Søk i nettsamfunnet

Noen som kan anbefale fraktmåte, USPS eller FEDEX (tror jeg det var)? Jeg klusset med å legge inn VISA, måtte bestille og sjekke ut, da fikk jeg endelig lagt inn VISA (velg husk meg!). Kansellerte så dummybestillingen, så nå er jeg klar!

Hei, planlegger en 15 dagers tur fra gjennom Langsua nasjonalpark og Jotunheimen. Har aldri gått 15 dager på tur før, men har erfaring med ukesturer hvor jeg har gått i eget tempo. Er i god fysisk form, men lenge siden jeg har gått med tung sekk. Turen det er snakk om er «Omveien», som er en rute DNT har lagt opp fra hytte til hytte. . Kan altså plukke opp mat på veien men vil sove i telt så lenge været holder seg noen lunde greit. Hver dag er omtrent 13 km pluss/minus Bør man beregne inn hviledager på en slik tur, eller er dette noe de fleste vil klare så lenge en er motivert? Omveien: https://omveien.dnt.no/dagfordag/

Hei! Skal ferie 17. mai ute i naturen sammen med en kompis. Vi føler oss litt ferdige med skisesongen. Hvor vil dere anbefale oss å dra? Vi kan gå på bena og/eller padle.

Var på tur i dag og gummiknoten til den ene BC bindingen var plutselig borte. Oops. Har den en funksjon som tilsier at jeg bør oppsøke min lokale gummiknottmann for fiks?

Hei! Skal kjøpe ny sekk til fjellturer sammen med min frøken. Det blir nok for det meste et par netter i telt med en del gåing. Jeg må bære alt utstyr til matlagning, telt, dobbelt Exped liggeunderlag osv, ellers gidder hun ikke bli med. Hun bærer sine egne klær og sovepose. Vurderer Osprey sekk gitt at den passer min rygg, men er usikker på 85 eller 100 liter. Forskjellen er 100 gram. Er redd 100 liter vil føles for stort og klønete å drasse på, men kanskje 85 blir for lite. Jeg er selv 185 cm og 92 kg Hva hadde dere valgt?

Noen som har en formening om Crispi Stetind jubileumsmodell. Den har et ekstra feste for skolisser fremst på skoen. Kan dette muligens forårsake gnaging på vristen når man går?

Jeg kjøpte meg nye bruktski denne uken, årets modell, med Rottefella BC manuell binding. Mine gamle ski er vel 15 år gamle, og har BC manuell binding de også. De gamle ser litegrann kraftigere ut og er selvsagt litt slitt også - men bemerkelsesverdig lite mtp. at jeg går flere hundrede kilometer hver sesong. Men...jeg merket meg at bindingene på de nye skiene er veldig vrange hva angår snø i systemet. Med de gamle kan jeg stort sett bare klappe de igjen og snøen blir presset ut. Må av og til banke ut av skoene, bindingen klarer seg. Med de nye måtte jeg knote ganske lenge, var en stund usikker på om jeg skulle få på meg skiene etter pause på toppen. Det var bare ørlitegrann snø her og der som stoppet den fra å låse. Når jeg ser på bindingene kan jeg ikke forstå at det er en vesentlig teknisk endring her. Men er det andre her som er mer kompetente på utstyr som kan forklare meg hvordan denne opplevelsen ble til? Legger ved noen bilder, tror det er ganske åpenbart hvilke bindinger som er nye og hvilke som er gamle. Og kan jeg bare flytte hælbiten slik at den passer til min skostørrelse? Hvordan?

Jeg har funnet ut at jeg skal gi skiturene en ny sjans og trenger tips til ski. Jeg er glad i utforske nye steder og når jeg går tur på beina trives jeg best utenfor de mest trafikkerte stiene, ønsker derfor ski som jeg kan gå på i løssnø. Tror ikke det vil bli toppturer med det første. Har blitt tipset om at smale fjellski både går i skisporet, men også er fine til å gå med i løssnø, er dette et bedre valg en langrennski? Bør man isåfall gå for ski med eller uten stålkanter? Erfaringen fra barndommen var at skiene var bakglatte i oppoverbakkene og klabbet i nedoverbakkene selv om de var smørefrie, så også gjerne tips til hva jeg skal velge her. Jeg er helt blank her, så vil gjerne også vite om noen har noen formening om en bindingstype er bedre enn en annen til mitt bruk.

Har kjøpt Alpina BC. Når jeg knyter med åpne hempen over vristen og stoff hempen får jeg ikke strammet over vristen. Når jeg bruker en av de får jeg strammet over vristen. Ser at flere Crispi fjellsko har det samme hempesystemet som Alpina BC. Hvordan foretrekker dere å knyte sko med dette hempesystemet?

Jeg ser etter nye støvler, foreløpig landet på Alpina Alaska. Lurer på om jeg skal gå for BC eller 75 mm. Jeg stod mye på telemark med 75mm på 80-tallet, så har brukbar erfaring med 75mm. BC har jeg såvidt testet. Jeg skal bruke disse med en svingvillig fjellski, jeg går på enkle toppturer, og utenfor løyper, noe jakt, men er ute etter en støvel som er god å kjøre telemark svinger men også paralell svinger. Egner BC seg for telemark kjøring? Eller er 75 mm best til dette, eller har det ikke noe å si?

En flott vintertur. Etter et par kjappe – og korte turer etter hjemkomsten fra «Syden» var det på tide med en litt lengre tur. Vi gikk jo over en mil og noen gagner ganske mye mer enn det, på turene i på Gran Canaria, og burde være vandt med litt lengre turer. Jo mer du trener på noe, jo bedre blir du nettopp på det. Vi trente mye i varmen og jeg burde være i form for litt lengre turer. Spesielt lange og flare turer, som i «syden». Været hjemme, er langt fra det sammen som i «syden». Det kom snø, og selv om den forsvant ganske kjapt, hang kulden i. Vi hadde rundt null grader, og det kunne være glatt enkelte plasser. Det kunne på mange måter passe greit med en strandtur. Nå har vi noen strender å velge i, og det er mulig å gå både lange og korte turer. En «langtur» jeg gikk for første gang i 2019 går fra parkeringsplassen ved Hellestø og sørover langs sjøen til Orre.. Av alle ting viser det seg at i både 2019, 2020 og i år, så har turen fra Hellestø til Friluftshuset på Orre gått rundt 1. desember. Har dette nå blitt en tradisjon? De forrige gangene jeg var på samme tur, var været det aller beste. Vintervær, men med sol over land og sjø. Denne gangen var det mørke og tunge skyer i sør. De trakk seg sakte unna, men vi gikk fortere enn skyene, og vi fikk aldri sol. Selv om YR mente det ville bli bedre vær ut over dagen. Det første strekket kjenner både Sigbjørn og jeg godt. Dette er den vanlige plassen for den kjappe «lufteturen». Mellom Hellestø og Sele er det også nesten alltid andre på tur. Denne gangen traff vi en gjeng andre ved sjøhusene på Sele. Selvsagt var det kjentfolk, og vi måtte stoppe for en liten «radel». Fra Elvenes, på andre siden av Figgjoelva, er det sandstrand et godt stykke sørover. Borestranden må være nesten 3 kilometer. I hvert fall nå, fordi et langt stykke i sør var nå sandstrand, i stede for rullesteinstrand. Som det pleier å være. Stranden endrer seg hele tiden. Storm og stor sjø gjør at sanden dekker rullesteinen, eller graver de fram igjen. Sand-dynene blir «spist» av sjøen og etter den stund dukker det opp nye i front av den gamle kanten. Stranden er aldre den samme lenge. Vi nådde Fuglingene, som ligger halvveis etter omtrent en og en halv time. Helt i tråd med tids-skjema. Det ble ikke noen pause før vi kom til Reve havn, og der trakk vi inn i et båthus for pausen. Det ble fort kaldt, og vi gjorde pausen ganske kort. Vi hadde trekken i ryggen, og fikk egentlig en ganske bra tur sørover. De vi traff som var på vei nordover, var godt kledd, med jakken helt oppe, og ansiktet bare så vidt synlig inne i hetta. Nå går ikke hele turen på sand. Et stykke fra Reve havn og sørover er det jorder og traktorvei, men det er likevel sandstrand for det meste. Denne gangen var sanden flott å gå på. Vi hadde ikke problemer med å komme fram. Likevel kunne jeg kjenne at vi hadde gått 15 kilometer og i tre timer, da vi kom til Friluftshuset på Orre. Ikke alle synes muligens at en tur langs flate stranden er «tung», men jeg var i hvert fall temmelig stiv i beina. Likevel hadde det vært en skikkelig flott tur.

Vi var utendørs i -10°C og vind sammen med noen venner i dag. Jeg tenkte jeg skulle teste hvordan gassbrennern til Trangia-kjøkkenet (25) funket. Jeg har jo hørt at det skal funke ganske dårlig. Jeg brukte en 2 år gammel 230g standard Primus gassboks som var ca 1/3 full. Ikke vintergass. Gassboksen hadde ligget utendørs hele dagen og var helt nedkjølt. Jeg lot den stå oppreist på vanlig måte under oppkokingen. Til min store overraskelse gikk det helt fint å koke opp 3 fulle kaffekjeler med vann og to fulle 1,5l kokekar med kakao i helt ok tempo. Jeg tok ikke tida men reagerte ikke på at det gikk spesielt treigt. Det var forøvrig fortsatt en del gass igjen på boksen når jeg var ferdig. Har jeg hatt «flaks» eller er dette vanlig?

Jeg har i dag en Fjällräven Kajka 65-sekk jeg er stråldende fornøyd med. Såppass fornøyd at jeg har solgt unna den større Norrøna Para Ranger-sekken for å heller kjøpe en større Kajka 85 i tillegg for litt lengre turer/turer som krever mer utstyr (eks. vinter). Det slo meg dog plutselig at ved dette størrelseshoppet kan det hende jeg mister en av mine favoritt-muligheter fra Kajka 65-en: Nemlig det å veldig enkelt kunne feste teltstengene til Abisko Shape-teltet (og for øvrig andre telt) under sidestrammerne utenpå på sekken. Dette går sånn ca. akkuratt perfekt med Kajka-65 sekken og stengende til Abisko-teltet i dag. Se bilde under for eksempel (Obs, det er ikke Abisko-teltet som er festet på midten av sekken der. Jeg måtte ta et dustete tungt Helsport Børgefjell 3-mannstelt i tillegg på langtur for å avlaste noen som ikke hadde testet opppakningen i forkant... :)) Spørsmålet er: Vil det samme fungere like fint på den høyere Kajka 85-sekken, eller er det et større gap mellom spennene der? Er det noen her som har Kajka 85 og kan måle i mellom de spennene? Nå har jeg ikke min Kajka 65-sekk for hånd for mål selv, men det skal jeg prøve å få tatt i løpet av morgendagen.

Hei, nokon som kan sei noko om ally 15 i elv for solopadler? Er den ok å styre med når det gjeld enkel elvepadling eller vert den for lang?

Jeg driver og rydder opp i litt gammelt skrot og kom over en eske med ca. 350 patroner, kal 22 Standard plus, etter min sønns korte karriere i et lokalt skytterlag. Hvordan selger jeg disse lovlig, og er det mulig å sende slike ting med posten?

Jag har provpackat med mat och allt och ca 27kg + ev socker och smör/olja. Justerat upp bärsystemet till högsta läget då jag är 193 cm packat mat ca 13 kg + med ovan prod.,i botten på säcken. Kök gas en 450+230 gr högt och sovutr och sedan tält på tvären under lock. Jag fick packningen långt ut från kroppen och det kändes baktungt och vingligt,detta har jag ej kännt med gamla utv stålram med förhöjnings bygel över hududet(som nu sitter på pulkadrag). Ska jag packa kök o gas ovan mat och tältbågar+markpinnar mot ryggen och kläder längst upp och ev dra åt bärremar så hårt det går och endast lägga regnkläder i ´topplocks´fickorna. Jag ska gå i delvis blockteräng och med 2 Compardell pro 30 delv.kolfiber (de verkar tillräckligt stabila vågar ej ha vanl då de kan komma bort då tåg ska bytas 4ggr t.o.r GBG-Kiruna-GBG+buss trf.) och som det kändes inne så fungerar det ej som det var sänder med en bild från en Padda med kass kamera(sämre än Ericson 30 år gammal mobil med Leica obj.)

Da klinker jeg til med årets tråd om Hardangervidda,, Først litt "nice to know" om adkomst til Synken.. "NB: Grunnet et tidligere ras på veien til Synken som enda ikke er ryddet, er det uklart når veien åpnes og følgelig når faktisk oppstart for båten blir. Vi venter på tilbakemelding fra Vegvesenet og kommer med mer informasjon så fort som mulig." http://maarbu.dinstudio.no/text1_16.html

Liten snutt fra siste tur.

Jeg og 1 hund gikk alene de første ti dagene, før samboer og enda en hund tok følge med oss de neste fem. Jeg gikk: fra Finse til Lågaros via Fagerheim, så til Hein, deretter Kjeldebu via Rauhelleren og Dyranut. Deretter gikk vi sammen: fra Kjeldebu til Fagerheim, deretter Hein og Lågaros, Deretter Tuva og avsluttet på Ustaoset. Vi hadde noen dager med fint vær, noen dager med drittvær. Det var vanskelig uten stålkant på skareføre, men ingen hjernerystelse. Jeg hadde med konjakk. Jeg vil understreke at "turlivet" mitt startet for to år siden, og at jeg er forholdsvis nybegynner. Dette er den lengste turen jeg noensinne har vært på. Jeg skriver denne teksten med håp om å få innspill om forbedringer til utstyrsvalg - fyr løs med tips og triks. Nok om det. Over til det som virkelig betyr noe - utstyret. Ikke følelsene rundt turen. Ingen pulk er for stor Et par uker før turstart, fikk jeg tak i en Fjellpulken Xplorer 168 for 6000,- inklusive drag og en dårlig hundekløv. Skikkelig røverkjøp. Tidligere på tur har jeg brukt en gammel barnepulk, og slengt et par duffelbagger oppi for oppbevaring. Det har fungert helt greit, men den var vanskelig å pakke uten at den ble for høy. Spesielt når turen nærmer seg 1 ukes varighet. Livet ble ekstremt mye enklere med en større pulk og et skikkelig lastesystem. EKSTREMT. Utrolig deilig å faktisk kunne legge alt det tyngste, hundefór, bensin og mat, i midten av pulken, kunne ha lettere ting som telt og soveposer foran, og primus og matpakker tilgjenglig fra en bakluke. Det som derimot overasket meg mest med denne pulken, var hvor mye bedre glid jeg fikk med gummibelegg fremfor stålbelegg, som jeg hadde på barnepulken. Det var vesentlig mindre strevsomt å trekke en 168cm lang pulk, med over 2-3 uker verdt av matrasjoner for 2 personer og 2 hunder på gummibelegg, enn en mye lettere og mindre pulk med stålbelegg. Selv i dyp snø (så dypt man får det på vidda) med langfell, var det ikke et problem at den ble for tung eller stor. Tvert imot - den eneste gangen pulken veltet, var under en traversering med veldig mye snø og veldig skrått underlag. Pulken sklir riktignok litt sidelengs når man traverser på skareføre, slikt det ofte er på vidda. Men det hjelper å ha god fart - spesielt hjelper det med en hund. Langfelle er luksusfelle Når uværet virkelig står på - det blåste opp mot 20/ms den verste dagen, med nedbør - da er det kjedelig å ha bakglatte ski. Når ting blir vanskelig, tror jeg på å gjøre så mye som mulig forutsigbart - og det gjør jeg ved å eksempelvis trekke på langfellene istedet for kortfeller. Å gå fiskebein i meterdyp snø er ikke kult med pulk. Det slipper du fullstendig dersom du har med deg langfell. Kunne sikkert hatt med truger, men jeg bare fikser ikke truger. Langfell for the win. Valg av turkompis På tidligere turer har jeg hatt med en gjeterhund. Han er vanvittig sterk, og trakk i fjor pulken aleine fra skihytta på Røros og til Tolga, over fjellet. Men han har ekstremt mye pels, og ekstremt dårlig pels - det blir mye snøballer, og den blir fort fuktig. Han skjønner heller ikke at det lønner seg å velge en liggeplass i le for vinden - han bryr seg mer om å ligge nærme teltet, selv om han nær sagt kveldes av halsbåndet sitt fordi det strekkes. Egner seg greit for kortere turer, men ikke lange turer om vinteren i telt. Første halvdelen av denne turen, hadde jeg kun med familiens nye tilskudd - en 16-17mnd gammel alaska husky på 20kg. Hun er av den mellompelsa sorten - ser ut som en tynn Siberian med dårlig pels, men har til tross for sitt spinkle utseende ekstremt gode poter, og jobber sinnsykt bra når hun jobber, og legger seg til å sove hvis det går over 2 minutter med venting. Fantastisk. Hun trekker vesentlig bedre enn gjeterhunden når jeg snørekjører med henne foran og pulken bak, men hun har ikke guts nok (ennå) til å trekke pulken aleine. Ikke tar hun kommandoer like bra heller. Men hun er en drøm å stelle med på tur. Av utstyr brukte jeg potesokker på henne i under 10km i løpet av en dag, da føret var som verst, ellers var ikke dette nødvendig. Så lenge hun får nok mat og vann, trenger hun ikke mer enn et varmedekken for å kunne ligge ut i snøen. Når jeg er aleine på tur, synes jeg det er veldig hyggelig å ha en hund i teltet for selskap, men det er godt å vite at dersom man skulle havne uti det, eller at teltet blir fullt, er det bare til å sette på henne et dekken, og tjore henne fast i noe som ikke flytter på seg, for så at hun graver seg ned og steller resten sjøl. Jeg har det absolutt ikke for vane å slippe hunder løs i fjellet på skitur, da er jo hele poenget med (trekk)hunden borte. Men det er en velkommen bonus at hun ikke stikker av, dersom jeg må slippe henne løs i et "nødstilfelle" - eksempelvis hvis jeg tryner, eller hvis det er for bratt for meg å ploge med jaktskiene mine (uten stålkant) ned en skråning, på skareføre, med en hund som akselerer foran... Ja, takk. Jaktlysten er der, men det er ikke vært et problem til nå. Det blir heller ikke så mange diskusjoner om veivalg når turkameraten er en hund. Å være alene på tur med hund gir turen en annen dimensjon - det gir en slags ro å stadig være opptatt av om noen har det bra, samtidig som at du ser at de har det bra. Man har selskap, selv man ikke får auditivt svar når man snakker til de. Man forholder seg til noen andre, og de forholder seg til deg. Det er det veldig mye selskap i. Primus til forargelse I fjor kjøpte jeg min første bensinbrenner. En Optimus Nova. Tidligere i år, 1 uke på loffen i Langusa og Synnfjellet, følte jeg at jeg endelig kom over frustrasjonen med å måtte forvarme. Det er verken vanskelig eller skummelt når man blir vant til det. Det positive med denne brenneren, er at den knapt trenger forvarming. Den har også grønne detaljer, som tar seg bra ut på bilder. Ellers er den vel stort sett som alle andre brennere, med noen detaljforskjeller som kanskje virker uvesentlige på papiret. Men i praksis- det er veldig knotete å koble slangen til pumpeflaska. Selv om sporene sitter der de skal, får jeg ikke til å skru den fast uten å ta av vottene, og selv da er det vanskelig. Men så er jeg en fyr som er nærmest religiøs med å ikke ta av meg vottene, spesielt ikke i vind. Dette er så irriterende, at jeg tror ikke jeg orker den lenger. På toppen av det hele, klarte jeg å rote bort vindskjermen min på denne turen. Vi kom selvfølgelig i mål ved å grave ut en levegg, og bruke snøspader som vindeskjerm, men det er frusterende å ikke ha 360 graders skjerming når vinden stadig snur - slik den tydeligvis gjør på vidda. Jeg har sett diverse løsninger for å bruke vindskjermen til Trangia på en Nova - med adapter, og noen som har skjært til. Det vet jeg ikke om jeg gidder. Den bajonettløsningen på slangen er så irriterende at jeg vurderer å kjøpe en annen, og ha Novaen som reservebrenner på langtur. Noe annet jeg virkelig ikke forstår, er patentet på pumpa. Hvorfor er det ingen låsemekanisme slik at pumpehåndtaket holder seg inne i flaska under transport? Det eneste alternativ er jo å skru ut pumpehåndtaket under transport? Eller å teipe den fast i flaska (se bilde). Jeg håper det er jeg som ikke har skjønt noe, og at det ikke er meningen at det skal være slik. Om det blir Booster eller XGK, eller kanskje noe annet, får vi se. Det kokes stort sett bare vann på vintertur uansett, ved siden av å fyre i teltet, så det blir nok greiest med en arbeidshest. At den bråker er egentlig bare en fordel synes jeg, når man står i vinden og styrer med andre ting, og snøen bare står og smelter omtrent av seg selv. Slik slipper du å lure på om du må pumpe eller ikke. Hvilket bringer meg inn på et annet punkt: Stor snøsmeltekjele er sexy Det finnes mye "smart" på markedet i forhold til turkjøkken. Varmevekslere som lover deg 25% raskere koking og gudene vet. Erfaringsmessig synes jeg kjeler med varmeveksler koker raskere opp enn de uten. Men noe som har spart meg for noe som jeg synes er veldig styrete, har vært å bare kjøpe en 3.5L kjele fra Trangia, og bruke den til smelting. Det er så deilig å bare kunne fylle kjøle en kjele med snø, og la den stå og smelte, uten å måtte tenke på å etterfylle snø stadig vekk. Fyll den med snø, og om litt har du 1L. At det første du gjør når du setter opp camp er å denge ut primusen, fange masse snø, og bare la brenneren gå uten å stelle med den, er selvfølgelig en kombinasjon av gode rutiner og riktig utstyr. Men du verden så deilig det er når man finner en løsning som bare fungerer, og som er så enkel. At dette ikke er mer snakket om, forbauser meg. Kanskje "stor kjele" ikke høres like sexy ut som "varmeveksler". Turkoppen og dens bruksområder i arktiske strøk Madamen lager ekstremt mye kondens i teltet. Uvisst årsak. Noen kvinner her inne med en forklaring? Uansett, blir det veldig mye snø og frost i taket på morgenen. Etter å ha hørt et podcastintervju av Randulf Valle med Børge Ousland, prøvde jeg ut noe. Koke opp, eller i det minste varme enn kopp vann, og og bruke koppen med dampene vann til å skrape snø av taket i teltet. Dampen gjør at snøen blir kram, og lettere samler seg i koppen. Funker overraskende bra. Steinbuene på Hardangervidda Det blåste veldig noen dager, derfor valgte vi å overnatte på noen steinbuer. Jeg har ikke ligget i MSR Access med dunpose, og primus uten vindskjerm, to uker i strekk. Verdt å nevne. Oppstalling av hunder Dette var det jeg lurte mest på hvordan skulle gå. Løsningen for to hunder på vidda, ble en oppstallingswire for 3 hunder, to snøspader, og 2 karabinkroker fra Clas Ohlson. Ofte er det hull i disse snøspadene, og hvis du trer et lite tau gjennom 2 karabinkroker, kan du feste den ene enden av wiren i tauet. Du greier neppe å feste wiren rett til spaden. Fester du tauet rett i spaden, uten krokene i mellom, risikerer du at spaden gnisser i stykker tauet. Fest så den andre enden av wiren til pulken - min pulk har kroker på siden, slik at den kan stå sidelengs. Bruk så den andre snøspaden til å sikre at pulken dras nærmere spaden. Det er viktig at wiren står stramt, og at snøen er fast, samt at hundene er festet til wiren med halsbånd, ikke med sele. Slik kommer de seg ikke løs. Vi valgte oppstallingswire for 3 hunder, ettersom vi hadde 1 tispe med løpetid og 1 sprengkåt hannhund, som vi ikke ønsker valper på. Med litt avstand, får de ikke kastet seg inn i hevnløst begjær i løpet av natten. Jeg kan godt lage en tegning hvis noen er interessert. Men jeg regner med at jeg er oversnittet hundeinteressert i forhold til resten av brukerne her inne. Så over til ting som ikke fungerte så bra... Viktigheten av stormmatte på teltet Teltet jeg har, er et MSR Access 2. Fint vintertelt når det ikke er drittvær, og det ikke blåser. Fint er en underdrivelse - for alt annet enn fokksnø, er det helt fantastisk. Det er lett, det tar liten plass, det er sinnsykt enkelt å sette opp, det tåler overraskende mye vind. I romjula hadde jeg det oppe i 22 m/s uten annet problem enn fokksnø. Og det kan jo bli et problem, på vidda. Madamen hadde over en halvmeter snø i sin vestibyle. Heldigvis hadde jeg ikke like mye, og kunne grave frem skoa mine, før jeg gravde frem alt hun hadde lagt i ytterteltet. Vi må virkelig se etter noe annet... Access 2 er også litt for lite dersom vi skulle bli 2 personer værfast over flere dager i teltet. Blåser det veldig, tør jeg heller ikke alltid å fyre primus i det - det kommer for nære duken. Mye av grunnen til at vi kjøpte dette teltet, var vekt, høyden under taket, og at det hadde 2 vestibyler. Den eldste hunden vår takler dårlig å ligge i vind og nedbør, så da måtte han ha en egen. Men med stor pulk, er det ingen vits å spare vekt lenger. I hvert fall ikke på telt. Hvis noen har noen tips, tar jeg gjerne imot det. Hvordan funker kuppeltelt ala Bergans Wiglo i 20 m/s? Blir det for høyt? Finnes det tunneltelt fra Helsport man ikke får klaustrofobi i? Jeg har et 3-mannstelt fra helsport, og det er trangt selv for to, og jeg blir veldig stiv i rygg og nakke av å sitte i det. Det er kjedelig å MÅTTE ligge i telt.. Jeg tenker også at det er greit med litt størrelse på teltet dersom man blir værfast i noen dager. Et stort fortelt gjør også oppbevaring av utstyr mye enklere. Et firemannstelt er kanskje ikke så dumt, for to, i tilfelle uvær? Soveposen Jeg har en Rab Alpine Pro 800 Firecracker, komfort -10 til -19 står det på fjellsport. Da jeg lå på Synnfjell i fjor, frøs jeg ikke selv i -24 og vindstyrke på 7-8 m/s. Jeg lå i nettingulla til Devold, to lag ullsokker, ullvanter, og balaclava. Anorakk, innervotter, etc. lå til tørk på innsida. I år har jeg vært småfrysen i selv -7. Ikke kjempekald, men jeg har våknet litt på natta, og vært kald, og det har tatt meg 30-60min å sovne igjen. Jeg tror den fysiske formen min var vesentlig bedre i fjor enn i år, som selvfølgelig har påvirket kuldetoleransen. Men jeg tror også jeg har vært "dum" og ikke brukt lakenpose når jeg har tørket ting som f.eks innervotter, som kan ha hatt en del hudfett og andre ting på seg, som har forringet kvaliteten på dunet... Men at dun ikke funker om vinteren? Jeg har brukt fiberpose 1 sesong, resten har vært dun. Har ikke hatt noe problemer med fukt. Ja, dunet har blitt fuktig på morgenen, på utsida, men den har tørka etter et par timer på kvelden. Og det oppleves vesentlig mindre klamt enn fiberposer. Selv etter 2 ukers bruk Produktanbefalinger Alaska Husky Bare kjøp deg en slik en. Du kommer ikke til å angre. Svær kjele til snøsmelting Funker også bra som "beskyttelse" rundt resten av turkjøkkenet ditt Fjällreven Anorakk No. 4 ...eller generelt "vindtett" syntetisk/bomullmiks fremfor Gore-Tex. Jævlig dyr, men stilig, og med smarte muligheter for lufting, tørker fort, forholdsvis vindtett. Fenix 6 Pro Luksusprodukt. Ladet denne 1 gang i løpet av 2 uker. Powerbank Andersson 20.000 (https://www.netonnet.no/art/telefon-gps/mobiltilbehor/mobillader/powerbank/andersson-powerbank-20-000-pdqc-3-0/1004014.11546/) Hurtiglader, stor kapasitet. Varte meg 10 dager. Jeg har riktignok spart på strømmen, uten å være helt ekstrem. Snøbørste Kan være en oppvaskbørste til 10kr. Fin for å børste snø og frost av støvler og telt. 60L "Big Lake" pakkpose fra Sea to Summit Fleksibel selv i kalde temperaturer, robust, og plass til masse greier. Bedre med en halvfull svær enn, enn en stappfull liten en. Styr unna Spot X Av 20 sendte meldinger, kom ingen frem. Snakk om falsk trygghet. Telt uten stormmatter *Alle temperaturer oppgitt, er basert på faktiske målinger i felt *Alle vindstyrker oppgitt, er basert på hva som var meldt den dagen på yr.no

Hei, Jeg har i en tid nå undersøkt en rekke forskjellige sekker og kommet fram til 2 ryggsekker som jeg ikke klarer velge mellom. Ryggsekken kommer til å bli brukt til overnattingsturer der jeg har med meg (alt for) mye, blant annet fiskeutstyr (fluefiske) og det som følger med. Har lest mye godt om Baltoro både her og på andre nettsider og ser at det er en solid sekk. Eneste negative jeg har lest om sekken er noe som antakelig er rettet opp i da det var litt eldre kommentarer jeg fant på dette, men det gikk ut på at etter en stund så lager den en "lyd" som kan være irriterende. Har noen av dere hatt det problemet? Men utenom det virker det som en solid sekk med plass til både fluestang i sidelomme og dagstur sekk (som forsåvidt ser ut som en gym-sekk, men det gjør ingenting). Angående Osprey Aether sekken så har jeg ikke funnet så mye informasjon. Den har ikke nødvendigvis en egnet plass til fiskestenger som jeg kan se da det ser ut som det er vannflaske beholdere på begge sidene. Det ser også ut som den har en god løsning med dagstur sekk der du kan gjøre om topplokket til en sekk. Det jeg lurer på er om noen har erfaringer med disse sekkene? Kan legge til at jeg har prøvd begge ryggsekkene. Synes begge to var gode å ha på og har derfor ikke valgt ut en favoritt basert på det.

Hei. Jeg har en Osprey Xenith 75 som jeg liker veldig godt. Men så kan den av og til være litt trang når jeg har fått stappet alt oppi og har i lengre tid gått og spekulert på om jeg skulle anskaffe meg en Xenith 88 som har 13 liter større volum. Men det jeg lurer på er om den Xenith 88 sekken er lik 75 i kontstruksjon og at det bare er volumet som er forskjellen, eller er de veldig forskjellige. Noen som vet..?

Fikk ett problem med å få av skiene sist helg. Åpnet låsen på BC bindingen men metalltennene åpnet bare akkurat nok til at jeg fikk sparket og trampet av skiene. Temperatur rundt null og noen minus, det ble isklumper under skoene som jeg hakket ut en gang eller to for dagen. Så jeg regner med at det lå noe is i veien ett sted i bindingen, men jeg fikk slåen helt opp som normalt. Noen triks for å unngå dette? Smøre de med vannfast grease? Bindingene er ca 10-15 år gammel, er det noen forskjell på dagens BC Magnum? Jeg hadde med fotposer, så jeg skulle alltids klart å gå med fotposene og tine skoen løs i forteltet hvis ingenting annet fungerte.

Skal skaffe meg en vinterpose som skal brukes i fjellet, skogen og på lengre ekspedisjoner som over Grønland. Det står mellom Helsport Spitsbergen eller Therm-a-Rest Polar Ranger -30°. Såvidt jeg vet er begge fantastiske poser, Helspot sin er defintivt varmere, men de har begge sine fordeler og ulemper slik jeg ser det. Er litt i tvil om hvilken jeg skal velge og vil derfor høre om forumets mange flinke medlemmer har råd eller tips til hvilket valg jeg burde treffe? God helg! 😀

Vil ta steget opp til en varmere og mere robust sko - har noen tips/råd eller erfaringer om disse to fjellskiskoene? Jeg skal bruke skoa til ekspedisjoner over Hardangervidda og Finnmarksvidda, men også mini-ekspedisjoner gjennom marka og andre fjell. Jeg blir fort kald så viktigst for meg er en varm og romslig sko. Jeg er selvfølgelig klar over at jeg må velge den skoa som passer min fot best, men vil høre hva folk har av erfaring God lørdag!

Jeg er ingen reser på ski og heller ingen sterke ambisjoner om å bli det, men liker å være på tur. Særlig snørekjøring med en eller to hunder. Med hunder som trekker blir også bremsing mye hardere og venstrebeinet funker ikke optimalt (pga prolaps for noen år tilbake, men trener og blir sakte bedre😉). 184 høy, 95kg. Hundekjøring sliter på utstyret. Bruker idag skøytestøvler for bedre ankelstøtte. Med tanke på at jeg har hunder som trekker, litt ustø ploging, kjører noe med pulk og har lyst til å gå både i og utenfor sporet lurer jeg på følgende teori. Hva med å ha NNN BC Manuell på alle skia. - Hverdags-ski til sporet, lette korte med BC bindinger - Fjellski/Jaktski uten stålkanter, Kjører jeg med pulk blir jeg stående mye bak pulken og bremse. På denne måten «tror» jeg at jeg kan få bedre kontroll på ploging og når jeg er på fjellet utenfor sporet har jeg hverdagsskia i backup i pulken (pulken er på 188 cm). Dersom jeg ender med 2 par støvler noen lette og noen større kan man også bytte disse lettere etter forholdene og ha tørt skift på overnattingsturer. Setter pris på synspunkter til ideen. Innspill til egnede ski, støvler og lengder er også topp. Tenker å anvende Finn.no i min søken etter utstyret for å spare penger.