Søk i nettsamfunnet

Den eneste negative erfaringen jeg har med GPS er modeller med "touch screen" (berøringssjerm). Fungerer dårlig med votter eller hansker. Ofte dårligere lesbarhet på skjermen. Batteriene lever lenger hvis de f.eks. kjøpes på Biltema eller Ikea. Ikea er billigst. De dyreste batteriene er ikke de beste, ofte heller dårligst. http://www.dagbladet.no/dinside/2003/12/01/384964.html http://www.batmagasinet.no/baatweb/cms.nsf/BladarkivoversiktWeb/A0E0CEC18FFF73DBC1257618004820F3?OpenDocument

FORORD 31. juli 2010 sitter jeg på puben i Sogndal sammen med typen til Irenes søster. Han er en trivelig kar, ja egentlig en kjernekar, men når det kommer til stykket så har selvsagt jeg ingen verdens ting på en pub å gjøre. Drekking, skråling og stort sett feil musikk i ei overfylt heksegryte gjør meg skikkelig fremmedgjort, iallfall når kompisen blir huka tak i av kjentfolk. Der sitter jeg og koper og forbanner samtidig værmeldinga som har ødelagt min plan om ei drøy ukes godværstur på Hardangervidda om få dager. Hva gjør jeg i en sådan stund? Jo, jeg sender en lang sms til Sondre og lufter min frustrasjon. Svaret jeg får er som vanlig fullt av positivitet og entusiasme. Han har planer om en pulktur på vidda i februar eller mars kommende vinter, og den må jeg bare henge meg på! Et litt anderledes turprosjekt er født... 18. MARS 2011 Grytidlig fredag morgen ble jeg plukka opp av Sondre, og vi satte kursen for Rauland. Praten går som alltid lett i hverandres selskap, så det tok ikke lang tid før vi var framme ved turens utgangspunkt. Ved Raulandsgrend parkerte vi bilen siden veien videre ikke var brøyta. Dette betydde 5 km ekstra pulktur. Men men, vi var jo her for å bruke kroppen, så det var bare å gyve på med krum hals og målbevisst gange. Min pulkerfaring inskrenket seg på forhånd til en kort skitur før jul 2009 hvor jeg dro Erlings datter Susanne etter meg i barnepulk rundt Eiksetraområdet. Så detta var uvant ja! Hoftene ble elektriske og støle. Likevel bet jeg tenna sammen! Vi veksla på å brøyte, men Sondre var i så god form at han brøyta mest. Ingen vits i å tilby seg å overta for ofte når man har sin fulle hyre med å holde følge. Etterhvert forlot vi veier og inngrep og steg sakte og tungt, men sikkert oppover det forblåste fjellet i retning Geirskard. Utsikten ble bedre og bedre, og snøen begynte å bære, men likevel var det et forferdelig slit. Ingen bombe det, noen lærer visst aldri. Det verste var vel at vi ble vant til det og traska i hver vår "boble", kun avbrutt av enkelte korte pauser. Den siste matstoppen ble for min del kald og angstfylt på grunn av svært sterk vind og latskap som medførte at dunjakka ble liggende i sekken. Idioti! Kort etter matpausa ble det "teknisk" stopp for å ta på flere plagg. Plutselig for Sondres ene vott avgårde mens jeg hjelpeløst klønete satt fast i pulkdraget. Jeg bare lira av meg noen høylydte, usammenhengende og advarende lyder. Takk og pris, han fikk tak i den! Kort tid etter kom vi til en større senkning som lå litt i overkant av 1400-koten. Her var det så lunt og nesten vindstille at vi lot alle dagens siste ambisjoner seile sin egen sjø og benytta istedet sjansen til å slå leir. Etter å ha satt opp teltet så forsvarlig som mulig var det bare å nyte livet. Først endel drikke og Real turmat, deretter et vanvittig høydepunkt i form av "Øyvinds sjokoladekake"! Med dobbel glasur i forhold til opprinnelig oppskrift er dette alltid en vinner for folk som tåler mektig mat. 300 gram smeltet Soft Flora (viktig med papirpakken, den er hardest), 200 gram smeltet lys kokesjokolade, 500 gram melis, 2 egg, 7-8 ss kaffe og 15-16 dråper romessens i en herlig blanding slår aldri feil. På en kald tur som dette om mulig enda bedre. Herlig og usunt! Og ute lyste fullmånen opp det kuperte landskapet sør for Juvvikfjorden på Møsvatn. Nå var storturen virkelig i gang! 19. MARS Sjøl om det ble ei god natts søvn så merka vi at det blåste kraftig opp de neste timene. Da vekkerklokka ringte klarte jeg ikke å avgjøre om det var sollys eller bare grått og kjedelig dagslys utafor teltduken. En rask tur ut viste at sola heldigvis var på plass med en god del blå himmel, men med masse drivende skyer. Klokka 08.30 var vi i gang. Det bar først litt oppover før det skrånet ned mot Vesle Bitdalsvatnet. Her lå det ei lita hytte som vi raskt passerte. Egentlig gikk det lekende lett over både vannet og med- og motbakker mellom smånuter til vi endelig sto på toppen av den forblåste Fliseggi. Her var det vid utsikt! Fliseggi er faktisk med sine 1630 moh Telemarks femte høyeste fjell! Et bredt og bortgjemt høydedrag som umulig kan ha mange besøk i året. Østover så vi selvsagt Gausta fra Sondres favorittvinkel, Lifjell og andre Seljordsfjell, Brattefjell som vi var på for drøye 4 måneder siden, og bølgende Setesdalsheier i retning sør. Nord- og vestover så vi virkelig hvor enorm Hardangervidda er. Dette må jo være landets største fjellområde! Flat og småkupert om hverandre med Hallingskarvet, jøkulen og Hårteigen som små og fjerne, men likevel mektige landemerker. Litt nærmere, til tross for stor avstand, lå svære Sandfloeggi og Nupseggi. Jaggu større saker enn jeg hadde forestilt meg. Høyest sør for disse måtte nødvendigvis være Vassdalseggi. Litt av et rundskue! Etter å ha fått tatt et vardebilde av Sondre var tida inne for å fortsette. Skulle vi komme fram til hyttekos på Glaimane (også kalt Glaheimane) innen rimelig tid var det bare å henge i. I utgangspunktet hadde vi tenkt oss helt til Hansbu eller Bamsebu, men av diverse grunner kunne vi bare glemme det. Først ventet et langt nedrenn før fjellmassivene med de artige navnene Stolen og Stokkholmen ble passert. Man tenker jo som fjellman umiddelbart på både Norges Matterhorn og en ellers bedre og mer naturlig utgave av den svenske hovedstaden... Vi tok en kort pause for å nyte myten om påskeværet, for nede på 1200 moh var det vindstille og varm sol fra stort sett skyfri himmel over de hvite vidder. Sannheten er at dette var for bra til å være påskevær. I påsken er det som oftest skittent mildvær, storm, leteaksjoner og annen elendighet... Videre bar det over flater og opp og ned mellom små nuter. Sondre oppdaget en søt liten gnager i det fjerne, koselig det! Vi gikk og vi gikk, men "uendelige" Ugleflott kom liksom aldri nærmere. Det var kanskje en ide å ta av fellene så bra som føret var nå. Det gikk straks fortere, men det var likevel drøyt så det holdt. Omsider bar det nedover mot Ugleflott. Jeg var stort sett tom for vann og hadde blitt kamel igjen. Sondre gikk med på pause og delte raust av drikken sin. Etterpå gikk det overraskende lett over og opp fra Ugleflott mot Ormevatnet i skumringa. På vannet dukket fullmånen opp, og det til gangs! Så stor har jeg nok ikke sett den før. Den skapte en fortryllende og trolsk stemning over vannflata, Saurflott og nutene rundt som man bare må oppleve selv for å kunne forstå omfanget av. Etter en slak og drøy stigning fikk Sondre øye på hytta som en liten firkant i det fjerne. Uffda, så langt, og jeg som er så gæærn i rygg og hofter! "Kom igjen!" sa Sondre med motiverende tonefall, og vi la trøstig i vei. Det hele var tross alt veldig greit, enkelt terreng og stemningsfullt, og etter relativt kort tid var vi framme på Glaimane. Klokka var nå 21.30. Vi fyra opp i ovnen og fikk smeltet snø. Men da vi skulle spise ble Sondre kvalm og måtte legge seg. Sånt skjer fra tid til annen, har følt det på kroppen sjøl etter enkelte turer. Nå var jeg derimot sulten og slukte realen. Mens Sondre dormet spiste jeg mer kake og leste om gærne polske vinterklatrere i Himalaya i Illustrert Vitenskap. Etterhvert kvikna Sondre til, og vi ble sittende oppe til klokka 02.30. En trivelig hyttekveld. 20. MARS Av en eller annen grunn lå jeg mye våken og hørte på vinden denne natta. Først nærmere kvart på 11 sto vi opp, og vi kunne greit konstatere at fortryllelsen fra i går hadde veket plassen for minimal sikt og litt snø i lufta. Vi bestemte oss for å trosse møkkaværet, Sondre hadde jo tross alt GPS. Det må jeg se å få skaffa meg snart jeg også. Man kan si mye fint om kart og kompass, men upraktisk som jeg er så syns jeg det blir et helvetes styr i nedbør og vind. Hjelper ikke med kartmappe da, for kompasset får ikke gode arbeidsvilkår på plasten over kartet. Det er også fort gjort å gå for langt til tross for riktig retning om det er skodde. Selvsagt skal det jo være med uansett da. Så lite stein som det var her gjorde sitt til at snøunderlaget og himmelen gikk i ett. Stort sett gikk det likevel greit å følge elva nedover mot Songevatnet. Da vi nærmet oss tregrensa fikk vi noe å feste blikket på igjen, og det var herlig. Etter relativt kort tid kom vi oss utpå det sterkt nedtappede vannet. Her var det nok av sprekker og oppstuvet is, rene skruisen! Vi bestemte oss kjapt for å gå langt oppi sida igjen. Der oppe var det lenge rene autostradaen, og solnedgangen viste seg for oss i det skylaget delvis revna i vest og lagde fin og mystisk stemning omkring Berunuten og langt utpå vannet. Men så kom vi til et parti hvor et bekkesøkk kom ned. Det frista lite å rote nedi "breglepper" for å forsere det, så vi sleit oss opp på land. Nå begynte en slite- og krongletur av dimensjoner. Sondre var i kalasform, og jeg var glad for at jeg hadde trent godt på forhånd, ellers hadde det hele blitt mer infernalsk enn godt er. Måtte jobbe på konstant høygir for å ikke sakke akterut. Vi måtte ta den ene omveien etter den andre, men til slutt sa terrenget stopp der hvor den østligste tarmen av Songevatnet går inn. Etter knoting med pulken for min del kom vi oss motvillig ned på vannet, kryssa det så fort som mulig og pusta ut på land på motsatt side. Her fant vi ei løype som vi fulgte kanskje en snau kilometer før vi slo leir. Du verden som livet ble verdt å leve igjen da vi fikk skifta til tørre og varme klær! Teltet kom opp, vi spiste raskt og slo oss til ro slitne og fornøyde. 21. MARS Mye vind i natt også, men skisporet nedover i retning Bitdalsvatnet hadde ikke føyka helt igjen. Været hadde slått om til mildvær, så vi slapp fokksnø selv om vi hadde medvind. Det ble en relativt rolig etappe, men før det for alvor bar nedover måtte vi ta noen omveier på grunn av småstup, skavler og bekkesøkk. Godt vi ikke kom her i dårlig sikt! Vinden tiltok i styrke, men vi tok en lang og behagelig pause i vindsekken til Sondre. Etterpå prøvde vi å bruke den som vindseil, men ga det opp ganske fort. Dermed bar det ut på Bitdalsvatnet. Jammen synd at dette vannet og denne dalen er så prega av inngrep! Vannet er regulert, og på begge sider (iallfall fra et stykke utpå) går det kraftlinjer. Dette området som gode gamle N. Rustad i sin bok beskrev som rent vestlandsk... Vi ante hvor pent det egentlig har vært her. Fjellsidene minner litt om både indre Rogaland, Vang i Valdres og gode, gamle Dyttholsfjellet i Vassfaret. Nattens mildvær hadde sannsynligvis ført til stor skredfare og vi registrerte opptil flere selvutløste ras både i nord- og sørsida fra Bitdalsvatnet. Til tross for slit ble vi ofte hjulpet framover av medvinden, delvis morsomt og delvis ukontrollert. Godt det var ei "kjentmannsløype" her også, ellers ville vi følt det som temmelig nifst å gå over dette regulerte vannet. Omsider kom vi fram til demninga, og da ble det mobildekning for første gang på turen. I seg sjøl et kvalitetsstempel for et øde område, men det gjorde godt å få sendt melding hjem og få roet fars nerver. Nå gjensto bare sjarmøretappen på den langtekkelige veien nedover til Rauland. Det var til tross for "påskefølelsen" trått og etterhvert litt vel mye seigpining for iallfall én sliten kropp, men etterpå er alt det ubehagelige glemt. Man tenker bare tilbake på de gode minnene og begynner å fantasere om nye turer. Denne turen hadde vært fantastisk; fire harde dager med pulk over fjell og vatn, totalt ca. 100 km langt! Til tross for gedigen burgerfråtsing, Burn og Urge så hadde jeg gått kraftig ned i vekt da jeg kom hjem og foretok min rutinemessige veiing som onde tunger kaller anorektisk. Takk til Sondre for en litt anderledes tur! Jeg føler at tinder lokker stort, men samtidig blir det etter planen et snarlig gjensyn med Hardangervidda. Dette er jo et område som iallfall for Buskerud- ,Telemark- og Hordalandsfolk bør være barnelærdom! For bilder og kart, ta en titt her: http://peakbook.org/tour/11377/Pulktur+i+Hardangerviddas+%22ukjente%22+villmark.html

Til 7-21 gram har jeg brukt 1000 strl og 2500. 2500 synes jeg blir for stort vanligvis, men til fjellfiske (hvor fisken da ofte er relativt store og spreke) så kan jo 1500 strl være en bra størrelse.

Og her kommer oppsummeringen etter en fi(n)sefin tur! DAG 1 Planen var egentlig å ta toget til Hallingskeid og gå mot Geilo. Men på grunn av NGIs skredfarevarsel, bestemte vi oss for å starte turen fra Finse. Vi hoppet av toget i 16-tiden søndag. Temperaturen var minus 2 og et lett snødrev krydret luften. Jeg spurte en av de hotellansatte om noen hadde gått til Krækkja i det siste. "-Ja, det gikk noen karar i forrige uke", sa han. Han lo tørt da jeg spurte om de hadde gitt noen livstegn fra seg siden... Solen var sakte på vei ned over fjellene, og vi spente på oss pulkene og gikk til andre siden av Finsevannet hvor vi slo opp teltet. Førsteinntrykket av pulk som bagasjebærer var meget godt. "Pulk er det nye sekk", ble det sagt. Utover kvelden tiltok vinden og temperaturen krøp nedover. Vi fyrte opp multifuel'en, smeltet snø i en 4,5 liters leirkjele fra Primus, og fikk i oss en DryTech. Norske fjelltopper beskuet til smaken av Chilli Con Carne. Og en iskald gin tonic for å innvie turen. Blir ikke mer nasjonalromantisk enn det. DAG 2 Natten hadde ofret oss lite søvn. Teltduken hadde duret hardt i vinden hele natten og forteltet var pakket med en halvmeter snø. Snødekkede pulker. Vintersoveposene hadde ikke klart å ta helt unna for kulden, følte vi, men vi klarte å grave frem primusen og begynte snøsmelting til en varm frokost. Liten til stiv kuling ute. Hm... Vi vurderte om det var tilrådelig å gå, men rundt klokken 12 pakket vi alt og forlot et firkantet teltavtrykk på Finsevannet. Satte ut kompasskurs og fulgte med på GPSen samtidig. Det var ingen klar eller stikket løype, men snart fant vi åtte riller i snøen som vi fant ut måtte være Paris-pulkene til de "to karene" som hadde gått ruten en uke før oss. Vi fulgte kartets vinterrute opp mot Hansbuflata. Vinden var til tider ganske sterk og snøen pisket fra vest. Hetten på. Da vi kom til Brattefonnvatnet ble vi usikre: Kartet på GPSen anga ikke vannene i området(!). Kartet var hentet fra frikart.no og vi brukte en nyere Garmin - Colorado 300. Den anga noen hvite områder i områdene med vannet, men vi stod foran et vann - ikke en isbre. Og det var vanskelig å se om det hvite området på GPSen liknet på landskapet vi så foran oss. Etter dette la vi bort GPSen og holdt oss til kartet. Været ble stadig dårligere, og da klokken nærmet seg fire og lyset var så flatt at vi ikke så forskjell på flatmark og skrent, slo vi leir på nordsiden av Finnsbergvatnet. Sikten var ikke på mer enn 20 meter, så vi ante ikke hvordan området så ut. DAG 3 En ny natt med kulde. Og sterk vind. Uff. Denne natten hadde vi kledd enda mer på oss, men minus 15 og kraftig vind, som også snek seg inn fra alle kanter i teltet, gjorde at øynene var litt mer morgenhovne enn ønskelig. Teltstengene som hadde stått imot vinden hadde bøyd seg permanent! Men da jeg åpnet opp teltduken måtte jeg nesten felle en tåre. For Hardangervidda viste frem sitt mest bedårende smil: Blårosa morgenhimmel, ikke en sky, en sølvaktig halvmåne på vei ned og titusenmeterssikt. Nydelig! Pakket leir og pulker og ga oss i vei mot Krækkja and beyond. Dagen var helt nydelig. Solen skinte og ga oss nesten påskefølelsen. Vindstille, men kaldt var det likevel. Vi gikk til vi kom til Krækkja, og fulgte fjellsiden langs Svonuten før vi rant nedover til Ørteren-vannet. Pulk i nedoverbakke med taudrag følte vi gikk nogenlunde greit. Når den veltet rullet den rundt som en rundt og havnet stort sett på bena igjen. Verre var frykten for at den skulle tverrstille seg i nedoverbakke og gi føreren et momentant rykk bakover. Etterhvert som ettermiddagen kom skjønte vi at kvelden kom til å bli kald. Hadde du votten av i lengre enn et halvminutt kjente du at kulden bet seg fast i hud og bein. Vi kom frem til Lægreidstølene bare noen hundre meter fra riksvei 7 da vi bestemte oss for å slå leir i stedet for å gå enda litt lenger mot Tuva. Moralen var viktiger enn kilometerstanden. Temperaturmåleren viste minus 21. Da vi kom inn i teltet fyrte vi primusen. Vips ble dunjakken min kliss våt, samt dunsoveposen til min turkamerat. Fiberposen ble derimot ikke våt. Innetemperaturen var på pluss 1-2 grader. Vi diskuterte fukt og kulde og tørr luft, men satt ikke igjen med så mange klare svar... DAG 4 Natten hadde vært...kald. Det ble noen timers søvn her og der, og en kort fyring midt på natten. Vi hadde droppet tanken om å sitte fyringsvakt på 2-timersskift, men angret litt da morgensolen stod opp. Det var med drømmende blikk vi så de varme trailerene rulle forbi. Kartmappen av plast knakk opp pga kulden og skiskoene var bunnfrosne. Brrrrrrr... Vi kledde på oss fort, spiste fort, og forsøkte å komme oss avgårde så fort som bare mulig for å få varmen i kroppen. Vi begynte på turen mot Tuva. Da terrenget skrånet under Monsbunuten - bare noen en knapp kilometer fra vår forlatte leirplass - bestemte vi oss for å slå på skredsøkeren og vi gikk med 100 meters avstand oss i mellom. 2 minutter senere kom jeg ut på et åpent, skrått snøparti like under selve nuten. Plutselig gikk det et drønn under meg. Luftlaget i snøen kollapset! Bølgen forplantet seg 100 meter nedover skråningen, og 100 meter opp mot toppen av fjellsiden. Jeg stod bom stille og krysset fingrene for at snølaget på toppen ikke skulle løsne og rase mot meg. Den holdt stand. Heldigvis. Vi bestemte oss for å renne rett ned fra fjellet og gå en mindre skredutsatt linje rundt. Turen mot Tuva var utrolig flott, og den var staket fra østenden av Monsbunuten helt frem til Tuva-hytten. Da vi så skiltet "Tuva, 7,2 kilometer" smilte jeg og tenkte - digg, ikke så langt. De ordene måtte jeg bite i meg. Det føltes i hvert fall som 14 kilometer med pulken, ingen spor, og et snølag som ga etter. Fremme ved hytten rundt kl 15. Siste kilometerne var tunge. På Tuva traff vi en godt voksen mann som testet utstyret sitt før han skulle gå Norge på langs. Han sa at han hadde vært 30 netter på Grønland, men aldri opplevd den kulden som det hadde vært den siste natten. Han skulle kjøpe ny soverpose etter nattens erfaring. Da var det ikke bare oss... Vi vurderte å gå fra Tuva til en ventende hytte på Geilo, men bestemte oss i stedet for å ta kveldstoget fra Ustaoset. Dermed bar det over heiene nord for Tuva, med Hallingskarvet i full bredd foran oss. Vi skimtet Ustaoset og underlaget begynte å bikke nedover. Siste del av turen gikk med pulk ned fjellsider med tær og busker. Hehe. Litt av et kav, men det toget skulle nås! Listet oss over Usta-vannet i møket og klokken 18 blank gikk vi inne i det varme venterommet på Ustaoset stasjon. Dagsetappen var på 20 km pluss, tror jeg. OM VI SKULLE GÅTT SAMME TUREN IGJEN/ERFARINGER Paris-pulken som følgesvenn var en vinner. Vi kunne ha med oss flere ting for å holde varmen og komforten. Hovedutfordringen var den skarpe kulden. Ved neste tur ville vi tatt med utstyr som sikret oss varme netter med god søvn. Jeg hadde en helt ny Ajungilak Tyin-pose, og den klarte seg greit, men ikke godt nok. Siste natt sov jeg med to ullstilongser, fleezebukse og foret skibuse, to ulltrøyer, ullgenser, to fleezejakker og dunjakke. Og jeg frøst. Og bare så det er sagt - ift varme og luftlag og denslags - så forsøkte jeg å sove med mindre klær for å gi mer "rom" til varme luftlag rundt kroppen, men neida. Da frøs jeg mer. 4,5 liters kjele til snøsmelting: Bra å kunne fylle den med snø og la den smelte mens vi gjorde andre ting. Men vi hadde en mindre kjele de gangene vi ville ha kjappere koking. Brukte heptan bensin. Burde hatt med 2 termoser per person slik at vi hadde mer varmt vann til lunsjen. Ville trolig tatt med snøklaffer til teltet for å hindre full "gjennomlufting" med påfølgende snødryss. Har spist en del Real/DryTech de siste årene og merker at det er lett å gå lei vannbasert mat. Alt blir litt likt etterhvert. Tror jeg ville vært mer nøye på å variere maten til neste tur. Havre og rosiner til frokost er godt det, men ikke hver dag.

Endelig var det klart for ny tur med min svoger Espen. Vi hadde lenge snakket om å komme oss tilbake til Flekevatn, som vi også var på i Mars 2010. Dette er et nydelig område i Froland kommune i Aust-Agder, med herlige omgivelser og godt fiske. Området går inn i Froland Fiskeadministrasjon (FROFA) sitt satsningsområde, og det liten tvil om at jobben de har gjort her er kjempebra! Med nyinnkjøpte fiskekort fra Jakt og Friluft legger vi i vei fredag formiddag. Turen starter ved brua på Steane ved Ytre Lauvrak. Herfra går det en vei, stengt med bom, opp mot et par hytter som ligger i samme område. Til vår store overraskelse er veien faktisk brøytet i år, og det ser jo lovende ut! Men, pga et mildvær noen dager tidligere, som nå har blitt til minus 8 - 10, viser det seg raskt at vi kanskje burde vurdert skøyter fremfor fjellski. Det er stort sett knallhard stålis i veien, og vi frykter at dette kan bli tøft. Heldigvis bedrer det seg litt etter hvert som vi kommer litt opp i bakkene, og etter ca halvannen times slit med tunge pulker er vi oppe på det høyeste punktet. De ca 500 metrene med utforkjøring før vi er nede på vannet blir alt annet en stilrent, men vi kommer oss nå ut på vannet med alle kroppsdeler og alt utstyr i god behold. Vel nede på vannet velger vi å bore et testhull, bare for å forsikre oss om istykkelsen. Den viser som forventet 10 cm porøs is på toppen, 15 cm overvann, fulgt av 50 cm stålis. Den kalde forvinteren på Sørlandet har sørget for at vi ikke behøver å tenke så mye på om vi er på trygg is om ikke annet. I pulkene har vi tatt med oss fryktelig mye luksus, bl.a. lavvo og ovn! Vi gleder oss veldig til å få igang alt dette, og leirplassen legger vi i et åpent sørvendt område i håp om å få litt sol inn i leiren også. Vi rigger oss opp, henter ved og vann, og når kvelden kommer kan vi ikke annet enn å småflire litt for oss selv der vi sitter og nyter en god porsjon med "Erter, kjøtt og flesk" boksemat ved bålet. Det er ca 5 minus ute, alt er tørt og fint, stillheten er overdøvende.... Vi nyter en kaffe med tilbehør før vi kryper i soveposen, og vi er begge enige om at vi er utrolig priviligerte som har muligheten til å oppleve dette. Lørdag morgen er vi oppe i 8 tiden, fyrer bål og koker kaffe. Været er det samme, minus 5 grader og skyet. Det blir en lang stund ved bålet før vi endelig kommer oss ut på isen for å fiske. Som vanlig blir det litt leting etter de beste stedene, men etter ca halvannen times fisking har vi nok til en god lunsj! Og det finnes vel knapt noen bedre lunsj enn sprøstekt abbor på bålet, sammen med potetmos og en pils . Etter lunsjen dormer vi litt ved bålet før vi samler litt ved igjen, og gjør oss klare for nok en herlig kveld ved bålet. Det klarner opp på kvelden, temperaturen synker til rundt minus 10, og lørdagskvelden kan bare kort beskrives som: Stjerneklar, utrolig måneskinn, Minestronesuppe med pølsebiter, pils og en rødvin, kaffe med en bitteliten skarp en, og ikke minst noen fantastiske timer rundt et herlig tyribål!! Søndag morgen viser naturen seg fra sin beste side, og vi kan nyte frokosten i et herlig påskevær! Vindstille, sol fra skyfri himmel, og ca minus 5 grader. Selv om eggene har frosset i løpet av natten blir det egg og bacon til frokost (eggene tinet greit i panna). Vi bestemmer oss for å pakke sammen leiren med en gang, og heller ta en stopp på veien hjem for å fiske og kose oss litt i godværet. Og for en dag det ble! 5 varmegrader, det spraker i isen! Vi fisker, drikker kaffe og spiser sjokolade, og kan ikke annet enn igjen å prise oss lykkelige for å få lov til å oppleve dette i slutten av Januar Utpå ettermiddagen blir vi til slutt nødt til å komme oss hjemover igjen, og turen ble alt annet enn enkel for min del. Min nyinnkjøpte Parispulk med hjemmelaget drag etter martin.m sin metode viste seg å fungere optimalt når terrenget gikk oppover eller bortover, men når vi nå skulle ned igjen på holka ble det en liten utfordring. Espen hadde fast drag på sin Fjellpulk, så han la i vei utfor, mens jeg slet bigtime med min pulk som på død og liv konstant skulle forbi meg i utforkjøringene. Løsningen ble tilslutt å klipse pulken løs fra sekken, og holde den foran meg i utforkjøringene. Dette fungerte veldig bra, og vi kom oss ned til bilen med æren sånn noenlunde i behold... Turen ble avrundet med en god pølsemeny på Esso i Osedalen

Det er ikke slik at det er alvorlighetsgraden som gjør at folk oppsøker legevakt ved hundebitt. Selv ved overfladiske sår er det vanlig å oppsøke lege i frykt for stivkrampe. For å sette tallene i perspektiv så var det 1125 skadde i trafikken i Oslo i 2010. Og alle vet jo hvor liten risiko det egentlig er for å bli involvert i en trafikkulykke og bli skadet. http://www.ssb.no/vtu/tab-2011-01-14-02.html

Det blir sikkert rettsak om denne karen gjør alvor av trusslene sine også: http://www.nationen.no/2011/01/06/rovdyr/ulv/trysil/husdyr/6364571/ Jeg er forøvrig spent på om Dagbladet, VG, Aftenposten og NRK gidder å bry seg om denne saken, slik at enartsforvalterene ser hva som er i ferd med å skje. Det er i liten grad intressant å snakke om husdyr kontra rovdyr, hva som kan skje på skoleveien er langt mer intressant. Det handler vel helst om hvilke næringer det er fornuftig å ha i de forskjellige delene av landet. Jo lengre unna store befolkningsområder man ligger jo færre muligheter har en (et unntak er Lierne Bakeri, som går godt til tross for alle odds). Turisme framstilles ofte som en løsning, men ser man på hvordan typiske hyttebygder i nærheten av Oslo / Bærum invaderes av ungdom uten folkeskikk i perioder kan det neppe kalles en attraktiv løsning. Likeledes vil man neppe kunne opprettholde et befolkningsgrunnlaget basert på guiding til bjørnelokaliteter (som noen framstiller som en løsning) i praksis en løsning som vil tilsi at 70 bønder + x antall samer må gi seg for at 2 - 3 personer skal kunne guide halve året. En løsning er å kombinere guiding med gjeting; siden de fleste tror at bamsefar oppholder seg langt fra folk vil det muligens oppleves som overraskende at en nattlig vandring rundt hus og jorder kan føre til opptil flere bjørnetreff enn flere ukers vandring i den villeste villmark. Mer folk ut i skogen kan nok holde rovdyra unna - så alle enartsforvaltere - hva med å legge ferien til Liernes bebyggelses- nære vann og landområder, garantert få turister, mye bjørn, mindre og mindre sau, og masse gode fiskevann. Losji kan sikkert skaffes hos noen av de få bøndene som er igjen om dere ikke tør å ligge i telt.

total 'startvekt': 9109g Sekken: 6921g en minumumsliste for sommertur er som følger: big three - 3464 g tarptent scarp1 m plugger og pakkpose 1469 ula ohm ryggsekk 690 Wester mountaineering summerlite sovepose i vanntett pakkpose 586 ether elite long i pakkpose m repset liggeunderlag 469 artiach light plus skumunderlag 150 div utstyr - 983 g Optimus Crux gassbrenner 83 gassbeholder 100g 180 windshield/heatreflector for primus, titan folie 45 Titan kjele 0.9L m lokk 117 fyrstikker, vanntett pakke 21 platypus vanntank 4l 70 platy bottle 2l 30 salt og pepperbørse 10 titan bestikk 30 Zebralight H50 m hodereim 38 2 lithium AA 38 sportsteip ~ 60 ørepropper ~ 10 tannbørste ~ 20 5 m spectra tau 7 plastposer til fisk, etc etc 50 dopapir, hurtig nedbrytbart 20 vanntett pakkpose outdoor research 88 buck hartsook kniv 15 kart 20 liten flaske såpe 20 kompass m termometer 11 Klær i sekken - 1469 g Rab dunvest i pakkpose 243 coolnet overdel 160 Iris ullfrottebukse 230 tynn sokker 1 par 30 medium tykk sokker, 1 par 90 sealskin sokker 180 goosefeet dunfotposer 75 ullvanter 84 primalid lue 57 regnbukse rab pertex shield 220 ekstra underbukse 100 fiskeutstyr og div - 1125g 1000 size haspelsnelle m snøre 180 beastmaster uten stangrør ~ 190 slukboks ~ 250 cocoons solbriller 60 lumix lx3 265 myggnett 60 muggmiddel 40 markboks - m jord og mark ~ 80 SUM sekk 7021 g ---- På kroppen - 2188 g ull underbukse 100 coolnet bukse 180 Montane Terra bukse 330 aklima ull hettegenser (me tommelhull) 368 Marmot Super Mica jakke 240 sokker 90 Salomon XA pro sko 880 ---- mat pr dag ca 500-600gram per dag Så er det ikke uvanlig at det blir med endel ekstra småtteri i tillegg til dette, avhengig av hvor jeg skal, hva jeg skal, hvor lenge jeg skal være. Skal jeg bare noen få dager og ikke gå veldig langt kan jeg omtrent bare ha minimumslista, men om jeg skal langt fra allfarvei blir det med noe mer. Av og til blir Simms freestone vaderne (595g) og fluefiskeutstyret med f.eks. Sjelden jeg drar på lengre turer enn 3-4dager, så somregel er sekken mellom 9 og 12kg v avmars... - det er ikke mer enn et par år siden jeg aldri startet på sommertur i annet enn Reconpack med 20kg+. Og den forskjellen det utgjør er slående. Nå kan jeg fint gå 4mil på en dag og være opplagt til å gå det samme dagen etter også. Før var kroppen mør etter en drøy mil. - og jeg har enda til gode å fryse eller føle meg utrygg med dette utstyret. edit: ny sovepose

Kaster meg inn her. Har gode erfaringer med Rab Alpine 400. Kjøpt hos Toweridge.co.uk for en pris ganske nøyaktig 2500 kroner. Veldig fornøyd med det kjøpet. Ser også mange andre gode alternativer som kompetente folk her på forumet anbefaler i andre tråder, men Rab'en har jeg nå prøvd selv. Link til erfaringer med den: http://longdistancetrail.wordpress.com/2011/05/01/gear-talk-rab-alpine-400/ Lykke til med valget av pose!

litt lettere alternativ, veldig populær i USA: http://www.mountainlaureldesigns.com/shop/product_info.php?cPath=21&products_id=85 370gram for duo, og 240gram for solo'en. Godt med bardunfester, og lett å kombinere med to pinner eller vandrestaver for å bruke om det ikke er trær tilgjengelig... Evt Cuben fiber om du ikke bryr deg om pris: http://www.mountainlaureldesigns.com/shop/product_info.php?cPath=21&products_id=132 Antar de er like sterke, men veier nesten halvparten (160 og 220 gram)...

Står mer fra den forulykkede her: http://krimpsaah.blogspot.com/2011/01/min-versjon-av-solfesten-og-ulykken.html?spref=fb

Skrevet: Man Jun 08, 2009 13:21 Tittel: kenny28 skrev: mor10 skrev: Om du setter opp regnsestykket på den måten jeg gjør kommer jeg til 4.930 ikke 8.730. Fremdeles mye penger, men litt mindre i hvert fall Du kan jo ringe dem, opplyse hvor gamle barna dine er og så legge ut svaret her igjen? Tror det er noe gale med kalkulatoren din Overnatting med frokost for 2 voksne a kr 450 x 2 netter = 1800 Overnatting med frokost for 2 barn a kr 180 x 2 netter = 980 Middag 2 voksne a kr 450 x 2 = 1320 Middag for 2 barn a kr 160 x 2= 640 Nistemat i følge ditt oppsett = 450 Jeg får dette - fremdeles - til kr 4.930

Har en kompiz som bur i et av de første husene når du kommer ned bakkene fra øst. Skilt med hytte peker inn til høyre. Han har ei hytte / stabbur i tunet. Ring 90689277 (kveld) eller 37930597. Han er lege så han kan vel ta en titt på almentilstanden din samtidig Tror Kiwi har åpent til 22, ellers er det vel 21. Bensinstasjon til 24, men det er 1 km nedenfor sentrum Ellers har Odden Camping hytter, men i et ganske høyt prisleie tror jeg. God tur.

Hei Turid Jeg vil anbefale å gå mellom Tosenfjellet og Mosvasstinden. I stedet for å dra i fra parkeringsplassen (som vanlig), så er det bedre å starte i fra "dammen" akkurat i svingen når du kommer opp til området. Ellers har jeg fått sterke anbefalinger om å ta turen på nedsiden av Tosenfjellet. Det sies at det er fin tur. Dvs -at man starter der man parkerer for hytten til Gåsvatnet og går sørover over den nye broa og så på nedsiden av Tosenfjellet før man dreier opp mot Namnlausa. Har ikke vært der selv.. Et bilde i fra fjellområdet over - og imot Namnlausa i fjor høst: http://www.kjiver.no/Bilder_Kongsmoen/DSC_3045.JPG Et bilde på vei opp til Tosenfjellet (21 Juni 2007! Mye snø) : http://www.kjiver.no/Images_Tosenfjellet/pan1.jpg

Leica M6 m/21 og 35 mm for film D700 m/20-35,80-200 pluss noen faste for digitalt

Vel, nå er det nå slik da at Hydro er en av Norges største kraftprodusenter med sine 21 kraftverk, så akkurat hvor subsidiert strømprisen deres er kommer vel ann på deres interne beregninger, og har knapt så mye med Staten eller andre strømkunder. Den andre stor strømforbrukeren i Møre og Romsdal er oljevirksomheten i forbindelse med Tjeldbergodden, å kalle denne virksomheten for en merkostnad for samfunnet kan nok bli vanskelig å få politikerne med på, men lykke til. Når det gjelder å unngå bygging av kraftlinjer må man se på andre løsninger enn det å gå inn for å legge ned virksomheter, en løsning kan være å gjøre noe så politisk ukorrekt som å bygge ett gasskraftverk på Tjeldbergodden slik som opprinnelig var planlagt før gass begynte å bli politisk fy, fy. Andre løsninger for å få ned energiforbruket på Tjeldbergodden finnes muligens også.

Eller hva med denne http://skittfiske.no/aspx/produkt/prdinfovnet.aspx?plid=49410 Og som sagt passer eventuelt stanga til snellene mine eller blir de for spee? Hvordan er det å harve med 7-21 grams?

-RM: God idé å bruke Platypus og jeg har skiftet ut til 2l flasken. Den tåler kokende vann og frysetemperatur iflg produsent. Jamez: Med den letteste soveposen du foreslår, synes jeg vi beveger oss litt i grenseland da de -21C° som er oppgitt; er minimumstemperatur iført noe bekledning. Som du påpeker, så har vi mellomdun bukse/jakke som kan brukes i soveposen, og jeg synes at den Minim posen du nevner er et tryggere alternativ og har lagt inn denne. Minimus dunbukse er et godt alternativ. Den går helt ned til føttene ifht Hidrun, samt at den er 20 gram lettere. Jeg beholder Mont Bell jakka siden den er lettere. Har for øvrig justert vekten ned til 204 gram som er nettovekt uten den medfølgende posen, men har lagt til en pakkepose på 21 gram, som klærne kan ligge i for å unngå å bli blandet med telt og annet utstyr som kan gjøre det fuktig. halvorep: Ull har som kjent fordelen at den holder deg varm selv når den blir våt. Siden vi kun snakker om kuldegrader og som et mellomplagg som ikke blir utsatt for direkte kontakt med vær og vind, synes jeg det er trygt å bruke dun fremfor ull. Riktignok produserer kroppen svette som vil skape fukt i dunklærne, men hvis man justerer aktivitetsnivået deretter burde det ikke være noe problem på en 5 dagerstur. Den Scotch tapen som er tenkt i sekken er av typen duct/gaffa, http://www.3m.com/intl/ca/english/centres/home_leisure/duct_tape/ Kulde krever et høyere næringsinntak, men samtidig så er dagsetappene gjerne kortere som følge av tidlig mørke. Men vi kan selvfølgelig øke næringsinnholdet noe dersom det er konsensus om at det blir for lite mat. Jeg har satt opp et nytt forslag som inkluderer en havregrøtblanding med tilbehør til frokost og lunsj og REAL til middag. Følgende forslag gir ca 2300 kcal pr dag. 160 gram tørrvekt av denne oppskriften gir ca 750 kcal, http://blogg.uteligger.com/#post25 og hvis vi beregner 2 x 160 gram til frokost lunsj og et middagsmåltid fra REAL på 800 kcal så ender vi opp med en totalvekt på 2405 gram for 5 dager. Jeg har ikke endret det i pakkelisten foreløpig, men gi meg en tilbakemelding på hva dere synes, så ser vi hva vi ender på. Vandrefanten: Ja, spade er lurt å ha med seg Bøygen: Du har rett i det med vekt på snøankrene. Jeg trodde vekten var for 4 stk. Jeg har ikke noe erfaring med disse snøankrene ifht lange snøplugger, så jeg må nesten høre litt mer hva andre på forumet synes. Fjellbaronen: Det er klart at, kakao med et næringsinnhold på i overkant 400kcal/100g er en mer fornuftig drikke en kaffe. Skal noe til at jeg legger kaffen hjemme, så jeg har lagt til 200 gram kakao i tillegg og dermed får vi 200 kcal ekstra pr dag. Årsaken til at det er to drikkeflasker er at på vintertur, foretrekker jeg å smelte hele dagens behov med snø, så en slipper å gjøre det underveis i tillegg. Jamez/Fimax: Jeg har kiket på teltløsningene og vurderer de som usikkert til bruk på høyfjellet om vinteren. Det jeg har funnet på nettet indikerer at det er 3 sesongs-telt. Vandrefanten: Iflg Wikipedia har bensin en tetthet på 0,74 kg/l http://no.wikipedia.org/wiki/Bensin OBS. Nedenstående liste er et utvalg turutstyr beregnet for å få en lettest mulig sekk på vintertur. Vekten kan i tilfeller gå på bekostning av utstyrets kvalitet, og være marginalt hvis dårlig vær og uheldige omstendigheter oppstår. Det anbefales at utstyr velges utfra eget mestringsnivå, med henvisning til DNT's anbefalte pakkeliste for skiturer i vinterfjellet for en "komplett" liste, http://www.turistforeningen.no/rondvassbu/article.php?ar_id=6749&fo_id=5539 Bekledning/utstyr under forflytning Underbukse: Varde ullunderbukse : 102 g Langt undertøy: Helly Hansen langt ullundertøy : 460 g Tynne sokker: Ulvang : 64 g Tykke sokker: Ulvang : 145 g Jakke/bukse: Marmot Gore-Tex paclite : 800 g Lue: Ulvang Bugøynes hat : 125 g Votter: Lowe Alpin Down Mitt Glove : 152 g Vindtett balaclava: Lowe Pro Multi-tasker Pro-stretch Balaclava : 63 g Ullhals: Buff ullhals : 45 g Alpinbriller: Uvex Tomahawk : 127 g Drikkeflaske: Nalgene 0,5 l : 106 g Kart og kompass 80 g I sekken Sekk: GoLite Pinnacle Pack : 710 g Liggeunderlag: Helsport Jerv : 440 g Sovepose: Minim 800 : 1180 g Telt : Hilleberg Nallo 2 : 1900 g Snøplugger : 4 stk Helsport : 226 g Brenner: Optimus Nova : 425 g Brenselflaske: Trangia 1 liter : 160 g Brensel: 0,9 liter miljøbensin : 666 g Kjele: Firelite 475ml Titanium Trapper's Mug, 47 g Termos: Thermos light and compact m/kopp : 343 g Bestikk: Sea to summit plastskje, 6 g Mat: Real pakket om i liten plastpose til middag/lunch, gryn til frokost, 0,391 kg pr dag : 1805 g Kaffepulver: Frysetørret : 10 g Kakaopulver: 200 g Vannbeholder: Platypus Platy Bottle (2 liter) : 36 g Multiverktøy: Leatherman Skeletool : 142 g Tape: Scotch : 50 g Tau: 5 meter/3mm polyestersilke : 23 g Fyrstikker : 10 g Førstehjelp : 85 g Toalettsaker: tannbørste, tannkrem, zalo og noen meter med dopapir : 80 g Langt undertøy (skift): Helly Hansen langt ullundertøy : 460 g Tykke sokker (skift): Ulvang : 145 g Mellomplagg overdel: Mont Bell UL Down Inner Jacket : 204 g Mellomplagg bukse: Minimus Down Trousers : 230 g Pakkepose: Granite Gear Uberlight CTF3 DrySack (18 liter) : 21 g Spade: ATK Pala Vektran : 75 g Hodelykt: Petzl Tikka m/batterier : 78 g Bekledning/utstyr under forflytning totalvekt: 2.269 kg I sekken totalvekt: 9.757 kg

Vandrefanten: Har lagt til ski, staver, skisko, feller og smøring nederst i listen Halvorep: En disclaimer lagt til ved utstyrsliste. Godt tips forresten MH: Siden det er snakk om en lettest mulig sekk, ønsker jeg ikke å ta med ekstra skift, jfr ekstra par med votter/hansker. Det eneste som er dobbelt opp er tøy som skiftes så en kan ligge tørr i soveposen. Skulle man være uheldig å miste en vott, kan man eventuelt surre det tørre ullundertøyet rundt hånden. OBS. Nedenstående liste er et utvalg turutstyr beregnet for å få en lettest mulig sekk på vintertur. Vekten kan i tilfeller gå på bekostning av utstyrets kvalitet, og være marginalt hvis dårlig vær og uheldige omstendigheter oppstår. Det anbefales at utstyr velges utfra eget mestringsnivå, med henvisning til DNT's anbefalte pakkeliste for skiturer i vinterfjellet for en "komplett" liste, http://www.turistforeningen.no/rondvassbu/article.php?ar_id=6749&fo_id=5539 I sekken Sekk, GoLite Pinnacle Pack, 710 g Liggeunderlag, Helsport Jerv, 440 g Sovepose, Minim 800, 1180 g Telt, Black Diamond Firstlight, 1500 g Snøplugger, 4 stk Helsport, 226 g Brenner, Optimus Nova, 425 g Brenselflaske, Trangia 1 liter, 160 g Brensel, 0,9 liter miljøbensin, 666 g Kjele, Firelite 475ml Titanium Trapper's Mug, 47 g Termos, Thermos light and compact m/kopp, 343 g Bestikk, Sea to summit plastskje, 6 g Mat, Real pakket om i liten plastpose til middag/lunch, gryn til frokost, 0,391 kg pr dag, 1805 g Kaffepulver, Frysetørret, 10 g Kakaopulver, 200 g Vannbeholder, Platypus Platy Bottle (2 liter), 36 g Multiverktøy, Leatherman Skeletool, 142 g Tape, Scotch, 50 g Tau, 5 meter/3mm polyestersilke, 23 g Fyrstikker, 10 g Førstehjelp, 85 g Toalettsaker, tannbørste, tannkrem, zalo og noen meter med dopapir, 80 g Langt undertøy (skift), Helly Hansen langt ullundertøy, 460 g Tykke sokker (skift), Ulvang, 145 g Mellomplagg overdel, Mont Bell UL Down Inner Jacket, 204 g Mellomplagg bukse, Minimus Down Trousers, 230 g Pakkepose, Granite Gear Uberlight CTF3 DrySack (18 liter), 21 g Spade, ATK Pala Vektran, 75 g Hodelykt, Petzl Tikka m/batterier, 78 g Bekledning/utstyr under forflytning Underbukse, Varde ullunderbukse, 102 g Langt undertøy, Helly Hansen langt ullundertøy, 460 g Tynne sokker, Ulvang, 64 g Tykke sokker, Ulvang, 145 g Jakke/bukse, Marmot Gore-Tex paclite, 800 g Lue, Ulvang Bugøynes hat, 125 g Votter, Lowe Alpin Down Mitt Glove, 152 g Vindtett balaclava, Lowe Pro Multi-tasker Pro-stretch Balaclava, 63 g Ullhals, Buff ullhals, 45 g Alpinbriller, Uvex Tomahawk, 127 g Drikkeflaske, Nalgene 0,5 l, 106 g Kart og kompass 80 g Forflytningsutstyr Skisko, Alfa Kikut BC GTX fjellskistøvel, 3000 g Ski, Fischer E99 Crown smørefrie ski, 2090 g Bindinger, Rottefella NN BC Manuell, 480 g Staver, Leki Active XC alu.stav m/stor trinse, 376 g Feller, G3 Expedition skins 70 mm skifeller, 511 g Smøring, Swix Easy Glide, 50 g I sekken totalvekt: 9.357 kg Bekledning/utstyr under forflytning totalvekt: 2.269 kg Forflytningsutstyr: 6.507 kg

Har fått svar fra Spot Customer Service. De hadde problemer med SMS-funksjonen sin i det aktuelle tidsrommet. De påpeker også at de ikke har kontroll på hva andre selskaper, som Telenor, foretar seg. Min konklusjon er at SMS-meldingene fra Spot er klart mindre pålitelige enn epostmeldingene, da SMSene er avhengig av 3.parts infrastruktur, naturlig nok. Dette kan være greit å være klar over. ------------------------------------------------------------------------ Good day, We did have issues with SMS messages being delivered around that time frame but the issue has since been rectified. As we don't have access to other companies policies we have no way of knowing whether or not they are actually letting messages from [email protected] go through. Spot LLc makes arrangements with these companies and as far as we know everything should be running smoothly, we only know of issues when customers start experiencing issues. If you have any questions or concerns please reply to this email or call customer care directly for more expedient service at 1.866.651.7768. Our hours of operation are Monday to Friday, 8AM to midnight EST. Best Regards, Spot Customer Service North America: 1-866-651-7768 EU: + 353 12 909 505 Australia: 0 242 21 7768 New Zealand: 0 800 11 7768 www.findmespot.com At SPOT we value your feedback and would appreciate you taking the opportunity to complete this brief survey. http://www.zoomerang.com/Survey/?p=WEB22935LU752S ------------------------------------------------------------------------ Sent: October 28, 2010 4:13 AM To: Spot Customer Service Subject: Re: [pfCase] Thanks for your answer, however I do not find this answer completely satisfactory. Telenor is the biggest operator i Norway. If Telenor has a policy of banning SPOT SMS as spam, SPOT customer service should be aware of that. None out of 10 mesasages where received. Please answer: 1) Did you experience any irregulartites with your SMS service during 23-25 october? 2) Can you confirm that your SMS service actually delivered my SMS messages to the Telenor operator? best regards ------------------------------------------------------------------------

Hmmmmmmmmm, driver disse pelsdyrmotstanderne et kynisk spill ved å oppsøke unntakene ved pelsdyrnæringens "Sykehotell"..? Er dette derimot regelen og ikke unntakene hos pelsdyrnæringen, tja da har neimen ikke denne næringen livets rett syns nå jeg da. Noen må da kunne stilles strafferettslig her, enten deler av næringen eller motstandernes "feilinformasjon".... Hvis næringen, god tur til NAV L P Brekk............. Synspunkter http://www.dagbladet.no/2010/11/01/nyheter/pelsdyrneringen/dyrebeskyttelsen/innenriks/lars_peder_brekk/14089436/

Fant denne : http://www.rypesteggen.no/index.php/test-av-utstyr/21-primus-omnifuel-test Det må vel være løsningen

Brukte lavvo fra ungene fra 2 og 6 til de ble voksne og ikke reiste med oss lengre. Vi kom aldri så langt som å prøve bunn i teltet, så ungene kunne boltre seg som de ville uten å være redd for å drasse med seg rusk inn. Det hadde heller ingenting å si om de skvulpet ut litt kakao eller annet, så dette fikk de ordne med selv, noe de neppe ville fått ellers. De hadde sine egne faste plasser med egne reinsdyrskinn. De var med på vedsanking og satt i lavvoen og spikket i lysskjæret fra bålet og stekte sin egen mat på steinene ved gruen. De var igrunnen med på det aller meste rundt lavvolivet. En makeløs tid, for å mimre litt... De var fra dag èn trollbundet av bålet og fjell- eller hvilken som helst annen tur med annet enn lavvo var helt uaktuelt. Vi drasset med oss lavvoen til langt innpå snaufjellet og tar en seg tid til bardunering tåler de mye vind, ihvertfall har ikke vi måttet gi tapt de 21 årene vi har hatt og heller ikke søsken av meg som kjøpte lavvo enda noen år tidligere da Venor introduserte enstangslavvoen. Da holder jeg unna en del episoder på jaktturer hvor vinden tok midtstangen under oppsett. Jeg bygde en prima vedovn med kokeplater og det hele. Veldig effektiv, men vi brukte med ett unntak bare åpent bål fordi det rett og slett var det vi likte best. En må passe på å ha et hinder slik at ungene ikke ligger og vrir seg i posene og havner nær glørne. Mygg... Jo, første sommernatten ble vi overrasket av myggstikk. Jeg voktet (selvsagt) bålet til det gikk ut og sovnet. Etterhvert fant myggen inn ljoren. Etter dette gjorde jeg det til en vane og lukke til topphatten etter at bålet var gått ut (ikke helt, lot det være en liten lufting). Så tente jeg en myggspiral og røyken fra denne drev ut den lille åpningen og holdt mygge borte. Mine søsken har sydd seg en "undertopphatt" i rent myggnett. Jeg tror alle lavvoturene er av de sterke og gode minnene til ungene! Og for oss to foreldre. Men, det er klart det finnes ankepunkter. Volum og vekt. Og arealmessig tar de så stor plass at det kan være vrient å finne en god plass. Og etter min (vår) mening er det bortimot meningsløst med lavvo uten bål fordi det er nettopp bålet som er det spesielle. Å sette opp en lavvo i sterk vind på høyfjellet er mildt sagt krevende. Det kan også være en påkjenning å ligge i posen og lure på om hele stasen blir tatt av vinden. Så har en varierende vindretninger, dårlig ved og røykproblemer. Men vi ler godt av de få gangene røyken drev oss ned på magen. Og de nye rip-stopmodellene forstår jeg kondenserer en del, har utvilsomt mer støy. Vel, dette var vel en grei oppsummering av våre mange år med lavvo. Og vi er ikke ferdige ennå.

Hei. tenker å gå inn fra sognsvann og videre til østsiden av bjørnsjøen. Tenker å fiske med wobbler litt utover kvelden. Noen som vet hvordan fisket er på denne tiden av året? Har aldri fisket i Nordmarka før, men håper det finnes litt ørret?

Startet kl 17 fra Bessheim. Hadde fint vær og gåturen opp ble fin. Etter ca 1900m dekket snøen steinene. Snøen var hard og fin å gå på. Dette passet bra, da det begynte å bil mørkt. Kom til topps ca kl 21. Lyset var magiskt på toppen på kvelden ! ! Noe av det råeste jeg har sett. Dette var min første (men ikke siste) telttur på en topp. Bilder fra turen her: