Gå til innhold

segrov

Aktiv medlem
  • Innholdsteller

    27
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  1. Kompis og jeg skal tilbake til Femunden for andre gang. Fluefiske. 10-11 netter i telt. Uten kano. Vi vurderer to alternativer. Enten å ta båten til Haugen gård (og kanskje taxibåt til Røvollbekken), og gå opp vannene som ligger sør langs Røavassdraget. Eller å utforske østsiden av vannet - kanskje ved å gå fra Femundshytten. Vi ønsker å gå utenom "lysløypen" av folk som er der i fellesferien, og kan gjerne labbe litt for å komme til de fine (fluefiske)plasser. Har du noe tips? Hvor går man om man vi unna folk og få noen vann "for seg selv" uten å måtte gå i dagesvis? Jeg har hørt at det skal være flott fra Haugen gård mot Grøtådalssætra, men at det samtidig kan være ganske trått å forsere med tanke på steinurer og høydemeter. Kart her: http://kart.gulesider.no/m/ag7NQ Send gjerne PM, om du ikke vil dele i tråden.
  2. segrov

    Gode ord for naturformasjoner

    Nå føler jeg meg som en gammel Språkteigen-gubbe, men jeg har en tråd for de språkinteresserte. Jeg merker ofte når jeg er på tur, sommer som vinter, at jeg mangler språk for en del av de tingene jeg ser rundt meg. Det merkes særlig når jeg er på tur med andre og skal peke ut et område: "Ser du den der knausen der?...eh...der hvor det er litt skygge...ja? Og så litt opp til høyre der, rett ved den snøflekken, litt til venstre for den forhøyningen.?..nei, ikke den første...den andre der... Mellom der skal vi gå.". Lyder det kjent? Jeg lurer på om du vil dele noen ord som er gode og beskrivende for naturformasjoner o.l. man kan komme over på en (fluefiske)tur - gjerne ord som ikke er alt for dialektspesifikke/interne. Jeg leste for eksempel i Lars Monsens bok om Femunden at en "hå" var et lite vann, gjerne som et avbrekk i en elv, og at Røavassdraget hadde flere "håer" langs nedover. Andre nyttige ord?
  3. Takk til dere som valgte å lese rapporten! Når det gjelder bensin, tror jeg vi brukte i overkant av en halvliter hver dag. Kunne fint ha brukt mer dersom vi hadde fyrt mer inne i teltet (noe vi kanskje burde) og smeltet mer vann.
  4. Og her kommer oppsummeringen etter en fi(n)sefin tur! DAG 1 Planen var egentlig å ta toget til Hallingskeid og gå mot Geilo. Men på grunn av NGIs skredfarevarsel, bestemte vi oss for å starte turen fra Finse. Vi hoppet av toget i 16-tiden søndag. Temperaturen var minus 2 og et lett snødrev krydret luften. Jeg spurte en av de hotellansatte om noen hadde gått til Krækkja i det siste. "-Ja, det gikk noen karar i forrige uke", sa han. Han lo tørt da jeg spurte om de hadde gitt noen livstegn fra seg siden... Solen var sakte på vei ned over fjellene, og vi spente på oss pulkene og gikk til andre siden av Finsevannet hvor vi slo opp teltet. Førsteinntrykket av pulk som bagasjebærer var meget godt. "Pulk er det nye sekk", ble det sagt. Utover kvelden tiltok vinden og temperaturen krøp nedover. Vi fyrte opp multifuel'en, smeltet snø i en 4,5 liters leirkjele fra Primus, og fikk i oss en DryTech. Norske fjelltopper beskuet til smaken av Chilli Con Carne. Og en iskald gin tonic for å innvie turen. Blir ikke mer nasjonalromantisk enn det. DAG 2 Natten hadde ofret oss lite søvn. Teltduken hadde duret hardt i vinden hele natten og forteltet var pakket med en halvmeter snø. Snødekkede pulker. Vintersoveposene hadde ikke klart å ta helt unna for kulden, følte vi, men vi klarte å grave frem primusen og begynte snøsmelting til en varm frokost. Liten til stiv kuling ute. Hm... Vi vurderte om det var tilrådelig å gå, men rundt klokken 12 pakket vi alt og forlot et firkantet teltavtrykk på Finsevannet. Satte ut kompasskurs og fulgte med på GPSen samtidig. Det var ingen klar eller stikket løype, men snart fant vi åtte riller i snøen som vi fant ut måtte være Paris-pulkene til de "to karene" som hadde gått ruten en uke før oss. Vi fulgte kartets vinterrute opp mot Hansbuflata. Vinden var til tider ganske sterk og snøen pisket fra vest. Hetten på. Da vi kom til Brattefonnvatnet ble vi usikre: Kartet på GPSen anga ikke vannene i området(!). Kartet var hentet fra frikart.no og vi brukte en nyere Garmin - Colorado 300. Den anga noen hvite områder i områdene med vannet, men vi stod foran et vann - ikke en isbre. Og det var vanskelig å se om det hvite området på GPSen liknet på landskapet vi så foran oss. Etter dette la vi bort GPSen og holdt oss til kartet. Været ble stadig dårligere, og da klokken nærmet seg fire og lyset var så flatt at vi ikke så forskjell på flatmark og skrent, slo vi leir på nordsiden av Finnsbergvatnet. Sikten var ikke på mer enn 20 meter, så vi ante ikke hvordan området så ut. DAG 3 En ny natt med kulde. Og sterk vind. Uff. Denne natten hadde vi kledd enda mer på oss, men minus 15 og kraftig vind, som også snek seg inn fra alle kanter i teltet, gjorde at øynene var litt mer morgenhovne enn ønskelig. Teltstengene som hadde stått imot vinden hadde bøyd seg permanent! Men da jeg åpnet opp teltduken måtte jeg nesten felle en tåre. For Hardangervidda viste frem sitt mest bedårende smil: Blårosa morgenhimmel, ikke en sky, en sølvaktig halvmåne på vei ned og titusenmeterssikt. Nydelig! Pakket leir og pulker og ga oss i vei mot Krækkja and beyond. Dagen var helt nydelig. Solen skinte og ga oss nesten påskefølelsen. Vindstille, men kaldt var det likevel. Vi gikk til vi kom til Krækkja, og fulgte fjellsiden langs Svonuten før vi rant nedover til Ørteren-vannet. Pulk i nedoverbakke med taudrag følte vi gikk nogenlunde greit. Når den veltet rullet den rundt som en rundt og havnet stort sett på bena igjen. Verre var frykten for at den skulle tverrstille seg i nedoverbakke og gi føreren et momentant rykk bakover. Etterhvert som ettermiddagen kom skjønte vi at kvelden kom til å bli kald. Hadde du votten av i lengre enn et halvminutt kjente du at kulden bet seg fast i hud og bein. Vi kom frem til Lægreidstølene bare noen hundre meter fra riksvei 7 da vi bestemte oss for å slå leir i stedet for å gå enda litt lenger mot Tuva. Moralen var viktiger enn kilometerstanden. Temperaturmåleren viste minus 21. Da vi kom inn i teltet fyrte vi primusen. Vips ble dunjakken min kliss våt, samt dunsoveposen til min turkamerat. Fiberposen ble derimot ikke våt. Innetemperaturen var på pluss 1-2 grader. Vi diskuterte fukt og kulde og tørr luft, men satt ikke igjen med så mange klare svar... DAG 4 Natten hadde vært...kald. Det ble noen timers søvn her og der, og en kort fyring midt på natten. Vi hadde droppet tanken om å sitte fyringsvakt på 2-timersskift, men angret litt da morgensolen stod opp. Det var med drømmende blikk vi så de varme trailerene rulle forbi. Kartmappen av plast knakk opp pga kulden og skiskoene var bunnfrosne. Brrrrrrr... Vi kledde på oss fort, spiste fort, og forsøkte å komme oss avgårde så fort som bare mulig for å få varmen i kroppen. Vi begynte på turen mot Tuva. Da terrenget skrånet under Monsbunuten - bare noen en knapp kilometer fra vår forlatte leirplass - bestemte vi oss for å slå på skredsøkeren og vi gikk med 100 meters avstand oss i mellom. 2 minutter senere kom jeg ut på et åpent, skrått snøparti like under selve nuten. Plutselig gikk det et drønn under meg. Luftlaget i snøen kollapset! Bølgen forplantet seg 100 meter nedover skråningen, og 100 meter opp mot toppen av fjellsiden. Jeg stod bom stille og krysset fingrene for at snølaget på toppen ikke skulle løsne og rase mot meg. Den holdt stand. Heldigvis. Vi bestemte oss for å renne rett ned fra fjellet og gå en mindre skredutsatt linje rundt. Turen mot Tuva var utrolig flott, og den var staket fra østenden av Monsbunuten helt frem til Tuva-hytten. Da vi så skiltet "Tuva, 7,2 kilometer" smilte jeg og tenkte - digg, ikke så langt. De ordene måtte jeg bite i meg. Det føltes i hvert fall som 14 kilometer med pulken, ingen spor, og et snølag som ga etter. Fremme ved hytten rundt kl 15. Siste kilometerne var tunge. På Tuva traff vi en godt voksen mann som testet utstyret sitt før han skulle gå Norge på langs. Han sa at han hadde vært 30 netter på Grønland, men aldri opplevd den kulden som det hadde vært den siste natten. Han skulle kjøpe ny soverpose etter nattens erfaring. Da var det ikke bare oss... Vi vurderte å gå fra Tuva til en ventende hytte på Geilo, men bestemte oss i stedet for å ta kveldstoget fra Ustaoset. Dermed bar det over heiene nord for Tuva, med Hallingskarvet i full bredd foran oss. Vi skimtet Ustaoset og underlaget begynte å bikke nedover. Siste del av turen gikk med pulk ned fjellsider med tær og busker. Hehe. Litt av et kav, men det toget skulle nås! Listet oss over Usta-vannet i møket og klokken 18 blank gikk vi inne i det varme venterommet på Ustaoset stasjon. Dagsetappen var på 20 km pluss, tror jeg. OM VI SKULLE GÅTT SAMME TUREN IGJEN/ERFARINGER Paris-pulken som følgesvenn var en vinner. Vi kunne ha med oss flere ting for å holde varmen og komforten. Hovedutfordringen var den skarpe kulden. Ved neste tur ville vi tatt med utstyr som sikret oss varme netter med god søvn. Jeg hadde en helt ny Ajungilak Tyin-pose, og den klarte seg greit, men ikke godt nok. Siste natt sov jeg med to ullstilongser, fleezebukse og foret skibuse, to ulltrøyer, ullgenser, to fleezejakker og dunjakke. Og jeg frøst. Og bare så det er sagt - ift varme og luftlag og denslags - så forsøkte jeg å sove med mindre klær for å gi mer "rom" til varme luftlag rundt kroppen, men neida. Da frøs jeg mer. 4,5 liters kjele til snøsmelting: Bra å kunne fylle den med snø og la den smelte mens vi gjorde andre ting. Men vi hadde en mindre kjele de gangene vi ville ha kjappere koking. Brukte heptan bensin. Burde hatt med 2 termoser per person slik at vi hadde mer varmt vann til lunsjen. Ville trolig tatt med snøklaffer til teltet for å hindre full "gjennomlufting" med påfølgende snødryss. Har spist en del Real/DryTech de siste årene og merker at det er lett å gå lei vannbasert mat. Alt blir litt likt etterhvert. Tror jeg ville vært mer nøye på å variere maten til neste tur. Havre og rosiner til frokost er godt det, men ikke hver dag.
  5. Hvis dere vil gå en tur i Geilo-traktene, så er det mange fine muligheter. Kan evt. ta toget til Geilo og starte turen fra Kikut (ligger 15 min fra Geilo sentrum). Derfra er det ca 17 km til Tuva. Fra Tuva kan man gå mot Haugastøl, via Embretstølen, Prestholtseter og tilbake til Geilo. Turen går for det meste i oppkjørte spor, og siste halvdel av turen går man langs foten av Hallingskarvet. Veldig flott! Fordelen med en slik tur er at man går en litt tryggere løype, samtidig som dere får en flott naturopplevelse og kan overnatt 2 netter underveis. Litt opp og ned, men litt svette har man vel godt av. Her er et kart dere kanskje kan søke i. http://www.norgeskart.no/adaptive2/default.aspx?gui=1〈=2
  6. Hei Malte. Det er jeg som startet tråden med ruten du nevner. Vi kommer til å begynne turen vår nå på søndag. Jeg skal skrive en turrapport så snart vi kommer tilbake! Er usikker på hvilket utstyr dere har, men dere bør (uansett værmelding) ta med utstyr for å tåle -30 grader og dårlig vær. "Highlights" på listen er vintersovepose, to liggeunderlag, spade til å grave seg ned, multifuel (bensin! gass fungerer ikke godt i kulden...). Og så bør dere har kraftige og varme skistøvler. Vi går med pulk. http://sportsnett.no/s/p.aspx?pid=2469 Per nå er temperaturene i Finse-området nesten "unormalt" lave med minus 4/5/6. Alt under minus 10 er luksus. Men vi pakker uansett med tøy og utstyr til å kunne takle -30 og dårlig vær. http://www.yr.no/sted/Norge/Hordaland/Ulvik/Finse/langtidsvarsel.html Dersom du har Garmin GPS kan du få kart gratis på frikart.no. Kjøp og ta med papirkart også. Hvis man mister/ødelegger GPSen, er ikke dette et sted du har lyst til å være lost...
  7. segrov

    Snøsmelting

    Litt artig artikkel om snøsmelting i siste nummer av Friluftsliv. De tester ut myter om dette, og avliver noen. Hovedtipsene er å velge et lunt kokested (huske vindskjerm) og at eldre snø smelter raskere enn nysnø (grad deg evt. ned et snølag). Mindre kjeler krever mer drivstoff enn større fordi man har mer varmetap til omgivelsene. Resten var hovedsakelig småjusteringer som kun får utfall på større ekspedisjoner. Andre ting jeg husker: Sotete kjeler varmes litt saktere enn rene (fordi karbonlaget med sot virker isolerende). Man bruker ikke noe ekstra drivstoff dersom man løfter av lokket innimellom for å sjekke hvordan det går med kokingen. Og så er det bedre å varme vannet 80% varm i stedet for til kokepunktet. Sparer drivstoff.
  8. Avreise nærmer seg. Er det lov å være så frekk som å spørre om det er noen som har GPS-kart for Hardangervidda som de kan dele med to blakke stakkarer? Må dekke fra Finse/Hallingskeid mot Geilo. Vi bor i Oslo og min venn har en nyere Garmin. Send gjerne PM. Vi døper ekspedisjonen i ditt navn og planter et lite flagg med din valgfrie tekst på turens fineste punkt. Bilde i (e)posten. Siden NGI.no har utlyst skredvarsel for fjellområdene rundt Finse til faregrad 3 (i går var den 4), kommer vi etter all sannsynlighet til å starte turen fra Finse i stedet for å ta første etappe fra Hallingskeid til Finse. 3 netter i telt i stedet for 4.
  9. Jeg har søkt på værvarsling på Kikut før og fått veldig misvisende meldinger - særlig på temperaturer i fjor vinteren. Sende mail til YR som svarte med at det ikke er noe værmåler på Kikut, og at prognosene lages ut i fra omtrentelige databeregninger for hele området. Gikk å ski der i fjor - det var meldt minus 10 på YR, kom inn til Kikut-hytten og der viste termometeret minus 25. Kan kanskje være greit å vite for fremtiden...
  10. segrov

    God nok sovepose?

    Tidligere tråd: LINK
  11. Så til dragløsning på Paris-pulken anbefaler du å kjøpe to VP-rør (20 mm?) på Biltema (LINK til rørene), fire sterke karabinkroker og (klatre)tau? Hvilken sele har du brukt, Martin? Vanlig sele med kryssreimer (LINK), ekspedisjonsselen (LINK) eller noe annet (mulig det stod et sted i tråden?)? Kanskje et dumt spørsmål, men hvis rørene "bare" henger der i karabinkroker, uten å ha et med fast feste til pulken slik som vanlige drag (LINK), hva er da fordelen med de? Med andre ord: Hvilken gevinst gir rørene? Er det det at de gir noe motstand dersom pulken "tar deg igjen" og at du derfor får et jevnere rykk? (termos, ja. Bra du sa! Hadde glemt å skrive opp og da blir det jo lett glemt også...)
  12. RUTEVALG OG PAKKLISTE (per nå) Ja, det ser ut som det blir denne ruten. Takk, Fimax! Og kom gjerne med kommentarer dere andre også, dersom dere har innspill. Har lest i kartet og stigningene ser overkommelige ut. Jeg skal skrive en full turrapport ved endt ferd. Sharing is caring. Awww.... Den foreløpige pakklisten ser i grove trekk slik ut per nå (avreise er ikke før 23. januar): Paris-pulken til alt stæshet. Er usikker på taudrag vs. halvstivt drag. Det herjer jo litt ulike meninger, men jeg vurderer taudrag på første tur siden terrenget er relativt lite kupert i forhold til en del andre turer. Meninger? Her er forresten noen av linkene: Fra en Grønlandsekspedisjon (død lenke) ELLER Fastdrag eller tau for å trekke pulken ELLER Pariserpulk med taudrag ELLER Pulkdrag for kupert terreng og til de umettelige: Dragsystem for Paris pulk? Bolig- og interiørdesign Black Diamond 2-3-mannstelt + snøplugger 2 liggeunderlag (ett Bamse-underlag og ett oppblåsbart) Vintersovepose (muligens en lakenpose i silke, kompisen min vurderer et ekstra soveposetrekk for vinterbruk. Pakker soveposen i vanntett pakksekk.) Kjøkken- og garnityravdelingen Multifuel Brenselflasker (hvor mye bruker vi - to personer på en vinterdag? 1 liter dagen cirka?) Enkelt gryte- og pannesett Svamp og to dråper Zalo Vannflaske® (med desiliter-indikasjoner) Bestikk Fyrsikker & stormlighter Drikkekopp Flerbrukskniv Vinterkirurgi og katastrofedemping Turkart (1:50 000) i papir (vanntett kartmappe) GPS med kartene digitalt Kompass Nødbluss Nødbivuak Søkestang/skred Førstehjelp-kit Reperasjons-kit (sysaker, gaffa, hyssing) Ekstra skitupp Ekstra trinse til staven (kaaanskje.) Snøspade Muuuligens skredsøker (må låne) Dasspapir Materialistisk grenseløshet Hodelykt Lommelykt (LED) Vurderer å ta med en liten stormlampe (link). Den gir bra lys, brenner veldig lenge, og krever ikke annen energi enn litt lampeolje. Ulempe: potensiell grising med oljen, samt brannfare i telt. Sorel-støvler: bruker innerforet av støvelen i soveposen om natten om det blir bikkjekaldt. Støvlene for å holde seg tørr på bena i leiren... Skifeller (langfeller, tror jeg. Leser litt forskjellig om kortfeller.) Radio - grei ift værmeldinger og sosial hygge (den oppsveivbare fra Eton: LINK) Ei gammal mobil (iPhone er berre tull i kulden) Sengelektyre Kikkert? Fotokamera Solbriller + slalåmbriller ...og masse varme klær som jeg ikke skriver opp
  13. Tanker om hvordan ruten Hallingskeid-Finse, Finse-Krækkja, Krækkja-Tuva og Tuva-Geilo vil være?? Særlig fram til Tuva? Med denne ruten blir dagsetappene på rundt 20 kilometer dagen. Det jeg lurer på er hvordan en slik tur vil være med pulk ift hvor kupert terrenget er. En del av ruten går jo over vann, men langt i fra alt.
  14. Tusen takk for gode tips, Robert. Bra du skrev det med liggeunderlag, ja. Hadde en mistanke om at det ikke ville holde med ett. Men du har både med deg dunbukse og primaloft-jakke i tillegg til vanlig dunjakke? Vil det ikke holde med en tykk/foret skibukse, tror du?
  15. Jeg setter pris på både rutetips og skredtips, og ikke minst engasjementet. Hovedregelene jeg følger i forhold til skred er blant annet slagordet fra militæret: "Følg rygg - vær trygg. Følg dal - vær gal." En liten klassiker, der. Men også 30-gradersregelen, og det å legge linjen 2-3 ganger høydemeterne fra den eventuelle fjellsiden man følger (f.eks. 100 meter høy fjellside, gå 2-300 meter ifra fjellet). Men jeg er enig i at "white out" nok er en mer sannsynlig enn skred på flate vidden. Godt å bli påminnet om dette. Og minus 30 grader er bikkjekaldt. Det kaldeste jeg har ligget ute har vel vært rundt 25 blå med dårlig utstyr, men jeg er bedre skodd denne gang (bedre vintersovepose, bekledning og forhåpentligvis litt mer erfaring). Jeg har gått Hein-Tuva til fots, men hvor lang tid vil dere anslå at det strekket tar med ski og pulk? Og har dere noen gode tips om ting som bør være med i pulken? Noen must-haves f.eks. ift å holde seg (ekstra) varm? (sånn bare for å spørre?)
×

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.