Vinnerliste

Kaldt og trått føre, men du verden for en dag det ble etter at sola tittet fram. Kona justerer Movebindingen i håp om bedre glid på vår vei mot Smørkoll.

Noen bilder fra min ettermiddagsskitur i Bodømarka. Kaldt, 3 minus og vindfullt. Men fint var det.

Jeg har tidligere her inne postet tråder angående spøramål om tarp, telt, soveposer, kniver og andre ting. Jeg er så absolutt ingen globetrotter eller erfaren friluftsmenneske, men jeg ønsker på en måte og være det, med minst mulig motstand. Jeg liker jakten på utstyr og duppeditter og pleier og sette meg godt inn i materien rundt dette, men så fort jeg skal slå opp en tarp så står jeg litt å klør meg i hodet. Teori er en ting, praksis noe annet, hehe. Men nok om det, jeg kjøpte både telt og tarp til anledningen for turen som var en MC tur samens med en kompis i Sveriges dype skoger. Planen var hårete til å begynne med hvor vi skulle overnatte flere netter i telt eller under tarp. Men det endte med at vi valgte kun godværsdager og slå opp telt/tarp og da ble det bare en en overnatting 😅 Men uansett er jeg nå vertfall bittelitt mer erfaren enn jeg var til å begynne med, å den største erfaringen jeg fikk var at jeg hadde valgt helt feil stol til denne campingturen. Feilen var faktisk helt avgjørende og gjorde en fantastisk opplevelse om til et forferdelig opphold. Problemet er at jeg sliter med ryggen og den bakkestolen jeg kjøpte var 100% helt ubrukelig. Den funket fint i 30 minutter, men å sitte i denne utover det var bare smertefullt. Ryggen ble gradvis værre utover kvelden å når vi skulle legge oss fikk jeg ikke sove. det gikk greit når jeg lå paddeflat på ryggen, men jeg må sitte i en halveis oppreist stilling over tid for at ryggen skal heles, det var vanskelig på det stedet vi var. Så nå har jeg lært. Neste gang jeg skal ut på en slik tur MÅ jeg ha med meg en skikkelig stol. Siden jeg ikke har MC lenger og kjører bil, så blir det jo langt enklere å frakte med seg utstyr som gir litt mer komfort, hehe. Her er noen få bilder fra stedet vi slo leir dypt inne Svenske skoger: å sette opp tarp gikk lekende lett hvor jeg hadde gjort en formidabel innsat og resaerch på forhånd vedrørende knuter, tauvalg og andre ting. Liggeunderlaget fra Exped var supert, og den oppblåsbare puten fra Summit veldig bra. Tarpen holdt tett når det kom noen dråper i løpet v natten. Jeg har vel funnet ut at jeg er et Tarp menneske. Jeg liker på en måte og sove under "åpen" himmel. Telt er jo fint når været er mer ruskete kanskje, men for overnatting i lavlandet sommerstid krever egentlig bare en pute mener jeg hvis det ikke regner. Jeg brukte Paracord 550 for bardunering av tarp etc. og Paracord 750 som ridgeline. Sikkert overkill, men når alt er planlagt på forhånd med karabinkroker og knuter etc, så gikk jo dette lekende lett Helle Utvær kniven som jeg kjøpte fikk jeg ikke testet så den fremstår som ny enda 😅

Helt kort, jeg liker veldig godt lett utstyr. Lett underlag til mange tusen kroner, lette fiskestenger, lette soveposer, lett brenner osv osv osv. Men ikke lett sekk. Sekken skal være komfortabel, med god lufting i ryggen, og stabil. For min del føles en stabil sekk mye lettere ut på ryggen enn en lettere sekk som ikke er like god å bære. Det er i praksis den eneste tur-gjenstanden hvor jeg ikke bryr meg om lettere vekt.

I dag dukket vertfall denne opp i posten

Jeg har prøvd begge, kjøpte Finse 3. Finse 3 er bedre til erfarne brukere, Arctic 3 er litt mer brukervennlig for flere nivåer. Hadde et Fjellreven Keb Endurance 4 som var alt for stort og kaldt til to. Har også brukt Helsport Spitsbergen 3/4 og Hilleberg Keron 3/4. Jeg liker ytterdøra på Keron best, hempene mellom på Helsport innertelt og yttertelt, og Helsport sammensydde stormmatte. Ellers foretrekker jeg Barents. 165cm bredde er akkurat nok til 2LW underlag og bittelitt eiendeler, du bør ha god orden i sakene. Finse 3 er: + Mindre luft å varme opp, det er merkbart varmere. + Det er kortere = lettere å finne campspot og mindre snø som må tråkkes flatt ved oppsett av camp. Mindre vindfang ved sidevind. + Det veier mindre. + En stang mindre gjør det enklere å sette opp alene. = Begge har nok høyde og lengde i fotenden for folk opp til to meter, uten at man kommer borti innertelt med tjukk sovepose. - Arctic 3 har ekstra yttertelt for oppbevaring/organisering av mer utstyr. - Arctic 3 er mer tilgivende på uperfekt oppsett siden du har rette endevegger uansett. - Arctic 3 kommer med klips til å lukke bunnen av ytterdøra så den ikke sklir opp.

Personlig er jeg veldig fan av ski uten stålkant etter å ha sett faren min skjære av en halv tredepute på labradoren vår, til tross for greie ferdigheter og hunder som er dressert i løypa. Du vet aldri når en hund plutselig får noe for seg eller om noe skjer. Men det viktigste er å huske å lære hunden hvordan den skal oppføre seg i løypa for å unngå hendelser i det hele tatt. Når det gjelder truger så går jeg utifra at det er ordentlig truger og ikke små hyttetruger du mener? Har brukt mye tubbs og MSR truger med hundene våre og aldri hatt noe problem med krampongene og skader. Har tenkt på at Tubbs sannsynligvis er litt sikrere for uerfarne poter ettersom det er rundt metall i kantene sammenlignet med profilen på MSR sine. Men aldri opplevd at noen av hundene har fått noe trøbbel. De fleste hunder skjønner etter hvert at det er lettere å gå bak en på truger i dyp løssnø og da kan noen av dem finne på å gå veldig tett bak. Problemet da er mer at de da står på trugen og du kan få utfordringer med balansen. Er ikke noe problem med at man tråkker på potene, så det ville ikke jeg vært veldig redd for egentlig.

Slenger meg nok litt med @Gabs88 her, selv om jeg kan like en lett sekk. Jeg startet Norge på Langs med Padje Light 60, men byttet etter 14 dager til min Kajka 65 fordi den føltes bedre på ryggen "fullastet". Det skulle vise seg å være lurt, for Samboeren sin Padje light 60 som hun gikk med hele turen begynte å revne i skulderstropp-sømmene på den lengste etappen (15 dager uten etterforsyninger). Da kunne Kajka sekken _lett_ avlaste litt. Nå var nok den Padje Light 60-sekken temmelig tynet på det tidspunktet. Man bør kunne forvente mer av en 70 liters sekk. Jeg savner sekk i kategorien "stor og robust, men uten alt mulig dill". De fleste store robuste sekkene på markedet fra skandinaviske produsenter kommer med ufattelig mye dill som man ikke trenger på sekken. Bare det hadde gjort de mye lettere uten å gå på bekostning av bærekomfort og robusthet.

Det ble en vinternatt i Nordmarka fra torsdag til fredag. Fylte pulken med utstyr og en vedsekk og var så heldig å få med en venninne, det er jo koselig med følge. Ingen rift om leirplassen sør i Elvann nå. Vi kamperte såvidt innenfor oslodelen av kommunegrensen mot Nittedal. -7 ble til -1 og kanskje null, og trærne sørget for å slippe sine snøklumper ned på dukene våre både kveld og natt, dunk-dunk-dunk.

Vi var tre som prøvde oss på Tyrifjorden hvor innerste delen hadde lagt seg. -18 grader og nylagt is, måtte utforskes😇 – badevilligheten var lav 😂. Blir mye sjekking! Isen delaminerer og «gir etter» når du går 🥶, og besto av en blanding av stålis og sørpeis, med svært dårlig bæreevne og nesten ingen forvarsel. Flere sprekker på returen…

Jeg kjøper mye primuser og MSR av nyere versjoner er de jeg oppfatter har minst feil. Dårligst an ligger Primus omnifuel. Men har ikke statistikk bak dette, så vet ikke om det er for at de selges i stort antall. Men får nye eller tilnærmet nye med mye produksjonsrester. I tillegg har Primus hatt en større serie med O-ringer som ikke tåler bensin. Og kundeservice har variert fra 🧙‍♀️Magisk bra til helt 😡🤬. Optimus av nyere dato har jeg ikke fått til å brenne like reint som de beste fra andre merker. Viktig å merke seg at mange er laget slik at du ikke kan bytte enkelt O-ringer, da ting er presset i stedet for å være skrudd. Billigere å produsere, men ikke bra i det lange løp.

Glemt å rapportere etter felttesting her. De "hybride" langfellene har så langt fungert utmerket. Det er lett å ta de av/på, og de har sittet som støpt når jeg har brukt de. De gir det "lille ekstra" som kan gjør en slitebakke med pulk til noe litt enklere. Alt uten å ta av kortfellene. Det er nok med sjeldenhetene jeg kommer til å bruke og ha de med på tur, men det hender jeg drar på tur i områder som er litt kuppert. Da er det fint med disse.

Jeg har en del ekstra lommer som jeg kan sette på sekken. Spesielt denne som du har på brystet er veldig fin. Da får du vekta veldig fint fordelt. Finnes vel også i større utgaver.

Eg ser absolutt ingen problem med å smelte snø i kaffekjelen, eg gjer jo det dei gongene eg har eit kaffebål i skogen. Men eg gjer det ikkje på telttur. Eg har ein større kjele til snøsmelting og denne er fungerer også til kaldtvatnoppbevaring i leir. Så sant eg har pulk. Dei få gongene eg ikkje har pulk på vintertur, vanlegvis på seinvinteren (mai-juni), droppar eg både den store snømeltingkjelen, kaffekjelen og termosen. Då brukar eg bare ein passe stor matlagingkjele til alt, og då har eg også eit lettare kokeapparat, typisk Manaslu 96 eller Primus 210.

Jeg skjønner at trådstarter ønsker en stor sekk, men det er jo artig å se at Lundhags slipper en ny sekk på markedet i mars, der mye av UL-prinsippene er tatt vare på. 45 liter, 810 gram med ramme, løpevest-inspirerte skulderreimer og flere elastiske lommer på utsiden: Lundhags Padje Ultralight 45 l.

Trenger ikke dra på museum for å se slike, de får iherdige "bushcraftere" og andre som ikke vil gjøre det enkelt fortsatt kjøpt. https://www.thebushcraftstore.co.uk/tbs-flint--steel-firesteel-62726-p.asp https://www.lamnia.com/no/p/8681/camping-og-fritid/esee-fire-steel

Triks: Tøm noen pakker med Lofoten fiskesuppe i en ziplock-bag. Veier nesten ingenting, men etter du har trekt/kokt fisken kan du ta den ut og renske den og bruke kraften til å lage suppe med pulveret. Da får du i deg alle kaloriene, mens du koser deg med en nydelig fiskesuppe :-)

Med Arctic 3 Polar får du plutselig to fortelt og helt rett tak og endevegger i innerteltet, og dermed en del større enn Finse 3. Av de to hadde jeg valgt Finse 3 hvis jeg skulle brukt det mest alene og Arctic om det alltid var med 2. Det blir litt vel stort alene.

https://hilltrek.co.uk/ Så får du det akkurat slik du vil ha det.

Skilde ut innlegg om CO-måler i eigen tråd. - Moderator

Om du har en sovepose å ofre kan den kappes og syes sammen igjen til fornuftig lengde for en hund. Jeg gjorde det med gamle 3-sesongs fiberposen min. Problemet mitt er bare at hunden er notorisk dårlig på å legge seg eller bli INNI den.

Glitre (nordenden) i Finnemarka. Ganske mye snø inne i marka ift lavere strøk...30 cm enkelte steder, så da blir det vel ikke lenge til at løypemaskinene går. Rev, rådyr, hjort og ekorn spor. Her om dagen da det var frostmark så jeg spor etter elg, noe som visstnok er av det mer skjeldne. Tatt ut stort sett det som er. På vårparten er det storansamling av orrfugl på Glitre. Vært registrert oppunder 60 fugl. Så et sted å dra for leik.

Nå har jeg bare hatt et Paris-brett hjemme for litt prøvepakking, og ikke brukt det selv på tur. Umiddelbar feeling sammenlignet med Traverse 145 er at du får en god del mer plass i Traverse. Mye på grunn av den ekstra bredden.

Har en Bergans Rondane 85L, men den väger ca 3kg. Söker en lättare sekk ca 70-80L för tur på ca 14 dagar. Det jeg liker med min Bergans er att man kan opne den på framsida, trenger ikke til og pakke den uppifrån. Har hittat en "Hyperlite Mountain Gear-Southwest 70L, vekt ca 1 kg. Noen som har erfaring av den ellers noen annen lättare sekk?

Finn ein sekk som sitter godt på ryggen din, sjølv om den er 500 gr tyngre enn det du vil. Bærekomfort på tungesekker er viktig. På mindre lette sekker er dette mindre viktig siden tyngden ikkje er så viktig, men når du har 15 + i sekken og går mange dager så er komfort viktig er min erfaring. Har hatt mange ulike sekker og felles er at sekker som andre meiner er gode ikkje er gode på min rygg. No har eg ein sekk på 2 kg men som kjennes lettare ut fordi den sit godt på ryggen min, enn lettare sekker som ikkje passer på ryggen min.

Norrøna Recon Gore Tex fra rundt 2007 vil passe utmerket. (NB! ikke den nye utgaven) De kommer av og til på Finn. Jeg bruker min fortsatt hvert år på vinterfjellet. https://www.finn.no/recommerce/forsale/item/446153243?ci=2

Jepp. Orkla ble krysset to steder. Vassing/vading ved Ålbusætra, og så senere over broa nede ved Kvikne. Vi kom fra Marsjøen, så derfor ble krysningspunktet litt lengre vest enn første utkast til rute. Det går grei sti fra Ålbusætra til Dølvadsætra. Vi fikk en fantastisk tur. Gikk i terrenget fra Finse til godt inn i Skjækerfjella. b

Tilbudsfarge er beste farge.

Og oftere på reste-salg. Sett bort fra bukser og hansker har jeg snart bare turklær i gult, oransje eller rødt. Kjekt å bli funnet altså, og det inngår alltid i vurderingen når noe skal anskaffes, men hensynet til lommeboken har vært en minst like stor faktor bak den gjeldende fargepaletten i turgarderoben Siden det er en viss overlapp mellom turgarderobe og det som brukes i hverdagen når jeg skal ut å gå, løpe, sykle e.l. så er det også greit å bli sett av bilister. Spesielt utfordrende på denne tiden av året. Mange plasser er fortauet ett sammenhengende snødeponi, så selv om du er gående/syklende er mann tvunget til å bruke veibanen. Sterke farger (sammen med refleks) føles mye mer betryggende enn å kle seg i mørke farger (som merkelig nok synes å være mest populært i norske vintergarderober).

Ja jeg så på den også – fint med temperatur og luftfuktighet i tillegg. Men jeg la merke til den mangler noen form for godkjenning (som den jeg lenker til over har), så jeg droppet den. For min del vil jeg være sikker på nøyaktigheten når jeg først kjøper en CO-måler. Håpet er å bruke den til jeg blir kjent med mitt oppsett og så slippe å bruke den med tiden.

https://www.berghaus.com/unisex-trango-gore-tex-waterproof-jacket-blue-red/15204993.html https://www.berghaus.com/unisex-meru-mountain-gore-tex-jacket-red-blue/16549916.html Ikke at moderne Gore-Tex er så mye bedre enn den gamle da. Man kan si mye stygt (med rette) om PTFE og PFAS, men det funker ganske bra.

Norrøna Finnskogen mener jeg oppfyller dine ønsker. Jeg har den selv.

https://www.intersport.no/bergans-of-norway-hogna-3l-jacket-skalljakke-unisex-green-mud-unisex-2784 Jaktklær er generelt sett litt mer romslige enn andre klær, har vel noe med at jegere også ofte er mer romslige enn turfolket..

Ja, som nevnt få du jo Trangia i løsdeler, så du kan sammensette av ulike kvaliteter fx ultralite, non-stick mv. Jeg klarer meg fint UTEN kaffekjelen for å spare litt vekt. Jeg koker fint kaffe i en kjele, men dårlig fisk i kaffekjelen (som Monsen). Kaffe med fiskesmak og vanskelig å helle fiske ut av tuten. 😉

Spennende rute! 😊 Metskidalen vil ikke være relevant hvis du kommer over Sør Saulo.

Ja posen jeg linket har en nedre temperaturgrense på -20 grader C og en komforttemperatur på -10 grader C (i menneskeversjonen). Jeg valgte å gå for den og tar med et nonstop dekken sammen med et bamse extreme liggeunderlag brettet i to. Da tror jeg det skal gå veldig fint, og i aller værste fall får hun sove i posen min igjen. Det er ikke snakk om å ligge utenfor teltet (jamfør det du skriver om vind), og å la henne bli hjemme er uaktuelt, det tror jeg ville bli stor sorg for oss begge Dekken i ull er et godt råd, takk.

Avvikling av Apple ID påloggingsmetode I forbindelse Foreningen Fjellforums overtakelse av Fjellforum og den tekniske migreringen som følger i løpet av februar 2026 er det besluttet å avvikle muligheten for registrering og innlogging på forumet ved bruk av Apple ID. Eksakt dato er ikke satt enda, men jeg oppdaterer tråden når den er kjent. Altså "Logg inn med Apple"-valget ved innlogging vil ikke lenger være tilgjengelig: Hvorfor? Dette er en beslutning som er tatt med bakgrunn i en teknisk umulighet med å overføre dagens konfigurasjon til en ny i Foreningen Fjellforums eierskap pga. noe særegenheter ved Apple sin integrasjon for dette. Hvordan påvirker dette deg? Dette påvirker kun de som benytter seg av Apple ID påloggingsmetoden i dag. Alle andre kan se bort i fra denne beskjeden. Brukere med Apple ID påloggingsmetode vil ved avviklingen av integrasjonen miste tilgang til kontoen sin om tiltak ikke utføres. Under beskrives to metoder som kan utføres for å konvertere eksisterende Apple ID-knyttet konto til en vanlig brukerkonto med e-postadresse og passord her på Fjellforum. Konvertering fra Apple ID til normal brukerkonto Metode 1 (foretrukket): FØR avvikling Følg metode under dersom avvikling av Apple ID påloggingsmetoden ikke er utført enda (Avvikling skjer ila. Februar 2026). Dette er også den enkleste metoden. Logg inn med brukerkontoen din som vanlig, med Apple ID-innlogging Gå til dine kontoinnstillinger (https://www.fjellforum.no/settings/) Endre e-postadresse fra eksisterende [email protected] til din ekte e-postadresse du ønsker å bruke. Tips! Hvis anonymiteten ved å bruke Apple sin Private Relay-adresse er noe du ønsker å beholde kan du fremdeles gjøre dette ved å bruke "Hide My Email"-funksjonaliteten manuelt fra Apple: https://support.apple.com/en-us/105078 Bekreft den nye e-postadressen via lenke mottatt i e-post til adressen Logg ut fra Fjellforum Gjennomfør "glemt passord"-prosedyre som til slutt lar deg sette nytt passord via lenke mottatt på e-post. Brukerkontoen din er nå konvertert til vanlig brukertype, og er ikke lenger knyttet til Apple ID innloggingsmetoden. Metode 2: ETTER avvikling Følg metode under dersom du ikke rekker å konvertere brukerkontoen din selv før Apple ID påloggingsmetoden blir avviklet (Avvikling skjer ila. Februar 2026). Vi setter selvfølgelig pris på om flest mulig får til denne konverteringen selv vha. Metode 1. Det enklest for alle parter. Ta kontakt med oss i Foreningen Fjellforum via e-post til webmaster.fjellforum [AT] gmail.com og beskriv forespørsel om å konvertere brukerkonto fra Apple ID. Inkluder brukernavnet i e-posten, og gjerne også @privaterelay.appleid.com-adressen som er brukt til påloggingen. Tips! Eksisterende Apple-adresse kan sees f.eks. på iPhone under Innstillinger > iCloud > Hide My Email (under iCloud+ Features). Vi sender en tilfeldig generert kode til @privaterelay.appleid.com e-postadressen tilknyttet brukerkontoen. Du sender en ny e-post til webmaster.fjellforum [AT] gmail.com fra samme adresse som i steg 1 og med koden vi sendte som innhold for å bekrefte at du er den ekte eieren av brukerkontoen. Oppgi e-postadresse du ønsker å bruke for brukerkontoen fremover. Tips! Hvis noe av anonymiteten ved å bruke Apple sin Private Relay-adresse er noe du ønsker å beholde kan du fremdeles gjøre dette ved å bruke "Hide My Email"-funksjonaliteten manuelt fra Apple: https://support.apple.com/en-us/105078. Oppgi i så fall den adressen til oss. Vi initerer e-post- og passordendring for brukerkontoen. Du får en e-post med mulighet til å sette nytt passord for brukerkontoen. Brukerkontoen din er nå konvertert til vanlig brukertype, og er ikke lenger knyttet til Apple ID innloggingsmetoden. Obs: Vi forbeholder oss retten til å utføre eventuelle ekstra verifikasjonstiltak dersom det er forespørsler som virker suspekte.

Terreng er den viktigste faktoren, det finnes ikke en truge til alt. Opp og ned vestlandsfjell krever mye jern, en truge til dyp snø i skog krever mye bæreevne.

Det er sikkert mange som lurer på hvor skøyteturen gikk i dag🥳 Tror jeg har satt ny personlig rekord med 13 dager med Turskøyting 🥳. Kunne sikkert gått på trass😂. Men dagen gikk til praktisk ting som må gjøres, og besøk hvor det var ostesmørbrød på bål 🔥med familien, så ikke skøyter i dag! PS: Alle parene med skøyter må slipes nå.

Det finnes et fjellvann langt inne i Reinheimen, omgitt av massive fjellformasjoner, med en isbre som glir ned fjellsiden og ender i et bratt, mørkt berg som reiser seg rett opp fra vannkanten. Det sies at fjellet svarer her inne. Roper du mot den massive veggen, kommer det som regel noe tilbake, da gjelder det bare å stille det riktige spørsmålet. Fiskevannet så uforskammet spennende ut på kartet. I flere år hadde det ligget der i frontallappen og skapt en rastløshet, en trang til å utforske, en trang til å oppleve og finne svar. Klok av skade visste jeg at dette kunne gå begge veier. Jeg kunne ikke bære den potensielle skuffelsen alene. Jeg trengte noen som kjente til konseptet «bomtur» og kunne dele på byrden. Det måtte bli Hoffen, stakkars mann. Fjellet som svarerVi er på vei!Vi startet marsjen på Rånå og fulgte Asbjørnsdalen nordover, i det som skulle vise seg å bli en strevsom etappe. Hoffen og jeg har tilbakelagt noen mil i fellesskap. I 2010 dro vi på langtur sammen på Ifjordfjellet, en tur som i ettertid har vist seg å definere mye av friluftslivet mitt. Der gjorde jeg erfaringer jeg har hatt nytte av siden, og som ikke minst skapte dragningen mot lange vandringer med fiskestang og telt i villmarka. Jeg tenkte mye på den turen mens vi ruslet langs Asbjørnsåe, og på hvordan livet har forandret seg de siste femten årene. Den gangen hadde vi ingen forpliktelser, ingen ansvar å ta hensyn til. Friheten var total. Nå er det annerledes. Ansvar og forpliktelser følger oss også hit, og det er ikke like lett å gi helt slipp. Kanskje er det heller ikke mulig å oppleve den samme grenseløse friheten igjen, slik vi gjorde den gangen. En følelse av både glede og melankoli satte seg i brystet. Men mest av alt kjente jeg på en takknemlighet for villmarkseventyret – og for alle turene som har kommet siden. Jeg visste også at dette langt fra var over. Mer ventet der framme. Vi har kommet over tregrensen etter start fra Rånå. Unge og lovende karer på Ifjordfjellet.Det skjer alltid noe på tur med Hoffen. Den gangen på Ifjordfjellet kjøpte vi feil gass og måtte snu før turen egentlig hadde begynt. Det endte med to ekstra netter i telt bak rutebilstasjonen i Lakselv. På en annen tur, i Stølsheimen, glemte vi primusen. Nok en gang måtte vi snu og finne veien til nærmeste sportsbutikk for å skaffe en ny. Denne gangen gjorde vi en klassisk feil, vi tok til venstre da vi burde ha fortsatt rett fram. Det kostet oss både ekstra slit og dyrebare krefter. Mørket innhentet oss, og vi måtte slå opp teltet ved Asbjørnsåe og ta natta der, før vi kunne gjøre det som etter hvert bare ble omtalt som «toppstøtet» dagen etter. Som om ikke det var nok, rev jeg et stort hull i soveposen da jeg la den på en stein for å tørke. Leir med Asbjørnsåe. Reparering. Dette fungerte uforskammet bra! Tapen holder enda.FremmeDet ble bratt klyving før vi nådde fram. Skuldre og bein sa sitt da vi kom over kanten, en påminnelse om at vi ikke er ungfoler lenger. Der lå fjellvannet, stille og avventende. Vi sto der en stund og speidet utover. Isbreen speilet seg i vannet, og den mørke, massive fjellveggen sendte ut et signal som var vanskelig å tolke. Det var noe med dette stedet. Som å se tilbake i tid. Slik har det sett ut her i hundrevis av år, kanskje tusenvis. Vi tok oss god tid. Fikk opp teltet, satt på en kjele med kaffe. Satt barføtt på reinlaven og så utover det klare vannet, på leting etter et vak, et lite tegn – noe som kunne fortelle at det var liv der nede. Vi ble sittende slik en stund, uten hastverk. Det føltes feil å skynde seg her. I det siste dråpet kaffe ble inntatt, kunne vi se de karakteristiske ringene, i ei vik på andre siden. – Den var stor, sa Hoffen. Det ble ikke sagt så mye etter det. Men vi visste begge hva det betydde. På tide å rigge fiskestengene. Siste steg før vi er fremme Ser du et vak?Det første svaretHoffen har en egen evne til å få den viktige førstefisken – den som forteller oss at her finnes det muligheter, at dette ikke blir noen bomtur. Vi visste særdeles lite om hva som ventet oss her oppe, og hadde få forventninger å lene oss på. Vi trengte ikke vente lenge. Det tok ikke lang tid før det strammet til i snøret hos Hoffen. Vannskorpa var ikke lenger like rolig, og snart sprellte en blank og fin ørret i lyngen. Gleden var umiddelbar, gjenkjennelig. Den samme gleden vi har delt mange ganger før. Noen ting forandrer seg ikke. Heldigvis. Og som om ikke det var nok, bare noen få minutter senere, satt den igjen. Denne gangen var fisken litt større. Vekta stoppet på 800 gram. Mer enn nok. Nå kunne alt skje. Mer enn nok.Fjellet girDe to fiskene til Hoffen ble lunsj for karer som visste å ta imot når fjellet ga. Ørreten var knallrød i kjøttet, feit og fin. Stekt i rikelige mengder meierismør, med litt salt og pepper for det lille ekstra. Vi fråtset. Spiste oss stappmette, ble døsige og måtte restarte kroppen med en ny kjele kaffe. Vi nøt tilværelsen der oppe. Et måltid av naturens egne råvarer føltes riktig. Alt stemte. Vi tok en ny runde med fiskestanga. Denne gangen var det min tur. 800 og 900 gram ble fasiten. Hoffen bidro igjen, enda et eksemplar på 800 gram. Fjellet fortsatte å gi. Tilbake i leiren kunne middagen klargjøres – alt medbrakt ble liggende i sekken. Vi stekte all fisken og fråtset igjen. Kroppen måtte vekkes til live på nytt, og denne gangen krevde det sterkere lut. Hoffen snek fram to iskalde pils. For en dessert – å slukke tørsten med en iskald fatøl, høyt til fjells. Kveldsfisket sto for tur. Alle forventninger var allerede innfridd, men vi klarte ikke å stoppe. Det gikk mot kveld, og vi fant oss et passende sted helt inne mot den bratte fjellveggen som stupte ned i vannet. Her ble vi stående. Kast for kast, fisk for fisk. Vi var i sona. Praten gikk. Ekkoet av latter slo tilbake fra fjellveggen. Vi bekymret oss ikke for å skremme fisken. Vi mimret, og planla nye turer. Så ble det stille. Råvarer av høy kvalitet. Så var det min tur. Hoffen med nok et prakteksemplar. Vi vender tilbake til med håven ful. Fjellet gir!Et svar som må ventePlanen var å fortsette videre innover fjellet alene. Jeg hadde tinget Skurveosbue for noen dager, sett for meg rolige vandringer, utforske fiske og kvelder foran vedovnen. Timer og dager i eget selskap, langt fra alt annet. Men så var det dette med å gi helt slipp. Rett før vi forlot bilen i Rånå, fikk jeg en melding fra kona. Vannkoppene hadde meldt sin ankomst hjemme. Samvittigheten fikk styre. Det viktigste først. Skurveosbue og alenetiden fikk vente til en annen gang. Det er godt å ha noe å se fram til, og kanskje er det like greit at mystikken rundt det ukjente der oppe får leve videre. Kanskje er det ikke alltid man trenger et svar. Takk for turen min venn! Vi vender hjemmover. Se hele artikkelen

Kun "lokalkjent" på første del. Start i Kalmankaltio, da har du ATV-spor og klopp-sti helt frem til toppen Jorpaavarra som gir en strålende utsikt over Gallojavrrit. Gallojohka er liten i starten, men med packraft skal det være paddelbart ganske raskt. Heavvojohka er veldig pen etter gorsaen, med flotte morenerygger på vestsiden hele veien til den møter Bosmiidjohka. Hvis jeg var deg, og målet var å padle Bavvtajohka ville jeg nok gått over til Bosmiidjavrrit. Det er blyyyytunge myrer i dette området, og har det regnet ville jeg minimalisert myrgåing og maksimalisert padlingen.

Jeg innrømmer det gjerne - jeg er hekta på kvistbrenneren. Egentlig har jeg savnet den i hele mitt aktive friluftsliv, for ofte er det problemer på vidda å både fyre opp og holde ilden ved like. Og det forundrer meg at ikke flere får øynene opp for denne varme og kokekilden; Billig i anskaffelse og bruk. For ikke snakke om hvor vektbesparende den er. Hvorfor ikke bare fyre opp et bål? Jeg synes det er både vanskelig å fyre opp og holde ilden ved like. Grunnen til det er - slik jeg ser det - at flammen "flyter" ut mens den på neste bilde har fått begrensninger i form av vegger Egentlig har jeg kanskje sagt nok om kvistbrenneren, og spesielt om egen konstruksjon: Blikkboksovnen, Toms Wood stove MK II og nå den upubliserte MK III. (Ebay har mange rimelige til salgs, men de fleste ser ut til kun å være toppmater). Likevel våger jeg å si litt om dens fortreffelighet - med ønske om at fler tar skrittet - jeg har brukt den i 4 ukesturer på Hardangervidda, i solskinn og øs pøs. Veden er rimelig lett å finne, favoritten er tørr einer, som jeg begynner å sanke litt før leirslagning Og siden brenslet ligger der - også gratis sparer jeg vekt både på det og brenneren som veier under 200 gram. Og sammenlagt får du plass til den i lomma. Men det jeg er mest opptatt av nå hva en slik liten ovn er og gjør. Jeg plasserer den på en rimelig flat stein. Og fordi bålet er så lite kan du ha den rimelig nær deg. Og du slipper å balansere kjeler og panner på bålet. Og så varmer det så godt, og er lett å nødslukke. Og, og dette er meget vesentlig, i motsetning til primuser av ulike slag kan du nyte stillheten, og sitte i timevis å se inn i flammene. Og ikke minst - i disse mygg og knottider. Bålrøyken hindrer angrep. Så hvorfor ikke prøve? Å samle ved går fortere enn du tror, og om det regner er veden alltid tørr under "huden". Anskaff deg, eller begynn å bruke den, om du har, og bli hekta du også. PS. Men, også jeg har back - up i form av en liten gassbrenner, som jeg i løpet av 4 sesonger har brukt en gang. -----

Unna tåler storm med originale stenger. Hilleberg har egen video av Unna på Youtube hvor de viser dette. Unna, kombinert med en liten og lett tarp, blir en fantastisk bolig Forsåvidt uten tarp også.

På tampen av forrige vinter sydde jeg en syntetisk quilt for nettopp det formålet flere beskriver her - å flytte duggpunktet (kondenseringspunktet) for svette ut av dunlaget og inn i syntetlaget. Det er kanskje ikke et prosjekt for alle, men det er samtidig ganske enkelt og billig.

Du trenger ikke snøplugg for hvert feste. De viktigste punktene bør du ha snøplugger eller ski og staver på. Jeg har 9 stk snøplugger, og bruker de små orginale pluggene til resten. Trikset med de små er å sette de ned i snøen, pakke masse snø over og så stå på de i ~30 sek eller lenger hvis nødvendig. Snøen hardner til og de sitter som støpt. Dette er også uten stormmatter. EDIT: Her er en illustrasjon over hvordan jeg fordeler pluggene på mitt Fjällräven Keb Endurance 3: Oransje = snøplugg Rød = orginalplugger (Keb). Jeg bruker ikke nødvendigvis alle punktene. Er det greie forhold og prognosene ikke melder noen store skifter dropper jeg gjerne 6 av punktene som kun ankrer teltet ved stang-endene ned.

Jeg har hatt et rødt Unna tidligere, men solgte det og kjøpte et grønt i stedet. Forandring fryder! Den mørkegrønne fargen er den fineste av de tre Hilleberg-fargene syns jeg, ja kanskje den fineste på noe telt. Har et Enan i samme farge. Enan har vært min absolutte favoritt når det kommer til toduks 1p-telt de siste to årene forresten, liker det mye bedre enn Unna. Det var vel en avsporing, kanskje…. Jeg solgte mitt brukte Unna for mer enn jeg betalte for det nytt, så det å kjøpe et Hilleberg-telt vil jeg si er en investering.

# Fargevalg: Jeg har to, ett i den gamle grønnfargen og ett i den nye mørkere. Liker begge, men ville nok ha valgt sandfarget for nr 2 i dag. # Hva liker du best med det? At jeg i godt vær kan ligge med hele døra åpen og titte ut, som i en gapahuk. At teltet er lett å finne plass til og at det er lett å flytte på ferdig oppslått før man bardunerer, for optimal plassering. At det er lett å løfte opp og riste tomt for rusk på gulvet etter at man har fjernet pluggene, før man slår det sammen. At det er laget for 1,5 person, noe som gir god plass til meg som 1 stor en, samtidig som det er godt mulig å sove 2 i det (om man godtar at det blir litt intimt). At jeg kan sitte oppreist i teltet. At man trygt kan bruke teltet hele året, i all slags vær. At man har mulighet til bruke doble stenger ved behov (ekstremvær), eller alternativt kjøpe 10mm stenger (ekstrautstyr) som selges for Staika modellen (samme stanglengde). At innerteltet lar seg delvis løsne for å skape et større "fortelt" ved behov. At innerteltet lar seg løsne helt, slik at ytterteltet lar seg bruke alene (som en gapahuk). Fint på innsektsfrie og ikke for kalde dager. At innerteltet lar seg bytte ut med et av netting (mesh) om sommeren (ekstrautstyr). At innerteltet om ved hjelp av egne stangholdere (ekstrautstyr) kan settes opp uten ytterduken om ønskelig. At det er selvstående gjør også at det er lett å tørk hjemme uten at man trenger å skille inner- og yttertelt, for man slår det bare opp (om han har plass). # Hva liker du dårligst? Ledene spørsmål. Forutsetter at det er noe jeg ikke liker med det. (er kanskje noe, men det har jeg nok fortrengt) # Noe jeg bør vite før jeg tar avgjørelsen? At du gjør en god investering. Om prisen får deg til å rynke på nesa; tenk på hvor få hotellovernattinger du får for samme prisen vs hvor mange du vil kunne få med Unna.

#denfølelsen ....når BankID på mobilen har Polert Pulk som kodeord.....!

Jeg har min gml. Norrøna Hadeng La pakkrammesekk fra tidlig 70 tallet. Skal ikke kastes

Min gamle Ajungilak Igloo som jeg fikk av bestefar i -79 eller -80. Brukes fremdeles forholdsvis ofte. Har sikkert ikke samme isolasjonsevne i dag, men den holder meg varm ned til en del minus. Den fungerte helt utmerket på både Elbrus og Kilimanjaro. Jeg aner ikke hvor mange netter jeg har sovet i den men vi snakker mange hundre, kanskje et firesifret antall netter også. Den blir aldri kastet!