Vinnerliste

Jeg har tidligere her inne postet tråder angående spøramål om tarp, telt, soveposer, kniver og andre ting. Jeg er så absolutt ingen globetrotter eller erfaren friluftsmenneske, men jeg ønsker på en måte og være det, med minst mulig motstand. Jeg liker jakten på utstyr og duppeditter og pleier og sette meg godt inn i materien rundt dette, men så fort jeg skal slå opp en tarp så står jeg litt å klør meg i hodet. Teori er en ting, praksis noe annet, hehe. Men nok om det, jeg kjøpte både telt og tarp til anledningen for turen som var en MC tur samens med en kompis i Sveriges dype skoger. Planen var hårete til å begynne med hvor vi skulle overnatte flere netter i telt eller under tarp. Men det endte med at vi valgte kun godværsdager og slå opp telt/tarp og da ble det bare en en overnatting 😅 Men uansett er jeg nå vertfall bittelitt mer erfaren enn jeg var til å begynne med, å den største erfaringen jeg fikk var at jeg hadde valgt helt feil stol til denne campingturen. Feilen var faktisk helt avgjørende og gjorde en fantastisk opplevelse om til et forferdelig opphold. Problemet er at jeg sliter med ryggen og den bakkestolen jeg kjøpte var 100% helt ubrukelig. Den funket fint i 30 minutter, men å sitte i denne utover det var bare smertefullt. Ryggen ble gradvis værre utover kvelden å når vi skulle legge oss fikk jeg ikke sove. det gikk greit når jeg lå paddeflat på ryggen, men jeg må sitte i en halveis oppreist stilling over tid for at ryggen skal heles, det var vanskelig på det stedet vi var. Så nå har jeg lært. Neste gang jeg skal ut på en slik tur MÅ jeg ha med meg en skikkelig stol. Siden jeg ikke har MC lenger og kjører bil, så blir det jo langt enklere å frakte med seg utstyr som gir litt mer komfort, hehe. Her er noen få bilder fra stedet vi slo leir dypt inne Svenske skoger: å sette opp tarp gikk lekende lett hvor jeg hadde gjort en formidabel innsat og resaerch på forhånd vedrørende knuter, tauvalg og andre ting. Liggeunderlaget fra Exped var supert, og den oppblåsbare puten fra Summit veldig bra. Tarpen holdt tett når det kom noen dråper i løpet v natten. Jeg har vel funnet ut at jeg er et Tarp menneske. Jeg liker på en måte og sove under "åpen" himmel. Telt er jo fint når været er mer ruskete kanskje, men for overnatting i lavlandet sommerstid krever egentlig bare en pute mener jeg hvis det ikke regner. Jeg brukte Paracord 550 for bardunering av tarp etc. og Paracord 750 som ridgeline. Sikkert overkill, men når alt er planlagt på forhånd med karabinkroker og knuter etc, så gikk jo dette lekende lett Helle Utvær kniven som jeg kjøpte fikk jeg ikke testet så den fremstår som ny enda 😅

Noen bilder fra min ettermiddagsskitur i Bodømarka. Kaldt, 3 minus og vindfullt. Men fint var det.

Helt kort, jeg liker veldig godt lett utstyr. Lett underlag til mange tusen kroner, lette fiskestenger, lette soveposer, lett brenner osv osv osv. Men ikke lett sekk. Sekken skal være komfortabel, med god lufting i ryggen, og stabil. For min del føles en stabil sekk mye lettere ut på ryggen enn en lettere sekk som ikke er like god å bære. Det er i praksis den eneste tur-gjenstanden hvor jeg ikke bryr meg om lettere vekt.

Personlig er jeg veldig fan av ski uten stålkant etter å ha sett faren min skjære av en halv tredepute på labradoren vår, til tross for greie ferdigheter og hunder som er dressert i løypa. Du vet aldri når en hund plutselig får noe for seg eller om noe skjer. Men det viktigste er å huske å lære hunden hvordan den skal oppføre seg i løypa for å unngå hendelser i det hele tatt. Når det gjelder truger så går jeg utifra at det er ordentlig truger og ikke små hyttetruger du mener? Har brukt mye tubbs og MSR truger med hundene våre og aldri hatt noe problem med krampongene og skader. Har tenkt på at Tubbs sannsynligvis er litt sikrere for uerfarne poter ettersom det er rundt metall i kantene sammenlignet med profilen på MSR sine. Men aldri opplevd at noen av hundene har fått noe trøbbel. De fleste hunder skjønner etter hvert at det er lettere å gå bak en på truger i dyp løssnø og da kan noen av dem finne på å gå veldig tett bak. Problemet da er mer at de da står på trugen og du kan få utfordringer med balansen. Er ikke noe problem med at man tråkker på potene, så det ville ikke jeg vært veldig redd for egentlig.

Slenger meg nok litt med @Gabs88 her, selv om jeg kan like en lett sekk. Jeg startet Norge på Langs med Padje Light 60, men byttet etter 14 dager til min Kajka 65 fordi den føltes bedre på ryggen "fullastet". Det skulle vise seg å være lurt, for Samboeren sin Padje light 60 som hun gikk med hele turen begynte å revne i skulderstropp-sømmene på den lengste etappen (15 dager uten etterforsyninger). Da kunne Kajka sekken _lett_ avlaste litt. Nå var nok den Padje Light 60-sekken temmelig tynet på det tidspunktet. Man bør kunne forvente mer av en 70 liters sekk. Jeg savner sekk i kategorien "stor og robust, men uten alt mulig dill". De fleste store robuste sekkene på markedet fra skandinaviske produsenter kommer med ufattelig mye dill som man ikke trenger på sekken. Bare det hadde gjort de mye lettere uten å gå på bekostning av bærekomfort og robusthet.

Du er nok ikke heeeelt anonym så lenge du poster akkurat de samme spørsmålene i friluftsrelaterte grupper på Facebook, JD.... (Så fremt du ikke opererer under pseudonym på Facebook også da...)

Ref. spørsmålene om fyring i telt: Jeg slenger inn denne fine videoen, som ble referert til i en annen tråd nylig: https://www.youtube.com/watch?v=b5ipAX1GrUY Det er helt "vanlig" å fyre i både fortelt og innertelt, men gjør absolutt ikke dette uten at du selv er trygg på det og er kjent med din brenner. Selv om noen fyrer i lukket innertelt med sin Dragonfly e.l. uten nevneverdig CO-problematikk så betyr ikke det at det er tilfellet om du gjør det med samme modell brenner. Her må du bli kjent med brenneren, oppfyrings- og lufterutiner. Det beste og noe jeg burde gjøre selv snart er å kjøpe en CO-måler ala den Hiking Hansen viser i videoen som faktisk kan gi deg verdifulle data som du på semi-vitenskapelig vis kan danne deg et bilde og erfaringsgrunnlag av hvordan brenneren din yter i forskjellige scenarier basert på hvordan den høres og ser ut under brenning på forskjellige styrker.

Glemt å rapportere etter felttesting her. De "hybride" langfellene har så langt fungert utmerket. Det er lett å ta de av/på, og de har sittet som støpt når jeg har brukt de. De gir det "lille ekstra" som kan gjør en slitebakke med pulk til noe litt enklere. Alt uten å ta av kortfellene. Det er nok med sjeldenhetene jeg kommer til å bruke og ha de med på tur, men det hender jeg drar på tur i områder som er litt kuppert. Da er det fint med disse.

Kaldt og trått føre, men du verden for en dag det ble etter at sola tittet fram. Kona justerer Movebindingen i håp om bedre glid på vår vei mot Smørkoll.

Jeg har en del ekstra lommer som jeg kan sette på sekken. Spesielt denne som du har på brystet er veldig fin. Da får du vekta veldig fint fordelt. Finnes vel også i større utgaver.

Jeg har prøvd begge, kjøpte Finse 3. Finse 3 er bedre til erfarne brukere, Arctic 3 er litt mer brukervennlig for flere nivåer. Hadde et Fjellreven Keb Endurance 4 som var alt for stort og kaldt til to. Har også brukt Helsport Spitsbergen 3/4 og Hilleberg Keron 3/4. Jeg liker ytterdøra på Keron best, hempene mellom på Helsport innertelt og yttertelt, og Helsport sammensydde stormmatte. Ellers foretrekker jeg Barents. 165cm bredde er akkurat nok til 2LW underlag og bittelitt eiendeler, du bør ha god orden i sakene. Finse 3 er: + Mindre luft å varme opp, det er merkbart varmere. + Det er kortere = lettere å finne campspot og mindre snø som må tråkkes flatt ved oppsett av camp. Mindre vindfang ved sidevind. + Det veier mindre. + En stang mindre gjør det enklere å sette opp alene. = Begge har nok høyde og lengde i fotenden for folk opp til to meter, uten at man kommer borti innertelt med tjukk sovepose. - Arctic 3 har ekstra yttertelt for oppbevaring/organisering av mer utstyr. - Arctic 3 er mer tilgivende på uperfekt oppsett siden du har rette endevegger uansett. - Arctic 3 kommer med klips til å lukke bunnen av ytterdøra så den ikke sklir opp.

Eg ser absolutt ingen problem med å smelte snø i kaffekjelen, eg gjer jo det dei gongene eg har eit kaffebål i skogen. Men eg gjer det ikkje på telttur. Eg har ein større kjele til snøsmelting og denne er fungerer også til kaldtvatnoppbevaring i leir. Så sant eg har pulk. Dei få gongene eg ikkje har pulk på vintertur, vanlegvis på seinvinteren (mai-juni), droppar eg både den store snømeltingkjelen, kaffekjelen og termosen. Då brukar eg bare ein passe stor matlagingkjele til alt, og då har eg også eit lettare kokeapparat, typisk Manaslu 96 eller Primus 210.

Jeg skjønner at trådstarter ønsker en stor sekk, men det er jo artig å se at Lundhags slipper en ny sekk på markedet i mars, der mye av UL-prinsippene er tatt vare på. 45 liter, 810 gram med ramme, løpevest-inspirerte skulderreimer og flere elastiske lommer på utsiden: Lundhags Padje Ultralight 45 l.

Trenger ikke dra på museum for å se slike, de får iherdige "bushcraftere" og andre som ikke vil gjøre det enkelt fortsatt kjøpt. https://www.thebushcraftstore.co.uk/tbs-flint--steel-firesteel-62726-p.asp https://www.lamnia.com/no/p/8681/camping-og-fritid/esee-fire-steel

Triks: Tøm noen pakker med Lofoten fiskesuppe i en ziplock-bag. Veier nesten ingenting, men etter du har trekt/kokt fisken kan du ta den ut og renske den og bruke kraften til å lage suppe med pulveret. Da får du i deg alle kaloriene, mens du koser deg med en nydelig fiskesuppe :-)

Med Arctic 3 Polar får du plutselig to fortelt og helt rett tak og endevegger i innerteltet, og dermed en del større enn Finse 3. Av de to hadde jeg valgt Finse 3 hvis jeg skulle brukt det mest alene og Arctic om det alltid var med 2. Det blir litt vel stort alene.

https://hilltrek.co.uk/ Så får du det akkurat slik du vil ha det.

Skilde ut innlegg om CO-måler i eigen tråd. - Moderator

Om du har en sovepose å ofre kan den kappes og syes sammen igjen til fornuftig lengde for en hund. Jeg gjorde det med gamle 3-sesongs fiberposen min. Problemet mitt er bare at hunden er notorisk dårlig på å legge seg eller bli INNI den.

Mangen takk för all info. Jeg planerer ikke gå till Balvasshytta, från röse 235 er det tenklt att gå til stien vid Båtskaret, ev tälta vid Balbatnet elr i närheten. Siden gå videre nord lit vest om Vuotsas. Men allt kan endres når man står og skal göre ett val, da man ser allt i verkligheten.

Familien min er godt inngift i Mavas, og det gikk skytteltrafikk mellom gården og stugbyen i Sverige. Den gang var det tydelig sti mellom Balvasshytta og Båtskar, og det lå to kåhter nedenfor Klaravatn. Det er greit å gå på østsiden, men du har et ganske strevsomt parti mellom Balvasshytta og østenden. Der er det mye kratt og bratte skrenter. Trikset er egentlig å ta nok høyde rett opp fra Balvasshytta, eventuelt gå i reguleringssona hvis vannet er litt nedtappet. Hvis sistnevnte er mulig, så går det nok fortere å gå på østsiden. Hvis ikke er terrenget såpass slitsomt at du fort taper tid på det. Du må nesten opp på høyden mot Klaravatn for at det skal bli behagelig å gå der. Første gang jeg gikk der, brukte jeg like lang tid fra Balvasshytta til Båtskar (oppe i fjellsida), som jeg brukte fra Mavas og halvveis ned i Skaitidalen (i reguleringssona).

Tilleggsinformasjon: I forbindelse med informasjonen over kommer vi på onsdag denne uken (21.01.2026) til å logge ut alle innloggede sesjoner på Fjellforum. Dette vil tvinge alle til å måtte logge inn på nytt. Det blir en slags påminnelse for de som kanskje ikke tenker så mye på hvilken innloggingsmetode de bruker i dag.

Det ble en vinternatt i Nordmarka fra torsdag til fredag. Fylte pulken med utstyr og en vedsekk og var så heldig å få med en venninne, det er jo koselig med følge. Ingen rift om leirplassen sør i Elvann nå. Vi kamperte såvidt innenfor oslodelen av kommunegrensen mot Nittedal. -7 ble til -1 og kanskje null, og trærne sørget for å slippe sine snøklumper ned på dukene våre både kveld og natt, dunk-dunk-dunk.

Søndagskupp på Obsbygg https://www.obsbygg.no/verktoy-og-tilbehor/handverktoy/annet-handverktoy/2859453?v=ObsBygg-7311518216443&_gl=1*1584oyo*_up*MQ..*_ga*MTQxNjc1NjQ0MS4xNzY5MzUwNDgw*_ga_320TF8J6TV*czE3NjkzNTA0NzckbzEkZzAkdDE3NjkzNTA0NzckajYwJGwwJGgxMDkzMzM2OTkw

Det kommer, med bilder. Planlegger siste uka i Juli ellers förste i augusti.

Hei! Har begynt med litt vintertelting på ski og ser behovet for et større telt enn vi har i dag (2p kuppel). Har lyst på tunneltelt til vinterbruk. Synes barents virker som et fint merke. Har sett litt på Finse 3 og Arctic 3. Er det noen som har erfaring med begge og kan si litt om det? Teltet vil bli brukt til pulkturer på vinteren.

Finn ein sekk som sitter godt på ryggen din, sjølv om den er 500 gr tyngre enn det du vil. Bærekomfort på tungesekker er viktig. På mindre lette sekker er dette mindre viktig siden tyngden ikkje er så viktig, men når du har 15 + i sekken og går mange dager så er komfort viktig er min erfaring. Har hatt mange ulike sekker og felles er at sekker som andre meiner er gode ikkje er gode på min rygg. No har eg ein sekk på 2 kg men som kjennes lettare ut fordi den sit godt på ryggen min, enn lettare sekker som ikkje passer på ryggen min.

Tilbudsfarge er beste farge.

Har vurdert lenge å prøve Paramo. De aller fleste som har prøvd (og sagt eller skrevet noe om det) virker å være fornøyde. Det som holder meg tilbake er ett rykte om dårlig passform* (subjektivt) kombinert med at de mangler norsk forhandler, slik at retur/bytte blir komplisert / dyrt. Som noen på Reddit skrev, fritt fra hukommelsen og slurvete oversatt: "Paramo er laget for korte, feite folk som skal gå tur med hunden". Da med referanse til passform og at de nødvendigvis er ganske varme ettersom de alltid er foret. * Nå er det jo akkurat en slik passform TS etterspør, så det er jo ikke dårlig for alle. For en som er 186 cm og knapt gjør utslag på badevekta så er det utfordrende nok å finne klær fra "vanlige" merker som er lange nok uten å bli for romslig. PS @Vandrefalken, hvis du har tid og lyst, gjerne del litt mer detaljer om hvilken størrelse du er og har, og hvordan den passer på deg. Kan godt ta det på PM, hvis ikke TS har interesse av å vite mer. @Halkatla Det er litt rart at du ikke finner noe på Finn, jeg har noen søk liggende som stadig gir treff på litt eldre plagg som jeg mener passer inn under det du etterspør. Av nyere produksjoner så vil noen plagg markedsført som ekspedisjons-jakker ha den typen passform du etterspør. Jeg har en Fjällräven Bergtagen G-1000 jakke som jeg kjøpte en størrelse større enn vanlig for å få plass til flere mellomlag. På denne modellen var det allerede tatt høyde for, så jeg kunne fint klart meg med min vanlige størrelse. Valgte å beholde den allikavel, bare for å ha noe med MASSE plass. Samme gjelder Anorak No.8. Jeg gjorde samme tabbe der, og den var ENORM. Siste som jeg har personlig erfaring med er Bergans Antarctic Expedition vindjakke. Denne er i ekspedisjons-kolleksjonen til Bergans og er sydd veldig romslig og lang. Jeg har selvsagt gjort samme tabbe med denne også. Så shameless plug: den er for stor til at jeg kan beholde den så PM hvis interesse.

Hilltrek er nevnt, jeg nevner også Paramo - beste jakke/turjakke/regnjakke jeg har hatt. Aldri blitt våt i den, kjempekomfortabel i bruk i mange år nå (både fordi stoffene er myke, men også fordi de er laaaangt mer bevegelige/fleksible enn skalljakker), gode justeringer på jakke og hette, puster godt og har lur og effektiv ventilering. Litt varmere enn skalljakker, enkel å rengjøre og ikke minst; er laget for Nikwax for rens og impregnering. Ergo, super enkelt å holde den vanntett og ren. Til referanse så bruker jeg herreversjonen av Alta iii jakken i helt, mørk blå farge.

Det var mer eller mindre akkurat det jeg skulle til å si, men @sneakyowl kom meg i forkjøpet. Hvis trådstarter har tenkt å bruke en brenner han ikke er kjent med i et telt om vinteren, og han planlegger å transportere utstyret sitt i en pulk (der litt ekstra vekt er mindre viktig enn i en ryggsekk), er det et veldig fornuftig forslag å ta med en CO-måler. Måleren som vises i Hansens video er liten og lett (93g), men den er ganske dyr og er ikke lenger oppført på produsentens nettsted (selv om noen enheter fortsatt kan være tilgjengelige på markedet): https://senko-gasdetection.com/portables/ Teknologien i disse CO-sensorene er moden og pålitelig. Det er mulig å finne slike enheter som ikke er mye større/tyngre enn den som vises, men som er mye billigere. Enheten jeg har veier 122g, har et digitalt display og har et permanent (dvs. ikke-utskiftbart) batteri som varer i 10 år fra det øyeblikket det aktiveres for første gang (av brukeren). Den har også en alarm som vekker de døde: https://www.fireangel.co.uk/products/fa3322-eux10-carbon-monoxide-alarm/ Det finnes flere lignende enheter på markedet.

https://www.berghaus.com/unisex-trango-gore-tex-waterproof-jacket-blue-red/15204993.html https://www.berghaus.com/unisex-meru-mountain-gore-tex-jacket-red-blue/16549916.html Ikke at moderne Gore-Tex er så mye bedre enn den gamle da. Man kan si mye stygt (med rette) om PTFE og PFAS, men det funker ganske bra.

Norrøna Finnskogen mener jeg oppfyller dine ønsker. Jeg har den selv.

https://www.intersport.no/bergans-of-norway-hogna-3l-jacket-skalljakke-unisex-green-mud-unisex-2784 Jaktklær er generelt sett litt mer romslige enn andre klær, har vel noe med at jegere også ofte er mer romslige enn turfolket..

Jeg savner også en stor sekk, men en gang vekta går over ei viss grense på de UL sekkene jeg har prøvd, blir de ikke gode. Har jo Norrøna Recon Syncroflex 125 L, hvor hoftebelte vri seg. Har lurt på å ta av sekken og fått sydd en sekk i Dynema (Cuben fiber) Tror jeg hadde sett på muligheten for å fått ned vekta, slik at du kan få en lett sekk, eventuelt med ei frontlomme. Men avhenger av type tur, sesong etc. gi gjerne litt mer info så kan vi se hvilke muligheter som finnes. Budsjettet er vel også verdt å nevne.

Spennende rute! 😊 Metskidalen vil ikke være relevant hvis du kommer over Sør Saulo.

Hjertelig takk for den videoen @sneakyowl, den var veldig informativ og god. Ja det er vel sikkert en god ide å skaffe seg en slik måler, så kan jeg danne meg et bilde av hvordan luftingen i mitt telt opp mot valgt brenner fungerer. Så kan man heller la den ligge igjen hjemme etterhvert som man har fått en forståelse og et erfaringsgrunnlag å lene seg på.

Jeg har både MSR XGKII, MSR Simmerlite, Optimus 111 bråkebrenner, og Optimus 111T Stillebrenner. Skal jeg på vintertur, og tanken er å bruke brenner i teltet, er det kun stillebrenner som gjelder. Særlig om det skal fyres for varme i innerteltet! Bråkebrennere bråker mye. Og selv om de ofte gir lavere CO-verdier mens kjelen er på brenneren, gir de vanligvis høyere verdier av CO når man fyrer bare for varme. Man lufter uansett godt så lenge det er en kjele på brenneren, og oftest i forteltet. Stillebrennere har vanligvis bedre effektregulering og brenner rent på lav effekt, noe som er veldig nyttig når man skal fyre for varme i teltet. Skal det fyres ute i vinden, så vurderer jeg fort en bråkebrenner pluss vindskjerm. De fungerer litt bedre i vinden, men med vindskjerm fungerer også stillebrennere. Skal brenneren i pulk, er det klart en kassebrenner som foretrekkes (111/111T). Skal den i ryggsekk velger jeg fort en slangebrenner. Resultatet for min del blir stort sett at jeg trekker pulk, fyrer i teltet, og liker å ta brenneren inn i innertelt for tørk og varme. Da er det Optimus111T stillebrenner som blir brukt. Den er samtidig mulitifuel, og brenner tennvæske meget pent. Tennvæske er billigere enn bensin, og drøyere i bruk (mer varme per liter). Den krever også lite gulvplass når den er i bruk.

Toppene er Nord-Saulo (Nuorttasávllo) og Balleken. Det fjellet du på en måte går rundt på din rute. Du vil se Nord-Saulo hele veien. Vatnet heter Livgajavrasj og ligger rett under G'en i "Gårro" på kartet du delte.

Hei folkens! Tenkte å starte en tråd med enkle turtips og små hacks som ikke nødvendigvis står i pakkelister eller utstyrstester, men som faktisk gjør turen mer behagelig, ryddig og effektiv – enten det er dagstur, helg eller lengre tur, sommer som vinter. Dette kan være alt fra: hva du alltid gjør først når du kommer frem til leirplass hvordan du organiserer campen for å unngå rot små grep som sparer tid, energi eller frustrasjon vaner du har lært deg etter mange turer (eller tabber 😅)

Binding som er lett å bruke og holder. Derfor liker jeg TSL (ved siden av flex)

Det finnes et fjellvann langt inne i Reinheimen, omgitt av massive fjellformasjoner, med en isbre som glir ned fjellsiden og ender i et bratt, mørkt berg som reiser seg rett opp fra vannkanten. Det sies at fjellet svarer her inne. Roper du mot den massive veggen, kommer det som regel noe tilbake, da gjelder det bare å stille det riktige spørsmålet. Fiskevannet så uforskammet spennende ut på kartet. I flere år hadde det ligget der i frontallappen og skapt en rastløshet, en trang til å utforske, en trang til å oppleve og finne svar. Klok av skade visste jeg at dette kunne gå begge veier. Jeg kunne ikke bære den potensielle skuffelsen alene. Jeg trengte noen som kjente til konseptet «bomtur» og kunne dele på byrden. Det måtte bli Hoffen, stakkars mann. Fjellet som svarerVi er på vei!Vi startet marsjen på Rånå og fulgte Asbjørnsdalen nordover, i det som skulle vise seg å bli en strevsom etappe. Hoffen og jeg har tilbakelagt noen mil i fellesskap. I 2010 dro vi på langtur sammen på Ifjordfjellet, en tur som i ettertid har vist seg å definere mye av friluftslivet mitt. Der gjorde jeg erfaringer jeg har hatt nytte av siden, og som ikke minst skapte dragningen mot lange vandringer med fiskestang og telt i villmarka. Jeg tenkte mye på den turen mens vi ruslet langs Asbjørnsåe, og på hvordan livet har forandret seg de siste femten årene. Den gangen hadde vi ingen forpliktelser, ingen ansvar å ta hensyn til. Friheten var total. Nå er det annerledes. Ansvar og forpliktelser følger oss også hit, og det er ikke like lett å gi helt slipp. Kanskje er det heller ikke mulig å oppleve den samme grenseløse friheten igjen, slik vi gjorde den gangen. En følelse av både glede og melankoli satte seg i brystet. Men mest av alt kjente jeg på en takknemlighet for villmarkseventyret – og for alle turene som har kommet siden. Jeg visste også at dette langt fra var over. Mer ventet der framme. Vi har kommet over tregrensen etter start fra Rånå. Unge og lovende karer på Ifjordfjellet.Det skjer alltid noe på tur med Hoffen. Den gangen på Ifjordfjellet kjøpte vi feil gass og måtte snu før turen egentlig hadde begynt. Det endte med to ekstra netter i telt bak rutebilstasjonen i Lakselv. På en annen tur, i Stølsheimen, glemte vi primusen. Nok en gang måtte vi snu og finne veien til nærmeste sportsbutikk for å skaffe en ny. Denne gangen gjorde vi en klassisk feil, vi tok til venstre da vi burde ha fortsatt rett fram. Det kostet oss både ekstra slit og dyrebare krefter. Mørket innhentet oss, og vi måtte slå opp teltet ved Asbjørnsåe og ta natta der, før vi kunne gjøre det som etter hvert bare ble omtalt som «toppstøtet» dagen etter. Som om ikke det var nok, rev jeg et stort hull i soveposen da jeg la den på en stein for å tørke. Leir med Asbjørnsåe. Reparering. Dette fungerte uforskammet bra! Tapen holder enda.FremmeDet ble bratt klyving før vi nådde fram. Skuldre og bein sa sitt da vi kom over kanten, en påminnelse om at vi ikke er ungfoler lenger. Der lå fjellvannet, stille og avventende. Vi sto der en stund og speidet utover. Isbreen speilet seg i vannet, og den mørke, massive fjellveggen sendte ut et signal som var vanskelig å tolke. Det var noe med dette stedet. Som å se tilbake i tid. Slik har det sett ut her i hundrevis av år, kanskje tusenvis. Vi tok oss god tid. Fikk opp teltet, satt på en kjele med kaffe. Satt barføtt på reinlaven og så utover det klare vannet, på leting etter et vak, et lite tegn – noe som kunne fortelle at det var liv der nede. Vi ble sittende slik en stund, uten hastverk. Det føltes feil å skynde seg her. I det siste dråpet kaffe ble inntatt, kunne vi se de karakteristiske ringene, i ei vik på andre siden. – Den var stor, sa Hoffen. Det ble ikke sagt så mye etter det. Men vi visste begge hva det betydde. På tide å rigge fiskestengene. Siste steg før vi er fremme Ser du et vak?Det første svaretHoffen har en egen evne til å få den viktige førstefisken – den som forteller oss at her finnes det muligheter, at dette ikke blir noen bomtur. Vi visste særdeles lite om hva som ventet oss her oppe, og hadde få forventninger å lene oss på. Vi trengte ikke vente lenge. Det tok ikke lang tid før det strammet til i snøret hos Hoffen. Vannskorpa var ikke lenger like rolig, og snart sprellte en blank og fin ørret i lyngen. Gleden var umiddelbar, gjenkjennelig. Den samme gleden vi har delt mange ganger før. Noen ting forandrer seg ikke. Heldigvis. Og som om ikke det var nok, bare noen få minutter senere, satt den igjen. Denne gangen var fisken litt større. Vekta stoppet på 800 gram. Mer enn nok. Nå kunne alt skje. Mer enn nok.Fjellet girDe to fiskene til Hoffen ble lunsj for karer som visste å ta imot når fjellet ga. Ørreten var knallrød i kjøttet, feit og fin. Stekt i rikelige mengder meierismør, med litt salt og pepper for det lille ekstra. Vi fråtset. Spiste oss stappmette, ble døsige og måtte restarte kroppen med en ny kjele kaffe. Vi nøt tilværelsen der oppe. Et måltid av naturens egne råvarer føltes riktig. Alt stemte. Vi tok en ny runde med fiskestanga. Denne gangen var det min tur. 800 og 900 gram ble fasiten. Hoffen bidro igjen, enda et eksemplar på 800 gram. Fjellet fortsatte å gi. Tilbake i leiren kunne middagen klargjøres – alt medbrakt ble liggende i sekken. Vi stekte all fisken og fråtset igjen. Kroppen måtte vekkes til live på nytt, og denne gangen krevde det sterkere lut. Hoffen snek fram to iskalde pils. For en dessert – å slukke tørsten med en iskald fatøl, høyt til fjells. Kveldsfisket sto for tur. Alle forventninger var allerede innfridd, men vi klarte ikke å stoppe. Det gikk mot kveld, og vi fant oss et passende sted helt inne mot den bratte fjellveggen som stupte ned i vannet. Her ble vi stående. Kast for kast, fisk for fisk. Vi var i sona. Praten gikk. Ekkoet av latter slo tilbake fra fjellveggen. Vi bekymret oss ikke for å skremme fisken. Vi mimret, og planla nye turer. Så ble det stille. Råvarer av høy kvalitet. Så var det min tur. Hoffen med nok et prakteksemplar. Vi vender tilbake til med håven ful. Fjellet gir!Et svar som må ventePlanen var å fortsette videre innover fjellet alene. Jeg hadde tinget Skurveosbue for noen dager, sett for meg rolige vandringer, utforske fiske og kvelder foran vedovnen. Timer og dager i eget selskap, langt fra alt annet. Men så var det dette med å gi helt slipp. Rett før vi forlot bilen i Rånå, fikk jeg en melding fra kona. Vannkoppene hadde meldt sin ankomst hjemme. Samvittigheten fikk styre. Det viktigste først. Skurveosbue og alenetiden fikk vente til en annen gang. Det er godt å ha noe å se fram til, og kanskje er det like greit at mystikken rundt det ukjente der oppe får leve videre. Kanskje er det ikke alltid man trenger et svar. Takk for turen min venn! Vi vender hjemmover. Se hele artikkelen

Kjøpte nylig Hilleberg Unna. I pinsen var jeg i Rondane og fikk testet teltet. Fikk 16 ms i kastene, sludd og snø. Teltet sto perfekt hele natten. Unna har glidelås på hele langsiden. Fantastisk å trekke opp glidelåsen, og slippe inn morgensola.

Unna tåler storm med originale stenger. Hilleberg har egen video av Unna på Youtube hvor de viser dette. Unna, kombinert med en liten og lett tarp, blir en fantastisk bolig Forsåvidt uten tarp også.

På tampen av forrige vinter sydde jeg en syntetisk quilt for nettopp det formålet flere beskriver her - å flytte duggpunktet (kondenseringspunktet) for svette ut av dunlaget og inn i syntetlaget. Det er kanskje ikke et prosjekt for alle, men det er samtidig ganske enkelt og billig.

# Fargevalg: Jeg har to, ett i den gamle grønnfargen og ett i den nye mørkere. Liker begge, men ville nok ha valgt sandfarget for nr 2 i dag. # Hva liker du best med det? At jeg i godt vær kan ligge med hele døra åpen og titte ut, som i en gapahuk. At teltet er lett å finne plass til og at det er lett å flytte på ferdig oppslått før man bardunerer, for optimal plassering. At det er lett å løfte opp og riste tomt for rusk på gulvet etter at man har fjernet pluggene, før man slår det sammen. At det er laget for 1,5 person, noe som gir god plass til meg som 1 stor en, samtidig som det er godt mulig å sove 2 i det (om man godtar at det blir litt intimt). At jeg kan sitte oppreist i teltet. At man trygt kan bruke teltet hele året, i all slags vær. At man har mulighet til bruke doble stenger ved behov (ekstremvær), eller alternativt kjøpe 10mm stenger (ekstrautstyr) som selges for Staika modellen (samme stanglengde). At innerteltet lar seg delvis løsne for å skape et større "fortelt" ved behov. At innerteltet lar seg løsne helt, slik at ytterteltet lar seg bruke alene (som en gapahuk). Fint på innsektsfrie og ikke for kalde dager. At innerteltet lar seg bytte ut med et av netting (mesh) om sommeren (ekstrautstyr). At innerteltet om ved hjelp av egne stangholdere (ekstrautstyr) kan settes opp uten ytterduken om ønskelig. At det er selvstående gjør også at det er lett å tørk hjemme uten at man trenger å skille inner- og yttertelt, for man slår det bare opp (om han har plass). # Hva liker du dårligst? Ledene spørsmål. Forutsetter at det er noe jeg ikke liker med det. (er kanskje noe, men det har jeg nok fortrengt) # Noe jeg bør vite før jeg tar avgjørelsen? At du gjør en god investering. Om prisen får deg til å rynke på nesa; tenk på hvor få hotellovernattinger du får for samme prisen vs hvor mange du vil kunne få med Unna.

Jeg har fargen sand, som du kaller brun. Liker å gjemme meg bort med mitt lille solotelt. Har hatt den «grønne» også, men den synes jeg er mer svart. Svart er trist synes jeg.. Rødt gjør seg best på bilder da såklart. Primus bruker jeg forresten i innerteltet, med god lufting såklart. Tråd om teltfarge. Og en tråd til.

Les Walden og gå ut i skogen! Et fritt og naturlig liv gir mening og selvtillit. Med filosof Einar Duenger Bøhn og Harvest-redaktør Torbjørn Ekelund URL: radio.nrk.no/podkast/verdiboersen/ Hør også podcasten med Duenger og Ekelund som innslaget i Verdibørsen bygger på: www.uia.no/om-uia/podkast/einar-duenger-boehns-filosofipod Episode 4 der:. Henry Thoreau: Walden Livet i skogene

Min gamle Ajungilak Igloo som jeg fikk av bestefar i -79 eller -80. Brukes fremdeles forholdsvis ofte. Har sikkert ikke samme isolasjonsevne i dag, men den holder meg varm ned til en del minus. Den fungerte helt utmerket på både Elbrus og Kilimanjaro. Jeg aner ikke hvor mange netter jeg har sovet i den men vi snakker mange hundre, kanskje et firesifret antall netter også. Den blir aldri kastet!

Fyrer selvsagt ute når det er temperaturer som tillater dette...men om vintern fyrer jeg inne i teltet.