Vinnerliste

Ut i Trysil's skoger helgen som var på jakt etter skogsfugl. Fint med frost i bakken så det ikke ble så altfor vått! Snøen kom først i gode mengder på søndagen.

På vidda er stillheten en av de fastboende, og i dag går jeg ut for å håndhilse på den. Jeg lar den føre meg hvor den vil; reker hit og dit uten mål og mening, bare for å se hva som hender.

Skulle en tur på Holmshatten Bindal med gutten i dag, men vinden var for voldsom. Gikk i stedet en tur opp i mot Heilhornet. Bjønnstien. Snudde ved myra ca 300 moh. Hadde håpt at snøen bar men det var tunge forhold og tidvis mye vind. Ikke rette dagen for tur men litt dagslys var det no.

Vinterstemning fra Skoganvarre, Finnmark. 3 reinsdyr var de eneste som hadde rukket gjennom pudderet før vi kom med ski og pulk...

Første tur på fem uker, endelig! Var meldt fint på lørdag, og det ble stjernekart og såvidt frost. Ikke fullt så trivelig vær å dra hjem i i dag, men angrer selvsagt ikke på at jeg dro. Godt å komme hjem til varm dusj og tørre klær. Som vanlig gikk turen innover fra Maridalen. Vanligvis er det mange syklister i Maridalen i helgen, men i dag så jeg ingen, skjønner ikke helt hvorfor...

Ja, jeg undrer mig alltid over å møte folk med diverse øreplugger i naturen uten kontakt verken med hund eller barnevogn. Perleuglen på den annen side av vannet hører de heller ikke?! Elgen

Da har jeg vært på AK sitt meget bra foredrag om rekordforsøket til Sydpolen hos DNT Oslo. Ble nok tilpasset publikumet. Rå og flott prestasjon og turer hvor målet ikke blir nådd- da kan du lære enda mere😇 Tok en del bilder og litt film, og fikk en hyggelig prat med ham i pausa. Lager nok et lite innlegg på bloggen min når jeg får tid. Fikk også slått av en prat med Anders Brenna!

Kjøpte null turutstyr på svart something tilbud i år. Pleier vel stort sett å havne noe i handlevogna på denne tida av året, men i år kunne jeg ikke komme på noe som mangler i utstyrsboden.

Jeg kjøpte meg visst nytt vanntett kompaktkamera, Olympus TG-7. Ikke vært billigere siden forrige november, og så følger det med gavekort på fotobok som jeg uansett må bestille, og siden jeg bestilte beskyttelsesdeksel så bikket det over en grense sånn at jeg også får gavekort på veggbilde, så ikke veldig langt unna to tusen i gavekort på noe jeg uansett skal ha så ble det jo ikke så dyrt kamera likevel... Enkel matte, som neppe ville gitt bestått på skolen, men fungerer fint i min verden. 😁

Jeg har Unna, har hatt Soulo, og har også hatt Niak (lettere versjon av Unna). Det høres ut som du trenger et allround-telt for tresesongsbruk. Av de du foreslår hadde jeg utelukket Soulo. Det er et fantastisk bra telt, men jeg synes det ideelle bruksområdet er litt smalt. Det er et bomberom. Men til normale fjellturer vår-sommer-høst er det stort sett overkill. Unna gir mye bedre plass innvendig og er raskere å slå opp, samtidig som det veier mindre og fortsatt funker fint til lettere vinterbruk. I den typen vær hvor man heller vil ha Soulo enn Unna så synes jeg uansett Soulo gir litt liten plass innendørs. Da snakker vi gjerne høyfjellet vinterstid og man skal ha plass til å smelte snø og lage mat inne og man har en stor vintersovepose. Rogen er mer begrenset som rent barmarkstelt, ettersom det har ventilasjon nede ved bakken. Puddersnø vil blåse rett inn. Det blir nok også mer trekkfullt på senhøstturer når gradestokken kryper godt under null. Unna bruker du fint hele året. Med din størrelse gir det et hav av plass. Jeg er 176 og kan fint dele mitt med stor hund vinterstid. Det er kun i høyfjellet på vinteren jeg synes Unna kommer til kort, fordi jeg ønsker bedre plass. Edit: Kan føye til at jeg bor i Nordland og drar mye i områdene du planlegger turer til.

Votter er forbruksvarer for min del, har opptil 100 turer på vinteren. Og disse Norrøna Arktis Gore-Tex Mittens Ousland Edition, har lenge stått på ønskelista. Men er ute av produksjon og ny pris er 3999kr🤢. Men har hatt en ønsket kjøpt annonse på finn i laaaang tid. I dag fikk jeg napp! Til finn pris🤩

Første fyllik til sydpolen - vi som er vokst opp med KLM, fikk oppleve mye artige klipp. Sikkert ikke helt politisk korrekt i dag.🙈 Ut i vår hage- Sydpolensekpedisjon Det er et tilsvarende innslag i programmet ut i vår hage «Sydpolensekspedisjonen.»🫣 Av gode egenskaper de har er: Vant til å fryse Greie seg med lite mat. Finnes det flere slike? Noen som skal til Nordpolen?

Stillheten som ensom postjeger har gitt meg naturopplevelser som overgår alt annet jeg har opplevd i naturen. Det at jeg har beveget meg ut i marka mens det enda er mørkt, og så satt meg ned for å vente på dagslyset, har lagt tilrette for intense opplevelser. Å se de første fuglene begynne næringsøket, svarttrosten er alltid først, og faktisk oppleve ( en gang) at den lander på capsen. Å oppleve uglen, som tydeligvis trodde luedusken min var noen snadder til frokost, der den så vidt viste over steingjerdet jeg satt ved. Heldigvis så den tidsnok at det som var under luen var større enn den kunne svelge. Hadde den hadde satt klørne gjennom luen og inn i skalpen min den gangen, ville kanskje ikke gitt meg hjertestans, for jeg var en ung mann da, men truseskift kunne vært nødvendig. Å oppleve reven i grålysningen bevege seg med nesen mot bakken langs steingjerdet jeg sitter ved, og nesten gå på meg før den støkker til og forsvinner i mørket. Grevlingen er også ute da og leter etter mat da. Og andre dyr også. Det sies at når man setter seg ned i naturen , vil det etter 30 minutter være som om man aldri har vært der. Å være spøkelse i skogen vil gi gode opplevelser. skremmer livet av meg når den dukker ned mot strikkeluen min

Kan noen ha laget den selv av en Helsport sovepose?

Jeg vil si at svaret er Nei! For å oppnå ære, eller æren som AI viser til. Det er gjort forskning på når mennesket i dag oppnår størst glede, endorfin rus eller rush i mangel på norsk ord. Før var det å stå på kanten av stupebrettet, rett før man bikket utfor kanten, eller stod på toppen av et fjell osv det som ga størst uttelling. I dag har det vist seg å være i det man trykker på upload knappen. Man får i dag (skal man tro forskning) samme "rus" av å laste opp en hendelse, eller noe man har gjort, som man før fikk av å utføre det. Det med ære er vel blitt rimelig utvasket med årene! Jeg er sikker på at mange ikke forstår hva ordet faktisk betyr i dag. Jeg tror at dette sykelige behovet for å dele er langt mer komplekst enn det å oppnå ære (ha et godt navn og rykte)

Jeg har heller ikke kjøpt noe. Det jeg hadde på ønskelista var ikke på tilbud. Har blitt mer og mer skeptisk til «svarte dager» 😳

Hvis man først vurderer Akto eller Enan er Abisko Lite 1 et åpenbart alternativ. Jeg synes det virker som om det er bedre løsninger i Fjallraven-teltet (spesielt på lufting!), men at begge to kommer litt til kort på innvendig plass. Om man først har kjent på det gode liv med god plass i et enmannstelt er det vanskelig å gå tilbake. Jeg synes Barents sitt Snota 1 ser vesentlig romsligere ut, uten å gå hardt ut på vekta. Hvis jeg skulle hatt et lettere enmannstelt enn det jeg har i dag (Nortent Vern 1), hadde Snota 1 vært en god kandidat. Men jeg synes ikke vektreduksjon i et enmannstelt gir så mye verdi med mindre vi snakker om VIRKELIG lange turer hvor man skal gå veldig langt over mange dager, og da hadde jeg kanskje heller gått ekte ultralight, ala Durston X-mid eller lignende. Da er det bedre å priortere funksjonalitet utenom vekt (innenfor fornuftige rammer).

Hei Tahleuh. Jeg svarte på spørsmålet ditt på FB, og skrev at Unna er som en Swiss Army Knife. Jeg støtter foroll over her, og tenker at du ser om du finner deg et pent brukt Unna på finn. Jeg tror at du vil bli godt fornøyd med det. Som jeg skrev er et Unna mindre egnet enn et Soulo under ekstreme forhold. Det betyr ikke at det ikke står bra i vind, men du vil oppleve noe mer bevegelse i teltet. Du kan eventuelt kjøpe til 10 mm stenger om du er bekymret for styrken. Stenger til Staika har identisk lengde som Unna med 387 cm. Vær oppmerksom på at de veier noe mer enn 9 mm. Jeg har 10 mm til mitt Unna som jeg bruker om jeg skal overnatte i eksponert terreng når meldingene er dårlige. Et godt utvalg av plugger og noen ekstra barduner er greit å bære med seg for å være beredt på det uventede. Anbefaler Stinger Titan og Y-Pegs https://hilleberg.com/swe/products/accessories/pegs Med Unna får du bedre innvendig plass, bedre ventilasjon og et mer anvendelig telt til bruken du beskriver enn i et Soulo. Hver enkelt av oss har sine preferanser, men ut fra det du skriver er det min oppfatning at Unna er det du vil bli mest fornøyd med. Rogen gir mer plass, men det vil oppleves mer trekkfullt pga Mesh-dører i innerteltet. Og skulle du få drivende snø vil det bli utrivelig. ( Av Yellow Label er Enan å foretrekke under slike forhold, da duken på ytterteltet går helt ned til bakken.) Vektmessig er det ikke store forskjellen på de tre modellene du spør om. Spørsmålet er om du vil ha mere plass ( Rogen ) på bekostning av et telt som står seg bedre i mer utfordrende forhold ( Unna / Soulo ) ? Om du vil ha det teltet som står desidert best under mer ekstreme forhold velger du Soulo. Unna gir deg et kompromiss som jeg tenker du vil bli godt fornøyd med. 😊 ( Og funker det ikke for deg så selger du det på finn.) Edit. Den Trade off du får med Unna vs Soulo er at det er noe mer krevende å sette det opp i sterk vind. Med Soulo bygger du teltet nedenfra og opp ved hjelp av klips. Ved Unna skyver du inn stengene i kanaler, og det gjør det mer utsatt for å bli tatt av vinden under oppføring. Man må ta forholdsregler for å sikre teltet. Lykke til med valget ! PS! Om du har ytterligere sp.m er du velkommen til å sende meg en PM.

Jeg har selv et Unna med innerteltet i mesh og har fått testet det nå i sommer i til dels trasig mye sol/hete. Jeg er veldig fornøyd med luftingen. Du kan åpne opp hele fronten i "gapahukmodus", samt løfte opp bakenden, så ligger du nesten bare i et nettingtelt i skyggen. Det finnes andre telt som er fine i sommerheten, men dette er det beste "kompromisset" jeg har hatt til nå med "noe som tåler grusom hete, men samtidig er pålitelig hvis det blir drittvær i høyfjellet". Var på Grønland i August og fikk 3 døgn med kraftig vind, regn og snø. Jeg kjedet meg fælt, men holdt meg tørr og varm i teltet. Ytterteltet er ikke rare greia, men dette er jo en bevisst tradeoff man gjør sekk og utstyr får fin plass i innertelt når man er alene (jeg ville aldri vurdert det til 2 mann) Jeg har faktisk bare mesh-innerteltet, så hvis noen har et ordinært Unna-innertelt liggende, så er jeg interessert i å kjøpe det til bruk på vinterturer.

Takk til alle som svarte! Jeg bestemte meg til å lære nedkjøring på den tryggeste måte så fikk jeg bakkeski/alpinski. I dag var det den første gang på bakken siden jeg var et barn! De på Jølster skisenter hadde en liten del åpent i dag. Jeg hadde veldig lave forventninger men det gikk kjempebra. Ved de første kjøringene var det ikke så bra, men en snill fyr så på meg og ga meg noen forslag, deretter var det mye bedre og jeg fikk mer og mer kontroll på skia. Jeg begynte med ´pizza´ posisjon og masse sakte svinger, og litt etter litt blir jeg raskere og etter fire timer var jeg på min første ´parallell´ skikjøring. Jeg tror at den her er veien. Jeg skal fortsatt å bruke fjellski for å vandring og samtidig jeg skal fortsatt å øke skiferdighetene mine på bakken med bakkeski. Ha en fin dag!

Damtjern på Krokskogen nå i kveld 🤩, Tilnærmet helt nedsmeltet, har fin overflate -1 ° og måneskinn! Nesten ikke til å skjønne, men det må ha tørket opp i all vinden. Alle steder jeg gikk/målte var isen farbar. Se iskart.no og Skridsko for mer info. NB: Mye bulder og brak i isen, så den legger på seg. IMG_5994.mov Marmoris.

To netter i samme leir i nærområdet. Temperaturer på 12-20 kuldegrader. Gikk fem timer på fuglejakt med rifla på ryggen, først i skogen og så på fjellet, men kom tomhendt tilbake til leir hvor hundene lå og dorsket. Unghunden er blitt habil pulktrekker. Valpen skal få prøve seg snart. Gamlemor virker glad for å slippe denslags.

Det er fortsatt bittelitt motstand igjen mot komplett vinter her nord:

Ikke ofte jeg har tid til bilder lenger (3-åring), men i dag når vi var ute på tur og lagde mat på bål, kom denne rakkeren ut av intet og tok en ostebit når jeg satt med kameraet. At dette ble tatt med manuell fokus på en makro-linse må nevnes. 😅 SOOC- rett ut av kamera jpg dette.

Selv har jeg eid både Snota 1, Stetind og Unna. Snota 1 har sine lure løsninger, men det var et mareritt å finne plass å slå det opp mtp alle bardunene som må brukes for å få det stramt. Samtidig er innerteltet på Snota 1 akkurat bredt nok til liggeunderlaget mitt samt at jeg er av den større typen. Dette resulterte i at både jeg, liggeunderlag og sovepose stadig var i kontakt med veggene som igjen førte til fuktig sovepose og liggeunderlag. Det å komme seg ut av Snota teltet er heller ingen grasiøs oppgave. Det fine med Snota er det store forteltet du får selv med lukket yttertelt. Unna er for meg et allround 1-mannstelt, funker til alt uten at det er perfekt på noen punkt. God takhøyde, særdeles god plass innvendig, lett å sette opp hvor enn du er, tåler en trøkk og du kan lage et lite fortelt om du vil. Minuset er jo da så klart at det i utgangspunktet ikke er noe dedikert fortelt. Kunne vært noe bedre lufting til de varmeste sommerdagene (om du vil ligge med lukket duk). Åpner du teltet helt på en godværsdag på en plass med utsikt så har du det rimelig bra. Stetind 2 er teltet jeg vurderte til å erstatte Unna teltet mitt (når Snota 1 ble solgt videre), men etter å ha prøvd det så fant jeg ut at Unna blir mitt 1-mannstelt og jeg kjøpte et Stetind 3 for de koslige turene med bra folk. Konklusjonen min: Ja det finnes kanskje telt som er bedre, avhengig av hvilke kriterier du har, hvis du ikke er HELT avhengig av et stort fortelt med masse plass så er Unna fra Hilleberg et særdeles godt valg som vil gi deg mange fine turer i flere tiår fremover. Ønsker du derimot noen dedikerte fortelt, flere innganger etc så ville jeg sett på Stetind.

Jeg bruker Nikon Z6 og Z6II når jeg lager filmer. I tillegg brukes det en DJI Osmo Action 4. På Z6 serien kan du koble til DJI mic'en din. Og det fungerer bra. Om kameraet du har er med F fatning er det bare å bruke en FTZ adapter om du velger å kjøpe et kamera med Z fatning. En del av klippene i filmen jeg linket til er filmet med Z6 og Z6II. Det ligger flere av de på finn.no for rundt 10.000,-

Trolig siste turen til vanns og i telt på denne siden av jul.

Dette tilbudet på 2 Real Turmat til 99 kr dukket opp i den lokale Coop Extra i dag 😁 Noen uker etter Brønnøysund, men allikevel kjekt. Med utløpsdato 11.2029 (og de holder mange, mange år mer enn det) så ble det kjøpt inn rimelig mange ja. Da er jeg sikret på den fronten i noen år fremover 😛

Bernt-Are Barstad ("2000 dager ute"), skryter av sine Fischer S-Bound 98 ski som han brukt gjennom noen vintre. Se 4:22 ut i denne videoen: www.youtube.com/watch?v=Hzcz8YwykpA

Takk. Måtte se om det stemte så jeg endte med å kjøpe et par i str 38 til den nette sum av 60 kr. 1 kr for skoa og 59 kr i frakt. Vet ikke helt hva jeg skal med damestøvler som er 7 nummer for små for meg, men skit la gå.

Tilbudet har nå stått der hele dagen så det er bare å kjøpe seg sko - kun damestr- ikke noe å si på prisen - har de priset feil får de stå for det men de gjorde det samme i fjor… https://www.outdoorexperten.no/no/articles/2.1427.52143/haglofs-skuta-proof-mid-women-oakdeep-woods

Jeg har en nabo som 3D printer deler i Titan, han er av de som har laget teltpluggene i titan som veier 5.3 gram og har egenskaper som en plugg på ca 12 gram. Så muligheten er der. Jeg irriterer med over bulker i flaskene. Noen type tåler veldig lite.. posten/postnord/helt hjem har bulket en del flasker for meg.

Kjøpte ikke primus omnilite ti «kit» selv om det viser seg at jeg får en god pris, 2000, gjennom jobben. Jeg har to msr-brennere fra før. Selv om det hadde vært «digg» å lette 150 gram så får jeg vente til msr-brennerne tar kvelden. (Jeg tar nok kvelden før dem. Ikke at jeg merker 150 gram mindre i pulken uansett)

Ikke at jeg har noe tips uansett, men det hjelper sikkert å skrive hvilket Nikon kamera / objektiv-fatning du har. Jeg skulle gjerne laget mer video selv, for det er ingen tvil om at man kan lage historier på en annen- og ofte mer fengende måte, men synes arbeidsflyt, lagringsbehov og utstyrsmengde er overveldende nok for foto.

Jag fick ju sämsta vädret av de de 3 i Norge på "gamla dar" och var nog bra val med HB unna fick 3 nätter på ej planerade platser 2 berg och en "pöl"bakom ett berg. Fick sitta på huk och sätta in stänger i stångkanalerna för att ej frysa och tältet skulle blåsa bort. Täckningen på mobil telenor var ju inte bra men gick ju på öppna höga ställen i övrigt fick Garmin 67i klumpen visa vädergissningar och sms meddelanden. Men ett annat fristående tält som ej har för stort vindfång hade nog gått bra. Optimus vega med MSR bytta från köks från 1750 möh "vald"tältplats pga dimma över snöfält så man ej såg ledmarkeringen på andra sidan samt att om man vill uppleva en tur är det ju en fördel med iaf några 100 m sikt och ej gå kompassgång. Nya Nemo AS var ju ok även på berg fast när man skulle vrida på sig och ej kana av fick man ont i armbågarna. Inte ens 30D väv tålde att ligga an mot stenmuren på utsidan av hyllan men bara knappnålshuvud i plast storlek som får lagas med tejp på tur och sys hemma med laglapp. Det gick hål på de tunna montagevantarna under stenröjningen ned till plan yta och rensning på klipporna runt omkring. På bild syns lösa linor pga snart uppbrott men låg runt stenarna och uppe på klippan framför ingång ca 70 cm toltalt bredare hylla än tält.

Virker som mange her er mer fan av Unna enn Soulo. Jeg vurderte begge disse når jeg skulle kjøpe meg et solo-telt til 3-sesongers bruk på fjellet et par år tilbake. Kjøpte faktisk begge når de var på tilbud og slo de opp i hagen for å se hvilket jeg likte best. Valget falt da på Soulo, og solgte Unna til samme pris som jeg kjøpte det for. Likte best måten å sette opp Soulo på og liker også at det har et lite fortelt til å legge sekk og ting som er vått. Det er selvfølgelig bedre plass inne i Unna, men for meg på 183cm funker Soulo både til å ligge og å sitte med chairkit. Jeg liker veldig godt bomberom-følelsen det gir når det blåser og regner ute.

Tusen hjertelig takk for alle svar 🫶 det har hjulpet meg masse og det ser ut til at det blir unna på meg 😊

Skal du jobbe med 4K filer på den maskina der, MÅ du lære deg å redigere med proxy filer.

Hei igjen, Har lagt ved en printscreen, så du kan se spes. på laptopen min. Nå har jeg justert til riktig FPS. Filmen hakker jevnt. Takk for hjelp

Leste artikkelen fra Bergensavisa. Det står det at de har vunnet en Nato leveranse. Høres veldig mye ut med 1,2 milliarder i leveranse for to år. Så jeg tror det er leveranse for flere en Norge. Hvis de ikke har planer å lage truser med gullbelagt tråd... til norske soldater

Oi, var det første jeg tenkte! Fem uker på tur🤩, det er jo knall. Men så kom jeg på at dette var tråden for småturer 😂 Jeg kom meg bare ut og fikk måkt snø. Men prøver å hjelpe en gammel nabo og en som er syk. Så fikk mye frisk luft i det minste. Fikk du med deg nordlyset?

Skoene viste seg å være for små så det gjorde ganske vondt å gå med de i bratte nedoverbakker med ryggsekk. Jeg hadde testet de tidligere, men ikke i like ulendt terreng som det er i Jotunheimen. På starten av dag nr 3 byttet jeg faktisk til et par joggesko da smertene ble for store, så det er vanskelig å gi en riktig vurdering av skoene synes jeg. Men de var stødige, vanntette og passformen var god. Generelt sett kan jeg anbefale skoene.

Del 1: Besettelsen!En gang på slutten av nittitallet hang jeg og mine «homies» i skogkanten og smugrøykte ved ei gammel hytte det visstnok spøkte i. Til vår store glede fant vi et gammelt Vi Menn-blad – sånn var det den gangen: Du kunne gå ut i skogen og finne blader med nakne damer og det som verre er. For en æra. Mellom en annonse om en massemorder og ei erotisk novelle sto det en artikkel om et bortgjemt fjellvann på Sunnmøre. Ørreten der skulle visstnok være i størrelse dobbelt D – og helt uten silikon. Jeg måtte dit. Det ble en besettelse. Årene raste forbi. Søvnløse netter. Tips som ledet til ingenting. Tvilsomme møter i bakgater som luktet gammel urin. Og alkohol. Masse alkohol. Jeg holdt på å gå under. Men en dag skjedde det: en SMS fra et uregistrert kontantkort. Kun koordinater – og ett ord: Vi Menn-vannet. Vi menn-vannet. Bildet er AI generert.Del 2: Rekrutten! Etter å ha sett altfor mange dårlige skrekkfilmer, var det helt uaktuelt å dra alene. Derfor rekrutterte jeg Guttorm – evig optimist og akkurat passe naiv. Han ble straks gira på opplegget og sverget at han aldri skulle røpe beliggenheten til Vi Menn-vannet. Vi avtalte å møtes 27. september klokka 08.00 sharp. Da vi endelig var klare til å gå, dro Guttorm fram en caps med påskriften «I ❤️ Latinas». I alle dager. Han forklarte fortvilet at det ikke var et bevisst valg – «nei asså, berre nåke gammalt eg fann i boda – skulle kastast. Fann ikkje turcapsen, så eg tok den her.» Når jeg så på de uskyldige dådyrøynene til Guttorm, kombinert med den milde Lepsøya-dialekten, skjønte jeg at han snakket sant. Den kombinasjonen var umulig å stå imot, og knakk til og med en kynisk jævel som meg – jeg bare måtte tro på ham. Likevel… en caps med «I ❤️ Latinas» – blodharry, ja. Men med tanke på turens Vi Menn-tema? Innafor. Så vidt. På vei opp fjellet traff vi en barnefamilie på søndagstur. Jeg har aldri sett Guttorm så rask på labben; før jeg rakk å si «Latinas», var capsen borte fra hodet og plassert trygt i sekken. Der ble den værende resten av turen. Bildet er ikke AI generert, dessverre. Del 3: Kan det være her? Fire timer senere sto vi og speidet ned mot et mørkt vann som lå som ei gryte tett inntil en bratt fjellvegg. Her var det bare skygge – sola slapp ikke til. Et kaldt gufs krøp nedover ryggen. Vannet lå der – mørkt, stille, bunnløst. Et sted som ikke akkurat inviterte til besøk. «Kan det virkelig være her?» sa jeg til Guttorm idet jeg trykket en dobbelposesnus under leppa. Guttorm så skeptisk ut. Plutselig skvatt vi til av en lyd som brøt stillheten brutalt. «I helv…?!» ropte jeg.«Hjort i brunst!» svarte Guttorm kjapt – og det var mange. Fra høyden vi sto på kunne vi se minst fire hjortedyr i bjørkeskogen på andre siden av dalen, og det hørtes ikke ut som hjorten var spesielt begeistret for besøk av mennesker. Men det var ingen vei tilbake nå. Vi snek oss ned mot vannet – og håpet på det beste. Fotograf Guttorm KjærstadDel 4: Fiasko!Det er ingen overdrivelse å si at tenningsnivået var skyhøyt da det første kastet skulle tas. Tankene raste gjennom hodet: Har jeg endelig funnet Vi Menn-vannet? Skal flere års lidelse endelig ta slutt? Nå gjelder det! Sluken lander med et tilfredsstillende plask, og det tar ikke lang tid før det strammer i sena. «Fisk!» roper jeg til Guttorm. Kan det virkelig skje nå? Men så … «Dette er den slappeste kilosørreten jeg har kjent noen gang.» Og det stemmer. Når jeg får den opp, viser «kilosfisken» seg å veie 200 gram, være tynn som ei flis og generelt usjarmerende. Vi prøver noen kast til. Ingenting. Fadesen er et faktum. Vi går slukøret tilbake til teltene. Nå må det drikkes hardt for å komme over skuffelsen. Fiasko! Del 5: Kanelsnurrmysteriet!Da vi kom tilbake til teltene, så vi – til vår store forskrekkelse – at det lå én kanelsnurr oppå duken på hvert vårt telt. Noen hadde vært der. Var det en advarsel? En hilsen? Ikke godt å si. Guttorm tok naturligvis på seg oppgaven med å smake først. Han tygde lenge. «Neiss, den smakte heilt vanlig,» sa han. Ingen tegn til forgiftning heller – i hvert fall ikke umiddelbart. Jeg likte det ikke. Var dette et tegn på at vi var på riktig sted? Eller et tegn på at noen fulgte med? Uansett fikk jeg en dårlig magefølelse. Guttorm fikk spise min snurr også, hvis det skulle være lov å si. Jeg tok ikke sjansen. Aldri hadde jeg vært så skeptisk på grunn av en kanelsnurr. Men én ting var sikkert: Vi er ikke alene… Guttorm går slukøret tilbake til leirplassen.Del 6: Når alt stemmer!Natta ble lang. Jeg sov dårlig. Hver gang jeg duppet av, våknet jeg brått av at jeg ropte «Kanelsnurr!» Jeg holdt på å tørne. Neste dag dro vi tilbake til det angivelige Vi Menn-vannet. Vi måtte gi det et siste forsøk. Det ble mange resultatløse kast, igjen. Tvilen meldte seg. Hadde vi blitt lurt? Hvem sendte egentlig den meldinga? Og sist, men ikke minst – burde Guttorm ta på capsen igjen? Men så skjer det noe. Vinden stilner. Et svakt trekk kommer fra sør, som en varm eim av sigaretter og alkohol. Stillheten legger seg tett over oss – til og med hjorten er stille. Så bryter sola gjennom skylaget. Skyggene trekker seg tilbake. Alt som var grått og kjølig får plutselig farge. Det som nettopp virket kaldt og uvelkomment, blir varmt og vennlig. Det er som om noe klikker på plass; forbannelsen som har ligget som et tungt slør over oss, slipper endelig taket. Magien treffer oss. De neste minuttene kommer vi aldri til å glemme. Ørret på seks hekto. Sju hekto. Åtte hekto. Ni hekto! Alt i løpet av tjue minutter. Og til slutt – en helt nydelig ørret på 1,1 kilo. Tatt av meg, selvsagt. Idet skylaget legger seg igjen og sola forsvinner bak fjellveggen, er det kalde trekket tilbake. Fargene forsvinner. Som om ingenting har skjedd – mørkt, kaldt og uvelkomment. Ikke en lyd. Ørretbonanzaen er over. Vi er stille. Ingen sier et ord – helt til Guttorm klarer å stavre fram noen få, velvalgte setninger: «Ka i helsikkens skjedde der?» Vi fant Vi Menn-vannet. 1,1 kg. Fotograf Guttorm Kjærstad 9 hekto! For en K-faktor! Fotograf Guttorm Kjærstad 8 hekto, prakteksemplar. Fotograf Guttorm KjærstadDel 7: Over og ut!For en opplevelse dette har vært – på tide å vende hjemover. Da vi kom fram til bilen, stoppet vi brått. Midt på panseret lå det en kanelsnurr. I helsikke… noen hadde vært her. Hva prøvde han (eller ho) å fortelle? En advarsel? Likbleike så vi på hverandre. Vi ble enige om at Vi Menn-vannet aldri skal besøkes igjen. Det fikk bli med den ene gangen. Kartet brennes. Alle spor på mobilen slettes. Vi fant Vi Menn-vannet, men det hadde sin pris. Etter flere års slit og besettelse satt jeg igjen med en tomhetsfølelse – som et arr i sjela. Alt jeg hadde gått glipp av, og alt jeg hadde neglisjert på grunn av denne forbanna fiskedrømmen – barna, fruen, venner, huslånet, jobben – alt kom plutselig tilbake til meg som en bølge av dårlig samvittighet. Guttorm hadde skjemt seg ut med den helsikkens capsen, og vi hadde nesten blitt overfalt av en hjort i brunst. Sist, men ikke minst: kanelsnurren. Hvem den syke kanelsnurrjævelen er, forblir et mysterium. Over og ut. Se hele artikkelen

Jeg har tre dager til sammen i skisenter med ski på bena. Den ene gangen med Åsnes Rago (forgjengeren til Amundsen). Ellers har jeg bare stått på snowboard i skianlegg. Som fjellrypejeger har jeg vært i nokså heftig terreng med vanlige fjellski, men så har jeg vokst opp med ski på beina. Jeg er fundamentalt uenig med vennene dine som sier at du må stå 1-2 sesonger i skisenter. Ja, et par turer for mengdetrening og trygghetsfølelse - helt topp hvis du bor i nærheten og har mulighet, men det er ikke noe must. Siden du skriver at du har fjellski ville jeg bare begynt med å bruke de. Øk vanskelighetsgraden. Dra på tur med fjellskiene, for å kjøre nedover. Oppsøk kupert terreng. Det gjør jeg stadig vekk den dag i dag, selv om jeg eier bra topputstyr, så er fjellskiene mer tilgjengelig og man kommer raskt ut på ettermiddagsturer. Når du behersker fjellskiene godt, vil det bli en drøm å ta på seg toppturski for første gang, i alle fall nedover. Tørr å utfordre deg selv. Det er ikke farlig å falle. Det er bare et tegn på at du presser deg litt. Riktig/god fallteknikk er også viktig den dagen du skal i "tøffere" terreng. Når guttungen på 8 kommer hjem fra skitur og sier "jeg kjørte ned hele bakken uten å ramle", så skryter jeg først over hvor flink han var, før jeg svarer litt spydig "da ploga du for mye".

Etter gårsdagens regnvær, så var det fint å ta en bærtur og titt etter sopp. Av en aller annen grunn stod kamera på monochrome. Tar uansett bilder i RAW, og da er uansett originalen i farger. Valgte å beholde bildet i S/H, da jeg synes det passet soppen fint. EXIF: Nikon Z8 Nikon Z MC 105mm 1/2.8 Blender: f11 Lukkertid: 1/13 ISO: 4000

Dagen etter «Amy» Dro ut til Portør, Kragerø for å se/fotografere litt ruskevær - var ruskevær men ikke de største bølgene 😊 Brukte derfor lang lukkertid for å dempe uttrykket til bølgene istedet.

En 50mm vil slippe inn mer lys. I skumringa/omgivelser med lite lys, vil den være bedre, men på et tidspunkt vil pupillene dine være mer begrensende enn kikkerten. Dette er en oversikt hentet fra Kikkertspesialisten.no (link lengre opp), Reduksjonen i øyets maksimale pupilldiameter med alderen: 20 år: 8,0 mm 30 år: 7,0 mm (7x50/8x56) 40 år: 6,0 mm (7x42/8x50/10x56) 50 år: 5,0 mm (7x35/8x42/10x50) 60 år: 4,1 mm (7x30/8x32/10x42) 70 år: 3,2 mm (7x22/8x25/10x32) 80 år: 2,5 mm (8x20/10x25) Nå vet jo ikke vi alderen din, men når du passerer 50 år vil du ikke lengre ha fullt utbytte av 50mm. Har du passert 60 år vil det ikke være noen forskjell på 42 og 50 mm.

Det er ingen ting som ødelegger video mer enn Auto Hvitbalanse og mangel på kunnskap rundt redigering. Å da tenker jeg ikke på det tekniske, men det å sette sammen klippene til noe som er interessant å se for seerne. Ja dette kan være veldig individuelt, men gjennomsnitt mennesket lar seg beundre av mye de samme teknikkene. Vi er alle skyldig i å bruke mye tid på utstyr, vi tror at dette skal hjelpe oss å lage bedre video. Men faktum er at det aller kjedeligste og vanskeligste er det som skaper gode filmer. Dagevis med jobb bak en skjerm, klipping, lyd, musikk og fargekorrigering.

Jeg har solgt ett pent brukt Helsport Ringstind telt. Det har beskyttet meg mot regn og vind på flere turer. Dessverre kunne jeg ikke se ut når jeg satt oppreist i det. Ble litt sprø av å gni hodet i innerteltet. Nå er jeg en lykkelig eier av Hilleberg Unna. Nå kan jeg sitte oppreist med full åpning, og nyte utsikten.

Da er nordlyssesongen i gang for fullt her nord til glede for oss som tilbringer mer tid ute enn inne...