Vinnerliste

Kaffekos i solnedgangen på Hulderkollen

Kan nok fort bli en solid favoritt dette. En god fordel til bruk i telt er at den har 3 ben og ikke 4, da unngår man vipping. Den har også veldig lite fotavtrykk, så på en liten bit gumgulv fra biltema har man plass til både brenner, kjele kaffekopp etc. Høyden gjør at når man bruke stekepanne er håndtaket over det som er plassert rundt, så den hever stekepannen til «unna veien høyde». Med den blå posen jeg har sydd (nå med glidelås), så er vekten ikke langt unna MSR XGKII med flaske, pumpe og trillumbase (80gram). Men litt rutine må man opparbeide seg. Lufteskruen må ha lufteåpning når den står montert sammen med brennerhodet, ellers kan temperaturøkning gjøre at det flyter parafin ut av dysen. Tanken blir noe varm etter en tids fyring i teltet. Litt varmt å pumpe mer trykk, men det går greit.

Foreløbig synes jeg faktisk denne er mer praktisk enn 111 til vinterbruk. Så det skjønner jeg veldig godt at hun gjorde. Men til bruk på kajakkturer er 111 i metallkasse ett soleklart bedre valg. Eneste brenneren man kan stappe i enden på skottet, og være 100% trygg på at den er like hel når den skal ut igjen. Og lett å skjerme for vind

Har gjort det i årevis.

Da har «1000 dager ute» gått over til «2000 dager ute». Nå blir det overvintring på Finnmarksvidda før jeg setter kursen sørover igjen. Takk til alle som har fulgt meg sålangt. Og spesielt takk de de som var med og feira dagen ved Soulovoupmi Fjellstue!! Bildet er fra feiringa! hilsen Bengt-Are, Tapper, Kaos, Kvass og Kvikk

Det høres kjent ut. WD-40 i bindingene FØR avreise. Noen vil kanskje være uenige med WD-40, og i så fall er en annen løsning de svært små beholderne med frostvæske som bilistene spruter inn i bildørlåsene - små og lette nok (18g) til å ta med deg på tur, (og billig): https://www.menards.com/main/tools/automotive/automotive-maintenance/automotive-fluids-chemicals/subzero-reg-lock-de-icer-625-oz/v500/p-1454046308235-c-10098.htm Ikke billig, men de fungerer. Snøbriller med batteridrevet vifte (bruk litium AAA-batterier). Jeg har en veldig gammel (ca. 20 år) versjon av disse, og de fungerer fortsatt: https://www.smithoptics.com/en_US/p/goggle/otw-turbo-fan-elite-goggles/OTWTBT49914-2R.html

Synes den ser flott ut, med patina Men siden vi er off topic for lengst. Hvilke primuser bruker du mest for tiden da (hvilke coleman?)? Coleman har jo ikke helt samme sjarm vel?

Heh, det er lenge siden jeg har filetert abbor ja. Ei heller smågjedde eller annen mindre fisk. Men det gjør ikke noe, fordi beina er så tynne at det bare kiler litt i halsen om man skulle glemme å sile dem ut. Mye er gjort ved å rense litt med gaffel etter en tur i panna, og så kjenner men dem jo fort om det skulle komme noe i munnen også. Uansett er det delikatesse når det ellers gjerne blir tørrmat på tur. Av samme grunn gleder jeg meg gjerne over tusenbrødrevann. Mye bitevillig fisk, og kjærkomment tilskudd i kosten.

God aften. Ble det "kjøring av telt" nå i høst, og har du fått gjort deg noen erfaringer du kan dele med oss?

+1 Har to og brukar dei til alt. Ikkje berre i telt.

Green New Steal.

Vert vel ein ny serie på Discovery dette. Woke vs. Wild.

Skal det leggast store pengar på ein kniv, så prøvar eg som med andre meir kostbare ting. å tenke gjennom det nok til at eg veit at det er akkurat det eg ser etter og at det vil verte brukt. Minimalisme og kvalitet er to konsept som fungerar ganske godt sammen.

Hvis en følger med på værmelding og avstand mellom hyttene ikke blir for lang, så går det jo helst greit. Om dere er flere som går sammen, så kan dere evt. dele på vekten av ett passe stort 4-sesongstelt. Hvis dere har tilgang på ett. Jeg har aldri brukt vindsekk / jervenduk som noe annet enn pause-ly, men i skikkelig (vedvarende) nødly-vær trur jeg komfort-fordelen med telt er i en helt annen liga. Finnes sikkert mange filmer/historier om folk som blir mer eller mindre overrasket av uvær, bl.a. denne https://youtu.be/zXVBK38-650 fra Fjäll-Anders, som viser hvor raskt været kan skifte, og hvor lenge det kan holde seg dårlig.

Man klarer seg en dag uten vann. Faktisk 3 dager sånn fysiologisk sett, avhengig av altivitet. Så spørs hvor lenge uværet varer, og hvor varm man er. Er man varm nok kan man smelte snø mot kroppen i en pose/flaske.

3 sesonger i Norge er potensielt ganske stort spenn i værforhold og temperatur. Jeg bor i lavlandet, og erfaringsvis så pakker jeg ofte litt optimistisk siden det kan være ganske hyggelige temperaturer her, selv på natta. Dette er en "feil" jeg stadig gjentar til tross for at jeg kjenner til problemet. Så mitt tips er at at det gjerne blir kaldere enn du trur. Når det er sagt så fryser jeg ganske lett. Vi er forskjellige så det beste er nok å komme seg ut å bruke nærområdene til å bli kjent med utstyret ditt i samspill med din egen temperaturtoleranse, så vet du hva som funker og hvor mye DU bør ha på deg under ulike forhold. Jeg ville ikke bastant ha avskrevet Atom LT jakken til sommertur, men det kommer jo litt an på værmelding og hvor du skal. Jeg hadde nok stort sett valgt å ta med den framfor en fleecejakke, da jeg tipper den er mer pakkbar og varmer mer pr. gram. Jeg har mer eller mindre kuttet ut fleece til fordel for ulike varianter av det som markedsføres som "aktiv isolasjon". De vil aldri "puste" like bra som fleece, men til 3-sesonger så trenger en sjelden mellomlag etter at en har gått noen minutter og fått opp kjernetemperaturen, så da blir ikke pusteevne/fukttransport like viktig. Hvis dunjakka i tillegg er romslig nok til å gå utenpå Atom LT jakka, så har du ett relativt bankers opplegg for det meste du kan komme borti ila. 3-sesonger i Norge. Jeg har ikke Atom LT, men jeg har ett par andre varianter i samme kategori, med 40 - 60 g/m2 isolasjon. Ingen av de har helt vindtett ytterstoff, så en har ganske mye spillerom ved å bruke de alene, eller kombinere med vindjakke, regnjakke eller dunjakke utenpå. Samt 1-2 lag under. Uansett hva som funker for deg, så tenk litt over hvordan du vil bruke de ulike plaggene og hva du skal bruke sammen med, slik at de ytre lagene er store nok i størrelsen til å unngå komprimering av de innerste lagene. komprimert isolasjon gir dårlig isolasjon ifht. vekt.

Lite taping av teltstenger her i gården, men høres jo ut som et egnet bruksområde for vulkaniserende silikontape. Den jeg har liggende her er spec'et for -65 til +260°C. Eller gjør som Marius, overtenk litt mindre og bruke det en har

Eg ha gjort det ganske enkelt når eg oppdaterte med Aclima heildress i WoolNet og WarmWool. Då er det berre å velge ein eller begge. Skal verte temmeleg kaldt for at det ikkje skal vere nok. Ser gjerne at ting pustar når eg er i bevegelse. Kan finregulere fint med kva ein har på hode, hender og handledd. Ofte er det berre litt ekstra som skal til som skal til. Bytt lua med balaklava, eit tynt laust merino lag under skall eller trikset som eg plukka opp på ei TV2 sending med Ousland som berre raskt hiv på ein tynn vest ytterst. Tynne lag som er lett å ta av og på er veldig praktisk. Sjølv det tynnaste og lettaste ekstra merino laget kan gjere ein stor forskjell. Eg brukar berre ull og skal og det skallet raskt raskt av når det ikkje er nødvendig. Viktig å halde seg tørr.

Eg er ny med pulk sjølv og gjorde det enkelt og rimlege med ein Fjellpulken Transporter. Tenkte at den ville vere nyttig til ved o.l. sjølv om eg skulle oppdatere seinere. Skaffa drag, men det er mest ein kontroll ting. Ousland brukar jo det ikkje på poltur, så då må det vel gå greit uten. Trur eg ville prioritert ein god sele og spart på resten. Den kan du også bruke resten av året til dekktrening.

Det kommer jo helt an på bruk og bruker. F.eks. madammen her fryser mye lettere/mer en meg og brukte sin Positron Pro som belay parka under isklatring i går mens jeg kun brukte ett lag ull og skall over (samme som jeg klatra i). Det var ca minus 11 og høy luftfuktighet. F.eks på toppturer, klatreturer osv. vintertid med dunjakke på i pauser går jeg gjerne for en lettere & tynnere jakke en telttur/pulktur midtvinters i fjellheimen hvor det blir mange timer i camp med dunjakke på. Ang Positron Pro så ser den ut til å være like varm som ME K7 som mange her på forumet foretrekker, men med lenger rygg/kropp ihht tabell nr 2 på denne siden. https://outdoorcrunch.com/best-down-jackets/ Jeg bruker forøvrig gjerne å gå for "en størrelse" større på dunjakke som skal brukes på tur, da min bruk er å hive de utenpå de andre lagene jeg har på ved pauser etc.

Det var eit slikt ledda verktøy eg tenkte på. Noko anna fungerer neppe. Men eg vil likevel ikkje kalle det enkelt å bruke. Men med litt trening fungerer det, også til feltbruk.

Hjelper det å ligge med stilongs og ulltrøye ? Skal ein lage kuldegrop i ytterteltet ? Skal ein stenge igjen ventilen ut til ytterteltet ? (kan ein då bli kvelt ?) Skal ein velge eit mindre telt ? Ja, denne ideen med å bruke minst mulig inne i soveposen er berre tull,. Jo fleire lag jo bedre. Om eit lag med undertøy ikkje er nok prøv to. Balaklava of pels på hodet og ein tynn bivy, om du har, vil legge til litt ekstra på posen. Alt ein har som ikje er vått. Skal godt gjerast å verdt kvelt i eit normalt telt, men lufting og kondens er jo ei kontinuerlig vurdering. Med mindre ein fyrer, så er eit mindre telt er absolutt ein fordel. Igjen ei avveiing a lufting og å få plass til sovesystem utan at det tek for mykje i veggen etc.. Har vel aldri kjent behov for varmeflaske, men hadde brukt drikkeflaska mi til det. I mitt tilfelle ein Keith canteen.

Bilder fra dagens skitur i Bodømarka. Bra vær, minus 11,5 grader og vindstille. Ved Tussvatnet: Ved Erlingbu, ser nesten sola: Ved Erlingbu, hvite topper så langt øyet rekker: På tur hjem:

Da er du jo pioneer Hvordan liker du dette omnifuel-konseptet? Så at MSR også selger Whisperlite som universial, og vet også om flere brennere hvor man kan alternere mellom gass/ canister og flytende drivstoff, men for mitt bruk var de uinteressante. Har allerede altfor mange gasskompatible brennere til at jeg ser behovet. For de som ønsker seg èn brenner eller to til bruk hele året kan jeg dog forstå behovet. Hvordan opplever du «selvmekken» på gass vs flytende fuel?

Du slipper trolig slangeproblemer med XGKII. Jeg synes det er en fin brenner, for slangrebrenner å være. Med trillium base kan du flytte den rundt omkring med å holde i flasken. Den blir litt varm midt under, bare så du er obs på det.

Ang type teip på stenger, så fungerer det meste. Gaffateip, sportsteip, leukoteip, elektrikerteip, maskeringsteip, silketeip, plaster, pakketeip etc. Man tager hvad man haver.

Sesongens første tur med ski og pulk - På Synnfjell over helgen! Siden det ble sesongens første gikk jeg ikke lange stykket inn, så kunne jeg bruke mer tid på rustløse litt vinterrutiner. Det at jeg brukte altfor lang tid på å komme meg opp første bakkene i tung dyp snø var nok også medvirkende. Fra ca -14 til -18 grader ble det en relativt kjølig affære. Dog var det helt vindstille hele helgen omtrent. Det skulle jeg gjerne hatt litt mer av for å bekjempe kondens på natten...

En tur med mye "kultur". Det er for tiden flott vintervær, med frost, sol og lite vind. Egentlig bra vær til å gå tur i, men med et lite rim/snø lag på bakken er det glatt. Slikt føre er ikke det beste for min del. Jeg har litt problemer med glatt føre. Det er ikke så kjekt å tenke på at det kan ende med fall og knall. Under slike forhold er det veldig greit å ty til stranden, eller i det minste sjøkanten. Her har jeg jo hele strekket fra sola til Ogna å ta av. Forrige turen gikk fra Bore og sørover. Det hadde vært greit å velge en annen tur denne gangen. Tidligere var turen fra Hå gamle prestegård til Varhaug gamle kirkegård, den turen jeg gikk oftest når det eller var snø og is andre plasser. En tur på «nesten» 20 kilometer, men temmelig flat, og på god sti eller vei. Ulempen er at denne turen etter hvert er blitt «lang». Ikke en tur jeg går, uten å få både stive bein og vonde føtter. Likevel var det denne turen jeg tok sikte på denne dagen. Hå gamle prestegård er blitt et kultursenter i kommunen. Det går masse folk på tur nordover, men sørover kongeveien er det ikke like mange. Det kan jo være at folk ikke setter pris på å gå gjennom flokker av ungdyr. På vinteren er dyrene inne og jeg på tur. Turen fra Hå gamle prestegård til Varhaug gamle kirkegård, går gjennom et gammelt kulturlandskap. Her har det vært folk de siste 5-6000 årene, selv om det gravfeltene, sjøhusrester, hulveier og annet, ikke er mer enn fra de siste 1500 årene. Det er tydelige spor av båthus, rett ved Obrestad havn som stammer fra vikingtiden. Obrestad er faktisk nevnt i sagaene. Dette er ikke spesielt godt gjord rede for. Gamle ting er ikke noe å samle på i vårt område. Det er fortsatt mye «rester» fra krigen. Rundt fyret er det masse stillinger og dekninger, og langs sjøen både mot sør og nord er det skytestillinger og liknende. Nord i Reimebukta står det et enslig sjøhus litt oppe på land. Etter min mening en så kalt «stolpebu» - en gammel byggeskikk. Til min forundring sto sjøhuset fortsatt sa jeg gikk forbi. Jeg hadde trodd at det hadde falt sammen i de siste stormene. Grødaland er like ovenfor «kongeveien» og det er bare en kort avstikker for å se det gamle Jærtunet, som i dag er museum. Heller ikke det, noe som det blir gjort noe med. Lenger sør går stien/veien forbi den gamle skipsopphuggingsplassen, og forbi sjøhuset til Varhaug-losene. Begge plasser med sin historie, som burde bli fortalt til de som vandrer forbi. Dom vanlig ble det en liten stopp på kirkegården. Kapellet er ikke stort større enn våpenhuset til den gamle kirken, men blir fortsatt brukt ved bryllup og andre anledninger. Det er antakelig ikke stort mer enn 12 plasser inne. Lokale folk blir fortsatt begravd på kirkegården, og denne gang var det gjort forberedelser for en ny begravelse. Etter å ha fått i meg varm te – og varm saft, tok jeg fatt på veien tilbake. Jeg fikk trekken mot meg, og med steinhard bakke, ble det etter hvert såre bein. Jeg kom likevel tilbake i god form. Turen hadde denne gang tatt meg nesten tre og en halv time. Mye lengre enn vanlig på disse 18-19 kilometerne, men jeg skylder selvsagt på «forholdene».

Heilt samd i dette. Eg tenkjer også at aktiviteten resten av året er det som gir mest trøbbel. Likevel veit vi at nett no er det ekstra vanskeleg for dei, og ein meinar også lokalt/regionalt at fluktavstand har auka grunna dei siste års situasjon, slik eg forstår det.

Hadde valgt Drogonfly x2 om jeg var deg. Da kan du bruke deler/pumpe om hverandre hvis noe skulle streike (XGK har annen pumpe). Dragonfly er en drøm til matlaging i forhold til XGK om du skal gjøre mer enn å koke vann/smelte snø sprø du meg. Dragonfly har også god avstand mellom brennerhode og kjelestøtter. Aldri hatt problemer. Jeg brukte XGK flere år, men turer nå med 2 dragonfly på vinteren. Knallbrenner. Sitter også veldig godt på MSR sin Trillium Stove Base.

En virkelig flott tur - men lang. Enkelte turer her på Gran Canaria og Puerto Rico, er enkle og lette å gå. For blir det en del slike turer. Først til Norskeplassen og så videre innover eller nedover mot Arguineguin. Andre turer er morsomme, kjekke og byr på en litt annen natur, som turene innover eller nedover til Veneguera. Noen har litt av alt, som turen til Hjermandsplass. Det er likevel en tur som skiller seg ut. Det er turen fra «Cooperativet» i Mogan og tilbake til Puerto Rico over fjellet. Først opp en lang bakke og så en lang tur sørover. Turen fra «Cooperativet» tilbake til «Natural Park» er lang, nesten 24 kilometer, og det er i tillegg over tusen høydemeter. Det er en drøy tur for de fleste, og jeg kvier meg alltid litt på forhånd. Likevel er dette en tur som er verdt alt strevet. Det er virkelig en flott fjelltur på Gran Canaria. Nå er det nok mange som vil mene at turen fra «Mølla» og opp bakken der, med «hylla» som en virkelig utfordring, er mer spektakulær og ellers like flott. Ikke for oss med et lite snev av høydeskrekk. Bergvegg til venstre og stup – rett ned – til høyre, er ikke noe for meg i hvert fall. Jeg foretrekker å starte fra «Cooperativet» hvor bakken er mye «snillere». Det var bare tre av oss i drosjen mot «Cooperativet» i Mogan. Edvin, som turleder, Kjell som offisiell tid og avstands-kontrollør, og meg sånn midt i mellom. Vi snakket med en dame da vi gjorde oss klar til å ta fatt på bakken oppover. Da hun hørte av vi skulle opp 1000 meter og gå 24 kilometer tilsammen, tok hun omtrent bølgen. Hun var imponert. Vi viste jo at det var mange meter opp og tok det med ro. Heldigvis hadde Edvin fått oss opp så pass tidlig , at vi gikk i skygge omtrent til toppen. Nå var stien forbedret siden sist vi gikk her. Noen hadde ryddet og ordnet. Stien, eller Caminoen var nå i god stand, selv om det enkelte plasser fortsatt er mulig å gjøre forbedringer. Vi kom i hvert fall til topps uten problemer, og kunne se tilbake på stien nede i bakken som slynget seg oppover i fjellsiden, Det er ganske godt gjort å gjøre stien så pass grei å komme opp, i det bratte terrenget. Oppe i sola ble det en liten stopp, før vi fortsatte mot Caminoen fra «mølla». Vi diskuterte muligheten for å treffe folkene fra Norskeklubben. De skulle opp bakken og videre til Tauro. I hvert fall ett stykke samme vei som oss. Denne gangen var det mye mer grønne planter og blomster enn det vi har møtt på før. Da var det bare noen trær som var grønne. Nå hadde vi grønne busker og lavendel i blomst langs stien. Nedover mot «to rom og kjøkken» blir det mer og mer skog. Pinjeskogen står ikke tett, men det er likevel skog. Nedenfor «to rom og kjøkken» åpner det seg opp mot dalen under, og stien videre mot Cortadores er lett synlig i fjellsiden nedover. Stien går i svinger og bakker, både nedover og litt opp. For det meste holder den seg på omtrent 900 moh. Det nesten hele tiden bratt ned på den ene siden og av og til ganske bratt opp på den andre, Stien er aldri skikkelig smal, men enkelte plasser har regnet vasket vekk noe av overflaten og laget en renne midt i stien. Denne gangen var vi velsignet med et virkelig bra turvær. Sol, noen skyer inne i mellom, litt vind – enkelte plasser, og passe temperatur. Det ble en skikkelig sommertur, med lukt av pinjene som følge. Utsikten er virkelig god. Det er spesielt å kunne se ned i dalen, samtidig med at stien fremover er synlig i fjellsiden der den slynger seg rundt knauser og inn juv for å runde nok en knaus lengre framme. Det er ikke mange meter i luftlinje, men mange og lange meter å gå. Vi kom fram til platået over Cortadores etter 4 kilometer – fire flotte kilometer. Da hadde vi fortsatt en kilometer fram til veien, og den skulle vi delvis følge fram til Norskeplassen. Det er kjedelig å gå på vei, men det er egentlig ingen annen mulighet enn denne veien for å få med seg denne flotte turen. Spesielt de fire kilometerne fra «To rom og kjøkken» og til Cortadores. Det tok tid å komme til Norskeplassen, og da hadde vi fortsatt tre kilometer ned til «Natural Park». Etter en kor pause, tok vi fatt på innspurten. Det var tre godt fornøyde karer som sto nede ved hotellet og gratulerte hverandre med en greit gjennomført tur. En tur som -igjen- var virkelig var flott.

Hei. Jeg kjøpte åsnes finnmark waxkess for noen år siden. Jeg har ingenting å sammenligne med andre smørefri ski, men jeg har knapt brukt feller på de. Skal riktignok si at jeg ikke har hatt anledningen til noe lengere villmarksturer etter de ble kjøpt og at jeg har en pensjonert sledehund som bidrar godt med trekkraft. Men noen turer med full pulk har jeg fått med de. Litt irriterende lyd og ikke fullt så bra glid som når jeg smører Amundsen skia naturlig nok. Men, de gjør d de skal for meg. Bedre glid enn med feller og godt nok feste uten feller som for min del betyr korte dørstokkmil og mer skiglede. (Som fører til mer trening på hunden)

Jeg har delt denne med noen av dere før, men her er oppsettet jeg har brukt på mang en pulk-tur: https://www.fjellforum.no/topic/57312-skikkelig-gryte-for-snøsmelting/?do=findComment&comment=509343

Har fått meg en ny turkamerat, Dogge, samojed på snart 2 år. Han har vokst opp på kennel i Sverige, er kosete og godt oppdratt.

Jeg har to Alaskan Malamutes, og bilder av de blir gjerne tatt bakfra. Det er sjeldent noe annet enn stramt bånd med de på tur 😂 Turhund med stor T, som jeg elsker å ha med på tur.

Du må nok sette turen din til påsketider om du ønsker åpne og betjente hytter på Hardangervidda. Det er vel kun de "selvbetjente" delene av hyttene som åpner før dette (korriger meg om jeg tar feil)? Du får deg nok en betydelig mer komfortabel og sikker tur i den perioden uansett, som nevnt lenger opp her. Mer folk og stikkede løyper som er enkle å følge. En fin klassisk tur som jeg selv gikk i påsken i år er fra Finse til Haukeliseter: https://ut.no/turforslag/1114166/hardangervidda-pa-langs-pa-ski. På denne ruten er det flust med folk og mye liv på de betjente hyttene. Uansett vil jeg anbefale å ta minst én prøvetur en helg før du begir deg på en ukes skitur i fjellet. Da finner du fort ut hva som funker av utstyr osv.

Tolleren Hugsy ni år. Ut på fjelltur og annet morro.

Vet dere hva som er diskriminering? At vi lange nærmest må brekke ryggen på å bære telt 4kgs klassen, mens små spirevipper kan flotte seg med soulo, nallo og telt på under 2kg. Burde vært lover som sa at disse småteltene fikk sydd inn bly sånn at det ikke blir så sabla urettferdig 😡

Har ikkje nytta telt like heftig trur eg, men noko har det blitt. Eg har mellom anna pendla i mange år. Har ungar med delt heim. Når ungane var yngre brukte eg bu ein del i telt på den øya eg jobba, når dei var hjå far. Hadde dusj i bygget som kontoret mitt låg i, når det var behov for slikt. Elles har eg budd i telt når eg har teke samlingsbaserte deltidsstudiar ved sidan av jobb. Då var det dog mest praktisk å bu i "nærskogen" til campus. Dette då vi hadde lange dagar og eg trengte internett til kveldsarbeidet (både skulearbeidet og det eg skulle følgje opp på jobb heime). Dette var før "uendelege datamengder" var ei sjølvfølgje, og det var verre å kople pc'en opp mot mobilt nettverk. Eg flytta difor camp nærare og nærare, og enda til slutt bak rosebuskene på campus i eit lite Hilleberg Niak. Funka igrunnen veldig bra. Ser stort sett ikkje mørkt på å bu i telt i noko høve. Praktisk og greit.

Hvorfor ønsker man å kalle det en ekspedisjon i stedet for en padletur, telttur, vandring eller bare tur? Navnet endrer jo ingen ting på hva man faktisk foretar seg, så det må være en effekt fra andre folk man er ute etter, en slags skryteskala, at det skal være bedre å dra på en ekspedisjon enn en tur. Det er selvsagt bare tull. Turen er jo den samme uansett hva man kaller det. Det er litt i samme gata som å fokusere på hvor vanskelig og fælt det var å gjennomføre turen, i stedet for hvor fint, stemningsfullt og flott det var. Å fokusere på alle myrene man måtte slite seg gjennom i stedet for alle blomstene og soloppgangene man fikk se. Og alle elvene man fikk bade i. Men altså, uansett hva man kaller det, og hva man fokuserer på når man forteller om turen, så endrer det ingen ting på hva man faktisk foretok seg. Det er samme turen uansett. Det er nå min mening i hvert fall.

I dag ble "1000 dager ute - med Bengt Are Barstad" lagt ut på podcasten Uteliv. Randulf Valle besøkte Bengt Are ute i villmarka.

Nei, her er det ingen forveksling av terminologier fra meg i hvert fall. Vi snakker som om det eneste problemet er klima. Saken er vel heller den at klimaproblemet bare er en liten brikke i et mye større problem, nemlig artsmangfoldet. Store deler av jordens arter er i ferd med å bli utryddet, hovedsakelig på grunn av menneskenes disponering av arealer. I vintenskapelige kretser snakker man om den holocene masseutryddelsen, eller bare den sjette masseutryddelsen (en tilfeldig artikkel: https://www.nationalgeographic.com/adventure/article/150623-sixth-extinction-kolbert-animals-conservation-science-world ). Vi snakker her om hele jordas økologi, ikke om lokale inngrep. Men stort sett alle inngrep er lokale. Det er summen av alle de lokale inngrepene som er den store trusselen. Selv om klimaproblemet ble løst om en time står vi altså fremdeles overfor et enda større problem. Et problem som helt har mistet fokus fordi vi kun kan snakke om ett problem om gangen, og vi har ikke en gang valgt det største. Og enda verre: Vi forsøker å løse det ene ved å gjøre det andre enda verre.

Av og til - nei, ganske ofte, så virker det som om det med "det grønne skiftet" og "grønn energi" menes at alt det grønne skal gjøres om til energi... Det ironiske er at dette sies å være en måte å redde naturen på...🤔

Hei og hå! Dette er den ekte Bengt-Are ja. Heter vel Bare Friluftsliv på youtube, men er lenge siden jeg har lagt til noe der. Heter 1000 dager ute på insta og face! Er jeg som filmer ja, men er en god venn som redigerer! Vanskelig å få det til så bra mens man er på tur!

Hei igjen. Min tekniske sjef har laga en gratis liten film som ligger ute på min patreonkanal!! Forklarer litt av motivasjonen bak prosjektet mitt. https://www.patreon.com/posts/1000-dager-ute-56620733?utm_medium=clipboard_copy&utm_source=copy_to_clipboard&utm_campaign=postshare

Oppdatering ja….. Burde selvfølgelig ha laga det for lenge siden, men har rett og slett ikke tenkt på det! Men her kommer en liten bildeoppdatering. Er akkurat i dag kommet til dag 568. Det vil si at jeg idag har vært ute sammenhengende i 568 dager. Jeg og hundene har utelukkende sovet ute. Enten i telt eller under åpen himmel. Unntaket er to dager på Simskarhytta i Børgefjell. Akkurat nå ligger vi på ei lita øy ved inngangen til Risøysundet nord for Sortland og venter på rett vær for å krysse over til Senja. Siden juni har vi seilt/rodd i en 19 fot Nordlandsbåt. Seilturen starta i Gildeskål. Turdagboka er viktig for meg. Ikke bare for å dokumentere turen, men og for å holde rede på dagene. Satser på bokutgivelse en gang i fremtiden. Det sosiale samværet med hundene er er med på å holde den lille flokken min samlet! Jeg sover sammen med alle fire i teltet. Her er det Tapper som slapper av. Han er og blitt en utrolig god samtalepartner😂 Min kjære far og min yngste sønn på besøk rett før jul. Det er min far som hjelper meg med provianteringa. Får inn mat til meg og hundene ca hver fjerde uke. Det nærmeste jeg er sivilisasjonen er stort sett en øde grusvei! Elias og Kvass. Tapper savner nok Elias litt for han syntes det var trist når han dro. Det er bedtandig trivelig å få besøk. Men som jeg sa det til min gode venn Christer: det er trivelig når du kommer, men det er og godt når du drar😂 Jeg trives altså godt i eget selskap, men det hadde nok vært stusselig uten hundene! Av og til ser jeg ut som om jeg er 90 år når jeg våkner om morgenen😂 Men formen er god og etter en kopp te stiger stemningen! Kraftig forklemte fingre. Skader på meg og hundene har jeg sålangt klart å lappe sammen selv! Sårvask og sårhygiene er viktig. Men denne skaden er mest av alt vond😂 Fisk er viktig turmat både for meg og for hundene. Dette er ørret rett over kiloen. Meget kortreis og nydelig mat! Den siste isfiskeørreten for i år. Tror dette er samme vatnet som Lars Monsen hadde fiskekonkuranse på og fikk servert St Remy😂 Morgenstund sør på Saltfjellet. Var helt magisk å oppleve Saltfjellet på denne måten! En engel har falt. Siste rype i Børgefjell. Dette er og viktig mat for oss på langtur. Men jo hvitere de blir jo vanskeligere blir jakta! Fullmåne og magisk stemning i Børgefjell. Ble i nasjonalparken helt til snøen la seg! Ulv på tur! Med fire hannhunder blir det endel konflikt. Og ryker de sammen så kan utfallet være alvorlig. Men som oftest det det bare knurring og «skyggeboksing». For folk som ikke er vant med polarhunder kan denne oppførselen virke skummel. Er mye urhund igjen i disse! Den mest hårete dele av turprosjektet! Å bruke en gammel Nordlandsbåt fra Gildeskål hadde vært planen lenge. Men hvordan ville hundene takle sjølivet? Og hvor skjødyktig er egentlig en sånn båt? Når jeg ser båten for første gang går det opp for meg hva jeg holder på å begi meg ut på! Denne delen av turen blir mye tøffere enn planlagt!! Ca 20. august. Her ligger vi rett nord for Hennes og har Stokkmarknes rett under solnedgangen. Sånne dager er magiske på sjøen, men bare noen dager tidligere holdt vi på å gå rundt og videokameraet mitt ble ødelagt. Livet på sjøen i åpen trebåt er veldig krevende! Lonkanfjorden med Møysalen bak. Søkte ly for været her. En helt fantastisk plass. Det positive med sjølivet var at hundene trivdes. Men viktig med redningsvest på dem også! Kaos er ekstra fornøyd nå, for i båten sitter han nærmest meg! Her sov vi i to døgn. Begynnelsen av august og rett etter Raftsundet i Lofoten. Er viktig med gode pauser sånn at jeg er utkvilt på sjøen. Deilig å ligge ute i godt vær! Nydelig og vill plass ved inngangen til Raftsundet. Her har det regna kraftig etpar dager. Bruker ytterduken til et Trollheimen 3 fra Barentsoutdoor. Med fronten oppe blir dette en perfekt gapahuk for meg og hundene! Tapper lurer på når vi skal ut og fiske! Sommer utafor Steigen. Håret bærer preg over ikke å vært vaska på over 500 dager. Men kropper fungerer godt! Her gruer jeg meg nok litt til å forsere Vestfjorden! Fluerydding sammen med Kvikk. Vi har mange gode stunder på liggeunderlaget under åpen himmel! Vedlikehold og kvessing av kniver er viktig på langtur. Jobber med egen knivserie. Her er prototypen tegnet. Nå er det bare å få min gode venn Rudolf til å lage den! Vakker morgenstemning i Lofoten. Turen på sjøen tar lenger tid enn tenkt. Er altfor mange unike plasser å besøke. Bra vi har god tid😂 Dette ble en veldig kort bildeoppdatering. Er ikke bare bare med sosiale media på langtur! Dekning og strøm er en skikkelig flaskehals, og jeg har prioritert å dokumentere turen på film istedet for sosiale media. Men for de som er interessert så har jeg en patreonkanal hvor min tekniske sjef Ole har snekra sammen månedlige oppdateringer. Koster 49 kr pr måned. Er bare å følge linken https://www.patreon.com/user Ellers så er planen videre utover høsten å seile til Senja, Tromsø og Nordreisa. Så skal vi inn i fjellet igjen og satser på å tilbringe vinteren enten på Finnmarksvidda eller i indre Troms.

Tusen takk. Var så heldig at journalistene faktisk kom inn og besøkte meg flere ganger på turen nordover. Og sånt blir det bra artikkel av. Kommer ellers til å skje mye spennede i 2021. Men det viktigste av alt..... jeg lever endelig det livet jeg ønsker å leve!

Hei folkens. Takk for fine kommentarer. Var litt spent på om dere kom til å like kortfilmen! Prøver å formidle litt av den frihetsfølesen naturen gir meg, og målet med filminga er egentlig å prøve å inspirere sånn at flere kommer seg ut!! Må forresten få frem at det er min gode venn og støttespiller Ole Grotbæk Heggen som står for klippinga og sammenstillinga av filmene! Så..... hva er planen og hvordan får jeg det til å gå rundt?? Planen er egentlig veldig enkel. Jeg har som mål å bruke 1000 dager på å bevege meg rolig nordover mot Nordland, Troms, Finnmark og tilslutt Enare i Finland. Jeg ønsker å ha god tid sånn at jeg kan nyte og tilbringe tid i de områdene jeg passerer. Jakte, fiske, vandre, nyte!! Jeg har brukt 76 dager på å komme meg fra Gutulia til Levanger der jeg har ligget i ro fram til nå! Et rolig tempo som dere skjønner. Å ha en sikker plan for økonomien på en sånn tur er helt umulig såfremt du ikke har vunnet i lotto eller har en rik snill tante😂 Jeg har ingen av delene. Nå lever jeg på oppsparte midler og på salg av eiendeler. Samtidig har jeg kvittet meg med så å si alt jeg eier sånn at faste utgifter holdes på et minimum! Men til slutt er jeg selvfølgelig avhengig av få noen kroner inn. Det jeg håper på da er at jeg har skapt et prosjekt som kan være interessant for sponsorer eller eventuelt TV. Så langt ser det lovende ut! Uansett så har jeg bare et mål i livet og det er å tilbringe så mye tid som mulig ute. Leve enkelt. Meg og hundene!!! Bengt-Are Barstad, Bare Friluftsliv PS: I skrivende stund er jeg påtur til å forlate skogsleiren min ved Tomtvatnet! Det har vært en unik tid her, men nå er tiden inne til å komme seg videre!! Det er lenge til jeg er tilbake!