haraldthi

Det er vel egentlig ikke til å unngå om man vil ha et lite brennerhode og samtidig høy effekt. Du får ikke mye ut av en liten åpning uten at det går fort. Det er egentlig det samme med micro-brenneren jeg har fra Firemaple men der vet jeg det ikke er for nøye med effektiv forbrenning og slikt. Forøvrig kan jeg røpe at Herr Valle gir gode karakterer på CO-nivå på denne brenneren, som sier noe om hvor godt drivstoffet brenner. Fratrekket kommer for effektiviteten, antagelig på grunn av stor avstand fra brennerhode til kjele. Varmen blåser bort.

Jeg kjenner ikke brenneren, men rent generelt: Gass-luft-blandingen blåses ut av hullene i så stor fart at flammen ikke greier å følge med, dan den bruker tid på å antenne den gassen som kommer til. Det er først når det hele bremser ned litt lenger ute at flammen klarer å følge med. Det behøver ikke bety at det dermed brenner dårlig, men det kan godt hende at gass-luft-blandingen blir feil helt der ute, eller at det kommer i kontakt med kjelen og kjøles ned for tidlig, og at det derfor ikke er så bra. Kan hende varmevekslerkjeler ikke fungerer best med det her? Det må testes, egentlig. Jeg måtte sjekke opp nettsiden til Randulf Valle i podcasten Uteliv da han gjør slike ting til tider, og han har en test på brenneren men den er for folk som sponser ham på Patreon. Det kan være verdt pengene om du liker å henge med på nerdeprat over temaet tur og slikt.

Sier du fra hva du finner ut av? Jeg ser ikke hvorfor en norsk produsent skal bruke billige og dårlige materialer når resultatet uansett ikke blir billig, men de oppgir ikke hva de bruker. Og jeg henger meg på tråden da jeg har liknende interesser og ikke er alt for ivrig på å starte en ny tråd. Så *jeg* kan vurdere dun.

Godt tips! Jeg måler 192 selv, og soveposer som selges for "opp til 195 cm" burde nesten vært anmeldt for villedende markedsføring. Ja du får kanskje tynt deg ned i posen, men komfort og varme blir en annen sak. Selv har jeg satset på dunposer uten rygg og glidelås, der du ligger rett på madrassen, ned mot minus ti. Kravet til madrass blir noe større, men du venner deg til det. Trøbbelet med glidelåsen hver gang jeg må opp og tisse (flere ganger hver natt) er borte, og det er spart noen gram vekt i tillegg. Men det kan lekke luft i kanten mot madrassen i blant og når det er kaldt får det jo litt konsekvenser. Jeg har heller ikke mye tørkemuligheter og begynner å se på pose for kaldere forhold da jeg vil opp på fjellet. En "normal" pose med glidelås denne gangen, for å hindre kaldlufts-lekkasje. En mulighet måtte være å bestille pose stor nok til å bruke den utenpå dunposen jeg allerede har, og bruke den i et system. Jeg vet ikke hvor godt det funker, men jeg tenker den ytre posen kan holde den indre på plass så lenge jeg da ikke drar hele systemet rundt. En annen mulighet blir full vintersovepose. Hva er anbefalinger for temperatur når målet er telt og kantgrop i norsk fjellheim, Hardangervidda inkludert, på vinteren? Påsketur kan skje, men jeg må ut og bevege meg midtvinters også. Jeg noterer meg Isbjørn-soveposene, hvor bra fyllmateriale bruker de egentlig når vekt jo også er viktig? Er dun et alternativ, eventuelt impregnert sådan, og hvor får man tak i slikt i størrelse "tilpasset minst to meter"?

Selv holder jeg på med fluefiske, og der er supertynne sener et poeng. Fisken spytter fort kroken ut igjen om den kjenner sena så det blir en evig konkurranse. Likevel,er det noe poeng å bytte noe annet enn fortommer? Jeg opplever mere tap ved å bruke "alminnelige" men ikke fullt så gode knuter.

For Ofa-området finner du en god del i fiskekartboka deres. Ellers vet jeg ikke så mye. Hva gjelder områdene sør for finner jeg av og til informasjon, og mange steder som i Langen er det "stangfiske tillatt". Det vil si at ingen egentlig passer på stedet så lenge det er i moderate former, og at du kan finne gjedde og abbor, foruten mort og en del annet men at det ikke røktes som noe "spennende fiskevann".

Heh, det er lenge siden jeg har filetert abbor ja. Ei heller smågjedde eller annen mindre fisk. Men det gjør ikke noe, fordi beina er så tynne at det bare kiler litt i halsen om man skulle glemme å sile dem ut. Mye er gjort ved å rense litt med gaffel etter en tur i panna, og så kjenner men dem jo fort om det skulle komme noe i munnen også. Uansett er det delikatesse når det ellers gjerne blir tørrmat på tur. Av samme grunn gleder jeg meg gjerne over tusenbrødrevann. Mye bitevillig fisk, og kjærkomment tilskudd i kosten.

Næææ! Den var spenndende! Er det noen som har prøvd en slik? Det er jo en morsom ide, men fungerer den? Aner meg at den lider av et noe smalt marked, men bortsett fra det altså?

Laminær strøm vet jeg hva er, det er strøm uten turbulens. Så du vil få en stillegående brenner, og det er jo absolutt en fordel. Men om man skal blande gass med luft uten turbulens er man avhengig av at det skjer på andre måter, noe som tar tid. Så jeg tipper at de fører gass-luft-blandingen hele veien rundt en plate midt inne i det rommet du ser inne i brenneren. før den går tilbake inn til åpningen på toppen. https://en.wikipedia.org/wiki/Laminar_flow Det blir jo fort gjort å lage, da det bare er å presse og forme til tre plater, sette på et rør med ventil og skrue på den ene og false dem sammen. Men jeg mener fortsatt at det blir mye vekt for en i utgangspunktet enkel brenner. Og at den altså lett blir utkonkurrert av kinensiske varemerker som bygger seg opp, når denne teknologien ikke har sett store forbedringer de siste femti år.

Det fins en del brennere med konsentrert flamme, men de pleier å være betydelig mindre og lettere enn denne her. Jeg har Fire Maple sin FMS-300 til 400 kroner, og selv om den støyer en del kan jeg anbefale den til vannkoking og små kopp-kjeler. Men altså ikke til stekepanner. For om du opplevde at stekapanna di fikk svidd belegg, har jeg opplevd at slike tynne panner blir bulkete av slike brennere. Det hjelper absolutt å bruke en tykkere og mer solid panne med bedre varmefordeling, men så var det dette med vekta da. I det hele tatt ser det ut til at Primus ikke har tenkt stort annet enn pris da de lanserte den brenneren her, og det er trist å se at Primus gjør. Jeg har etter hvert skaffet meg en Primus-brenner i helt andre enden av prisskalaen og denne fungerer godt, men ødelegger de ikke varemerket sitt ved å gjøre noe så billig som det her?

Jeg har tilsvarende, bare en av disse foldbare utgavene som er lettere å bære med seg. Og under totalforbudet for et par år siden så jeg brannvesenet nevne slike brennere i samme vendingen som griller. Altså grillinnretninger. Det som er viktig er at det ikke brenner nede på bakken så denne varmes opp. Om du da fyrer bål på stein kan den sprekke, om du fyrer over røtter av bartrær (typisk gran eller furu) kan de lage ulmebrann som knapt oppdages før det kanskje tar fyr et sted i nærheten dager eller uker senere. Spredte glør som ikke varmer opp bakken er mer tilgivelig, så lenge det ikke er så tørt at de klarer å sette fyr på ting. Jeg liker uansett å sette brenneren min på stein, eventuelt ren jord, så den ikke kan sette fyr på mer enn det du lett kan slukke. Sjekk værmeldingen for området, yr i det minste viser gjerne et symbol om det er brannfare. Gul betyr for meg "vær forsiktig og vann bakken under før du setter i gang", orange betyr "helst ikke, og om du må er det helt greit å være litt paranoid", mens rødt er totalforbud.

Jeg har en Ally 17, og vil si at det går greit å venne seg til stabiliteten bare man lærer seg litt grunnteknikk: Gå langs kjøllinja som om du balanserer på en stokk, og hold deg lavt i båten om du er usikker. Den vipper mest, og jeg har hvert fall aldri så langt opplevd at den velter. Når det kommer til åre liker jeg også de litt lange som Skogens Stønn anbefaler. Jeg har hørt selgere som argumenterer med at de brede gir mer kraft, men det trenger du egentlig bare når du padler stryk Smalere årer gir deg mindre styr med å holde den rett, lengden kompenserer på manglende bredde og du sliter deg ut lenge før dårlig tak med åra blir et problem. Du skal holde ut lenge, det er det som er viktig.

Ja, men like mye hva slags sluker det er behagelig å kaste med. Og det er det disse "3-14 g" sier noe om. Om sluken er for tung i forhold til stanga vil stanga være for tynn, og det kjennes ut som om du prøver å kaste med en bit kokt spaghetti. I motsatt fall blir det mer som å kaste med en flaggstang, tung og uhåndterlig men nødvendig når slukene er store nok. Og ender du opp med å bøye stanga for mye vil den nok brekke ja. Det du spesielt må huske er at om du setter fast kroken eller på annen måte drar tungt, er å dra på langs av stanga og ikke på tvers så den bøyer seg, da slike fine og lette stenger sjelden tåler like mye som billige glassfiberstenger. For min del tenker jeg ørret og abbor når jeg hører om en slik stang, og det er det jo mye av her i landet. En utmerket stang til å dra ut på tur med, enten det er i marka eller på fjellet.

Jeg har håp om å få fisk på mer enn et par hekto. Jeg har jo hørt at de kan finnes der?

Angående den vekta, så har jeg dårlige erfaringer med fjærvekt når fisken bare veier en hekto eller to. Noe du lett får på slike fisketurer. Jeg fant også en tråd på Fluefiskeforum der de har dårlige erfaringer med foldehåv til elvefiske, da nettet blir tatt av strømmen og bøylen ikke er sterk nok til å unngå å bøye seg helt. Men fjellfiske er vel mest stillevann, og da går det vel greit. Jeg ville vel like vel prioritert et godt og langt håndtak da. Om du ikke har med deg vader, så kan det å gå ned på kne langt ute på ei myr bli en bløt opplevelse.