Vinnerliste

Da var det slutt på sola for i år. Kom seg aldri helt over kanten i dag. Sees igjen ca 20. januar.... Da

Vaude space seamless 1-2. Dette skal erstatte Helsport ringstind superlight 2 som jeg akkurat solgte. Solotelt. 1590 gram og god romfølelse. Dette kan slås opp med yttertelt og innertelt sammen, men kan også settes opp med innertelt først, eller bare benytte innerteltet på varme dager. Sømmene i duken er sveiset sammen istedenfor tradisjonell sying med nål og tråd. Ser lovende ut etter oppsett i stua. Kjøpt med rabattkode hos outnorth til 6200.

Favorittstøvlene mine til under 2000,-. Det er ikke veldig ofte. Så da gjorde jeg som har gjort før. Handlet et par nye som kan stå i boden (forhåpentligvis) noen år før jeg sliter de gamle helt ut. I hvertfall trenger jeg verken få panik eller handle dyrt når de omsider blir utslitt: https://www.xxl.no/crispi-skarven-2-0-fjellstovel-brun/p/1132392_1_style

Jeg blir nå kald hvis jeg ligger på en god gammeldags luftmadrass, selv innendørs, så jeg holder uansett en knapp på å ha isolasjonen øverst.

Chinstrap pingviner på et isfjell, like utenfor Elefantøya , Øya der Shakeltons men overvintret.

Kan godt hende det teoretisk ikke har noen betydning, men det som er sikkert er at det blir innmari komplisert å prøve å finne en fasit på dette, siden det er avhengig av temperatur, hvilke produkter det er snakk om, brukeren vekt osv...derfor er det bedre å gjøre det enkelt, bruke tommelfingerregler, og prøve seg frem Se under luftsirkulasjon i Valle sin artikkel

Når jeg er på tur så er jeg på tur.... Noen ganger er jeg på fototur. Da fotograferer jeg gjerne en del før kursen enten settes nedover eller i soveposen på kvelden. Andre ganger er det fisketur. Da fiskes det gjerne mest mulig og soves minst mulig da jeg er en av de som finner meget god ro med stang i hånda. Andre ganger er det telttur. Da brukes det gjerne bare ekstra tid i teltet for enten slappe av eller kose seg med litt ekstra bra mat. Noen ganger er det en kombinasjon av dette...

Tror ikke man nødvendigvis trenger å konkludere med at det er en riktig og en gal måte å gjøre dette på, og at det gjelder for alle kombinasjoner av skumunderlag og oppblåsbart underlag. Man kan prøve seg frem, og finne ut hva som passer for en selv ut i fra det utstyret og det budsjettet man har tilgjengelig. Men om man kun skal tenke på hva som isolerer best, så er det vel en grei tommeldingerregel at man skal plassere det som har høyest r-verdi nærmest kroppen. Hvis jeg skulle brukt en luftmadrass som beskrevet i tråden her, ville jeg ha lagt skumunderlaget på toppen, siden jeg av erfaring vet at disse luftmadrassene nærmest ikke har noen isolasjon i det hele tatt, og er kalde selv på varmeste sommeren. Jeg bruker alltid å ha skumunderlaget under mine Exped underlag, siden underlagene har høyere r-verdi (5) enn skumunderlagene jeg bruker (2,6). Mulig jeg ville gjort det på denne måten selv om r-verdiene hadde vært motsatt, fordi det er mye mer komfortabelt å ligge på expedunderlaget enn på skumunderlaget, under forutsetning at isolasjonen totalt sett var tilstrekkelig til at jeg ikke frøys. (man kan som kjent legge sammen r-verdier og hvor mye isolasjon man trenger er jo avhengig av hvor kaldt det er. For kortreiste turer med telt/lavvo der man kjører omtrent frem til leirplass har vi også benyttet feltsenger, med expedunderlag oppå- Det fungerer også helt utmerket, og jeg kan ikke huske å ha frosset med den kombinasjonen. (vår-sommer-høst)

En liten kjøretur over Ringebufjellet i helga. Fantastisk flott var det i det jeg kjørte over, så jeg måtte stoppe å ta noen bilder.

Leica Ultravid 8x20 BR Vekta som oppgis rundt omkring ligger noen titalls gram under 260 gram. Det er fordi de veier kun kikkerten. 260 gram (258 for å værehelt nøyaktig) er fra vekta mi med reim og okulardeksler påsatt (men uten etui som jeg uansett ikke bruker).

Inntrykk av Bergans Alpinist V5, 130 liter I går fikk jeg anledning til å prøve V5. Hadde bare 19 kg på ryggen, og det var da to dager siden jeg testet V6 med 32 kg. Dermed fikk jeg ikke gjort en direkte sammenlikning og ikke under like forhold. Til informasjon hadde jeg pakket tyngdepunktet ganske lavt på V5 på lik linje med hvordan V6 var pakket. Inntrykket mitt er at V6 sitter bedre på min rygg. Hoftebeltet på V6 var skrådd slik at det hvilte på hele hofta - fordelte vekten suverent. V5 fortsatt bra, men ikke full score. Som jeg husker V6 satt den bedre (stødigere - sluttet inntil) på ryggen. Skulderstroppene på V6 trykker ikke mot beinstrukturen min, det gjorde V5 i noen grad. Dette var et punkt hvor Osprey Xenith 105 falt helt gjennom hos meg. Jeg må stille rygglengden på disse sekkene til 1 (kortest rygg), og det var litt tendens til at V5 gir etter og bikker fremover om jeg bikker overkroppen raskt fremover. Dette opplevde jeg ikke på V6. Dette var mye mer fremtredende på Osprey Xenith 105 - der var det nesten kritisk. Bergans påstår at bærekomforten er oppgradert i V6 - det er da også min opplevelse. Nå høres dette ut som om det er mye som går i disfavør av V5 - og det blir nok feil. Forskjellene er ikke så store og jeg ville kunne trives godt med V5. Men jeg tenkte da jeg gikk med 19 kg i V5 at jeg ikke ville være fullt så komfortabel på langtur som med V6. Og bærekomforten på V5 oppleves fortsatt som bedre enn Para Ranger. Nå er det viktig å understreke at hofter, rygg og skuldre er forskjellig hos oss alle og jeg vil anbefale at du tester på din egen rygg om du skal kjøpe

Slitsomt og tregt med 6+ m/s motvind, men helt konge i medvind 🤙

Har en slik Native American Flute som det heter. Er så vakker lyd på den, lydene den lager matcher naturen synes jeg. LIker å sette meg ved vannet og blåse av noen noter, lyden bærer godt over vannet. På forrige tur dro jeg frem fløyta sånn kl 12 på formiddagen og innen et halvt minutt hørte jeg noen skrike for full hals "SKRU AVVV !!!!!!!" på andre siden av vannet 😂 Liker å time turer med meteorsvermer. Er fantastisk å ligge å se på en full stjernehimmel og bare filosofere seg bort. Ellers prøve å være litt kreativ med matlaging, liker å røyke på tur selv om jeg aldri gjør det ellers. Merkelig nok er det gøy å gå rundt i skogen og bare studere ting. Løfte på mosen, se på, ta på, lukte på den. Ta en neve med våt myr og undersøke den. Se litt nærmere på lav som vokser på steiner, se på de små motorveiene som maurene lager i bakken. Klatre på toppen av store steiner og lure på hvor lenge de har vært der. Herlig å være i skogen altså ! 😋

Med Sigbjørn og Anne Lise på fredagstur. Det er ikke alltid tingene går slik de burde. Broderen sitter hjemme med foten i været. Bilen på verksted, og Bestyrerinnen Må gjøre noe hjemme. Antakelig noe jeg burde være med på, men..... De så mørkt ut for tur denne fredagen. Værmeldingen var skikkelig optimistisk hele uka. Det var snakk om sol og stille. Selv om det ble visket om litt lavere temperaturer. Jeg var liksom klar for tur, men hvordan, og ikke minst hvor. Fredag morgen våknet jeg til en overraskelse. Naturen vartet opp med temperatur ned mot null, og på torsdag hadde det snødd og det lå fortsatt hvite flekker i hagen. Nå var det sol fra morgenen av, og jeg ble ikke mindre oppsatt på tur. Værmeldingen for resten av dagen var ikke like bra, men brukbart for tur. Uten bil var alternativet en tur rundt Gruda, Den kjappe turen i nærområdet. Redningen kom i form av en telefon fra Sigbjørn, min svoger, som også liker å gå tur. Sigbjørn, sammen med Anne Lise kunne godt tenke seg følge på fredagsturen. Bestyrerinnen var fortsatt opptatt hjemme, så det vill bare bli oss tre denne gangen. Med snø og muligheter for is, var det ikke lurt med en tur i høyden. Sigbjørn mente vi kunne forsøke oss på Høgjæren, men jeg mente det ville være glatt og vanskelig å komme fram. Alternativet var en tur i sjøkanten. Anne Lise og Sigbjørn har noen ganger gått fra Varhaug Gamle Kirke og til Obrestad havn. En tur på 14 flate og greie kilometer. Jeg pleier å bruke turen fra Hå til Varhaug som vintertur, og denne dagen var det vinter. Vi tok mot Varhaug, og det var en bil utenom oss på parkeringsplassen. Det var ingen spor av andre folk i stien på siden av kirkegården. Forklaringen var antakelig sorpehullet på andre siden av gjerdeklyveren rett etter kirkegården. For å komme fram måtte vi tråkke ut i så søla skvatt. Anne Lise og Sigbjørn hadde på «vannstøvler», og kom greit «gjennom» sorpa. Jeg tråkket ut i med mine fjellsko, og søla sto omtrent til kanten på skoa. Jeg forsøkte selvsagt å ta bilde av vassingen over sorpehavet. Tomt for strøm. Anne Lise reddet dagen. Hun brukte telefonen. Alle bildene er tatt av Anne Lise. I vindstille overskyet vær burde det egentlig være en svært grei tur nordover mot Obrestad. Isen og snøen som lå i stien laget ikke problemer, men det var skikkelig sleipt. Vi måtte gå forsiktig. Det var is på alle gjerdeklyvere, og det er en del på denne turen. Vi tok det med ro over disse. Vi fikk en flott tur med nordsjøen som følge. Det var store bølger selv om det ikke var vind. Ute i sjøen var det blå himmel, men skyene over oss trakk aldri vekk. Vi tok pausen ved havna på Obrestad før vi satte kursen mot sør og bilen. Det blir jo litt gjentakelse av turen mot nord, men denne gangen ble vi overrasket av et rådyr som hoppet over veien og for bortover jordet. Det er første gang jeg ser rådyr her nede ved sjøen. Selv om mye av isen og snøen var smeltet på veien tilbake, så var sorpa fortsatt sleip og gjorde det glatt. Anne Lise «fusket» ved sorpehullet. Hun tok over jordet på innsiden og slapp å vasse mot gjerdeklyveren. Heldigvis var det en pytt ved parkeringsplassen, slik ar jeg fikk vasket støvlene. En helt grei tur i godt selskap.

Slår gjerne et slag for «verdens beste» sovepose for de som ikke liker trange poser - Western Mountaineering Megalight. Er på min andre pose etter.10 år med den første. Super pose på 680 gr. Lå i telt på H.vidda i mars i år m -16 ˚C, og fortsatt god og varm. Er en freak på soveposer, og har i tillegg en S2S sommerpose på 300 gr for bikepacking, en Feathered Friends Swift 850 gr. som jeg bruker som vinterpose, og en WM Puma som er for varm(brukt 1 tur). WM Megalight’en brukes 70-80% av turene. Har forøvrig kjøpt WM Versalite til frua som fryser lett, og WM Ultralight til sønn(han var med på Viddaturen i mars.) Hvor lett man fryser er individuelt, men min erfaring er at underlag(ene) er vel så viktig som soveposen. Aldri en vintertur uten reinsdyrskinn på toppen. Sønnen min frøs i +12˚C i hengekøye m dårlig underlag i sammen pose som holdt han varm i -16 på Vidda.

Godt poeng med at kikkerten må være tilgjengelig. Kan godt forestille meg at den aldri kommer ut av sekken om den blir pakket ned der. Og skarpsnipa er som kjent lynrask... 😉 Hvilken kikkert har du som bare er 260 gram?

Har som oftest samme camp i mange dager, gjerne en hel uke, men likevel nok å gjøre; fyre kvistbrenner til morgenkaffe ol, samle kvist, fiske litt, studere kart og planlegge dagsutflukter, og da er det på tide med kaffe igjen og ny runde med kvistbrenneren. Så justeres det gjerne på telt og tarp, går jo noen dager før man er fornøyd. Så må man fylle på vannposen og henge den opp i treet igjen og da roper jaggu kvistbrenneren og kaffekoppen atter en gang. Så kokes det vann til termosen bare sånn just in case. På et tidspunk må man ha middag så da går det jo minst en time eller mer, og etter den skal det jo ofte slappes av med kaffe og en sjokoladebit og en dæsj baileys. Så litt mer tid med kartet, litt spikking, sondering av matlager, sjekke værmelding om man har dekning, fotografere litt, ta en liten kosetur i kanoen, og så er jo dagen plutselig på hell og det ble ikke dagstur den dagen, jaja det blir nok i morgen. Sånn går nu dagan og etter 14 dager har man ikke litt lyst til å reise hjem. Min sommerferie i et nøtteskall siden 2012.

Lufta isolerer når den er i ro. I et slikt oppblåsbar madrass, uten fyll, sirkulerer lufta, og kjøler deg ned.

Ingen med barn som har svart? 🤪 Med unger på tur blir det liten tid til kos uansett. Eller...kanskje jeg bare liker å være aktiv? Hvis det ikke er opp/ned med camp, er det rydding, organisering, matlaging, finne frem, hjelpe ungene å fiske ja, fiske litt selv før du innser at den fisken stakk i det vi ankom plassen, båling, irettesnakke tiåringen som frydefullt veiver med egenlagede fakler, grille pølser, og imens du selv har langtidsgrillet en fantastisk pølse full av deilig aroma så har ungene rukket å spise fire rå pølser knapt varmet litt på flammene, samt svidd et utall marshmallows, og deretter gir jeg ungene ordre om å finne på noe selv mens jeg ordner og eter et par pølser til, det tar jo minst en halvtime og i løpet av den tiden har ungene kranglet og gjort skoene våte ved vannet, så da er det rett til sengs. Og da er det mørkt og det blåser surt, så å sitte ute og kose seg alene er ikke fristende. Slukke bål, rydde, pusse tenner og binde hunden så ikke han stikker av og spiser bæsjen vår i natt, inn i teltet og lese bok. Lenge Hmm det var kanskje ikke den beste promoteringen av turlivet med barn 🤣 av og til er det sånn - av og til er det helt fantastisk. Men egentid og kos - da må jeg på tur alene.

Vindsekker skal ikke være pustende. Det er ikke kaldt å være våt, det er kaldt å tørke. Hensikten er at luften i vindsekken skal mettes med fuktig luft, og da stopper fordamping og det største varmetapet. Jeg har exped bivybag duo UL 2. Veldig liten og lett, plass til to personer ved en rast, og kan brukes som ponco til en person. Den er stor nok til å ta med sekken og liggeunderlaget inni. Jeg skal sy meg en mindre utgave som passer en person alene bedre. Det er nydelig å trekke denne over seg når man skal raste på fjellet, og ha frie armer og hode (evt. trekke seg helt inni). Har man gjennomsvette klær kan man ta på seg vindsekken som en pocho før man tar på dunjakken, for å hindre vått dun.

Grav det ned. Men du kan jo gå litt utenfor der hvor du tror folk kommer til å gå. Og ligg unna bekker og vann. Avføring er farlig for mennesker (sykdommer og bakterier), ikke for naturen. I sekken kommer det i hvert fall ikke for min del. Da holder jeg meg heller i de to ukene turen varer, eller til jeg eksploderer.

Panorama blir jo sjelden bra på skjerm, men får gjøre et forsøk likevel Årets siste sol .. fra nå og til midt i februar er sola under horisonten hele døgnet.

Jo jo, men det er bare å lese litt rundt på forumet her så finner du sikker mange eksempler på at noen kjøper utstyr som bare veier litt mindre, men koster mye mer. Er det verdt det? Vel, hvordan måler du verdien av dette da? For en gramjeger er jo 400 gram spart vekt et sted, 400 gram man kan bruke mer et annet sted (som feks. på en litt varmere sovepose eller liggeunderlag med litt bedre r-verdi) i forhold til basisvekten man har som mål for turen man skal på. Så igjen, er det verdt det? For meg er svaret ja. For meg handler dette dog mest og kos og turglede, at jeg syns det er gøy med kvistbrennere og at jeg syns det er ok å få vekta ned fra rundt kiloen til rundt halvkiloen. Samme størrelse på boksen, 432 gram mindre, det sier jeg altså ja takk til og betaler for det. Hvor mange "gram turglede" gir dette meg(!) mon tro? Så til syvende og sist handler det vel om hva man selv kan og ønsker å bruke penger på - og om man syns man får "nok"(!) igjen for det. Subjektive målestokker og opplevelser med andre ord. Kan diskuteres - om enn ikke alltid forenes. Andre koser seg med egne eller andres hjemmelagde kvistbrennere og "hobo stoves" og får sikker like mye turglede ut av disse uten at koster noe særlig. Ingen som tvinger noen til å kjøpe noe her altså.