Vinnerliste

Tenk om DNT`s godt og vel 300.000 medlemmer lærte seg å drive friluftsliv etter evne, og nyttende telt. Da hadde ikke tilrettelegging for folk som ikke har kompetanse til å ferdes på egenhånd i fri norsk natur tatt overhånd, og redusert naturen til en simpel arena for aktivitet - tilrettelagt etter alle urbaniseringens regler. DNT har hatt en viktig rolle for norsk friluftsliv, men i den kompromissløse jakt etter flere medlemmer og vekst, er samme forening blitt en reel trussel mod naturen. Og DNT er medlemsforeningene og medlemsforeningene er DNT - same same. Når enda en hytte skal bygges, enda en tillatelse og dispensasjon for motorferdsel i utmark skal innvilges, da er det ikke lokalforeningen som rasler med sabelen, da er det 300.000 sentraliserte DNT medlemmer som rasler med sabelen og krever urbane standarder langt ute i fjellheimen. DNT er den desidert største utbygger i norske nasjonalparker og randsonene etter kraftselskapene, det samme gjelder for bruken av motorisert ferdsel. No blir jeg sikkert anklaget for å være ekskluderende, og ja det er jeg nok også, men det er ikke en menneskerett å kunne reise langt inn i naturen, det er ikke en menneskerett å kunne valse rundt i fjellet i sommerferien. Eller det er det faktisk(!), i den grad man fysisk er i stand til det og kan ta vare på seg selv - kan gjennomfører turen på naturens sine premisser. Kan man ikke selv bære sin egen mat, kan ikke man gå så langt som hyttenettet tilsier, kan ikke man navigerer og finne vei i fri natur, jamen så planlegg turer etter evne (det krever selv følgelig ham har lært å planlegge en tur), velg turmål som passer nivået. IKKE BYGG NATUREN NED FOR Å KUNNE MESTRE DEN! Vil man ha rødvin til maten og hotell standard på sengen, veiskilt og oppmerkede stier, da finnes der mange Hoteller i dette spredt bosatte land som kan være utgangspunkt. Nei turene blir ikke i fri natur og langt inne i nasjonalparker, men der finnes et utall av fine turer i urbaniserte/bosatte strøk som passer fint til de som ikke kan ta være på seg selv. Jeg har stor respekt for meget av det DNT historisk sett har gjort for å manifesterer friluftslivet som en viktig del av norsk nasjonalidentitet, med de verdier friluftslivet tradisjonelt har vert forbundet med. Jeg er takknemlig for å kunne snylte på dette! Men DNT i dag handler ikke om å informerer og tilrettelegge for utvikling av kompetanse for å kunne ferdes selvstendig og sikkert i fri natur. Det handler om utbygging og fysisk tilretteleggelse, og å lokke så mange ut i naturen som mulig, uansett om de har forutsetningene for å ta vare på seg selv eller ikke. Hvis DNT brukte alle sine utbygnings-penger på kompetanseutvikling hos sine medlemmer innen friluftsliv-håndverket, ville jeg bli medlem. Ja, jeg ville bli frivillig og drive med opplæring. Men dagens DNT har et verdigrunnlag som ikke jeg kan stå inne for, og kan derfor ikke være medlem.

Kan ikke du vise initiativ og starte en organisasjon for norske telt-purister da? Blir medlem jeg også Som sist vi diskuterte DNT, så er dere igjen på banen og kritiserer alle oss andre DNT medlemmer for det DNT Oslo gjør. Hvis dere ikke liker Snøheim og ordningene der, så send et brev til DNT Oslo. Ikke si at vi i Molde og Romsdals Turistforening gjør en dårlig jobb. Våre hytter er av svært enkel standard, uten innlagt strøm og vann. Hos oss finner du bare det mest nødvendige. Velkommen til oss

Formålsparagrafen til DNT: Den Norske Turistforening (DNT) skal arbeide for et enkelt, aktivt, allsidig og naturvennlig friluftsliv og for sikring av friluftslivets natur- og kulturgrunnlag. Mitt spørsmål til DNT (herunder de lokale foreningene) er om de følger formålsparagrafen lenger? Ordet "enkelt" må ikke forveksles med "lettvint".. DNT har etter min mening gått mer i retning av å være en aktør i et marked, enn å ha et ideelt mål. De driver dobbelmoral når de på den ene siden engasjerer seg mot motorisert ferdsel, og på den andre siden frakter folk med visel og buss til hotellene sine på Eidsbugarden og Snøheim..

Når det gjelder hytta på Kvitlen så får vel hver enkelt mene hva de vil om den, men det har sneket seg inn en holdning i STF, hva hytter angår, som ikke tiltaler meg. Men nå er jo jeg i ferd med å bli en gammel grinebiter som sikkert ingen gidder å høre på. Jeg begynte min yrkeskarrière bak et tegnebord på arkitektkontoret til en av regionens største ferdighusprodusenter og hadde noen, den gang, prestert et resultat som hytta på Kvitlen så hadde han nok fått beskjed om å justere linjalene på tegnemaskinen sin og ikke gjøre slike ting igjen. (Dette var den gang datamaskiner kunne snakke og kun fantes i science fiction filmer.) I dag er arkitektur noe halt annet og vi må nok bare vende oss til at små hytter på fjellet ikke lenger vil se ut som de har gjort i hundrevis av år. Man kan like det eller ikke, men sånn er det nå. Eks. nye Skåpet turisthytte. https://www.youtube.com/watch?v=xOSBUhhbh3A Jeg liker det ikke, og når det gjelder turistforeningenes evne til å trekke kreti og pleti til fjells så er det klart at dette genererer mer slitasje på naturen både langs merkede løyper og rundt hyttene. Men det som er bra er at det er stort sett her du finner slitasjen. De som ikke ønsker å være en del av dette er jo helt frie til å holde seg borte fra disse stier og hytter. Det finnes veldig mange områder hvor du ikke møter annet enn lemen og fjellrype.(De fjellrypene med fjær.) Men så er jo turistforeningens virksomhet litt positivt for folkehelsa som igjen gir litt mindre køer på sykehusene. (Dette er jo positivt for oss som etter hvert er kommet noe over middagshøyden hva alder angår.) Men jeg er også overgitt over hvordan Statnett elegant overser alle protester på deres kraftlinjetraseer enten protestene kommer fra turfolk, hytteeiere eller politikere, men nå har de endelig tatt til vett når det gjelder deler av traseen fra Lysebotn til Nordjæren, og dette hadde vi aldri klart om det ikke hadde vert for Turistforeningen. Stavanger Turistforening har også klart å stoppe utbygging av andre naturområder i regionen, noe som aldri hadde skjedd uten en så stor og tung organisasjon.

Hadde jeg vært deg hadde jeg nok gått for Gamme. Har aldri prøvd noen av dem selv, men slik jeg har fortstått det er både Gamme og E99 mer tilgivende i nedoverbakkene enn Amundsen. Gamme har litt rocker, noe som gir den løft i løssnø, samt at den har litt mer innsving i forhold til Amundsen, som gjør den lettere å svinge med. Samtidig er den kun 1 mm breiere enn amundsen (men smalere på midten), så den går nok like greit nedi sporet. E99 er smalere enn Amundsen, men har litt mer innsving. Den skal være mykere enn Amundsen, noe som også gjør den lettere å svinge med, men gir dårligere spenn. E99 finnes i smørefritt, men det gjør ikke Åsnes sine. Du får jo kortfell på E99 også, så det er ikke akkurat et veldig stort argument for å kjøpe Åsnes. Så til det viktigste: Gamme er desidert finest!

Sov meg over opprinnelig plan som trengte litt mer tilgjengelig tid til å kunne gjennomføres, så det ble en sporadisk tur ut i Nordmarka fra Sognsvann istedet. Om morgenen kunne jeg høre regn på vinduene, men når jeg kom meg avgårde var de grå skyene på retrett. I sør var det lys og siden jeg hadde tenkt meg i retning av Rishøgda tenkte jeg at å besøke Vettakollen ville være en bra rute dit. Ett godt valg, ikke det at jeg ikke har vært på Vettakollen før (skal man ha utsikt i Oslo, så er dette virkelig blant de beste stedene for det), men lyset under skyene gjorde ekstra ut av utsikten idag. Grunnen til at Rishøgda ligger på ruten min, det eneste planlaget elementet igrunn, er at det er en kjentmannspost der. Når Fridtjof Nansen var på sin ekspedisjon over Polhavet var det noen friluftsinteresserte gutter som bygget en hytte som de kalte for 'Polen' for å hedre Nansen. Hytta ble innviet julaften 1895 og nå er det ikke akkurat så mye igjen av den. Det er ingen polferd å gå videre til Skjennungsstua, selv om det er vått og til tider isete på stien dit. En god del besøkende på stua og. Jeg har sikkert nevnt det før, men den fineste skogsbilvei-traséen i Marka er og blir veien ned fra Skjennungen mot Ullevålseter. Så også idag, som før, og senere... Tar stien om Lynhytta ned mot Sognsvann og krysser over for å gå der skisporene tar en gjennom skogen siste strekket ned, unngår skogsbilveien ned. Bånntjern. Bånntjern, en tynn hinne av is har lagt seg nede i vannet. Utsikt fra Vettakollen. Sollys over Maridalen, utsikt fra Skjennungsåsen. Fra myren nedenfor Lynhytta ved Store Åklungen.

Jeg har lest gjennom noe, og mye av forumet, og funnet ett innlegg i januar 2015 som svarte på noen av mine spørsmål. Det var like vell ikke rådgivning til meg selv fra de som tydelig har litt erfaring om dette, så derfor lager jeg en ny tråd og håper på svar fra erfarne mennesker som vet hva noe av dette omhandler. Det har seg slik at jeg sitter med de samme spørsmålene som er opprinnelsen til den tråden. Så jeg begynte og Google litt, for jeg undres på hvilket spor jeg er på tur inn i. Jeg var på Svalbard i Mai, prøvde ett 8 spann. Og bestemte meg der og da for at den leder hunden skulle jeg ha med hjem. Koste hva det koste vil. Etter noen møter, timer, og ett nesten mistet fly fikk jeg lov. Men han skulle pensjoneres. Jeg kommer hjem, venter og leser meg mer opp om dette temaet. Det viser seg at i mitt distrikt er det ett stort miljø for hundekjøring, til tross for at jeg kun har sett 1 person som driver med dette tidligere i min hjemby, viser det seg og være ett titalls Hundekjører junkie i min hjemby, som over flere år har jobbet med grunneiere og idrettslag for å kunne bli akseptert for det de gjør. Og den aksepten er der i dag, og det har blitt en etterspurt attraksjon for mange anledninger. Kanskje Gjøvik blir det nye Alta? Det er blitt laget egne løypenett, så vi ikke spankulerer i lysløypene osv. Jeg tar kontakt med dem, melder meg inn i klubben som en eller annen form for prospect, hjelper til mye og til slutt får jeg tilbud om å ta over en av hundene til vedkommende jeg snakket med. Bingo (hunden) var to år gammel, hadde gått som leder, og hadde gode linjer tilbake. Nå etter en sommer med litt tilvennings trening (midt på natta iht. temperatur for de som henger seg opp i det) har høsttreningen startet, jeg har fått være med i 13 spann. Låne hunder, og fått mer fart på Bingo alene. Tidligere denne uken var jeg innom en av de lokale kjørerne og tittet på en valp som jeg kan ta over. Den iskalde samboeren min, og katta som sto stive som matroser når jeg kom hjem med Bingo første dagen fordi jeg ikke hadde sagt noe om det har med tiden sett at det er koselig og ønsker nå å være med på en god nummer 2. Hun engasjerer seg mer og mer, og i går kunne jeg faktisk ferske henne i å lete etter hundeslede. Det er ingen tvil om at jeg begynner å bli hektet på dette med hundekjøring, alle jeg snakker med sier at det begynner med 1. Det gjorde det for alle. Også blir det flere. Jeg har to barn. 2 gutter på tre og ett år. Som en liten Drop kan jeg meddele dere friluftsvenner at nummer 3 plutselig lurte seg forbi det som skulle kalles beskyttelse og blomstrer for fullt. samboeren er 3 mnd på veg. Jeg har noen sentrale spørsmål som jeg føler jeg ikke får svar på uansett hvor mye jeg tenker, og disse spørsmålene betviler ikke om jeg har tid. For jeg er av den tankegang at familien bygger noe sammen, for dette gjøres ikke uten at alle er engasjerte og vet hva det omhandler. Dermed går tanken til at vi står fritt til å velge hvordan vi inkluderer barna i det. På den måten som at min 3 åring har stålkontroll når han vandrer inn i en hundegård med 15 ulver som er kosesyke nå, kontra at han var skeptisk i juni for hunder generelt. Mitt første spørsmål er; Når jeg driver med dette, og har satt til side alt annet som finnes av hobbyer, kvittet meg med downhill sykkel, Banebil, snowboard osv. Vil det være noe mer arbeid med 2 hunder i forhold til 1 hund bortsett fra det økonomiske? - Er jeg på tur inn i ett spor som vil gjøre meg til en junkie, og ende opp med MANGE hunder? til tross for at jeg har tilgang på å låne hunder også. - min 5 års plan er å kunne kjøre 4,3 mil med minispann (4 Alaska husky). Bruke tiden på å trene, bygge opp ett lag som fungerer, og inkludere familien i det som foregår. Har dere erfarne inne på dette noe og dele med meg om hva jeg kan gjøre annerledes fra hvor jeg allerede har begynt, eller om jeg bare skal fortsette slik jeg gjør det? Jeg tar imot konstruktive meldinger. Jeg håper at dere som ikke stiller dere positive til hundekjøring klarer og moderere deres meninger om dere ikke har erfaring.

Skal Gå fra Kirkenes og inn til Pasvik, Blir å surre rundt i Pasvik i ca 2 uker, og vet at det er mye hvit fisk der, men noen som vet hvordan det er på turen inn til Pasvik? Kommer til å gå Fra Høybuktmoen Flyplass og ca i rett linje mot Pasvik, dette blir i Slutten av December.

Verd å merke seg ved strømengs nyproduserte samekniv, så er det bare eggen som er herdet. Resten av bladet skal da være ganske seigt. Disse bladene med den nye herdeteknikken er testet ca 9 mnd med tøff bruk, før strømeng AS valgte å gå for dette produktet.

En bedre løsning ville vært å avvikle driften av hytta uten å bygge nytt et annet sted.

Er det da rimelig å konkluderer, at som lokalt DNT medlem han man mye påvirkningskraft på DNT sin innvirkning i et nasjonalt perspektiv? Hvis det er så enkelt å bli hørt å påvirke organisasjonen, er det da rimelig å anta at der er bred enighet omkring retningen DNT nasjonalt har? Kan dere da forklare meg hvordan det blir feil å retten en generell kritikk av DNT? Interessant, er det stats subsidierte DNT sin oppgave å tiltrekke utenlandske turister? Skal stats subsidierte DNT bli konkurrent kom kommersielle aktører innen turistnæringen? Men grunntanke fra DNT er ikke så veldig langt fra en stor del av reiselivsnæringen ellers, at der død og pine MÅ flere folk i fjellet eller ut i Fri Norsk Natur, som jeg skrev i første innlegg er jo nettopp dette kjernen til problemet. Fri norsk natur er ikke for hvem som helst! Trolltunga, Preikestolen og Besseggen er jo fine eksempler på dette. Eksempler på hvordan horder lokkes til fjells uten omtanke til om de har kompetanse til å ferdes sikkert på egenhånd. DNT og store dele av reiselivsnæringen sin løsning er ... fysisk tilretteleggelse, nedbygging av fri natur. Jo mer der tilrettelegges jo lavere blir tersklene for kompetansenivået til de som reiser ut, hvilket resulterer i ... da da ... mer fysisk tilretteleggelse, nedbygging av fri natur. Det gå en å drive med turisme nasjonalt og internasjonalt i fjellheimen om man vil. Dette uten satse på fysisk tilretteleggelse, motorferdsel og nedbygging i og av naturen. Ikke masseturisme nei, men fri norsk natur egner seg ikke til masseturisme. Tror jeg slutter her, der er mer en nok av tråder om dette tema på Fjellforum, ingen grunn til å bli ved å gjenta seg selv Ha en god vinter alle sammen!

@lompa skrev tidligere Så kan man alltid si at man kan engasjere seg i en organisasjon for å endre den, men når hørte man sist en stemme innenfra i DNT som kritiserer retningen organisasjonen har tatt? Når jeg ber folk delta i foreningen, så er dette basert på egen erfaring. jeg er stort sett bare et vanlig medlem, riktignok har jeg tilsyn med en hytte, og deltar på dugnader. jeg har ingen verv, men er som oftest med på årsmøter. Det er 23.000 medlemmer i STF, av disse er det fra40 til150 som møter på årsmøtet. Jeg har tatt ordet på årsmøtet noen få ganger, og opplevd å bli hørt. Det jeg har tatt opp er blitt endret. Det samme vil skje om saker blir tatt opp og tilstrekkelig mange stemmer for. Det lar seg ordne å få med tilstrekkelig mange om saken er viktig.

Hei Jeg bruker Paris pulk en del. Både til hytta og på turer. Egentlig syns jeg ikke, at den er spesiell tung i tungt føre. Der vil alt bli tyngre. Jeg har med stor suksess glidet den med flytende glider eller kanskje enda bedre: noe silikonbasert svums til polering av bildekk. Det holder bare ikke så lenge som glider. Jeg må innrømme, at jeg ikke har den helt store tro på ski i denne sammenheng. Det blir tyngre og de skjærer sig dypere i snøen. Men du kan jo gjøre et forsøk, hvis du har et par gamle ski stående. Du kan saktens gjøre et rammeverk i spinklere tremateriale, hvis du bruker noen "gitterkonstruksjon" og hjørne forsterkninger så du sparer vekt. I ungdommen bygget jeg et par ski kjelker til aking ut fra samme konsept som din skisse. Jeg akte bare utfor med de, men de var tunge å trekk oppover - og så var de i øvrig bort i mot livsfarlige. særlig for andre i akebakken. Det endte med ambulanse og andre illsinte foreldre, selv om kameraten og jeg bedyret vår uskyld i påkjørsler. Hilsen Elgen

Hei Gratulerer med den ny valp! Så har du 2 hunder nå? Jeg kan ikke la vær med å kommentere, for jeg har Husky-feber selv og merker at dette er en snikende farlig sykdom som kommer i bølger like som malaria! Jeg har hat hunder under oppveksten og store deler av livet. Men det var en periode med egen små barn og en jobb med en del reiseaktivitet, hvor det ikke var hund. Men da barna ble litt større ble det hund. Buhund som ble 17 år og var en fin turkammerat og med på alt for barna og alle.( Og du venter nr. 3 nå - gratulerer også med det! Men trekk kraft til snørekjøring er der ikke i en buhund. Så nå senere med mindre jobbing mm. ble det alaska husky. Mget bra og rolig hund inne og bare fart og baluba ute. Jeg kjørte så noe kick-spark med den og gjorde dermed tabben, som Jan-Eilert nevnte: kjøp aldri slede med 1-2 hunder. Som vikarierende motiv trives husky best i flokk, så det ble en kone til den første. Det skal sies, at de trives veldig bra sammen! (løpetiden kan være litt anstrengende for meg og hanhunden - tispa har det helt fint!). Det er ikke noe mer arbeid med å ha 2 hunder bortsett fra en valpe- og sosialiserings periode. Foringen tar ikke noe lenger tid, du må ut på samme ture og kan både gå, sykle og snørekjøre med de. Det er en stor fordel, hvis du kan dra på tur rett fra boligen, så du ikke skal laste i bil mm. Kick-spark kjøring med 2 gir mye mosjon for deg selv opp over - her har Jan Eilert ganske rett, men det er altså moro uansett. Så pass at jeg har et lettvekt sledebygg på gang. Jeg håper å kunne låne noen pensjonerte huskyer som skal mosjoneres i det lokale hunde miljø for å prøve litt mer power. Du har jo fått mange gode og kvalifiserte svar fra erfarne hundefolk her som jeg er ganske enig i. Huskyer kan saktens gå bra sammen med barn, hvis de bare er sosialiserte og stimulerte - vel egentlig både hunde og barn? Mer enn 2 hunder blir nok mer krevende å gå vanlig mosjons tur med. og dermed mindre familie vennlig. Så skal det bli en livsstil for HELE familien! Og boforholdene = småbruk må ligge tilrette. Det er forholdet for meg. Skal jeg ha flere hunder må jeg flytte til et småbruk eller permanent på hytta, sådan som mine boforhold er nå. Det er lite populært hos Elginnen, selv om hun var litt på gli mht. valper forleden. her etter årets første spark-ture har jeg nemlig noen husky-feber anfall. Lykke til med valp og familie Elgen

Handlerunde Ble En Inreach SE, Silva Crostrail 2 nedsatt fra 1000 til 400 på XXL, Phox kikkert 8*42 nedsatt fra 500 til 250 på XXl, div Trek n Eat 39 pr pakke XXL, Goal Zero solcelle system og rep kit til Exped underlag fra fjellsport, 3 kart over Pasvik og rundt. 2 stk 4 L pakkposer.

Det er kommet mange gode innspill og klare tilbakemeldinger her siden jeg spurte, nettopp det jeg var ute etter.. Status i dag er at jeg hentet valpen.. Og klarheten i hvor vidt jeg satser på fullt spann (6-8 hunder totalt) er litt skjørt. Jeg har aliert meg med noen av de flotte menneskene som driver med dette i området, og jeg hjelper dem gladelig. Til gjengjeld får jeg være med dem og kjøre, og jeg har også blitt tilbudt å låne hunder til mindre turer osv. Jeg kan se at grunnmoralen hos alle dere som kommer med konstruktive tilbakemeldinger er "Tenk nøye gjennom hva du gjør". Det blir gjort, og jeg kan med trygghet si at jeg har funnet sporet med å få to bra hunder nå i starten, og klarer meg med det pr. i dag, så får vi se hvor jeg havner om mange nok år. Det er ingenting som skal skje i morgen. Nå vil jeg bare takke alle for ordentlige svar, og gode tilbakemeldinger..

Jeg har alltid hevdet at det ikke er en menneskerett å komme til fjells, akkurat som det heller ikke er en menneskerett å kunne feriere på sjøen. Noen områder blir vernet og det er jo på grunn av at det er en type natur som er så spesiell og så sårbar at vi ønsker å ta vare på den. Da blir det feil hvis disse områdene skal gjøres tilgjengelige for alle og en hver. Vil man ferdes i disse områdene så får man bruke apostlenes hester og oppføre seg på en slik måte at det spesielle og verneverdige ikke ødelegges. Norge er litt spesiell i så henseende for vi tillater både ferdsel, jakt, fiske og i noen tilfeller også landbruk i vernede områder og nasjonalparker, noe som ville være helt utenkelig i en del andre land rundt om i verden. Noen tar også til orde for å verne kulturlandskap som naturen er i ferd med å ta tilbake. Dette er menneskeskapte områder som helt klart har sinne verdier, men å bevare disse områdene blir jo på en måte å sette disse landskapstypene på museum. Det er ingen i dag som vil kunne nytte disse områdene på samme måten som de gjorde som skapte dem. Styvingtrær var det mange av rund om i kulturlansdskapet før i tiden, men hvor lang tid tar det før de er borte. Har det verdi å bevare disse? Det er ikke mange i dag som høster lauv på denne måten. Jeg husker et innlegg fra dette forumets spede barndom. Det var en eldre mann som hadde drevet elgjakt hele sitt lange liv, men som nå var blitt så dårlig til beins at han ikke lenger klarte å gå til skogs for egen maskin. Han mente at hans jaktbakgrunn pluss den store betydningen dette hadde for ham, skulle være et godt nok argument for å få dispensasjon fra forbudet mot motorisert ferdsel for å transportere ham inn i jaktområdet. Det var ikke mange på forumet som var enige med ham. At Turistforeningen bidrar til økt ferdsel i fjellet er nok noe vi bare må leve med, men jeg tror ikke at de representerer noen trussel verken for meg eller naturen.

En hver tid har sin arkitektur og det var nok en del mennesker som rynket litt betenkt på nesen i 1920 årene når de første såkalte "Funkis" husene dukket opp. Denne stilen ble til og med, av noen, kalt vulgær, men i dag blir slike hus vernet. I dag vil kanskje noen si at denne stilen har fått sin renessanse, men det de bygger i dag er ikke Funksjonalisme ( form følger funksjon) , men "Minimalisme" til maksimal pris. Det skal nok ikke mer til enn at noen skriver en hovedoppgave eller tar en doktorgrad på f.eks. "arkitektur og beliggenhet av turistforeningens hytter" så blir også disse verneverdige, uansett hvordan de ser ut.

Det du hevder, er feil. Det er ene og alene lokalforeningene som har ansvar for hytter, stier turer og tilretteleggingen i sitt området. Det er ikke snakk om noe "hovedkontor" det er lokalforeningene som skaffer penger, planlegger og får tegnet nye hytter, skaffer tillatelser, står for oppføring og tilslutt feirer ny hytte - uten at andre lokallag eller DNT sentralt har noe de skulle ha sagt. Mener noen at det oppstår feil, eller noe bør endres, så er det STF (i mitt område) som er rett synder, og ingen andre. ønsker noen å ta opp spørsmål om den generelle driften her, så er årsmøtet i STF rette plassen.

Jeg kan forstå at det kan være frustrerende å svare for andre foreninger, og at lokallagene ikke vil stå inne for alt som skjer på hovedkontoret, men slik er det å være medlem i en stor organisasjon. Man kan ikke løsrive seg fra det organisasjonen gjør. Det enkelte medlem der ute er med på å gi legitimitet til hele organisasjonen. Lokallagene har fått bygge ut og drive sine små eller store hytter fordi de er en del av Den Norske Turistforening. De har fått tillatelser til å drive i områder hvor de ellers ikke ville fått det. Derfor må organisasjonen stå til ansvar for det alle gjør. Svært mye av det som gjøres i regi av DNT er helt strålende i mine øyne, og jeg sender gjerne en stor takk til alle som gjør en innsats for det enkle friluftslivet! Men jeg mener man ved å engasjere seg i DNT lokalt også gir legitimitet til utbygginger som Tungestølen, Preikestolhytta, Snøheim, Krækkja osv. Så kan man alltid si at man kan engasjere seg i en organisasjon for å endre den, men når hørte man sist en stemme innenfra i DNT som kritiserer retningen organisasjonen har tatt?

Det finnes et stort spekter av friluftsfolk, alt fra de reneste survivor folkene som reiser en uke på høyfjellet med 5kg sekk i resirkulert matriale og som lever kun på det naturen tilbyr og helt i andre enden de som får alt servert ferdig klappet og klart og som ikke vet opp ned på et kart eller noe som helst om naturen og som forlanger 5 stjerners service midt inne i den dypeste fjellheimen. Gode naturopplevelser tror jeg ikke nødvendigvis finnes kunn på den mest ekstreme delen av skalaen, det kan oppleves noen km fra der du bor eller langt unna. Det å ha respekt for naturen og bedrive et sunt friluftsliv er noe som må læres og gjerne fra man er barn. Generelt mener jeg DNT bedriver veldig mye godt arbeid som rekruterer og bidrar til at mange mennesker kan få nyte den flotte naturen vi har. Når det gjelder tilrettelegging så tror jeg det gjelder å finne en gyllen middelvei, det at det finnes opparbeidede turstier og hytter er jo generelt veldig flott. Husk også at et av de største folkehelse relaterte problemene i dag er overvekt og lite aktivitet, det koster samfunnet enorme utgifter. Det at flere mennesker generelt får muligheten til å kunne gå turer og bli mere aktive f.eks gjennom en lokal DNT forening er jo sånn sett bare pluss. Da mener jeg vi må kunne akseptere en viss grad av tilrettelegging og inngrep i naturen. Mange DNT lag bedriver jo også mye arrangementer rettet mot barn og unge eller familier, dett er er aktiviteter som for mange blir en inngangsbillett til friluftslivet på egenhånd senere i livet. Men det finnes jo eksempler på områder eller steder hvor man har gjort litt for mye inngrep, det er en vanskelig balansegang. Men det er viktig at man vurderer all aktivitet opp mot samfunnsnyttighet også. Å si at DNT ikke i det hele tatt lærer folk til å ferdes på en god og trygg måte i naturen syntes jeg blir noe feil, et sted må jo alle begynne og det er jo klart at mye skal læres om man ikke har vært ute før, men det er jo opplagt at man lærer en masse grunnleggende om friluftsliv av å delta i lokal turlag. Finnes jo masse flinke folk i lokal lagene! Ikke alle barn/ungdom har foreldre som er friluftsfolk, at disse får muligheten til flotte opplevelser i trygge rammer med lokale turlag er jo veldig positivt. Man trenger ikke å være Lars Monsen for og oppleve naturen heller så fremt man tilpasser aktivitet til nivå. Går helt fint og overnatte en sommernatt ute i et telt noen km inne i skogen uten at man må ha lassevis med kunnskap og utstyr til titusenvis av kroner.

På vanlige BC bindinger er maksimal bredde på platene 57mm, Magnum er 10.5mm bredere, altså 67.5mm. Alle delene i metall er identisk, så alle BC sko passer. I teorien gir bredere plate trykk lengre ut fra senter av skien og dermed mer kraft på kantene. Plasten på Magnum får de til å se mer "beefy" ut, men som nevnt er det bare plasten som er forskjellig. Det er mest sannsynlig støvlene som subber i sidene på oppkjørte spor fremfor platene på bindingen, men det er jo også mulig å file av bredden litt om du skulle oppleve de som for brede. Når det gjelder Oslo Sportslager så gir de deg nok sikkert en pakkepris på det du måtte velge om du kjøper alt samlet.

29/11: Veien opp til Foldsjøen / Gråsjøen er bar. Var oppe på Ura og Kufjellet i dag. Lite nysnø i høyden, myrer og bekker holder på å fryse til. Ikke akkurat skiføre. 8 minus i dag. Nede i Folddalen og Vindøldalen er det ennå bart.

Dro til Uvdal for sesongåpning i bakken. Men styrtregn og varmegrader fredag kveld, og kuldegrader lørdag morgen, gjorde bakken beinhard. Og jeg har konvertert fra fjøl til ski så er rimelig rusten. Men vi fiksa åpningen av after ski'en om ikke annet. Så søndag morgen, etter to timer søvn, vandrer vi ut på tur ved Dagali. Ingen vet helt hva toppen heter, selv om mine venner bor der. Enten var det Skomakernuten eller Dritarsteinranden. Håper på det første. Det var veldig mye, og fryktelig rask, luft på toppen. Vi våknet opp da gitt. Helt herlig tur. Balsam for sjelen. Vil tilbake IMG_4358.mov En liten film som viser hvor mye frisk luft vi fikk.

Morgenturen i dag gikk til Dreiers minne, den lille koselig koia i Bymarka. Ganske glatt, men nesten snøfritt. Broddene lå i sekken, og var gode ha på hjemvei. Jeg hadde med litt fuglemat, og etter å ha fylt fuglekassene kom en ganske stor og sulten fugl. Jeg hadde aldri sett den før og hadde selvsagt ikke med kamera akkurat i dag. Men da jeg kom hjem, fant jeg den i fugleboka og det var en nøttekråke, antakelig den sibirske sorten som invaderte Trøndelag i 1995 og noen har tydeligvis slått seg ned her. Den hadde ganske langt nebb. Jeg har aldri sett den i Bymarka før, men da jeg googlet etter den oppdaget jeg jo at flere har sett den her. Koselig å se denne noe sjeldne fuglen, og den var ikke sky i det hele tatt. Den satt 4-5 meter fra meg og spiste opp all maten før den fløy sin vei, heldigvis var det mer mat i de andre fuglekassene til småfuglene som også var sultne. Et ekorn spiste det som falt på bakken, sålenge jeg satt helt stille tok hverken ekorn eller fugler noe notis av meg. Artig opplevelse! Bilde av nøttekråka lånt her

Jeg pleier å si at DNT må redde ungdommen før fotballen tar dem. Hvor mange 40 åringer spiller aktivt ball? Sammenlignet med friluftslivet? Vi vet jo hvem som får mest sponsormidler både fra stat og næringsliv, og selv den minste lille bygd har en gigantisk fotballbane med store gjerder og anlegg rundt. Men fotballungdommen slutter jo oftest med fotball så fort de innser at de ikke kommer til å bli proffspillere, rundt 15-20 års alderen. Rypa er rødlistet og laksen er truet, så jakt & fiske kan vi ikke drive med i Norge lenger. Da blir det turstiene som er den naturlige rekrutteringsarenaen for et langt og sunt fjelliv. En hobby som varer livet ut, og som blir til en livsstil.

Her kommer enda ett DNT tips: Vasstindbu

Burde ikke dere heller vært ute og satt pris på naturen, purister? Her kommer et fett DNT tips: Loennechenbua

Ville vurdet tanken med hundespann lenge og nøye! og drive med hundekjøring krever mye tid, trening og er veldig dyrt. Vanskelig og reise vekk på ferie siden man skal ha hundepass. Jeg har selv drevet kennel med 50 Alaska Husky og ikke hatt noe liv utenom hund. Jeg trente 5 dager på og hadde 1 dag av med spannet, den 1 dagen av ble brukt med valpene. Hadde 1600 mil før Finnmarksløpet på trening og var egentlig dritt lei. Det mange tror er at det er jo bare skaffe seg hunder så går alt lett som en lek, men det mange ikke tenker på er at dette koster en del penger. Som feks ATV til trening, sleder, seler, sokker, hundefor, vetrinær, bensin osv i tilegg til veldig mye tid. Før du går til anskaffelse av ett helt spann ville jeg tatt kontakt med noen seriøse kennler og spurt om du fikk lov å være med på treninger osv. Spurt hva som måtte til, hva budsjettet for 1 år var i kennelen, og hva ting kostet. Mange som har kjørt hund noen få ganger og går og drømmer om dette finner mange ganger ut av at det ble ikke som de hadde trodd og det er ikke noe for de. Så prøv deg frem før du skaffer deg eget spann Mvh Øyvind

Mange kloke svar du har fått allerede her. Når det kommer til økningen fra 1-2 hunder, så vil jeg personlig mene at det ikke utgjør noen dramatisk forskjell. Man kan gå tur med begge to i bånd med eller uten kløv, man kan sykle med de, ha med i kano osv. Forutgiftene blir marginalt forskjellig og fordelen er at de har selskap av hverandre når du/dere er på jobb etc. Siden du har et barn til på vei, så tror jeg at jeg ville vært forsiktig med å legge for mange planer for utvidelse videre utover før du vet hvordan den nye hverdagen blir. Du sier du har mulighet til å låne hunder, og da er det kanskje greit å eksperimentere innenfor de rammene. Se hvor ofte du faktisk får tid til å trene, hvor ofte det blir turer etc. Skjønner at du begynner å få et greit innblikk i hva dette dreier seg om, men uansett om man skal kjøre løp eller "bare" dra på tur, så ligger det mye trening bak et godt spann. Men du skriver at planen er et godt 4 spann du kan kjøre 43 km med, ikke det at jeg skal nekte deg å bruke 5 år på det, men har man hundene er dette gjort godt før juletider med moderat trening. Spørsmålet blir mer, tenker du tur med hele familien? Tenker du nomeslede eller pulk? Skal sies at skal man ha med hele familien på tur trenger man langt mer trekkraft enn 4 hunder, 6 hunder kan gå hvis de er godt trent og terrenget er snilt, 8 så begynner det å bli sus i serken, 10 og oppover så er det høvlig. Så det spørs helt hvor man legger listen. På spørsmålet ditt om du holder på å bli junkie, så må jeg dessverre meddele deg om at du nå har møtt på "de dårlige vennene" foreldrene dine advarte deg mot. Under så har du en "familieløsning" med 8 hunder og 2 sleder.

Egentlig så mener jeg Gisle Uren har gitt deg fasit svaret på utgangspørsmålet ditt!! Dette er ikke en hobby men en livsstil. Personlig mener jeg at et godt trent 6 spann er det perfekte turspann, riktignok er en sårbar på 2 ukersturer eller lengre på fjellet med så få. Men gleden øker ikke med antall hunder, tvert i mot. Alt tar tid! Vurder veldig antall hunder nå mens du har små barn de vokser fortere opp enn du rekker å snu deg, den tiden får du aldri igjen!! Gutt ungen min var 3 mnd første gangen han var med på Hardangervidda i sleden, 5 dager i April, så du behøver ikke begrense turlivet selv om du får barn. Tips er å ikke si noe til besteforeldrene!!! Jeg får fremdeles kjeft for den turen, det er nå 21 år siden........

Jeg vet ikke om jeg svarer konkret på spørsmålene dine i denne omgang, men dette er i hvert fall ting jeg synes er viktig å tenke godt gjennom. Først må du tenke godt igjennom hvor og hva du vil med hundekjøringen din. Er formålet først og fremst å ha hunder til tur-/friluftsliv eller ønsker du å ha et spann for på sikt å konkurrere i langdistanseløp eller andre løp? Hvis løp er det du higer mot, særlig hvis du etter hvert ønsker å hevde deg i teten, så er det gjerne hunder av en helt annen kvalitet, type og pris du vil trenge enn om målet primært er friluftsliv. En annen veldig viktig avgjørelse å ta er hundehold kontra familieliv. Det er ingen selvfølge at det å på sikt skaffe seg et større antall hunder er det beste for familien som helhet. Du skriver at dette er noe dere gjør sammen, men er både du og samboeren enig om hva som er smertegrensen i antall hunder? Med små barn vil det for det meste være én av dere voksne som kan være ute med hundene om gangen. På dagtid i helgen, når det er fint vær, er det gjerne trivelig for alle å være med, men på ukekvelder om høsten og vinteren er det utopi å tro at hundekjøringen vil være noe som gjelder hele familien. Da er det én voksen, sannsynligvis du, som er ute med hundene, mange timer i uken, uten at familien er med. Tid er rett og slett en viktig faktor i denne hobbyen. Med tre små barn er det ingen selvfølge at du har nok å ta av. For å ha et brukbart trent turspann bruker jeg i snitt to timer fire kvelder/dager i uken på trening/kjøring. Dette varierer selvfølgelig gjennom året og uken, men omtrent det nivået ligger jeg på. I tillegg kommer tiden som går til hundestell som foring, renhold i hundegården osv. Jeg har bosatt meg så jeg kan starte trening fra hundegården hele året gjennom. Må du i bil først og kanskje kjøre noen km i tillegg for å komme dit du skal kjøre, så går det fort en time eller mer ekstra pr tur du er ute. Det er lurt i å begynne forsiktig og med få hunder. Som du er inne på er to hunder i mange tilfeller dobbelt så mye som en. Det kan i mange sammenhenger være like lett med to hunder som en, men akkurat når du minst venter det eller minst ønsker det kan du fort oppleve at to hunder er betydelig mer enn det dobbelte av en. Det er viktig å lære deg å bli komfortabel og trygg med dine to før du øker med enda flere. Om du har mulighet så er det fint å kunne låne seg hunder når du har behov. Da kan du få prøvd om et større antall hunder er noe du (og familien) trives med og vil klare å håndtere. Fire hunder på sikt er fint. Det er et veldig fint og håndterbart spann. Hvis du kjører nordisk stil, der du selv går på ski, har du svært god lastekapasitet og kan få med deg mye bagasje og komme deg på lange fjellturer. Fire hunder er også et fint antall for familieturer. To hunder og pulk på hver av dere voksne med barn og utstyr oppi. Andre viktige ting å tenke på er økonomi. Både hunder, utstyr og hundefor blir merkbare utgifter med flere hunder. Plass er også et tema som etter hvert gjør seg gjeldende. Har du plass nok til flere hunder? Vil naboene tolerere lyden og ikke minst lukten av et større hundehold? Hva gjør du med hundeskitt etter hvert? Det blir nemlig adskillige kg fra åtte hunder gjennom et år. Hvis ser for deg å holde på med hundekjøring over tid, så er det viktig å tenke langsiktig og planlegg deretter. Det er nok av eksempler på folk som har økt for fort, gått lei og så endt opp med å selge unna både hunder og utstyr så fort de klarer. Det er verken personene selv eller enda mindre hundene deres tjent med.

Jeg sporer kanskje litt av her, men må si det allikevel- for det hender seg titt og ofte at jeg leser noe her som får meg til å tenke på det: Ok, Stormberg er et billigere alternativ. Personlig synes jeg måten de framstår på er flott, at et firma engasjerer seg i de svake i samfunnet kan umulig være et drawback. Men det jeg skulle si var: Å rakke ned på klærne og mer eller mindre på de menneskene som faktisk handler der irriterer meg. Ikke alle har råd til de dyre merkene. For noen er den dunjakka fra Stormberg det de har råd til. Og fleecen deres er faktisk like bra som noe av det andre og dyrere jeg har. Enkelte ganger virker det som om man ikke er friluftslivsmenneske nok om man ikke har riktige klær, dyr og bra nok sekk og lett nok annet utstyr. De som bærer litt tyngere, blir litt bløtere, litt kaldere og FORTSATT er på tur......fordi man ikke har råd til utstyrsgalskapen- jeg digger dere ( er der selv innimellom når jeg er stiv og støl etter to netter på Bamse fordi jeg ikke har råd til Therm-A-Rest ). Helt ok at vi diskuterer framtoninga og markedsføringa til Stormberg- men resten blir lavmål.

Den produsenten som virkelig jobber samvittighetsfullt og bra, er Patagonia. Sjekk deres hjemmeside. http://www.patagonia.com/eu/enGB/patagonia.go?assetid=67373

Stormberg er vel en av de mer skinnhellige produsentene vi har her til lands, det er ikke lenge siden sjefen mente at man skulle komme på jobb selv om man var syk. http://www.dn.no/nyheter/politikkSamfunn/2014/10/29/2202/Arbeidsliv/vil-ha-syke-p-jobb

Om svalbard sammfunnet ikke er det mest bærekraftige så er det uten tvil storpolitikk som synger bakom. Men frøbanken er en positiv ting, her blir frø fra hele verden lagret og tatt vare på for fremtiden. Ellers foregår det forskning som man kan håpe på kommer området tilgode en gang i fremtiden. Når det gjelder turisme så er Svalbard en tumleplass for rikinger i dundress som vil kjøre snøskuter, se isbjørn og storslagen natur.