Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 30. sep. 2025 i alle områder
- 
	7 poeng
 - 
	3 poeng
 - 
	2 poeng
 - 
	2 poeng
 - 
	Rusle langs land høres ut som oter eller stangparavan ja. Det enkleste å bruke da er denne: https://stangoter.no/product/minien-stangoter/ Men å skaffe seg en skikkelig oter er jo også et alternativ. Men oter krever sitt med tanke på at du må kunne gå langt langs land, kan også fort bli mye snøresurr osv. Stangparavan er på det området mye snillere. Men det skal nevnes at denne fiskemetoden ofte er forbudt, eventuelt at den ikke inngår i vanlig fiskekort men i stedet krever ekstrakort. Oterfiske skjer vanligvis med flue, men det går også fint an å fiske med oter og wobblere eller spinnere, som kan være ekstremt effektivt.2 poeng
 - 
	Jeg merker det er høst og at kroppen ikke ivrer like tungt etter å komme seg tidlig ut å lage eget innhold. Da merker man at denne type innhold passer veldig godt til morgen kaffen 🤌🏻 Som du skriver, Youtube er ikke lett, som alt annet her i livet. Ønsker man å lykkes med noe så er hardt arbeid og små høydepunkter det som bør være motivasjonen. Gjør man det for feil grunner vil det skinne gjennom og publikum merker det. Jeg har selv holdt på å 5-6 år nå. Har lagt ut nesten 200 filmer og har ikke tall på hvor mange filmer jeg har laget som ikke er blitt lagt ut. Jeg finner ekstremt stor glede i å formidle og dele mine historier. Også er det prosessen med å lage de som fenger noe helt enormt. Alt fra å filme, til å sy det sammen i redigering etterpå. Jo mer jeg lærer jo minder nisje har jeg lyst å låse meg til (om det gir mening) Alltid et nytt spennende prosjekt som dukker opp jeg ikke helt klarer å slippe taket på før det blir ferdig film. Det å lage filmer på YouTube har åpnet en helt ny verden, gitt meg muligheter jeg bare kunne drømme om og latt meg møte folk jeg ellers aldri ville møtt. Fått nye venner, lært noe helt enormt om meg selv og andre. Men det som kanskje har gitt meg mest, er alle de utrolige historiene som finnes der ute, som aldri får en stemme i dagens samfunn. Det er spennende syntes jeg. Fotografen i meg fikk helt oppheng i en frame fra siste video. Jeg hadde nok valgt denne som thumbnail på den filmen 👏🏻 Fortsett med det du gjør, jeg har stor glede av filmene du lager.2 poeng
 - 
	2 poeng
 - 
	(Fortsettelse av turen min på den italienske siden av Pennine-Alpene) Onsdag 17. september Alpenglow om morgenen, fra Rifugio Andolla. En rev hoppet opp i vinduskarmen og kikket inn på meg mens jeg spiste frokost – dessverre var mobiltelefonen avslått, så ingen bilder: Få håndverkere i dag har ferdighetene til å gjøre dette. Se hvordan taksteinene legges. Dette er den renoverte gamle hytta, som jeg bodde i for mange år siden. Den nåværende rifugioen var ennå ikke bygget: Farvel til Rifugio Andolla: Tilbakeblikk fra Passo delle Coronette 2697 moh mot Rifugio Andolla: Disse små brerestene var mye større da jeg passerte her før. Om mindre enn 10 år vil de være helt borte. Jeg sitter her på 2700 moh og har ikke satt foten på snø i løpet av hele denne turen – ikke engang den minste snøflekk! Hvis noen ikke er overbevist om klimaendringer, kan de komme hit og ta en titt: Ser ned fra passet til Lago Camposecco: Den svært bratte nedstigningen fra Passo delle Coronette. En 70 meter lang kløft hvor du slipper deg ned i en kjetting: Ruten videre fra Lago Camposecco. Rett over den lille bygningen på konturstien er inngangen til en 2 km lang hydro-tunnel som går gjennom fjellet: Tunnelinngangen: Ikke for de med klaustrofobi: Endelig ute (etter 35 min.): Tunnelutgangen er bare en kort avstand fra dagens destinasjon, Lago Cingino og den nærliggende bivuakkhytta – men jeg hadde en annen spesiell grunn til å besøke Cingino, og jeg ble ikke skuffet. De tre brune prikkene høyt oppe på Cingino-demningsveggen er steinbukker (du må zoome inn for å se dem): Som alle drøvtyggere trenger de salt, så de klatrer opp på demningsveggene for å slikke saltene som siver gjennom murverket: Enda mer imponerende er deres evne til å klatre ned trygt: For mer informasjon, se denne videoen (på italiensk). Fra 1:47 til 2:23 vises den lille bivuakkhytta der jeg overnattet: https://www.youtube.com/watch?v=U22W_PEXXxU Flere videoer ved å søke på YouTube etter «Stambecchi Cingino» (Stambecchi = steinbukker). Denne besøkte meg tidlig neste morgen, rett utenfor bivuakken:2 poeng
 - 
	https://www.strava.com/maps/global-heatmap Denne ble anbefalt av noen andre her på Fjellforum for noen dager siden i en annen tråd, syntes den fortjente sin egen. De lyse stripene og områdene viser hvor folk har gått, mens de områdene uten striper viser hvor det er lite trafikk. Jeg må jo si at dette var veldig spennende, både med tanke på å finne ut hvilke turer og ruter som er mest populære, men også med tanke på å finne steder få andre går. Og det bekrefter jo mange av mine erfaringer om hvor få folk som går i enkelte områder kontra andre. Samtidig som det har avslørt enkelte svært populære turer i mitt lokalområde som jeg ikke visste om. Det har også avslørt enkelte områder hvor jeg lenge har lurt på om det går an å gå i det hele tatt, hvor ingen stier normalt er oppmerket, men hvor man plutselig kan se hvor andre har gått. Men når jeg ser at turen går over vannet må jeg jo lure på om det kanskje er snakk om en populær skitur og ikke en gåtur.1 poeng
 - 
	Det kan jo hende jeg har litt bias men jeg bor nå i Årdal og her er det veldig vanlig med oterfiske. Det gjelder blant annet Sognefjellet, Lærdalsfjellene, Lom (som du nevner), Hafslovatnet, Jølstravatnet, de fleste vann i Årdal kommune mot Tyin, nedover mot Fagernes, Østre Slidre Statsallmenning (Vinstre) og mere til. Mitt inntrykk er at så snart man kommer seg litt utenfor de mest tettbebygde områdene så er det ofte lovlig. Noen ganger fra land, men det er jo minst like vanlig fra båt. Og mens håndholdte kan være utfordrende, så finnes det mange triks for å få det til å fungere. Blant annet at man har minimum 50 meter snøre før oterlinen begynne slik at man kan dra oteren langt ut for å unngå ting som eventuelt er i veien, eller gå langt opp etter fjellsidene og fremdeles ha snøret i vannet.1 poeng
 - 
	Det som er viktig å huske med oterfiske er at det ofte betyr at du har 100 meter snøre med 10 fluer liggende inn mot land når du tar inn fisk.. Du velger jo selv hvor mange fluer du vil ha, men jeg har brukt alt fra 4 til 16. Når du har 2-3 sprellende fisk liggende langs land og 100 meter snøre, så er det fort at hunden vikler seg inn i snøret også. Mens med Stangoteren mini bruker du maks 3 fluer, og får også oteren mye raskere ut fra land på grunn av snellen. Om jeg selv skulle ha fisket med en overivrig hund, så hadde stangoter derfor vert å foretrekke. Gjerne bare med et par fluer eller et par wobblere slik at man kan få den raskt ut og inn uten snørekrøll. Det andre alternativet er fiske med makk, enten med søkke eller dupp. Da kan man jo kaste ut og la makken ligge i en halvtimes tid før man må inn igjen med snøret. Og har du litt teknikk kan du også kaste ut med flere makk samtidig med en meters mellomrom mellom hver, for å øke mulighetene.for fangst. Da blir det kanskje ikke like spennende?1 poeng
 - 
	1 poeng
 - 
	Jeg trener ikke aktivt, men syns Strava er morsomt likevel. Jeg har satt opp Garminklokken min til automatisk å laste opp økter til Strava. De kan settes privat, for følgere eller for alle, og mine er satt opp til privat som standard og så kan jeg endre de i ettertid. Man kan også utelate puls m.m. hvis man ønsker det. De vil gjerne at man betaler for ekstratjenester, men det er mest aktuelt hvis man bruker Strava for trening. Det går an å legge til både bilder og beskrivelse av turen, så da blir det en enkel turbeskrivelse inkludert kart med veldig lite innsats. Det finnes også tillegg som gjør at man kan bruke det kartet man ønsker som bakgrunn. På varmekartet til Strava i nærområdet mitt så ser jeg at man kanskje bør velge alle av en underkategori framfor veldig spesifikt. Noen klokker har for eksempel ikke terrengsykling, bare sykling, og det samme gjelder for løping/stiløping, gå/turgåing og kanskje flere kategorier. Hvis man forstørrer kartet (zoomer inn) så ser man ganske mange spor, men de mest brukte vises uansett best. Komoot er en konkurrent, og har varmekart i beta-test nå. Garmin sin Connect-tjeneste har også fått muligheten til å legge til bilder. Strava er dog uavhengig av plattform, og jeg vil helst ikke binde meg til Garmin selv om tjenesten og utstyret deres er fint.1 poeng
 - 
	I ett år har jeg nå jevnling postet turvideoer på YouTube. En opptelling viser at jeg siden 6. mai 2024 har lagt ut 44 videoer, der de fleste av disse er turvideoer. Så hva har jeg lært i løpet av dette året? Først og fremst: YouTube er ikke enkelt. Hvis du ser for deg tusenvis av abonnenter og hundretusener av visninger i løpet av kort tid, så er sjansen stor for at du blir skuffet. Her er det egentlig bare å gå inn med lave forventninger og ta det som det kommer. Det viktigste er at man trives med det man gjør. Selv om du følger rådene som alle "eksperter" gir, med gode titler og tumbnails, utfyllende beskrivelser og godt innhold, så er det ingen garanti for at du vil lykkes. Men plutselig ut av ingenting, så er det en video som fanges opp av algoritmene, og får tusenvis av visninger og mange nye abonnenter. Men hvilken video det er som slår an, er etter min erfaring umulig å spå. Personlig så lager jeg videoer uten tale, såkalt silent hiking, der jeg prøver å vektlegge lyd og bilde. Det er en stil jeg er komfortabel med, og som jeg vil fortsette med. Det fine med å lage videoer, er at man stadig lærer noe nytt. Både hvordan fotoutstyret virker, hvordan man skal få det beste ut av utstyret man har, og ikke minst lære seg nye knep innen redigering av bilde og lyd. Og er det noe man lurer på, så har man jo YouTube! Personlig har jeg et prosjekt der jeg sover ute minst en gang i uka, noe jeg nå har gjort i 142 uker. Det gjør at jeg er "nødt" til å dra ut, der man mange ganger heller hadde blitt liggende på sofaen uten dette prosjektet. Det har også gjort at jeg regelmessig har blitt å lage videoer. Nå bor jeg sånn til at det er kort vei ut i naturen og flere av videoene har blitt laget rett opp i skogen her. Det har også gjort at det har vært lettere å ta med seg fotoutstyret, selv om man ikke alltid har vært så gira på det. Men når man først har kommet seg ut, så angrer man jo aldri på det etterpå, når man sitter ved bålet og koker morraskaffen! https://www.youtube.com/@janrolsenfoto1 poeng
 - 
	Egentlig mest som en ekstra sikkerhet hvis uhellet skulle være ute og glidelås/drager blir ødelagt på tur (som ikke er rent sjeldent) + at jeg synes det ser og "føles" generelt bedre ut. Veldig subjektivt altså. Det er for så vidt mest på "vinterjakka" jeg ønsker meg det. Eksponert glidelås er helt greit på "helårs"-jakka. Det hadde fort blitt litt mye jakke ellers.1 poeng
 - 
	Ja, det er viktig med an absolutt sikring mot at de skrur seg på. Med Zebralight (og Nightcore og.....) er det så enkelt som å skru ut bakstykket litt slik at det ikke er kontakt. På Moonlight må man her skru ut bakstykket, ta ut batteriet, snu det og montere alt igjen. Hvor lang tid tror vi det tar før jeg klarer å fjomse det til og miste noe nedi f. eks. snøen?1 poeng
 - 
	1 poeng
 - 
	Ja jeg er nok enig med deg her, det er jo ganske enkel matlaging vi bedriver så slitasjen blir ikke veldig stor. Når/dersom jeg skulle vært ute i flere dager og met et større følge hadde jeg nok enkelt og greit tatt med Victorinox kniven. Min er litt større enn den her, men denne ser jo ut som en flott kjøkken-tur-kniv1 poeng
 - 
	Jeg er sikker på at Moonlight mener at de har en veldig god og viktig grunn til å velge så sære batterier, men med Zebralight lykter som referanse så har de klart å levere superb ytelse og kvalitet i over 20 år med 18650 batterier så her er jeg redd for at noen over tenker og gjør ting mer komplisert enn de behøver. Jeg tror fortsatt det blir ei Moonlight lykt på meg, men de har falt betydelig lengre ned mot andre kandidater nå.1 poeng
 - 
	Måtte inn og sjekke den nye GtX-kolleksjonen nå. Kanskje hadde Fjällräven som gjerne er litt mer tradisjonelle laget en GTX-jakke med stormklaff foran? Men neida... 😁 Både denne og Bergtagen-jakka (Gore-Tex Pro) virker ganske fine, men veldig "same same" som de andre dyre produsentene. Ikke at det er så feil, men jeg håpet på noe mer "nytt".1 poeng
 - 
	Spørs hva du mener med holdbarhet over tid.. Mine begynte med at sømtapen løsnet i endene, og jobbet seg så innover mot midten med å løsne. Klipper av det som er løst, nå er det kanskje 5cm igjen midt på. Så røk en søm på hælen, den var ikke så komplisert å sy på nytt. Nå er stoffet kraftig slitt på hælene. De funker best i kaldt vær (det er hovedintensjonen med de). Brukes de på vått føre, og skoene ikke er tette nok, stopper de ikke fuktighet "motsatt vei". I motsetning til Exped har de snøring øverst, det funker bra. Skal jeg tippe har jeg over 100mil i de, men de er langt fra perfekte og varer ikke evig. Bruker Bridgedale Thermal Liner innerst og en syntetisk langrennssokk utenpå, eventuelt ullsokk om det er skikkelig kaldt. Støvler har vært Crispi Svartisen (75+BC) og noe Futura CXP. Exped sine er tynnere (pakker mindre), mangler snøringen, men er merkbart tettere fra nye. Merker det på at jeg blir klammere på beina i de. Begynte å bruke de på slutten av forrige sesong, så langtidserfaring med de har jeg ikke. Konklusjonen: Jeg har brukt Rab på lange dagsturer og 3 netters teltturer. På dagsturer får en jo tørket støvlene hver dag. Har ikke opplevd isolasjossvikt i støvlene på teltturene, men jeg sitter igjen med en følelse av at de "puster litt for mye". Det betyr at de lekker litt fuktighet ut i støvlene, og får en ikke tørket støvlene på mange nok dager, kan det bli et problem. Så min foreløpige knapp er på Exped, men jeg kan ikke si noe om holdbarheten (enda).1 poeng
 - 
	Jeg har vært fornøyd med Peak design camera clip. Bestilte min Capture v.2 i 2013 og den er still going strong. Ser det har kommet kopier/konkurrenter som gjør sin egen vri på samme konseptet. Fordeler og ulemper med alle svj kan se, så greit å gjøre litt research og vurdere eget behov. Jeg har ikke prøvd noen av de andre. Enn så fornøyd jeg har vært med kamera klips, så har min utvikling gått motsatt vei av din. Etter jeg begynte å dra med barn på tur, og gjerne en litt overivrig hund i tillegg, blir det mye å holde styr på og mye å bære, så mann forenkler der mann kan. Vanntett, kompakt, alltid lett tilgjengelig og er bedre på video enn det meste jeg kan bla opp av dedikerte kamera. Med unger blir timing ofte viktigere enn kvalitet, og selv om kvaliteten er OK-isj føles det ofte overprosessert, og skal ikke legge skjul på at jeg gjerne skulle tatt flere bilder med dedikert kamera. Men nå for tiden begrenser det seg mest til dedikerte foto-utflukter.1 poeng
 - 
	1 poeng
 - 
	Fikk et tips om en stein i Nordmarka som går under navnet Bukkebekksteinen, det måtte sjekkes ut. Link til en artikkel om steinen Den ser ut som en helt vanlig stein helt til du kommer inn på den. Når du har fulgt riktig scooterløype i et litt rufsete terreng kommer du til dette skiltet. Scooterløypa har fått hard medfart i vinter. Tenkte jeg skulle være smart å lage turen litt kortere, så gikk skauleis (dvs på kompasskurs) til ei hytte ca 800 meter. Tanken var at fra hytta var det sikkert en enkel sti å følge! Men både hytta og ikke minst ute huset var veldig sliten. Så det var ikke mye sti. Men fant en gammel vei etter hogst i området som jeg kunne følge ut. Fant nok et skilt fra den gamle Pilgrimsleden. Den er lagt om og er noen år siden dette var i bruk. Litt forsøpling etter min smak. Men fant et område med sjeldent store og veldig gode tyttebær. Ikke minst fikk jeg se tre store orrfugler på nært hold. Etter cirka 100 m til dukket det opp ei stor røy. Nesten på skuddhold med mobil. Gikk også en runde for å se etter trær som har falt over stien. Prøver å hjelpe Dnt littegrann med posisjoner. Det ble en artig runde og mye trim. Det har vært noen som har leika seg ved Kronprins utsikt. Er heldig - 4 km fra der jeg bor har vi denne utsikten.1 poeng
 - 
	1 poeng
 - 
	1 poeng
 - 
	1 poeng
 - 
	Gikk rundt Snøhettamassivet 7./8.september. Tog til Hjerkinn, og gikk et par kilometer innover fra Snøheim for å finne en teltplass. Neste dag gjennom skaret ved Larstinden. Nydelig natur, men mye ur og måtte bære hunden den siste delen av ura før Langvatnet. Campet foran Drugshøi. Neste dag videre forbi Åmotdalshytta, over Leirpullskaret og camp i nærheten av Reinheim. Så en liten slutt-etappe tilbake til Snøheim. Behagelige dagsetapper, men sekken var pakket alt for tungt. Hadde også med 3-manns Fjellreven-telt på 4,2 kg. IMG_0444.mov IMG_0453.mov1 poeng
 - 
	Min tur nummer 30 på toppen av Torghatten i år. Noen av turene med planker på ryggen- vi blir ikke enig med oss selv om vi burde gjøre mer tilrettelegging. Det er en hårfin balansegang. Staten har investert 110millioner på stien gjennom hullet og den formidable trafikken som da kom, gjenspeiles også på toppen- mye slitasje og all slags tungemål:) Vi lokale går opp der uansett årstid og tid på døgnet - og går kanskje litt andre veier men skjønner jo at de som ikke er kjent roter. Blir aldri lei av utsikten uansett.1 poeng
 - 
	1 poeng
 
		Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00