Vinnerliste

Det kan jo meldes tilbake her at vi fullførte Norge på Langs-turen vår 15. august etter 98 dager fra 9. mai! Vel, 99 dager om vi teller med "dag 0" hvor vi bare gikk en veldig kort distanse fra Lindesnes fyr. Totalt 2587,4 km! Jeg er veldig fornøyd med gjennomføringen av turen, selv om det ble firing på noen av prinsippene som var lagt fra start. Vi skulle egentlig kun gå i Norge, men innså at det ville blitt en rimelig tung etappe å dra seg fra Sulitjelma til Bjørnfjell/Narvik igjennom Rago og nærliggende fjellrekker som strekker seg øst-vest (altså veldig mye opp og ned), spesielt når vi hadde regnet med ca. 30 km /dagen. I tillegg var det mye snø liggende i fjellene i Nord i år mye lenger ut i sommeren enn de siste foregående år. Vi sendte dermed hunden hjem og gikk den "klassiske" svingen innom Sverige og Padjelanta nasjonalpark som er veldig lettgått. Samtidig med dette prinsippbruddet tok vi i et litt svakt øyeblikk båten over Akkajaure fra Vaisaluokta til Ritsem i Sverige, og derfra gikk vi nordover over riksgrensen igjen til Gautelis-området. Et lite grep som gjorde turen minst 3 dager kortere - Dager vi brukte til å gjøre dagsdistanser på etapper videre litt kortere og behageligere. Utstyrsmessig, som denne tråden i hovedsak dreier seg om: Sekk: På Geilo (etter dag 14 på turen) byttet jeg ut Lundhags Padje Light 60-sekken med min trofaste Fjällräven Kajka 65. Med over 2 kg høyere egenvekt enn Padje Light-sekken var det ikke så logisk valg, men etter å ha vurdert de to side om side på ryggen "fulle" reproviantering falt jeg på Kajka-sekken som er mye bedre å bære når det blir litt tyngre bør. Dette valget skulle vise seg å være lurt, for senere på turen på den lengste etappen på 15 dager uten etterforsyninger fra Narvik, Bjørnfjell til Alta var sekken på det tyngste for hele turen(et stedt rundt 25-26 kg). Samboeren sin Padje Light 60 lå på det tidspunktet kanskje rundt 18-20 kg, og sømmene i skulderreimene der de er festet til ryggplaten begynte å ryke opp. Vi gjorde noen tiltak for å lette sekken i tillegg til å støtte innfestingen av sømmene litt med sportstape, og det holdt seg fint resten av turen. Likevel litt skuffende. Telt: Abisko Lite 3 teltet ble med oss hele turen, og vi tilbrakte totalt 64 netter i det. Fornøyde med å ikke ha byttet det med noe tyngre og større. Noen krigsskader ble det her også. En liten gassbrennervelt (ups :)) lagde et lite hull i innertelt-døra. Ikke noe store greier som ikke kunne fikses med en liten sportstape-bit. Jeg presterte også å revne ripstop-materialet i ytterdøra da jeg lente meg inn for å hente ut utstyr fra innerteltet og glidelåsdrageren i siden på buksa hektet seg fast noe veldig... Liten rift som jeg ikke gjorde noe med de siste ukene av turen - Her må det nok syes en lapp over. Kanskje jeg prøver meg selv, eller så blir det sendt inn til noen mer kompetente. Sko: Jeg klarte å gjennomføre turen som planlagt med de 4 Altra-skoparene, miks mellom Lone Peak 8 og Olympus 5. Begge skomodellene har vært veldig gode å gå med. Lone Peak troner for den minimalistiske følelsen og at de tørker FORT. Olympus-skoene har en ekstremt god såle som griper godt selv etter mange hundre kilometer. Det er også mer demping i Olympus-skoene, i tillegg til å generelt være "mer" sko enn Lone Peak. Altra Olympus 5 (etappe 1 og 2 - 449 km) - Holdt ganske greit. En del vei i starten skånet disse for den verste slitasjen. Altra Lone Peak 8 (brukt etappe 3, 4 og 5 - 834 km) - Fikk skvist hver dråpe ut av disse. De var litt trange over vristen, noe jeg ikke har lagt merke til ved bruk av samme modell tidligere. En enkel fiks ble å skjære et snitt i oversiden av skoen der den trykket mest. Det løste problemet fullstendig. Måtte etter hvert sy yttersidene av skoene fordi det slites hull der, spesielt ved litt bushing og gåing i kratt-terreng. Disse stingene holdt lenge, men ble til slutt slitt av de også . Altra Lone Peak 8 (brukt etappe 6, 7 og 8 - 664 km - Holdt like godt som forrige Lone Peak par. Måtte på de også gjøre litt kirurgi for at skoen ikke skulle bli for trang over vristen, og måtte til slutt sy litt i de også. Altra Olympus 5 (brukt etappe 9 og 10 - 639 km - Skoene som skulle gi meg "rekkeviddeangst". Samboeren som kun brukte Olympus 5-modellen hele turen slet med at yttersidene på skoen ble fort slitt og det ble langsgående hull mellom overside og såle, altså med fare for at hele siden på skoen åpnet seg til slutt, uten at de kunne sys på noen god måte. På det siste skoparet mitt fikk jeg det samme problemet. Der Lone Peak-skoene også fikk hull i yttersidene var hullene/riftene i de mye mindre kritisk for at skoen generelt holder seg sammen. En ganske OK fiks jeg var litt sent ute med å implementere var å "line" innsiden av sidevegg og bunn av skoen med sportstape sånn at det er *noe* som holder de to delene sammen hvis det blir hull på utsiden. Dette så ut til å gjøre susen inn mot mål, og hadde jeg visst det tidligere ville jeg tapet skoene på den måten fra de var helt nye. Dette er visst en kjent greie med Olympus 5-skoene. De nyere Olympus 6 skal ha vesentlig mer robust ytterside hvor dette ikke er noe problem har jeg hørt. Til tross for disse slitasjeproblemene ville jeg fremdeles valgt skoene på nytt, men kanskje ideelt sett Olympus 6 og ikke 5. Jakke Jeg må trekke frem vindjakken som den uforventede favoritten i sekken. Med hetebølgen i nord og ville mengder mygg har den reddet meg mange ganger. Myggen stikker lett igjennom en tynn ulltrøye, men denne kjempetynne jakka klarer de visst ikke å stikke igjennom. Fint å slippe å ta på Gore-Tex-en! Apropos Gore-Tex, så har jeg ikke brukt Norrøna Falketind Gore-Tex Paclite-jakka _kjempemye_ på turen, vi har sånn sett vært heldige. De siste ukene da det kom større regnskurer merket jeg dog at jakka absolutt ikke holdt vannet ute lenger. Jeg regnet heller egentlig ikke med det fra en så tynn og lett jakke. Så lenge man ikke er kald gjør det ikke så mye å være våt heller. Jeg får se om den får tilbake litt vanntette egenskaper etter en etterlengtet vask og reimpregnering. Ellers ble det ikke gjort noen andre endringer i utstyret, utenom at vi krøyp til korset og kjøpte en Thermacell-enhet i Narvik for å kunne nyte litt mer på tur i den flere ukers lange hetebølgen i nord 🥵 Jeg fikk også sendt opp Jervenduken (orginal) litt sent ute for den verste varmeperioden. Den gjorde underverker for et mer behagelig teltliv på morgenen ved at vi la den over teltet. Sendte denne hjem igjen før siste etappe og innspurt da været hadde snudd til mer levelige temperaturer igjen. Mat Som nevnt i en annen tråd her nylig var dette dagsrasjonene mine på hele turen: - 2x Axa Havregrøt ekspress porsjonspakker (kjempe traust, men jeg fant ut VELDIG sent at dette var mye bedre å spise med kaldt vann! Da blir det mer som en frokostblanding og går lett ned) - 1x Real Turmat med ekstra olivenolje i (lunsj #1) - 2x Knekkebrød med tubeost og spekepølse (lunsj #2) - 1x Big 100 proteinbar e.l (snack for pauser utenom lunsjene) - 1x Real Turmat med ekstra olivenolje i (middag/kveldsmat i leir). - 2x Real OnTheGo Energy Drink pulver i vannflaska. Utover dette handlet vi selvfølgelig ekstra godteri, potetgull, bakst osv. der vi kunne og spiste annen mat der vi kunne i tillegg. Kroppsvekt før tur: 83,4 kg - Godt oppspist for turen. Kroppsvekt etter tur (3 dager etter målgang): 73,1 kg. Jeg trodde det skulle bli et større vekttap med tanke på kaloriene i dagsrasjonene, men er veldig fornøyd med at det ikke ble mer. Nå er det bare å komme til tilbake på trening å få tilbake litt muskler som kroppen har fortært på denne vandreturen.

Takk! Selv om det er kult med et så stort prosjekt fant jeg vel ut underveis på turen at 1-1,5 mnd kanskje er den ideelle turlengden for lange turer. Mot slutten i litt lavere motiverte perioder innser man at det blir veldig mye rinse and repeat av det samme hver dag, og selv om det er kult å telte og gå i fjellet kan det bli litt repeterende når det kun vandres mange kilometer hver dag uten noen aktivitet som topptur, fisking osv.. På de gode dagene er alt fryd og gammen igjen selvfølgelig 😅 Den "post expedition/hike blues" følelsen kan jeg kjenne igjen. Føltes ganske tomt like etter turens slutt, men jeg har allerede begynt å planlegge neste eventyr som står i rekka også

Her er et tips til et meget tilgjengelig sted å telte ei natt 😉👍

Gratulerer! Nå kan du legge beina opp og ta det med ro en stund – og nyte luksusen av å sove i din egen seng. Hvis jeg noen gang kommer meg til å gjøre NPL, vet jeg hvem jeg skal spørre om tips og råd. Etter en lang tur som jeg har planlagt lenge i forveien og gledet meg til lenge, blir jeg vanligvis overveldet av en følelse av tristhet. Jeg ville ikke beskrevet det som depresjon – det er mer som mangel på motivasjon, eller følelsen av å «ikke ha vind i seilene». Heldigvis varer det bare en kort stund før jeg blir opptatt med å planlegge neste turen. Jeg er sikker på at jeg ikke er den eneste som får slike følelser og det er absolutt ingenting å bekymre seg for.

Det enorme kaloriforbruket har nok sammenheng på profilen på Appalachian Trail. 80.000 høydemeter på 1700 km 😅 Jeg bar stort sett på over én kg kaloritett mat per dag

Tatt noen ekstravakter på jobb, feriepengene ble ikke brukt opp og jeg har funnet ut at jeg er lei av den klumpete hodelykten jeg har. Det kombinert med en ting for gadgets og lakenskrekk helt i slutten av ferien gjorde at det ble nettshopping og bestilt ny hodelykt (Jeg prøvde å tenke på miljøet og ville kjøpe brukt, men det gikk ikke). Bestilt følgende: Lupine Blika RX7 SmartCore Lupine USB lader (Fint å kunne lade fra powerbank skulle man trenge) Lupine Light Bag i neon gul. (Alt for dyr lykt til at den forsvinner i lyngen) Så da skal jeg heretter skru av frontlyktene på bilen, gå med solbriller på kvelden og skru av alt av lys hjemme kun for å få bruke noe som er alt for dyrt helt ut.

"Litt" late to the party, men her er mine erfaringer i første sesong. Kjøpte et Trekkertent Saor i våres, med et par modifikasjoner. Ba om å få det i rødt, og ble tilbudt et 16oz stoff som er litt mer slitesterkt enn standard grønn utgave. Har nå testet det i regn og blåst, opptil 18ms og må si jeg er imponert. Ingen tegn til å kollapse i den vinden, så vil anta 20-25ms også ville vært helt overkommelig med riktig bardunering. Sømmene er ikke perfekt rent estetisk, men dette er flisespikkeri man kun ser up close. Teltet har holdt tett og vært stabilt, og 40cm fortelt utvides lett til nærmere 60cm på det breieste ved å stake ut midten av døra. Innerteltet er særdeles praktisk der det går hele lengden, da man får plass til støvler i enden, etterfulgt av sekk og en god porsjon plass til matlaging eller inn-/utfart fra teltet. Kan ellers melde om særdeles fleksibel luftemulighet, fra "helt tett" til god blåst gjennom ved bruk av bunnen til dørpanel, bakre panel og toppventil. Fikk valget om å oppgradere fra 9 til 10mm stenger, men valgte å la være i denne omgang da jeg kun telter i tre sesonger. Ser hittil ingen grunn til at det var "feil valg", men skal man bruke teltet på vinterstid med mye snølast er det nok aktuelt å gjøre dette byttet.

Veldig bra gjennomført tur! Gratulerer! Omtrent samme erfaring som meg med Altra-sko. De holdt ca 800 km på Appalachian Trail, og jeg brukte to par på 1700 km. Da var mønsteret slitt bort, demping og innersåle slitt ut og det var hull og gorillatape innvendig i hælkappen. Jeg gikk med to par Altra Lone Peak i fjor. Skulle gjerne hatt Altra Olympus da jeg kjøpte nye i Roanoke, Virgina, men er ikke alltid veldig mye å velge i mellom i str 48. Begynte med str 47, men man trenger gjerne større etter å ha trasket i nærmere 1000 km. Begynte med et par Alfa Kvist som ble pensjonert etter 160 km. Enig i at Olympus har bedre grep og demping enn Lone Peak. Jeg gikk ned 200 g om dagen i vekt. Dvs at jeg burde ha spist 1500 kalorier mer om dagen, tilvarende ca 600 g nøtter.

Fra ytterkanten av Stabbursdalen Nasjonalpark fant vi mange store multemyrer som bugnet over nå første uka+ i august:

Takk! Utenom slitasje på skoene følte jeg aldri på noe usikkerhet i forhold til stabilitet eller såle. Egentlig tvert i mot. Jeg synes de lave terrengløpeskoene gjør at man kan bevege seg så smidig (gitt at sekken er lett nok!*) at det kun er en fordel. Ingen overtråkk på hele turen. Det er nok helt klart en opptreningsprosess å gå med lave sko som dette i alt mulig terreng. Mange kvelder og netter i teltet har jeg ligget med verking i ankler og heler fordi de har jobbet så mye hele dagen. Det kan til dels også være 0-dropp karakteristikken i skoene som også kan være litt uvant for akillesen. Jeg har hatt noen litt ukonsentrerte tråkk der jeg tenkte "DET var ikke bra", men ankelen har absorbert det helt fint uten at det gjorde noe vondt - Sannsynligvis fordi jeg er blitt mye sterkere der underveis. * Da sekken var på det aller tyngste (25-26 kg), og noen dager ut merket jeg at mye av smidigheten var borte og det ble mye tyngre og vaggete å bevege seg. Akkurat der hadde det sikkert vært mer stødig å gå med stive fjellstøvler.

Synes 360-filming blir for sært, videoene blir helt snåle. Skal jeg lage video, synes jeg et GoPro hodebånd har fungert fint i kajakken. Men siden jeg kun tar bilder (ikke video), legges det bort etter hvert bilde. Da gjør et bitestykke at man kan ta håndholdte bilder eller holde det i munnen mens man tar burst/timelapse bilder om man vil holde begge hendene på åren eller ta bilder mens man padler. Og det er heller ikke i veien for å knipse vanlig bilder med én hånd.

Til kajakk har jeg sett mye bra 360 video også. Veldig fint å slipped å ha det montert på kroppen, gir jo også bedre bilder.

Til å være en tråd om forbruk av gass på tur er det veldig lite snakk om bruken/brukeren. Kjører du oppkok på maks guffe og dermed kaster bort masse energi vil du selvfølgelig behøve mer gass. Dette oppå hvilken brenner og kjele og bevegelse i luften gjør "gassforbruk" veldig subjektivt og noe man egentlig best må svare på selv etter prøving. På 15-dagers etappen vår nå nylig på Norge på Langs klarte vi (2 pers) oss med én 230g boks hver. Det var så vidt det holdt, og det ble kun brukt til å koke vann på ganske lav guffe, for det meste i le fra vinden i forteltet eller bak tarpen, men også noen oppkok i dårligere forhold. Er man sparsommelig kan en boks vare lenge! På de fleste andre etapper vi kjørte som var på 10 dager eller mindre hadde vi ofte alt for mye gass til overs av 230g boksene våres. Hvordan gikk det til slutt, @NomadEli?

Jeg bruker UL 4 sammen med familien. Til vår bruk er det mer enn sterkt nok. Jeg bruker forøvrig bare «lette» telt fra Barents. For meg som ikke har skikkelig vinterturer, eller turer på høyfjellet er det mer enn godt nok til bruk hele året.

Det er sant. Jeg har stort sett brukt GoPro som et vanlig fotoapparat, noen få ganger montert på hjelm. Litt oftere med «munnholder», når jeg skal ta foto i kajakk.

Har ferie nå om dagen, så ble en tur til Lifjell fra Jønnbu onsdag-torsdag med fattern. Gikk Jønnbu, Anebudalen, Kloppesteintjønn til Holmen. Merket kroppen var sliten etter å ha slitet med sykdom og virus de siste ukene, hjalp ikke med 23kg på ryggen med 7,30km og 502 høydemeter. Planen var 2 dager ved Holmen, men valgte å dra hjem etter første natten mtp formen, ingen skam å dra hjem tidligere enn planlagt! Vi gikk nedover Valgjuvet for egentlig krysse bekken lengre nedover for å komme os over til Kloppesteintjønn, men fant ingen god sti på andre siden. Så vi valgte å bare å gå ned til parkeringsplassen til starten av Jøronnatten og var forberedt på å gå de 5-6km fra parkeringen til hovedveien mtp den parkeringen er privat eid og dårlig vei etter regnet tok den i fjor(?) Kom oss ned til parkeringen og hadde avtalt med en bekjent om å hente oss nede ved hovedveien ettersom bilen sto på Jønnbu, men vi var såpass heldige etter par minutter hvile før vi skulle gå videre at en grunneier kom gående fra der vi kom fra. Spurte om vi skulle oppover, men vi skulle nedover. Samme vei som hu skulle, så vi var utrolig heldige å få lov å sitte på til vi møtte på bekjent som skulle hente oss og kjøre oss opp på Jønnbu. Noen ganger skal man bare være veldig heldige:) (Ifølge ut no er den parkeringen for å komme seg til Jøronnatten åpen, men den er kun for grunneiere)

Her kommer en rapport fra min tur til Tøttatoppen 1230 moh. Den er i Narvik kommune og er Narvik sitt svar på Matterhorn. Oppstart fra vannverket, lengde 16 km t/r, turen tok 8-9 timer. Gikk opp baksiden via en rygg og to klyvepunkter nær toppen. En krevende tur, men det var verdt slitet.

Helgetur i Breheimen for å fiske. Det vart fin og raud fisk, med god storleik. Vi (les: eg) er rævva på fiskefoto, og betre på utsikt. Så det vert utsiktsfoto.

Var en tur i Setesdalheiene forrige helg(26-27). Gikk fra Øyuvsbu mot Sandvatn. Mtp at det blåste en god del der oppe, så fant man en plass oppi en skråning langs en bekk som lå I le. Fint område, men mye myr! Blir nok en tur ditt igjen, men fra annen plass:)

Ein fin fottur på Svalbard er over. Unge hundar har fått testa seg i fly og open hurtiggåande båt, ned bratte sider med lausmasse og ur med kløv på og langs jernbaneskinner så utvaska under at det eigentleg er ein balansekunst. Dei har lært engelsk av turfølgjet vårt frå Australia, og dei har fått lære å ta livet fullstendig med ro uavhengig av kven som går på og av bjørnevakt. Ei fin forlenging av læringa dei fekk under deira første vekestur vinteren som var. Alder teke i betraktning, så overgår båe hundane våre forventingar, og teiknar til å bli fantastiske turhundar. Eg foretrekk dog områder med rein som faktisk er sky når eg har med polarhund med jaktinstinkt. Tidvis krevjande for kne å henge i andre enden av lina. Foto under syner bikkjer, utsikt, og eit par hundeførarar som har slurva med veskeinntaket (særleg synleg ved nitidig zooming).

Var ikke så lang tur i dag, men fikk med meg en laks som var hakket for stor for håven. Målt til 90 cm.

På fisketur med våt hund! Hun vil ikke være på land og svømmer etter ute i elva. Det blir mindre fisking pg mere hygge på slike turer. Tore

I dag så gikk jeg opp på toppen av Torghatten. Etterpå så gikk jeg gjennom hullet. Her kommer noen bilder: På tur opp mot hullet: Store dimensjoner: Fra toppen retning Brønnøysund:

Ble en langhelg i nærområdet. Godt med et par regnværsdager og litt kjøligere vær.

I går så var jeg på Måtinden 408 moh. på Andøya. Lengde t/r ca. 6-7 km, oppstart fra stranda ved Bleik(Solsvatnet). Dette er ei perle av en topp. Måtinden er en topp du må på Her er Måtinden: Litt nærmere: Fra Måtinden mot nordvest. Her kommer havtåka lurende: Mot sør: Her er jeg på tur tilbake fra Måtinden:

På tur er det lurt med utstyr som har flere funksjoner. Skoene holder frokosten (havregrøt) og kaffekoppen, slik at dette ikke velter.

Søndag 13. juli. Nørdstedalseter > Sota Sæter. Dette var den siste turdagen på turen min, som startet ved Breistølen. Ruten var Breistølen > Sulebu > Slettningsbu > Fondsbu > Skogadalsbøen > Sognefjellshytta, deretter en omvei Sognefjellshytta > Fannaråki > Sognefjellshytta og videre til Nørdstedalseter > Sota Sæter. Jeg valgte denne ruten for å fullføre MASSIV-turen, som jeg startet som en skitur i mars i fjor og måtte avbryte på grunn av skade. Et andre forsøk som skitur i mars i år måtte også avbrytes på grunn av en lengre periode med dårlig vær med skredvarsler, samt to mindre, men gjenstridige, benskader. Avreise fra Nørdstedalseter klokken 05:00 (det er en lang tur!): Morgenlys i bakkene ovenfor Fivlemyrane i Nørdstedalen: Jeg er vanligvis veldig forsiktig med å ikke forstyrre ville dyr, men denne rypemoren kunne ha valgt et bedre sted å bygge reiret sitt. Det var bokstavelig talt en støvellengde unna den merkede stien. Ungene, selv om de nylig klekket, trengte ikke å bli fortalt hva de skulle gjøre: de løp i dekning så fort som mulig: Rypemoren spilte det vanlige teateret for å lokke meg bort fra ungene sine: Det høyeste punktet på ruten over Fortundalsbreen (ca. 1570 moh). Jeg valgte den direkte ruten over breen, som jeg kjenner godt fra skiturer, fordi jeg gikk den vanlige sommerruten via Illvatnet for noen år siden og syntes den var tøff. Siden jeg var alene, brukte jeg en søkestang for å teste tykkelsen på snøbroene over sprekkene – selv om jeg bare fant noen få sprekker under snøen: Denne lille tjørnet «Heksegryta» er tydelig markert på kartet, men jeg har aldri lagt merke til den før på skiturer. Den må ha vært helt fylt med snø: Hyttene på Sota Sæter ligger i den nærmeste enden av Liavatnet og kan sees ved å zoome inn: Den sjarmerende lille sentrale hytta på Sota Sæter. Hver hytte har et navn, men jeg kan ikke huske navnet på denne: Som med alle de betjente hyttene jeg bodde i på denne turen, nøt jeg en varm velkomst, godt selskap og utmerket mat. De betjente hyttene er en ære for den norske turistnæringen, og nettverket av selvbetjente hytter er noe jeg aldri har funnet noe annet sted.

Jeg opplever ikke at jeg har sagt at det ikke er opp til hver enkelt å reklamere, så svaret på spørsmålet ditt er ganske enkelt: «ja». Det er selvsagt opp til hver enkelt. Samtidig mener jeg det er fullt mulig å ha en diskusjon om hvor grensen går for hva som er reklamasjonsverdig, uten at det nødvendigvis betyr at man «gatekeeper(?)». Når det gjelder tåkappen: Hvis det kun er snakk om at det har løsnet en millimeter i et hjørne, og det ikke ser ut til å utvikle seg videre, så er det etter min mening på et nivå hvor man kanskje heller kan vurdere en svært rask og enkel reparasjon. Det er nesten ikke synlig på bildet, og etter litt bruk vil skoen uansett få mer slitasje. Hvis det derimot er tegn til at det utvikler seg – at tåkappen løsner mer, eller at det gnager hull – da er det selvfølgelig noe helt annet, og da bør man reklamere. Mitt poeng er bare at man også bør ta med i vurderingen at produkter som returneres ofte blir destruert, selv om det kunne vært fikset med en dråpe lim eller noen sting. Jeg har selv spart både tid, penger, frustrasjon og miljøet på slike enkle småreparasjoner. Så: Ta en vurdering basert på helheten – både skadeomfang, forventet utvikling og miljøaspektet – og gjør det som føles riktig for deg.

En uke på Hardangervidda, rundtur fra Mogen. Strålende vær.

Startet måneden med 10 dager i Sulisfjellene (Junkerdal Nasjonalpark). Mye snø igjen i fjellet. Så ikke ett eneste vak. Folk var heller ikke å se.

I dag så har jeg vært på Stornappstinden 740 moh. i Flakstad kommune i Lofoten. Lengde t/r ca. 5 km, tok 3 timer. Temperaturen var 20 grader, så det var godt og varmt å gå tur i. Stornappstinden er midt i bildet: Nappskaret, oppstart ved vegen langt der nede: Mot vest: Nappstraumen: Nappstraumen:

Tirsdag 8. juli Fondsbu er veldig stille for øyeblikket, noe man kan se av bare ett eller to par sko i inngangen til soveplassene. Hva kan man si om Fondsbu som ikke allerede er sagt. Alltid en varm velkomst og utmerket mat. Hytta er veldig godt drevet, og det slutter aldri å forbløffe meg hvordan Solbjørg husker navnene på enkeltpersoner selv om tusenvis av gjester passerer her hvert år: Falketind igjen?!! Man kan ikke ha for mange bilder av et vakkert fjell. I forgrunnen er Kaldedalsvatnet: Falketinds fetter Uranostinden, som bor på den andre siden av Uradalen, så meg ta bildet av Falketind og spurte meg om jeg kunne legge ut et bilde av ham på Fjellforumet også: Sen ettermiddagsstemming i nedre Uradalen. Hurrungane si hei: Skogadalsbøen - en liten juvel på kronen av Jotunheimen. Hjertet mitt slår en salto hver gang jeg ser denne hytta:

Kveldstur i bakgården. En times gåing til det første vannet (Djupdalsvatnet), og halvannen til vann nummer to (Nedre Sauvatn). Den fineste delen av Junkerdal nasjonalpark, som ikke fikk være nasjonalpark likevel. Her bugner det med fugleliv og ikke minst planter, for de som interesserer seg for det. På tur opp på fjellet. Solvågtind og Båtfjell åpenbarer seg da jeg kom ut av skogen. Her hadde "Evenesdalfolket" sti til fjells. Nå er stien så godt som borte. Bak meg stikker Satertind opp som en enslig majestet. Jeg bor nede i dalbunnen til venstre i bildet. Djupdalvatn. Fikk en liten ørret. Artig lite vatn, men lengesiden jeg fikk noe stort der. Et lite fjellvatn, som tidligere huset stor ørret, men virker som det er langt mellom de nå. Nedre Sauvatn, med Solvågtind og Båtfjell i bakgrunnen. Hvis man går ned mellom fjellene kommer man til Junkerdal. Kjip kveld. Røya veide 940 g. Den ligger litt rart på steinen, så den er ikke så rund som den ser ut som. Første ordentlige fjellfisk med SilverCreek-stanga, som jeg har laget en egen tråd om her på forumet. Midnattsol over et av Tjelmavatna. Her ligger det flere små fisketomme vann, men der både svømmesnipe, storlom og krikkand plaska i overflata. At jeg ikke går denne turen oftere... 🤔🤯

Norsk Matterhorn? Da jeg så denne toppen i går, antok jeg at det var Falketinden, siden jeg var i det området. Men nå er jeg ikke så sikker, ettersom jeg passerte den «ekte» Falketind omtrent to timer senere. Dessverre tok jeg ikke frem kompasset for å sjekke retningen, men jeg tror nå det kan være Koldedalstinden. Bildet ble tatt på fjellet mellom Tyinosen og Koldedalen (Breikvam), over den sørlige armen av Trollsjøen sett til venstre (nordvest) av stien. Jeg brukte 10x zoomfunksjonen på mobiltelefonen min. Kan noen oppklare forvirringen? ......og her i normalt perspektiv som viser den sørlige delen av Trollsjøen med strømledningen (trestolper) på den andre siden: Og her den «ekte» Falketind, sett senere på veien til Koldedalen:

Må slå et slag for Fjällreven Keb (basert på klesskapet her hjemme). Ekstra kraftig stoff på de plassene man vil ha det, stretch der man vil ha det. Vide bein på buksen som kan trekkes over skoen eller du kan trekke opp buksen om det er varmt. God lufting og gode lommer.

10 dager inn i turen nå (inkl. hviledag) og 265 km tilbakelagt. En god del på vei, men også en del i fjellene. Vi er "endelig" ute av Agder og inne i Telemark. Frem til første hviledag har jeg vært litt småskeptisk til å få til ~30 km hver dag i senere etapper med tanke på hvor vonde kropper og sinn blir etter en sånn etappe, men i går klarte vi jaggu 41 km (13 av de i fjellet) for å både spise noen kilometer av neste dag men også sikre oss bedre teltplass på en campingplass (det ble hytte uansett 😅). Føttene er selvfølgelig skikkelig møre, men egentlig ikke mer enn det en 30 km etappe har føltes som før turen. Jeg tror og håper kroppene faktisk har begynt tilvendingen. Målet er at 30 km skal føles "lett". Angående pakkingen er det lite jeg har følt at jeg ville gjort annerledes så langt. Sekken, Lundhags Padje Light 60 har vokst på meg. Spesielt mesh-løsningene er veldig praktiske for pakkingen. Likevel ligger min Kajka 65 fremdeles på Geilo om jeg ønsker å bytte den ut med noe bedre når vi kommer oss dit. Så lenge vekten holdes under 16-17 kg føles den ganske bra. Det er bare én etappe i nord som kommer til å overstige dette (oppe på 20 kg). Teltet, Abisko Lite 3 er vi fornøyde med når vi finner flat nok teltplass. Dette er ikke alltid lett, og de første dagene hadde vi noen grusomme teltplasser med dårlig pitch som gjorde at innerteltet bke veldig klaustrofobisk. Vi har et Abisko View 2 også liggende i backup om vi ønsker å bytte ut underveis på turen. Selv om det er et 2-mannstelt har det en mye bedre romfølelse for 2 personer, og man får hver sin inngang og fortelt. Kompromisset er litt høyere vekt og sannsynligvis ikke like motstandsdyktig i høy vind. Det siste er nok ikke så viktig/utslagsgivende.

Og fordi som fremdeles følger denne trådens budskap kan jeg melde om at 3F UL har en kopi, fås herfra: https://pakklett.no/collections/3-manns-telt/products/himmel-4p-15d-3-3kg