Vinnerliste

I dag så gikk jeg opp på toppen av Torghatten. Etterpå så gikk jeg gjennom hullet. Her kommer noen bilder: På tur opp mot hullet: Store dimensjoner: Fra toppen retning Brønnøysund:

https://sjomatdata.hi.no/#/seafood/11798

Ble en langhelg i nærområdet. Godt med et par regnværsdager og litt kjøligere vær.

På fisketur med våt hund! Hun vil ikke være på land og svømmer etter ute i elva. Det blir mindre fisking pg mere hygge på slike turer. Tore

Dette er ikke politikk, det er velkjent og vitenskapelig dokumentert. Ørret er toppredatoren i norske fjellvann. Tungmetaller brytes ikke ned i fisken, og blir med over i den større ørreten som igjen spises av en enda større. Slik blir miljøgifter med videre, og ender opp i den aller største fisken. Oppdrettslaksen er ikke toppredator. Grunnen til at gravide frarådes å spise ørret er ikke et politisk ønske om å øke oppdrettsnæringen, det er faktisk av hensyn til fosteret. Når det er sagt så har jeg ingen sans for oppdrettsfisk, og spiser det heller ikke. Men om jeg hadde hatt en gravid kjæreste, så hadde jeg ikke villet dele de fjellørretene jeg har liggende i fryseren med henne.

Oppdrettslaksen er sunn og god for helsa den! Den inneholder lettfordøyelige proteiner, umettede fettsyrer, vitaminer og mineraler i store mengder. Litt mindre av omega 3 fettsyrene Epa og dha men siden oppdrettslaksen har mere fett enn villaksen vil mengden epa og dha du får i deg være høyere per gram fisk spist. sammenlignet med Grandiosa og andre ferdigretter finnes det ikke bedre næring for barn og voksne enn laks. Tilgjengelig hele året og ganske billig om man kjøper sånne first price filetstriper på tilbud. Men turmat er det ikke selv om næringsinnhold og balanse nok er bedre enn f.eks. real turmat. Ikke mye umettede fettsyrer i disse rettene. Dårlig rykte har den fått men det er andre grunner enn ernæringsstatus. Havforskningsinstituttet publiserer årlig rapporter om innhold av kjente miljøgifter i oppdrettslaks. Soyaproteiner er fantastiske og brukes mye i dyrefôr for alle arter inkluder hund og katt. Lettfordøyelige og med rett sammensetning av aminosyrer for oss mennesker. Dette med aminosyrer er viktig da vi har noen som er essensielle og andre kroppen kan lage selv. De essensielle må vi få tilført via maten. Det er egentlig likt med fettsyrer. Man har det man kaller essensielle fettsyrer. Disse fettsyrene kan vi heller ikke lage selv men må få tilført via kosten. Epa og dha er ikke essensielle men kroppen kan lage dem selv fra de essensielle. De essensielle finnes i planteoljer. Nå har vi heldigvis ikke mangelsykdommer i Norge da vi har overskudd av god og sunn mat. Men det finnes tusenvis av sider med god informasjon om ernæring. Problemet er å få lest alt. Man kan være motstander av oppdrettslaks, men å si at det ikke er god næring blir ikke helt riktig. tore

Jeg har en liten anelse om at hun her kan ha hatt en finger med i spillet rundt akkurat dette Vi har mye oppdrett rett utenfor stuevinduet her. Og vi som fisker lokalt trenger ikke eksperter eller politikere til å forstå at dette er noe alvorlig gale som foregår rundt oppdrettsanleggene.

Når gravide blir anbefalt av norske myndigheter, å spise fisk fra oppdrettsanlegg og samtidig blir frarådet å spise villfisk fra fjellheimen, så lukter det politikk lang vei. Når miljøorganisasjoner har avdekket elendig forhold for oppdrettsfisk; , bl a sykdom, død, skader osv, kan man begynne å lure på hva annet norske politikere skjuler...........for dette handler om politikk,....eller ett annet ord; penger...... tror jeg.......

Ordnet seg! Vi fikk låne en stav fra ene overnattingsstedet vi var innom 🤓 Hadde ikke vært så krise uten ellers.

Merkelig nok er det lettere å finne ut hvor mye tungmetaller som finnes i laks og ørret enn oppdrett 🤔 så kan man jo bare spekulere hvorfor det er slik

Relevant for dei av oss som kjøper ein god del på finn.no: https://www.nrk.no/rogaland/advarer-om-falske-klaer-pa-bruktmarkedet-_-vanskelig-a-se-forskjell-1.17483203

Tungmetaller finnes i vill laks og ørret også, dess større de er, dess mer er det. Ernæringsekpertise og matforskere mener at oppdrettslaksen er trygg. Da stoler jeg på det. Jeg vil likevel ikke spise den.

Det verste med oppdrettslaksen er ikke hva inneholder, men hva produksjonen gjør med miljøet. Soya fraktes jorda rundt for å fore den, og de får slippe ut kloakk og næringssalter urenset tilsvarende utslipp fra 17 millioner mennesker. For ikke å snakke om hva lusemidlene gjør med miljøet. Rømminger underrapporteres konsekvent, og lakselusa tar knekken på smolten som skal ut i havet. Oppdrettslaksen er fremdeles regnet som trygg mat, men kan ikke måle seg med villaksen på næringsinnhold. Fakta fins i massevis for den som gidder å lese. Hvis det gjør meg til urban godhetsposør å boikotte denne dritten, så værsågod!

Problemstillingens med nok brennstoff til turen er vel like aktuell? Mye enklere med gass på sommeren...

Svær lavvo med myggnett i døren, og sovemaske. Så kan du samtidig få bardunet deg en 360 graders sikkerhetssone rundt boligen

https://www.idetfri.no/2011/09/19/gassforbruk/ Denne er fin. Jeg har snittet på 45 gram gass pr dag med en Pocket Rocket og 0,9 liter kjele. Snittet over ukesturer på sommeren. Regner 50 gram pr dag når jeg er på tur. Da regner jeg 3 varme måltid og varmt vann til drikke. Et av måltidene er da gjerne steking av fisk. Jeg bruker nok normalt ikke å koke så mye vann til drikke som deg.

De på clas er veldig små. Sjekk ut bushmen thermotarp. Hektapåtur har de f.eks. finnes i ulike str. For avkjøling bruker jeg sølvdelen mot sola. En slik tarp har nesten revolusjonert teltlivet mitt, spesielt turerb i nord sommerstid.

Litt erfaring har jeg da Selv om jeg ikke har gått så mye der selv. Hvis du skal gå over til Padjelanta bør du være obs på en del "regelendringer" ved grensen. Mange blir tatt på sengen med at det ikke er lov å gå med hund i Padjelanta etter 1. april, og det er heller ikke lov å fiske. Så hund og fiskestang må du eventuelt sette igjen i Norge 😛 Fra Ragohytta har du et flott landskap videre nordover mot Ragovatnan, Snøtoppvatnan og Trolldalen er ganske mektig.

Jeg lot meg friste av teltet alle har snakket om det siste året; Durston X-dome. Jeg ventet til 2-manns versjonen kom, solgte Hilleberg Enan og la inn bestillingen og ventet spent. 1250 g for et romslig selvstående kuppeltelt for to gjør at jeg sparer 2050 g sammenlignet med mitt kjære Hilleberg Allak. I allefall på papiret. Som de fleste av oss har erfart oppgir mange produsenter vekten uten plugger, barduner etc. X-dome 2 kommer med 8 plugger. 4x20 cm og 4x15 cm. Vektregnskapet ser derfor slik ut med alt som kommer levert; Telt: 1250 g Plugger (8stk): 92 g Pakkposer: 25 g Samlet vekt: 1367 g Jeg hadde liten tro på å ta med teltet på fjellet uten barduner. Dessuten var det behov for flere plugger ved dørene og fot/hode enden. Jeg supplerte derfor med 4 barduner fra Barents (sannsynligvis de som brukes på superlight serien?) Og 4 stk 16 cm dac plugger; For at teltet, etter min mening, skal kunne brukes noenlunde sikkert og funksjonelt kommer vekten altså opp i 1443 g. Siden værmeldingen viste lite vind så fikk teltet jomfruturen til Varangerhalvøya nasjonalpark. 5 dager på viddene. Jeg antar at de som leser tråden allerede vet endel om oppsettet og materialer på X-dome så det går jeg ikke nærmere inn på her. Jeg opplevde teltet som enkelt og raskt å sette opp. Nå fikk vi ikke noe særlig vind, men bardunert opp sto det fjellstøtt i 6 m/s. Teltet virket mer stødig enn forventet, innerteltet har merkbar større plass enn Allaken og vestibylen plass nok til 70 liter sekk og koking. Høye dører gjør det enkelt å komme ut og inn av teltet. Altså god trivselfaktor. To negative ting jeg merket meg: Den vanntette glidelåsen er ganske stram og du må ta i når du drar den ned. Dette gjør at du bøyer karbonstangen som går på tvers, og lukkingen av glidelåsen går best når den andre hånden holder igjen på toppen. For det andre merket jeg endel blafring i panelene ved taket i litt vind. På polyester telt er det ofte problemer med blafring i duk ved vestibylen der det er vanskelig å få den stram, men her var det altså takpanelene. Dette er småplukk. Det som virkelig rystet meg var hullet i bunnduken som materialiserte seg foran øynene mine etter den første natten. Vel, uflaks kan vi alle ha. Men etter den andre natten oppdaget jeg to nye hull. Og etter hver natt føyer det seg nye hull til samlingen. Tårer går etterhvert over i latter.... Jeg har kjøpt et telt av papir til 6334 kr. Når jeg kommer hjem kan jeg telle 7 hull. Alle leirplassene har bydd på underlag man vanligvis møter i den norske fjellheimen og forhold jeg har teltet på utallige ganger før. Sammen med turfølget var det noen som brukte et Vaude seamless 1-2. Dette teltet fikk ikke noen hull, og har en bunnduk på 30 denier. Og hva med Durston? Jeg sjekket akkurat i skrivende stund: 15 denier..... For meg og mitt bruk er dette teltet helt uegnet. Og la ikke dette bli en diskusjon om footprint. Ingenting skaper mer splittelse og polarisering mellom teltfolk. Og enden på visa? Jeg har mailet Barents sin reparasjons avdeling og tenker å få sydd ny bunn i teltet. Valget står mellom 70 denier polyester 190T PU (80g pr m2) eller 40 denier nylon sil/sil (60g pr m2). Hva hadde dere valgt? Finnes det andre gode løsninger?