Vinnerliste

Vinteren 24/25 kan vel de fleste enes om at ikke skriver seg inn i historiebøkene som den beste og utviklingen mot påske tilsa at tur på hytta ville bli mindre spennende. Selvfølgelig kan vi kose oss på hytta uten snø, men planene om å ta med barn og hunder på toppturer i nærområdet og lek i snøen, det så litt mørkt ut. Diverse alternativer ble diskutert, teltleir i jotunheimen feks, men det var ikke så tiltalende for de på 4 og 7 hvis resten skulle på randoturer. Mor i huset som, i alle fall tidvis, er ambisiøs optimist forslo å ta toget til Finse og gå noen dager med telt og full pakke. Far var som vanlig litt skeptisk, det var tross alt 6 barn i alderen 4-13 år som skulle være med og ikke alle er superivrige til å gå langt på ski. I fare for å bli stemplet som den alltid kjipe måtte undertegnede bare bite det i seg og være med på å planlegge tur. Planen ble å kjøre til Ustaoset, ta toget til Finse og gå tilbake. Og hvis dere lurer på hvorfor vi kjører til Ustaoset og ikke bare tar toget fra Oslo, prøv å kom dere til Oslo S og tilbake med 3 pulker, 6 barn og 2 hunder. 4-åringen måtte ha med pulk og vi trengte 2 transportpulker for å få med oss alt. Planen var at våre 2 Sibirske huskyer skulle trekke en fjellpulken 168 alene, men dette hadde vi ikke prøvd før så barnepulken ble rigget med dragfester bak for å ha en liten transportpulk hengende på slep, sånn i backup. Lørdag 12. April Avreise Fetsund kl 0600 med bil og henger for å nå toget 12:08 fra Ustaoset. Vi hadde beregnet god tid, men var litt usikre på parkeringsmuligheter. Google hadde gitt oss indikasjoner på at det var parkeringsmuligheter på stasjonen, men det stemte ikke. Bagasje og unger ble lesset av på stasjonen før vi etter litt rundspørring fikk leie en parkering til 200kr dagen. Jaja det fikk heller være. Toget var stappfullt med pulker og utstyr, vi var vist ikke de eneste som skulle starte fra Finse denne palmelørdagen. Det gikk vist av 150 personer, noe flere en vi foretrekker å starte en tur med, og langt flere en de 2 som gikk av toget sammen med fruen en onsdag 4 uker tidligere. Etter opptelling på perrongen for å være sikre på at alt og alle var kommet av toget var det bare å spenne skiene og skli forbi Finsehytta og svinge i retning Krækkja. Varmegrader og slush gjorde føret litt trått, men sirkuset var i gang. Det var tidvis litt misnøye og klaging når vi startet på stigningene, ungene var vist mest gira på gaming og avslapping i påsken, men det ga seg fort. Faktisk var interessen stor for å trekke pulk, tvillingene på 13 og brødrene på 11 og 9 konkurrerte nærmest om å trekke pulk opp bakkene, og det med smørefrie/felle-ski av ymse slitte kvaliteter. Hundene løste også oppgaven trekking av pulk fint, selv om de ikke forstår helt det med jevnt og passe tempo, det er full spiker eller full stop p. Været skiftet litt med overskyet og sol, tidvis kunne vi skimte Hardangerjøkulen opp på vår høyre side. Etter 9km ble det camp ved Brattefonnvatnet og skydekket lettet og gjorde at vi kunne spise middag ute i strålende sol. Det ble lek og morro ute og rundt teltet. Etter at ungene hadde lagt seg insisterte fruen på at vi måtte vente til fullmåneoppgangen. Det ble ganske magisk. Søndag 13. april Det var en del minusgrader i løp av natten, men ikke verre enn at de voksne klarte seg fint med 3 sesong pose, ungene hadde fått vinterposene. Etter frokost ledet fruen raskt og effektivt riving av leir. En Artic bedding fikk alle liggeunderlag tømt for luft, og en sovepose. På den måten slapp vi i det minste å rulle og pakke 7-8 underlag, men måtte fortsatt blåse opp. Nattefrosten ga litt raskere før og alle ivret i vei. Motivasjonen for noen av barna var egentlig at vi skulle gå alle milene helt frem første dagen, slik av vi kunne dra hjem. Egentlig liker de godt å være på tur så litt rart. Uansett, vi var alle litt spent på monsterbakken som mamma hadde dratt pulk opp noen uker før, og denne monsterbakken var motivasjon i seg selv. Og til monsterbakken kom vi til slutt, etter at undertegnede vist nok med viten og vilje hadde sent hunder og pulk etter mamma for en stygg takling. Jajaj, man får tåle noen gloser etter slike uhell. Når monsterbakken kom skulle alle gutta vise at de var menn, her skulle det helst dras alene, men de forsto raskt at det var bare å samarbeide. De imponerte foreldre og andre skuelystne stort med innsatsen. Også Lillesøster på 4 fikk noen km på ski denne dagen. Etter en 11-12km kom vi oss frem til Krækkja der det ble vaffel, de burde jobbe litt med kapasiteten på vaffelsteking. Ventetiden ble lang når vi skulle ha 8 vafler. Interessant hvordan historien om sirkuset vårt på tur ble gjenfortalt på engelsk i peisestua før vaflene var ferdig. Teltleir nr 2 ble på en odde rett bortenfor Krækkja. Drittværet som egentlig var meldt tidligere på dagen begynte så smått å sige inn. Vi var glade for at vi ikke fikk regn og vind midt på dagen. Mandag 14. april. Igjen hadde vi fint skareføre og kunne suse avgårde over Store Krækkja og Ørteren før vi krysset RV7 ved Lægreidstølen. Her var det fullstendig galematias, biler parkert over alt, kø, folk, hunder… Vi startet videre mot Tuva, men 4 åringen var kald og sulten så det ble å søke ly bak første løa, frem med primus, varmeflaske, mat og Kakao før alle igjen var klare for fight. Løypa innover mot Tuva var i overkant befolket for vår smak og det var ikke lett å få hundene til å gå dit vi ville når det var så mange Settere å leke med på alle kanter. Ble fort bedre når vi krysset Nordover en mer direkte rute mot Ustaoset. Nok en gang ble Mor og Far overlatt til en lett sekk og måtte nøye forvalte hvem som skulle få lov til å trekke pulk. Mest stas var det å trekke lillesøster på 4, selv om dette nok lett var den tyngste pulken, Det ble en ganske tidlig leir, til noen sin fortvilelse. De ville jo tilbake. Uansett med en fin barflekk, lovnad om skihopp konkurranse og nok Snop (påskeharen hadde klart å legge 6 egg langs løypa vår) ble det en super ettermiddag med lek morro og alle ønsker om å komme hjem ble glemt. Tirsdag 15. April Siste dag var gutta i full fyr igjen og satte i vei med pulker og hunder, mens lillesøster som vanlig dikterte hvem som skulle dra hva og gå hvor. Vi voksene begynte å bekymre oss litt for snømengder, nedkjøringer og isforhold på Ustevatnet. Snøforholdene gikk stort sett bra, litt sikksakk og noe tråkking i lyng tåler vi. Gutta på 13 imponerte stort ned bratte bakker med pulk hengende bak, helt uten skader på pulkdrag, seg selv eller lillesøster, selv om det ble noen bråstopp i vierkratt her og der. Hundene måtte slippes ned de bratteste bakkene for å berge storpulken sånn nogenlunde helskinnet. Det var utenfor sesong for sauebeite og reinsdyr var ikke observert, så da fikk det heller være at de jaget ett rypekull avgårde. På tross av 45km på delvis skarpt skareføre hadde poter holdt fint uten sokker hele veien, men etter den nevnte rypejakten måtte vi frem med sokker for å beskytte potene siste biten. Vel nede ved Hornbustølan, på sørsiden av Ustevatnet, ble det fort slutt på skiføre, men isen på vannet så grei ut. Ungene var derimot ikke helt enige og var redde for å gå over vannet, en lokal hytteeier støttet deres skepsis. Han var derimot i førsteomgang ikke veldig løsningsorientert for hvordan vi skulle få 3 pulker, 6 barn og 2 hunder med oss 7-8 km på grusveien bort til bilen. Han foreslo at vi kunne prøve å søke opp grunneier som kunne låse opp bommen. Etter litt om og men ble det til at noen av oss gikk for å hente bilen, mens han kunne åpne bommen på telefon når vi skulle inn. Vi takket for hjelpen, men syntes vel egentlig det var litt lite hjelpsomt å bruke 20min og en tur med bikkja før han fant på å hjelpe oss selv. Kort oppsummert en fantastisk tur som gikk over all forventning. Erfaringer: ungene trenger skikkelige dunjakker beregnet på tur. Det skal være like lett eller lettere å holde varmen for dem. Noe votter og klær av ymse kvaliteter trenger oppgradering. Barna trenger ski med mer fjellskikvaliteter.

Ett av vårens mål har vært å få til noen gode bilder av snøspurven som er her en kort runde her på våren før de reiser videre nordover. Det har jeg lykkes med bare noen få meter under høydegrensa for furuskogen. Det har tidvis vært frustrerende for de er nesten umulig å fryse i dårlig lys da de ikke sitter rolig i det hele tatt når de er på bakken, men noen blinkskudd har det blitt underveis. Så med snøspurven så tror jeg jeg skal la være å plage dere med pippipper en stund da det snar forsvinner såpass mye snø at man kan komme seg litt mer rundt til fots igjen. Andre med sær interesse for små og store fjærkledde kan likevel følge med i fuglealbumet på Flickr om man ikke ønsker å gå glipp av vt pippipper som skulle dukke opp i løpet av våren og sommeren også. (Flickr lager klikkbare bilder av albumlinkene):

Takk for fin tråd. Da ble det par varianter av Sufix. Femundsmarka og fiske om drøy uke.

Når det gjelder materialer i teltet så ser det ut til å ha endret seg underveis i produksjonen i følge annonser jeg fant i gamle aviser og tidsskrift i digital arkivet til Nasjonal biblioteket. Nedenfor er utklipp fra en Norrøna annonse fra Jakt - Fiske - Friluftsliv nr. 6 1976: Her er ytterduken oppgitt til å være laget av akrylbelagt nylon. Tilsvarende for bunnduken. Og innertelt av silikonbehandlet nylon. Men i annonse fra Intersport i Ski & Snø nr. 3 1981 oppgis det at teltet er laget i polyester i stedet. Ut fra avisannonsene til og med 1980 så var duken laget i Nylon (polyamid) mens i annonsene etter 1980 så oppgis den til å være polyester, og det i annonser fra forskjellige butikker. Så da virker det sannsynlig at Norrøna har endret materialet. Og det ikke er Intersport som har tatt feil i sin annonse tekst. Og i boken Norsk kvalitet fra 1989 om norske kvalitetsprodukter , så har Norrøna Ravneskar et eget kapitel med historien om teltet. Der oppgis det at ytterteltet er av laget av polyester, bunnen av kraftig polyamid og innerteltet av pustende polyester. Så det bekrefter vel endring i materialer fra første versjon til senere versjoner. Så da er spørsmålet når ditt telt er produsert.

De svarer nok selv, men jeg tenker at du vel bør holde litt avstand, for ikke å bli plagsom.

Jeg finner ikke igjen den "andre" posten i en annen tråd hvor dette ble nevnt. Min rute går så vidt inn i et av restriksjonsområdene, men slik jeg tolket restriksjonene var det lov å ferdes på etablert sti. Dette må jeg dobbeltsjekke før vi nærmer oss 👍 Vi er inne på tredje dag (eller dag 2, fordi vi har hatt en kortere dag 0) av vår Norge på Langs og hvis det er en en anbefaling å gi så langt til med-NPL-ere er det: Det er ikke er verdt å prøve ut lure rutevalg for å unngå vei i noen stor grad de første dagene. Mye av det som har vært selv veldig korte traktorveier eller stier på kartet har bydd på usannsynlig mengde bushing, og her så langt sør er det lik flått-o-rama. Spesielt med hund som går inn i alle kratt blir det mye flått-sjekk jobb. I tillegg til man ut fra disse bushe-sesjonene ofte ender opp i bakhagen til noen 🙃 Vi har endret litt mindset nå, og kommer til å bare banke på med vei og grusvei frem til vi er i litt mer fjellområder.

Dobbel lettvekts-oppsett fra Norge på Langs dag 2: Primus Firestick Ti og Evernew Pasta Pot som gassboksene går nedi.

Shinabro 400C fikk bli med på isfiske i Skibotndalen i helga. Primus fra Sør Korea som ved første øyekast kan se ut som en kopi av Optimus 111 som den nok har hentet mye inspirasjon fra. En av forskjellene er at brenneren enkelt kan gjøres om fra stillebrenner til bråkebrenner og motsatt 20250511_060232.mp4

Slutt å prat mannskit! Bare fortsett akkurat som før, disse pipp pipp bildene er meget velkommen og lyser opp hverdagen fra tid til annen. Jeg har aldri sett snøspurv før? Takk for fantastisk bilde. Var ikke klar over at det var noe som het Snøspurv en gang. Fantastisk. Det er nok stor fare for at jeg blir å hive meg på dyreliv fotografering selv på sikt. Det er lite som fascinerer meg mer om dagen. 🙌🏻

Håper de som har hatt ansvar for Helsportvaremerket siden de ble solgt av Helliksen, inkludert de som formulerte avtaleklausulene, har fått sparken en rekke ganger siden 2017...

Hah! Ninja'd & for sent 😛 Ja, jeg ønsker meg god plass. Ser nesten frem mot en regnværsdag eller to, hvor man kan kose seg i et romslig telt med god mat, lommedisko, spennende bok og kanskje litt skotsk myrvann. Dette skal bli bra!

Barents Trollheimen UL er litt i samme gate, men har samme høyde over et lengre område før det skrår. Ser du i røverkjøp tråden, er det gunstig pris pr nå for 24modell.

Det er vel de som har silikon belagt bunnduk, for å spare vekt, som har de glatteste bunndukene. Som eksempelvis Adventure versionen av Lofoten teltet har.

Skal du på ekspedisjon og plikter eller er målet rusletur med fiskestang og kaffebål? Er vekt et behov? Årstid? Er du på jakt etter «one tent to rule them all» (fritt etter Tolkien), en «Jack of all trades» (nå ble det veldig lite norsk her)?

Jeg har 20 års erfaring med Abulon Top 0,20. For meg et uovertruffent monosnøre med lang holdbarhet! https://www.seimstrand.no/fritid/fiskeutstyr/fiskestenger/tilbehor/abulon-top-020

Jeg har ikke kjøpt en Optimus brenselflaske på 0,6L hos XXL til kr 200. Jeg var veldig fristet, for kjøp av en vare til kr 200 hos XXL nå - da det ville gi meg akkurat de 200 bonuspoengene jeg mangler for å komme opp i 1200 poeng, som igjen ville la meg utløse en bonussjekk på hele kr 30! Dette etter at XXL ga meg 1000 bonuspong til bursdagen min i går! Tusen takk XXL! Blir nesten svimmel av å tenke på hva jeg kunne ha fått for de 30 kronene!? Hmm, skal jeg slå til på den brenselflaska likevel?...men der kommer jo frakt på kr 29 i tillegg, så da har jeg praktisk talt bare 1 krone igjen av "gaven". hmmm. Nei, slutt med dette tullet XXL og gi meg heller en rabattkode som gjør det verdt bryet. Som den jeg fikk fra Fjellsport i var på hele 30%. Noen begrensinger på bruk hadde den, Må brukes innen 7 dager, og de vanlige unntakene var listet opp, men denne gangen var ikke Hilleberg blant dem!

En tur til Tåkeheimen fra tirsdag 06 mai til Onsdag 07 mai Værmeldingen hadde vært så som så uka og dagene før tirsdagen, men det ble nydelig vær på tirsdagen, og hadde håpet på at det skulle bli bra nok til å ta seg en tur opp på Helgelandsbukken på onsdag, men våknet til snøfall og tåke, så da ble det heller retur til Holmvassdemningen i whiteout.. Nok en gang der man sikksakker seg ned i sneglefart fra tretten-null-to / 1259 høgda siden man hverken ser om det går opp eller ned eller bortover eller tilbake. 😣 Føret var bra tirsdagen med 8 minus som kaldeste underveis, mens onsdagen var det plussgrader og under 7-800 meter var nysnøen blitt veldig kram og nedenfor holmvassdemningen så var den blitt litt råtten her og der, så ble ett par saltoer (les: Svalestup med trynet først ned i snøen) når snøen gav etter i nedkjøringene 😂 Møtte en person, og så enda en til på avstand som også var på tur, begge på tirsdag i finværet, tilfeldighetene gjorde at vi kom opp samtidig på 1259 høgda som ei jente på randotur, kom fra hver sin side da hun hadde vært ute på Botntinden. Hun ble kanskje lettere skremt av to tullinger som kom vasene opp på toppen ullundertøy/ brynje netting på over og underkropp, men viste det ikke 😅 Uansett vær, bra tur, og med tredje året på rad med en skiovernattingstur i mai opp på Svartisen med Brorsan så kan det vel snart kalles tradisjon. På vei opp. Like overraskende digg å kjøre inn i første tunnelen der det er bart og påbegynnende grønt før man kjører inn, og hvitt og vinter når man kommer ut av tunnelen 😍 Bilen parkert og skiene på. ECF23294-C9AC-484E-80BA-C5C1ECF01FDF.mov Fulgte veien opp til holmvassdemningen Oppe på demningen Flotte forhold 🙌 Vi fulgte renna som går opp mot breen så og si fra demningen. Bretunga strekker seg litt nedover renna, men man må helt opp for man kommer 'på' breen. 1259 høgda kan skimtes Litt zooming hjelper på Hadde sett frem til snadder nedkjøringen her, men det får bli neste gang (når man ser noe 😶‍🌫️) Toppen av Middagstuva. Hun vi møtte på 1259 høgda hadde allerede vært oppe på middagstuva, og hadde nok akkurat kjørt ned da vi så sporene. Skjelåtinden stiger majestetisk opp i det fjerne. Helgelandsbukken likeså Og selvfølgelig tretten-null-to høgda 🥳 Skylaget dekket seg til etterhvert som vi nærmet oss Tåkeheimen og innhyllet helgelandsbukken i så måte. Ankomst Tåkeheimen ! Måtte grave litt før vi kom oss inn i hyttene (sikrigshytta har do) Lukene skalkes før avgang. Sporene våre var delvis snødd igjen, og knapt synlige flere strekk, men det gikk greit å følge de tilbake. Men lite å ta bilde av da vi to på tur stort sett bare så hverandre.. 🫥 Digg med skitur ass!

Er litt treg, fant denne tråden først nå... Grunnet helse og andre hindringer fra særlig turvirksomhet de siste årene, har jeg levd stedfortredende gjennom Lars Monsen! Kjendiser bryr ikke jeg meg heller om, men både Monsen og gjestene hans har vært til glede og inspirasjon. Programmene hans kan selvfølgelig diskuteres som alt annet, og da blir ståstedet mitt at Monsen har laget noen fantastiske serier, og jeg har ingen innsigelser mot noe av det jeg har sett. D.v.s., litt mer turmatfinesse enn ørretmølje til frokost, middag og kvelds hadde vært interessant, men mannen er vel glad i ørret, da... 😛 Det at seriene varierer i stil og innhold, og at Monsen selv blir eldre og tilsynelatende roligere er bare naturlig og bra. Det er ikke tvil om at det har hjulpet meg med å "holde motet oppe", og nå i år, etter en nødvendig operasjon, skal jeg atter til fjells. Turterrenget er til og med valgt utifra en gammel Monsen episode. Gleder meg sykt - klarer nesten ikke å tenke på annet :-))

Jeg liker veldig godt duraflex men advance er hakket fastere i fisken og fremdeles veldig slitesterk. Anbefale å prøve hvis du synes det kan være mye strekk i førstnevnte.

Det finnes uttallige tester der ute av forskjellig monofilament og fluorocarbon, men alle jeg vet om har et fundamentalt problem som er at de ikke måler den faktiske tykkelsen på monofilament-linen før de tester linen. Og du kan jo selv tenke deg at hvis ulike typer 0.25mm monofilament skal testes mot hverandre og man tar produsentene på sitt ord, så er det gjerne den som påstår at linen er 0.25mm mens den egentlig er 0.45mm som vinner testen med suveren styrke, men som da til gjengjeld ikke kaster så langt. Resultatet da blir jo at den dårligste linen tester best. Med andre ord tror jeg ikke det finnes en reell fasit på det. Men basert på tester av multifilament så har Sufix og Varivas gjort det svært godt på alle typer multifilament og de leverer også monofilament-liner. Så det kan være verdt å se nærmere på de merkene. Du har også Seaguar, som har blitt testet til å være verdens best på Fluorocarbon gang på gang, men de lever kun fluorocarbon og ikke ren monofilament.

Ble en ganske så tøff jomfrutur. Endte opp med sterk kuling utover natta med vindkast opptil 20-21 m/s. Teltet stod stødig men etter 3-4 timer så kastet jeg inn håndkle, og fant en lunere plass lenger inn i skogen. Var enkelt ta det ned i sterk vind og sette det opp igjen. ⛺️

Nei. Ikke det jeg har sett så langt.. Fult mulig kose med dama 🤪😄 Her er et bilde jeg tok i kveld med ganske så sterk led lys i teltet.

Boken finnes også å få kjøpt som app. Da har man den alltid i lommen. Anbefales!

Takk for info om boken, da er boken bestilt. Fant en nettbutikk som fortsatt hadde den, selv om den var utsolgt fra forlaget. Jeg har boken Vinterfugler. Men den er ikke like systematisk i beskrivelsen av alle detaljene og variasjon i fjærdrakt avhengig av alder, kjønn og årstid. En del arter gjør det ganske vanskelig å finne ut av hvem de er. Det er ikke så lenge siden jeg begynte så smått å sysle med fuglefoto. Så mye å lære.

Flotte bilder! Boksiden er fra Gyldendals store fugleguide. De aller fleste fugler som finnes i Nord Europa (og Norge) er beskrevet der med tilsvarende illustrasjoner. Selv håper jeg på å få noen bra inflight bilder av Fiskeørn i sommer, og å få det til fra kajakk blir ekstra utfordrende.

Takk for boksiden du postet. Den var til god hjelp. Du har nok rett i at det er en hønsehauk. I tillegg så jeg nærmere på beina i bildet jeg postet først. De ser ut til å være ganske kraftige. Mens spurvehauken har tynne bein. Noe som også er tydelig på bilder jeg har funnet frem til på nettsiden til noen fuglefotografer. Her er et annet bilde fra serien jeg tok, som viser toppen av hodet tydligere. En flott fugl.

Hønsehauk hann? (Nede til høyre). Bredere hofter og hette. Spurvehauk hunn er ganske lik, men smalere hofter, uten hette og kortere stjert.

Fotografert denne hauken i dag. Men er det noen som med sikkerhet kan fastslå om det er en hønsehauk eller spurvehauk. Jeg heller til det siste etter en del googling. Men ikke lett å fastslå med sikkerhet.

Mer dompap og ekorn. Det er liksom litt sesong for det nuh

Jeg oppdaget nylig YouTube-kanalen Line Laboratory, som også har en nettside (for øyeblikket under oppdatering): Line Laboratory på YouTube. Kanalen tester fiskesnører under et mikroskop for å undersøke om de faktisk oppfyller spesifikasjonene produsentene oppgir. Mange snører hevder for eksempel å være 0,20 mm og tåle 6 kg, men tester viser ofte at de kan være tykkere, som 0,35 mm, og kanskje tåler betydelig mer enn oppgitt. Personlig oppdaget jeg at snører jeg tidligere har vært fornøyd med, som fra Berkley, faktisk hadde 1,6 ganger oppgitt dimensjon. Da jeg byttet til snører som holdt den riktige dimensjonen, opplevde jeg vesentlig lengre kast – tynnere snører gir lengre kast. Kanalen måler også bruddstyrke og knutestyrke. Det er verdt å nevne at enkelte produsenter blir sterkt kritisert, som Berkley, mens andre, som Sufix og flere japanske merker, skiller seg positivt ut ved å levere nøyaktige dimensjoner og bruddstyrkemålinger. Jeg har personlig spesielt fått øynene opp for snøremerket Varivas, som er ekstremt dyrt i Norge men kan bestilles fra utlandet relativt billig.

Ikkje nødvendigvis, og kanskje faktisk motsett (utan at eg er sikker). Det er som regel vi menneska som har mest å lære når vi får vår første hund (som eg får inntrykk av at det er?).....og forsåvidt vår 2'ndre og 3'dje.. Ein BC er kanskje meir førarorientert og lærevillig, men eg tenker at er det verkeleg så nøye med? når du truleg vil ha nok med å lære deg korleis du skal trene heilt vanleg kvardagslydigheit og få til nok fysisk trening i løpet av veka? Eg personleg ville ikkje gått for BC som nybyrjarhund, då den vil krevje mykje for å vere fornøgd (og ikkje utvikle uønska åtferd) men eg kan som sagt for lite. Ser medan eg svarar at @Heriks svarar, tippar ho har meir fornuftige/kvalifiserte innspel.

Endelig er jeg klar - endelig er jeg ferdig med tørkeprosessen. For nå er maten i boks Hvert fall noe av den Det har tatt noen dager, men endelig var jeg ferdig. Og jeg kunne pakke vekk dehydratoren Vaske stekeovnen Og legge steketermometeret på plass Ikke minst steketermometeret var et viktig redskap. Termostatene, både i stekeovnen og dehydratoren kunne være lunefulle, men steketermometeret var til på stole på. Men før det hadde jeg tørket, potet, gulrot, rødløk, purre, kjøttdeig, kjøtt, bønner i tomatsaus og egg. Termostaten setter jeg på 50 grader og kontrollerer ved hjelp av (vha) steketermoteteret. Tørketid? ja, her strides de lærde. Etter 8 -10 timer sjekker jeg konsistensen , og er jeg i tvil putter jeg litt i en Zippose. dannes det kondens, er produktet ikke ferdig. Ofte tar det et døgn å tørke. En av grunnene til lang tørketid er at jeg denne gange skar alt opp i store biter. Tidligere har jeg fulgt rådene om å skjære opp i små biter, men fordi jeg liker å kjenne at jeg spiser, skar jeg som nevnt opp temmelig raust. Løken f eks skar jeg først i to, deretter snitte jeg den opp i skiver med ca 8 mm mellomrom. Båten som da ble dannet delte jeg kun i to. Gulrøttene kuttet jeg opp på tvers av fibrene (viktig), slik at bitene ble på 2 cm. Det samme med purreløken. Kjøttdeigen stekte jeg opp og her prøvde jeg å lage ganske små biter, før di havnet i en langpanne. Vekt før tørking. 400 gram. Ferdig tørket 101 gr Kjøttet. Hva skulle jeg velge. @Espen Ørudtipset meg om å skjære kjøttet i 1 x 1 x5 cm, og halvfryse kjøttstykket fordi det da var letter å skjære. Fant det perfekte kjøttstykket, Ytrefilet av svin, som skapt for formålet- han gav meg også oppskriften på en marinade, men da jeg fant ferdig marinade i butikkhyllen valgte jeg minste motstands vei og kjøpte 2 poser. Billige var de også. Og gode. Etter et dypdykk havnet kjøttstykkene på en rist, og så var det bare å smøre seg med tålmodighet. Men da de var ferdige oppstod et problem: Å stoppe prøvesmakingen. Deretter stod gulrøtter, løk og purreløk for turen. Gulrøttene og løken forvellet jeg siden de hadde levd et liv under jorden. Og her er det mye vekt å spare: Potene knytte det seg stor spenning til. Tidligere hadde jeg ikke fått dreisen på dem. Men gjorde denne gangen noen endringer. Kutte dem opp, som potetløv, men i 8 mm bredde. Forvellet dem i 5 minutter før de havnet på risten. 8 poteter 668 gram ble til 81 gram ferdig tørket. Deretter prøvekokte jeg noen biter, og etter å ha ventet i ca 7 minutter smakte det ok. Når man ser hvor stort svinnet blir på 14 gulrøtter og 8 poteter gjelder det å ha det i bakhodet når porsjonene skal lages. Så til slutt. Bønner og egg. Alufolie i en langpanne, ovnen på 50 grader, ovnsdøren på gløtt. Inn med bønnene. Deretter pisket jeg eggene sammen og helte blandingene på alufolien. Av og til skjøv jeg vha en stekespade litt på eggeblandingen. Eggene var ferdige når eggeblandingen var stiv - som knekk. Deretter var det å brekke den ut og lempe det hele i en hurtigmikser. Og mixe og mixe. Dette tar litt tid for jo mer pulver eggeblandingene blir, jo bedre blir resultatet når den skal spises. Det lønner seg også å helle en liten dæsj flytende smør i bunnen på alufolien hvor bønnene godgjør seg. Og her er jeg klar for prøvesmaking Litt parmesan i midten på omeletten. nam, nam Tilleggsopplysning: Bønnene trenger mer enn en time før de er klar for koking. vannmengde ca 2 dl. Eggene trenger bare max 1 - 2 dl vann Og så var det bare å fylle herlighetene over i plastposer. Grønnsakene puttet jeg i vanlige Zipposer og sugde ut så mye luft som mulig. Deretter la jeg dem i en isboks for transport og mellomlagret dem i fryseboksen. Siden det ville bli for vidløftig å pakke dem i enkeltposjoner, må jeg gjøre det på stedet. Kjøttet og kjøttdeigen fikk litt bedre behandling. En omgang i en vakumpakker, før de også delte samme skjebne som grønnsakene. Og nå er hvert fall det meste av maten ferdig, sekken er også snart klar for finpakking. Likevel, er det ett lite problem som må løses, for ikke å si kastes - og det rimelig fort om jeg skal nå målet; Det tidlige vårfiske på Hardangervidda