Vinnerliste

Dag 104, 2026 km. Jeg har kommet i mål! En helt utrolig tur, I et ufattelig vakkert landskap. Patagonia anbefales på det sterkeste! Ellers har jeg masse gode anbefalinger på fantastisk tur utstyr jeg har brukt i veldig krevende terreng!

Jeg har satt meg som mål å komme meg for egen maskin, kneippmotor, fra Lindesnes til Kirkenes - en slags Norge på langs i etapper. I fjor høst syklet jeg fra Lindesnes til Haukeliseter. I vinterferien skulle jeg og min bror gå neste etappe, fra Haukeliseter til Finse. Denne turen ble dessverre avbrutt etter én natt da jeg følte meg dårlig. Vi gikk derfor tilbake til Haukeliseter og tok bussen hjem til Oslo. Det viste seg å være et klokt valg. Jeg fikk feber dagen etter. Den neste luken i kalenderen min var fra 4-13. april. Siden min bror ikke hadde mulighet til å bli med tok jeg turen alene. En ulempe med å gå alene er selvfølgelig at utstyr som man ellers kan dele må man nå frakte solo. En fordel med at turen ble utsatt var at jeg hadde fått tid til å trene opp kroppen litt mer. Det var også mer dagslys og varmere i været. Det gjorde at polarstøvlene og ytterposen ble liggende hjemme som sparte meg for et par kilo. Fredag den 4. avspaserte jeg noen timer fra jobb og tok bussen fra Oslo til Haukeliseter. Vel fremme tok jeg inn på et tomannsrom. Morgenen etter spiste jeg frokost, pakket pulken og hadde avgang Haukeliseter kl 9. Jeg tok toget hjem fra Finse kl 18:15 på onsdag, 5 dager etter jeg forlot Haukeliseter. Nedenfor har jeg skriblet ned noen notater som kanskje er av interesse for andre som vil prøve seg på en lignende tur. Vær, føre og rute Jeg kunne vel knapt vært heldigere med været. Det var frost om natten, rundt -10, og et par plussgrader og sol om dagen med hard føre som resultat. Det var generelt lite vind med unntak av den siste dagen hvor jeg hadde 10-15ms midt i mot størsteparten av dagen. Ruta jeg tok var stort sett "hytte til hytte" Den første dagen gikk jeg 25km, de andre dagene ble det 20-22km. Total distanse var ca 110km. Godt vær og føre gjorde at jeg brukte 5 dager på turen. Jeg hadde sett for meg å bruke 7. Dagen etter jeg tok toget hjem fra Finse var det stiv kuling og sludd, noe jeg er glad jeg slapp unna. Mat og drikke Jeg var veldig usikker på hvor lang tid jeg ville bruke og hadde pakket mat til 8 dager. Det viste seg å være alt for mye. Frokost bestod av 150g lettkokte havregryn, 50g kokosmelkpulver og 20g blåbærsuppe jeg hadde pakket i porsjonsposer. Dette ble tømt i en plastbolle som jeg har isolert med deler av et tynt liggeunderlag. Jeg helte på kokende vann, rørte rundt, satte på lokket og lot det trekke i noen minutter. Jeg tilsatte et smørøye de gangene jeg husket det. Til middag spiste jeg "posepotetmos" med smør og ost og spekepølse jeg hadde kuttet i terninger og pakket i porsjonsposer. På toppen strødde jeg litt sprøstekt løk. Det gikk med ca en halv pose potetmos per middag. Mat i løpet av dagen var div nøtter og tørket frukt jeg hadde en i rumpetaske på magen som ble fortært underveis. Drikke var vann av varierende temperatur. Parispulk med taudrag. Hjemmesnekret stroppesystem. Dette fungerer greit. Jeg skulle gjerne hatt en større pulk for å kunne pakke "lavere", men jeg synes ikke jeg kan forsvare å bruke mange tusen på en pulk som kanskje blir brukt 1-2 ganger i året. Skiene mine på turen var Åsnes Amundsen Fram smørefri. Jeg hadde med både lange (mix) og korte feller (mohair). De lange fellene brukte jeg ikke. Føret var så hardt at i de lengste og bratteste bakkene tok jeg av skiene og gikk på føttene. Den smørefrie sonen fungerte dårlig på det harde føret med pulk så det gikk i kortfeller. Da turen var over så jeg at kortfellene var delvis utslitt. Jeg burde nok ha gått for syntetfeller for slitestyrkens skyld. Teltet jeg brukte er et Tarptent Arc Dome 2 Ultra. Det fungerte fint til 1 person. Jeg hadde null erfaring med teltet fra før og det var en medvirkende årsak til at jeg valgte å holde meg nær DNT-hyttene. Mitt alternative vintertelt, som jeg har erfaring med, er et Hilleberg Keron 3 GT. Dette er litt for stort til 1 person, litt for lite for 2 og veier flere kilo mer. Hadde det blitt meldt dårlig vær ville jeg definitivt brukt det teltet. Jeg brukte 30cm MSR-snøplugger som jeg gravde ned på tvers. En ulempe med Arc Dome vs tunneltelt er de forholdsvis små forteltene. De er ikke et sted jeg ville forvarmet en bensinbrenner. Jeg brukte brenneren utelukkende utendørs, i en grop for å beskytte mot det lille det var av vind. Det var heller ikke snøforhold for å grave noe særlig kuldegrop så det gjorde jeg ikke. Litt mer om teltet finnes her. Sovepose og liggeunderlag var Western Mountaineering Kodiak (-11c comfort) og Exped Ultra 5R wide med et Mammut bamse skumunderlag på toppen. Det holdt meg god og varm alle nettene. Det ble tidvis veldig varmt siden jeg sov i Brynje Arctic ullundertøy med mesh og en fleeceliner til posen. Jeg var spesielt fornøyd med valg av liggeunderlag. Jeg har tidligere brukt et Thermarest Xtherm LW på vinterturer og det synes jeg er ubehagelig å ligge på i forhold til Exped Ultra. Kokeapparatene var MSR whisperlite og XGK II. Det var whisperliten som ble brukt da det andre hadde litt dårlig effekt. Jeg mistenker at det trenger en veldig god rens etter at jeg forsøkte å brenne brukt frityrolje i den. Bytte av dyse og staking med wire var ikke nok. Jeg hadde med drøyt 3L bensin som igjen var mer enn nok siden turen varte kortere enn planlagt.

En flott vårtur. Det er selvsagt en del plasser i mitt område der våren kommer tidlig. Selvsagt ligger disse ofte i en sørvendt skråning og gjerne i le for vind både fra vest og nord. Det blir gjerne et besøk i disse områdene tidlig på våren. En vårtur er langs sjøen ut mot Bymarka og videre opp til Lifjellet i Sandnes. En annen plass jeg også liker å besøke på våren (og ellers) er «Skaret» inn av Fjogstad. Begge disse plassene er flotte, også utenom våren. Nå blir det også nesten årlig – på våren, en tur opp Urådalen fra Sælandsskogen og opp mot Bjødnali. Det er en tur i et landskapsvernområde, som er kjent for skogen med varmekjære trær – mye eikeskog. Det har blitt hevdet at eikeskogen er en siste rest av den skogen som en gang dekket hele Jæren. Eika blir grønn ganske sent, men oppover Urådalen er det også andre busker og trær, og mange av disse blir grønne skikkelig tidlig. Dalen ligger lunt til og det er opparbeidet stølsvei fra Sælandsskogen og opp til Moldtjørn. Gjennom nesten hele året blir det mange turer fra Sælandsskogen og opp til Bjødnali og videre. Nesten alltid går turen opp mot Stølsletta, til Vindskaret og så om toppen av Håfjell og ned til Moldtjørn. Den turen gir i hvert fall en skikkelig bakke, mens turen gjennom Urådalen går oppover uten annet enn en og annen liten kneik. Nå er nok turen om Urådalen også litt kortere enn turen over Vindskaret. 10 minutter er selvsagt meget viktig... Alt da jeg parkerte i Sælandsskogen var det klart at dette ville bli en skikkelig vårtur. Der var bjørkene så vidt grønne. De hadde fått den lyse grønnfargen, som bare vare en kort tid tidlig på våren. I sol, men med litt vind, ville det bli en ny tur i bare ullblusen, mente jeg. Selv turen fra parkeringsplassen og langs Taksdalsvatnet mot Urådalen var denne dagen flott. Det var begynt å bli grønt på trærne lags veien, og i enden av vatnet var det grønne marker. Opp over dalen er det mye stein, og når dette blir betegnet som stølsvei, så betyr det ikke at den er farbar for annet en hest. For to-beinte, tar det tid å gå enten på stein eller mellom steinene. En grunn til å gå om Vindskaret er selvsagt at stein blir glatte i regn og på vinteren er det mye nedbør. Denne dagen var det virkelig flott å gå oppover Urådalen. Bekken laget lyd, og mellom det lyste hvitt i de små fossefallene inne i mellom grønne blader. Småfuglene var på plass, og jobbet sikkert med sitt. Det er ikke mer enn to-tre kilometer opp til Bjødnali, og jeg hadde jo tenkt meg på en litt lengre tur enn det. Etter å ha tatt bildet oppe ved gården, tok jeg veien videre mot Skogen. Innover veien mot «skogen» er det lerketrær- Nåletrær som mister nålene om vinteren og får nye på våren. Nå var det så vidt grønnfarge på trærne. Det ble et par bilder her også denne dagen. Planen var opprinnelig å også gå opp til toppen av Bjursfjellet. Det ble det ikke noe av denne dagen heller. Jeg hadde valgt de gamle ALFA Impact denne dagen, og etter skifte av såle og Gore-tex, er de blitt trangere enn før. Det hjelper heller ikke at jeg har en storetå som ikke er helt grei. Det gjorde vont etter hvert. Over Engjamyra, bestemte jeg meg for bare å ta opp mot Jærbuskaret og videre tilbake mot bilen. Nede langs ånå innover mot Sælandsskogen var det grønt. Grønne marker og grønne trær. I sola minnet det om sommer. Det ble bare en ganske kjapp og kort tur denne dagen. Hele turen er på omtrent en mil og denne dagen var for flott til å holde øye med klokka.

Enig der! Jeg hadde en fetisj for utstyr om vi går flere år tilbake. Det er det slutt på. Fornuften har tatt tak heldigvis. Det som er viktig er at du har utstyret som fungerer for DEG. Innkjøp av årets modell på kamerafronten et utelukket. Det finnes så mye å få tak i på bruktmarkedet og masse av det som er der er forrige sesongs utstyr. Det nyeste er ikke nødvendigvis noe bedre. Jeg har vært i fotomiljøet siden slutten av 90-tallet og har en vid bekjentskapskrets, både amatører og profesjonelle. Flere er der hvor man sier "jeg trenger nytt kamera med høyere oppløsning. Det blir så mye bedre da". Da kvitterer jeg med spørsmålet om, hvor er det du viser bildene dine? Svaret er face, insta og andre tilsvarende plattformer. Det trenger man ikkke 48 mp til..... I forhold til meg selv og stillbilder, kan jeg med hånde på hjertet si at de beste bildene jeg har tatt, er de som ikke er planlagte. Men de tilfeldige. Du skal ikke bry deg så mye om hva andre legger ut og kvaliteten på det. Lag din egen stil.

Kjent problem dette. Jeg har ikke helt gitt opp men det blir mindre fisking på tur med hunden. Vår cocker er 5 år og det har ikke blitt bedre. Nå passer jeg nøye på at det ikke er for mye strøm der jeg fisker. Har måtte løpe etter et par ganger når fisken har vaket og mine øyne har vært rettet mot fisken. Leia gir ikke beskjed om hun blitt tatt av strømmen. Å binde henne fast er uaktuelt for meg når vi er på tur. Ellers passer hunden på alt av utstyr på tur. Nåde den hunden som beveger seg i nærheten av min bag eller telt. Men alt i alt er tur med hund ganske fint. Tore

2 turer fra Gautefall de siste dagene: Lørdag 12. April: Felehovet Sør - Reinvassnuten - Stolsvassnuten - Breivassåsen/Austre Breidvatnet - Felehovet Sør. 18,6 km / 6t 40min. Mandag 14. April: Felehovet Sør - Reinvassnuten - Stolsvassnuten - Breivassåsen - Mjåvatn - Felehovet Sør. 20km / 6t 50min. Bilder fra 12. April: Utsikt ned til Reinsvatn og Gautefall: På vei opp mot Stolsvassnuten, ser bakover mot Reinvassnuten: Stolsvatn: Berghyl: Utsikt fra Breivassåsen, og ned på Austre Breidvatn. Austre Breidvatnet: Tollbutjønn: Bilder fra 14. April: Reinsvatn: Stolsvatn: På vei mot Berghyl: Berghyl Utsikt fra Breivassåsen, og ned på Austre Breidvatn. Breivassåsen i bakgrunnen: Mjåvatnet:

Hei, mitt navn er Alexander Jensen. Etter å ha vært en stille leser på forumet over lengre tid så prøver jeg meg på en post. 18. mai 2025 går startskuddet for et eventyr jeg har drømt om lenge. Jeg skal gå Norge på langs til fots fra Lindesnes i sør til Nordkapp i nord. Turen vil i hovedsak følge UT.no sin tur langs Nordryggen med noen variasjoner. Ruten er lagt opp med mål om å få oppleve mest mulig av den magiske naturen vi har rundt oss. Ruten er derfor lagt opp på kryss og tvers av grensen. Norge består av utrolig mange perler som på grunn av utfordringer med logistikk kan være vanskelig å få oppleve. Denne turen gjør at jeg får sett steder jeg mest sannsynlig aldri vil se igjen. Det vil bli en utfordrende tur. Grunnen til at jeg kan gjennomføre denne turen er fordi min unike kone tar en enda større ekspedisjon hjemme. Nemlig å være alenemor de månedene jeg er på tur. Det tøffeste med turen vil være å forlate familie og venner over en så lang periode. Dersom du ønsker å følge min reise så vil det bli lagt ut daglige blogginnlegg på min nettside www.hikingnorth.no underveis. Her har jeg delt mine pakklister, rutevalg og skrevet noen ord om bakgrunnen for mine utstyrsvalg. I år har det vært en spesielt varm vår og snøen smelter fort. Den opprinnelige planen var å få til noen mil med ski i Setesdal- og Ryfylkheiane og over Hardangervidda. Med den værutviklingen vi ser nå er det store sjanser for at det kan bli tilnærmet gangbart hele veien allerede fra starten av juni. Tidligere sesonger har det av noen blitt opprettet grupper på Facebook eller liknende for de som har tenkt å gå turen det året. Dette for å kunne utveksle tanker og erfaringer. Dette gjør også at man kan få et enkelt overblikk over aktuelle personer som man muligens kan bli å møte på turen. Vet det har vært flere tråder på forumet allerede om folk som tenker å gå turen. Jeg ønsker at dette kan være en tråd der alle som tenker å gå turen kan legge inn noen ord uten å være redd for å kapre tråden. Skriv gjerne hvem som skal gå, rutevalg, retning og dato. Eventuelle begrensninger eller ekstra utfordringer er også veldig interessant. Ønsker alle en riktig god påske!

Ikke gjør samme feilen som jeg har gjort. Overdreven bruk av "dark light enhancement" gjør at videofilene ser grusomme ut. På grensen til ubrukelige. Test ut dette før du gjør opptak det du er opptatt av god gjengivelse.

Det eneste "oppkjørte" i det området må være Skarverennets trasé om den er kjørt opp og den går vel så vidt jeg vet ikke innom Haugastøl. Det er ingen (i følge DNT) kvistet løype (ikke preppa) som går til Haugastøl fra Finse uten å gå via Krækkja. Sjekk kartet til ut.no. Det er sikkert mulig å møte på denne biten til Haugastøl fra Skarverenn-traseen: https://www.skisporet.no/map/segment/46686 Snørapport rundt Haugastøl er type nittist.

👍 Akkurat samme jeg har brukt! Veldig godt fornøyd. Og synes den holdt godt i kulda i vinter. Selv om det ikke har vært på det kaldeste da. God påske 🙂

Ja, det stemmer! ..Eller vi brukte noe vi hadde spilt inn sammen for noen år tilbake. Ja, den har fått gode omtaler så langt. De har i alle fall kontaktet meg og sagt at de ønsker å vise den. Så jeg regner med jeg går for det.

Hei, Jeg er likesom trådstarter overbevist "parafinist"! Der var en gang en her på FF som hadde en "nær på" ulykke med bensin. Jeg bruker konsekvent tennvæske på min Optimus Nova - litt eldre og fremstillet i Sverige. Elgkalven fikk en da de byttet til Kina-produksjon og vi måtte bytte 2 ganger før vi fikk en funksjonsdugelig. Novaen er enten montert i en Trangia eller en "revesaks". Forvarmer faktisk også bare ved å slippe litt tennvæske ut. Novaen kan også finreguleres bra til finere matlaging - eller gå på full fres til snøsmeltning. Gjorde dette for 14 dager siden. 111T - hiker er vel en Nova variant pakket i boks!? Jeg akseptere med glede noe bråk fra en "primus". Det er en beroligende hvesen, som forsikrer alt er vel i teltet, som en kompis på Grønland sir. Han sir også at primusser skal behandles med omhu og kjærlighet som en kvinne! Med vedlikehold og bytte av noen få deler og pakninger holder de vel livslangt! Flere her har jo "antikke" primuser, som er funksjonsdugelige! Elgen

Nei, siden det ikke er noe oksygen inne i boksen. Men hvis det er brennbart materiale rundt boksen som kan begynne brenne slik at selve boksen varmes opp, så kan trykket inne i boksen øke så kraftig at boksen revner, med en eksplosjonsartet brann som resultat når all gassen slipper ut. Og uansett, hvis du ikke raskt hadde fått kontroll på brannen og lekkasjen, så hadde det klart vært tryggest å trekke seg unna.

Mengden energi som kreves for å varme opp en bestemt mengde vann fra en bestemt temperatur til oppkok (100°) i et ideelt oppsett, er konstant. Det er de ytre forhold, og hvor effektivt man klarer å gjøre nytte av energien man forbruker, som avgjør hvor mye energi man til syvende og sist bruker på å få vannet varmt. Ved å hente vannet i bekken før man trenger det, og la det varmes opp av omgivelsene 10-15° først, sparer man energien som det kreves til denne temperaturøkningen. På en lengre tur kan dette utgjøre en reell forskjell i forbruk av drivstoff.

Det finnes mange tråder om drivstoff her inne. Men både fritidsparafin, og tennvæske (de aller fleste varianter), er perfekt drivstoff til brenneren. Begge deler er lavaromatisk, og inneholder relativt lette fraksjoner som gjør at det kreves lite forvarming. Lett tilgjengelig overalt, og billig. Flere andre produkter som eks. White Spirit, og lampeolje, kan også brukes, og er lavaromatiske. Av disse har jeg kun prøvd Whilhelmsens Chemicals sin lampeolje, og den brant like bra som det andre jeg har prøvd. (Den inneholder ikke voks eller andre ting som kan tette igjen en brenner, det har jeg fra produsenten selv). Lampeolje er dog laget av litt tyngre fraksjoner, og krever i teorien litt mer forvarming.

XXL, Magasinet, Fjellsport m.fl. har Snowline Chainsen Pro: https://www.magasinet.no/helarsbrodd Den har lengre pigger og er mer solid enn den Magne lenker til. Chainsen kommer også i Pro XT utgave som har pigger på tuppen for fraspark i brattere terreng. De har også en Trail-utgave som ligner mye på den over. Jeg har Trail for bruk i byen, samt Pro for turbruk. Begge gir veldig godt grep på is, men på mer ulendt terreng eller bre så hadde jeg valgt Pro/Pro XT. Det finnes også mini-stegjern, men jeg tror det over fungerer minst like bra på joggesko.

Felleskjøpet har tilbud på 4 takt miljøbensin 199kr for 4 liter eller 25 liter for 945 kr.

Effekten med og uten silencer er nok identisk. Det er mengden gass som slippes ut av dysen som bestemmer effekten. Tilgangen på deler til 111 (bråkebrenner) og 111T (stillebrenner) er god. Men man må gå på finn.no eller Optimus Norge på facebook. Om vekten ikke er viktig, og det er parafin du ønsker å bruke, så er det faktisk ingen brennere som fungerer bedre enn den du har.

Hva med å få hjelp av en venn? Hundens triggere blir jo ofte litt enklere å ha med å gjøre når det er litt større avstand. Så få med en på fisketur. Så kan kompisen gå langt unna og begynne å fiske. Så kan man gradvis nærme seg så sant man fortsatt får kontakt med hunden. Siden hunden normalt er godbitdreven så burde det la seg gjøre.

Bikepacking Halden/Oslo med 2 overnattinger denne helgen. Jeg tok toget fra Oslo til Halden på lørdagen og syklet stort sett langs Nasjonal sykkelrute 1 og Fredrikshaldske kongevei. Turen gikk via Sarpsborg over Glomma med byferga til Fredrikstad, opp til Moss og videre til hovedstaden. Nydelig overnatting på Geitøya ved Mærrapanna utenfor Fredrikstad. Mange fine partier og behagelig sykling opp til Moss: Det var ingen tvil at jeg nærmet meg Moss, med ferga uti fjorden: Nytt oppsett er styreveske til teltet og plass til stor Nalgeneflaske på gaffelen. Denne gangen var jeg selvforsynt og hadde pakket mat til nesten 3 dager. Den andre natten hadde jeg planlagt i gapahuk ved Årungen i Ås, men den var selvsagt opptatt. Da ble det på østsiden av Kinnåsen i stedet. Fin sykling den siste dagen langs den Fredrikshaldske kongeveien. Ikke den raskeste, men absolutt den koseligste veien.

Hyggelig å kunne bidra! Jeg har akkurat kommet ned fra fjelltur. Av tre kameraer pluss en drone er det DJI Osmo Action 4 som ble brukt mest. Men da til video. Størrelsen gjør den utrolig hendig. Videokvaliteten er meget god etter min egen målestokk.

Ja, enig. Mange "eksperter" der ute med mye fancy utstyr, men ikke nødvendigvis så mye talent. Da hjelper det ikke alltid så mye. Når kommer serien? Vil vi kunne se den på NRK også? Hører Odd Nordstoga har laget musikk til den. Ser i alle fall veldig flott ut! 👍😊👍

Jeg brukte sanitærsilikon utblandet med white spirit for å sømforsegle mitt lanshan-telt. Funket som bare rakkern.

Jeg har med slike på tur. Veier mindre en stegjernene og gir godt feste hvis det kun er snakk om kryssing av fonner og breer. https://www.blackdiamondequipment.com/en_US/product/access-spike-traction-device/

Gå på siden senorge.no og filtrer på snødybde. Så kan du kombinere med f,eks ut.no eller norgeskart.no, da vil du finne endel interessante turområder, snøfritt i nevnte avstand fra Trondheim.

Turen som ble til likevel Jeg spurte her inne om tips til teltur i nærheten av Jotunheimen. Planen var klar, sekken pakket og jeg hadde tatt fri fra jobb. Men i siste liten fikk han jeg skulle dra med en akutt kneskade. Så der sto jeg, tidlig fredag morgen, med alt klart – og alene. Jeg sto der med tungt turutstyr ment for to personer og to sekker. Jeg måtte tenke raskt. Et tips jeg hadde lest her tidligere dukket opp i minnet: Øyungen i Nordmarka. Kort og lett tilgjengelig, men likevel naturskjønt. Det ble løsningen. Turen startet fra Skar utfartsparkering. Derfra går det en tydelig sti helt frem til vannet, en tur på 20–30 minutter. Da jeg kom fram og fikk øye på vannet, visste jeg med én gang hvor jeg ville slå leir: på Storholmen, øya midt i vannet. Den så idyllisk ut, og lå perfekt til for både kveldssol og morgensol. Jeg valgte å ikke krysse isen dit ut, selv om jeg gjorde det på vei tilbake. I stedet fulgte jeg østsiden av vannet til jeg fant en myr jeg kunne krysse. Jeg ble selvfølgelig klissvåt, men det var verdt det. Øya bærer preg av å være mye brukt – forståelig nok, med tanke på nærheten til byen. Mange trær var felt unødvendig, og det lå dessverre en del søppel rundt. Jeg slo opp teltet helt ytterst på øya, på en stor, fin plass rett ved vannet. Fyrte opp primusen og lagde meg joikaboller, før jeg ble liggende langs vannkanten i flere timer og bare nøt roen. Jeg brukte litt tid på å rydde rundt i området – fjernet søppel, samlet kvister og tok ved fra allerede felte trær. Været var helt fantastisk – sol hele dagen og en nydelig solnedgang som speilet seg i isen. Når mørket la seg, var det utrolig deilig å kunne sitte rundt bålet med en kald øl fra vannkanten . Flere bål dukket opp på ulike steder rundt vannet, og det var nok 7-8 andre grupper samlet rundt. Jeg regner med at det er stappfullt her på sommeren. På vei tilbake tok jeg sjansen på å krysse isen. Det mest risikable var å komme seg fra land og ut på isen – den var tynn langs kanten. Jeg hadde ikke sekken stroppet på ryggen, i tilfelle jeg gikk gjennom. Men isen virket overraskende solid, og det er nok noen uker igjen før den forsvinner helt. Målet mitt var enkelt: å komme meg ut. Og det klarte jeg.

Jeg endte med å kjøpe Ropelv dog edition på tilbud nå. Har brukt den 3 turer med ene bikkja (tør ikke å drasse med valpen med valpetenner enda 😂). Jeg er hittil veldig fornøyd, den helt ok størrelse på nedpakka også. Og min på 20kg har ganske god plass foran der også + at jeg setter stor pris på å kunne bruke spruttrekket 😊

En nabo dukket opp med et plomme tre til meg i går! Det måtte naturligvis utnyttes 🤩 fargene i treverket er helt strålende. skal visst være lett for at det sprekker så her må en bare følge opp med ekstra olje 👍🏻

Øvelse gjør mester sies det... to siste skjeene jeg laget. Begynner å bli fornøyd med formen og teknikken begynner å sitte. Ikke lenge til man kan begynne å utforske litt usymmetriske typer. Disse to passer utmerket til suppe, gryterett eller lignende

Driver å leker meg med tanken på å inkludere dyr i kopp håndtakene, men ikke helt sikker på hvordan jeg skal løse det enda. Driver å trener litt på mindre hoder, men sliter litt med å få det til når håndtaket buer. vel vel, øvelse gjør mester

Ny kopp straks ferdig... gjorde litt endringer på håndtaket som jeg ikke er helt sikker på at jeg likte. Også har jeg unngått å pusse koppen, den er bare smidd til fint med kniv. mulig jeg dekorerer den litt til rundt hele, vi får se

Ble en liten ny skje i dag! Denne passer perfekt til tur grøten eller posemat 🤩🔥 mønsteret er tegnet for hånd og skjert inn med tuppen av mora 120 for så å gni litt olje og kaffegrut på så man får fargen fra kaffen ned i spora! Enkelt og veldig fint resultat 🔥

En liten uke til med tørking nå så tror jeg at jeg kommer til å ta i bruk den nye kaffe koppen. Gjorde noen små kosmetiske oppgraderinger på den i dag. Ble kanskje litt over the top, men vi får se hvordan det blir seende ut etter litt bruk (mørkner) Tenkte jeg skulle ha litt viking preg over seg, men vi får se om jeg ikke gjør det på en annen måte neste gang. Mulig jeg bare gjør som på håndtaket... Her ble det brukt kaffe med greit resultat og en olje dråpe på toppen for å få kaffe'n til å trekke skikkelig inn i kuttene.

Det emnet jeg hadde fra furu var helt råttent i senter, så det gikk i bålpanna! Får se om jeg ikke finner meg et bedre emne etterhvert! i dag tenkte jeg å justere ned sizen litt. Men dessverre så sprakk tuppen på tur skjeen jeg laga Jaja, vi får ta det som læring og lage en ny, litt smalere håndtak neste gang

Jeg driver å sager litt i det emnet jeg fant i Skogen. Er det noen av dere som har erfaring med en slik? Bør jeg finne et annet emne å lage kopp av eller kan dette bli bra? der jeg holder hånden skal selve koppen være også skal jeg lage håndtaket litt opp i bakkant med den naturlige svingen som er i treet. innspill hadde vært topp. Dette er fra en furu

Da var neste prosjekt ferdig! Bare olje og litt voks igjen så er skjeen ferdig Jeg gjorde noen små endringer i forhold til å gjøre skjeen mer flat! Dette var egentlig mindre arbeid enn jeg først forestilte meg! Alt i alt veldig fornøyd med resultatet jeg ser også at jeg var litt uheldig med hvor i stokken jeg tok ut emnet, så jeg fikk litt ende ved på tuppen jeg frykter kan sprekke, men slikt er bare god læring. nå driver jeg å Googler litt viking mønster og metoder for å dekorere emnene når jeg er ferdig. Så får vi se hvordan det blir på sikt. neste prosjekt er en 30g kaffe skje (liten) også har jeg en kopp til jeg vil lage av en tre knute jeg fant i skogen hin dagen! Men dette var av furu. Usikker på hvor godt det er å lage kopp av

@Vandrefalken Dette var et helt strålende tips. Her har jeg å se på noen timer skjønner jeg 👏🏻 Gjorde meg noen erfaringer i dag i forhold til skje, eller rettere sagt sleiv. Du skal være rimelig stor å snasken for å bruke dette som skje 🤣 Men vinkelen på bananformen avgjør veldig hvor buet og dyp skjeen blir. Her må jeg prøve å lete etter forskjellige teknikker så jeg kan finne min egen "måte" Jeg liker veldig godt håndtakene som begynner smalt også går over bred tynn lippe på toppen. Det er ikke helt utenkelig at jeg burde holdt skålen eller bollen til skjeen foran knekken, også bare hatt skaft bak, slik at skaftet begynte i knekken du ser på bildet. Dette hadde nok blitt en langt mer funksjonell og brukenes skje. Så her er det bare å gjøre seg ferdig for så å begynne på et nytt prosjekt.

I dag var det på tide å børste støv av verktøyet sitt igjen, fyre i bålpanna å prøve nye kunster. Før jeg finner mitt eget design, er det greit å prøve noen andre sine teknikker på å lage en god skje. jeg fant meg en passe stor og tykk stokk av bjørk. Kløyvde av en rett side før jeg startet på banan formen skjønte ikke helt hvorfor dette skulle være så bra med en gang, men etter å ha fått kuttet den litt ned ser jeg en klar fordel med å ha banan form som utgangspunkt prøvde å tegne inn noe hjelpe streker og en rett linje gjennom senter. Ble langt enklere å finne riktig form på denne måten. Jeg er ikke veldig god på å tegne, men dette gikk greit. Nå gjenstår bare fin arbeidet med kniv igjen før den er ferdig, men det får bli i morgen. Mulig jeg gjør noen små endringer på skaftet da jeg vil prøve å lage til litt mønster på det. til nå har jeg bare brukt øks og blyant.

På 2000-meterne er det lite mygg og mye mose skjønner jeg.