Vinnerliste

Sist helg hadde jeg planlagt en overnattingstur og gå innom en del småtopper på Fagerlifjellet(?) (Sør-Fron og Nord-Fron). Kjørte fra Oslo, var allerede begynt å bli noe kø nordover. Løste seg litt opp, og da jeg passerte avkjøringen til Jessheim, ble det full fart. Men bare noen få minutter etterpå, lyste dashbordet i bilen opp med tilhørende alarmer. Da var det girkasse feil, motorfeil, ABS-feil, ESP/ASR-feil. Tok første avkjøringen fra E6, kom opp til en rundkjøring, og da ville ikke bilen gå over 1. giret. Heldigvis en bensinstasjon rett ved. Startet og stoppet bilen noen ganger, og etter hvert ville bilen gire. Da fikk jeg kjørt den til et verksted. Heldigvis var de snille og tok en full systemskann. Ikke så lett å få hjelp kl. 15:00 på en fredag. De slettet feilkodene, og jeg kunne kjøre bilen hjem (måtte ta "bakveier", ikke E6). Veldig skuffet over å ikke komme meg på tur. Måtte vente til torsdag før verksted kunne se på bilen. De fant ingen feil. Fredag tok jeg sjansen på nytt, plan var fortsatt samme turområdet. Heldigvis ingen bilproblemer. Da jeg kom til Dalseter, kjørte jeg opp Lomsetervegen/Peer Gynt vegen (bomvei). Kjørte et stykke, og parkerte bilen. Umiddelbart etter jeg parkerte, var det fullt av fluer og annet rundt bilen, og det før jeg hadde åpnet bildøren. Så ble det 10-15 min på å pakke sekken. Valgte også bukser pga. fluene. Mot første delmål (Rundhø). Første del er gjennom litt skog. Fluene var svært plagsomme helt fra starten. Helt vindstille i skogen. Når fluene plager meg, ender jeg opp med å gå raskere (for å komme over tregrensen). Da begynner jeg også å svette mer, noe som trolig gjør ting mye verre. Da jeg kom meg over tregrensen, ble det litt vind. Men de forbaska fluene ville ikke gi seg. Fortsatte oppover, og det ble bare verre. Flere ganger tenkte jeg på å avbryte, og gå ned igjen. Men viljen til å endelig komme meg på tur var stor. Da jeg var 5 min fra første topp (Rundhø), var det en dame som vinket til meg fra toppen. Men jeg tror hun vinket til meg, fordi hun trodde jeg vinket til henne. Sannheten var at jeg gikk og viftet med armene som en tulling pga. fluene. Kom meg endelig opp, og det ble litt mer vind. Kikket misunnelig over på det som var to damer med to små barn. Ikke en flue rundt de. Er det mulig?! Satte meg ned i 5-10 min. Men fluesituasjonen ble ikke bedre. Gikk litt frem og tilbake, usikker på hva jeg skulle gjøre: gå videre med potensielt fluer som vil gjøre meg gal, eller evakuerer ned til bilen. Utsikt mot dit jeg egentlig ville. Mot Rondane Utsikt mot Heidalsmuen (midt i bildet). Veldig skuffet, innså jeg at jeg ikke ville ta sjansen på å gå videre med disse fluene rundt meg. Det ble like forferdelig ned som det var opp: fluer, fluer, fluer. Gleden av å komme tilbake til bilen var veldig stor. Fortsatt halve dagen igjen, og jeg lurte på hva jeg skulle finne på. Kjørte til Skåbu og kjøpte en kald brus og litt frukt. Kikket litt på kart for å avgjøre hva neste valg skulle være. Kjørte til Vinstra og opp Per Gynt Seterveg (bomvei), opp, opp og opp. Stoppet på parkeringsplassen Steingrim. Flott utsikt. Jeg orket ikke noe mer for dagen. Hadde lyst til å overnatte, men å ligge i teltet i en halv dag i solen fristet ikke. Bilen var bedre alternativ, men da bakdøren må være litt åpen for luft og det var ekstremt mye mygg, og selvsagt fluer, ga jeg opp den idéen. Skulle lage meg mat (koke egg), tok frem alt, men jeg måtte gi opp pga. mygg. Veldig irritert over at jeg er så svak for mygg og fluer, var jeg en slått mann som måtte ned fra fjellet, igjen. Da jeg kom ned til Vinstra og 1 min etter jeg hadde kommet meg på E6 sørover: PIIIIP og et dashbord som lyste opp, igjen: girkasse feil, motorfeil, ABS-feil, ESP/ASR-feil. Huff altså. 😀

Starter å sykkle imorra, satser på 400ish kilometer en vei, på et budsjett på 50kr om dagen, som en ekstra utfordring. Gjerne legg ved snapchatten din om du er interessert i å se tur oppdateringer på story'en.

Takk for rapport! Fikk flashback til fjorårets tur til Moldulhøe, der vi endte i avisen. E083E652-70C9-4094-965D-DA54C16499FB.MOV

Fredag ble en drittdag, som endte med bilproblemer. På E6 østover, til overnattingsmulighet på Lillehammer, lyste dashbordet opp med feilmeldinger. Heldigvis holdt bilen seg i toppgiret, og jeg kom meg såpass langt at jeg kom meg til en avkjøring. Der stoppet og startet jeg bilen mange ganger, ventet litt mellom hver gang osv. Etter hvert ble alle feilmeldinger borte. Kjørte gamle E6 videre, før jeg tok sjansen ut på E6 igjen. Det gikk fint, og kom meg til Lillehammer. Men helgen kunne ikke ende med det. Kikket litt på kart, og fant ut at området rundt Skeikampen virket greit for en liten dagstur, og ikke så langt fra Lillehammer i tilfelle bilen streiket igjen. Neste morgen, tidlig opp, klar for tur. En kort kjøretur fra Lillehammer til Torsdalen i Gausdal. Parkerte bilen, og joda, det var fluer her også. Det var noen sekunder der jeg tenkte på å droppe turen pga. fluer. Men tok sjansen på at i dag er det bedre. Jeg valgte å ikke gå via Skeikampen, men gikk opp Bånseterkampen og bort til toppen. Utsikt mot Skeikampen. Neste mål var Storfjellet. Gikk litt tilbake og over til Storfjellet. Det var noen fluer rundt meg hele tiden, men det var en mengde som var håndterbart. Var to-tre ganger det plutselig økte veldig, men mesteparten ble borte igjen like raskt som de kom. Fra Storfjellet mot Svartvatnet Ned til Svartvatnet. Masse småfisk ved vannkanten. Dette vannet så veldig fint ut til å bade i, det får bli en annen gang. Etterpå ble det opp via Myrsæterskardet til Prestkampen. Utsikt mot Rondane. Mot Skeikampen (igjen) Ned Prestekampråket og tilbake til parkeringsplassen. Møtte en del folk på vei ned, og det var masse biler på parkeringsplassen, og flere som kom da jeg skulle kjøre. Virker som et populært området. Glad jeg var tidlig ute og fikk ha fjellet alene. 1 min etter jeg begynte å kjøre, poppet det opp feilmelding i bilen igjen. Denne gangen girkasse feil. Feilen ble borte etter få sekunder, og jeg kom meg tilbake til Lillehammer. Kjempefornøyd med denne korte turen, fint og lettgått området.

Det var en fin og annerledes rapport Det er mye bra myggmiddel å få nå og jeg bruker selv Centaura. Den funker også mot flått og fluer.. eneste minus er stor forpakning - burde hatt den i lommeformat. Ikke en flue å se når den brukes. Sprayet på en flue i vinduet og den falt død om - så noe gift er det nok…

Har langt ved linker til instagrampostene med bilder og beskrivelser dag for dag. Kontoen er åpen, og man trenger ikke app for å se postene Turrapport fra turen mellom Selje og Kristiansund. 261 km, 8 overnattinger i telt og en overnatting på Hurtigruten. Vi hadde det meste av vær, men var generelt heldig med værforholdene 😃☀️ - Dag 1: https://www.instagram.com/p/CQQmeGgFJED/?utm_medium=copy_link - Dag 2: https://www.instagram.com/p/CQSvVejFuby/?utm_medium=copy_link - Dag 3: https://www.instagram.com/p/CQXsEQcltU5/?utm_medium=copy_link - Dag 4: https://www.instagram.com/p/CQa_J-KF-rf/?utm_medium=copy_link - Dag 5: https://www.instagram.com/p/CQdzK5XlKDy/?utm_medium=copy_link - Dag 6: https://www.instagram.com/p/CQiZECxFWWR/?utm_medium=copy_link - Dag 7: https://www.instagram.com/p/CQqZX9Ilr36/?utm_medium=copy_link - Dag 8: https://www.instagram.com/p/CQt54DYF-nA/?utm_medium=copy_link - Dag 9: https://www.instagram.com/p/CQ1yt-AlCbz/?utm_medium=copy_link #kajakk #kajakktur #kajakkpadling #kayak #padling #kristiansund

Hei Egen trang til oversikt for å hindre impulskjøp kan deles med andre. Under følger oppsett over de lette sekkene jeg har funnet, og med hjelp av @7homas, @LightDan, satt inn i system. Kravene er i utgangspunktet at de skal være på mellom 45 og 65 liter, og under 1,5 kilo. Om noen kjenner til andre sekker som bør være med, tas alle detaljerte forslag imot med takk!

Ta med 2 par sokker og 2 par joggesko 😂

Nå er jo dere to voksne og to barn, og et standard liggeunderlag er vel 60-65 cm, men husk å regne med god avstand til innerteltveggene, spesielt i vær der det blir mye kondens (som det fort blir mye av med 4 personer) og i regnvær. Det er fort gjort å få våt sovepose hvis man ligger klin inntil veggen eller snur seg mot/sparker mot veggen i løpet av natta. Jeg liker å snu meg i løpet av natta og ligger gjerne med bøyde knær eller bøy i hofta, og noe i retning fosterstilling hvis jeg begynner å fryse. Da kan selv 65 cm bli litt smalt for meg (erfaring fra enmannstelt)

Trollhetta 4 har to fortelt, hvor det fremre er ganske så massivt. I det bakre får du plass til to storsekker pluss litt til. Det er også god takhøyde (til tunneltelt å være) gjennom hele teltet. Klymit har fordelen av takhøyde på 160cm. Generelt gjelder det å trekke fra 1 oppgitt antall liggeplasser. Klymit nærmer seg å være et reelt 4 manns.

Endelig den tradisjonelle turen. En rundtur i Madland hadde stått på ønskelisten ganske lenge. Selv med virkelig bra turvær hadde det ikke blitt anledning til denne spesielle turen. Mange turer kom før, og en dag i uka må liksom være turfri. Rundturen i Madland er egentlig en klassiker. Jeg har gått denne turen i noen år, men da Fisketjønnbu hadde sin storhetstid var dette søndagsturen for mange Stavangerfolk. Fiskefjønnbu er vekk og stien var nesten overgrodd da jeg gikk her for noen år siden, tilbake i 2014. Det var lett å følge stien nå. Ikke skikkelig oppgått, men markert. Fortsatt er det vanskelig å finne en god vei over to steinurer som sperrer veien. Bare varden med rød T på andre siden viser vei. Jeg velger å gå opp fra nederste parkeringsplass og over Sirdalsloen og videre ned til Fisketjønnene. Veien langs indre Fisketjønn er grei, det blir litt verre oppe mot Høylandsskaret. Der er det stein og hull om hverandre, og det skal lite til før en fot plasseres der den ikke bør være. Denne gangen gikk det bra, og jeg kom helskinnet, men med et sår på skinneleggen, opp til flaten over Høylansskaret. Med mange dager på tur den siste tiden, kunne jeg kjenne at beina ikke var like samarbeidsvillige som vanlig. Det gikk greit, men det var tungt å holde farten opp. Den siste bakken opp mot Vådlandnuten var tung å komme opp, og pulsen gikk for fullt. Fra nesten øverst mot toppen, er det mulig å se langt nedover Rolighetsdalen. Den veien jeg hadde tenkt meg. Det var ikke et menneske å se, bare en del sau.... Nettopp nedover mot Rolighetsvannet, er det greit om bakken er noen lunde tørr. Det var den denne dagen. Det tok ikke lang tid før jeg sto ved stidelet ved Rolighetsvannet. Da var jeg litt over halvveis, og hadde bare 5,5 kilometer igjen til bilene. Jeg har alltid innbilt meg at det går nedover fra stidelet og mot Maribakken. En sjekk på kartet viser at det faktisk ikke går så mye ned men noen få høydemeter blir det. Jeg har gått denne turen noen ganger, og alltid synes turen langs drifteveien fra Rolighetsvannet til Maribakken er virkelig flott. Stien går over myrer, bakker og langs småvann. Virkelig flott. Denne gangen ble det litt tungt, og jeg hadde nok med å komme meg fram. Det ble lite tid til kikking på naturen rundt. I bunn av Maribakken var det som vanlig tid for en liten pause. Denne gangen ble det en kjapp drikkepause, før jeg fortsatte. Fra Maribakken og tilbake til bilen er det omtrent 2,5 kilometer, og ganske flatt. Stien er fortsatt grei, men nå er det mer stein og det blir noen lange steg inne i mellom. Siste stykket ned går på opparbeidet driftevei, omtrent som i Viglesdalen. Helt greit å gå på, men også her blir det noen lange steg fra stein til stein. Enkelt å gå, så lenge det er tørt. Nede ved bilen kunne jeg se at det hadde gått noenlunde greit. Jeg hadde ikke brukt mer enn omtrent tre og en halv time på de 11- 12 kilometerne. En grei fart og en flott tur.

Crispi besseggen, crispi skarven og crisp briksdal er meget bra støvler. Alfa støvler blir litt for smale for mine føtter.

En årlig tradisjon Broderen ville til Blåfjellenden. Ikke så underlig egentlig, han har gått ut og inn til Blåfjellenden noen ganger han også. Ikke likemange ganger, men en god del. Det har blitt mange år med tur til Blåfjellenden sammen med broderen. Det er en av de turene jeg virkelig setter pris på. Vi har vært sammen i mange år, og helt tilbake til 80 tallet har det blitt en tur innover heia sammen. Broderen har slitt litt med noen skader og har hatt litt helseproblemer. Heldigvis ser alt til å gå rette veien, men våren har vært uten langturer, så han var usikker på om formen var bra nok til en tur til Blåfjellenden. Det var bare en ting å gjøre, ta ut og se om formen var bra nok. Været var i hvert fall ingen hindring. YR var raus med både varme og sol. Lite vind var det også meldt. Siden det var tørt i bakken, ville forholdene innover være de aller beste. Jeg har en sekk for overnattingsturer stående klar. For meg er det bare å pakke ned lesebrett, briller og telefon, for å være klar til å ta ut. Jeg handler mat på vei oppover mot Hunnedalen. Mange kommer til Blåfjellenden med store – og tunge sekker, og pakker opp Real Turmat som middag. Vi pakker med en Fjordlandmiddag. Litt tyngre, like enkelt, og noe bedre smak. Denne gangen ble det til at jeg lempet ut en god del av utstyret i sekken. Det er ikke lengre vinter og med god værmelding trengte jeg ikke mye tøy i sekken. En lett jakke og bukse fikk holde. Antrekket innover var også sommerlig. Kortbukse og lave tursko. Lett vekt og lite motstand. Det ble en skikkelig fin tur inn i heia. En flott sommertur. På hytta var det folk. Vi ble godt mottatt av hyttevakten. På annekset var det ikke andre enn oss og vi hadde god plass. Nå kom det et par senere på dagen, som tok inn på hunderommet, så helt alene ble vi ikke. Broderen fikk sitte på terrassen foran hovedhytta, med cognac og sigar. En øvelse han gjort noen ganger opp gjennom årene, men som han fortsatt setter stor pris på. Denne gangen hadde han faktisk selskap av andre. De uten sigaren i hvert fall. Det ble en rolig og lang morgen. Vi tok ikke ut før i 11-tiden. Det hadde vært en grei tur inn, og vi så fram til en like kjekk og flott tur tilbake til Hunnedalen. Bakken opp fra Blåfjellenden er på over 200 høydemeter, og er stedvis ganske bratt. Etter å ha gått opp denne baken noen ganger, ganske mange, så blir bakken tatt i et tempo som ikke får puls og pust helt på topp. Med tørre forhold og flott vær, og ikke minst småsko og kortbukse, gikk turen tilbake til Hunnedalen på omtrent to timer og ti minutter. På ingen måte rekord, men en respektabel tid, spesielt siden vi ikke lå frampå, men bare gikk «rolig» hele turen. Broderen var godt fornøyd med turen. Et opphold på Blåfjellenden som «vanlig» også i 2021. For egen del seg jeg fram til flere turer innover i år.

Likte veldig godt episoden "Lettere sekk". Har fått meg til å vurdere ting litt annerledes i ettertid. Valle synes jeg er god, da han ikke følger kjendisoppskriften som det for meg virker som DNT gjør med sin cast. Han følger mer tema, og folk som kan noe. Selvfølgelig er det mange som kan, men ikke føler for å prate om det. Og så har Valle vært reportasjesjef og redaktør i Friluftsliv en årrekke.

Nei det har jeg ikke noe erfaring med, men jeg har et telt som jeg har tenkt å sy myggnett i 2stk lufteluke i ytterfeltet. Der hadde jeg i utgangspunktet tenkt å rappe vaskeposen til kona for den ene av de har ganske tett vev. Og så oppdaget jeg en snedig ting når jeg sømtettet teltet for noen år siden. En meshlomme var også sydd fast i sømmen som ble sømtettet. Jeg var ganske raus med silikon+W.S. og resultatet var at meshlomma ble limt fast i et litt bredere felt enn den opprinnelige sømmen den var fast i. Og, det er fremdeles limt fast, 3 år etter at jeg sømtettet. Og da tenker jeg,,,,, behøver jeg virkelig å sy ? I utgangspunktet er det ikke noe problem å sy i ytterduken, men vist jeg kan løse det ved å bare bruke sømtetter, så hvorfor ikke; Nå har jeg ikke prøvd dette ennå, så ikke ta dette for god fisk @Marius Engelsen, og med tanke på mesh, så kan du vel bruke hva som helst siden den ikke behøver være knottsikker. Alt fra vaskepose til myggnett fra Biltema.

Lenge siden jeg har postet her, men denne må jeg nesten dele: https://berntsturer.wordpress.com/2021/06/23/trondheimsfjorden-rundt/ (NB: Retten på bildet er IKKE kamskjell .....)

...ooooog en Cumulus Panyam 450. Med det har jeg kuttet vekta på sovepose + sekk + telt med tilsammen 5.1 kg. Er nå på 5.2kg samlet inkludert oppblåsbart underlag. Not bad, not bad.

"Det er ikke spørsmål en gang!" Utbruddet kommer spontant når jeg spør om de ønsker å dra tilbake til Lomsdalen igjen. Her er det noen bilder fra en avslappende og flott tur til denne dalen som ligger så utilgjengelig til her sør i Nordland. Mange kaller det "Det gjemte landet", og det kan nok mye godt stemme. Nettopp disse bratte skrentene og dype fjordene har gjort det vanskelig å bosette seg her inne, og gårdsbrukene ble fraflyttet rett før og etter krigen. I lang tid var det snakk om å demme ned dalføret, men fornuften gjorde vel at det ble vern. Eller det var ikke økonomisk drivverdig å bygge det ut, men området er eid av det lokale kraftselskapet - men nå altså vernet som nasjonalpark. Det er meldt et flott maivær med sol og kalde netter. Det er startet en skysstjeneste inn fjorden slik at man kan få skyss innover. Børja er det desidert enkleste startstedet for ferdsel inn i Nasjonalparken. Det er fredag og klokken er 17 og jeg vet at det er lite med teltplasser mellom startstedet og Strompdalen. Vi tar en rådslagning på oppstarten og bestemmer oss for å gå innover, selv om ungene har hatt en lang dag på skolen. Ved broa over Tettingselva ved oppstarten av turen. Vi får en fin vandring innover, selv om sekkene er tunge. Vi har som vanlig ikke spart på noe og på menyen står bacalao og rundstykker når vi kommer fram. Tørsten slukkes i Sæterdalen. Det er veldig kupert innover og en god del steinur som må forseres. Helt utrolig at folk har bodd og livnært seg her inne gjennom mange hundre år. I Strompdalen blir vi møtt av noen lokale rein som beiter på innmarka. I tidligere tider var dette en stor gård, men nå gror markene igjen så bra det kommer til nytte. Svea 4 parkert utenfor skogskoia Dag nummer 2: Noen vet å slappe av! Rett bortenfor hytta kan man se over til Lomsdalen, men først må man ned til elva og fossen som kommer ned til høyre i dette bildet, og så må man forsere en del ur før man er inne i selve dalføret. Vi kommer til elva som kommer fra Breivatnan - den fossen er stor Alltid godt med en kald dusj her, men best i solskinn som i dag. IMG_1379.mp4 Vi bruker dagene til å fiske og vandre litt i området. Dalføret har lite besøk og vi er de første som besøker Lomsdalskoia i år. Grunnen til at jeg vet det er at ingen har kostet opp etter musefesten som har vært der. Det er en krakk med hengslet lokk med matlager inni, og her har musa gravd seg rett i gjennom 1" bord og hatt fest.. jeje Prøving av mors sekk.. Vi får en liten ørret i tjønna. Far sjøl har kastet hele kvelden uten napp, men når mor kommer biter den på første kastet! På morningen på mandagen kl 0700 - fantastisk morgenstund Klare for avmarsj - sekkene skal på og vi skal gå ut. IMG_1420.mp4 Vi bruker bare 3.5 timer ned til sjøen, og dette syns vi er akseptabelt.Det blir mye vind og bårer på hjemturen. Friskt over fjorden. Ikke siste gangen vi drar innover hit nei!

Husk at teltet er det blant det aller viktigste du har på tur. Det er huset ditt. På lang tur som du planlegger ville jeg vært forsiktig med å forsøke å spare for mye penger på det mest kritiske utstyret. Jeg har Ringstind 2 SL og er kjempefornøyd. Gikk for 2'ern for å ha litt bedre plass. Går du for Ringstind vil du nok ikke ha problemer med å selge det igjen med minimalt tap. Når det er sagt er sikkert Urberg OK, det eneste jeg ville vært litt skeptisk til er lufting av det jeg ser på bildene.

@Kolbjørn K Nå fremstår du som useriøs. Du er tydelig irritert nå. Når du, som forhandler, velger å kaste deg inn i en slik diskusjon bør du ha stamina til å stå i det løpet ut. Gjerne på en saklig og profesjonell måte også. Akkurat nå klarer du ingen av delene. Dette var ikke et forsøk på finne feil. Dog er det relativt vanlig å lese betingelser. Når disse er formulert på den måten de er på din webside må det være lov å stille spørsmål rundt det. Svaret ditt er at du skylder på "noen", og at du ikke har rukket å se på den siden selv inngir ikke tillit. Tvert imot forsterker det bare inntrykket av at det er en useriøs sjappe du driver. Sutring over at vi (dine potensielle kunder) stiller spørsmålstegn er heller særlig imponerende. (Vi kunder har lov til å være litt utfordrende vet du) Imøtegå heller spørsmål med saklige og nøytrale svar så kan de hende du får noen kunder her inne også.

Jeg vet at tråden handler om Hardangervidden spesifikt, men det er vel så enkelt å komme seg til Skarvheimen fra Bergen. Kjør E16 og i stedet for å kjøre Lærdalstunnelen kjører du "Aurland-Hol". Høyt, mange spennende vann, rykter om at tyske værprofeter spår fint vær, og like tilgjengelig som Hardangervidden.

Må vel nominere min Osprey Stratos 50 til listen (50 liter, 1,48 kg) : http://www.ospreyeurope.com/media/wysiwyg/UK_OM/OM_StratosSirrus_S15_ENG.pdf Edit #1: Bærevekt: 25 - 40 pund (=11,3 - 18,1 kg) Bæresystem: S/M, M/L (fast rygglengde innenfor disse to) Stratos er herreversjon, Sirrus tilsvarende dameversjon Regntrekk medfølger integrert (bak glidelås heeeelt nederst i bunn) Topplokket kan taes av (obs: ingen klaff som erstatning mot regn) U-formet glidelås gir tilgang til samme hovedrom som toppåpningen Egen glidelås nederst til soveposerom Tre lommer i topplokket To lommer i hoftebeltet Ingen stretch kungurulomme på framsiden, derimot fast glidelåslomme istedet To stretchlommer ("flaskelommer") på siden Feste for liggeunderlag nederst Ikke feste for ski? Opplegg for drikkesystem (eget blærerom, festestropp, slangeutgang) Komprimerbar via 6 stropper Ett isøksfeste Ett feste for inntil to staver /Edit #1 Edit #2: Veide nettopp tom sekk. 1487 gram - usle 13 grams margin på at den ryker ut av listen, gitt... But wait just a minute there: Klipser av regntrekket (100 gram, som oftest ikke standard på lettsekker), da blir vekten på mer respektable og sammenliknbare 1387 gram /Edit #2

Fikk prøvd teltet en liten tur og så langt er jeg kjempefornøyd, veldig bra med plass!

Det kan være mye vekt å spare ved å fokusere på mat med høyt fettinnhold. Dette er også noe man ofte føler et sug etter på tur. Jeg synes spesielt smør kommer til sin rett. Det er godt med en liten klatt oppi det meste. Kokosmasse, nøtter og sjokolade kan bli en god og næringsrik tursnacks. Til sommerens 2-ukers tur har jeg for første gang prøvd meg på en pakkeliste i regneark for å få oversikt over hvilken mat som lønner seg dersom man vil ha flest kalorier i forhold til vekten. Økonomi og trivsel spiller også selvfølgelig inn på valgene. Planlegger å bake pannebrød hver dag, også det for første gang. Det som har overrasket meg aller mest er hvor lite energi det er i fisk. Har en kopi av regnearket her, håper det fungerer å trykke seg inn på for andre. Kan forsøke å legge ut en redigerbar fullversjon etter hvert dersom det er ønskelig. Dettte er selvfølgelig på ingen måte noen fasit, bare en oversikt over det jeg og somboeren min planlegger å ta med oss på sommerens tur i området Rago-Hellemobotn. https://docs.google.com/spreadsheet/pub?key=0Akt9xeCx1MFSdGZ5SGNpczVIckZOT1JVWE9BZzZ4U3c&output=html Redigert: feil verdi på potetmos