Vinnerliste

Ubegripelig fint vær i dag og vandretur på Hekkfjell i Hægebostad kommune. Her i sydenden av Setesdal Vesthei har vi plukket topper som blåbær. Rekker nok bilen før mørket kommer.

Helgas tur gikk til ei turlagshytte på Ringvassøya i Troms. Vanlig høstvær opp til 150m, resten nysnø på steinete underlag. Mye vær på turen : Sludd, regn, snø, vind sol, vindstille. Bare å glede seg over.

I sommers udforskede jeg den svenske elv Fjätan fra sit udspring i Jämtlandtil sammenløbet med Österdalselven Dalarna. Jeg tog mig frem i packraft og på fødder igennem. Undervejs dokumenterede jeg turen som er blevet til denne film. Hvis nogle er blevet interesseret i at padle på Fjätan har jeg lavet en forsguide her: http://urbanpackrafter.com/Guide-to-the-River-Fjatan

Endelig hyttehelg igjen etter en travel høst på reisefot. Dagens tur gikk til Litjskarven fra Killingdal Gruve. På returen tok vi med oss Gaulåsen også. Nydelig høstdag i fjellet. Kald, men vakker. Nysnø på toppene. Utsikt mot Sylmassivet viste et helhvitt massiv.

Hvor tok gårsdagens nydelige vær veien?? Gråvær med regnbyger i dag og ingen utsikt, så vi tok kun en liten tur opp til bua ovenfor hytta mens fårikålen laget seg selv på komfyren.

Hjemme fra høstferie, ikke på fjellet, men ved sjøen. Høstferie i Østfoldskjærgården er ganske fint det og, lite folk og supert vær hele uka. Masse turer hver dag, med primus og pølser og godt humør. Hadde også en dag i en klatrepark der vi klatret og balanserte rundt i tretopper 8-10 meter over bakken, noe som var skikkelig gøy!

Med motivasjonen for å plukke litt mer alpine 2000-metringer pluss å få noen kule natt- og soloppgangsbilder i spenstig terreng ble det så jeg våkna tidlig på lørdag morgen for å sjekke om yr.no fortsatt hadde bevart den store sola og minimalt med vind for søndagen. Joda, det lovte godt det her, så kjørte fra Trondheim så snart sekken var pakka. Fikk med meg noen gode klær, soveposen og en pressenning (i tilfelle vind å snøfokk) i 65l-sekken. Startsted: Spiterstulen (1100m) Avstand: 26.9km Høydemeter: 2060m Gikk ut fra Spiterstulen og fulgte kjent sti opp Visdalen og inn Urdadalen. Ut fra kartet og det jeg hadde sett av bilder å slikt så det ut som det var best å legge seg til mellom Midtre (2339m) og Store Hellstugutinden (2346m), flotte motiv derfra, og kanskje kunne jeg lett bestige Midtre om natta i ett langeksponeringsbilde? Høstfarger ved Spiterstulen Snøfokk på Midtre Urdadalstinden (2060m) Snøen hadde lagt deg dypt, så jeg vurderte aldri å gå over Nørdre for å komme meg til målet for kvelden. Jeg gikk rett inn til den nordligste Urdadalstjønne og skrådde øst og rett opp. Lå allerede noe nysnø på 1400m, men det var fast snødekke fra 1600m. Det gikk greit helt til rundt 1800m da det plutselig ble ganske mye snø, stedvis knehøyde. Heldigvis fast snø nederst med pudder oppå, så det var fint feste. Men endel fall ble det da det ble vanskelig/umulig å se om det var stein eller sprekker jeg trampa på. Så turen opp ble slitsom og noe tidkrevende, men kom meg opp nederst på traversen mellom Midtre og Store. Fant fort ett perfekt sovested under en liten pinakkel på Midtre sin side, der det var noe overheng og i le for nordvestvinden. Skyer og litt snø kom inn på ettermiddagen og kvelden Endelig opp på traversen Midtre Hellstugutinden (2339m) sett fra Søre Hellstugubreahesten (2111m) Men før jeg la meg gikk jeg ut på breen og ned til Søre Hellstugubreahesten for å bare få plukka med meg den å i farta. Gikk fint å gå ned dit, men på returen opp igjen fant jeg ut at nå var det nok oppoverbakke for idag. Jeg la meg kl 21.00 å satte vekkerklokka på 03.00 før jeg rulla meg inn i soveposen og presenningen. Ble kanskje 4 timer med søvn, noe vind rundt midnatt holdt meg våken. Pga vinden ble jeg halvveis begravde i nysnø som hadde samlingspunkt der hvor jeg hadde lagt meg til, så jeg var våken litt for å holde presenningen i ro og orden. Vokna kl 03, overasket over at jeg hadde sovet som ett barn de siste to timene. På med klær og noen bilder av sovestedet før jeg fortsatte med å ta ett bilde mens jeg gikk opp på toppen av Midtre. Det var nesten fullmåne, så natta var lys og klar som bare det, hadde ikke trengt hodelykt om det ikke var for at jeg skulle lage lysbane i bildet jeg tok! Camp og Store Hellstugutinden bak Nattbestigning av Midtre Månelys fra fullmånen Hurrungane nattestid Da jeg var ferdig med Midtre og noen bilder var det bare å sette seg ned å vente på soloppgangen. Fikk i meg noe mat og smelta opp 2l vann. Sola sto etterhvert opp og det var helt vanvittig flott. Utsikten fra disse toppene er noe av det fineste jeg har opplevd må sies! Venta til sola starta å varme godt på ansiktet før jeg la ivei mot Store H. La fort merke til at det hadde vært kaldt inatt, for den harde snøen som det var godt hold i igår hadde blitt porøs og bare gikk i oppløsning eller eksploderte under skoene. Lite hyggelig, da det var stedvis ganske bratt og utsatt, spesielt i all snøen opp mot Store. Brukte laaaaang tid opp til Store, alt for lang tid, men kom meg opp tilslutt etter utalje runder pauser underveis der risikovurdering ble reflektert! Der ble det ett varmt måltid, og over en time med pause mens jeg nøt utsikten. Det ble utrolig varmt og sola smelta snø helt opp til varden. Store Hellstugutinden i blåtimen før soloppgangen Uranostinden (2157m) i sørvest Bukkehøe (2314m) Semelholstinden (2147m, nærmest), Visbreatinden (2234m) og Store Austanbottstinden (2204m) bakerst På vei mot toppen av Store Panorama fra Store Hellstugutinden (2346m) Store Veotinden (2240m) Hadde egentlig planlagt å ta med Nestsøre og kanskje Søre, men nå var jeg mettet på oppoverbakker etter alt slitet opp hit. Hadde også sett for meg ei renne som raskt ville ta meg rett ned på kort tid så de andre toppene får stå til siden. Fikk på meg sekken og gikk ned fra Store H. På det femte skrittet mitt neddover treffer høyrefoten min luft under snøen, ikke stein og jeg faller enda engang. Denne gangen var det kneskåla på venstre bein som tok imot støyten før tok neddi med armene. Fy f... som det gjorde vondt! Ble noe blod og kjente at dette kommer til å bli ett helvettes stivt kne etterhvert, så var bare å gasse på ned til bilen mens kneet fortsatt var gangbart. Tre timer senere var jeg framme og kjørte hjem, meget fornøyd med turen, kanskje en av de fineste turene jeg har hatt så langt. Fikk i meg en burger på Lom, og innen jeg var tilbake i Trondheim var kneet så stivt å vondt som bare det, menmen! Retur ned bratt renne

Lørdagsturen ble rundt Gråkallen i dag, mye folk i Bymarka! Men vi hadde stien nesten helt for oss selv, og spiste frokost halvveis rundt. Sola kom etterhvert og tross søkkblaut sti ble det en flott tur.

Rundtur med x antal toppar med Trollvasstind 1280 som den høgste. God sikt i dag gjorde at me skoda langt både sør, vest og aust, og kjendisar som Lodalskåpa og Snønipa, Myklebustbreen og Jostdalsbreen steig fram, i tillegg til Sunnmørsalpane. Desse fjella mellom Volda og Nordfjord har mykje fin utsikt å by på!

En liten tur på Oslofjorden. Till min tora glädja så hade nästan alla motorbåtsägare tagit sitt förnuft till fånga och tagit upp sina farkoster på land, där dom hör hemma. Så det var en relativt stilla och trevlig tur. Efter det så blev det lunch innan jag for iväg till Solfjellstua och flög paraglider. Förvånadsvärt östlig vind och lite rörigt i luften. Troligtvis massor av vind högre upp som störde. Kul ändå att få flyga lite igen. Så, en smått äventyrlig dag. I Oslo(!). Nästan. Jag räknar allt inkl. Asker som Oslo...

Preikestolen idag. Vi startade att gå från Preikestolen Fjellhytte kl 09 med litt overskya. Det var var førvånande lite folk, vi gikk ikapp og forbi en grupp på 15st når det var 2km igjen. Himmeln klarnade og solen lyste høyt, vi kommer opp på preikestolen og det er totalt 4 personer der! Etter ett sykt sug i magen etter å ha dingla litt med beinen over kanten å massor av fine bilder så tok vi en lunsjpaus. http://i62.tinypic.com/rbhctz.jpg[/img Kort stund etter så startet det å bli en del folk Påveien ned så var det lemmeltog hele veien ned till parkeringa.

Kanotur med 1 overnatting fra Oggevatn. I nordenden av Oggevatn ved Skreros er det ett smalt elveutløp kalt Rettåna, følg Rettåna mot Fidjetun, en variasjon mellom små padle bare små stryk til fosser som helst bør forseres på andre måter, elven bukter seg sakte avgårde stort sett hele turen, fine og gode fiskemuligheter, har tatt mye fin ørret her, alt fra småpinner på marka til over kiloen. Fine leirmuligheter flere plasser. Når vi kom til Samkom valgte vi å padle oppstrøms opp Skjeggedalsåna, forbi Skripeland og opp til Vågsdalfjorden. tar man til venstre ved Samkom så følger man Uldalsåna som renner mot Hanefossen og Herrefossen som MÅ forseres på land. Fortsetter man herfra kommer man til slutt ut i Sjøen ved Kjevik etter at man har passert flere stryk fosser og fantastiske naturopplevelser. Ett lite stykke villmark i nærområdet. Dette blir neste padle tur i dette området.

Ikke tur i dag men i går. Ble en dagstur på Blefjell. 1.45 å kjøre fra Oslo men pyttsan. Får tåle å være på tur noen timer i slikt vær.

Etter å ha kommet hjem fra Caminoen i Spania hadde jeg lyst til å få meg en tur i fjellene her hjemme, men hadde ikke all verdens tid til planlegging og forberedelser. Så valget falt på Langsua, eller tidligere Huldreheimen (jeg liker igrunn det navnet best), etter at jeg i flere år hadde ment at det ville være et fint område å gå i for foreldrene mine. Det skulle være kortere avstander mellom hyttene der og lettgått terreng. Det slo liksom aldri helt an, så jeg måtte gå der selv. For kort tid til å planlegge en skikkelig telttur og, så det ble fra hytte til hytte (igjen). Jeg startet turen med å gå fra Espedalen Fjellhotell til Storhøliseter, en kort tur bare. En kort tur i mye regn, men jeg liker av og til å gå i skikkelig rufsevær. Les mer om dag en på turen her: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/08/fjellhopping-i-langsua-nasjonalpark-dag.html. Siden det er korte avstander mellom hyttene i Langsua, planla jeg med å gå dobble 'etapper'. Fra Storhøliseter valgte jeg å gå til Liomseter. Jeg likte meg godt på stien mellom disse to hyttene. Litt mer fjell i starten, så mer vidde mot slutten, variasjon. Hadde en liten avvik fra vanlig t-merket rute i starten da jeg ville gå en rute mellom Storhøpiggen og Storhøa, hvor jeg endte opp med å ta feil av stien jeg fulgte (umerket) og ett mer tydeligere sauetråkk. Jeg endte opp i tåken, og måtte sette kompasskurs mot vest for å komme tilbake på rett kjøl igjen. I starten var det overskyet, tåkete, grått og vekselsvis regn, men mot slutten lettet været og det ble fint. Les mer om dag to på turen her: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/08/storhliseter-liomseter.html. I min opprinnelige plan hadde jeg tenkt å gå om Storeskag, men kartet sa jo ikke noe om at hytta der var nedlagt. Etter litt revurdering fant jeg ut at det var greiest å gå tilbake igjen til Storhøliseter for å nå min tanke om å komme meg til Gjendesheim på lørdag. Det går heldigvis flere ruter til Storhøliseter, så tilbake gikk jeg om Skriurusten. En fin vandring med god utsikt mot fjelltoppene til jotnene, men det var vått å gå det siste stykket tilbake til Storhøliseter. Les mer om dag tre på turen her: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/08/liomseter-storhliseter.html. Fjerde dagen føltes mer som en transportetappe etterhvert, da stien gikk en liten stund på en grusvei langs Øyangen. Jeg gikk mot Sikkilsdalsseter, og nok engang luksus i fjellheimen. Været var stort sett fint. Høydepunktet var Vangstulkampen og utsikten fra toppen. Les mer om dag fire på turen her: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/08/storhliseter-sikkilsdalsseter.html. Siste dagen på turen gikk mot dørene til Jotunheimen, og var den flotteste på turen. Går sikkert ut på tynn is her for noen, men drister meg til å si at turen over Sikkilsdalshøa ikke står noe tilbake for folkevandringen over Besseggen. Fra toppen får man og en nydelig utsikt over hele Jotunheimen. Og man får relativt gå i fred her, i forhold til naboen. Folkehav på Gjendesheim. Les mer om dag fem på turen her: http://tarjeiskrede.blogspot.no/2015/08/sikkilsdalsseter-gjendesheim.html. Jeg var godt nok fornøyd med turen min i Langsua, den ble gjort litt på sparket. Hadde egentlig mest lyst på en skikkelig telttur, men fant ut at jeg hadde litt for lite tid til å gjennomføre det (jeg liker nok å være litt mer nøye før en sånn tur). (Dette innlegget kommer lovlig sent, men tiden har vært kort etter sommerferien, så har ikke fått gjort så mye skriving for denne turen før nå.)

Mange i dette forum har sikkert prøvet at binde barduner til sten når plugger ikke kan komme i jorden. Nu prøver jeg at dele lidt erfaring her og håber også at høre din erfaring og kommentar. I august er jeg på tur med telt i Ronderne og sætter teltet ved Kaldbekkbotn ca. 2 timers gang fra Rondvassbu. Hjemmefra er jeg klar over, at der muligvis ikke er særligt meget græs på stedet, så baseret på tidligere erfaringer tænker jeg, at forberede lidt ekstra for at kunne fæste barduner til sten. Så jeg laver 6 slynger af polyesterline og tog med – se foto. Da jeg stillede teltet op var jeg forberedt på, at det ville blive regnvejr næste dag ifølge vejrudsigt. I første omgang anvendte jeg ikke slyngerne. Der var 4 barduner, hvor jeg ikke kunne få pluggerne i jorden og måtter bruge sten. Så jeg lagde de normale barduner om en mindre sten og lagde derefter relativt store sten ovenpå, for at holde fast – som jeg normalt har gjort tidligere. I løbet af natten blæser det op og regner. På et tidpunkt vågner jeg ved at teltet blafrer ret kraftigt, og jeg fornemmer at barduner ikke holder teltet, som de bør. Så jeg vælger at komme ud af soveposen og ud af teltet for at se på sagen. Tre barduner har trukket sig næsten helt løse. Og her indså jeg at jeg nok alligevel måtte have fat i de slynger og var glad for faktisk at have dem med. For det var nu relativt hurtigt at få de slynger om ret store sten og få orden på sagen i det lille lys, som er om natten. Næste morgen er jeg igen ude, og her måtte jeg igen få bedre feste for én af bardunerne fra natten og én mere. Nogle plugger måtte også bedre i jorden. Den dag regnede og blæste det ganske meget, og jeg blev i teltet. I løbet af dagen observerer jeg igen, at noget synes galt, da inderteltet ligesom blev trukket skævt. Det bør nok lige siges, at jeg har et Hilleberg Nallo 3GT telt med tre snore langs jorden, der holder bredden på teltet, ved hver af de tre buer. Én af de snore under inderteltet er bristet. Da jeg indefra får hægtet inderteltet af yderteltetj kan jeg komme hen til problemet. Her får jeg så brugt endnu en slynge til at få repareret snoren. Ved opsætningen af teltet opdager jeg ikke, at en sten under teltet er skarp. Den sten skar snoren over ved de bevægelser teltet har under blæsten. Jeg kan heldigvis fjerne den sten, så det ikke kan ske igen. Rent teknisk er de 6 slynger hver lavet af 140 cm, 2 mm polyesterline og samlet med fiskerknude. De vejer tilsammen 26 g. Efter alt dette får jeg heldigvis ikke flere problemer med blæst og telt på den tur.

Turvideo fra en av sommerens småturer. Igjen falt valget på Hardangervidda. Hadde et veldig hyggelig møte med en annen "Fjellforumer" og det ble et par koselige timer rundt kaffe' bålet hans før jeg fortsatte videre alene. Som tidligere erfart kan fisket være høyest variabelt også på Hardangervidda. Men det er ikke lenger så viktig for meg. Når fjellet ligger foran meg føler jeg meg privilegert som får lov å nyte late dager på tur.

Du går naturligtvis från nord till syd så du har solen i ansiket om dagarna! Mobiltäckning kan du nog bara glömma. I alla fall i norra delen. Utrustning: Se till att ha med grejjor som du vet fungerar. Lätt är bra, men det måste fungera. Visst, det finns stugor, men kom ihåg; Det är skandinaviska fjäll och vädret i norra delen av kungsleden är ungefär lika stabilt som på västlande i Norge. Fint väder kan bli knas på 15-20 minuter. Inte vanligt med så snabba omslag, men det händer. Då funkar det inte med 3 timmars march till närmaste stuga, utan det är bara att hitta något lämpligt ställe lokalt och börja gräva. Har du övat på detta innan så är det egentligen inte något problem. Irriternade ja, men det är en hel del folk som tvingas gräva ned sig varenda vinter i skandinaviska fjällen och det går nästan alltid utmärkt. Öva ordentligt innan på vintercamping i olika vädertyper (börja med fint vinterväder, prova med mer vind och snöfall, prova någon natt när det är jävligt kallt etc). Fler områden som kungsleden passerar är kända köldhål, så räkna med att det kan bli förbannat kallt några av nätterna.

Når det gjelder ransaking av sekker og lommer så krever det at man er mistenkt for en forbrytelse med strafferamme på mer enn 6 mnd, så det skjer ikke ved normal jakt. Det er særdeles strenge regler for oppbevaring av våpen. Hjemme skal man ha dem i våpenskap. Om man er på ei privat hytte uten andre enn jegere tilstede så er det en ting, men når man ligger på DNT-hytter må man finne seg i å dele soverom med hvem som helst. Jeg synes derfor det er helt OK om politi/naturoppsyn sjekker hvordan våpen behandles på slike steder. Man kan ikke sammenligne våpen med fiskestang. Det fins ingen regler for oppbevaring og behandling av fiskestang, så vidt jeg vet.. Det skjer ulykker og uhell ganske ofte i forbindelse med jakt, og det er helt flott at det blir foretatt kontroll, synes nå jeg. Da vi ble kontrollert i lavvoen i fjor, så ba vi SNO inn på kaffe. Det endte med at vi fikk konkrete tips om hvor det var mye fugl og lite jegere, og vi fikk faktisk flere ryper på grunn av dem.. Men når alt dette er sagt, det fins selvfølgelig hyggelige og dustete måter å oppføre seg på for kontrollørene også!

Jeg var også usikker på om -34 C var en komforttemp eller en ekstremtemperatur når jeg kjøpte den, så jeg sendte en e-post til importøren. Fikk dette svaret: "Lamina – 30, den holder det den lover. Øvre grense på komfort, er minus 34, men husk, dette er med tørre klær, bra ligge underlag, god og mett. Hvis det er i høyden du skal, så virker også høyden inn, men den fungerer mer enn bra nok." Det kaldeste jeg har brukt Lamina -30 er i -40 C i Alaska. Men da i kombinasjon med en Ajungilak mikro ytterpose som skal legge til 10-15 grader på komforttemperaturen. Hadde da i tillegg 2 skumliggeunderlag. Sov godt natta gjennom, men våkna med kalde tær på morgenkvisten. Jeg har ikke sett t-comfort oppgitt noen plass. Flere produsenter som ikke oppgir temperatur i EN 13537 standarden på sine vintersoveposer.

Selv om jeg er skeptisk til at menneskeskapt co2 har noen innvirkning på miljøet, så er jeg likevel skeptisk til dette prosjektet. Når ikke hjelpekorpset kan få tillatelse til å kjøre i nasjonalparken for å redde liv, så får altså disse lov til å fly helikopterturer i hundretall. Det henger ikke på greip. Jeg leste gjennom deres FAQ seksjon, og der sier de bare at alt produksjonsutstyr er drevet med miljøvennlig vannkraft. Det virker som de har glemt alle helikopterturene.

Høsttur til Tomannsbu  Hva med en tur til Tomannsbu? Egil måtte en tur innover for å prøve å ordne solstrømmen, og kunne tenke seg følge på turen. Det var snakk om en overnatting - onsdag til torsdag. Da er det greit å være pensjonist. Det er ikke noen jobb som hindrer tur. Selvsagt ville jeg være med. Det passet på mange måter greit med en tur til Tomannsbu. Ikke har jeg fått anledning til å besøke hytta dette året, og det har da ikke regnet på en stund? Det med regn eller nedbør er viktig når det gjelder tur til Tomannsbu. Jeg synes stien opp Tveidebrekka og videre innover er utrolig sorpet, og i regnvær blir sorpa bunnløs enkelte plasser. Med nesten ikke nedbør siste uke, burde det være gode forhold. Værmeldingen var i hvert fall god. Sol og tørt onsdag og overskyet på torsdag. Her var det bare å hive seg med. Så feil kan man ta. Det var sorpe. Det var bedre å gå ute i myra enn å følge stien.I Innover hadde vi et flott vær. Ikke for kaldt, og lite vind - og sol. Tilbake til bilen var det litt annerledes: litt yr, overskyet og vind i mot. Akkurat slikt vær det er vanskelig å ta ut i. Men som alltid, det blir bedre så snart varmen kommer og beina ikke er alt for stive. Egil fikk selvsagt orden på det elektriske, jeg fikk orden på gulvvask og matlaging. Det ble jobbet fra vi kom inn til middag, og fra morgen til omtrent 12. På denne turen var det to ting som virkelig skilte seg fra det ordinære. På vei innover møtte vi to karer. De hadde vært på hytta og fisket - uten å få noe, og var nå på vei tilbake. Fottøyet på den ene karen var ikke helt vanlig. Eller rettere sagt mangel på fottøy. Han gikk barbeint, og påsto at det var slik han pleide å gå. Det må jo være det helt riktige for de som mener utstyret er blitt alt for “fancy”. Vi traff tre jenter som var på dagstur, og skulle til Tomannsbu. Alle hadde hund, og alle gikk alene. Det er flere jenter som tar ut alene. Og det synes jeg er helt i orden. Å treffe tre stykker er fortsatt så uvanlig at jeg legger merke til det. At så pass mange jenter synes det er i orden å ta ut alene, at de virkelig tar på tur på tross av fjellvettregler og mulige “advarsler” er mer en greit. Det er fint. Aleneturer skal ikke bare være for oss “gutter”. Vi er kommet til oktober. Det merkes på fargene. Rødt, brunt og mørke farger dominerer over grønt. Det er fortsatt blader på bjørka, og liene begynner å få den rette høstfargen. Det mangler fortsatt frost for at trærne skal få den virkelig fine høstfargen. Kan fargen komme i helga? 　 Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Kontroll er nå en ting. Forstyrrelse av privatliv er noe helt annet. De to tingene står fra tid til annen i konflikt med hverandre og derfor har lov-/regelverket også begrensninger for hvor langt man kan strekke kontrollene. F.eks. kan ikke politiet bare bestemme seg for å ta stikkontroller på våpenlagring i private hjem når det måtte falle dem inn. Dette må i såfall varsles på forhånd. Bl.a. så de ikke kommer busende inn i 6-åringens bursdagsselskap, forstyrrer tredje daten med hun heite dama man møtte på ferie eller står å ringer på til noen som nettopp har vært på nattvakt. Naturligvis gjøres unntak om de sitter på informasjon som uforenelig med forhåndsvarsling for å klargjøre om det må tas grep. F.eks, vitner som har meldt inn om hagla som ligger under sofaen og ammoen på kjøkkenbenken mens far er bortreist og mor ligger døddrukken i kjellerstua mens ungene surrer rundt og underholder seg selv. Det samme prinsippet vil selvsagt gjelde private hytter. En kan ikke bare troppe opp på døra og begynne å forhøre seg om noen har med våpen og hva slags ammunisjon de eventuelt har med. Å spørre noen som rusler rundt i terrenget med hagla i nevene og to ryper i rypenettet bak på sekken er åpenbart en helt annen situasjon der folk helt klart utøver jakt. Kontroll er selvsagt helt på sin plass da. Argumenter om at så lenge du ikke gjør noe galt er det ingen ting å frykte er veldig malplassert i en slik diskusjon synes jeg. Det er prinsippielt det samme som å si at så lenge jeg ikke har tenkt å gjøre noe galt burde jeg ikke ha noen innsigelser mot at myndighetene kameraovervåker stua mi eller parkerer en utskremt medarbeider i sofakroken hjemme hos meg en gang i blant bare for å sjekke om alt står bra til. "Du gjør da ikke noe galt så hva er problemet?" Det går en grense for hvor langt inn på livet vi ønsker at myndighetene, representert av helt fremmede mennesker med makt, skal få slippe til uten særskilt grunn. Grensa for hvor vi synes det begynner å bli i overkant kleint/frekt/utidig er subjektiv og det er viktig at lovverk og regelverk viser respekt for disse grensene så langt det lar seg gjøre uten at de fratas mulighetene til å føre en viss kontroll. Det er derfor prinsipielt interessant å diskutere hvorvidt kontroll i turisthytter eid av foreninger som krever nøkkel for å komme seg inn kan regnes som offentlig sfære eller privat sfære. En av grunnene til at jeg ikke liker slike hytter er fordi de får et for "offentlig" preg for min del. Hyttene er åpenbart i en slags gråsone mellom det offentlige og det private rom og det kan nok tolkes ulikt fra tjenestemann til tjenestemann og jeger til jeger hvor grensen går.

"Kontrollmyndigheten gjelder under jaktutøvelse. Kontroll med våpen og våpenkort i andre situasjoner enn under jakt, er det bare politiet som har myndighet til å foreta. Bestemmelsen i § 37 gir heller ikke hjemmel for å foreta handlinger som har karakter av tvangsmidler, så som for eksempel ransaking eller beslag. Selv om jegeren plikter å bruke godkjent våpen og ammunisjon og oppsynet har myndighet til å foreta rutinekontroll av dette, kan ikke oppsynet i medhold av bestemmelsen undersøke sekk, lommer og lignende for å kontrollere at jegerens ammunisjonsbeholdning er lovlig." http://www.naturoppsyn.no/content/500039727/Jaktoppsyn

Og for all del, husk at padleklær er en del av budsjettet. (Med mindre du skal padle når det er badetemperatur i vannet)

Bre-is er full i steinmjøl og organisk partiklar, lukke til med å ha den i drinken

Tipser om artikler Hvorfor elsker noen å sove ute? http://forskning.no/2014/10/hvorfor-elsker-noen-sove-ute Having trouble sleeping? Research suggests spending more time outdoors http://scopeblog.stanford.edu/2015/08/24/having-trouble-sleeping-research-suggests-spending-more-time-outdoors/ Trouble Sleeping? Go Camping http://www.scientificamerican.com/article/trouble-sleeping-go-campi/ The Health Benefits of Sleeping Under the Stars http://www.healthline.com/health-news/mental-sleeping-outdoors-does-wonders-for-your-health-080213 Og denne, der jeg falt for overskriften; I love nature so I sleep with her http://www.culturechange.org/e-letter-37.html

Sommerens lengste tur gikk mot nord-Troms og randsonen mellom kysten av nordfylket og inn mot Finnmarksvidda. Et område som starter med tildels steinete/urete og kupert terreng, men som raskt går over i lange, bølgete vidder ispedd paddeflate partier. Regionen formelig hagler av vann og vassdrag, hovedsaklig med fjellrøye i. Turen, som jeg vandret sammen med hunden Frøya, foregikk over 9 døgn. Jeg opplevde alt av vær og forhold man kan oppleve, selv i juli måned. Fra snøbyger til trykkende varme. Det er jo nettopp disse kontrastene, kombinert med den vidunderlige naturen som gjør at jeg setter Nord høyest av absolutt alt. Røye var det å få overalt, selv om de store uteble. Fikk fisk på "bare" inn mot halvannet kilo. Alle de største landet jeg med en 5,6 fots ultralettspinnstang, Abu Garcia Vendetta. "Tannpirkeren" kaller jeg den. Råe fiskeopplevelser. Jeg så også den meget sjeldne snøugla, ikke mindre enn tre stykker. Alle er rapportert inn til de som steller med slikt. Fortsatt en del snø i fjellet etter en treg forsommer Rester av gammel aktivitet var å finne I denne vesle lonen trakk jeg feite røyer innpå kiloet Råvare i verdensklasse Stekte filèter til meg. Kokefisk til bikkja. Mot nye mål Nytt vann, nye røyer på land Snøugle Røyefileter Deler av en nærgående større reinflokk Ved ett av utallige "javris" Pen større røye tatt på 5,6 fots tannpirker Kjøring av større røye Slaraffenliv i høyfjellsvarme Midnattsol

Takker for positive kommentarer, alltid hyggelig med respons på en tur med bilder som krevde sitt av energi underveis! Ja, den senga er god på nettene, så man må manne seg litt opp skal man ligge ute under åpen himmel oppe i fjellene i de temperaturene som er der. Resultatet er en tur som knuser alle andre turer! Takker, hevelsen i kneet er nok helt borte i morgen tipper jeg

Ble en drøy mil vandring rundt i Vestfolds dype skoger sammen med Idapelsen idag, med Knappen som topptur på sine 380 moh. Det begynner såvidt å bli høst i lufta her hjemme nå, så er ikke mange ukene før skogen har fått på seg høstuniformen i gult og rødt Akkurat som ifjord høst så var det endel Hjortelusfluer i denne skogen som fant det for godt å slå seg ned på meg, har aldri opplevd at de har stukket meg dog.

Ikke i dag, men på fredag var jeg på en ekstremt våt tur fra Rus til Staurskarstølen i Etne sammen med 8 damer som jeg møtte på en vandringstur på Tenerife i 2009. Planen var egentlig Olalihytta, men pga en koffert som Norwegian ikke hadde klart å få med til Haugesund kvelden før, ble oppstart for sent i forhold til planer senere på ettermiddagen, så helt dit rakk vi ikke. Regnet bøtta ned, stien var som en bekk og myra som et basseng. Traurig med andre ord. Heldigvis møtte vi en reddende engel i form av karen som eier ei lita hytte på Staurskarstølen. Der fikk vi komme inn og spise matpakken vår før vi returnerte til Rus og videre program utover kvelden. Også jeg som trodde vi hadde tung myr i Trøndelag.... Vi er IKKE alene om det.

På Fingeren 1180 moh og på Storhornet på 497 moh.

Om denne "røyken" er fra et bål er det definitivt "hvit manns bål" Et indiansk ordtak sier: "Hvit manns bål - stort - sitte langt i fra, indianer - lite bål - sitte nært"

Er det vind: plukk ut solane og legg skoa på sida, med opningen mot vindretninga. Utruleg effektivt! Elles: brødposar. Om du tek på tørre sokkar, har tørre solar og går med brødposar på beina, vil du ofte gå støvlane tørre. For min del har eg funne ut at blaute bein berre er ein del av greia. Eg gidd ikkje styre så mykje med det.

Ville komme med en liten oppdatering på denne tråden: Jeg endte med å kjøpe meg soulo og har nettopp vært på femdagers telttur i høyfjellet og jeg må si at jeg er helt ekstatisk glad for dette teltet. Det er bare helt genialt på alle måter. Jeg har god plass, både i inner og yttertelt, dersom det blir aktuelt med matlaging innendørs kan jeg klipse ned innerteltet og vips blir sjansen for å svi av teltduken langt mindre (tror egentlig ikke man trenger klipse det ned heller, men muligheten er der). Generelt er det med å kunne klipse ned innerteltet helt overmåte smart at jeg blir helt glad. Foruten å kunne ta ned teltet i uvær uten at innerteltet må ut og bli klissvått, er det og genialt hvis man for eksempel har dratt med seg hele norges lyngfauna inn i teltet og kunne tenke seg å riste ut litt av dette. Det kan visst skje. Det er veldig lunt og varmt inni teltet, skyter på at det holder en 8grader mer enn utendørs. Våknet etter ei bikkjekald natt med ytterteltet klissvått av kondens, men innerteltet var helt tørt og fint. Det var ingen av klærne mine som hadde blitt fuktige en gang. Helt genialt. Venninna mi kjøpte akto i samme sleng som jeg kjøpte soulo, og hennes innertelt var vått på toppen, uten at dette hadde gjort at innerteltet var fuktig inni. Dette er en sånn ting som jeg har hatet ved andre telt, dette med at alle klær lukter våt bikkje når man våkner om morgenen. Problemet er bare vekk. Verdt alle pengene! Ellers er det lett å sette opp. Vi ble overrasket av uvær, men fikk klasket opp begge telt på 7min og lenge før uværsskyene tok oss igjen. Satte det opp i en 10-12 m vind og det var helt uproblematisk. Blafret nesten ikke, utrolig moro! Tipper at det betyr at youtubevideoene som viser oppsett i skikkelig ruskevær er ganske spot on. Jeg kjøpte opprinnelig teltet fordi jeg tenkte det ville vært en trygghet på fjellet. Var imidlertid litt usikker på om dette var en utspekulert metode jeg brukte for å rettferdiggjøre kjøp, men det stemte faktisk. Var mye mer rolig ift vind og vær når jeg merket at teltet var så solid, det gir mer turglede. Det slår meg at teltstørrelse må være en av de få stedene der det er en fordel å være dame i friluftslivsverden: begge vi hadde jo finfin plass i disse teltene. Sånn er det når det er lagd sparsomt til en person som er 20% større:) Det eneste vi diskuterte at kunne vært bedre, er at det burde vært flere lommer og at det burde være to klipser til å holde åpen døren til ytterteltet. Den klipsen som er, er så langt ned at den ikke får med seg hele døra, hvilket er irriterende når man står i døra og gnir håret i teltduken til det står av seg selv. Så konklusjonen var: supert telt! Takk for veldig gode råd alle.