Vinnerliste

Denne er lagt ut offentlig på nett (åpen face-gruppe) etter spørsmål fra et medlem. Tillater meg å dele den her. Håper det kan være oppklarende eller til info for noen. Hei. Først, takk for at du tar direkte kontakt med Hovedredningssentralen slik at vi kan gi deg førstehånds informasjon og forhåpentligvis avklart eventuelle misforståelser. I hendelsen ved Trolltunga er det mange elementer som har spilt inn og HRS avventer rapporter fra de involverte slik at vi kan gjennomføre en egen evaluering av denne. En klargjøring fra vår side. 1. En SOS fra SPOT er å anse som et hvilket som helst annet nødsignal og vil bli respondert på lik linje som ved andre nødsignaler. Det vil øyeblikkelig bli igangsatt tiltak fra HRS sin side (Det vil normalt være HRS som mottar telefon fra SPOT senteret). 2. Det er selvsagt ikke slik at det må bekreftes at det foreligger en reell nød før tiltak igangsettes. Det er reell nød inntil det motsatte er bekreftet og det skal responderes deretter. Dette blir gjort i hht det planverk og de prosedyrer som gjelder, både nasjonalt og internasjonalt. Men bare for å slå det fast, en alarm fra SPOT vil bli behandlet på lik linje med andre nødsignaler, selv om SPOT ikke er en del av det globale nød- og alarmeringssystemet GMDSS, men en tjeneste levert av en kommersiell aktør. 3. Våre erfaringer med SPOT. Det er et relativt lite antall alarmer vi har så lang, men noen er det (10-15 hittil i år). I de fleste tilfellene dreier seg om bekymring pga mangelfullt mottak av status/OK-meldinger. Når slik skjer, er det gjerne pårørende eller andre som blir bekymret ikke og melder vedkommende savnet. I alle disse tilfellene er savnede funnet i god behold uten noe form for problemer, men uten å være klar over at OK-meldinger ikke har blitt sendt fra eget utstyr. Slik sett ble det generert unødvendige søksaksjoner. 4. Når det gjelder SPOT hendelser hvor SOS (911) er utløst, så har det vært reelle hendelser med behov for bistand. Det har dessverre vært noen hendelser med «feilfunksjoner» (utsyr eller bruker relatert?), og noen SOS som ikke har vært «reell nød». Det har selvsagt vært respondert på i disse hendelsene. Litt generell informasjon som kan være greit å ta med. Det er viktig å få fram er at redningstjenesten og HRS vil reagere på ethvert nødsignal uavhengig hvor det kommer fra. Det spiller ingen rolle om det kommer fra en kommersiell aktør (som eks SPOT) eller fra et av systemene i den globale nød- og sikkerhetstjenesten. Det er også ønskelig å få fram, i forhold til de etter hvert mange kommersielle aktører, at brukeren som anskaffer seg slikt utstyr må være bevisst på hva man anskaffer seg. Man må forsikre seg at man har kjennskap til styrker og svakheter med systemet man anskaffer og ikke minst kunne utnytte all funksjonalitet. I og med at disse systemene ikke er en del av det internasjonalt godkjente globale system, vil det nødvendig vis ikke være de samme krav til robusthet, batterilevetid, oa. som det er til de «godkjente» systemene. Dette kan kanskje ha påvirkning på muligheten til å sende en nødmelding når du har behov for det. Kommersielle systemer vil ofte være knyttet opp mot ett eller flere typer abonnement, og det er da viktig for sluttbruker (du) å være klar over hva det innebærer. Hva om abonnementet er utløpt den dagen du er i nød, vil du være i stand til å benytte systemet likevel? Her vil det sikkert være flere forskjellige svar, men det er vesentlig at sluttbruker er bevisst sitt valg. Vi ser at kommersielle systemer er interessante for sluttbruker siden disse normalt tilbyr "noe i tillegg " til "bare" nød funksjon (som man jo håper aldri å ha behov for). Det er derfor forståelig og kanskje lettere å argumentere for å anskaffe et system som kan brukes til noe mere enn "bare nød" og samtidig tilby denne funksjonen. Markedsføringen av produktet fokuserer gjerne på nød-funksjonen som det primære. Noen systemer er regionale, andre globale. Noen har ett kontaktpunkt hvor alle meldinger skal gjennom (er det en mulighet for at dette i verste fall kan utgjøre en "single point of failure" ?). Hvem blir involvert etter at alarmen er mottatt, er det redningstjenesten eller andre ? Hva er responstiden fra meldingen sendes til at noen som kan respondere blir varslet ? Disse systemene tilbyr oftest at det sendes en posisjon basert på GPS mottaker i enheten, og gjerne kun det og noen med ytterligere informasjon som eier og kontaktpersoner. Dette er spørsmål man bør stille seg selv og selger. Ett eksempel på forskjellen mellom en godkjent Nødpeilesender og ett kommersielt system. En nødpeilesender, som er en del av det globale nødmeldings systemet, vil i tillegg til å kunne sende sin GPS-posisjon, også kunne posisjoneres vha. satellittene som de fanges opp på, i kombinasjon med jordstasjoner. I tillegg vil de kunne peiles fra fly/helikopter/fartøy med utstyrt for dette, som eksempelvis redningshelikopter. En aktivisering av en slik nødpeilesender vil alarmere det globale søk- og redningssystemet, og redningstjenesten/HRS blir alarmert dersom posisjonen er i vårt ansvarsområde. Det er ikke noe abonnement knyttet opp til dette, men det stilles krav i Norge (og de fleste andre land) at utstyret skal være registrert i en offentlig database, på eier/fartøy/fly, slik at man kan finne fram til hvem og ikke bare hvor alarmen kommer fra. Men disse nødpeilesenderne har ikke noen tilleggs funksjonalitet som kan benyttes «mellom hver gang du er i nød», som tracking, OK-meldinger, tekstmeldinger o.l. som gjerne de kommersielle aktørene tilbyr. Dette anser vi i redningstjenesten også som viktig tilleggsinformasjon! Vi ser nå at over tid at flere av de kommersielle aktørene (og kanskje spesielt SPOT), bla etter innspill fra redningstjenester i flere land, blir mer bevisste noen av de problemstillingene som vi påpeker, bla relatert til robusthet, batterilevetid, sikring slik at det ikke sendes ut utilsiktede alarmer osv., dette er en meget positiv utvikling og indikerer en vilje til å forbedre produktene. Vi ser heller ikke bort fra at noen av disse om noen år vil kunne bli "godkjente" systemer, dersom de internasjonale kravene, bestemt av IMO (International Maritime Organization) og ICAO (International Civil Aviation Organization) oppfylles. Mvh. Stein Solberg Redningsinspektør HRS Sør-Norge

2 dagers i Setesdalsheiene, på jakt etter et godvann. Turen ble en suksess og jeg fant meg et vann som produserte en del fisk mellom 0,5 og 1kg til tross for østlig kuling. Den som leter finner! Gleder meg til neste sesong. Her er et bilde av den ene fisken jeg slo ihjel, en herlig plugg på 7hg.

Mye jakt på coyote/prærieulv er inhuman med bruk av fotsaks og derfor ikke noe jeg ville ha brukt. Dyrene får knust beina i saksa og står å lider i dagesvis. Og selvsagt ikke pels fra pelsdyroppdrett ville jeg brukt. Som forbrukere er det veldig mye vi må sette oss inn i og være bevisste. Pelskanten kan også komme fra levende flådd Schäferhund i Kina! Selv om pels varmer bra rundt nakken så er det så mye dyrevelferd som står på spill at jeg ikke ville ha brukt pels i det hele tatt. Pelskant fra norsk rødrev skutt ved lovlig jakt kunne vært et alternativ, men er vel både vanskelig og enda dyrere å få tak i. Jeg ville funnet anna alternativ med å varme nakken, mye fint i ull også. Dog er det tilfeller av dyremishandling ved ullproduksjon også. Hadde det vært flere alternativer med etisk produksjon og mer bevissthet og info rundt detta ville det vært lettere for oss forbrukere å påvirke produsenter til å bli mer etisk korrekte. Du ser vel hvor jeg vil med det jeg har skrevet..

Flott tur til Brekketindane saman med @LeneG Eit lite utvalg frå mobil.

Helt bevisst la jeg hodet på blokken. Til orientering vasket opp i 2002 også - og et par tre ganger til.

Det er sikkert derfor reven bruker ekte og ikke syntetisk pels....

Var en liten tur opp til øyungen i nordmarka fra fredag til lørdag. turen åpnet med veldig fint vær så da ble lille båten med. klarte også å få lurt en ørret på land med flua. mark stanga var som alltid med, men den har denne sesongen så og si bare fanget abbor, mens fluestanga har stått for ørretfangstene. uansett en fin liten hverdagstur

Så du vasket opp i 1983 og neste gang i 2011, ikke rart det smaker rart da.

En hyggestund sammen med andre. Når livet går meg imot, og det unnlater det sjelden å gjøre, tar jeg en tur til fjells. Et utmerket motto… Og det skal ikke mye motstand til før jeg tar en tur. Det gjelder sikkert mange andre også, selv om terskelen for tur nok er høyere enn for meg. I hvert fall treffer jeg mange kjekke folk på Blåfjellenden. Det blir mange kvelder med prat og diskusjoner om mange ting. Det er skikkelig hyggelig, og noe jeg ser fram til. For broderen er det å sitte på terrassen med cognac (i tørt vær) eller whisky (når det regner - den tåler vann.) og en god sigar, et av livets små høydepunkt. Da er det tid for meditering og tilbakeblikk. Om ikke heller bare å se ut over Fidjadalen, uten å tenke på noe spesielt i det hele tatt. Med få gjester blir det ofte til at vi alle sitter rundt bordet og prater sammen. Ofte blir det snakk om hva vi gjør eller jobber med. Det blir selvsagt også diskutert forskjellige stier og hytter. Og fortalt historier. Alltid rolig og uten at noen bruker de helt store ordene og volum. Det blir ofte en fristund fra det daglige. En helt annen opplevelse, litt utenfor hverdagen. Det tror jeg de fleste har godt av og trenger. Og omtalte utsikt nedover Fidjadalen er en god grunn til å ta turen til Blåfjellenden. Fredagskvelden var nettopp en slik kveld, med god prat og rolig samvær. Takk til alle gjester

Har gratulert meg selv i dag - for det første for å ha prioritert å avspasere fra jobb og heller ta en fjelltur, og for det andre fordi akkurat denne fjellturen tok meg på en topp over 2000 moh for aller første gang i mitt 46-årige liv Dette var et mål for 2015 for meg, og nå er det i boks, gitt. For en som har vokst opp i en øykommune med høyeste fjelltopp på svimlende 173 moh, ble turen en flott opplevelse av fremmed landskap. Kjørte fra Bergen mot Tindevegen tidlig på morgenen, startet ved Tverrelvi halvtolv og nøt turen opp og ned Soleibotntind (2083 moh) til i firetiden før jeg returnerte mot Bergen igjen. Skulle samme ypperlige mulighet dukke opp neste høst, blir det med telt og sovepose - dette ga mersmak, og såpass mye bilkjøring bør vel strengt tatt balanseres med mer opplevelser i naturen over flere døgn... La forresten merke til at OneCall var uten dekning fra start til slutt på fjellturen, og siden jeg mislikte tanken på å brekke en fot uten kommunikasjon, tok jeg hele turen ganske så bedagelig og veloverveid

Bestemte meg for at i dag ( Lørdag 5 september ) Skulle eg få tid til en topptur i Jotunheimen igjen. Bestemte meg for å prøve meg på Dyrhaugstindene og se hvor langt eg klarer å komme der. Er desverre kommet nysnø i høgda men tenkte eg fikk prøve. Pakka sekken og kom meg av gårde tidlig. Heldig med været tross snø på toppene. Godt var det man hadde pakka ned skikkelige brodder og dei kom godt med . Hadde en fantastisk dag i fjellet men komm desverre ikke så langt eg hadde satt meg som mål. Var ikke godt å finne sikker rute etter å ha forsert første toppen så ble til at eg bestemte meg for å snu,er jo ingen skam å snu .Her er litt bilder fra turen

Ved flere anledninger har jeg kommet over uttalelser, som lyder omtrent slik: "Neste måltid skal ha smak av det forrige" Også jeg har, foruten kaffekjelen, kun med en kjele og på siste tur levde også jeg utsagnet. Middagen på dag fire smakte pannekakerøre, Real storfe og lapskaus. Men ved å tilsette litt kanel smakte Bergensk fiskesuppe aldeles utmerket. Men siden jeg ikke hadde med oregano vasket jeg opp den femte dagen. Men når sant skal sies var den siste smaken et produkt at jeg ikke gadd å vaske opp. Og i den forbindelse mistenker jeg at de som skriver slik, kamuflerer den egentlige årsaken, som jeg har nevnt ovenfor.

I dag ble det kajakk tur i nærområdet i Vegsundstranda. Grått men god temp og nesten flatt hav

Er det tøft å ikke vaske kopper og kar etter bruk, er det slik dette skal forstås? Da er ikke jeg videre tøff, for jeg vasker de nå alltid etter bruk. Bl.a. derfor jeg fortrekker stål og titanium, lar seg skrubbe/vaske med whatever man har for hånden.

Jeg har hatt to fine pelser fra Farhamna, men ser på websiden at hun ikke syr for tiden, da verksted ikke er operativt enda. Ellers er det flotte pelser å få kjøpt fra AK eller Canada. Da jeg bodde i AK kjøpte jeg fra Sue Moore, en flott kant av ulv og jerv. http://www.howlingwolffurs.com

@squidman der er mye synsing i dine antagelser og konklusjoner - og stål tru på mediernes fremstilling. Kanskje mediene har fått nået feil, kanskje meldingen fra USA ikke var helt klar??? HRS reagerer seriøst på ALLE "SOS"er. Personlig har jeg enda tilgode å oppleve en korrekt fremstilling av ulykker i fjellet fra medienes side... Dine tanker omkring aksjonen er en smule gjennomsyret av en tru på at SOS fra "villmarken" er det samme som et oppkall fra "Hjelpeløs-gate 7" i Oslo, hvor nærmeste politipatrulje nett kan stikke innen om. Slike aksjoner er ganske så mye mer kompliserte end bare det. Om folk vil ha direkte kontakt og hurtig respons, er der en ting som gjeller toveis kommunikasjon mellom partene her er det en satellitttelefon som gjeller. At økonomien skal være et spørsmål er bare tull, med tanke på hvor mye penger Nordmenn bruker på alt mulig annet tull. Det n'te telt i rekken koster mer end en slik telefon med taletid.

Torsdag etter jobb fekk vi oss ein knallfin tur på Masdalhornet i Ørsta (977 moh). Ikkje alltid ein treng på dei høgaste toppane for den beste utsikta! Kanonfin tur, lett å gå og maksimal utsikt. http://lenesintur.blogspot.no/2015/09/mastodonten-masdalshornet-977-moh.html

Hvorfor er det negativt(slik jeg oppfatter det utsagnet ditt) at Stormberg profilerer seg på å ta inn feks trygdede med lav restarbeidsevne som ikke andre vil ha? Om en person med kanskje bare 30% - 40% restarbeidsevne ønsker å ha en jobb ved sia av trygda så har vedkommende liten sjans i yrkeslivet, da er det vel bra om Stormberg (og enkelte andre) tar inn noen av disse? Få kommer seg ut av uføretrygd nettopp fordi de har en eller annen diagnose som er årsak til uføretrygden. Men noen kan ha en viss restarbeidsevne de ville ønska å bruke. Å bli ufør er ikke noe en velger, men er en konsekvens av at man i en eller anna grad ikke kan klare å skaffe seg levemidler til å dekke livets utgifter. Endel politikere får det til å se ut som at man velger å bli ufør framfor å jobbe, det er altså feil. Det samme er også påstandene om at det er lett å manipulere systemet for å lure seg til uføretrygd, de blir oppdaga før eller seinere og havner i skyhøy gjeld. Det er få som greier å lure seg til uføretrygd i det hele. Hvis Stormberg vil, jeg er litt usikker på om de ansetter noen på såpass lave stillingsgrader som nevnt ovenfor, ansette personer med store begrensninger i yrkeslivet så er det vel bra det? ___________________________________________________________________________________________________________________________________________ Så til temaet i tråden, jeg har ei fjelljakke og en fleecejakke fra de og de er ok. Når det gjelder dunjakker ville jeg, sia de uansett er dyre, heller sett på mer anerkjente merker ift det. Forutsatt at de får duna si på en etisk forsvarlig måte, hvis ikke står jeg over..

Jeg har etterhvert gitt opp Goretexplagg for mitt friluftsliv. Stort sett så er det mer behagelig å satse på ull innerst og som mellomplagg, og deretter velge noe vindtett ytterst. Siden tar jeg med lette regnklær i sekken, og bytter om nødvendig. For min del oppleves goretexplaggene som klamme, men vi er forskjellige.

Nå blir dette et veldig hypotetisk spørsmål da jeg bor svært langt unna den sonen våre politikere har vedtatt at det skal være bjørn. Det har vel heller ikke vært bjørn på mine kanter siden 1850-årene, Når det er sagt så har vi et Rovdyrforlik, som knapt noen er fornøyd med, men det er vel det beste vi kan få til. Det betyr at på mine kanter skal det visstnok ikke være bjørn. For min del så er jo dette forsåvidt veldig behagelig. Man kan være for rovdyr i norsk natur, uten av man opplever noen av de negative sidene. Jeg har venner som driver med beitedyr, og det er jo lagelig at det er i Rendalen og deromkring at sauene ryker, mens man her kan være for rovdyr og samtidig slippe å ta konsekvensene. Jeg er ikke sikker på om jeg ville meldt fra. Hjertet sier nei, mens fornuften sier ja. Dersom vi har en rovdyrpolitikk, så får vi forsøke å følge den. Iallefall til noe annet vedtas. Ellers blir det bare svart/hvitt og en polarisert debatt, med mye rare lokale handlinger.

Det drives tradisjonell ulvejakt i Canada. Jeg ville heller valgt pels fra jakt enn oppdrett. En ulv som skytes på åte dør vel normalt rimelig kjapt om jegeren gjør det han/hun skal. Heller det enn et dyr som kun lever livet i et bur.

Human jakt i naturen er iallefall bedre ennenhver form for industrielt oppdrett av dyr for pels. Mye tragedier i det industrielle som du nevner.. Revejakta her i Norge er i det minste vanligvis sånn sett mer human. For de individene av rødrev er det synd, men skal fjellreven overleve som bestand er det vel ikke ikke så mange alternativer enn utskyting av de i enkelte områder. Mink skutt i det fri kan sikkert brukes iom at det i utgangspunktet ikke er en innfødt her i landet og innført vilt har en tendens til å fortrenge det lokale viltlivet.

Burde vel helst smake fisk - (Ref Lars Monsen som koker fisk i kaffekjelen..) @Tom 42 bildet ditt er OK det ... vedlagt her..

Nei det er ikke i det hele tatt tøft å ikke vaske opp. Jeg hadde bare lyst til å gi smaken av det forrige måltidet det rette navnet: "ikke gidde å vaske opp" Jeg har fotobevis på det, I 1983 Bildet kom dessverre ikke opp Men profilbildet fra Holken i 2011 taler sitt tydelige språk)

Ei venninne og jeg tok impulstur til Innerdalstårnet fredag. Strålende værmelding, mulighet for en fridag og hyggelig selskap....da drar man bare faktisk. Like fantastisk som sist, og svetta litt ekstra på akkurat samme plass som sist Iver på Innerdalshytta prøvde forgjeves å overbevise oss om at å dra hjem var tull fordi det var gammeldans der hele helga. Vi sa at vi kommer tilbake til saken om 10- 15 år Innerdalen må være Norges vakreste dal. Og jeg skal garantert tilbake. Legger ved noen bilder, og håper igjen at noen kan fortelle meg hvorfor de legger seg på tvers her når de ligger rett vei i albumet mitt på pc?

Skrim. Alt jeg sier. Område taler for seg selv.

Ya think?

Alltid kult med klatrefilmer! For din egen sikkerhets skyld bør du ta en sjekk på innklipsing av karabiner i hengeren på bolten. Det kan se ut som du flere ganger gjør dette feil på filmen.

Det finnast små lokale bedrifter rundt omkring i verda som leverar pelskant av jerv og polarrev, handmade i småskala. Sjølv holdt eg på med det same for nokre år sidan, og enda opp med revepels frå Farmhamna. Usikker på om det framleis held på. Har også ein syntetpels frå Bergans eller Norrøna. Revepelsen beskyttar langt betre er mi erfaring. Sjå vedlagte bileter for dimensjonar.

https://no.wikipedia.org/wiki/Troll

Problemet med å etterspørre et sted/område med lite folk er at når folk får vite hvor så kan det bli flere der. Det beste rådet mitt er å se litt på et kart feks over Østlandet for din del og bruke fantasien sjøl - og ta sjansen på områder som kanskje kan være fine og det en søker. Var på den måten jeg fant noen av favorittområdene mine, de er like "ensomme" fortsatt - men så røper jeg heller ikke de. Folk får finne de ut sjøl, synes det er bedre at mer dedikerte finner de områdene enn at området reklameres for "gutta-på-tur" - folk og turistforeninger Det er også spennende å gå inn i områder en veit lite om, en av mine beste turopplevelser er nettopp å gå inn i et område jeg visste lite om på forhånd - alt var nytt og det ble helt fantastisk å finne et flott område "ingen" veit noe om!

Jeg syntes Norrøna sine er gode nok til norsk vanlig fjellbruk, men det er stor forskjell fra pels til pels. Skal du ha noe mer heftig så kontakt disse: http://www.snorokk.net/(De lager deilige tykke pelskanter, men finner ikke bilder derfra lenger. Send en mail?) eller kikk til Canada - du kan få noen fete pelser defra som også har en ganske fet pris.

Gode tak og ferdig boltet !

Bur og aleine og har tenkt litt på det. På lange turar (type langhelg eller lenger) seier eg frå til søstra mi og sjefen min. Beskjeden er då som regel omlag slik: Vi er i fjellområde X, planlagt retur søndag. Det går ikkje an å få tak i oss på telefon. Om vi ikkje er tilbake tirsdag kan de varsle ein eller annan. Ellers gjev eg sjeldan beskjed.Har ein generell avtale med ein kollega om at ho sjekkar opp om eg ikkje dukkar opp på jobb utan å gje beskjed. Det hender av og til (sjeldan) at eg gjev beskjed til dertil egna person, om at eg på tur om eg trur det er litt risiko og dårleg mobildekning. Eg har mykje turglade folk i vennegjengen og er sjeldan på tur aleine. Plan A er i grunn å ha med nok til at uføresette ting går greit, dvs litt ekstra klede og litt ekstra mat. Det er eg MINST interessert i er ein eller anna tullete grunlaus leiteaksjon etter meg berre fordi ting tek litt lenger tid enn planlagt.

Jeg har en annen hundehistorie også. En venn av meg overtok en ung sort labrador fra noen som sa at de ikke kunne ha den fordi ungene var allergiske. Sannheten var at hunden var helt rabiat. Den bjeffet uavbrutt i flere døgn og kona som var alene hjemme med den en dag måtte lure den inn på kjøkkenet, som hadde to dører, og der klarte hun å stenge dyret inne. Så ringte hun mannen og ga beskjed om at enten forsvant dyret eller så reiste hun. Den eneste som klarte å få kontroll på hunden var den minste datteren hans om var ca. 3 år. Hun behandlet hunden som et lekedyr og var ikke redd den som de fleste andre i familien. Hunden presterte faktisk å ligge inne på stuegulvet og sove mens eieren satt og så på tv. Plutselig våknet den, strakte seg litt på hunders vis etter at de har sovet, og så gjorde den et hopp og forsøkte å sette tennene i hodet på eieren. Uten en rak refleksreaksjon så hadde nok tennene sittet godt plantet i eierens hode. Alle som hadde møtt dette udyret mente at den burde avlives. Så kom påsken og familien, med hund, reiste på hytta for å ha påskeferie. Hytta lå slik til at de måtte gå et stykke på ski fra parkeringsplassen og da de kom frem så ble hunden sluppet løs. Snøen var ikke hard nok til å bære en så stor hund, men den satte likevel av sted inn i småskogen så fort den kunne. Hunden var borte i nesten tre timer før den dukket opp utenfor hytta. Da stod det vann og mat på terrassen og ventet, men da den kom for å spise så fjernet eieren maten og vannet rett foran nesen på hunden. Den var så trett at den ikke orket å protestere, og i stedet for mat så startet en time med dressur. Det ble en liten matbit hver gang eieren var fornøyd og dette gjentok seg hver dag etter at hunden hadde brukt opp energien i snøen. Da jeg besøkte dem etter påskeferien var ikke hunden til å kjenne igjen. En lydig og snill hund som fikk et langt og lykkelig liv sammen med denne familien. Og hva kan vi så lære av dette? Kanskje for mange hunder avlives på grunn av inkompetente eiere?

Det gjør de faktisk, og nå fant jeg frem til i hverfall en slik formulering som sier som om dette. her: http://no.hilleberg.com/EN/faq/tent-usage.php Deres forslagt til etterbehandling (retreating the fabrics) av teltdukene deres kan leses på linken over.

Godt poeng det der. Hilleberg skryter mye av overlegen rivestyrke på sine Kerlon duker vs andre "ordinære" duker (linker følger like under her), men de sier etter det jeg har sett fint lite om hvordan duken slites og eldes med tiden. Og da skaper man helt klart forventinger ikke bare om hvordan teltet overlever en storm eller tre, men flere års bruk MSR derimot, skriver på http://www.cascadedesigns.com/MSR/FAQ/Tents Forebehold: Mulig Hilleberg sier noe tilsvarende, at jeg bare ikke har funnet det! LInker til Hilleberg om rivestyrke og materialer: 1# http://no.hilleberg.com/EN/our-tents/tearstrength.php 2# http://no.hilleberg.com/EN/our-tents/materials.php#link_fabricBlock En annen produsent av telt, ikke av fjelltelt riktig nok(!), skriver på : http://www.khyam.co.uk/info.asp?s=faq Med slike formuleringer får man nok litt mer realistiske forventinger til levetid, om man leser å langt da.

3 dager på Nilsebu. Naturen er lunefull. Etter en trist, kald og våt vår og sommer - med enkelte hederlige unntak, så vartes det opp med skikkelig sommer i september. Sol, 20 grader og nesten ikke vind - og det i heia. Vi, det vil si min eldste bror og meg, har de siste årene hatt en ukestur til Nilsebu. Mest som hyttevakt, men også for å fiske og ta en tur eller to. Dette året var det ikke mulig å komme opp til hytta å den vanlige tiden. Det så lenge ut som om vi ikke fikk besøkt området i år. Det meste ordner seg. Etter igjen å ha hatt en runde for å skaffe nøkkel til bommen, (det er ikkehelt enkelt å ordne for oss sivilister..) så ble det til at vi kunne ta en tur likevel. Værmeldingen var en pådriver i så måte. Sol og helst sommer. Og for en gang skyldt hold de hva de hadde lovet. Fra vi startet hjemme til et stykke på tilbakeveien, var det knapt en sky på himmelen. Da vi kjøret over heia fra Sirdal til Lysebotn, viste termometeret over 20 grader enkelte plasser. På 1000 moh i september. De neste to dagene var ikke dårligere, Nå var det kalde morgener, men så snart sola nådde terrassen uten for Nilsebu, steg temperaturen. Etter noen år på samme plass, har det selvsagt blitt noen “tradisjoner”. Selv om turen i år ble vesentlig kortere enn vanlig måtte de faste programpostene gjennomføres. Det ble komlemiddag. En gang i løpet av uketuren vår, lager vi komler og serverer de gjestene som vil ha. Slik også på denne turen, selv om det bare var to utenom oss som syntes komlene fristet. Det ble tur til Stakken. Min eldste bror har fått litt problemer, han ser ikke helt syn på tur i terrenget. Derfor ble det en alene tur til Stakken. Det er ikke en lang og krevende tur, men i det fine været vi hadde, så var det så avgjort riktig å ta ut. Kjekt å gå i slikt fint vær, og kjekt å se igjen Stakkenhytta. Det ble raddel, lått og løye med andre fjellfolk. Første kvelden var vi alene på hytta. Dagen etter kom det en masse folk. De fleste fra “dammen” i båt, men også far og sønn på tur fra Grautheller til Melands-grøna-hei. Det er to dager med 9 timers tur. Selv om været var kjempefint, så er det en drøy tur. Det ble fisket, og denne gang med godt resultat. Siden vi fisker for å få fisk, og helst mange, uten å bruke for mye tid, blir det med garn. Vi satte ut garnet første kvelden og da vi trakk det m morgenen var det temmelig fullt med fisk - 30 til sammen. Vi sto tidlig opp - rundt 7. Det ble frokost og en liten pause før vi tok ut får å trekke garnet. Vel inne på hytta med to bøtter garn og fisk, måtte vi først få løs fisken før vi kunne rense fangsten. Alt dette tar tid. Først i tolvtiden kunne vi rette ryggen og avslutte arbeidet. Selvsagt ble det også grundig vask og generell rengjøring av hytta. Det tar også tid å ta en grundig omgang av hele hytta. Vi hadde ingen planer for siste dagen, og da passet det godt å ta en runde rengjøring. 　 På dammen, der vi to egentlig skulle dra båten opp en lang bakke, møtte vi en gjeng sauefolk. De spurte om vi hadde sett dyr. Vi kunne fortelle om dyr både rundt hytta og lengre ute. Det ble til at Sverre kjørte to inn til hytta for at de skulle få med seg de sauene som sto der, og fikk vist de andre hvor dyrene ellers sto. De var takknemlige for hjelpen, og til gjengjeld var de med og fikk båt og motor på plass. Det sparte oss for en god del slit. En skikkelig fin avslutning på en skikkelig fin tur. 　 　 Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Var strengt tatt i går, men vi kom hjem kl 03 i morges fra Børgefjell. Tror noen hadde et digert bål bak fjellet Skjønner dem godt, det var rimelig kjølig i blæsten.

Stormberg bruker samme glidelåsprodusent som de fleste andre merker; YKK. Hvis glidlåsen ødelegges skyldes det som regel at produsenten har valgt en spinkel glidelåsmodell for å spare vekt. Her bør man kanskje som forbruker ha et litt bevisst forhold til modellvalg. Gjennomsnittsbrukeren er typisk en person som bruker klærne til og fra jobb/skole og enkle nærturer, og produsenter vil lage de fleste produktene med dette i bakhodet.

Kjapp helgetur til Blåfjellenden. Hva gjør man når bestyrerinnen reiser til London for helgen? Drar til Blåfjellenden selvfølgelig. Det får ikke hjelpe at jeg kom ned fredagsettermiddag. Det ble ny tur på samme sti lørdag formiddag. Nå er det egentlig lenge siden jeg har vært på Blåfjellenden en lørdagskveld. Det er normalt så pass mye folk - spesielt i slutten av august, begynnelsen av september i godt vær - at jeg pleier å overlate hytta til andre. Nå var jeg alene, og kunne like godt sitte på Blåfjellenden som hjemme i stolen og blafre mellom alle kanalene. Det er ikke mange kanaler å velge mellom i heia, men til gjengjeld mange kjekke mennesker. Denne helga starter også sauesankingen i dette området, og det er greit å få med seg det også. Turen startet med en, for meg, artig tildragelse. Litt oppe i bakken gikk jeg forbi en familie med barn og besteforeldre. En liten gutt, antakelig 3-4 år, trodde jeg var morfaren da jeg svingte forbi, og klamret seg til benet mitt for å holde igjen. Jeg tror ikke gutten syntes det var stas, men for meg som jo er morfar, var det bare kjekt. Turen over heia gikk greit, på tross av en ganske kraftig vind i mot. Det var ikke sommertemperatur, men greit å gå uten jakke. Nedover mot slettene ved Blåfjellenden, kunne jeg se at noen av sauene tilhørende “Blåfjellenden” alt var samlet sammen og sto i garen. Sauesankingen skjer omtrent på samme tid hvert år. Det er ikke alltid finvær som i år. Det har hendt at sankingen har skjedd med snø på bakken. Litt vemodig er det likevel. Sommeren er over for både sauer og folk. Det er ikke mange ukene til kalde og våte høstdager og heller ikke lenge til snøen igjen daler fra himmelen. Trist, men det kommer forhåpentlig et nytt år…. Sauene i garen fikk meg til å undres på hvor lenge noen orker arbeidet med å få sauene inn i heia og ikke minst samle de sammen på høsten. Det er et kjempearbeide de dagene sankingen - og ettersankingen står på. Lange dager med mye tråkking utenfor sti. Mange av bøndene er med på dette bare for å anledning til å oppleve fjell og hei og godt kameratskap. Det kan i hvert fall ikke være timebetalingen som lokker. Inne på hytta var det mye folk. Lørdag er ofte den dagen med best besøk, Det ble en gild kveld i selskap med gamle kjente, og med anledning til å snakke med helt nye mennesker. Selv om det bare var et døgn siden sist jeg var på hytta, var det likevel ting som trengte å fikses. Det er alltid et eller annet…. Morgenen kom heller tidlig. Noen hadde det travelt. Jeg var siste mann ut av hytta, og kunne ta fatt på tilbakeveien med håp om å ta igjen i hvert fall noen av de som hadde startet før meg. Det ble en kjapp tur over heia. Nedforbi Ølbakken tok jeg igjen sauedriften fra Fidjastølen og fikk en prat med folka. Å treffe kjentfolk og få høre siste nytt er alltid kjekt. Helt nede traff jeg en enslig jente på vei mot Blåfjellenden, Hun kan lett bli alene på hytta natt til søndag. Det så ikke ut til å legge noen demper på turlysten. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Legevakta. Igjen. Produksjon av feltover koster. Denne gangen under boring begynte plutselig hele metallstykket å rotere. Resultatet ble en lang flenge i venstre langfingeren og et kutt i selve håndflaten. Kunne ikke annet enn å le da jeg skulle fylle ut skadeskjemaet. Flere av postene innholdt spørsmål om uhellet skjedde under lek. Om min kone hadde vært med hadde hun krysset av her. Men det koster å sy, eller for å si det på denne måten, jeg var etter hvert blitt allergisk mot lokalbedøvelse. Derfor fikk jeg to valg. Men siden valg en var vel dramtisk, og sikkert ville bety en dundrende hodepine, og et opphold på intensiven valgte jeg alternativ to; sy uten bedøvelse. Og helt ærlig, det er slett ikke så ille selv om det ble 8 sting. (Har gjordt det før, to ganger, og kommer garantert til også å gjøre det i fremtiden) Heldigvis, det skulle bare mangle) , stod en søt sykepleier (kvinne) og holdt hånden min, av og til vel fast, mens vi pratet om mitt elskede Hardangervidda. Og siden hun var vel kjent der, var det noe mer enn en avledningsmannøver. Legen var også litt av en menneskekjenner, og det skal ikke mye til når det gjelder meg, viftet han med pekefingren og sa: "Ingen bøying" Hvilkt jeg høyt og hellig samtykte i. Men det er mulig at ha så et par tre "jugekryss" for han avsluttet med tape fast en solid metallskinne, og gav meg beskjed om å innta godstolen noen dager". Han om det. Nå skal jeg ut å rydde plass til bilen i garasjen. Det ble ikke så lange turen. Start kl 2130 og var hjemme i heimen kl 0030. Mat: To skiver med gouda Forfriskninger: En Paralgin Forte, og et glass vann, vel avkjølt. al Om det blir flere turer på legevakta i de nærmeste dagene er umulig å planlegge, men 22 september går turen til Benidorm. PS. Heldigvis har jeg en god reiseforsikring, selv om jeg har en mistanke om at den er i ferd med å få noen begrensninger - skrevet med STORE BOKSTAVER.

Et par bilder fra Nystølsvarden:

Ikke kjøpt, men vant en P&M Street Fishing Hiker World Conc. 240 fra en av skittfiske sine facebookkonkuranser http://www.skittfiske.no/Avdelinger/FISKEUTSTYR/Stenger/Haspelstenger/Pezon-and-Michel/Street-Fishing-Hiker-World/P-and-M-Street-Fishing-Hiker-World-Conc-240-10-30g163896-p0000173903

Når fredag er fridag hører jeg Tresjøene rope. Jeg svarer med å pakke sekken og forte meg ut på tur. Som oftest går turen fra Kjærnsmo til Flolangen, og rundt Vestre Tresjøen på vei tilbake igjen. Myyye vann denne gangen, mange bekker små var blitt til en stor å, og det ble noen omveier for å komme over bekker og myrer. Men himmelen var stor og blå og vannet blinket og smilte. Verden var god for en stund.

Da er teltet testet av meg og min datter. Satte opp teltet på stuen en dag tidligere, så var ikke helt ukjent med fremgangsmåten. Teltet er enkelt å sette opp, fester først innerteltet med åtte plugger og da er det enkelt å sette opp rammen som har fargekoder for hvor de skal festes. Klikker på innerteltet og finner så frem ytterteltet som legges over og festes på. Enkelt. Teltet virker solid bygget og med fine løsninger. Kjekt med to åpninger. God plass til tre Synmat 7LW, men ikke plass til fire. Vurderer å ligge "feil" vei og ha en glipe mellom underlag to og tre. Det regnet en del i natt, men lite vind. Kjenner likevel naturligvis at det er noe trekk ettersom ytterduken ikke går helt ned til bakken og innerteltet er utstyr med masse lufting med myggnetting. Mer har jeg ikke å komme med akkurat nå, men spør gjerne og du skal få svar (Det er Bergans Wiglo 4 som står ved siden av)

Jeg har en shiba og en akita. De er hovedgrunnen til at jeg har fått smaken på å tusle rundt i skogen og på fjellet. Blir hovedsakelig dagsturer, men i våres røyk siste rest av lånekassepengene på et telt og en skikkelig tursekk, så nå blir det nok litt lengre turer. De er veldig glad i sau og alt annet som kryper og går, så det blir for det aller meste turer i bånd. Akitaen bruker også å hjelpe meg litt med bæringen i kløven sin. Shibaen Kuma, 5 år Akitaen Tanuki, snart tre år:

https://turhistorie.blogspot.com/ Et av de store høydepunktene for året er når endelig haspelutstyret kan brukes i Tafjordfjella. Krystallklare fjellvann, mektige fjell og vakende ørret. Ikke rart at dette er et høydepunkt. Fisken kan være vanskelig å lure, men når den først sitter glemmer du de utallige resultatløse kastene, de kalde fingrene og alle myggstikka. Det er noe eget med Tafjordfjella. Til min store frustrasjon har sommeren vært kald så langt, og det har vært islagte vann på mange av de gode områdene. Dette har ført til at sesongen startet lovlig sent, men noen turer har det blitt. Jeg hadde blitt tipset om noen vann som skulle være bra, disse lå på ca 1000 moh og der var det isfritt. Men til tross for skyhøy optimisme og motivasjon ble det dårlig med fisk. På tre turer, to med Kathrine og en aleine, ble det tre napp. Det var alt. Ikke mye å skrive hjem om det, for så vidt ikke så mye å skrive om på bloggen heller. Klar for tur. Denne lille krabaten lå midt på stien. Nysnø på fjellet. God sommer! En av få solskinnsdager. DNT på jobb (Tror jeg). Stille natur sa du? En foss og en liten prikk som er Kathrine. Det skal fiskes. Undertegnede i aksjon. Kaving i steinura. Lite fisk å få her. Kathrine og teltet i det fjerne. På solo-tur med solo-telt. Joda, fisken var der. Men ingen som ville ha spinneren min. Det har blitt mye tørrmat på disse turene. Fortsatt en del snø på fjella. En teltplass slik en teltplass skal være. En slukøret fisker på veg hjem. På slike kvelder går det greit at fisken ikke vill bite. Det er alltid litt kjedelig med lite fisk, eller ingen fisk var det vel. I frustrasjon har jeg vurdert å begynne med fluefiske, en desperat plan for en desperat fisker som nesten har gitt opp slukfisket. Får bruke vinteren til å spekulere i om dette skal bli en realitet. Uansett blir det i supplement med haspelutstyret, å bli 100% fluefisker vil jeg prøve å unngå. Så får vi se. Men vi har ikke gitt opp. Snart venter ei uke med fri og da blir det Tafjordfella igjen. Håpet er at med så god tid skal det bli landet en og annen fjellørret. Men med fare for å jinxe hele skiten nøyer jeg med å si at jeg håper det blir en fin tur. Rapporten kommer hvert fall på bloggen, med eller uten fisk. https://turhistorie.blogspot.com/

Heldigvis var det ikke mye søppel jeg så på T-stiene mellom Finse og Haukeliseter, men plukket opp en sjokodrikkpose og en pose med søppel som sikkert hadde hengt bak en sekk. Men når jeg så denne ligge henslengt på siten måtte jeg le litt... Tviler på at de som "mistet" den der har lest hva som stod på lappen, ihvertfall har de ikke brydd seg.

Tror dette er hva de pleier å selge den til. Sportsdeal ligger under veiledende pris på omtrent samtlige produkter. Husk av veil. pris bare er produsentens anbefalte utsagspris. Men at det er en god pris er det ingen tvil om