PopulĂŠrt innlegg kbruaz Skrevet 18. juli 2020 PopulĂŠrt innlegg Skrevet 18. juli 2020 (endret) PĂ„ kvelden torsdag niende juli bĂŠrer det endelig avgĂ„rde mot Nord-Europas stĂžrste hĂžyfjellsplatĂ„, sagnomsuste Hardangervidda. Ryggsekken (157 liter) er pakket - litt for tungt skal det vise seg, men jeg tar hĂžyde for en drĂžy uke pĂ„ fjellet. AttpĂ„til har jeg med en reservesekk i bilen, med bĂ„de gass, gassbrennere og reservetelt. Reservesko er ogsĂ„ med. Det er en typisk nybegynnerfeil Ă„ ta med seg for mye, men det skader ikke Ă„ ha litt ekstra liggende i bilen, i tilfelle det blir bruk for det. Jeg har med en ganske turvant hund, en ca syv Ă„r gammel Border Collie-tispe ved navn Mia. Hun har bĂ„ret litt klĂžv fĂžr, og skal bĂŠre mesteparten av sin egen mat denne gangen. Jeg vet det er mye snĂž i fjellet fortsatt, og at mange vann pĂ„ vidda sikkert er dekket av is, men vĂŠrmeldingen ser sĂ„nn halvveis lovende ut, sĂ„ jeg vil benytte anledningen til Ă„ dra nĂ„ fremfor Ă„ gamble pĂ„ knallvĂŠr i slutten av juli eller starten av august. ForĂžvrig bĂžr det nevnes at jeg aldri fĂžr har vĂŠrt pĂ„ langvarige teltturer, kun maks tre dĂžgn i strekk, og nesten utelukkende pĂ„ fjellet i min egen hjembygd i Romsdal. Dette blir altsĂ„ en helt ny type opplevelse for meg, og attpĂ„til min jomfrutur til Hardangervidda, som jeg har fĂ„tt kunnskap om via TV, blogger, YouTube og en bok eller to. Fra LĂžten, hvor vi er bosatt, kjĂžrer vi til Hamar, og derfra pĂ„ ny firefelts motorvei med 110-sone opp til Brumunddal. Deretter en slitsom strekning med veiarbeid opp til Moelv, over MjĂžsbrua og sĂžrover til GjĂžvik. SĂ„ gĂ„r ferden via Valdres og etterhvert det nydelige Golsfjellet. Siden jeg har snudd dĂžgnet og kjĂžrer om natten, unngĂ„r jeg den store trafikken. Over Golsfjellet mĂžter jeg null biler i finvĂŠret. (Men til gjengjeld ligger det sauer og sover midt pĂ„ veien. En hare ser jeg ogsĂ„.) PĂ„ Geilo, etter Ă„ ha kikket pĂ„ hjort i Hallingdal, stopper jeg, gĂ„r inn pĂ„ inatur.no og kjĂžper fiskekort for en ukes fisking i Eidfjord kommune. Jeg kjĂžrer videre inn pĂ„ vidda, en overraskende lang strekning fĂžr jeg omsider kommer til TrĂ„astĂžlen, hvor jeg bruker bankkort til Ă„ betale kr 200(!) i bompenger til den lange og snirklete TinnhĂžlveien. Vel fremme ved TinnhĂžlen, styggtidlig om morgenen, parkerer jeg pĂ„ den drĂžyt halvfulle parkeringsplassen. Det er strĂ„lende sol, men det blĂ„ser en iskald vind fra nordvest, og jeg er allerede glad jeg har med skjerf, lue, hansker og vintersovepose. Vi spiser medbrakt frokost, spaserer en liten tur over brua og tilbake igjen, og jeg foretar den siste pakkingen fĂžr det omsider bĂŠrer avgĂ„rde, med Bergans PowerFrame og klĂžv fra Biltema. Etter Ă„ ha gĂ„tt noen kilometer opp pĂ„ vidda fĂ„r jeg Ăžye pĂ„ det jeg skjĂžnner mĂ„ vĂŠre Langavatnet. BĂ„de papirkartet og GPS-appen Geoviewer bekrefter det. Siden jeg har vĂŠrt vĂ„ken i snart et dĂžgn og er ganske sliten etter lang kjĂžretur og tung bĂŠring, bestemmer jeg meg for at vi skal ha fĂžrste basecamp der nede. Vi gĂ„r forbi noen hytter ned til vannet og finner fort fĂžrste teltplass, et ikke akkurat usjenert sted ute pĂ„ et nes, oppĂ„ en liten haug mellom to stĂžrre hauger. Dette er en tĂžrr og fin teltplass hvor jeg naturligvis ser spor av tidligere ferdsel. En kano og noen andre bĂ„ter like ved, understreker at jeg ikke akkurat befinner meg i urĂžrt natur. Men jeg fylles av en dyp ĂŠrefryktfĂžlelse, og fĂ„r sterke frysninger, nĂ„r jeg skuer sĂžrvestover, mot den enorme vidda pĂ„ andre siden av Langavatnet. Etter Ă„ ha fĂ„tt opp teltet, et Helsport Sarek Ultralight 2+ Camp (verdens lengste teltnavn), prĂžver jeg fiskelykken. PĂ„ tredje eller fjerde kastet fĂ„r jeg faktisk napp, med en 15 grams holografisk MĂžresild i rĂžd og sĂžlv. Jeg mistenker, med rette, at det dreier seg om nybegynnerflaks, men er takknemlig uansett, og steker fisken senere samme dag. Fra ytterst ute pĂ„ neset kan jeg kaste i medvind, siden jeg har kuling fra nordvest i ryggen. Denne vinden treffer ogsĂ„ tilfeldigvis forteltets kortside, noe jeg ikke bevisst hadde tenkt over da jeg slo opp teltet, men som viser seg Ă„ vĂŠre perfekt, all den tid den iskalde kulingen skal blĂ„se stabilt fra nordvest de neste to dĂžgnene, irriterende nok. UtpĂ„ ettermiddagen oppdager jeg at jeg har prestert Ă„ glemme igjen reservemobilen, etter alt Ă„ dĂžmme i bilen. Dette er en Nokia 105, angivelig med lang batterilevetid, som jeg har kontantkort pĂ„. Meningen var Ă„ ha den i tillegg til smarttelefon. Selvsagt har jeg ogsĂ„ med meg noen powerbanks, deriblant en testvinnende en med kapasitet pĂ„ 20 000 milliampere. Sliten som jeg er etter Ă„ ha vĂŠrt vĂ„ken i godt over et dĂžgn, kjĂžrt langt og bĂ„ret tungt, tar jeg likevel den tunge beslutningen om Ă„ gĂ„ ned til Trondsbu/TinnhĂžlen igjen, og lete etter reservemobilen der. Mia og jeg legger i vei, og jeg blir overrasket over hvor lang turen fĂžles i nedoverbakke uten ryggsekk, all den tid den fĂžltes sĂ„ kort da jeg gikk oppover og hadde latterlig tung sekk pĂ„ ryggen. Dette er forĂžvrig et fenomen jeg har vĂŠrt borti annetsteds ogsĂ„, at samme tur kan fĂžles mye lengre nĂ„r man gĂ„r den ned kontra opp, uavhengig av hvor sliten man er. I bilen finner jeg heldigvis fort mobiltelefonen, og vi begynner Ă„ gĂ„ opp igjen, slitne som bare pokker. Ovennevnte fenomen gjĂžr seg heldigvis gjeldende, sĂ„ turen tilbake oppleves kort, pĂ„ tross av at jeg er dĂždssliten og har mĂžrbankede bein. Mia hadde en gang en traumatisk opplevelse i telt pĂ„ hĂžyfjellet. Jeg brukte et billig NatureHiketelt som, viste det seg, ikke tĂ„lte sterk vind, og som derfor kollapset gjentatte ganger. Dette ga henne en aversjon mot Ă„ ligge i telt, sĂ„ hun starter natten med Ă„ holde seg utendĂžrs. Selv ligger jeg vĂ„ken og lytter til regnbygene og kulingen. Den sterke vinden hĂžres ut som torden pga teltets naturlige akustikk, og jeg er bekymret for Mia som ikke vil inn. Heldigvis, etter at jeg har sovnet, sĂžker hun tilflukt i forteltet, og det er der jeg finner henne nĂ„r jeg selv vĂ„kner utpĂ„ morgenkvisten, til sedvanlig vind og regnbyger. Jeg skjĂžnner ogsĂ„ at det bare var vind, ikke torden, jeg hĂžrte i lĂžpet av natten. Og jeg er glad for at Mia nĂ„ ser ut til Ă„ ha lĂŠrt seg Ă„ sove i telt, pĂ„ tross av blafrende og brĂ„kete teltduk. Vi gĂ„r en dagstur til elva Snero og KristentjĂžnn, hvor jeg fisker litt, uten hell. SĂ„ gĂ„r vi til begge VombstjĂžnnene. Heller ikke der fĂ„r jeg fisk. Tilbake pĂ„ teltplassen begynner jeg Ă„ bli lei av vinden, kulda og regnbygene. Jeg har heldigvis mobildekning like ved teltet, sĂ„ jeg kan utveksle meldinger med samboeren min, og pĂ„ den mĂ„ten holde meg oppdatert pĂ„ hva slags vĂŠr som er meldt fremover. Det ser ikke akkurat kjempebra ut, men jeg kan ikke gi opp ennĂ„, og teltet er ihvertfall mer enn bra nok til Ă„ holde seg stĂ„ende og holde oss begge tĂžrre og noenlunde varme. PĂ„ dag tre, fortsatt med nordvest kuling og bygevĂŠr, bryter jeg leir. Vi vil vandre videre i retning Sandhaug, og pakker sakene. Sekken er ikke blitt noe sĂŠrlig lettere siden sist, sĂ„ etter Ă„ ha gĂ„tt et stykke begynner jeg Ă„ se meg om etter ny teltplass i Eriksbudalen. Jeg finner noen lovende steder, men en bedring i vĂŠret gjĂžr meg likevel motivert til Ă„ fortsette opp til ReinsmyrtjĂžnna. Og det er der vi ender opp tidlig pĂ„ kvelden pĂ„ dag tre. Jeg tar fĂžrste og beste teltplass, og finner blant annet en plugg i jorda, en bekreftelse pĂ„ at noen har teltet akkurat der fĂžr. Ălflasker og annet sĂžppel er det heller ikke vanskelig Ă„ finne, og "sporlĂžs ferdsel" er vel et fremmed begrep for mange, ogsĂ„ i nasjonalparker -- eller kanskje sĂŠrlig der. Rett etter at jeg har fĂ„tt opp teltet, kommer et par andre karer og slĂ„r opp sitt telt pĂ„ andre siden av vannet. VĂŠret er litt mildere nĂ„, vindretningen er en annen enn fĂžr, og det blir en stille og rolig natt - om man ser bort fra Mia som bjeffer, uler og lĂžper ut for Ă„ markere revir overfor en ny gruppe teltere som ankommer tjĂžnna midt pĂ„ natta. PĂ„ dag fire fĂ„r jeg en liten fisk i ReinsmyrtjĂžnna. Denne fĂ„r jeg pĂ„ en 15 grams MĂžresild i rĂžd og gull -- de holografiske rĂžde har jeg slitt bort. (Det er generelt grunt vann pĂ„ Hardangervidda, og lett Ă„ slite bort sluker, sĂŠrlig for amatĂžrer som undertegnede.) Denne fisken viser seg Ă„ vĂŠre hvit i kjĂžttet, i motsetning til den jeg fikk i Langavatnet. Jeg koker den og gir den til Mia senere samme dag. (Koking i stedet for steking, siden jeg likevel skulle koke opp vann til Real turmat.) Det er regnbyger, men ikke noe sĂŠrlig vind. Mia er stiv og stĂžl i forbeina etter bĂŠring av klĂžv, og jeg er litt bekymret for henne. Jeg gĂ„r alene opp pĂ„ de nĂŠrmeste knausene pĂ„ Ăžstsiden av vannet, de som ligger litt nord for Krakavadnutane. PĂ„ dag fem, tirsdag, gĂ„r vi opp pĂ„ noen av Trondavadnutane, og nyter utsikten derfra. Jeg fisker i to navnlĂžse vann, et lite og tilsynelatende dypt, og et stĂžrre men tilsynelatende veldig grunt, muligens sĂ„ grunt at det bunnfryser om vinteren. Det blir igjen resultatlĂžs fisking, ikke overraskende nĂ„. Vi gĂ„r ned til Sandhaug. Der spĂžr jeg en jente om hun vet hvorvidt Vipps godtas som betalingsmiddel - jeg la igjen penger og kort i bilen. Det svarer hun avkreftende pĂ„, men hun tilbyr seg uoppfordret Ă„ legge ut for kaffe eller Ăžl til meg mot at jeg vippser henne penger nĂ„r jeg er tilbake i sivilisasjonen. Jeg takker nei til det generĂžse tilbudet, for Ăžl har jeg ikke behov for, og kaffe har jeg egentlig mer enn nok av i teltet. En kraftig regnbyge kommer mens jeg stĂ„r nede i Laken og fisker, og jeg sĂžker tilflukt i entreen pĂ„ Sandhaug, mens Mia mĂ„ ligge fastbundet til en benk utenfor. (Hunder fĂ„r ikke komme inn pĂ„ Sandhaug.) Regnet gir seg etterhvert, og vi gĂ„r korteste vei tilbake til teltet, stort sett i oppholdsvĂŠr. SĂ„ kommer en mye verre byge, og vi blir liggende i teltet resten av kvelden og natta. PĂ„ dag seks blir det finere og varmere vĂŠr, og myggen begynner Ă„ gjĂžre seg gjeldende. FĂžr har den ikke vĂŠrt noe problem, sĂ„ jeg har ikke angret pĂ„ valget jeg tok om Ă„ legge igjen myggmiddel i bilen. (Tror ihvertfall det var der jeg la det.) Men denne dagen begynner altsĂ„ insektene Ă„ vise seg, og det er enorme mengder vakende fisk i ReinsmyrtjĂžnna. Vi gĂ„r rundt vannet, og jeg fisker resultatlĂžst med sluk fĂžr jeg prĂžver metoden dupp og flue. (March Brown Silver, anbefalt av autoriteten Tore Qvenild.) Og da greier jeg omsider Ă„ fĂ„ en fisk, en som er ganske liten, men likevel med fin fasong og rĂžd kjĂžttfarge. Fra dypet drar jeg ogsĂ„ ufrivillig opp noe fiskesene og en sluk som andre har slitt bort, en gammel Halnekonge produsert pĂ„ Remen Slukfabrikk i min egen hjembygd. (Hvor ogsĂ„ MĂžresilda opprinnelig ble produsert.) En ny kraftig regnbyge kommer utpĂ„ ettermiddagen, og vi har fisk og potetmos til middag. PĂ„ torsdag kommer det syv gutter og slĂ„r opp fem telt pĂ„ andre siden av vannet. Fire av dem var der ogsĂ„ en liten tur kvelden fĂžr. Jeg snakker med to av dem, og han ene vil gjerne gi bort MĂžresild til meg, nĂ„r han hĂžrer at jeg har slitt bort mine egne. Han fisker kun med flue, sier han, og de viser meg de fine fiskene (fem og seks hekto) de har fĂ„tt i tjĂžnna. Jeg burde vel takket ja, men gjĂžr det ikke. Et mĂžnster har avtegnet seg, et jeg ogsĂ„ har lagt merke til fĂžr, at fremmede folk veldig ofte er ekstremt gavmilde mot meg, uvisst av hvilken grunn, og at de spanderer uten Ă„ kreve noe tilbake. To nye telt dukker opp samme kveld, og Mia og jeg gĂ„r tur opp pĂ„ Trondavadnutane igjen, pĂ„ et par andre topper denne gangen. Vi er i tillegg innom enda et dypt og navnlĂžst lite tjern, men fiskestang har jeg ikke med denne gangen. PĂ„ fredagen, mens det regner og vi pakker sammen for Ă„ dra ned, blir jeg tilbydd to Ăžrreter av et par fiskere som skal dra ned selv akkurat nĂ„. De fĂ„r ikke spist disse fiskene selv, for de skal videre til hotellovernatting. Siden jeg er iferd med Ă„ pakke sammen mĂ„ jeg dessverre takke nei til det generĂžse tilbudet. Men jeg noterer meg igjen at menneskers godhet er endelĂžs. FĂžr vi fĂ„r pakket helt sammen og dratt ned, blir vi liggende i teltet og vente pĂ„ at enda en regnbyge skal gi seg. Oppsummering: Jeg mĂžtte, som vanlig i villmarka, veldig hyggelige og gavmilde mennesker. Noen er nevnt her, men jeg hadde ogsĂ„ samtaler med andre trivelige folk. VĂŠret var sĂ„ som sĂ„, men jeg fikk i det minste testet teltet, som tydeligvis tĂ„ler bĂ„de vind og regn, og som ogsĂ„ er veldig lett. Romslig fortelt har det ogsĂ„, noe jeg setter stor pris pĂ„. NĂ„r man ligger vĂŠrfast er det nok imidlertid smart Ă„ ha et hĂžyere telt, selv nĂ„r man er sĂ„ kort som jeg. (Ca 176 cm.) VĂ„ken innetid i teltet kan bli litt kjedelig uten skikkelig takhĂžyde. Til neste tur skal jeg ogsĂ„ pakke lettere, bruke sekk med lavere egenvekt, og ikke ta med sĂ„ mye mat. Jeg dro ned igjen med en del uspist mat og godteri denne gangen, og det var en tung tur Ă„ gĂ„ fra ReinsmyrtjĂžnna og ned til bilen ved Trondsbu. Hardangervidda kommer jeg ihvertfall tilbake til, enten det blir i Ă„r eller senere!  Endret 19. juli 2020 av uendelig Vis rapporten i Turkartet Vis stĂžrre kart 31 4 Siter
+Bjellesau Skrevet 19. juli 2020 Skrevet 19. juli 2020 (endret) Det er lurt Ă„ planlegge alle mĂ„ltider pĂ„ lange turer. Jeg bruker kjĂžkkenvekta og ziplock poser. NĂ„r jeg pakker etter magefĂžlelse og "kjekt Ă„ ha" metoden blir sekken veldig ugrei... đŠ Endret 19. juli 2020 av Bjellesau Siter
+ost Skrevet 19. juli 2020 Skrevet 19. juli 2020 Etter Ä ha lest "sekk pÄ 157 liter" gikk det litt kjapt i hodet og jeg trodde du hadde med deg reserveDekk pÄ tur... Takk for god lesing! 1 Siter
borgern Skrevet 19. juli 2020 Skrevet 19. juli 2020 Fin rapport. Var innover der en kort tur i 2018. Gikk ikke lenger enn Langavannet da siden jeg hadde brekt 3 ribbein litt fÞr turen. Det Äret var det vel varmt sÄ lite van og lite fisk. Nydelig Ä bade, tipper det var uaktuelt i Är med mindre en vil ha frostskader Siter
DenGladeVandrer Skrevet 19. juli 2020 Skrevet 19. juli 2020 Fin lesing og fine bilder. Selv skal jeg debutere pÄ vidda til uka, blir spennende. Siter
kbruaz Skrevet 23. juli 2020 Forfatter Skrevet 23. juli 2020 (endret) Takk for mye fin respons! Setter pris pÄ det.  Fant ikke ut hvordan jeg skulle integrere bildene i teksten, sÄ de ble liggende samlet helt til slutt, men ihvertfall i ganske kronologisk rekkefÞlge. Mulig jeg oppretter en blogg snart, og legger ut teksten der ogsÄ, forhÄpentligvis med bilder (og billedtekster) spredt pÄ en logisk mÄte utover i teksten. Har ogsÄ mange andre bilder (i hÞyere opplÞsning) enn disse komprimerte smarttelefonbildene, sÄ jeg bÞr prÞve Ä fÄ lagt ut noen av dem ogsÄ. Tok en del bilder med et Sony Cybershot-kamera som trolig er skarpere enn de som er ovenfor, som altsÄ ble tatt med min gamle smarttelefon. (Galaxy S6.) Har ogsÄ lyst Ä dra tilbake til Vidda sÄ fort som mulig, men kanskje lenger vest enn jeg var pÄ jomfruturen. Noe av det fine med slike ukesturer er at man tilsynelatende vokser pÄ dem, sÊrlig nÄr man har dÄrlig vÊr. Det gir jo en viss mestringsfÞlelse Ä kunne klare seg (og trives) ogsÄ i drittvÊr. OgsÄ lÊrer man mye om pakking av sekk, og hva det er nÞdvendig og mindre nÞdvendig Ä ta med seg. Endret 23. juli 2020 av uendelig Siter
Jaahan Skrevet 28. juli 2020 Skrevet 28. juli 2020 Last opp bildet og sett | streken som viser hvor bokstavene dukker opp nÄr du skriver der du vil ha bildet. Klikk pÄ bildet i vinduet for "opplastede bilder" og sÄ dukker det opp der du har |'en. Eks: Under et bilde fra Karasjohka *mer tekst*  1 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nÄ og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nÄ for Ä poste med kontoen din.