Hvannadalshnukur - Da er alle Europas nasjonstopper i boks

[snilen]

Bakgrunn:
Jeg har i mange år samlet nasjonstopper verden rundt, og i september 2015 kom den nest siste toppen i Europa, Dufourspitze i Sveits, på plass. Da var det bare Island igjen. I juni 2016 inviterte jeg til avslutning av Europa-prosjektet på Island. Aud og Knut ville være med og tur ble bestilt. Like før avreise kom beskjed om at fjellet var utilgjengelig på grunn av bresprekker oppunder toppen og ville forbli utilgjengelig ut sesongen. En stakkar hadde 30. mai karet seg opp til 2003 meter over havet, bare ca 100 meter fra toppen, men der var det stopp. Flybillettene ble kastet og vi ble hjemme.

Ny tur ble berammet 14. mai i år, med samme besetning. Like før avreise var det meldt orkan og store nedbørsmengder. Etter samråd med turfølget ble nok et sett flybilletter kastet og vi lå på været for bedre værmelding. Jammen godt at jeg ikke dro med meg en haug med folk på disse avbestilte turene.

Det gikk ikke mange dagene, og allerede 18. mai ble ny tur bestilt, med god værmelding 19. mai og enda bedre melding 20. mai.

Tredje forsøk:
Vi valgte å være turister 19. mai og satset alt på at 20. mai skulle bli en knalldag. Dette skulle vise seg å være en god strategi. Vi startet fra parkeringen på Sandfell klokken 05:15, etter at vi så vidt hadde funnet parkeringsplass til den innleide koreaneren. Den første halvtimen oppetter gikk i havtåke, deretter var det bare strålende sol og skyfri himmel resten av denne lange dagen. Ikke en sky på himmelen, fin temperatur og 2-4 sekundmeter vind. Slikt er ikke vanlig i dette hjørnet av verden.

I ca 400 meters høyde burde vi fylt flaskene med vann, for lenger oppe var det ikke vann så tidlig om morgenen. Vi klarte oss likevel godt, ettersom mye rart drikke var med. Det var et par litt tunge partier opp til 700 meter, der vi traff sneen. Herfra var det lettgått, hard skare hele veien opp til en kul på 1820 meter. Noen tendenser til bresprekker ble observert på ca 1650 meter, men vi følte oss trygge uten taubruk på den faste snøen etter uværet som hadde fylt på med hard, sammenblåst snø.

Det er langt opp til kulen på 1820 meter, men med jevnt og rolig driv oppover var det god fremdrift. Frem til foten av Hnukuren gikk det lett, og vi bandt oss inn i tau og tok på stegjern før vi ruslet opp kneika mellom bresprekkene til toppen.

Undertegnede klarte ikke å holde tårene tilbake det siste stykket mot toppen. For en dag – for et vær og føre – og for et sterkt turfølge med en snittalder på over 70 år. Vi brukte godt under 6 timer til toppen, og var godt fornøyde med det.

Det ble et langt opphold med mange seremonier på toppen. Etter de obligatoriske toppklemmene ble det 3x3 hipp hurra, etterfulgt av en fantastisk tale fra Aud, der jeg ble klassifisert som en rødlistet art. Toppdramansvarlig stilte med både Svartadaudir og Everest-dram anno 2005, før det ble kondorering, solodrikking og kransekake med norske flagg og smellbonboner med dårlige vitser og ubrukelige hatter. Vi hadde toppen for oss selv, litt synd for det er jo gøy å sjokkere andre litt.

Fra toppen gikk vi en litt alternativ rute ned for å unngå trafikkproblemer. Masse store sprekker som er i ferd med å åpne seg. Det kan fort skje at fjellet også i år stenges av naturen tidlig i sesongen om disse sprekkene åpner seg skikkelig.

Gps-spor så langt batteriet rakk

Vi er kommet over havtåken

Hard og fin sne å gå på

En pust i bakken, ca 1400 meter

Oppe på 1820meterskulen

Mange små maur foran oss mot toppen

På tide med stegjern og tau opp sprekkepartiet

Tilbakeblikk mot 1820-toppen. Vi gikk i en stor bue utenom sprekkepartiet

Kondorer på toppen

Sveinstindur på andre siden av den store sletta

Snæbreid er ikke akkurat noen høydare, men over 2000 meter

Ni mil til andre siden av Vatnajøkull

Utsikt fra toppen mot kysten

Solo på toppen

Store bresprekker i ferd med å åpne seg nær toppen

En artig liten kloss på siden av toppen

Forblåste isformasjoner

Flere topper:
Nede ved sekkene insisterte Knut på at vi skulle utvide turen og ta med oss de 2 andre 2k-toppene i området, Snæbreid og Sveinstindur. Undertegnede kunne ikke protestere, ettersom jeg hadde sagt at jeg var med på alt etter at toppen var i boks. Aud lot seg også overtale, og vi ruslet i retning Snæbreid, med utsikt til Hnukuren fra nye vinkler. Litt tungt opp mot den flate toppen, siden det var et le-område med en del nysne. Videre mot Sveinstindur fulgte vi en rygg som var lett å gå. Toppeggen av Svenstindur var stegjern-føre.

Knut koser seg med en kola etter toppen. Klar for Snæbreid og Sveinstindur

Hvannadalshnukur fra nye vinkler

Hvannadalshnukur fra nye vinkler

Det ser ut som det er mulig med en alternativ nedtur til høyre i bildet. Sparer tid om man skal gå innom alle 3 2000meterne her

Litt tungt opp til Snæbreid

Lange vidder her

Vi nærmer oss Sveinstindur

En lykkelig Knut på sin 3. 2000meter for dagen

Utsikt mot Jøkulsarlin, en 20 km2 innsjø med isfjell fra breen

Returen:
Det gikk raskt ned fra Sveinstindur, og vi satte kursen tvers over den digre sletta mot 1820-toppen. En svær gjeng møtte oss midt på sletta med brede ski, innbundet i tau. Det ble en lang vandring, vi begynte å bli slitne. Fra 1820-kulen gikk det greit et stykke nedover, lenger nede tråkket vi litt mere gjennom. Vi gikk forsiktig i de siste bratte partiene på barmark. Ganske slitne var vi, det er da man faller og slår seg på dustete steder. Aud vant som ventet sluttspurten ned til koreaneren, men vi kara var ikke langt etter. Vi klokket oss i mål på 14,5 timer, hvorav 2 timer pause og seremonier. Vi var ikke helt utmattet etter turen og feiret toppen med en bedre festmiddag på hotellet. Hvit duk, undertegnede i Addis Abeba finskjorte og Aud alias Teskjekjerringa i nye selskapssko.

Lang og seig vandring over sletta fra Sveinstindur mot 1820-kulen

Litt bløtt nedover i lia

Siste etappe på barmark ned til koreaneren

Tusen takk for en uforglemmelig dag med to av norges seigeste pensjonister. Aud har vært min trygge turkamerat gjennom 10 år på høye fjell verden rundt og Knut hadde jeg æren av å stå på toppen av Europas høyeste fjell for noen år siden, og jeg var med og feiret hans siste 2000-meter i Jotunheimen for noen år siden. Masse intern humor underveis på turen, uten at jeg skal gå i detalj her. Etter mye strev og frem og tilbake kom jeg endelig i mål med den siste av Europatoppene, en fantastisk gledesrus har ikke gitt seg enda.

Min Europatoppliste:
Min Europatoppliste inneholder alle europeiske selvstendige land + Russland og Tyrkia som har betydelige deler av landet i Europa, etter FN’s definisjon. Jeg har besøkt høyeste punkt i disse landene, som i 2 tilfeller(Ararat og Teide) ligger i andre verdensdeler. Topper i biland er ikke medtatt.

Kazakstan, Aserbaijan og Georgia har helt marginale deler av landet i Europa og er ikke med på min liste. Armenia, Kypros, Israel og Australia er geografisk sett helt utenfor Europa, selv om de er med i melodi grand prix. Danmark og Luxembourg har endret høyeste punkt på grunn av nye målinger etter at jeg var der, men jeg har ikke reist på ny tur her, dette får være innafor når det gjelder slike jordbrukstopper. De som vil diskutere lista inviteres til et to ukers seminar på Hurtigruta Bergen-Kirkenes tur/retur.

Albania Korab 2764 moh
Andorra Coma Pedrosa 2943 moh
Belgia Botrange 694 moh
Bosnia Maglic 2387 moh
Bulgaria Musala 2925 moh
Danmark Ejer Bavnehøj 173 moh
Estland Suur Munamägi 318 moh
Finland Halti 1328 moh
Frankrike Mont Blanc 4810 moh
Hellas Mytikas 2918 moh
Hviterussland Dzyarzhynskaya 345 moh
Irland Carrauntoohil 1039 moh
Island Hvannadalshnukur 2110 moh
Italia Monte bianco de Courmayeur 4748 moh
Kosovo Deravica 2656 moh
Kroatia Dinara 1831 moh
Latvia Gaizinkalns 312 moh
Liectenstein Grauspitz 2599 moh
Litauen Akstojas 294 moh
Luxembourg Burrigplatz 558 moh
Makedonia Korab 2764 moh
Malta Ta'Dmejrek 253 moh
Moldova Balanesti 430 moh
Monaco Chemin des revoires 161 moh
Montenegro Zla kolata 2534 moh
Nederland Vaalserberg 322 moh
Norge Galdhøpiggen 2469 moh
Polen Rysy 2498 moh
Portugal Ponta de Pico 2351 moh
Romania Moldoveanu 2544 moh
Russland Elbrus 5642 moh
San Marino Monte Titano 739 moh
Serbia Midžor 2172 moh
Slovakia Gerlachovský štít 2654 moh
Slovenia Triglav 2864 moh
Spania Teide 3718 moh
Storbritannia Ben nevis 1345 moh
Sveits Dufourspitze 4634 moh
Sverige Kebnekaise sydtopp 2099 moh
Tsjekkia Sněžka 1602 moh
Tyrkia Ararat 5137 moh
Tyskland Zugspitze 2962 moh
Ukraina Hoverla 2061 moh
Ungarn Kekes 1014 moh
Vatikanstaten Vatican Hill 75 moh
Østerrike Grossglockner 3798 moh

[+virrma]

Gratulerer med særdeles imponerende liste!

 

[fjellkaren]

Heftig liste du har der ja - grattis med oppnådd!

[whistler]

Imponerende prosjekt og utrolig artig rapport! Gratulerer

 

[+ost]

Gratulerer! Imponerende tur og imponerende samling.

Dine tidligere beskrivelser her på forumet fra toppsamlingen har vært god lesing og fine historier med litt annet tilsnitt enn det vi ellers leser her, med beskrivelse av turer både med stramt tidsskjema for å rekke fly, og turer for å omgå militære områder/forbudte soner. Oppfordrer andre til å sette seg ned med samlingen av historier. Skulle jo vært samlet til en bok!

 

[Thomas E]

Jeg observerer at du plasserer Mont Blanc i Frankrike

 

Utrolig imponerende liste. Jeg leste "nasjonalparker" med en gang og tenkte at det kan jo ikke stemme. Når besteg du første topp?

[JGH]

7 timer siden, Thomas E skrev:

Jeg observerer at du plasserer Mont Blanc i Frankrike

Som da må sies å være helt innafor vel? Eller besitter du annen informasjon?

[JGH]

Forøvrig en fantastisk liste over topper som skal godt gjøres å kopiere. Gratulerer!! Og så siste topp på bursdagen min og da.

[Gjest Björn]

Är det ingen mer än mig som tänker att det inte är miljövänligt att flyga? Har du kanske klimpatkompenserat?

[snilen]

11 timer siden, Thomas E skrev:

Jeg observerer at du plasserer Mont Blanc i Frankrike

 

Utrolig imponerende liste. Jeg leste "nasjonalparker" med en gang og tenkte at det kan jo ikke stemme. Når besteg du første topp?

Som det står i rapporten inviterer jeg til et 2-ukers seminar på hurtigruta for å diskutere lista. Mont Blanc/Monte Bianco de Courmayeur kommer minst til å ta minst  2 dager å diskutere. Hva er europa ?  Hva er høyeste fjell/punkt ? Hva er et land osv. Siste nytt er at noen har oppdaget et fjell i Kosovo som er et par meter høyere enn Deravica. http://www.summitpost.org/great-rudoka-2658m/892531 Det får være bra nok at jeg gikk på det som var regnet som høyest på klatretidspunktet.

[snilen]

20 minutter siden, Björn skrev:

Är det ingen mer än mig som tänker att det inte är miljövänligt att flyga? Har du kanske klimpatkompenserat?

Jeg tenker sånn i blant. Jeg har samlet opp til 9 land på samme tur, men noen flyreiser har det blitt. Noen topper har blitt besteget på jobbreise. Ejer Bavnehøj da jeg likevel var i Århus, Benelux-landene under en stopover på vei til Kina og Zugspitze på vei hjem fra Kina.

[snilen]

Takk for gratulasjoner. Original rapport med lenker til turrapporter for hele Europa-listen ligger :her

[Thomas E]

5 hours ago, JGH said:

Som da må sies å være helt innafor vel? Eller besitter du annen informasjon?

Som @snilen også hinter til; det kommer an på hvem du spør. Italienerne mener den er italiensk. Wikipedia, f.eks, lister at Mont Blanc/Monte Bianco er både i Frankrike og Italia.

[Lars M]

21 timer siden, Thomas E skrev:

Som @snilen også hinter til; det kommer an på hvem du spør. Italienerne mener den er italiensk. Wikipedia, f.eks, lister at Mont Blanc/Monte Bianco er både i Frankrike og Italia.

Grænsen mellem Frankrig og Italien går op over Mont Blanc, men selve toppen ligger et stykke inde på den franske side af grænsen. Jeg er usikker på, om det højeste punkt i Italien bare er et punkt på grænsen, hvor stigningen fortsætter ind i Frankrig (kunne i princippet være primærfaktor = 0 i forhold til selve Mont Blanc-toppen), eller det er en fortop med primærfaktor > 0. Det kan være, der er andre, der har mere præcis information om det.

[snilen]

Høyeste fjell som ligger helt inne i Italia er Gran Paradiso(4061 m). Grenzgipfel(4618 m) i Monterosa-massivet er høyeste udiskuterte fjell som ligger i Italia, dog som navnet tilsier på grensen mot Sveits. Monte Cervino(4478 m), bedre kjent som Matterhorn, er også et grensefjell mot Sveits.  Italia og Frankrike diskuterer Mont Blanc, som de har gjort i 200 år. Det er snakk om forfalskning av kart, hvilket fjell som ser høyest ut fra Aosta-dalen på italiensk side osv.  Mange kart har grensen over Monte Bianco de Courmayeur(4748 m), en sidetopp til hovedtoppen med 18 meter primærfaktor. Google maps, som ofte er unøyaktig på landegrenser, går lenger enn franskmennene og holder  også Monte Bianco de Courmayeur som fransk. Italienerne mener hovedtoppen på Mont Blanc markerer grensen., Noen refererer sogar til en gammel måling av hovedtoppen, og sier at høyeste punkt nå er rent taliensk, fordi topp-punktet som bare er en stor snøfonn har beveget innover på italiensk side etter denne målingen.  En siste mulighet for høyeste punkt i Italia er et umarkert punkt langs ryggen man følger når man går opp fra Gouterhytta, like før  toppen. I følge de fleste kart følger denne ryggen grensen italia/Frankrike opp mot toppen. Vedlagt et detaljert kartutsnitt av toppen, slik jeg oppfatter gyldig grense nå.  Og emnet diskuteres fortsatt på høyt politisk nivå... http://www.independent.co.uk/news/world/europe/mont-blanc-controversy-french-suffer-a-fit-of-pique-as-italys-prime-minister-reclaims-europes-10351349.html

[Vandrefalk]

Uansett hvor grenser går og hvor nye nasjonstopper dukker opp; gratulerer med et imponerende antall fjellturer!

[RaKiiS]

Imponerende! Gratulerer!

[Tessatroll]

Åh for ei forteljing og for eit målretta prosjekt! Eg vart rett blank i augo, den siste turen som det her vert rapportert om såg jo heilt super ut.

Kjenner at eg fekk eit lettslør av lysegrønt over meg 

[Martin HJ]

Imponert! Gratulerer med å komme i mål