Søk i nettsamfunnet

Jeg har prøvd litt forskjellige brennere, har tilgode å komme ut for noen direkte dårlige. Så mye handler om hvilket bruk du ser for deg aller mest, og ikke nødvendigvis ytterpunktene. Du kjøper ikke Landrover Defender fordi du skal kjøre 2mil på grusvei annenhvert år. Jeg har noen favoritter i de forskjellige kategoriene: Toppmontert gassbrenner: Soto Windmaster, den er ikke lettest eller minst, men den tåler mer vind enn de fleste av samme type uten å trenge vindskjerm, og har en innebygget tenner som virker hver gang. Står gassboksen stødig, er brenneren stødig, den har nemlig 4 kjelestøtter. Har "regulator", det betyr at den ikke er påvirket av trykkfall i boksen som andre brennere (trykket faller i boksen fordi den kjøres ned under bruk og gassnivået synker). Slangebrenner gass: Primus Gravity iii, heller ikke denne er lettest og den mest pakkbare. Men den har også 4 kjelestøtter, så den er den desidert stødigste brenneren av noe slag. Brennerhodet er stort så den sprer varmen godt, og den kan justeres ned til å kunne småkoke. Har forvarmingsbøyle så det er mulig å snu boksen. Å snu boksen gir høyere effekt og gjør at gass kan brukes når det er kaldere (vintergass når det er skikkelig kaldt). Ved å kjøpe et "multifuel kit" med pumpe og flaske er det mulig å kjøre den på bensin. Bensinbrenner som også fungerer på gass: Soto Stormbreaker, er ganske kompakt nedpakket og brenner gullende rent på bensin. På gass er det egen kobling som følger med, og boksen skal alltid være opp ned (bortsett fra 30sek i starten). Den er "uten forvarming" fordi den har en start posisjon på justeringsrattet på pumpa, etter ca 30 sek settes rattet i "run" og den kjører. Lar seg justere ganske fint til småkoke, men dette er enda bedre på gass. Jeg har brukt min i i temperaturer net til mellom -25 og -30°. Alt i ett kjøkken på gass: Primus Primetech 1.3l, jeg banner nok i kjerka (til Trangia menigheten, men jeg har også Trangia), men selv om det tåler mindre vind enn Trangia, så er det enormt effektivt om du bruker kjelen med varmeveksler. Ris og pasta kan kokes opp og stå å "trekke" ved å putte kjelen inn i oppbevaringsposen (som er isolert), da sparer du drivstoff til 10min koking. Med lokk på er det nesten ikke varmetap. Steking fungerer best med en stekepanne som er akkurat litt større enn vindskjermen. Bra regulering og regulator (fungerer på samme måte som på Soto Windmaster). Det er bare en gammeldags rødspritbrenner som brenner stillere enn denne, den er muse stille (er som en lurer på om den brenner noen ganger). Lykke til!

Vintergass. Registrerer at flere er negative til det, men jeg var nettopp på Hardangervidda hvor det varierte fra 15 til 30 blå og hadde ingen problemer.

6) Om man fyller og bruker en boks mange nok ganger så 'slites' tappen i ventilen på boksen slik at den til slutt ikke kan brukes siden tappen på ventilen på gassbrenneren ikke dytter den langt nok inn. Har en Primus vintergass boks som er etterfylt XX antall ganger som jeg bruker på en O-Grill 500, og har merket at det ble litt mindre futt etter hvert selv om boksen var relativt full. Mistenkte regulatoren først (innebygd i grillen), men etter å ha sjekket litt så fant jeg ut at det rett og slett var tappen i ventilen på boksen som hadde blitt kortere (sammentrykt faktisk). Fortsatte å bruke den helt til ikke kom mere gass ut. Tappen på fylle adapteren (for boksen som blir fylt) er litt lengre enn hva jeg visuelt observerer de er på gassbrennere mine (O-Grillen inkludert) så det er nok der tappen har fått juling.

Går for gass også vinter, (vintergass med oppned boks) Kjapt og enkelt. Oprimus vega. Liten og lett.

Mange gode spørsmål, og mange gode råd og tips her. Billig gass til sommerbruk er normalt ren butan som fordamper ned til -0,5C, i motsetning til vintergass som er en butan/isobutan-blanding (kokepunkt -10C), gjerne ispedd en liten andel propan (kokepunkt -40C) for enda bedre trykk og temperaturtoleranse. Har du brenner med forgasserbøyle (som på bildet over), så kan du i prinsippet bruke den billigste gassen på Biltema, så lenge du får boksen er over 0 grader når du tenner og varner opp røret på brennerhodet. Hvis man ser bort fra at tomme tanker blir emballasje (det gjør også en tom flaske med flytende drivstoff), så er gass en utmerket energibærer med svært høy energitetthet pr gram i flytende tilstand. Personlig foretrekker jeg flytende drivstoff om vinteren, men en som det skrives over; det er viktig å lære seg å bruke (og kunne reparere) utstyret. Driftssikkerhet er åpenbart viktig, og med slangebrennere for bensin eller praffin (spesielt nyere modeller) så er det mange ting som kan ryke i kulda, som pakniner, slangekoblinger osv. Foretrekk modeller der alle sentrale komponenter inkludert pumpe som skrus inn i drivstoff-flaske er i metall, og ikke i plast. De eldre modellene er tyngre, men har også færre komponenter som kan ryke. Bruker man dem riktig, så krever de minimalt med vedlikehold, og med rett bruk og rett drivstoff så er heller ikke soting og dyser noe problem. Jeg vil legge til et par ting om sikkerhet ved fyring i telt som kan være greit å ha med seg: Avgasser: Jeg skal ikke holde noen kjemiforelesning her, men butan, propan, bensin, parafin, diesel osv. er som kjent alle raffinerte oljeprodukter. De er ofte omtalt som hydrokarboner, fordi de alle er en variant av en Hydrogen/Carbon-forbindelse. Se bilde under. Merk at paraffin (Engelsk: "Kerosene") er det samme som Jet Fuel, og ligger mellom bensin og diesel. Merk også at både white spirit og vanlig tennveske er raffinerte paraffin-produkter, ssom kan brukes om hverandre i primuser og andre brennere. Det er ikke nødvendig å kjøpe spesiallaget "renset bensin" til over 100kr/liter eller spesialproduktet "fritidsparafin" på bensinstasjoner. Alle relevante drifstoff for turbruk, både gass og flytende form, produserer avgasser som H2O (vann), CO2 (karbondioksyd) og heldigvis i mindre grad; den livsfarlige CO (karbonmonoksyd) som lett kan ta livet av en sovende person, og som legger seg langs bakken der du ligger, uavhengig av om du har åpne ventiler øverst i teltet. En lettere forbindelse (dvs. flere H-molekyler, færre C-molekyler) vil produsere mer vanndamp (Hydrogenet binder seg til Oksygenet ved forbrenning, og blir til H2O i dampform, som i et telt blir til kondens, men også til luftfuktighet som reduserer isolasjonsevnen til alt fra sovepose til votter. Gass produserer derfor mer vanndamp og kondens enn bensin, og parafin marginalt mindre enn bensin. Det er fordi en tyngre forbindelse vil produsere vesentlig mindre vanndamp, men til gjengjeld vil en forbrenning som resulterer i mindre H2O normalt resultere i tilsvarende mer CO2, så ventilasjon er ikke mindre viktig av den grunn. Viktig: Dersom du bruker f.eks. kjeler med varmeveksler på bunnen eller en helt omsluttende vindskjerm a la stormkjøkken (som begge øker forbrenningens effektivitet men som også gjør at forbrenningen foregår med redusert oksygentilførsel), så vil forbrenningen samtidig generere mer CO og mindre CO2, og slike bør derfor reserveres for bruk i teltåpningen eller utendørs. Kokepunkt/damptrykk/eksplosjonsfare: Med gass er ikke eksplosjonsfaren noe å snakke om, ettersom det er nettopp faren for at man ikke får damptrykk overhodet som er problemet i lulda. Som nevnt over har ulike gasser ulike kokepunkt, dvs. temperatur der flytende veske går over i gassform (og du derigjennom får trykk på innsiden av en gassbeholder), som avgjør hvor lave temperaturer de kan brukes i. (Propan unntaket som er helt supert ned til -40, men propan har - nettopp derfor - altfor høyt damptrykk til at det kan oppbevares på camping-gass-beholdere. Med rett adapter kunne du kjørt propan på enhver gassbrenner uten forgasserbøyle, men skal du ha med deg propan må du ha en sveiseflaske som veier flere kilo tom, og det er ikke spesielt tur-vennlig. Dessuten utgjør tanken i seg selv en eksplosjonsfare.) Bensin er eksplosivt i dampform ned til -43C. Det betyr også at den fordelen bensin har ved at det blir mindre søl (dersom man søler) og i motsetning til paraffin så fordunster bensin raskt, det gjør også at søler du, så får du damp (gass), og må derfor ta forbehold som på en bensinstasjon mtp åpen flamme som stearinlys, sigaretter etc. Paraffin fordamper ikke før det blir +38C, og så varmt har du neppe hatt det i teltet, selv ikke om sommeren. Det gjør at du ikke trenger å tenke på annet enn generell brannfare ved søling av drivstoff. Dersom du er mer komfortabel med risikoen for løs mage (som håndteres med enkel vask og hygiene dersom du søler), enn du er med risikoen for eksplosiv brann, så er paraffin med rødsprit (eller anti-bac) som forvarming et godt valg. En fordel med bruk av bensin er selvsagt at du slipper å ha med sprit til forvarming, fordi du kan bruke bensin fra hovedtanken til dette. Dersom du vil bruke bensin men har bekymringer for sikkerheten, så ville jeg valgt en integrert brenner med tank, rør og brennerhode i en og samme dings, og ikke en brenner med slange, koblinger, løs flaske og en pumpe som må monteres/demonteres hver gang. Bruk aldri diesel i en brenner selv om bruksanvisningen sier at det er mulig; diesel inneholder komponenter som gir mye sot og som kan gi tett dyse, nærmes uansett hvor riktig du gjør alt. Skal du skaffe deg en brenner for flytende drivstoff så er min påstand at rødsprit (eller anti-bac, som du kanskje har med uansett) til forvarming og paraffin som drivstoff (a.k.a tennveske eller white spirit) er den beste kombinasjon av god driftssikkerhet, lav kostnad og høy energitetthet. Jet Fuel er for øvrig ren paraffin, og selv om bensin har 2% høyere relativt hyrdogeninnhold enn paraffin, så er min erfaring med brennere som med bil (du kommer alltid lengre på en liter diesel enn på en liter bensin).

Det er vel egentlig først og fremst når man ikke har vendt boksen opp-ned at dette er noen vits. Det er jo da gassboksen vil avkjøles av fordamping av gass inni boksen. Temperaturen inni boksen vil bli kaldere enn omgivelsene rundt boksen og trykket vil falle. Vannet forhindrer at den avkjøles noe særlig lenger ned enn 0 grader. Det er en del brennere som ikke kan ha boksen opp-ned, for eksempel brennere som monteres direkte på toppen av boksen. Men også en del slangebrennere fungerer dårlig med boksen opp-ned. Hvis man har en som fungerer sånn passe, men gir fra seg noen aldeles flotte gyldengule flash og host av og til, så kan man prøve å skru ned litt, altså minske effekten. Litt mindre gassgjennomstrømning i brenneren vil gi litt mindre gass å fordampe og dermed ikke like kraftig avkjøling av "fordampingssonen" i brenneren. Avkjølingen kan rett og slett bli for sterk til at brenneren klarer å fordampe all gassen før den kommer fram til dysa, noe som resulterer i at det kommer ut litt væske som fordamper utenfor brenneren og får den til å blafre og hoste. Jeg har en slik brenner, og når jeg bruker den med gassboksen opp-ned fungerer den mye bedre hvis jeg struper inn litt på gassen. Vintergass som @RoyN nevner, altså disse boksene som har et slags papir oppetter veggen inni gassboksen, har vist seg å fungere bra. Det har Randulf Valle demonstrert i en test han gjorde. Så vidt jeg husker fikk han betydelig mer effekt ut av brenneren hele veien til den var tom selv om det heller ikke med denne boksen blir den effekten man får en varm sommerdag, Dette gjelder altså med boksen rettvendt. Med boksen opp-ned tror jeg ikke det vil ha noen annen effekt enn å tømme lommeboka raskere (men har ikke sett noen tester eller testet selv da). Beleilig nok ligger det jo an til å bli vinter snart, så da får man børste litt rust av kunnskapsgrunnlaget og fylle på med ny erfaring.

Jeg mente den her: Jeg mener at forvarmingsbøylen kun er metall som leder varme ned til bunnen så det er jo innenfor å kalle den forvarmingsbøyle. Med biltemas gass så vil jeg si at gassbrennere funker greit fra +10 grader og oppover. Vintergass strekker nok den grensen vesentlig nedover uten at jeg tør sette noen klar grense. Bruker mest bensinbrenner selv når temperaturen krabber under +10- Jeg er spent på hvilke erfaringer det blir for de tester med gassboksen opp ned når brenneren har blitt varm. Det tilsvarende kobling som denne som funket bra når jeg fjernet den svarte pakningsplata. Det er fortsatt en O-ring som tetter. Det holder jo på Eagle brenneren!

Det stemmer, den har forvarming. Så bytter du O-ringen på koblingen til en tynnere, kan du også bruke andre merker av gass som ikke lekker beregnet for kalde dager (vintergass) Jeg fikk min tett, men måtte ta så hardt i at jeg skjønte med en gang at det kommer til å slå tilbake å bli ødelagt tilslutt. Returnerte den.

Det skal det, men i og med den ikke passer med vintergass…… så vil det naturlig ikke fungere med vinterboks fra annet merke uten man endrer pakning.

Har du ikke erfaring med fuel og føler deg usikker på fuel. Gå for gass, går fint å fyre gass i kuldegrader. Har fint fyrt med gass ned til 10 minus. Ikke optimalt, men det går om du kan et par triks i ludo. 1. Kjøp vintergass 2. Kjøp kun de minste gassbeholderne, disse er greit å varme opp i forkant ved å ha de på kropp (inne i jakka) i noen minutter før du fyrer opp gassen. 3. Ikke driv å kokkelere og forsøk å steke 5 retters middag, 5 min til koking av vann funker før gassen blir kald og effekten dabber av (ta med liten kjele og ikke 3 liters kaffekjele) Jeg kjørte lenge på gass og rødsprit brenner før jeg kjøpte med en skikkelig multifuel brenner. Jeg bruker faktisk stormkjøkken mer en multifuelen Den er alltid med uansett gass eller multifuel. Ikke stress og bruke, så lenge du passer på flammene og ikke kjører en "barnehage onkel/tante" og forsøker å fylle på før flammen er slukket.

Vi var utendørs i -10°C og vind sammen med noen venner i dag. Jeg tenkte jeg skulle teste hvordan gassbrennern til Trangia-kjøkkenet (25) funket. Jeg har jo hørt at det skal funke ganske dårlig. Jeg brukte en 2 år gammel 230g standard Primus gassboks som var ca 1/3 full. Ikke vintergass. Gassboksen hadde ligget utendørs hele dagen og var helt nedkjølt. Jeg lot den stå oppreist på vanlig måte under oppkokingen. Til min store overraskelse gikk det helt fint å koke opp 3 fulle kaffekjeler med vann og to fulle 1,5l kokekar med kakao i helt ok tempo. Jeg tok ikke tida men reagerte ikke på at det gikk spesielt treigt. Det var forøvrig fortsatt en del gass igjen på boksen når jeg var ferdig. Har jeg hatt «flaks» eller er dette vanlig?

Primus sier selv at deres vintergass er egnet for helårsbruk ned til minus 22. Hvis du leser kundeomtaler på Fjellsport ser du at noen har brukt den i minus 20 uten problemer. Selv har jeg brukt vanlig gass med boksen opp-ned når det er kaldt, men jeg vet ikke om det har noen hensikt med vintergass.

Det har blitt vinter og kaldt igjen og i år tenker jeg for første gang å ta med Trangiaen ut på tur. Jeg vurderer å kjøpe en multifuel-brenner til den, men for enkelhets skyld vil jeg gjerne bruke gassbrennern når det er mulig. Derfor: Hvis man kjøper såkalt "vintergass", hvor mange minus vil dere si at gassbrenneren takler? Mvh Espen

Plaststøtte for gassburk får du på Biltema 37-0052. Av gassbrennere: Soto Windmaster Soto Windmaster Soto Windmaster ... Jeg har brukt denne i hele sommer og utover høsten, da sammen med en Toaks 500ml titankjele/kopp 95mm dia. Da med 3flex kjelestøtter. Den går oppi kjelen, og jeg har en GSI microgripper også som jeg bruker fordi håndtakene på titankoppen blir varme. Har ikke brukt vindskjerm. Piezo tenneren fungerer fint, har noen ganger trykket mer enn en gang, men ikke ofte. Har ikke behøvd å fiske frem noe annet å tenne med. Har brukt 100g og 230g gassbeholdere litt om hverandre, så har ikke noe forbruksdata, men opplever ikke det som forskjell fra andre, og jeg har prøvd flere... Firemaple FMS116T og 300T, BRS3000, Primus Express Spider og Gravity 3, MSR Windpro 2, Kovea Spider, Jetboil Zip, Primus Primetech 1.3, MSR Windburner. Det er bare Windburner som tåler mer vind enn Windmaster, men denne må være "åpen" når den tennes. Den burde hatt piezo for å være perfekt. Dog tung. Primetech har meget hyggelig gassforbruk med varmeveksler-kjelen, og den medfølgende isolasjons-cozy'en er fin til f.eks pasta og andre ting som ikke trenger kontinuerlig koking, men kan "trekke". Den er nærmest lydløs, bakdelen med det er at det er vanskelig å bedømme flammenivået ved simring. Løsningen er å regulere til flammen blir gul (soter), og så juster litt opp (soter ikke). Vindtåligheten blir dårligere på lav flamme, pga lite lyd er det vanskeligere å fange opp om den blåser ut. Jeg funderer på å lage en liten vindskjerm innebygget i brennerbasen til den. 4flex kjelestøttene til windmaster (ikke brettet ut) går akkurat mellom flux ringen på kjelen til Jetboil Zip. De går også akkurat mellom ringen på Firemaple FMC-XT2, 1.5l kaffekjele med varmeveksler (finnes også i 0.8l FMC-XT1), og FMC-K2 1.5l kjele med varmeveksler. Med 3flex går kjelestøttene fint mellom varmeveksel ringen på Primetech 1.3l. Denne kjelen er relativt lett for å være varmeveksel (+nonstick). Den veier 170g uten lokk (behøver klype). Det er kun 7mm mellom toppen av brennerhodet på windmaster og toppen av kjelestøttene. Konkav brennerhode og liten avstand utgjør forskjellen til "alle de andre" i forhold til vindtålighet. Regulatoren gjør at den holder effekiviteten når gassboksen tømmes. Skal du bruke gass ned mot 0°C bør dette være vintergass (uansett brenner). Med en varmeveksler kjele der kjelestøttene går mellom "flux ringen), vil dette bli vindskjerm. Jeg har ikke prøvd med varmeveksler-kjelene enda for å se hva det utgjør for vindtoleranse og effektivitet. Men om man nøkternt regner 20% bedre effektivitet, vil man brenne hver 6 dag "gratis" (brenselvekt og kostnad). Så vurder sterkt Soto Windmaster!

Siden Finnmark byr på sol, passelig med minusgrader og kjentfolk som legger ut dritt på insta så gikk jeg idag i fellen og kjøpe meg følgende: Alfa Quest Advance GTX fjellskisko Åsnes Finnmark m/ Rottefella BC Auto Åsnes X-Skin Mohair Åsnes Nansen 2-Part Pole Optimus Crux Lite gassbrenner Primus Vintergass Hvis dette ikke kan finne skiglede hos en mann som ikke har stått på ski siden 7.klasse, som enten var "syk" eller hadde rattkjelke på skidagene, som syns påsketurene med familien var dritt og at appelsin og kvikklunsj smakte godt i stua også så er det ingenting som kan det.

Jeg skal gå dypere til verks på denne saken. Gir meg ikke før det er en skikkelig konklusjon på om det er trygt eller ikke. Jeg har forsøkt flere merker av turgass, sommer og vinter. Når det begynner å krype under 8-10 grader begynner sommergassen å vise tegn til dårligere effekt. På vintergass, så mister jeg effekt helt fra -2 grader. Noe som slår meg er om gassen og blandingen er laget for sørligere strøk, blir importert hit for billig salg. Så er blandingen for dårlig til vårt miljø og temperatur. Tanken kom fordi LPG sa at noen turister kjører sørover i europa, refyller gass der nede. Kommer opp igjen til Norge gassen vil ikke virke. Men skal sjekke mer på dette, for jeg vil aller helst ikke over på fuel om jeg kan unngå dette.

Jeg tror noe av trikset er å passe på å ikke brenne av propanen i boksen, det vil si brenne med boksen rett vei minst mulig, for når butanen er væske er mesteparten av dampen i gassboksen propan, og det er denne som skaper trykk når det er svinkaldt. Brenner du opp den får du ikke ut resten. Det er fristende å si at det beste er å fyre opp med gassboksen opp ned, men pass på, for du vil få høye gule flammer før brenneren blir varm, akkurat som med forvarming av bensin- og parafin-brennere. Randulf Valle har forøvrig testet litt (vær obs på at Primus vintergass er noe annet enn det som ofte kalles vintergass som er butan med høyt innhold av iso-butan, primus sin gassboks har som artikkelen viser papir inni boksen): https://randulfvalle.no/primus-winter-gas/

Tja, primus sin vintergass er forsåvidt en standard blanding av propan og isobutan, men det er begrenset hvor mye propan det er mulig å ha i en standard gassboks pga. det høye trykket. Så primus fant opp en løsning for å kunne bruke gass ned til rundt 20 minus. Du kan lese mer om det her: https://www.primus.se/produktguide/primus-gas/winter-gas/ Det er altså ikke selve gassen som er spesiell, men måten boksen er konstruert på, som rayun sier over. Både butan og propan er forøvrig LPG (Liquified Petroleum Gas), altså flytende gass.

Du trenger ikke bare en overgang. Du trenger en trykkreduksjonsventil. Propanflasker har et mye høyere trykk enn butanflasker. Det er grunnen til at man bruker butan. Boksene blir billige og lette. Propanflasker benyttes om igjen fordi de er mye mer solide og det blir alt for dyrt å kaste flaskene etter bruk. Vintergass er ikke bare tull. Det brukes som regel ISO-butan som kondenserer ved noe kaldere enn 10 kuldegrader. Vanlig butan som også er billigst kondenserer ved ca. 0 grader. I tillegg trykkes inn noe propan for å holde trykket oppe også ved kaldere enn 10 kuldegrader. For å kunne bruke ISO-butan ved lavere temperaturer kreves et forvarmingsrør og at man snur gassboksen opp ned. ISO-butanen vil da komme ut i væskeform og forgasses i forvarmingsrøret. Hvis man ikke snur gassboksen opp ned forbruker man propangassen. Siden propan ikke kondenserer før ved rundt 40 kuldegrader (hvis man ikke har høyt trykk som man har i propanflasker), så vil det være relativt lite propan i beholderen og når denne er brukt opp får man ikke ut mer. Med andre ord vil mesteparten bli igjen i boksen som væske. Tallene her var tatt ut av hodet og kan avvike noe, men prinsippet er som beskrevet.

Selger sier at der er overgang for nettopp dette og at det skulle ikke by på noen problemer. Jeg snakket også en halv time med en gassprodusent (et norsk selskap jeg akkurat nå ikke husker navnet på), fordi det er så mye om og men på dette feltet. Jeg lurte i første omgang på om det lot seg gjøre å isolere de vanlige gassflaskene som selges. Dette fikk jeg til svar fra produsenten: Vintergass er bare en gimmik og har veldig lite med sannheten å gjøre. Det blandes i alle mulige retninger, og gir de fanzy navn for å selge. Så skjer det neste, de skal ha ned prisen... Da blander de ut propanen enda mer. Du kan da oppleve at det plutselig ikke vil brenne mer, men flasken inneholder mye væske ennå. Dette er utblandet, ubrennbar væske sa han. Deretter tipset han meg om å prøve ren propan og ga meg retningen til denne nettsiden. Jeg takket for opplysningene og svarene jeg lurte på, ringte firmaet som leverer dette. Han kunne fortelle at dette er gassen som produsenten sendte meg etter. Flasken er kraftigere og tyngre, fordi det er ren propan. Men med overgang til prennere for tur, skulle dette gå utmerket. Så derfor har jeg tenkt å prøve dette, da både firmaet OG gassprodusenten sier det samme. At dette går fint, men det er dyrere og tyngre. (edit: Det ble kanskje feil å si «produsent», men det var LPG Norge jeg snakket med)

Du tenker å bruke propangass på en brenner som er laget for butangass? Javel. Det står tydelig på flasken "use only with appliances designed for propane gas". Men det kan godt hende det går helt utmerket - helt til det plutselig ikke gjør det. Jeg tror jeg ville holdt meg til primus vintergass og/eller en brenner med forvarmingsrør.

Propan har kokepunkt på -42, så det er en finfin vintergass. Problemet med propan er det kreves mer trykk for å holde den flytende - altså tjukkere gods i flaskene = mer vekt. Kunne vært interessant å vite hva totalvekta på Fatboy er. (Digresjon: Det navnet fikk meg umiddelbart til å tenke på Little Boy og Fat Man...) Tillegg: Vil høyere trykk være problematisk for en "vanlig" gassbrenner?

Spritkjøkken fungerer utmerket det, hvis tida ikke har noen betydning. Kokte opp ei kjøttgryte med 20- minutters langkornet ris på et Trangia 25 på en vintertur i Bærumsmarka/Krokskogen for mange år siden. Snøen lå dyp i skauen, og gradstokken på 20 blå. I den temperaturen blir som regel optimusene til Katadyn etter min erfaring nokså kranglete både å koble og holde i gang på lavbluss. Unntaket er Polarisen, som uansett er enkel å koble med sin gjengekobling, men dessverre like kranglete å holde i gang på lavbluss over tid, som novaene. Fra jeg fyrte opp spritbrenneren og begynte snøsmeltingen, til middagen var ferdig kokt og klar til å inntas, gikk det vel halvannen - to timer, en etterfylling (eller to?) inklusive. Vil jo si at jobben er vesentlig raskere unnagjort med en brenner på trykksatt flytende brennstoff i slik temperatur. For min del sverger jeg vel til MSR sine multifueler med forgasserrør når temp. ligger på -15 eller kaldere. Er temp -15 eller varmere, fungerer en moderne gassbrenner med forgasserrør og helårs/vintergass helt utmerket til i alle fall mindre jobber som frokostgraut og en tekopp. I dag fåes kjøpt vintergass fra Coleman som skal virke ned til -27°. Har imidlertid ingen erfaring med denne, men har brukt Primus sin helårsgass i -12 med bra trykk på blusset. Fikk bluss i -25 også, men for lite til å ha noen praktisk effekt. Det var den teltkvelden jeg fikk erfare at Optimus Nova ikke var en slik fortreffelig vinterprimus som jeg i utgangspunktet trodde. Jeg brukte vel en halv time i kulda på å håndvarme koblingsstussen før jeg klarte å presse brennstoffslange og pumpe sammen. Derfra gikk det betraktelig bedre, selv om novaen altså fort slukket noen ganger på lavbluss da gryta skulle småputre i 20 minutter. Et par ganger rakk jeg å få den i gang igjen pr. omgående. Ved en anledning eller to var jeg for sen, og måtte kjøre forvarmingsprosessen på nytt etter nedkjøling. Novaene og Polarisen mangler forgasserrør, og jeg tror det forgasserrøret er essensielt i streng kulde. Dessverre mangler de fleste brøkebrennere dette. MSR Whisperlite og XGK EX er imidlertid utstyrt med det, og i alle fall Whisperlite har god stabilitet på lavbluss også i streng kulde. Har lite erfaring med XGK ennå. Spritkjøkken fungerer uansett, men tar jo en del tid, særlig når kulda blir mer streng... Hver sin lyst og behag, tenker jeg. Jeg er for øvrig helt enig i at "kjenn din brenner" er helt fundamentalt uansett. Finnes ikke idiotsikre turkjøkken, men det finnes rutinerte og rimelig sikre brukere. Alle kan gjøre en feil i blant. Spørsmålet er mest hvordan man håndterer det som skjer. Ved å først lære brenneren din å kjenne utendørs hjemme, kan du jo også luke ut de groveste dumhetene før du drar på tur. Er du helt blank, er det også lurt å snakke med erfarne før du setter i gang, gjerne en som kjenner din brennertype. God tur.

Ja vintergass har fungert utrolig bra for meg også, har aldri hatt bruk for bensin☺️

Jeg er stort sett på tur alene og er nokså konservativ når det kommer til fyring i telt. Jeg ville ikke fyrt med spritbrenner i mitt Staika-telt med ytterteltet lukket igjen, for som du sier er det ikke store plassen der. Fordelen med Staika-teltet er at du alltid har én døråpning i le for vinden, så det jeg pleier å gjøre er å åpne opp på le-siden og fyre i åpningen. Lufte må man uansett. Det er masse fordeler og ulemper med de forskjellige brenner-løsningene, men jeg støtter @DFM62 over meg her med at Trangian har visse fordeler og at gass kan være mer praktisk. For meg har Primus sin vintergass vært en revolusjon på korte vinterturer langs kysten, så bensin er det lenge siden jeg har hatt med på tur. Men sørg for at du leser deg opp på hvordan en spritbrenner brukes trygt før du bruker det og jeg ville testet det en del i det fri før du nærmer deg teltet med det. Spritbrennere har en viss sjarm ettersom det er lydløst, men det er visse ting man må vite om, f.eks. at det å etterfylle sprit på en varm brenner kan bli katastrofalt.