Søk i nettsamfunnet

Egentlig burde vi campet, men sesongstengingen på Geitungen fyr nærmet seg, og en helg "på fyret" sto høyere i kurs enn telttur. En kjapp telefon til Haugesund Turistforening så var helgen booket. Om det var noen andre booket? Neida, ikke foreløpig. Fredag kom og etter en kjapp proviantering i Kopervik var det å finne veien til Lahammer Brygge. Her er det lite som skiller en fra Nordsjøen, og været kan visstnok bli ganske tøft i høststormene. Fyret er synlig fra bryggen, og turen ut (inkludert i prisen for oppholdet) tok i underkant av 15 minutter. Forøvrig så var dette en ytterst flott dag - og vannet lå paddeflatt. Opp fra brygga på øya er det en fin liten gangsti. Et par traller var tilgjengelig for å trille bagasjen. Praktisk . Resten av den fine dagen ble benyttet til litt utforsking rundt fyret. Fyrvokterboligen har har 4stk 4-sengsrom nede, flere med to køyesenger hvorav en med dobbeltseng nede. Oppe er det flere 2-3-sengsrom. 35 sengeplasser skal det være totalt, men kjøkken og stue har nok ikke plass til så mange samtidig. Kanskje 10stk til bords om gangen. Ellers er det toalett og dusj, komfyr, kjøleskap og fryser. Gårdsplassen har betongdekke og er inngjerdet. Her er det flere benker og bord. På lørdag trakk det over og været ble noe tøffere. Med storm i kastene så kjente vi litt på hvordan det kunne være i dårlig vær der ute. Det var flere bokhyller rundt i bygget, og vi fikk lest litt om fyrvokterhistorie. Det var flott å få et glimt av historien. I høstværet fristet det mest å boltre seg innendørs, noe som var helt greit der vi var alene i det store bygget. Søndag kom og etter å ha pakket og vasket oss ut gikk vi ned til kaia for å bli hentet. Vinden hadde løyet og var slutt på regnet. Sjøen gikk fortsatt ganske grov, og "Geitungen 1" så ut som en lite dupp der den kom tøffende mellom holmer og skjær på vei ut. Båtføreren fortalte at de ikke hadde hatt folk værfaste der ute, men nå holder de jo stengt i vintersesongen . Det er ikke mye til fjell på Geitungen, men det er fint mulig å bruke litt tid på å traske rundt og utforske knauser og svaberg. Ungene var høyt og lavt, og turen anbefales på det sterkeste.

Kort fortalt: Vi la ruta opp en av snørennene på østsiden; Buskas, løs ur og snø. Fantastisk utsikt, solnedgang og soloppgang. Rapporten kan leses her: http://nilshermann.com/bakkarogberg/?p=269

For snart et år siden, hadde jeg min aller tøffeste tur, over Skagastølsryggen. (turrapport) I år måtte det selvfølgelig overgås, med Styggedalsryggen. Kort oppsummert var vi tre menn (jeg, far min og Kaare_70) som gikk fra Turtagrø og overnattet i Maradalen. Dagen etterpå gikk vi opp Maradalsbreen og over Styggedalsryggen i et helt fantastisk vær. Returen gikk via Midt-Maradalen og over Bandet i løpet av to dager til med strålende sol. Kart Jeg skal har ikke tenkt å greie ut om detaljer, eller rutebeskrivelser, men lar heller bildene tale for seg. Resten av bildene kan du finne her: https://picasaweb.google.com/harald.1993/Styggedalsryggen2011?authuser=0&feat=directlink PS: Bildene endte opp motsatt som på forhåndsvisningen, og endte derfor i helt bakvendt rekkefølge, det får bare være.

Hei. Hvordan kler man seg når det er 16 minus og 6 sekundmeter når man skal renne på ski? Slalom. Hvordan dekke til ansiktet på en behagelig måte?

Kjæresten min og jeg planlegger en tur fra 5.juni. Foreløpig er vi åpne for alt - altså alt fra Hardangervidda til Lofoten. Vi er veldig usikre på hvor mye snø det er rundt omkring. Har tanker om midnattssol i Lofoten, Syv søstre, Jotunheimen vest, Hardangervidda vest... Setter pris på tips

Jeg og Øyvind hadde egentlig tenkt oss til Bukollen denne dagen. Vi kjørte fra Drammen rundt kl. 09.00, men da vi skulle passerte bommen mot Buvatnet ovenfor Gulsvik sa det stopp!, her var det ikke brøytet nylig og bilen kom ikke videre. Etter noen siste bitre forsøk måtte vi innse at det ikke ble noen tur til Bukollen denne dagen. Klokket tikket så vi måtte på spontant vis endre turmål. Valget falt på Fauskofjellet (1369), en topp som lå på en slags hvit flekk på kartet for oss begge. Jeg hadde blitt betatt av dette fjellet pinsen 2009 da jeg og Bjørn-Even kom kjørende opp Rukkedalen og over mot Tunhovdfjorden. Vi satset på å rekke dette før det ble mørkt. Bilen ble parkert i ei brøytelomme på østsida av Tunhovdfjorden. Vi var kjappe med å få på oss skia og vi kom oss av sted kl. 12.45. Tunhovdfjorden gikk greit å krysse selv om man alltid bør ta sine forhåndsregler på regulerte innsjøer. Det kom en sur bris fra sørvest og oppe på høyfjellet stod snørøyken himmelhøyt innsauset med drivende tåkeslør. Nutenutan så ganske stilig ut herfra, Øyvind syntes den minnet om et bilde av Bitihorn som har blitt strekt ut i bredden i Photoshop. Etter den smådryge krysningen av vannet bar det inn i skogen. Her var det puddersnø så det holdt, noe som gjorde brøytejobben tung. Jeg gikk med randonnéski, mens Øyvind holdt seg til de gode gamle fjellskia. Dermed hadde jeg den fordelen av å flyte lettere på snøen når jeg skulle brøyte. For Øyvind var dette omtrent en umulig jobb om vi skulle rekke fram til toppen i ettermiddag. Det gjorde et sterkt inntrykk på ham da han merket hvor dyp snøen var utenfor sporene. Så jeg fikk god trening opp til snaufjellet. På vel 1000 moh. tok vi oss en matbit og skuet utover Tunhovdfjorden og fjella bak rundt Hallingnatten. Vi kunne også skimte deler av E.K.T. Langedrag Naturpark borti åsen der begge oss to hadde vært på besøk en gang tidligere. Etter hvert som vi fortsatte ferden fikk vi endelig øye på selve toppryggen på Fauskofjellet. Det så temmelig værhardt ut der oppe, men heldigvis kom vinden fra sørvest, så fjellet skjermet oss for en del vind frem til vi entret toppryggen. Jeg håpet ikke at vi måtte snu på grunn av Frigg slik som jeg måtte gjøre en gang tidligere på tur til Nautgardstinden. Snøfokk har ikke hun særlig godt av å bli eksponert for. Noe som ødela en del av villmarksfølelsen var de enorme monstermastene som stod linet opp foran toppen. Jeg prøvde å ikke irritere meg over det slik at stemningen ikke skulle bli for dårlig. En får heller glede seg over hvor fin naturen er ellers! Vi er jammen heldige som bor i Norge sier jeg til gagns. Vi fant en linje nordøst for toppen der vi kunne komme oss opp på toppryggen. Øvyind la fra seg skia i bånn mens jeg fortsatte en liten stund til. Han fikk slite der han stampet seg oppover uten ski, og etter hvert tipset jeg han om å legge fra seg den store sekken sin. Nå var jo toppen så nærme. På de siste meterne frem til toppen var vinden så sterk og snøfokket så enormt at det nesten var vanskelig å holde seg på beina, og ikke minst ble sikten redusert ved de verste vindkulene. Toppen er godt under 2000 moh. men selv «småtopper» som Fauskofjellet kan vise vel så store muskler. Øyvind hadde glemt hette, så om det hadde vært lavere temperatur i dag kunne det fort blitt frostskader. Øyvind ventet en stund på meg ved varden på grunn av at jeg så gjerne ville få av fellene på skiene med det samme. Men da jeg kom opp returnerte vi med det samme. Skikjøringen tilbake til Tunhovdfjorden ble i grunn vellykket, spesielt for meg som hadde randoski. Øyvind konkluderte med at kjøringen ned var en blanding av hat og moro. Det hatefulle var nok redselen for å bråstoppe i en stein eller rot. Vi fikk god medvind ned bakken etter mastene, utrolige krefter i vinden denne dagen! En kunne bare stå oppreist med armene ut og du ble så pushet fremover. Den første kleiva ned mot skogen var dagens høydepunkt rent nedkjøringsmessig. Her var det deilig puddersnø og bratt nok til å få til flere gode svinger, herlig! I siste del av skogen var det for dyp snø og for lite helning til at rennet ble noe bra, men med en del stavtak kom jeg meg ned og Øyvind fulgte fint i sporene bak. Frigg holdt overraskende godt følge tross den dype snøen. Over Tunhovdfjorden begynte mørket å senke seg og månen lyste fra en klar himmel. Vi skravlet muntert og var begge enige om at dette var nok en minneverdig tur, tusen takk for den Øyvind! Turdata: 12 km 750 høydemeter 4t 10min For kart og flere bilder, se her: http://peakbook.org/tour/8025/Fauskofjellet+viste+muskler.html

Stadig nye rekorder skal settes eller senkes. Han manglet vel ikke mange dagene på 17-årsdagen men likevel helt utrolig... Nå ligger det nok pengesterke og veldig dedikerte foreldre bak her. http://www.bbc.co.uk/news/uk-england-london-13572636

Ikke spør hvordan jeg har klart det, men jeg har rota bort den "spikern" som går inni fjæra på ejektorn. Hvordan skaffe ny??? Helst litt kjapt! hvis dere ikke skjønner hvilken del, så kan jeg ta et bilde.

Driver og pakker og pluggene er borte. Har en drøss liggende, men de er tyngre, orker ikke ta med for mange på turen, tungt å bære. Kan noen telle over i posen og si hvor mange jeg trenger? Ser at det skal være 0.9kg, men det sier meg ikke mye. Er visst like mange til de andre Varanger også som jeg kan se av oversikten.. Hjeelp, vi drar om 8 timer...

To karer. To kajakker. Uvær. Store bølger. Nær velt. Kuling så teltet klapper sammen. Sol og 16 solgrader, Blankt vann. Dette er noe av det vi opplevde i de to dagen vi hadde på sjøen. Vi padlet fra Langeby klokka 8 torsdag morgen. Runder ved Holteskjæra og tønna i meterbølger og frisk bris. Inn til Stauper og videre til Lindholmen hvor vi setter leir for natta. En liten men strevsom tur på kvelden rundt Hui gjennom is og økende vind. På kvelden ved halvti rauser teltet sammen pga vinden. Sterk kuling slår innover vika og vi må ut og finne steiner og stokker for og få vekt på festene. Morro med litt uventet dramatikk. Morran kommer med blankt vann og sol. Vi padler innnover mot Vrengensundet og må nok en gang dra oss mellom is nesten 1km. Fryktlig slitsomt. Fra Vrengenbrua er det åpent vann og østover. Vi stoper på Nordre Årøy og spiser middag. Videre går turen innover mot Bjerkøya, Ekornholmen, Stampa, Tjeldeskjær og Steinkloss helt inn til Husøy. Der går vi i skipsleia. Dvs på nordsiden av Husøya. Vi er heldige og får ligge i kjølvannet på en seilbåt fra Tangen og inn til Kanalbrua i Tønsberg gjennom tykk pakkis. For en mer detaljert raport og bilder se: http://jakt-friluftsliv.blogspot.com/2012/02/langturen-til-tnsberg-i-kajakk.html

På veg til opninga av Fuglesteg på søndag, vart det ein liten kveldstur til Ringsdalen laurdag. Hadde tenkt å ta ein tur på stien innover dalen, men pga mykje overvatten på demninga gjekk vi heller opp på første høgda på sørsida av dalen. Det er fortsatt mykje snø med skiføre i Ringsbotten, men det er veldig stor forskjell frå sørvendte og nordvendte hellingar. Bart det meste av Dyrhaugsryggen, men veldig mykje snø oppover Fanaråken. På søndag bar det så opp til det nyrestaurerte steinhuset på Fuglesteg, 630 moh. Eit imponerande arbeid har vorte gjort på vel eit år, for å sette huset i stand. Utruleg kvar folk fann på å busette seg for nokre hundre år sidan, og her budde det folk fram til 1968. 7 av 8 søsken av den siste familien hadde teke turen, i lag med mellom 5- og 600 andre. Så det var reine folkevandringa oppover frå Fortun. Frå Fuglesteg går det sti opp til Berdalsbandet, og i løpet av sommaren skal det merkast rute over til Turtagrø. Huset har 23 sengeplassar og vert ei vanleg ubetjent hytte.

Dette har blitt et årlig arrangement i Haugesund i januar med foredragsholdere innen naturfoto og villmarksliv (villmannsliv?). 16. og 17. januar så er det igjen klart for dette arrangementet på Hotel Rica Maritim i Haugesund. Undertegnede skal igjen i ilden, denne gang med Vätsärirundturen i ord og bilder. Dette på samme arrangement som Pål Hermansen og Tom Schandy, naturfotografer av høy, europeisk klasse. Snakk om å hoppe etter Wirkola! Info om Villmarksdager i Haugesund finnes på nettsiden til arrangementet. Også Facebooksiden kan gi kjapp info.

Hei. Etter en veldig kort påske skal jeg heldigvis til fjells førstkommende helg (ons-søn). Hvor turen går er ikke helt sikkert enda, men har bil så rekkevidden er rimelig stor. Helst vil jeg på topptur og til Jotunheimen, men Skarvheimen/Hemsedal/Rondane er også brukbare alternativer. Planen er å ta med seg telt/utstyr til vintercamp, samt fjell-/langrenn-/toppturski + utstyr og ta det derfra. Hvor ville du dratt? Noen steder med spesielt gode eller dårlige forhold? Har fått med meg at Jotunheimen skifestival og Galdhøpiggrennet arrangeres nå. Annet som er verdt å få med seg? Setter stor pris på tips og anbefalinger! - LM

Da er årets ukestur planlagt, og avreise er bestemt til i morgen etter å ha fulgt værmeldingen hele uken. Turen starter på lørdag med tur til Galdhøpiggen over breen, og ned til Spiterstulen for overnatting. Søndag går vi til Glitterheim via Glittertind. Mandag Hestlægerhøe til Gjendesheim eller Memurubu for overnatting. Tirsdag står Besseggen for tur, og jeg tenker at det vil være mindre folk som går fra Gjendesheim til Memurubu enn omvendt, så er mest lysten på den turen, og ta båten til Gjendebu. Onsdag tenker jeg for min del det er på sin plass med en hviledag, men også mulighet for turkameraten min å gå bukkelægret om han har veldig lyst og har mye ork i beina. Torsdag tror jeg blir tøff, ettersom vi allerede har gått langt, høyt og bratt. Da går vi fra Gjendebu tilbake til Spiterstulen. Da tror jeg det skal bli helt greit å benytte seg av basseng og badstu før turen går tilbake til Bergen på fredag Hvis noen har gode tips til turen, fine avstikkere osv mottas det med takk!

En kjapp tur inn og ut. Denne helga vil det være vanskelig å komme innover til hytta, om det ikke ble etter arbeidstid torsdag. Bestyrerinnen hadde andre planer for helga. Onsdag ble det en runde med telefoner, men bare broderen ble med. Jeg snek meg ut rett etter lunch og gjorde de nødvendige innkjøpene. Det er greit å handle på KIWI'en på Ålgård, men de har ikke skogsbacon og pepsi Max 1/2 liter i 6 pack. Helt nødvendige ting på en slik kjapp tur. Vi kom oss av gårde rundt 15:00 (litt tidlig i forhold til ordinær arbeidstism, men... Værmeldingen var egentlig ikke så veldig god, men varsel om store nedbørsmengder på fredagen. Det kunne også bli noe regne på veien innover heia. Men denne gangen tok meterologen heldigvis feil. Vi fikk overskyet og nesten ikke vind. Det var tørt i bakken, og egentlig svært gode forhold for en tur. Vi traff en mann som kom i mot. Han hadde ligget i telt oppe ved Jomfruvannet. Han hadde truffet to personer på vei innover. Det var greit å gå. Vi holdt et bra, men "rolig" tempo- Det gled fint, og det tok ikke mye over to timer inn. Vi gikk og lurte på hvor mange som ville være på hytta. Det var en del folk, men denne gangen var det bare vi som var norske. Utenom oss var det 4 + 3 fra Tyskland og to fra Polen. Det ble en rolig og hyggelig kveld. Men vi gikk tidlig til ro. Det regnet "katter" om natten, og det var stort sett regn og yr hele morgenen. Vi kom avgårde rundt 10, og hadde nokså nær opphold til halvveis tilbbake. Bekker og vaet hadde steget mye i løpet av natten. Det regnen til vi var kommet over Fossebekken. Den var stri og vi måtte ned i bekken med skoene. Etter Fossebekken var det ikke regn, men hele elver som kom ned. Det tok bare noen minutter før det fosset og randt over alt. Det må ha kommet mye vann ned i den ene bøya. Bekken nede ved hyttebyen gikk stri, og yppet seg. Den brummet godt, og det rant mye vann.Vel nede ved bilen var som vanlig våte til skinnet (av svette), og skiftet inne i bilen.Nedover Hunnedalen til Øvstebødalen, randt det vann nedover hele fjellsidene. Det er skjelden jeg har sett så mye vann i fjellsidene. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Målet var å ta syv topper. Trolltinden/2018, Stor-/2016 og Veslesmeden/2015, Høgronden/2118, Digerronden/2016, uten navn/2024 og Midtronden/2060. Vi kom opp til Spranget på fredag litt over klokken 14, og ihvertfall jeg trodde vi var i rute for å ta disse toppene. Til og med været var bra. Men da det ble mørkt klokken 21.00 samme kveld, hadde vi bare rukket Trolltinden. Til Trolltinden gikk vi over ryggen fra bandet mellom Storsmeden og Steet/1996. Derfra og tilbake brukte vi nesten fire timer. Én av oss var dessverre så uheldig å oppleve at en massiv stein slo ned på foten og stemplet (bare) stortåen hans. Han måtte hjem neste dag. Det gikk bra. Ingen varige mén såvidt jeg vet. (Hvordan går det, Frank?). Å spørre hvordan det kunne skje, er dumt, for det kan jo alltid skje. At det hendte på Trolltinden, er ikke så overraskende, for dømt ut fra den ruta vi valgte, er dette et farlig fjell. Steinene er flate og rasfaren er stor, især når man kommer seg ned fra ryggen og begynner på den siste kneika. Noen av steinene ligger bare og venter på å begynne å røre på seg. Glad jeg er ferdig med den steinrøysa. Til slutt, vi brukte ikke nesten fire timer pga. han som skadet seg, nei, han var tapper og forsinket oss ikke nevneverdig. Neste dag, lørdag, gikk vi opp på Storsmeden fra vår leir i bunnen (Kaldbekkbotn) mellom Stor- og Veslesmeden. Vi gikk opp via østsiden og hadde en del artig klyving. Anbefales. Deretter gikk vi ned den normale veien til bandet i vest og tilbake til leieren. Etter en lunsj gikk vi rett opp på Veslesmeden, en ganske uspennende tur, men gjort litt mer artig pga.mye vind og litt snø. Da vi var på vei ned, var klokken rundt 16. Nå kunne vi gå til de bakre toppene og kanskje rekke én eller to morgenen etter før bussen gikk fra Spranget kl 16.05, men det hørtes stressfult ut, så vi besluttet å legge oss ved Rondvassbu og ta en kald halv en. Neste morgen gav oss igjen godvær, bortsett fra en del vind. Før vi la på vei til bussen, dro noen av oss oppom Storronden/2138. “Vi fikk ihvertfall alle toppene vi prøvde på,” var det en av oss som kommenterte. Nettopp, og derfor ble det også en bra tur. Trolltinden var, til tross for at fjellet er og blir stygt, et høydepunkt (intet ordspill intendert, mine damer og herrer).

Her er en turrapport kjemisk fri for bilder.. det får bli neste gang Jeg planla opprinnelig en fire dagers tur med lange dager sammen med en kompis: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=8991&highlight=gjende Vi startet ut i forhold til mine planer. Første dagen skulle det være tur fra Vargbakken til Torfinnsbu over 2000m toppene på nordsiden av Leirungsdalen dvs. Høgdebrotet, Steinflytind, Tjørnholstind, Tjørnholsoksle, Skarvflyløyftinden og Austre Leirungstind. Det ble imidlertid raskt klart at planene var urealistisk optimistiske. Vi klarte Høgdebrotet, Steinflytind, Tjørnholstind og Tjørnholsoksle, men måtte deretter gå ned i Leirungsdalen og følge den gamle stien over Svartedalsbandet og Svartedalen ned til Torfinnsbu. Dette brukte vi 17 timer på, heldigvis hadde vi startet kvart over 5 på morgenen, så klokken var ikke mer enn kvart over 10 på kvelden da vi kom til Torfinnsbu der vi fikk stelt oss, drukket en øl og slikket sårene våre. Jeg som turleder var skuffet over at jeg kunne planlegge så dårlig. Problemet var et helt klart misforhold mellom planer og fysiske forutsetninger. Min kompis var kort og godt ikke trent til en slik tur jeg hadde planlagt, og det var selvsagt mitt ansvar at jeg ikke hadde sjekket dette bedre ut før vi startet. Dag 2-4 ble deretter tilbrakt med dagsturer fra Fondsbu… Nå en måned senere fikk jeg muligheten til å ta turen på ny, denne gangen solo, og sjekke ut om det var mulig å gjennomføre turen slik jeg opprinnelig hadde planlagt – det viste seg heldigvis å stemme. Jeg startet også denne gangen fra Vargbakken klokken 05.15 og hadde fine forhold – lyst og tørre forhold. Klokken 6 passerte jeg et telt, jeg lurte på om jeg skulle vekke de som bodde der, ingen burde ligge å sove nå så fint som det var ute… Opp til Høgdebrotet er det greit å gå, heller ingen problemer videre til Steinflytind og over toppeggen til Tjørnholstind. De siste høydemeterne mellom mellomtoppen og Tjørnholstind måtte jeg (også denne gang) fortsette litt på sydsiden før jeg rundet opp til toppunktet fra vest. Jeg så på muligheten av å klatre opp fra øst, men synes det så vanskelig ut – var det opp her Mayhassen hadde kommet seg mon tro..? Videre hadde jeg tenkt jeg å gå bort til Tjørnholsoksle og derfra opp til bandet mellom Skarvflyløyftinden og Søre Skarvflytinden, men da ville jeg få lang vei om jeg skulle få med meg Midtre og Nørdre Skarvflytind…. Jeg gikk derfor sydvestover fra Tjørnholstind ned på Skarvflybrean (dvs. jeg kuttet ut Tjørnholsoksle) og så på muligheten for å gå rett opp på Midtre Skarvflytind fra øst. Det så bratt ut, men om jeg holdt litt mot høyre og siktet mellom Midtre og Nørdre så det ok ut. Men først måtte jeg over breen, og det brukte jeg en del tid på. Det ligger en del snø der fremdeles, og det er vanskelig å se hvor sprekkene er. Og at det er sprekker på denne breen kunne jeg lett se. Det ble derfor til at jeg brukte isøksen som sonde og følte meg frem over breen. Det viste seg etter hvert også at det var en bred gleppe mellom breen og fjellet på den andre siden, og jeg brukte litt tid her til å finne en trygg vei over på fast grunn. Da passeringen av breen var løst var det i grunnen veldig greit opp til ryggen mellom Midtre og Nørdre. Etter å ha vært oppom de to toppunktene Nørdre og Midtre Skarvflytind gikk jeg ned skaret mot vest og fulgte galleriene forbi hammeren og opp på eggen mellom Midtre og Søre Skarvflytind. Dette var kanskje den morsomste delen av turen – en veldig fin klyveegg opp til Søre og videre bort til Skarvflyløyftinden. Fra Skarvflyløyftinden var det fint videre over Austre Leirungstind (tørt opp svaene) og greit videre ned over Svartedalsbandet til Svartedalen til Torfinnsbu. Denne gangen var jeg fremme klokken 5 om ettermiddagen, over 5 timer kortere tid enn ved forrige forsøk, selv om jeg hadde lagt til 5 topper over 2000m. Det var deilig å kjenne at jeg kunne gjennomføre turen innenfor den planlagte tidsrammen og å være ferdig dusjet halvannen time før middag... Underveis hadde jeg mye fint vær, og nedbøren kom i form av noen snøbyger og en haglbyge. Det minnet meg på at sesongen går mot slutten og at jeg må huske på å komme meg tilbake ut på tur så snart som mulig! Det var litt is på bakken ved Tjørnholstind, men ellers var det tørre og fine forhold!

Duket for ny høstsamling på Malmøya... www.larvikpadleklubb.no - her ligger informasjon om samlinga. Flere kurs (nybegynner, teknikk, aktivitetsleder, brottpadling). Samt Kajakkorientering og workshop med førstehjelp og redning.

Helga 16.-18. februar var det kjempevær i Tromsø-området. Helga ble brukt til å gå på ski i det området rett utenfor Tromsø som bare kalles Tromsø fastland. Dette området kan for Tromsøværinger på mange måter sammenlignes med det Nordmarka er for Osloborgere. Forskjellen er bare mye mindre folk og at det her er fjell og ikke skog! Området inneholder fire turlagshytter, noe som muligjør mange alternative rutevalg for helgeturer. Man kan nå utgangspunkt for turer i dette området med buss fra alt i fra 5 til 45 min fra sentrum. Vi reiste ut til Snarbyeidet (45 min fra sentrum) tidlig fredag morgen. Mesteparten av dagen ble brukt til å bestige Ullstind, en topp på 1078 moh som er overkommelig for de fleste. Fra denne toppen er det nydelig utsikt mot Lygenhalvøya, Ringvassøya, øyene lenger ut, og sørover mot Tromsdalstind, m.m. Etter toppturen gikk vi rett før det ble mørkt inn til Trollvassbu fra Snarbyeidet, en tur på ca 5 km. Lørdag gikk vi fra Trollvassbu via Nonsbu til Skarvassbu, en avstand på ca 22 km. Søndag gikk vi fra Skarvassbu og runda baksida av Tromsdalstind (dvs østsida, den mot Ramfjorden) for så å renne ned til Tromsdalen, ca 22 km dette også. Alt i alt en veldig bra tur. Været var greit hele helga. Fredag var været delvis skya, lørdag overskya men uten vind, og søndagen var det fantastisk fint med skyfri himmel og lite vind. Jeg har vært mye i dette området før, men oppdager stadig vekk nye detaljer og nye muligheter. En ny vri på denne turen var å gå på baksida av Tromsdalstind, en rute som var veldig grei å følge.

”Dovre: Lettskyet, til dels pent vær!” Værvarselet gjorde at jeg hoppet til i kontorstolen torsdag kveld, og lynraskt omla planene for helga. Tidligere i sommer hadde vi besøkt Dovre, men da lå Svånåtinden i tåke og regn, og jeg utsatte besøket. Nå skulle den kanskje endelig til pers? Høyest i Lesja kommune var den også, så her skulle det bli både kommunetopp og 2k-topp. Kunne det bli bedre? Kurset på Fagernes fredag var knapt slutt før jeg suste nord- og østover. En kveldstur oppom Muen, Ringebus toppunkt ved rv 27, ble det også tid til. Fin oppvarming av beina før morgendagens stortur. Vel framme på Dovre i spredte regnbyger og lavt skydekke ved p-plassen på Svånålægeret var jeg noe skeptisk, da jeg gikk til sengs bak i bilen. Ville det bli opplett? Det var for øvrig første gang jeg testet ut vår Volkswagen Sharan: Flere av setene bak var med enkle håndgrep fjernet, og det ble fint plass til en madrass. Til og med puta hjemmefra hadde jeg husket på! Jeg lå som en greve. Greven var imidlertid ikke helt fornøyd da han våknet kl 07 til samme lave skydekke og antydning til duskregn. En flekk blå himmel styrket troen på bedre vær, mens jeg la i vei på sykkel innover mot Maribu. De 6,5 km er ganske lette å sykle, og jeg gjorde det på snaut tre kvarter. Det høres kanskje ikke spesielt sprekt ut, men det skyldtes en stri moskushann som ikke ville flytte seg vekk fra veien. Bilde lagt ved. Verre var det etter passeringa av brua etter Maribu. Veien ble dårlig her, og i funderinger over om jeg snart skulle stoppe og begynne å gå, hørte jeg et illevarslende grynt like ved. En hel flokk moskus stavret seg brått på beina 30-40 m unna, og sendte bølger av adrenalin ut i kroppen. Jeg tråkket videre, da jeg i realiteten allerede hadde passert dem, og kunne gjøre fint lite med det overraskende møtet. Lærepengen er: Følg med når du går og sykler på Dovre! To syklister kom ganske snart etter meg, og hadde antatt at jeg ikke hadde sett flokken. Jeg bekreftet dette, og vi kom i snakk. Turmålet var det samme, og vi slo følge. Begge var innflyttere i Trondheim, og begge leste Fjellforum! Gunnar er også en aktiv skribent, så det ble utvekslet mange erfaringer fra både norske og utenlandske fjell. Tiden går fort i slikt selskap, og snart var vi helt oppe ved Fisketjørni, der østryggen på Svånåtind reiste seg bratt opp i skodda. Været ble heller verre, og det var godt ikke å gå alene opp eggen nå. Sleipt og glatt opp østeggen på Svånåtind Steinene var glatte, og vi måtte ta det pent. Noen artige klyvepunkter ble det etter hvert i tåka, men når også et 2-cm snølag dekket alt fra omtrent 2100 meter, gikk det ikke så fort. Vel oppe på 2209 m dro jeg fram stativet, og fikk dermed et bilde av alle tre i tåkeheimen. Jeg hadde fått nok, og vil heller komme tilbake igjen i sol og varme, men de to andre håpet på fortsatt opplett, og ville gå ryggen videre og kanskje over mot Bruri. Så skiltes våre veier, og jeg listet meg nedover samme eggen på katteføtter – særlig nå som jeg var alene i steinura. Det var grei klyving ned også, selv om det var glatt. Under tåka møtte jeg en 10-15 stykker på tur opp, og ønsket dem vel bekomme. Etter hvert ble det noe tørrere, og et visst opplett ble det – ergerlig, men sikkert til glede for de to andre – som jeg håper vil fortelle hvordan det gikk videre her på Forumet. Om meg er å si at jeg vil tilbake med ski på beina, eller i strålende sol og sommervær. Jeg fikk da besøkt en kommunetopp i Øyer på vei tilbake neste dag, så snart er alle i Oppland i boks…

Tur med nytt kamera. Vi er langt inne i november, og i lavlandet har det så langt ikke vært en snøfille. Snaut nok frost. Det er selvsagt ikke uvanlig, men de siste årene har vinteren kommet tidlig og holdt ut lenge.Foreløpig ser det ut til at vinteren holder seg der den hører hjemme – høyt til fjells og lengre mot nord. Vi slapp også unna det verste uværet denne helga, og på lørdag var det brukbare forhold, selv om det selvsagt var vått. Det rant og surklet de fleste plasser, men det er som det skal vær. Alternativet blir oftest frost eller snø. Nå var det nok mulig å ta en lengre tur enn rundt Lifjellet. En trøblete rygg får ta skylda for en litt kort tur. Det var en del folk på Dale. Redningshundene i regionen har øvelse i dette området på lørdagene. Utover langs sjøen var det spor etter folk, men de var fra fredagen. Jeg så ikke andre før helt opp på toppen, og det var noen som hadde kommet opp veien. Det gikk ikke fort. Jeg gikk svært forsiktig, og satt foten ned på sikre steder. Jeg trenger ikke et fall. Men det ble likevel en skikkelig tur. På vei ned mot bilen, var det ikke vanskelig å bli enig med meg selv om at det er vesentlig bedre å ta en tur enn å sitte hjemme. Ut over langs sjøen gikk jeg gjennom det feltet som ble brent i vår. Det ser ut som om furutrærene har klart seg, og grasset har i hvert fall ikke tatt skade. Lørdagen var det helst regnskodde. Stavanger var bare mulig å skimte inne i tåka. På selve toppen var sikten svært begrenset. Med nytt kamera, hadde det vært greit med litt bedre vær, men egentlig så passet det bra med brunfarger og grå himmel. November er en trist måned, og da må også bildene bli litt ”triste”. Også denne gangen var jeg gjennomvåt, men denne gangen skyldtes det svette. Temperaturen var sånn rundt 10 grader, og jeg hadde kledd meg for regn og vind. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Oktobertur i maks vær. Det ble igjen anledning til å ta turen ned Fidjadalen. Det ordner seg det meste. Med Bernt på laget, kunne vi plassere en bil på Eikeskg og så kjøre videre til Høgaleitet i Hunnedalen. Og etter en overnatting på hytta, med tidlig frokost og rengjøring av hytta, var vi klar for turen ned dalen. Som hele helga, var været strålende. Det hadde blåst kraftig om natten, og dagen før var det frost fra morgenen av, men denne dagen startet helt fantastisk og fortsatte i samme dur. Det hjelper ikke så mye nedover dalen. Den turen, så langt på året, går for det meste i skygge. De høye fjellene på sørsiden av dalene – Fidjanutane og Hjortahommen, godt over 1100moh noen av de, stenger for sola. Og det er styggbratt ned enkelte plasser. Det var kaldt fra morgenen av, men ikke frost. Det surklet i myrene nedover mot Fidjastølen. Flyene på veien mot Litlestølen var derimot tørre og enkle å gå. Det var der Bernt hadde et spektakulært fall for noen år siden. Uten skade heldigvis. Det går mye nedover, noen brekker oppover er det, men ikke særlig til besvær. Før helt nede ved Gjertrudjuvet. Det er en solid bakke. Før det må vi passere gjennom stølslandskapet ved Litlestølen. Klatre i juvet ved fidjafossen, og ikke minst komme oss ned bakken fra fossen. Bratt men enkel. (Ikke like enkel opp etter 4 – 5 timer på beina.) Turen ned dalen kan deles inn i fire satser. Først den åpne dalen som blir trangere og trangere før Fidjafossen passeres og stien ”lander” nede i bunnen. Så de rolige flatene ved Feed med synlige rester av gammel bosetning, Steingjerder på sørsiden og rester av gardshuset over elva mot nord. Denne delen domineres av elva og Fidjavannet. Her er stien enkel å følge og det er mulig å holde god fart om det er ønskelig. Den delen ender under Gjertrudjuvet. Her bærer det opp i et vilt og kronglet landskap. Øverst blir det et lite glimt nedover dalen før stien igjen krongler seg ned mot Grønatjødnå og Huldrehaugene. Dette er et riktig vilt landskap, med stein ur og dype juv. Her går stien i svært bratt terreng og det er nødvendig å ta det litt med ro. Fra Månastødelen og til over ura under Månvannet er det stein og tråkking som gjelder. Et uryddig landskap, hvor det er nødvendig å holde utkikk etter stien og de røde t-ene. Siste delen er igjen rolig. Det er flatt på Mån. Turen over markene ved Mån er ofte den beste parten, passe sliten etter 4-5 timer. En god halvtime igjen før parkeringsplassen og masse folk som bare har gått opp stien til Mångarden. Antakelig litt misunnelige på oss som har mulighet til å ta en skikkelig dagstur . Før den endelige finale og opplevelse med Månafossen. Nesten 90 meters fritt fall og den høyeste uregulerte fossen i Rogaland. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

junior som er 3.5 år (fyller i april) og tenkte og kjøpe en islabikes tli han men er veldig i tvil på 16 eller 14. http://www.islabikes.co.uk/bike_pages/cnoc16.html ut fra Islabikes http://www.islabikes.co.uk/bike_pages/pdfs/sizes/Size_Chart12AW_web-c2.pdf er det minimum 42 mellom beina han er nå 41.5 (men er jo litt igjen til april/sommer) høyde hans er 101 cm. Det er den føeste "skiklige" sykkelen hans,har kun hat balanse sykkel (ca samme som den her http://www.islabikes.co.uk/bike_pages/rothan.html) utrolig fornøg med den forøvrig kan anbefales på den sterkes. 16 blir kanskje litt stor? er vel kansje enklerer får han med 14 spesielt siden det er første sykkelen? ville jo vært kjekt om han kunne brukt sykkelen 2 år men vet ikke om det er slik att man må kjøpe ny hvert år "heldighvis" han har en liten bor (som er 5 mnd nå) som kan arve sykkelen slik att inkjøpe er mulig og forsvare får sjefen i huset

Har et sett med utfordringer til meg selv for 2019, og der inngår en tur på toppen av et eller annet fjell over 2000 moh i Jotunheimen. Trodde egentlig det løpet var kjørt nå, men værvarselet for helga ser jo veldig lovende ut (Yr) Steindalsnosi (2025 moh) er visstnok av de aller enkleste 2k-toppene i Jotunheimen, og jeg tenker på å kjøre opp på lørdag, finne en parkering mellom Hervavatnet og Galgeberghytta, overnatte i teltet ved oppgangen derfra, og ha dagslyset tilgjengelig hele søndagen. MEN: Jeg har ikke ski. Jeg har ikke truger. Jeg har ikke stegjern. Jeg har ikke isøks. Av det kan man vel også se at jeg heller ikke har overvettes erfaring med høyfjell under vinterlige forhold Og det ser jo ut som det er vinterlige forhold der nå... Jeg tusler jo rundt i byfjellene rundt Bergen også på vinteren, og har grove brodder, både lave og høye gamasjer, ullundertøy og dunplagg herfra til evigheten, ja til og med en liten sammenleggbar snøspade. Så ser for meg at det verste som kan skje, er at jeg gir opp å nå toppen pga for mye tung basking i snøen og returnerer med uforrettet sak - og det er jo for så vidt ikke så ille Eller? Hva mener dere - fottur i snøen til Steindalsnosi - HOT or NOT? Noen lure tips eller fersk føreinfo?