Søk i nettsamfunnet

Blåser liv i denne tråden. Er vell noen på dette forum som kan noe om sykkel også. Har en gammel (13 år) sykkel. En Diamant classic sport commuter med 21 gir. Felgen ble utslitt i Trondheim under ingeniørstudier. Sykla 2 mil om dagen i 3-4 år. Må visst ha bremsa mye ganske mye siden felgen er gjennomslitt flere steder. Har til og med piggdekk til den. Så mitt spørsmål. På felgen står det 622x19 vil en slik la seg montere og vil den passe? http://www.biltema.no/no/Fritid/Sykler/Reservedeler/Bakhjul-for-gjenget-frikrans-1821-gir/ Er det enkelt å bytte slikt? Har ikke skrudd (mye) på sykkel siden bmx tia, over 20 år siden. Har også girvaiere som må skiftes ut. Er åpne vaiere på ramma men slikt må sikkert gå an og lage. Vurderte egentlig å kjøpe ny, men liker i grunn sykkelen. Den har ikke dempegaffel men ruller godt og er en god asfaltsykkel.

Høres jo ut som dere er på toppen av ME... Er dere klar over, hvis dere har satt opp teltet på riktig måte og på best egnet plass, hvor mye drittvær dere skal få i hodet vår/sommer/Høst, før teltet blir revet i fillebiter? Teltprodusentene, slike som Terra Nova, mener jo ikke at deres letteste modeller hverken skal stå ubeskyttet på toppen av Norges høyeste fjell eller stå totalt eksponert på åpen vidde. Samme gjelder for Helsport og Hilleberg sine letteste produkter, slike som RT light og "Anjan". Til tyngre bruk har de andre telt modeller! Må jo være forferdelig slitsomt å måtte campe i nærheten av en dnt hytte på hver tur, bare fordi man har kjøpt utstyr man ikke stoler på. Sønnen min og jeg har brukt Sierra Design sin Origami 4 lettsvekt lavvu på viddaturene (14dager), og SD er vel ikke akkurat noe toppmerke for å si det sånn. På en tur traff drittværet oss, men takket være oppsettet, på riktig plass, så revnet/slet kun et bardunfeste seg av nede langs kanten, men dette sydde jeg dagen etter. På 2 ukers turen på Hardangervidda (solo) nå i juli/august brukte jeg Tarptent Scarp 2 (uten ekstra poles), og teltet innfridde på alle måter. Været var, som sikkert flere vet, ikke det beste, og da jeg kom opp den 21 juli, traff drittværet meg dagen etter. Teltet sto mer en godt nok, og det holdt vannet ute. Jeg knipset av innerteltet og festet det så godt jeg kunne på alternativ måte, slik at det fungerte som 1-manns, og dette ble jo ren luksus med det forteltet jeg fikk til disp. 1. Finn telt som dekker ditt bruksområde. 2. Bruk dette til turer det er beregnet for. 3. Bruk tid på å finne god plass til oppsett. 4. Sett teltet opp på best mulig måte. 5. Ha en fin tur!

Akkurat nå er det Aspire CX 270ML 9' 7-21 gr som frister. Oså innenfor sluykvekta som jeg ønsker. Kan noen forklare meg forskjellen på Beast, Force og Speedmaster (Jada, jeg er fersk )

Ja, det er jo der skoen trykker såogsi.. Valget mellom x-15 eller 7-21. Stanga er vel mer responsiv om den er todelt, men mer praktisk som femdelt. Forövrig så behöver jeg en bra snelle i 1k klassen. Noen tips der..?

Da er kniven endelig valgt og kjøpt. Jeg falt til slutt på en Baladeo ECO095 http://www.baladeo.com/produits.php?langue=en&tri=gamme&id_rubrique=6&id_sous=21&identifiant=ECO095#titre. Den kommer også i 22 gram og 15 gram, men i første omgang vil jeg gjerne ha det 10cm bladet som kommer med denne vekta. Den kommer med en belteklips som jeg vurderer å ta av, ikke så mye for vekt besparingen, men mer at den ikke er så veldig nyttig. Foldemekanismen er enkel, men det kan vurderes om låsen er sikker nok. Tror nok ikke dette er en lommekniv for barn og unge. Bladet er 420 rustfritt stål, så det kan kanskje bli en liten utfordring å holde bladet like skarpt som det kommer fra fabrikken. Skjeftet er godt formet og ligger så fint i hånda som et slikt skjefte kan gjøre. Dette er nok ikke noen kniv for lange spikke prosjekter, men for å lage pølsepinner, teltplugger, små kvister til et lite bål, og generell skjæring av tauverk og plaster ser den ut til å være helt fin. Er spent på å få brukt den, og er ihvertfall så langt fornøyd med kjøpet. Jeg kjøpte min fra http://www.bergsportshop.com/product_info.php?products_id=913&osCsid=0e9c63a85bb7f75a4bef9272d4c96edd.

http://peakbook.org/tour/23468/%22Ny%22+kommunetopp+i+Askim%21.html Etter tips fra siroho (Sissel Rohølhaugen) fikk jeg vite at etter de siste kartoppdateringene er det funnet et punkt på Vardeåsen i Askim som er høyere enn punktet ved tårnet (ligger 120 meter lenger nordøst) der de fleste har trodd toppen ligger... Dro videre til Askim etter en hyggelig tur i Østmarka med familien tidligere på dagen. Parkerte som jeg gjorde sist jeg var her ved bommen like før Skansehytta (egentlig ulovlig å stå her...). Jogget forbi hytta og på sti med skilting til "Tårnet". Brukte 5 minutter dit. Tok for ordens skyld en GPS-måling ved tårnet, den viste 236 moh. Deretter saumfarte jeg området i skogen nordøst for tårnet for å finne det høyeste punktet. Det er to tuer som er kandidater, men jeg tror den som ligger lengst nordøst er høyest (GPS ref: 32V 6613688 623233). GPSen viste 238 moh her. Lagde en kvistvarde for å markere den "nye" toppen. På vei tilbake måtte jeg også ta en tur oppi det 12,5 meter høye tårnet for å nyte litt utsikt over Østfold! Så for de kommunetoppsamlerne som er like ekstreme som meg så får dere ta en ny tur til Askims tak om dere ikke har vært der før

Jo, kan stemme det. Startet fra Kristiansand 03.Juli 2010. Sluttet November i Las Palmas uten mast

Tusen takk for turen, Ungdom! Og gratulerer med mange bra bilder! Det er min ræv som viser i rappellen, og det er jeg som trenger drahjelp opp utsatte sva. Artig å være med på noen bilder selv, for en gangs skyld! Vil bare understreke for de som ikke har skjønt det, at vi hadde teltleir på Botolfsnosi, gikk opp Maradalsbreen, over Nordre Maradalstinder og så over hele Styggedalsryggen. Dette er en ny variant jeg enda ikke har lest noen turrapport fra her på forumet! Men runden kan anbefales på det varmeste. Vi brukte 27 timer, og kom opp på Gjertvasstind kl. 01:15 i fullmåne og vindstille. Et sant eventyr i helt fantastisk vær! Jeg kommer til å legge ut en fyldig turrapport med alle detaljer senere når det blir høst og tid for å sitte foran PCen.

Andreas Du har lagt mye arbeid i denne glimrende tråden; jeg skjønner at du har behov for å runde den av. Men den er litt for god til å bli liggende, så du får bare ta det som en takk at andre holder liv i den. Det er ingen forventning til at du skal oppdatere eller ta ansvar for lister eller endringer. Jeg er gammel og skranglete i ramma, jeg er pokka nødt til å ha lett sekk, ellers kommer jeg ingen vei. To ting, det ene har vært diskutert. Jeg er ikke enig i at en tarp går ut over sikkerheten. I sterk vind kan man bli nødt til å rigge den så lavt at det går ut over komforten, men det er en annen vurdering. Strengt tatt er vel mange av hensynene som er tatt i forhold til forskjellige valg i denne tråden i grenselandet komfort/sikkerhet. Ikke det at jeg mener man skal droppe komfort, jeg vil kose meg på tur, men det kan være greit å rydde i forutsetningene. Det er riktig at det er vanskeligere med tarp i høyfjellet uten trær, men ofte finner man en stein eller noe til den ene enden, jeg har brukt fiskestanga med stort hell. Husk, i sterk vind skal det være lavt, og presset på stanga blir rett ned. Den knekker ikke. Man har stort areal, og det er som regel ikke noe problem at det driver vann inn. Jeg lærte teknikken på www.rayjardine.com - gå inn på "tarp kit" og se de forskjellig bildene av oppsett. I skog, og i relativt stille vær, rigger jeg i ståhøyde. Nesten under alle forhold er tarpen mer komfortabel og tørrere enn telt. Det er kun i drivende snø jeg absolutt ikke vil bruke tarp. Nevnte Mountain Laurel har ultralette tarper, denne kaller de bomb proof, og den veier under 220 gram. Luksusplass for en. http://www.mountainlaureldesigns.com/shop/product_info.php?cPath=21&products_id=54&osCsid=26d60d8b28fcde969fe21f041e304195 Den andre saken hører jo egentlig ikke hjemme i sekken, men er relatert til emnet. Jeg er opptatt av vekta på støvlene. Den belaster riktig nok ikke skjelettet, men du skal ha den med deg opp bakkene. Selv på flat mark kan du regne høydemeter på den vekta, etter som du løfter den 1000vis av ganger. Off track, med steiner og høy lyng, må det bli myyye energi på lang marsj. Vanlige høydemeter kommer selvsagt i tillegg. Er det noen realister her som kan regne på det? Jeg prøver å finne fottøy som gir tilstrekkelig støtte til lavest mulig vekt, og bruker joggesko på god sti. Er det andre som har tanker rundt dette? Stein

I følge Finnmarksloven og friluftsloven skulle det vel være bortimot fritt frem for den som ønsker det å plukke det han eller hun måtte trenge til eget bruk. http://finnmarksloven.web4.acos.no/artikkel.aspx?AId=21&back=1&MId1=11&MId2=16

Ciao Var nylig på et orienteringsmøte i regi av Explore Travel i forbindelse med en tur dit i juni 2010. 12 dagers tur, alt innkludert + safari 31.450,-. Fjellguider skal ha 70$ og safariguidene 25 $. Svært lite annet kommer i tillegg. Dag 1. Reise Dag 2. Forbredelser Dag 3. 9 km - fra 1900 til 2700 moh. - 4 timer. Dag 4. 12 km - til 3700 moh. - 6 timer. Dag 5. 11 km - til 4700 moh. - 6 til 7 timer. Dag 6. Lang natt / dag, starter ved midnatt, toppen 6.30. med lang retur ned til 3700 moh. Dag 7. 21 km - 5 timer, ned til 1900 moh. med avslutning sammen med guider. Vet ikke hvilket selskap jeg kommer til å velge da denne tiden ikke passer meg. Ang. trening satser jeg på utholdene styrke for hele kroppen mer enn ren kondisjonstrening. Dvs. mange lette knebøy, sykkel, terrengløp, turer med tung sekk + generell styrketrening.

Er nok ute etter en litt mer robust bukse. Har ellers også sett på disse: Berenberg Vulkanlia: http://www.sportsdeal.no/produkter/1133131654/bukser/1149446147/1258980466 Arcteryx Beta AR: http://www.sportsnett.no/wsp/sportsnett/webon.cgi?func=show&table=PRODUCT&func_id=ARC240&var_1=ARC240-01&categorynu=AA22A&categorytxt=Bukse%20vindtett%2Fvanntett%20-%20herre&produkt=Arcteryx%20Beta%20AR%20Proshell%20Pants%20Men%60s Leser at beta ar har beskyttelse på sete, knær og ankler. Falketind har beskyttelse på ankler og knær. Vulkanlia har beskyttelse på "utsatte områder." Savner forøvrig lommer. Hadde gjort seg med en cargolomme.

Massiv V av Gjømmerdalsbreen er en av mange navneløse topper på listen i området rundt Gjømmerdalsbreen. Massiv V av Gjømmerdalsbreen er en krevende topp med ca 9 km marsj, bratt på slutten og en smal egg deler av veien opp mot toppen. Er vel en topp med veldig få besøkende, som de fleste andre toppene i området. Eneste muligheten for å se den fra “sivilasjonen” er i noen hundre meter fra Lavangsdalen ved den gamle brøytestasjonen. Etter fadesen igår da jeg ble jaget fra Tamokdalen av en utrolig hissig lokal gamling som desverre bodde i det eneste huset i umiddelbarhet av gårdagens turmål, bestemte jeg meg for å ta en topp der jeg kunne gå fra hjemplassen min. At jeg spurte om å få parkere i avkjøringen hans var tydligvis litt i overkant, ble truet med juling og hutet bort… hehe Starten går fra Laksvtan, ca 35 minutters kjøretur fra Tromsø. Starten av turen går langs lysløypa på Laksvatn, og er merket av på turkartene. Det er godt hugd sti til du kommer til Gjømmerdalen, derfra følger du Gjømmerdalen. Om sommeren ser du stien hele veien. På de første 4-5 km av stien kommer du deg bare opp 400 høydemeter, derfra blir det litt brattere de ca 2 km til du kommer til starten av Gjømmerdalsbreen på rundt 800 moh. Vi krysset stortsett rett over Gjømmerdalsbreen, som er en relativt sikker isbre, før i tiden når bygda hadde aktive skiløpere og skiskyttere brukte de å trene i på Gjømmerdalsbreen på sommeren. Vi så noen sprekker litt mer inn på midten av breen, men ingenting i nærheten av der vi krysset breen. Fra ca 1000 meter begynte det å bli brattere, å vi siktet oss inn på ryggen på ca 1100 moh, se inntegnet rute lengre ned. Derfra fulgte vi ryggen til topps, måtte ut av ryggen noen ganger på siden ned mot Gjømmerdalsbreen, var såpass bratt ned mot breen at vi lot skiene stå igjen der vi kom inn på ryggen. Fra toppen har du fin utsikt i alle retninger, og du ser sinnsykt mange spennende fjelltopper i alle retningene. Turen tok ca 5 timer og ble gjennomført i ca 20 cm nysnø i 16 kuldegrader fra startstedet på ca 25 moh. Flere bilder og turbeskrivelse: http://kugo.no/2010/01/massiv-v-av-gj%C3%B8mmerdalsbreen-1174-moh-2/

Lå under åpen himmel og snorksov til klokka 9. Det var -24 grader og stjerneklart: http://35354.vgb.no/2010/01/10/fjellgeita-sove-under-stjernene-i-24-graderen-treningssak/ God nytt år!

Jeg leser forresten at i gebyrsaken vil det nå bli foretatt habilitetsvurdering, http://www.dagbladet.no/2010/01/18/nyheter/miljo/innenriks/fiskeoppdrett/lisbeth_berg-hansen/9987452/ Må si jeg ikke ser problemet med å fryse gebyrer inntil det blir avklart om de er grunnlovsstridig. Jeg har ikke satt meg inn i saken men går ut fra at 1 mill i gebyr/bot er en så tøff reaksjon at den kan kvalifisere som straff, og skal dermed fastsettes av en domstol og ikke en tilfeldig byråkrat. Ikke noe fiksfakseri dette. Det var en tilsvarende sak angående tilleggsskatt der skatteloven har vært i strid med Menneskerettighetskonvensjonen, og Skatteloven ble dermed satt til side ved dom. Nå er lov og praksis endret. Gebyr er ikke det samme pr definisjon fordi et gebyr kan nektes vedtatt. Rent juridisk er dette en prinsipiell sak som kan være greit å få avklart. Fjæra som blir til 10 høns skyldes at noen legger sammen 2 + 2 og får 7. Om ministeren ikke hadde eierinteresser og saken hadde blitt løst på samme måte, hadde den blitt forbigått i stillhet.

http://www.dagbladet.no/2010/01/20/nyheter/innenriks/dyrenes_nyheter/dyr/10019782/ for meg ser det ut som ett vilsvin, det bøyer hodet mot siden/bakenden......(men hva er den svarte firkanten som er der hodet "skal" være?) ettersom det er snø, kunne det KANSKJE være en ide å se etter spor......

Blir vel ikke akkurat noen stor turrapport, men skriver noen ord likevel. Jeg og Øyvind (oyvindbr) ville nok en gang forsøke å nå Lauvkollen (Drammensmarkas og Modums høyeste topp) fra Røine, etter bomturen for to uker siden http://tinderanglerne.blogspot.com/2010/01/en-god-gammeldags-skitur.html . Det gikk strålende i et par dager gamle spor innover i skauen. Kilometerne går fort når to karer med felles interesse alltid har noe å prate om. Tidsskjemaet så bra ut for en vellykket bestigning helt til skiløypa stoppet brått 5 km før toppen. Begge syntes dette var ille, men en skitur utenfor oppkjørte løyper er jo alltid koselig. Satte feller på skiene og fordelte brøytingen broderlig videre mot målet. Mye (!) snø gjorde at snittfarten sank betraktelig. Vi presterte å miste løypa i nærheten av Rævassbjørn. Her skulle vi tatt til høyre, men fortsatte vestover i null sikt mot det nådeløst kuperte terrenget sør i Tandbergbrennene. Vi havnet i et område som minnet meg mye om den jævlige turen gjennom bjørkeskogen mellom Stølsmaradalen og Snørestødet i desember. Attpåtil hadde vi ski som gjorde det utrolig kronglete å ta seg frem. Etter at jeg på klønete vis trynte i en bratt snøskråning besluttet vi begge om å snu, og ta denne Lauvkollen en gang for alle en varm vårdag etter jobb. Returen gikk greit, med litt småkladding grunnet overvann på bla. Langtjern. Rakk tilbake like før vi ville mørknet ute! Nok en gang, tusen takk for veldig hyggelig turfølge, Øyvind!

http://www.vimeo.com/8937397 Her er filmen fra vår langtur sommeren 2009, Rogaland på langs. Vi gikk 270 kilometer på 21 dager, gjennom vakkert landskap. De to første ukene, var godværs-uker. Vi var veldig heldige. Vi opplevde utrolig mye i løpet av turen. Noe nedgang, men mest positive ting. I løpet av turen har vi blitt bedre kompiser. Vi kjenner hverandre bedre nå; hva som er svakheten og hva som er styrken i oss. Også noe av det viktigste, vi har hatt det utrolig morsomt og kjekt! Vi håper at dere liker filmen! Kanskje den kan inspirere? Villmarkshilsen Kristian Reinskau Knudsen og Kjetil Ydstebø

Etter en flott tur til Einangsnuten på Brokefjell http://tinderanglerne.blogspot.com/2009/11/einangsnut-brokefjell-927-moh.html var det fortsatt ikke slutt på helgens porsjon med frisk luft. Først sveipet jeg hjemom for å slippe av bikkja og pakke sekken på ny før jeg satte kursen mot Kleivstua på Krokskogen. Jeg skulle møte Bjørn-Even, Christoffer og Andreas ute i skogen mellom Sollihøgda og Kleivstua. De hadde heldigvis funnet en leir med mobildekning. Da de skulle overføre GPS-koordinatene viste det seg at deres GPS opererte med noen helt andre koordinater enn mine UTM, istedefor å bytte funksjon klarte de å forklare sånn omtrent hvor de var. Det ble en mørk og våt marsj med dårlig hodelykt innover mot Abboråsen. Isen hadde såvidt lagt seg over myrene, men jeg tråkket akkurat igjennom. Så ankom jeg det stedet jeg antok at de skulle være. Men jeg hadde ingen mobildekning og måtte bruke røsten til hjelp. Etter en del gauling fikk jeg respons, og til slutt fant jeg leiren, oppe på en kolle litt øst for hovedstien. De hadde kommet fra Sollihøgda og slått opp leiren noen timer før meg. Middagen var servert, og det ble en utsøkt porsjon elggryte, min livrett! Kvelden ble brukt til mye latter, juging og spøkelseshistorier under stjernehimmelen og foran bålet. Etter hvert som timene gikk fant vi ut at vi var mer sultne. Hmm... nå hadde det faktisk smakt godt med noe spicy, kanskje kinamat? Dermed ringte Andreas til Kinaekspressen og bestilte mat til fire sultne karer. -Ja, skal dere ha tilsendt maten? *Dere kan levere maten til: 60°02′03.80′′ N 10°18′04.36′′ Ø -Åja, men hva er adressen? *Vi holder til i Krokskogen i natt. -Er det vei inn dit? *Nei, men det tar bare en time å gå fra Kleivstua. -Eh, da tror jeg ikke vi kan levere maten dit. *Hva? Sa ikke dere i pausereklamen at dere leverer "OVER HELE LANDET"? Dette er skuffende! -Beklager, men sånn er det bare. *Vel, du får ha det bra... (legg på) Så nei, det ble ingen kinamat denne kvelden, men heldigvis hadde også vi noe godt på lur og delte broderlig til vi la oss under tarpen. Bjørn-Even nærmest insisterte på å ligge ute i natt, og hadde ikke tro på at det kunne regne (slik yr.no meldte) neste morgen. Heldigvis la vi oss under tarpen og sov søtt (i alle fall de som ikke ble skremt av skrekkhistoriene)... Neste måte voknet jeg av at føttene var klissvåte! Regnet hadde truffet soveposen, og den var gjennomvåt. Jeg klarte å få på noen plastposer før jeg vendte tilbake til drømmene. Påfølgende morgen fikk vi faktisk bål siden Andreas og Christoffer (rutinerte villmarkskarer) hadde sanket tørre kvister og lagt dem i en pose dagen før. Risgrøt og kaffe ble inntatt før vi pakket sammen det våte og la i vei mot Kleivstua. Noen filmklipp: Rapporten på Andreas og Christoffer sin blogg: http://villmarksonner.blogspot.com/2009/12/stjernenatt-godt-lag-og-skrekkhistorier.html Tusen takk for en kjempetur, gutta!

http://www.finn.no/finn/viewimage?finnkode=19348329&reference=9/193/483/29_1392551449.jpg&adheading=Fenix+HP10+Hodelykt+-+225+Lumen+-+lyser+120+meter%21&adTypeId=68&areaId=2636 Noen som kjenner til denne, med andre ord har prøvd dette monsteret på vinterstid? Lurer da på om den lyser så langt som produsenten hevder? Batterilevetid? Ekstern batteripakke? osv osv...

Hei Så vidt jeg har kunnet ta rede på er tallet på ca 3200 bjørner hentet helt tilbake fra 1994. I 2006 skrives det følgende: Bjørn finnes i dag i fem små områder på grensa til Sverige og Finland/Russland. Den nordligste er en del av den finsk-russiske bjørnestammen mens de andre er en del av en større bestand, rundt 1000 dyr, i Sverige. Antall bjørn i Norge beregnes ut fra antall voksne binner. I 2003 var antall voksne binner i Norge minimum 6-12. Det tilsvarer totalt langt under 100 dyr. Kilder: - NINA rapport temahefte 22, 2003, Rovvilt og Samfunn i Norge En veileder til sameksistens i det 21. århundre - NINA minirapport 007, 2003, Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2003 - Miljøverndepartementet, 2003. St.meld.nr. 15(2003-2004) Rovvilt i norsk natur. 134s. - Wam, H.K. et al., 2003. Ulv i Østfold 1999-2003 – et sammendrag av resultater fra forskningen. Institutt for naturforvaltning, Norges landbrukshøgskole. 21s. - Nettstedet www.miljostatus.no underområde Buskerud - rovdyr Når det gjelder vandringer vet vi at det kommer bjørn fra sverige og ned i sør - norge. Eksepler på det var "Deisjøbamsen" og "Läfto" Sistnevnte ble skutt i nærheten av Åmli, og av grunner jeg personlig fant helt urimelige. Det er også all grunn til å tro at de bjørn og ulv som observerse på i sørnorge og vestnorge er vandrere, selv om jeg selv har en mistanke om at det er en del ulv som har fast tilhold i sørnorge uten at det kan kalles en stamme. Dvs at det er nok av dem til at de formerer seg. (jeg heter ikke Ingstad:)

Og de gjør det. Trodde en som har vært i grensestyrkene hadde lært litt mer. http://www.dagbladet.no/2011/03/05/nyheter/innenriks/hammerfest/330_skvadronen/pal_kullerud/15691840/

Etter en vinter med rasfare og uvær fikk jeg endelig årets første Lyngentopp. Med en turkamerat som samler på toppene på Lyngenhalvøya ble det et litt utradisjonelt valg med Nallancohkka. Nallancohkka er ganske langt unna Lyngens mest besøkte topp. Den enkleste måten å komme seg på Nallancohkka på er å gå via Steindalsbreen og gå den i snøbakker fra vest, denne turen blir noen kilometer lengre i tillegg til at Steindalsbreen krever bruk av breutstur på en såpass snøfattig vinter som i år. Her er et eksempel fra i fjor. http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/her-blir-klatreren-reddet-opp-av-bresprekken-3241421.html Anmarsjen er på ca 7 kilometer i slakt terreng opp den fantastiske Steindalen med utsikt mot Lyngenklassikere som Steindalstindene, Gaskascohkka og Sfinxen, før det blir brattere opp mot renna . Renna starter på ca 700 moh, og ender opp litt øst for toppen på ca 1260 moh. P.g.a en del is i starten av renna satt vi igjen skiene ved innsteget, men renna var bred og ikke brattere en 35 grader i starten, så det ville absolutt vært mulig å gått deler av renna med ski på beina på den gode snøen som var under turen vår. Etterhvert blir renna smalere og brattere, den siste biten var ca 50 grader før vi kom opp på den i Lyngenmålestokk brede ryggen. Fra toppen av Nallancohkka er det fantastisk utsikt mot Steindalstindene, Imagaisi, Kveita, Nallagaisi, Gaskascohkka osv. Vi gikk turen i fantastisk vær, noen varmegrader i sola og meget gode snøforhold. Turkameraten min som har en del flere Lyngentopper av meg gikk renna uten stegjern.. Flere Bilder og turbeskrivelse: http://kugo.no/2011/03/nallancohkka-1328-moh-2/

Den eneste negative erfaringen jeg har med GPS er modeller med "touch screen" (berøringssjerm). Fungerer dårlig med votter eller hansker. Ofte dårligere lesbarhet på skjermen. Batteriene lever lenger hvis de f.eks. kjøpes på Biltema eller Ikea. Ikea er billigst. De dyreste batteriene er ikke de beste, ofte heller dårligst. http://www.dagbladet.no/dinside/2003/12/01/384964.html http://www.batmagasinet.no/baatweb/cms.nsf/BladarkivoversiktWeb/A0E0CEC18FFF73DBC1257618004820F3?OpenDocument

FORORD 31. juli 2010 sitter jeg på puben i Sogndal sammen med typen til Irenes søster. Han er en trivelig kar, ja egentlig en kjernekar, men når det kommer til stykket så har selvsagt jeg ingen verdens ting på en pub å gjøre. Drekking, skråling og stort sett feil musikk i ei overfylt heksegryte gjør meg skikkelig fremmedgjort, iallfall når kompisen blir huka tak i av kjentfolk. Der sitter jeg og koper og forbanner samtidig værmeldinga som har ødelagt min plan om ei drøy ukes godværstur på Hardangervidda om få dager. Hva gjør jeg i en sådan stund? Jo, jeg sender en lang sms til Sondre og lufter min frustrasjon. Svaret jeg får er som vanlig fullt av positivitet og entusiasme. Han har planer om en pulktur på vidda i februar eller mars kommende vinter, og den må jeg bare henge meg på! Et litt anderledes turprosjekt er født... 18. MARS 2011 Grytidlig fredag morgen ble jeg plukka opp av Sondre, og vi satte kursen for Rauland. Praten går som alltid lett i hverandres selskap, så det tok ikke lang tid før vi var framme ved turens utgangspunkt. Ved Raulandsgrend parkerte vi bilen siden veien videre ikke var brøyta. Dette betydde 5 km ekstra pulktur. Men men, vi var jo her for å bruke kroppen, så det var bare å gyve på med krum hals og målbevisst gange. Min pulkerfaring inskrenket seg på forhånd til en kort skitur før jul 2009 hvor jeg dro Erlings datter Susanne etter meg i barnepulk rundt Eiksetraområdet. Så detta var uvant ja! Hoftene ble elektriske og støle. Likevel bet jeg tenna sammen! Vi veksla på å brøyte, men Sondre var i så god form at han brøyta mest. Ingen vits i å tilby seg å overta for ofte når man har sin fulle hyre med å holde følge. Etterhvert forlot vi veier og inngrep og steg sakte og tungt, men sikkert oppover det forblåste fjellet i retning Geirskard. Utsikten ble bedre og bedre, og snøen begynte å bære, men likevel var det et forferdelig slit. Ingen bombe det, noen lærer visst aldri. Det verste var vel at vi ble vant til det og traska i hver vår "boble", kun avbrutt av enkelte korte pauser. Den siste matstoppen ble for min del kald og angstfylt på grunn av svært sterk vind og latskap som medførte at dunjakka ble liggende i sekken. Idioti! Kort etter matpausa ble det "teknisk" stopp for å ta på flere plagg. Plutselig for Sondres ene vott avgårde mens jeg hjelpeløst klønete satt fast i pulkdraget. Jeg bare lira av meg noen høylydte, usammenhengende og advarende lyder. Takk og pris, han fikk tak i den! Kort tid etter kom vi til en større senkning som lå litt i overkant av 1400-koten. Her var det så lunt og nesten vindstille at vi lot alle dagens siste ambisjoner seile sin egen sjø og benytta istedet sjansen til å slå leir. Etter å ha satt opp teltet så forsvarlig som mulig var det bare å nyte livet. Først endel drikke og Real turmat, deretter et vanvittig høydepunkt i form av "Øyvinds sjokoladekake"! Med dobbel glasur i forhold til opprinnelig oppskrift er dette alltid en vinner for folk som tåler mektig mat. 300 gram smeltet Soft Flora (viktig med papirpakken, den er hardest), 200 gram smeltet lys kokesjokolade, 500 gram melis, 2 egg, 7-8 ss kaffe og 15-16 dråper romessens i en herlig blanding slår aldri feil. På en kald tur som dette om mulig enda bedre. Herlig og usunt! Og ute lyste fullmånen opp det kuperte landskapet sør for Juvvikfjorden på Møsvatn. Nå var storturen virkelig i gang! 19. MARS Sjøl om det ble ei god natts søvn så merka vi at det blåste kraftig opp de neste timene. Da vekkerklokka ringte klarte jeg ikke å avgjøre om det var sollys eller bare grått og kjedelig dagslys utafor teltduken. En rask tur ut viste at sola heldigvis var på plass med en god del blå himmel, men med masse drivende skyer. Klokka 08.30 var vi i gang. Det bar først litt oppover før det skrånet ned mot Vesle Bitdalsvatnet. Her lå det ei lita hytte som vi raskt passerte. Egentlig gikk det lekende lett over både vannet og med- og motbakker mellom smånuter til vi endelig sto på toppen av den forblåste Fliseggi. Her var det vid utsikt! Fliseggi er faktisk med sine 1630 moh Telemarks femte høyeste fjell! Et bredt og bortgjemt høydedrag som umulig kan ha mange besøk i året. Østover så vi selvsagt Gausta fra Sondres favorittvinkel, Lifjell og andre Seljordsfjell, Brattefjell som vi var på for drøye 4 måneder siden, og bølgende Setesdalsheier i retning sør. Nord- og vestover så vi virkelig hvor enorm Hardangervidda er. Dette må jo være landets største fjellområde! Flat og småkupert om hverandre med Hallingskarvet, jøkulen og Hårteigen som små og fjerne, men likevel mektige landemerker. Litt nærmere, til tross for stor avstand, lå svære Sandfloeggi og Nupseggi. Jaggu større saker enn jeg hadde forestilt meg. Høyest sør for disse måtte nødvendigvis være Vassdalseggi. Litt av et rundskue! Etter å ha fått tatt et vardebilde av Sondre var tida inne for å fortsette. Skulle vi komme fram til hyttekos på Glaimane (også kalt Glaheimane) innen rimelig tid var det bare å henge i. I utgangspunktet hadde vi tenkt oss helt til Hansbu eller Bamsebu, men av diverse grunner kunne vi bare glemme det. Først ventet et langt nedrenn før fjellmassivene med de artige navnene Stolen og Stokkholmen ble passert. Man tenker jo som fjellman umiddelbart på både Norges Matterhorn og en ellers bedre og mer naturlig utgave av den svenske hovedstaden... Vi tok en kort pause for å nyte myten om påskeværet, for nede på 1200 moh var det vindstille og varm sol fra stort sett skyfri himmel over de hvite vidder. Sannheten er at dette var for bra til å være påskevær. I påsken er det som oftest skittent mildvær, storm, leteaksjoner og annen elendighet... Videre bar det over flater og opp og ned mellom små nuter. Sondre oppdaget en søt liten gnager i det fjerne, koselig det! Vi gikk og vi gikk, men "uendelige" Ugleflott kom liksom aldri nærmere. Det var kanskje en ide å ta av fellene så bra som føret var nå. Det gikk straks fortere, men det var likevel drøyt så det holdt. Omsider bar det nedover mot Ugleflott. Jeg var stort sett tom for vann og hadde blitt kamel igjen. Sondre gikk med på pause og delte raust av drikken sin. Etterpå gikk det overraskende lett over og opp fra Ugleflott mot Ormevatnet i skumringa. På vannet dukket fullmånen opp, og det til gangs! Så stor har jeg nok ikke sett den før. Den skapte en fortryllende og trolsk stemning over vannflata, Saurflott og nutene rundt som man bare må oppleve selv for å kunne forstå omfanget av. Etter en slak og drøy stigning fikk Sondre øye på hytta som en liten firkant i det fjerne. Uffda, så langt, og jeg som er så gæærn i rygg og hofter! "Kom igjen!" sa Sondre med motiverende tonefall, og vi la trøstig i vei. Det hele var tross alt veldig greit, enkelt terreng og stemningsfullt, og etter relativt kort tid var vi framme på Glaimane. Klokka var nå 21.30. Vi fyra opp i ovnen og fikk smeltet snø. Men da vi skulle spise ble Sondre kvalm og måtte legge seg. Sånt skjer fra tid til annen, har følt det på kroppen sjøl etter enkelte turer. Nå var jeg derimot sulten og slukte realen. Mens Sondre dormet spiste jeg mer kake og leste om gærne polske vinterklatrere i Himalaya i Illustrert Vitenskap. Etterhvert kvikna Sondre til, og vi ble sittende oppe til klokka 02.30. En trivelig hyttekveld. 20. MARS Av en eller annen grunn lå jeg mye våken og hørte på vinden denne natta. Først nærmere kvart på 11 sto vi opp, og vi kunne greit konstatere at fortryllelsen fra i går hadde veket plassen for minimal sikt og litt snø i lufta. Vi bestemte oss for å trosse møkkaværet, Sondre hadde jo tross alt GPS. Det må jeg se å få skaffa meg snart jeg også. Man kan si mye fint om kart og kompass, men upraktisk som jeg er så syns jeg det blir et helvetes styr i nedbør og vind. Hjelper ikke med kartmappe da, for kompasset får ikke gode arbeidsvilkår på plasten over kartet. Det er også fort gjort å gå for langt til tross for riktig retning om det er skodde. Selvsagt skal det jo være med uansett da. Så lite stein som det var her gjorde sitt til at snøunderlaget og himmelen gikk i ett. Stort sett gikk det likevel greit å følge elva nedover mot Songevatnet. Da vi nærmet oss tregrensa fikk vi noe å feste blikket på igjen, og det var herlig. Etter relativt kort tid kom vi oss utpå det sterkt nedtappede vannet. Her var det nok av sprekker og oppstuvet is, rene skruisen! Vi bestemte oss kjapt for å gå langt oppi sida igjen. Der oppe var det lenge rene autostradaen, og solnedgangen viste seg for oss i det skylaget delvis revna i vest og lagde fin og mystisk stemning omkring Berunuten og langt utpå vannet. Men så kom vi til et parti hvor et bekkesøkk kom ned. Det frista lite å rote nedi "breglepper" for å forsere det, så vi sleit oss opp på land. Nå begynte en slite- og krongletur av dimensjoner. Sondre var i kalasform, og jeg var glad for at jeg hadde trent godt på forhånd, ellers hadde det hele blitt mer infernalsk enn godt er. Måtte jobbe på konstant høygir for å ikke sakke akterut. Vi måtte ta den ene omveien etter den andre, men til slutt sa terrenget stopp der hvor den østligste tarmen av Songevatnet går inn. Etter knoting med pulken for min del kom vi oss motvillig ned på vannet, kryssa det så fort som mulig og pusta ut på land på motsatt side. Her fant vi ei løype som vi fulgte kanskje en snau kilometer før vi slo leir. Du verden som livet ble verdt å leve igjen da vi fikk skifta til tørre og varme klær! Teltet kom opp, vi spiste raskt og slo oss til ro slitne og fornøyde. 21. MARS Mye vind i natt også, men skisporet nedover i retning Bitdalsvatnet hadde ikke føyka helt igjen. Været hadde slått om til mildvær, så vi slapp fokksnø selv om vi hadde medvind. Det ble en relativt rolig etappe, men før det for alvor bar nedover måtte vi ta noen omveier på grunn av småstup, skavler og bekkesøkk. Godt vi ikke kom her i dårlig sikt! Vinden tiltok i styrke, men vi tok en lang og behagelig pause i vindsekken til Sondre. Etterpå prøvde vi å bruke den som vindseil, men ga det opp ganske fort. Dermed bar det ut på Bitdalsvatnet. Jammen synd at dette vannet og denne dalen er så prega av inngrep! Vannet er regulert, og på begge sider (iallfall fra et stykke utpå) går det kraftlinjer. Dette området som gode gamle N. Rustad i sin bok beskrev som rent vestlandsk... Vi ante hvor pent det egentlig har vært her. Fjellsidene minner litt om både indre Rogaland, Vang i Valdres og gode, gamle Dyttholsfjellet i Vassfaret. Nattens mildvær hadde sannsynligvis ført til stor skredfare og vi registrerte opptil flere selvutløste ras både i nord- og sørsida fra Bitdalsvatnet. Til tross for slit ble vi ofte hjulpet framover av medvinden, delvis morsomt og delvis ukontrollert. Godt det var ei "kjentmannsløype" her også, ellers ville vi følt det som temmelig nifst å gå over dette regulerte vannet. Omsider kom vi fram til demninga, og da ble det mobildekning for første gang på turen. I seg sjøl et kvalitetsstempel for et øde område, men det gjorde godt å få sendt melding hjem og få roet fars nerver. Nå gjensto bare sjarmøretappen på den langtekkelige veien nedover til Rauland. Det var til tross for "påskefølelsen" trått og etterhvert litt vel mye seigpining for iallfall én sliten kropp, men etterpå er alt det ubehagelige glemt. Man tenker bare tilbake på de gode minnene og begynner å fantasere om nye turer. Denne turen hadde vært fantastisk; fire harde dager med pulk over fjell og vatn, totalt ca. 100 km langt! Til tross for gedigen burgerfråtsing, Burn og Urge så hadde jeg gått kraftig ned i vekt da jeg kom hjem og foretok min rutinemessige veiing som onde tunger kaller anorektisk. Takk til Sondre for en litt anderledes tur! Jeg føler at tinder lokker stort, men samtidig blir det etter planen et snarlig gjensyn med Hardangervidda. Dette er jo et område som iallfall for Buskerud- ,Telemark- og Hordalandsfolk bør være barnelærdom! For bilder og kart, ta en titt her: http://peakbook.org/tour/11377/Pulktur+i+Hardangerviddas+%22ukjente%22+villmark.html