Søk i nettsamfunnet

Da er det gjennomført en ny og langt mer omfattende aksjon på den samme boden. Nå er det ikke bare turutstyr her, men en god del. Første turkompis har vært innom og besiktiget herligheten, reaksjonen var "Wow! Nå ble jeg misunnelig!". Det er nesten så jeg er misunnelig sjøl. Utgangspunktet var altså (her bilde fra 2019, men det var samme greia fremdeles bare X antall flere kasser og mer greier stappet inn her) noe sånn her: Siden det bildet er det kommet opp et par gamle baderomsoverskap nærmest døra (der bildet tas fra) og de henger foreløpig ennå, men jeg har røsket ut det innerste skapet og fjernet bordet: Så er det laget hyller tilpasset kassene mine på det meste av langveggen. På enden er det satt opp ei plate, som jeg nok kommer til å henge en del greier på. (Må bare finne ut hva det er jeg skal prioritere å henge her.)

Ny bil... (håper det er lov, hvis ikke får admin/mod bare slette.) For min del er en god bil en viktig del for å komme seg på tur, både nærturer og turer langt unna, så nå skulle det bli en nyere bil, med lav km og garanti! Gamlebilen tok kvelden (igjen!!) og jeg er lei av å tenke på "hva er det neste som ryker" og måtte bruke masse penger på verksted og vente på ledig time. Gamlebilen gjorde jo at turen til Lifjell i fjor høst ikke ble noe av... Jeg har falt for designet på Volvo V60, og lenge sett på V60 Cross Country D4 (190hk diesel) som den ultimate bruks- og turbilen, da de er fine og høye for å komme seg fram på dårlige grusveier med 21cm bakkeklaring mot 10cm på den gamle. De har goood plass og er komfortable å kjøre langt med. Men de er så himla dyre i det segmentet jeg har sett på, nyere enn 2019 og km.stand under 50kkm, dette bare pga statens avgifter. Men så kom jeg over en lokal forhandler som hadde en V60 hybrid inne i en fin blåfarge, og prøvde den en tur. Denne er fortsatt 3-4cm høyere enn min gamle bil, så alt hjelper. 19" felger og lavprofildekk er kanskje ikke ideelt, men hadde det på gamle bilen også, det går om man er forsiktig på grusveiene. V60 har også såpass god plass baki med baksetene lagt ned at jeg tror kanskje jeg på 186cm kan fint overnatte i bilen en natt eller to om det skulle være nødvendig på langturer. Forhandler sa at avgiftene på denne er rundt 25tusen, mot 300tusen på dieselen når de var nye, så disse hybridene er priset langt mer fornuftig. På bruktmarkedet er de ca 100k lavere priset enn tilsvarende Cross Country D4 med samme km.stand, årsmodell og de har i tillegg mindre utstyr! Hadde sikkert ikke trengt så dyr og fancy bil, men jeg har en bilinteresse i tillegg, så denne dekker både det og turhobbyen. Etter en prøvekjøring på fredag var ikke valget vanskelig, kontrakten ble signet og bilen hentet på tirsdag i tide til 17. Mai. Så nå har jeg begynt å leke med tankene om en liten norgesferie i august og stikke innom flere fine plasser man kan gå både dagsturer og turer med overnatting(er). For nå trenger jeg neppe være like redd for havari på en slik tur, for det hadde vært en nervepirrende opplevelse med den gamle bilen 2020 Volvo V60 T8 AWD R-design, i fargen "Bursting blue", med Polestar-optimalisering som gir 405hk/670nm.

Vi var ute i fuglereservatet i Glomma ikke så langt fra Fetsund for 2-3 uker siden hvor vi hørte den mest absurde dyrelyden vi hadde hørt. Det er vanskelig å beskrive den. Første gang vi hørte lyden var vel klokken passert 21-22 Det hørtes ut som en sonar, eller en repatitvt morsekode,(altså ikke med mellomrom mellom tonene). Lyden var pulserende, og lydfrekvens er litt vanskelig å si, men kanskje rundt 400hz med en BPM på 230. Vi sto alle sammen og hørte, for å finne ut hvor den kom fra. Men her kommer det rare.. Samme lyden varierte i avstand. Lyden varte ca. i 5 sekunder. Første sekundet var lyden 100meter bort, men på det 3 sekundet var det som lyden var rett foran deg eller nesten i hodet ditt. Lyden Bevegde seg rundt oss. Helt fantastisk opplevelse. Er det en fugl, frosk? Vi har ikke peiling.. Noen gode råd?

Vi var ute i fuglereservatet i Glomma ikke så langt fra Fetsund for 2-3 uker siden hvor vi hørte den mest absurde dyrelyden vi hadde hørt. Det er vanskelig å beskrive den. Første gang vi hørte lyden var vel klokken passert 21-22 Det hørtes ut som en sonar, eller en repatitvt morsekode,(altså ikke med mellomrom mellom tonene). Vi sto alle sammen og hørte, for å finne ut hvor den kom fra. Men her kommer det rare.. Samme lyden varierte i avstand. Lyden varte ca. i 5 sekunder. Første sekundet var lyden 100meter bort, men på det 3 sekundet var det som lyden var rett foran deg eller nesten i hodet ditt. Lyden Bevegde seg rundt oss. Helt fantastisk opplevelse. Er det en fugl, frosk? Vi har ikke peiling.. Noen gode råd?

Snøforhold kan sjekkes her: https://sentinel-hub.com/ Og det ser ut til at det ligger mye snø der enda. Men siden veien over Suleskard fortsatt har meget mye snø og de kanskje må utsette åpningen, så kan det se mørkt ut. "Fylkesvei 4224 Lysevegen mellom Sirdal i Agder og Lysebotn i Rogaland blir åpnet for sesongen tirsdag 16. mai. Fylkesvei 450 Brokke-Suleskard åpner senere i mai. Mye snø gjør at det kan bli etter 21. mai." https://www.avisenagder.no/mye-sno-forsinker-apning-av-suleskardveien/s/5-99-1224920 Skal dere starte med å gå opp til Tjønndalen, så må dere være klar over at det er parkering helt nede ved hovedveien, og at man må gå opp sikk-sakk-grusveien. Og den grusveien er seig om man har tung sekk og ikke er i ok form. Så vær forberedt på det, det var ikke jeg

Hei! Vi er en gruppe som ønsker å gå på vandretur i fjellet med telt fra 16 til 20/21 mai og lurer på om det er noen som har en forslag til en turrute hvor det ikke er snø? Helst ikke lengre enn en 4-5 timers kjøretur fra Stavanger. Vi har sett litt på denne ruten i Setesdalheiene https://ut.no/turforslag/118514/to-tre-dagers-tur-setesdal-vesthei-syd-st#10.29/58.9024/7.4239 men er usikkre på om det fortsatt ligger snø der.

Kan også anbefale å sjekke tidligere år. Jeg har tatt en titt på feks 2022, 2021, 2020 og 2019 for å finne ut når isen pleier å gå i vann jeg vurderer å reise til.

Helsport Rago X-Trem er en sikker vinner. Dyr men god. Var for ikke altfor lenge siden pent priset på 3500,-. Jeg har herremodellen, og andre halvdel har damemodellen. Det er samme mengde dun, bare i en kortere pose, så damemodellen er en del bedre i T-Comf verdi (-21 vs -16)).

https://apps.sentinel-hub.com/sentinel-playground/?source=S2L2A&lat=59.86136748351594&lng=10.074462890625&zoom=8&preset=1_TRUE_COLOR&layers=B01,B02,B03&maxcc=20&gain=1.0&gamma=1.0&time=2022-11-01|2023-05-09&atmFilter=&showDates=false Sida viser bilder tatt med Sentinel-satelittene. Man får bilder 2-3 ganger i uka avhengig av hvor satelittene er. Jeg har brukt "Natural color", "Color infrared(vegetation)" og NDSI for å se etter is og snø. Man kan velge hvilken dag man vil se på med den lille kalenderen øverst i bildet. Så er det en slider for å fjerne skydekke hvis det er mye skyer. Men det funker bare sånn passe.

Tenker meg på en firedagers fjellvandring, og lurer på om valget faller på Femundsmarka. Starter i Synnervika. Er det mulig å gå i denne marken til fots uten å vasse i råtten snø? Hvilke områder burde jeg holde meg unna til fots? Kommenter gjerne angående alle slags høydemetre og områder

Der må jeg si meg veldig uenig. For fiske i mindre skogstjern eller tjern på fjellet, som er det jeg forbinder fjellfiske med, så er sneller i størrelse 1000 veldig godt egnet til formålet. Da blir det fort fordelaktig å ha en litt kortere stang, og en 2000/2500-snelle kan bli i overkant stor for stanga, og du får en ubalansert stang som resultat. Avhengig av stanga, såklart. Og om nederste stangring er forholdsvis liten blir det en mismatch med stor spolediameter. Jeg bruker 2500/3000-snella mi (Shimano Nasci C3000HG FB) på stengene som er 9'–11' lange og slukvekt 7–21 og 20–50 g, men da er man mer over på halvtungt innsjøfiske eller sjøørretfiske etter mitt skjønn. Men å si at alt under 2000 er poengløst synes jeg blir lite nyansert, og sneversynt mot ulikt type fiske. 1000-snellene mine er de jeg bruker aller mest. Jeg har med årene også blitt veldig fan av å fiske med så lett utstyr som man "tør" – det er oftest mye morsommere å kjøre fisk på lettere utstyr etter min erfaring. Og med ultralett-stang og passende liten snelle i tillegg, så er det faktisk morsomt å kjøre småfisk også. Så min tommelfingerregel er å fiske med så lett utstyr som mulig for den type fiske jeg bedriver, heller enn å ta den groveste stanga og snella for å få noen meter ekstra kastelengde. Det samme gjelder snøre; så tynt som jeg tør, heller enn å safe. Gir jo litt ekstra spenning Men dette er og blir en smakssak. Jeg har sneller i både størrelse 1000 og 2500/3000, og foretrekker 1000-snellene (2 × Shimano Aernos 1000 FA, Shimano Sahara 1000 FI, Okuma Ceymar XT CXT 10) til alt annet et tyngre innlandsfiske og lett kystfiske, da er det 2500/3000-snella kommer til sin rett. Så før isen har gått på fjellvanna her i området, så er det i hovedsak 2500/3000-snella jeg bruker. Som eier av både Sahara- og Nasci-snellene fra Shimano, så vil jeg i tilfelle slå et slag for Nasci fremfor Sahara, særlig nå som prisene på de ser ut til å være relativt like. Fjellsport har nyeste generasjon Nasci FC i størrelse 2500 til kr 999, som er en ganske så fin pris for en såpass bra snelle. På de generasjonene jeg har (FI og FB) er vel selve snellene tilnærmet identiske, bortsett fra at Nasci er forseglet og vanntett, som gjør den bedre egnet til bruk i saltvann, i motsetning til Sahara. Begge bør uansett skylles godt etter bruk i saltvann. Mitt inntrykk er også at Nasci-snellene dermed går for litt høyere summer på bruktmarkedet enn Sahara, da du gjerne når en større brukergruppe med en snelle som kan brukes både på jakt etter sjøørret og annen ferskvannsfisk. Og om @Aaaaaaaahaaaaa på sikt skulle bli bitt av sjøørret-basillen, så kan snella brukes for begge formål, som er bra budsjettmessig Uansett, så ville jeg anbefalt å få for en snelle med frontbrems, ikke bakbrems. Dette ser man på utforminga av selve snella, men flere produsenter oppgir F (front) eller R (rear) som en del av produktnavnet, da enkelte modeller finnes i begge utgavene (for Shimano; FC = Front, generasjon C osv.) Og ikke la deg blende av flest mulig kulelagre (6+1, 7+1 osv.), det er ingen selvfølge at flere er bedre. Men enig i at en Sahara- eller Nasci-snelle kan være med deg i mange år, og garantert vil gi deg en god opplevelse sammenlignet med billigsneller. Om tusenlappen er i overkant for udsjettet du hadde sett for deg, så kan en rimeligere Okuma Ceymar XT CXT 10 eller 25 til rundt 600 kroner være et alternativ. Da får man med en ekstra spole, slik at man kan ha én spole med multifilament og én med mono, for eksempel. Eller en eksstra spole i tilfelle kråkereir. En god snelle prisen tatt i betraktning. Jeg har selv 10-eren av denne snella, og den gjør deg veldig godt på de kortere og lettere stengene. Oppleves som noe mindre enn 1000-snellene fra Shimano, sånn til info.

Budsjett er veldig relativt ja, og det er stor forskjell på hva man får i de forskjellige prisklassene. Samt hvilken prioriteringer man har. Og hvis man kjøper billig så ender man fort opp med å bruke mer penger fordi man finner ut at man skulle ønske at man brukte litt mer i utgangspunktet. * Over tregrensen så er 9 til 11 fots stenger absolutt å foretrekke, lengre stenger gir større kastelengde. Som kan være svært viktig på fjellet. * Når det kommer til slukvekter, så er vet viktig å ha et spekter som går fra ca 6-15 gram. Og så blir det er spørsmål om personlige preferanser nøyaktig hvor man vil legge seg. Noen velger 4-16 gram for å kunne fiske godt på grunne vann, andre velger 5-20 for å havne midt i smørøyet, og noen velger 5-25 eller 6-26 gram for å kunne kaste litt tyngre sluker langt ved behov. Men den viktige vekten er uansett 6-15, da har man feks 6 grams spinnere, 7 grams skjesluker, 12 grams skjesluker, 12 grams atomsilda og 15 grams møresilda innenfor kastevekten. * Sneller kan være enten 1000, 1500, 2000 eller 2500 sneller. Jeg har selv en sterk preferanse til 2000 og 2500, jeg mener alt under den størrelsen stort sett er poengløst. Større sneller gir rett og slett lengre kasteavstander. Dyrere sneller har også en tendens til å ha mye lavere vekt, som gjør dem mer behagelige å bruke hvis man skal kaste mye. Det er også veldig deilig å ha mye snøre tilgjengelig på spolen dersom det skulle bli nødvendig å kutte vekk snøre pga knuter eller floker. * Snøre har mye å si for hvor langt man kaster, du kan enten ha billig monofilament-snøre, eller dyrt multifilament snøre. Men det som er en fellesnevner er at tynnere snøre kaster lengre. Så de fleste erfarne fjellfiskere fisker nesten utelukkende med multifilament for å oppnå større kasteavstand. * Så bør man også tenke på oppdelingen av stangen, vil man ha teleskopstang (som kan være svært gode), 3 delt stang, 4 delt eller 5 delt? 3 delte stenger er sterkest, 5 delte eller teleskopstenger har mindre transportlengde. På generelt grunnlag så kan jeg si at hvis jeg skulle ha kjøpt meg en budsjett stang i dag, til fjellbruk, så hadde jeg kjøpt følgende: * Shimano Sahara FJ https://www.skittfiske.no/shimano/243891/shimano-sahara-fj - God, relativt lett snelle som de fleste vil kunne være fornøyde med i mange år. Prisen ligger nett over 1000 kroner. Ville ha gått for 2000 størrelse. * Berkley Phazor Pro III 8'6 fot 3-18 gram 4 delt stang - https://www.skittfiske.no/berkley/234482/berkley-phazer-pro-iii-4-og-5-delte-haspelstenger-med-parabolsk-aksjon eventuelt oppgradert til Shimano STC Mini Tele stang i 9 fot, 7-21 gram. * Monofilament til backing - 150m multifilament i 0.10 eller 0.12 tykkelse over det. Da havner budsjettet på ca 2500 kroner inkludert noen snap swivels, snøre og sluker. Men da får du en pakke som vil gi svært god valuta for pengene som vil være mer enn god nok i mange år fremover.

"På fjellet" kan være så mangt. Er det snakk om mest over skoggrensa, eller også en del i skogstjern og lignende på fjellet? Det vil gjerne ha litt å si for lengde på stanga (lang stang er ugunstig der det er en del vegetasjon/trær ved vannkanten). Er det mest mindre fisk på noen hekto, eller også større fisk der du ser for deg å fiske? Jeg antar at du tar utgangspunkt i fisking fra land, ikke fra båt? Man ender gjerne opp med et kompromiss så lenge man skal ha en stang til "alt", men for at forumbrukerne skal kunne pense deg i retning av en kombo som funker best for ditt behov per nå, så tror jeg litt slik informasjon kan være nyttig Og i og med at du er ute etter en budsjett-stang og -snelle, så kan det være et tips å følge med på Finn når du vet litt mer om lengde, snellestørrelse osv., det hender at det dukker opp noen rimelige stenger der. Men sånn grovt sett, uten å vite mer spesifikt, så ville jeg sagt et sted mellom 7'–9' lengde, slukvekt 3–14 g (evt. 7–21 g for litt tyngre fjellfiske) og en snelle med størrelse 500 eller 1000 (eller tilsvarende, noen produsenter bruker andre benevnelser) er et godt sted å starte, særlig for litt lett fjellfiske. Greit å tenke på transportlengde av stanga også.

Tok en tur rundtomkring med fly før påske. Er sikkert noen som vet hvor dette er? ellers trodde jeg påsken skulle være i Stavanger men så kom plutselig invitasjon til firmahytte (noen hadde avbestillt så ble ledig på kort varsel) så da ble det de første skiturene siden 2019. Hytta var i ål i Hallingdal så laangt å kjøre men var absolutt verdt turen☀️

Det er vel Dovrefjell Fjellduk fra Friluftsmagasinet som brukes av Forsvaret nå. Avtalen ble vel inngått i 2019.

De grønne flammene er borte nå, det er vist vanlig hvis det er lenge siden den er brukt. Har sett noen bilder av det på CCS forumet Bestilte repkit av en på finn, det holder i første omgang. Som du sier så er den konkurranse dyktig med det meste på markedet, slettes ingen dum brenner. Har trua på dette kokeaparatet, det er simpelt å bruke å har relativt få deler som kan gå i stykker. En 111 føles en del skjørere enn en no.210/21. Det kan gått være, det må være en eller annen kjemisk reaksjon. Ikke bekymret, bare fascinert da jeg ikke har sett det på andre brennere som er laget i messing. Ja, jeg har sett bilder av det før, jeg vet det ikke er uvanlig når de har stått lenge. Men hvorfor akkurat disse å ikke nyere type brennere med messing deler? Kule bilder forresten, jeg hadde ikke mobilen med meg så jeg fikk knipset bilde av mine grønne flammer. Får bli i 2063 😂 Grilling av pølser på bålpanna å koking av vann til solbertoddy og kakao. Jeg digger den 🤭

Etter å ha hatt min første lengre skitur på fjellski i Januar over Hardangervidda gjekk det ikkje mange dagane før eg byrja å fundere på ein ny tur til dette vakre fjellandskapet. Å gå med pulk var ei åpenbaring for meg under turen på Hardangervidda, så det var berre å finne ut korleis eg skulle få fri. Er så heldig å jobbe turnus, så då tok eg ut ei veke ferie og fekk tima det slik at eg fekk to veker fri. Då var det berre å planlegge kvar eg skulle reise. Tenkte på Finnmarksvidda, men det vart ikkje aktuelt då det krever litt meir logistikk og peng for å gjennomføre reisa frå Oslo. Valet fall på å gå gjennom Skarvheimen og over Hardangervidda til Haukeliseter, transporten vart buss. Det gjekk lettare å planlegge og pakke til denne turen enn Januarkryssinga over vidda. Det var berre å finne fram igjen utstyret og legge igjen det eg ikkje brukte sist for å spare litt vekt. Handla mat for totalt 2000kr: 12stk Real Turmat, sjokolade, nøtter, løfser og snop. Med bussbillettar som havna på totalt ca 1200kr, så har ein 14 dagars ferie for ca 3200kr. Ikkje så gale det. Etter å ha komt heim frå nattevakt 1. mars og sove to timar var det berre å bryte seg opp, få i seg ein kaffi og kle på seg turklea. Ein god kompis køyrde meg til Sandvika bussterminal for avreise. Fekk som vanleg dårleg tida, var framme 1min før bussen skulle gå, sprang over plassen der med pulken på slep og ski i handa. Heldigvis var den forsinka så rakk det fint. Etter ein busstur på ca 4 timar vart eg satt av på Tyinkrysset. Fantastisk veir, sol frå skyfri himmel og vindstille. Endelig i gong! Dag 1, Tyinkrysset - Forbi Tenlefjorden 7km. Starta å gå ca kl 15. Fann vegen greit bort til skisenteret. Spurte mannen i heisbuda om det er råd å få tatt skiheisa opp, men det var strengt forbode med pulk. Lagå, då var det berre å trakke i veg oppover ei temmelig bratt preppa løype med 40-50kg pulk. Skia vart lagt på pulken og fekk maura meg oppover. Sveitta rann, men det var fint veir. Ca 300 høgdemeter seinare kom eg meg endelig opp til toppstasjonen og fekk på meg skia. Framleis litt stigning i 100 høgdemeter til eg kom opp på Vesleåntjernet. Flott skiføre å gå på, hardt vindpakka og tidvis skare. Fantastisk utsikt mot Jotunheimen i nord. Gjekk vidare over Tenlefjorden før eg slo leir rett før stigninga opp mot Sulebu. Slo opp teltet, Helsport Patagonia og innlosjerte meg. Utruleg deilig med god plass i teltet. Imponert over liggelengda, 235cm liggelengde gjer at posen ikkje subbar i duken noko som gir litt betre komfort på natta. Vekta er likevel noko dryg, 6-7kg gjer at det kanskje er litt tungt som solotelt. Etter å ha ete Monsen turmat som låg igjen frå forrige tur og trykt i meg litt kakao og ei løfse sov eg godt. (Avreise frå Sandvika) (KLAR!) (Bratt og tungt, men flott veir og upåklagelig utsikt) (Utsikt nordover til Jotunheiemen og Uranostind) (Suletind og Suleskaret som er morgondagens etappe.) (Første leirplass) Dag 2, Tenlefjorden - Eldrevatnet, Hemsedalsfjellet 19km. Etter ein halvtimes slumring var det duka for oppstandelse kl 0630. Børsta litt rim frå duken før eg byrja å fyre i primusen. Kokte opp vatn for dagen og fekk i meg graut og tre koppar kokekaffi. Kom meg i gong til avmarsj 0915. Sol, men litt vind frå sør på starten av dagen. -15C. Var ganske frisk vind på Sulevatnet, men kjekt å kjenne litt på det. Fulgte skutersport heilt opp til Suleskaret. Bratte spor, snøskuter har ikkje høyrt om bauting. På sunnmøre er vi kjent med bautefenomenet, det gjorde det noko lettare oppover. I skaret tok eg ei lenger pause i sol og vindstille. Tok ut soveposen for å tørke i den deilige sola. Mykje meir bet i sola no enn i januar, utruleg deilig. Vidare mot Eldrevatnet byrja vinden å snu, tok seg opp frå NV. Tippa vindkasta var oppimot 20m/s, vart blåst bortover av vinden. Heldigvis fekk eg vinden i ryggen! Ca kl 15-16 var eg vel nede ved Eldrevatnet. Litt strevsomt å sette opp teltet åleine i kast på opptil 19-20m/s, men fekk det opp på eit vis. Fredag var det meldt 20m/s på jamna og opptil 25-27m/s i kasta oppe på Bjordalsbu. Det er ikkje noko serligt til fjellveir, så då vart dag 3 brukt til å ligge i teltet og sture, lese bok og drikke kaffi. Deilig det også, men litt kjedelig når det er så pass tidleg i turen. Måtte ut fleire gongar for dag og grave vekk litt snøfokk frå teltet. På kvelden stilna det og fekk ein fantastisk stjernehimmel med måneskin. (Løypene preppar seg ikkje sjølv, deilige trikkeskinner som var for smale for mine fjellski.) (Det går stort sett i sjølfie og landskapsbileter på solotur...) (Sulebu. Her var folk så eg rasa meg kjapt forbi. Vert fort folkesky.) (Suletind.) (Pause i Suleskaret, vindstille og fint i sola) (Det vart litt pulkvelt på turen, her er beviset.) (Vinden tok seg opp iløpet av dagen, kraftige kast frå NV. Litt snøfokk frå fjellet i biletet.) (Leir ved Eldrevatnet. Var veirfast her på dag 3) (Godt med graut til frukost, blir ikkje lei den faktisk) Dag 4, Eldrevatnet - via Øljusjø til Bjordalsbu, 15 km. Stod opp kl 08. Skodde og white-out så drøyde an litt i teltet med litt svart gull og ei løfse. Kom meg vel avgarde kl 11, grei vind. Berre 10m/s frå NV på Eldrevatnet, men det tok seg meir opp når eg trakka meg vidare oppover mot Øljusjø. Tok ei pause om lag midt på Øljusjøen, nøtter og sjokolade. Kaldt med vinden og -15C, men heldigvis god sikt. Skal seriøst vurdere dunshorts/dunbukse til neste tur, sikkert godt i pausene. Evt berre kjøpe ein jervenduk og ha klar på toppen av pulken. Gjekk opp til Hemsedalstjønna, gjekk litt feil så det vart 70 høgdemeter meir enn nødvendig. Kjekt med gratis trim. Opp ytterligare 150 høgdemeter til Bjordalsvatna der eg fekk vinden i mot. På med skibriller og kjempe seg oppover. Var bratt nok, oppimot 25-30 grader på det brattaste. Ansåg skredfaren som låg då snøen var ekstremt tettpakka og det var avblåst på alle hamrane som var ovafor meg. Tenkte likevel det er greit å opphalde seg kortast mogleg i potensielt skredterreng så gjekk oppover så fort eg klarte. Truleg 15-16m/s på det jamne oppover stigninga der og heilt til eg kom fram til Bjordalsbu. Kjente røyklukt når eg nerma meg hytta, og plutselig stod eg 10m frå hytteveggen. I natt er det greit å sove på hytte vel? Det frista med ananas og vaniljesaus. Inne på hytta var det 5 tyske skituristar, frå Stuttgart. Eg fekk ein støyt akevitt i det eg kom inn døra og fekk smake tysk couscous med ein saus til. Hyggelige folk altso! Fekk tørka opp sovepose og skisko på hytta. Det er vel lov å unne seg litt komfort på tur? (Kryssa vegen på Hemsedalsfjellet) (Frisk vind, godt med skibriller då!) (Opp brattå frå Hemsedalstjønna mot Bjordalsvatnet og Bjordalsbu) (Her ser ein at det bles greit) (Ananas på boks med vaniljesaus er ein herleg dessert etter nokre timar i litt dårleg veir. Den var fryst så måtte tine den i keilen, noko som ga ein god og søt smak under seinare snøsmelting.) Dag 5, Bjordalsbu - Iungsdalskaret, 25km. Denne dagen hadde vinden løya litt, men var framleis absolutt tilstades. Sola hadde likevel gløtta fram og skulle gjere dette til ein bra dag. Etter frukost på Bjordalsbu kom eg meg avgarde kl 09. 16km med herlig, slak nedoverbakke i stikka løype til Djupsvatnet. Ekstreme vindskavlar på vatna, nokre rakk med opp til kneet. Stilig å gå på. Ved Mjolgedalsvatnet møtte eg ein kar med pulk som hadde gått frå Finse og var på veg til Bjordalsbu. Han kunne anbefale karbonadesmørbrød til lunsj på Iungsdalshytta. Det høyrdes jaggu godt ut, så då var det berre å gønne på vidare utan pause heilt fram dit. Der vart eg tatt godt imot av ei hyggelig vertinne som serverte tidenes karbonadesmørbrød med sylta raudlauk. Himmelsk! 160kr for smørbrød og kaffi, vel verdt pengane. Etter å ha nydt varmen og ein god kaffi maura eg meg vidare framover Iungsdalen. Opp nye 400 høgdemeter i motvind. Stikkene går som vanleg rett opp, så gjekk litt ut frå desse i kjent bautestil. Nokre stader går stikkene i så bratt terreng at det hadde vore strevsomt å gå der med randoski med full helløftar. Ikkje alltid naturlege vegval for ein skiløpar… Kom meg etterkvart opp og la meg til i skaret, litt høgt i terrenget. Det var meldt kaldt på natta, -25C så då er det lurt å legge seg i høgda. Fekk opp teltet og kokte vatn til Real Turmat og fekk i meg ei løfse. Vinden stilna og det vart ein fantastisk måneskinshimmel, nesten fullmåne no! (Klar til avmarsj frå Bjordalsbu) (Sørover over Bjordalsvatnet. Måtte prøve å vere litt meir kreativ i val av motiv.) (Stikka løyper heilt til Finse herfrå.) (Det var lite moglegheiter for å kjøpe Stølsrumme her denne dagen... Var vel stengt.) ( (Innover mot Iungsdalshytta) (Beste karbonadesmørbrødet eg har smakt.) (Vidare innover Iungsdalen etter ei nydeleg pause) (Vart forferdelig varmt på beina, luksusproblem.) (Vinden nektar å gi seg denne dagen. Opp Iungsdalen var eg så heldig å få den rett i fleisen.) (Men humøret er bra!) (Leir i Iungsdalskaret.) Dag 6, Iungsdalskaret - Flakavasskaret, 25km. Nydelig dag, sol, vindstille og kaldt. Sola varmar utruleg godt! Gjekk vidare 1 t mot Kongshellaren. Der vart det jaggu ein kaffi i solveggen. Vidare mot Geiterygghytta møtte eg eit eldre par frå Canada som skulle til Kongshelleren. Møtte også ein ire nede ved Bolhovd. Utruleg mykje utlendingar i fjellet! Det var eg ikkje klar over. Sola varma godt, måtte lufte på skiskoa heile dagen. Når eg kom ned til Geiterygghytta møtte eg to sunnmøringar som anbefalte vaffelpause, og slik vart det. Nydelig vafle av god størrelse med mykje rømme og sylte smakar godt for ein stakkars fjellfant. Klokka halv seks traska eg meg vidare etter at sola gjekk ned. Fann ut at eg like gjerne kan gå litt lenger når det er så fin måne og klarveir. Kaldt, -20C og eit nydelig skareføre. Gjekk opp bak Kittilsbunosi og vidare gjennom skaret til Storfonnosi og Godfjell. Målet var å komme seg opp Flakavasskaret, men det såg litt bratt ut. Prøvde meg likevel oppover. Gjekk opp litt langt til venstre under nokre berg, det vart etterkvart litt vél bratt. Var litt i tvil om eg hadde gått meg fast. Måtte ta av pulken og gå litt fram for å sjå om det var mogleg å traversere med pulk. Det gjekk akkurat, med pulken hengande på sida og slepte den framover bratta på skaren til eg kom fram i ei litt slakare stigning der eg kunne baute opp til toppen av skaret. Der oppe fann eg den finaste teltplassen eg har hatt nokon gong! Heilt nydelig utsikt både sørover og nordover. Vindstille og eit magisk måneskin. Deilig å komme seg inn i teltet kl 21, ete ein real og sovne i kulda. ' (Det var kaldt på natta, truleg -25-30 ℃. Rima godt både ute og inne.) (Og i trynet.) (Joggesko er steikje kjekt å ha i pulken. Fint på hyttene og når ein skal ta bussen.) (Kaffi i solveggen, godt å kose seg litt.) (Sørover!!) (Framme på Geiterygghytta) (Deilig vafle med mykje rømme.) (Det var ein nydelig kveld for litt skilauping og god trim) (Endelig oppe i Flakavasskaret. Gode gamle Orion kom også på besøk og skulle helse frå universets ytterpunkt. Kan ein finne flottare leirplass??) (Fire in the pot turmat, Pulled Pork. Heilt grei smak, var faktisk ganske tørr den maten. Vil ikkje anbefale den, men grei smak. Var likevel godt etter denne dagen.) Dag 7, Flakavasskaret - Finnsbergskaret, 26km. Sov litt frampå, ca til kl 08. Var litt trøytt etter gårsdagens strabas opp motbakkane, så kom ikkje meg avgarde før kl 11. Like greit å vente til sola kjem høgt opp uansett. Gjekk over Flakavatnet og vidare mot Finse, der eg var framme litt over kl 12. Der skulle eg kjøpe suppe på hotellet, men bankkortet låg i Oslo, så spurte om dei tok Vipps. Det var ikkje mogleg å få til, litt rart? Møtte heldigvis ein trivelig guide som kunne legge ut for meg så eg fekk vippsa han. Suppa smakte herlig! Rallarsuppe med reinsdyr og lammekjøt. Så fantastisk deilig å ta lønsjen på hyttene i området her. Skikkelig luksus! Møtte eit eldre ektepar her, der mannen hadde vore med å spele inn Star Wars Episode V. Isplaneten Hoth er tydeligvis Hardangerjøkulen og rett nedanfor hotellet på Finse i snøstorm! Det var eg ikkje klar over. Stilig. Satt på Finse i ca to timar og nytte fineveiret. Sol og vindstille. Klokka to maura eg meg vidare, målet for dagen var Finnsbergskaret. Gjekk raskt å gå i stikka løype opp til Finnsbergvatnet. Kjapt føre og følte meg i grei form. Tok berre tre timar til Finnsbergskaret og då la eg meg til der. Nydelig tur! Åt middag, leste bok og slappa av før søvnen tok meg. (Graut i dag også gitt.) (Her stod det eit telt. Steike fin teltplass!!) (Utsikt frå teltplassen) (Litt stilig fjellformasjonar) (Flott foss.) ' (Jervespor. Såg mykje spor, men ingen jerv på den turen her.) (Isplaneten Hoth, også kjent som Hardangerjøkulen her til lands.) (Finse! Endelig halvvegs på turen!) (Litt rart med togskinner midt oppå fjellet) (Hotellet) (Takk til guiden som la ut for meg. Litt betre kost enn nøtter og sjokolade.) (Finnsbergskaret) Dag 8, Finnsbergskaret - Gunnarhøgda, rett sør for Trondsbu, 27 km. Opp kl 08. Litt meir vind igjen i dag, 10-12m/s frå NV og -15C. Litt sur start på dagen med ein uheldig toalettopplevelse. Dei som veit, dei veit. Treng vel ikkje seie meir enn det. Når eg starta å gå var kroppen ganske tung, tenkte at det går seg vel til. Det gjorde det ikkje. Når eg kryssa RV 7 ved Halne var eg temmelig nære på å gi meg. Det frista skikkelig å berre ta buss tilbake til Oslo og ta seg ein dusj og ei pils. Hadde ein lang monolog til kameraet mitt der eg funderte på kva eg skulle gjere. Måtte ha to kaffikoppar før eg konkluderte med at det er svakt å gi seg no, så det var berre å bite tenna saman og gå vidare. Alt var tungt denne dagen, sjølv om vinden stilna og det eigentleg var ein ganske fin dag. Såg ein gjeng som kita litt sør for Hætjørna, det såg ganske artig ut. Kanskje det er neste tingen ein skal prøve? Stikkinga stoppa etter Hætjørna, så det var litt finare fjellopplevelse å gå vidare. Føles ut som ein går på ein motorveg når det er stikka løyper, men det er jo ei tryggheit i det også. Vidare sørover til Lundhauketjønn og ned Loftstovedalen til Bjoreidalen. Gjekk så oppover mot Trondsbu. Terrenget er no kjent Hardangervidda stil, langt, slakt og flatt. På slutten av dagen telte eg steg for å ha noko å styre med og halde haudet litt opptatt. Kom vel oppi 1042 steg. Slo leir kl 18 rett før Gunnarshøgda. (Halnehøgda) (Kaffipause og monolog for å motivere seg sjølv til å gå vidare) (Folk som kitar. Ser eigentleg ganske gøy ut, kanskje det blir neste prosjekt?) (Berre iløpet av nokre få kilometer endrar landskapet heilt karakter. Klassisk Hardangerviddelandskap her, langt og flatt. Ganske deilig å gå i.) (Kom over spor frå ein diger reinsflokk! Kult å sjå!) Dag 9, Gunnarshaug - Sandhaug, 12km. Dette vart ein kortare dag. Sol og lett bris frå sør. Litt mildare, sikkert -12-13C. Såg mykje reinsdyrspor og jervespor ved Langvatnet. Møtte to snøskuterar. Såg ein ravn. Ellers ikkje noko vilt å sjå. Kroppen føltes litt betre i dag, så planen var å gå vidare frå Sandhaug, men når eg såg at her var sjølvbetent del vart fristelsen for stor med ei natt på hytte. Møtte ein trivelig sørlending her som var på tur i ein månad, sprekt! Vi sprengfyrte og satt begge pris på ei natt i varmen. Fekk tørka skoa og kvilt meg godt her. Vart berre 12 km men no har eg god tid, då er det berre å nyte resten av turen. Deilig å kunne ta inn på ei hytte og sleppe å vakne kl 05 og småfryse. På kvelden vart det kaldt, -25C men ein fantastisk stjernehimmel. (Sør for Sandhaug ser vi at landskapet blir meir kupert.) (Sandhaug) (Tok inn på den sjølvbetente hytta. Deilig å fyre i omnen.) (Det vart ein heilt fantastisk kveld. Beinkaldt så det var godt å sove inne) Dag 10, Sandhaug - Hellevassbu, 35km. Etter å ha inntatt frukost, kaffi og fått vaska oss ut gjekk sørlendingen nordover og sunnmøringen sørover. Sol, vindstille og rim i ansiktet. Fantastisk dag. Gjekk Austre Lakadalen, over til Hansbu. Vidare opp til skaret til Jakobsbudalen der eg tok ei lita pause med kaffi og tjukkløfse. Gjekk så ned til Nedste Bjørnavatnet, der eg såg ein raudrev i himmelsjå. Fekk traska meg opp siste stigninga til Uravatna. Der var det litt vanskeligare å navigere med mykje moreneryggar og små helningar, men det gjekk greit nok å finne vegen ned til Hellevatnet. Planen var å telte, men tenkte at eg måtte bortom Hellevassbu og sjå korleis der ser ut. Tenkte at dersom der er folk, så søv eg i telt. Når eg kom dit var hytta tom, så freistinga vart for stor. Låste opp med DNT-nøkkel og såg meg rundt. Vurderte telt eit halvt sekund, men det kjem vel ikkje folk hit så pass seint på kvelden vel? Klokka hadde passert halv sju. Søv her i natt! Fyrte opp og åt frå fellesmatlageret. Deilig med knekkebrød og leverpostei som folk hadde lagt igjen. Litt fast føde gjer vel godt for magen no. Låg lenge i senga på stova og las bok. Litt vemodig at turen snart er over. Først no eg har begynt å komme skikkelig inn i turbobla. Kunne fint hatt ei veke til i fjellet. Alt har ein ende, men pølsa har jaggu to. (Fekk pannekake til frukost med sørlendingen, hyggelig fyr!) (Sørlendingen går nordover, Sunnmøringen går sørover.) (Det var kaldt i dag også, rima godt i fjonbarten) (Snart framme med Hansbu) (Meir kreativitet i valg av motiv. Vinn vel ikkje prisen for årets naturfotograf her...) (Biletet til tross er eg faktisk ganske fornøgd med livet her) (Einaste åpne vatnet eg såg på turen. Ein må vere forsiktig i elveosar sjølv om det har vore minusgrader stort sett heile vinteren) (Nede ved Hellevatnet etter litt knøding med navigering på Uravatna) (Herlige fruktcocktail!) Dag 11, Hellevassbu - Haukeliseter, 23km Stod opp kl 09, brukte god tid med kaffi og fyr i omnen. Etter mykje forsking fann eg ut at utan kaffi hadde turens vanskeligheitsgrad auka med 92%, P=<0,001. Mildt, berre -8C, litt vind frå NV. Gjekk greit opp Simletindskaret og vidare nedover dalen. Rett før stigninga opp til Mannevatn møtte eg to karar på skuter som var ute og stikke løyper. Dei kunne meddele at pga grunneigarkonflikt fekk dei ikkje lov til å stikke frå Mannevatn og ned til Venaretjønn før palmehelga. Lagå, tenkte eg, er jo ikkje så nøye med den kvistinga. Stigninga opp til Mannevatnet og skaret ved Vesle Nup var steintung og bratt. Vinden tok seg opp og eg fekk den midt i fleisen. Det byrja å snø og sikta vart verre og verre før eg nådde skaret. Der oppe vart det ganske flatt lys. No skulle eg gjerne hatt stikkene, for no starta ei manøvrering i ulendt terreng med mykje hamrar og bratte kantar. Flatt lys og såg ikkje forskjell på opp og ned. Dette gjorde dei siste 5km av turen til turens mest krevande. Gjekk meg litt vill, plutselig var pulken på veg utfor ein hammar, snudde og gjekk fiskebein litt oppover igjen. Plutselig var eg nede ved eit vatn, som var Loftsdokktjønn. Forbanna greier, litt for langt aust. Dreia litt meir sørover. Måtte fram med Norgeskart appen for å sjekke posisjonen. Alt for langt aust. Heldigvis letta sikta litt og eg fekk etterkvart rent meg ned mot Haukeliseter. Den nedkøyringa var plankekøyring i forhold til frå skaret og ned til Venaretjønn. Såg tre ryper der som beita på ein lyngrabb som såvidt stakk opp. Var nære på å slå opp teltet når sikta var på det verste, men det frista for mykje med burger og øl på Haukeliseter. Vel framme var det berre å kaste eine pulkbagen inn på rommet eg leigde, rett i restauranten og bestille ein burger og ei pils. Nydelig tur! (Fint å gå nedover dalen forbi Simletind) (Simletind) (Nede i Slirdokkhølen møtte eg to karar som var ute å stikka løyper. Slo av ein prat her) (Etter to timar med baksing i snøkave og whiteout var det deilig å få sikt og kunne renne ned til Haukeliseter. For ein nydelig tur!) (Treng vel ikkje beskrivelse av dette biletet) (Det er mogleg at det vart ein tur i stampen og vidare afterski etter måltidet) Dagen etter pakka eg saman, sjekka ut og satt meg på ein glovarm, full buss til Oslo. Passasjerar som kom på etter meg ville ikkje sitte ved sidan av meg, lukta kleda så gale etter 11 dagar med solkrem og sveitte?

Har to MRS selv, (fjord og skog-farge) Aldri prøvd noe annet.Er mye på fjorden og på skogsvann og litt elver. Starta min tredje hele sesong nå på mandag. Ble ca 50 turer i 21 og 22. Vurderte TZip, men droppa. Ser ikke behovet/poenget for meg. Er kjempefornøyd, både med båt og tilleggsutstyr samt servicen til Packraft Norge.

Kanskje ikke å lurt å sove i hengekøye i uvær Så ikke hele filmen, men ble rimelig sjøsjuk av å se på da han filma mens ha lå i køya. Var på en tur i midten av desember og under vinterens første snøfall. Som dessverre gikk over til regn på kvelden og full storm på natta. Fyret bål og satt opp tarp. Men vinden ble for voldsom og jeg måtte ta ned tarpen. Fant ut at det smarteste var å legge seg i lyngen og litt vekk fra trær som potensielt kunne blåse ned. Tror kanskje det var den natta jeg har sovet best ute. La meg i sovepose og fjellduken x-trem rundt 21 tiden og sto ikke opp før 8-9 tiden dagen etter på. Bortsett fra et par ganger i løpet av natta når vinden løyet noelunde så jeg kunne pisse, stående på liggeunderlag og medvinds

Robens Icefall I syntetpose som veier 1100g og har tcomf +1. Ble kjøpt til sommerferien 2019 da vi skulle på teltferie i de nord-norske fjellene, og da jeg kun hadde en 70L sekk. Veldig fornøyd med denne posen som har midtstilt glidelås. Brukes stort sett som dyne fordi jeg er en varm person, men når temperaturen nærmer seg 1 siffer er det godt å kunne snurpe igjen. Er brukt ned til - 1 og da frøs jeg. Hadde vel og merke lagt meg med den som dyne fordi det var pluss på kvelden, og så slo det kraftig om på morrakvisten. Da jeg våkna iskald i 5 tida var det ikke mulig å få varmen igjen selv om jeg snurpet meg inn. Helsport Rago winter vinterposen i dun. Kjøpt fordi den også fikk plass i 70L sekken jeg hadde før, og fordi den er romslig nok til at jeg kan ha dunklær inni. Var med Rago at jeg også opplevde hvordan en god sovepose skal kjennes ut, for den er helt suveren på komfort. Har tatt over for Robensen i høstmånedene når jeg forventer 1-sifret temperatur (da som dyne). Det gir meg en ekstra trygghet med den ekstra marginen denne soveposen gir i tilfeller hvor jeg måtte bli våt og kald, og har behov for litt ekstra varme. Pakker soveposen inn i en skikkelig tykk og vanntett pakkpose og er dermed ikke redd for våt pose.

Gøy å lese om soveposeerfaringene deres! @Myriameter takk for påminning om silkelakenpose, skal huske på den muligheten. Jeg synes det er litt gøy (og tankevekkende) at jeg i størsteparten av voksenlivet mitt (fra 21 år og til nå - og det har vært ganske innholdsrikt tur-messig!) i praksis har klart meg med to poser - WM Apache og Ajungilak Kompakt Spring. Spring-posen på sommeren, Apache vår og høst (og sommer på høyfjellet), og Spring-posen utenpå Apache om vinteren. Det trenger ikke være så avansert eller spesifikt, liksom - men i butikkene får man jo fort inntrykk av noe annet.

Eg er heilt einig i at modellar som Primus 210/Radius 21/Optimus 00 er suverene når det gjeld enkelheit både i bruk og vedlikehald (med eit atterhald om at det er veldig krøkkete å demontere/montere dysa). Etter mitt syn, er desse modellane dei beste allround-kokeapparat som nokon sinne er laga. Det er ikkje tilfeldig at dette er ein modell som har vore produsert i nærmare 100 år (Optimus 00 forsvann rundt år 2000, men det er ikkje lenge sidan eg kjøpte ein tilsvarande modell frå Manaslu) Det einaste eg reagerte litt på, var at det såg ut som du påstod at brennaren hadde vore i bruk i 85 år utan driftsproblem. Mi erfaring med gamle, godt brukte brennarar, er at dei treng litt rens før dei fungerer optimalt. Men ikkje stort meir enn det virkar som moderne, fabrikknye brennarar treng (basert på utallige trådar på dette forumet) Felles for samtlige modellar, er at det er viktig å kjenne og forstå sin eigen brennar for å sikre seg uproblematisk bruk. Til tross for problem som bruksanvisninga har hoppa bukk over, har likevel trådstartar funne ut av det og fått viktig lærdom om brennaren sin. Og han har vore flink å beskrive det her til glede for andre med tilsvarande problem.

Når det gjeld forvarming av Soto Muka, er ikkje marknadsføringa heilt korrekt. Sjølvsagt må Soto Muka forvarmast, men forvarminga foregår ikkje på same måte som din Radius 21. Om Soto Muka sin interne forvarming fører til meir eller mindre problem med soting, har eg ingen formeining om. Slik eg har forstått det, er Soto Muka ganske komplisert bygd, så vedlikehald er ikkje på langt nær så enkelt som dei fleste andre brennarane. Med unntak av stillebrennarar, ser eg heller ingen grunn til at dårleg forvarming skal føre til driftsproblem pga sot. Sot som resultat av dårleg forvarming vil bare bli danna utanfor dysa, så dette vil aldri tette dysa. Dersom din Radius 21 frå 1937 har vore brukt brukt jevnleg gjennom alle åra, har eg veldig vanskeleg for å tru påstanden om at han aldri har hatt behov for demontering av dysa. Eg har ein viss mistanke om at du ikkje har vore einaste eigar av denne brennaren, og at du ikkje har full oversikt over bruken og vedlikehaldet av brennaren. Dersom det kjem _eitt_ lite rusk inn i den brennaren, er det einaste måten å bli kvitt dette rusket, å demontere dysa. Å bruke rensenåla frå utsida, er bare ein midlertidig fiks.

Interessant diskusjon. Jeg har ikke denne brenneren, men den virker godt konstruert til sitt formål. Jeg har også inntrykk av at SOTO lager utstyr av høy kvalitet. Selv om jeg aldri har brukt akkurat denne, så har jeg erfaring med et tosifret antall ulike brennere og primuser av ulikt fabrikat og design. Jeg vil tilby forumets vise menn og kvinner tre observasjoner av generell karakter: 1. Som med alle apparater der forbrenning foregår (det være seg kokeapparat, varmeapparat eller forbrenningsmotor), så er «daukjøring» en sikker oppskrift på oppbygging av sot. Uansett hvor god en brenner er til matlaging og småkoking på lav effekt, så vil det være tilrådelig å alltid legge inn et par minutter med full effekt, for å rense systemet. Man bør dessuten ikke avslutte på laveste effekt; det gir unødig risiko for soting der soting kan forekomme. 2. Mer erfarne ekspedisjons- og turfolk enn meg har i artikler og podcaster diskutert diverse vanlige og pålitelige brenneres styrker og svakheter. Når de snakker om det (lille) de har opplevd av problemer, soting og dyseproblemer som utløser et uønsket behov for plunder og vedlikehold i felt, så synes de fleste å være enige om at dette synes å kunne relateres til dårlig eller inkonsistent kvalitet på forvarming. 3. Som med all produktdesign - uten unntak - så står man overfor valg og kompromisser. Noe må prioriteres, og andre ting må ofres. Man kan ikke få et ultralett telt som samtidig er best i storm; man får ikke en 100% vanntett jakke som samtidig puster godt gjennom tekstil og membran; man får ikke en supervarm sovepose som pakker så liten at du kan ha den i en stor jakkelomme, og så videre. En nettbutikk som markedsfører denne skriver «Soto Muka Stove er neste generasjons bensinbrenner som revolusjonerer bensindrevne turbrennere. Ingen mer skitten sot, ingen mer forvarming og ingen mer tidkrevende vedlikehold før og etter bruk.» Min påstand er, jf. pkt 2 over, at ved å lage et design som gjør at man kan hoppe bukk over forvarmingen, så er man nærmest garantert - i det minste ved langvarig bruk - en tilhørende større risiko for sot, og dermed risiko for tidkrevende vedlikehold. Uansett hva produsenten måtte skrive eller butikken måtte påstå. En brenner vil derimot ikke kreve vedlikehold eller rensing av dyse dersom den forvarmes rikelig med rødsprit, er glodvarm ved oppstart, og som kjøres på full guffe i et minutt før den stenges. Case in pont: Min eldste brenner en Radius 21 fra 1937 som stadig er 100% pålitelig, som MÅ forvarmes med sprit, og som aldri har brent dårlig eller hatt behov for demontering av dyse. Hvad tycks?

Hvis den sprekken har oppstått under normal bruk etter to ganger, og ikke fordi det skjedde noe spesielt (at du tråkket på den, mistet den fra stor høyde eller tilsvarende), så vil jeg vel anta at det er en god grunn for reklamasjon. Det er et sjansespill å ta med seg bare den pumpa på en tur der du er avhengig av å få brukt den. Er den kjøpt i Norge og den er under 2 år gammel, så er det bare å kontakte butikken og si at du vil reklamere på produktet. Reklamasjon og garanti er to forskjellige ting, så helt uavhengig av hva garantien dekker har du en egen reklamasjonrett der du uten kostnad skal få produktet reparert eller få en erstatning om det har en mangel (og "mangel" dekker mye mer enn bare en oppstått feil på produktet). Jeg ville tatt med den greia med den gule flammen i samme reklamasjonen. Det skal ikke være sånn, selv ikke på en MSR XKG EX så vidt jeg har skjønt. Sånt er veldig irriterende, men man må nesten bare gjøre det. Alternativet er enda mer irriterende. 😁 Ps. Det kan uansett være lurt å skaffe seg to pumper hvis man skal på lengre tur og ikke har med noe annet apparat i reserve. Hvis pumpa slutter å fungere er det utrolig greit å bare kunne skifte pumpe der og da og utsette reparasjonen av den dårlige til senere. Forbrukerkjøpsloven (det er kapittel 4 og 6 som er de viktigste i denne sammenhengen, men i mitt syn bør alle forbrukere sette seg inn i hele loven): https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-06-21-34