Søk i nettsamfunnet

For et knapt år siden begynte vi (min far og jeg) og spøke med hvor spennende det hadde vert og gå fra Trondheim og opp til hytta som ligger i Stugudal, Tydal. Det er ca 13,5 mil og kjøre dit og vi bruker i underkant av 2 timer. Vi kikket litt på kart og kom fram til at det var ca 120km og gå til hytta ut i fra den ruta vi tenkte på. Ut på våren ble vi enige om at det kansje var i overkant og gå 120km i villmark uten noen form for sti også vidre.. Og vi bestemte oss smått for og gå Trondheim Turistforenings "Norge på tvers" tur. Stjørdal - Stugudal 120km. Hytte til hytte. Merket sti. Men så i slutten av Mai sa fatter'n: Ok, vi tar villmarka! Ordene: "Å gå ut i ferie" har fra nå av en annen betydning for oss. 17. Juli 2011. Vi parkerer på parkplassen ved inngangen til Brungmarka som ligger i Klæbu eller rettere sagt Brøttem for de som er lokalkjent. 20min fra Tr.Heim sentrum. Sekker hives på ryggen, ca 22kg hver. Lesset opp med nok mat for en uke. Bikkja en Alaska Husky som lyder under navnet Kaijaq får kløven på seg med teltet og maten sin pluss litt diversse. Ca 10kg. Vi tusler innover grusveien før vi svinger bratt oppover i Brungmarka. For de som aldri har hørt om Brungmarka kan jeg fortelle at det er Trondheims nærmeste svar på uberørt villmark med vidstrakte skoger, fjellvider og fjell som rager opp mot tusen meter. Det går skogsvei innover Brungmarka med bom ved brøttem som vi gikk litt på i starten men som vi gikk av for en kortere tur inn i marka, men når vi kommer oppå platået på ca 350 moh så møter vi veien igjen som vi følger innover så langt vi klarer før vi møter skogene og fjellene. Der gjør vi en rast men vi kikker på kartet. Kaijaq ligger imellom oss og hviler, løs. Plutselig kommer en rein tuslende bare par og 20 meter i fra oss. Heldigvis fikk jeg øye på den før bikkja. Rein i Brungmarka?? De som kjenner polar rasene vet hvor morro det er når bikkja har fått teften av enten sau, rein eller annet vilt.. Vi går.. 20min seinere støter vi på elg ku med kalv, ca 150-200m fra oss. Snakk om flott start på turen. Siste rast for dagen tengte vi og ta ved en gammel setervoll. Drakstvollen. Sauemor med to lam satte en stopper for det. Kom Kaijaq, vi går.. Tangvollsjøen nåes på sein ettermiddagen pga mye knoting de siste 2 kilometra, 14,7km er unnagjort idag. Ikke dårlig med mye oppakkning. Og litt 'utavformkropp'. Denne kvelden kommer vinden, sur og kald. Ingen fisking.. 18. Juli 2011. Sånn passe stiv og støl kommer vi ut av teltet i halv ti! tida. Vi skulle egentlig opp åtte. Halv tolv er vi i gang etter en kraftig frokost. Turen går oppover lia og i rettning av Storsand tjenna. Vi passerer grensa til Selbu kommune. Turen oppover fjellet går trått. Rett før Storsand tjenna kommer vi til ett slakt fossefall av utløpet til tjenna. Der tar vi en rast og driker vann rett fra bekken. Når vi først er over går nedturen ganske bra. Livet ser lysere ut nå. Plutselig står vi der, nede i dalen på andre siden. Elv. Ser ut som den er noen meter dyp. Ei skikkelig renne altså. Skal vi gå og se om vi finner noen plass vi kan komme enkelt over? Kom Kaijaq vi går.. Her kan vi krysse kommer det fra far. Rundt halv metern dypt. Vi tar av skoene og sokkene, trekker buksa godt over knærne og gjør oss klar til og vade. Jeg knyter skoa i løkke og henger de rundt halsen. Far tar en titt (uten brillene formodner jeg) og sikter på land og kaster den første skoa.. dunk, dunk, plask! Faen..lyder det fra fatter'n. Jeg bryter ut i latter. Skoa flyter heldigvis ikke lengere enn at vi får tak i den igjen. Gravtjennin blir camplassen i dag. 4km kortere enn regnet med. Ca 11km idag. Vakker solnedgang nytes med en brennheit kaffe før soveposen finnes fram. 19. Juli 2011. Endelig. Været er topp. Vi er oppe i rett tia. Og formen er upåklagelig. Vi sikter i rettning Fjelltjenna. Gårsdagens egentlige mål og dagens rasteplass. Turen dit foregår i 600-700m høyde. Mange myrer. Moltmyrer. Og det er myyye. Vi fråtser der det er mulig. En av naturens pærler. Fra høyden vi går på kan vi beskue Sørungen mot nord-øst. Sørungen er et stort vann på 7,24kkm. Etter rasten ved Fjelltjenna som forøvrig er ett kjempe fint vann kikk ferden mot Storlifjellet. På vei opp dit gikk vi forbi det som er det snodigste synet jeg har sett på fjellet ihverfall, en inngjerdet parkeringsplass for én bil med grønt stakkitt gjerde. Inni stod det parkert en Porsche cab.. Etter det passerte vi to kommune grenser. Midtre Gauldal og Holtålen. Auntjønnan ved Storlihøgda blir dagens leirplass. Rundt 17km unnagjort i dag. Knapp mnd før er det registrert sauekadaver tatt av bjørn noen 100m fra leirplassen vår. Mon tro om bamse ennå er i nærheten. Om kvelden står vi ned i vannkanten og pusser tenna da vi hører noe på den andre siden av vannet. Vi stopper opp og titter. En rødrev kommer tuslende rett mot oss. Vi står musestille. Reven kommer tuslende forbi og stopper på en liten høyde knapt 15-20m fra oss og viser seg helt i siluett, han titter ned og vi får øye kontakt. Perfekt. 20. Juli 2011. Vi setter kursen mot Langen og Bælingfjellet. Dagen skal vise seg og by på utfordringer. Etter en fin marsj over Turen kommer vi til noe på kartet som heter storbekken. I følge kartet er nedstigningen bratt, kansje litt i bratteste laget?! Jeg sier, la oss fortsette litt til. Mindre bratt lenger framme. Far sier, vi kan gå ned her. Far leder an. Jeg stopper opp drikker litt vann, nyter utsikta og venter..Lyden fra litt lenger nede, her var det for bratt! Kaijaq vi går.. Etter en liten omvei og mange akrobatiske øvelser senere er vi endelig nede i "stygg"dalen. Og jaggu skal vi ikke rett opp igjen. Vi ankommer Langen, ett langt vann som navnet tilsier. Her rastes det. Og to slitne mennesker og en hund ligger i lyngen. Ved Langen ligger det noen hytter og den første "veien" vi har sett på en stund. For og spare litt tid trasker vi bortover grusveien som skal være hele 1,4km. Walk in the park. Etter 400m møter vi en flokk sauer på veien. Noen i følget vårt det plutselig en anelse travelt. Kaijaq springer, far er festet til bikkja. Etter 700 slitsomme meter kommer vi ved veien som går opp til toppen av Bælingfjellet hvor det står master og diversse sendere. Her møter vi ett eldre ektepar, deres datter og hennes sønn. De er ute på bærtur. Vi forteller om hvor fine moltene er lenger inn på fjellet. Praten flyter lett og det er morro og se folk igjen. Det viser seg at damen har selv en malamute og er veldig interesert i og hilse på vår hund. Hell i uhellet. Det viser seg at vi mangler ett kart. Nemlig Holtålen kartet. Både i papirutgave og på gps'en! Krise. Heldigvis har den eldre mannen vi møtte et eksemplar som vi får titte litt i og orientert oss. Vi peker ut retningen og leirplassen. Kaijaq vi går. Vi sier farvell til bærplukkerne. Vi trasker oss forbi Litj-bælingsjøen som er demmet opp og kraftig nedtappet. Vi følger fossefallet/bekken som renner ned fra Bælingfjellet. I følge kartet vi tittet på tidligere ligger det ett vann litt lengere oppe. Midtibælingsjøen, som hittil blir den flotteste leirplassen. Ca 11,3km idag. Middag inntaes på en liten høyde ca 60-70m fra teltet, for en utsikt. Ord blir fattige. Ved Midibælingsjøen testes den nye fiskestanga. 30min med fisking og vi gir opp. Slitne og trøtte tusler vi tilbake til teltet. gjeeesp. 21. Juli 2011. Min fødselsdag nr 25! Gratulerer med dagene kommer det i fra han som nettopp har stått opp i teltet. Kikker ut og forteller at været er grått! Takk for det. På gps'n har vi ikke kart. Vi vet faktisk ikke nøyaktig hvor vi er men vi har lagt inn sjekkpunkter i gps'n, og neste punkt har vi kalt for "ta til venstre". Følger vi det så skal vi komme inn på en sti som går fra Græsli på Tydal sida og over til Nordpå på Holtålsida. Turen går rett opp mot Stor-bælingsjøen som ligger på 948 moh, en sjø som også er demmet opp og regulert. Når vi ankommer tar vi en liten pust i bakken eller rettere sagt pust på Bælingsbu. Været er grått og skodda ruller inn. Vi går langs Store-bælingsjø. Ingen tvil om at det er en del lemen som har overvintret oppe på fjellet. Store mengder lemen lort. Sikkert flere tonn. En annen gledelig overraskelse er større flokker med rype kyllinger. 2-3 voksne individer og opptil 8-10 kyllinger. Helt klart at smågnager året har hjulpet rypa og vokse fram. Vi så faktisk bare den ene reven ved Auntjenna. Da vi passerer toppen Bukkhåmmåren ligger tåka tjukk rundt oss, knapt 30-40 m sikt. Vi holder tett og sikter oss inn på Tverråtjennan. Straks vi begynner på nedstigninga fra fjellet går vi igjennom tåkelaget og dalen kommer til syne. Vakkert landskap med mange heier. Mens vi rastet litt lenger nede i dalen kom det en Røyskatt hoppende bare ett par meter ifra oss. Tror den ble litt forskrekket da den så oss. Den stakk av ihverfall fort igjen. Det var en fryd og komme inn på stien som gikk ned til Nordpå, da var det bare 3,5km dit. Kartet var tilbake på gps. I følge gps'n skulle stien ende ved turist hytta Nordpå som er avmerket med spiseplass merke på kartet. Vi gikk og drømte om varme kjøttboller i brun saus og en iskald pils som bursdagsfeiring. Nedtur. Da vi ankom Nordpå var det ikke en sjel og se. Stengt. Vi tok oss lik så gjerne til rette på platten deres og lagde oss lunch. Og få sitte i en stol var ikke så verst det heller. Nordpå ligger i Aunegrenda, ei lita grend rett nord for Ålen og Nord-Øst for Haltdalen. Men vi hadde ingen planer om og bli lenge i sivilisasjonen. Planene vår var og følge grusveien som går igjennom Aunegrenda og opp til Råen. Vi skifftet til lette hikingsko og satte fjellskoene i sekken. Ca klokken 20.00 er vi oppe på snaufjellet igjen. Over tregrensa. Vi finner ei gammel bu og bruker denne som skydd for vind og tåka som kommer rullende ned fjellsida. En fin bekk sidenav bua dekker behovet for vann. Vi koker selvfølgelig alt vann fra mindre bekker og små tjern. Vi er rett syd for Raudhåmmåren. 22km unnagjort. Real turmat inntaes etterfulgt av en breinheit Friele Instant kaffe og en cognac. Vi feirer bursdagen med måtehold. Kaijaq har sovnet alt, det gjør vi og snart. 22. Juli 2011. Jeg våkner og er stiv i begge beina. Vi har enda ca 30km forran oss. Hvordan skal dette gå? Real turmat Frokost og Voltaren inntaes før avgang. Kjølifjellet neste. En liten bom på stien fører oss forbi Råen en gammel setervoll hvor vi finner ett sauekadaver. Vi tar bilder og tar med oss øremerkingen på sauen. (Etter turen ringte jeg SNO og fikk opplyst at kadaveret var oppdaget tidligere, 7. Juli. Årsaken var ukjent.) Turen innover til foten av Kjølifjellet er forholdsvis enkel og vi raster ved elva Ysterholda. Etter rast, tar vi på regnbukse og regntrekk på sekken for det kommer tunge skyer og vi skal opp på 1100-1200 moh. Tåka ligger tett der oppe. Kryssinga av Kjølifjellet blir av den kjølige typen, frisk vind og regn pisker oss i trynet! Far sliter med rein i ny og ne. Skikkelig morro og gå på glatt fjell når bikkja prøver og stikke. Endelig Kjølihytta i sikte. Jeg kniper tenna sammen, har vondt i foten nå. Den høyre. Vi ankommer Kjølihytta rett før kl 16.00 Det skal bli godt og komme innahus. Regnet bøtter ned og det blåser kuling. Vell innlosjert i "Hundehuset" (aneks/vedskul med to sengeplasser hvor det er lov og ha med hunden inn), fyres det godt i den gamle Dovre ovnen. På menyen ikveld står Risengrynsgraut laget på tørrmelk. Smaker fortreffelig! En annen ting vi har spart på som vi egentlig skulle ta på bursdagen min er en cola boks hver. Den smaker virkelig fortreffelig! Ut hyler vinden, inne på golvet sover Kaijaq tungt. Ca 16km idag. På kvelden har vi kontakt med omverdenen og får nyhetene om det forferdelige som har skjedd i oslo og på utøya. Det legger en demper på stemmninga og alt annet blir ubetydelig. Vi diskuterer såklart hendelsene utover kvelden. Og våre tanker går til ofrene og de etterlatte. 23. Juli 2011. Siste dagen på tur. Foten er blitt vondere. En voltaren og to panodil zapp går ned rett etter avgang. Vi starter etappen i regnklær og regn, men vinden har gitt seg. Utover dagen blir været bare bedre og bedre. Til slutt må vi ta en liten stopp og bytte klær. Og det er ikke hvilken som helst stopp heller, for 100km er nettopp passert. Det er stort for begge to. Like etter klesskifte får vi oss en skikkelig latterkule. Kaijaq som synes at det og ta knerten på lemen er selve essensen i livet tar vell kansje i litt vell hardt da han fyker ut til sida da et stakkars lemen viser seg fram. Det ender med at Kaijaq går over ende og blir liggende på ryggen med kløven under seg oppi ei blaut myr og kommer seg ikke opp. Lemmenet finner det for godt og tar like så gjerne en spasertur over magen til Kaijaq. Nå snakker vi panisk bikkje, alle fire labber går like fort og ulinga er ubeskrivelig. Lemmenet tar ett par runder og stikker av, Kaijaq ligger igjen og må hjelpes på rett kjøl. Selfølgelig etter at vi har kommet oss fra latter krampa. Endelig på kjente trakter, nå er det ikke lenge igjen. Nede ved Lijtvoltjønna venter mor og mormor på oss med ferskt brød, sjokolade og kald cola. Bare sjarmør etappen igjen. Fra vola er det bare nedover, det vet vi. Her har vi gått mange ganger før, opp og ned. Vi følger Kjøli stien ned mot Stugudal, under 4km igjen bare. Når vi begynner og nærme oss hytta virker det som om Kaijaq blir stoltere og stoltere. Halen og hodet er rett til værs og man kan nesten se smilet hans. Hånd i hånd kommer far og sønn inn på hyttetunet som ligger i øvre stugudal. En liten triumf for oss. Ca 15km har vi gått fra Kjølihytta. Gps'n viser 106,4km totalt. Snakk om og gå ut i ferie! Kald pils har sjeldent smakt så godt. Etter-tanke. Jeg har veldig lyst til og gå turen om igjen, men ha bedre tid og kunne fiske på alle de fine vannene og de fine elvene vi har passert. Og det var jo det som var tanken, men vi hadde rett og slett ikke krefter til det etter lange dagsmarsjer med tung oppakning. Foten er fortsatt ikke helt bra. Har måttet innom fysioterapeaut for og sjekke og. Mulig avrevet muskelfiber i leggmuskelen etter den lange dagsetappen på 22km. Og 31km påfølgende 2 dager hjalp sikkert ikke. Håper dere vil like denne tur-rapporten og at den kansje vil inspirere flere til og gjøre lignende forsøk. Hilsen Chris B.

Blåser liv i denne tråden. Er vell noen på dette forum som kan noe om sykkel også. Har en gammel (13 år) sykkel. En Diamant classic sport commuter med 21 gir. Felgen ble utslitt i Trondheim under ingeniørstudier. Sykla 2 mil om dagen i 3-4 år. Må visst ha bremsa mye ganske mye siden felgen er gjennomslitt flere steder. Har til og med piggdekk til den. Så mitt spørsmål. På felgen står det 622x19 vil en slik la seg montere og vil den passe? http://www.biltema.no/no/Fritid/Sykler/Reservedeler/Bakhjul-for-gjenget-frikrans-1821-gir/ Er det enkelt å bytte slikt? Har ikke skrudd (mye) på sykkel siden bmx tia, over 20 år siden. Har også girvaiere som må skiftes ut. Er åpne vaiere på ramma men slikt må sikkert gå an og lage. Vurderte egentlig å kjøpe ny, men liker i grunn sykkelen. Den har ikke dempegaffel men ruller godt og er en god asfaltsykkel.

Høres jo ut som dere er på toppen av ME... Er dere klar over, hvis dere har satt opp teltet på riktig måte og på best egnet plass, hvor mye drittvær dere skal få i hodet vår/sommer/Høst, før teltet blir revet i fillebiter? Teltprodusentene, slike som Terra Nova, mener jo ikke at deres letteste modeller hverken skal stå ubeskyttet på toppen av Norges høyeste fjell eller stå totalt eksponert på åpen vidde. Samme gjelder for Helsport og Hilleberg sine letteste produkter, slike som RT light og "Anjan". Til tyngre bruk har de andre telt modeller! Må jo være forferdelig slitsomt å måtte campe i nærheten av en dnt hytte på hver tur, bare fordi man har kjøpt utstyr man ikke stoler på. Sønnen min og jeg har brukt Sierra Design sin Origami 4 lettsvekt lavvu på viddaturene (14dager), og SD er vel ikke akkurat noe toppmerke for å si det sånn. På en tur traff drittværet oss, men takket være oppsettet, på riktig plass, så revnet/slet kun et bardunfeste seg av nede langs kanten, men dette sydde jeg dagen etter. På 2 ukers turen på Hardangervidda (solo) nå i juli/august brukte jeg Tarptent Scarp 2 (uten ekstra poles), og teltet innfridde på alle måter. Været var, som sikkert flere vet, ikke det beste, og da jeg kom opp den 21 juli, traff drittværet meg dagen etter. Teltet sto mer en godt nok, og det holdt vannet ute. Jeg knipset av innerteltet og festet det så godt jeg kunne på alternativ måte, slik at det fungerte som 1-manns, og dette ble jo ren luksus med det forteltet jeg fikk til disp. 1. Finn telt som dekker ditt bruksområde. 2. Bruk dette til turer det er beregnet for. 3. Bruk tid på å finne god plass til oppsett. 4. Sett teltet opp på best mulig måte. 5. Ha en fin tur!

Akkurat nå er det Aspire CX 270ML 9' 7-21 gr som frister. Oså innenfor sluykvekta som jeg ønsker. Kan noen forklare meg forskjellen på Beast, Force og Speedmaster (Jada, jeg er fersk )

Ja, det er jo der skoen trykker såogsi.. Valget mellom x-15 eller 7-21. Stanga er vel mer responsiv om den er todelt, men mer praktisk som femdelt. Forövrig så behöver jeg en bra snelle i 1k klassen. Noen tips der..?

Da er kniven endelig valgt og kjøpt. Jeg falt til slutt på en Baladeo ECO095 http://www.baladeo.com/produits.php?langue=en&tri=gamme&id_rubrique=6&id_sous=21&identifiant=ECO095#titre. Den kommer også i 22 gram og 15 gram, men i første omgang vil jeg gjerne ha det 10cm bladet som kommer med denne vekta. Den kommer med en belteklips som jeg vurderer å ta av, ikke så mye for vekt besparingen, men mer at den ikke er så veldig nyttig. Foldemekanismen er enkel, men det kan vurderes om låsen er sikker nok. Tror nok ikke dette er en lommekniv for barn og unge. Bladet er 420 rustfritt stål, så det kan kanskje bli en liten utfordring å holde bladet like skarpt som det kommer fra fabrikken. Skjeftet er godt formet og ligger så fint i hånda som et slikt skjefte kan gjøre. Dette er nok ikke noen kniv for lange spikke prosjekter, men for å lage pølsepinner, teltplugger, små kvister til et lite bål, og generell skjæring av tauverk og plaster ser den ut til å være helt fin. Er spent på å få brukt den, og er ihvertfall så langt fornøyd med kjøpet. Jeg kjøpte min fra http://www.bergsportshop.com/product_info.php?products_id=913&osCsid=0e9c63a85bb7f75a4bef9272d4c96edd.

http://peakbook.org/tour/23468/%22Ny%22+kommunetopp+i+Askim%21.html Etter tips fra siroho (Sissel Rohølhaugen) fikk jeg vite at etter de siste kartoppdateringene er det funnet et punkt på Vardeåsen i Askim som er høyere enn punktet ved tårnet (ligger 120 meter lenger nordøst) der de fleste har trodd toppen ligger... Dro videre til Askim etter en hyggelig tur i Østmarka med familien tidligere på dagen. Parkerte som jeg gjorde sist jeg var her ved bommen like før Skansehytta (egentlig ulovlig å stå her...). Jogget forbi hytta og på sti med skilting til "Tårnet". Brukte 5 minutter dit. Tok for ordens skyld en GPS-måling ved tårnet, den viste 236 moh. Deretter saumfarte jeg området i skogen nordøst for tårnet for å finne det høyeste punktet. Det er to tuer som er kandidater, men jeg tror den som ligger lengst nordøst er høyest (GPS ref: 32V 6613688 623233). GPSen viste 238 moh her. Lagde en kvistvarde for å markere den "nye" toppen. På vei tilbake måtte jeg også ta en tur oppi det 12,5 meter høye tårnet for å nyte litt utsikt over Østfold! Så for de kommunetoppsamlerne som er like ekstreme som meg så får dere ta en ny tur til Askims tak om dere ikke har vært der før

Jo, kan stemme det. Startet fra Kristiansand 03.Juli 2010. Sluttet November i Las Palmas uten mast

Tusen takk for turen, Ungdom! Og gratulerer med mange bra bilder! Det er min ræv som viser i rappellen, og det er jeg som trenger drahjelp opp utsatte sva. Artig å være med på noen bilder selv, for en gangs skyld! Vil bare understreke for de som ikke har skjønt det, at vi hadde teltleir på Botolfsnosi, gikk opp Maradalsbreen, over Nordre Maradalstinder og så over hele Styggedalsryggen. Dette er en ny variant jeg enda ikke har lest noen turrapport fra her på forumet! Men runden kan anbefales på det varmeste. Vi brukte 27 timer, og kom opp på Gjertvasstind kl. 01:15 i fullmåne og vindstille. Et sant eventyr i helt fantastisk vær! Jeg kommer til å legge ut en fyldig turrapport med alle detaljer senere når det blir høst og tid for å sitte foran PCen.

Andreas Du har lagt mye arbeid i denne glimrende tråden; jeg skjønner at du har behov for å runde den av. Men den er litt for god til å bli liggende, så du får bare ta det som en takk at andre holder liv i den. Det er ingen forventning til at du skal oppdatere eller ta ansvar for lister eller endringer. Jeg er gammel og skranglete i ramma, jeg er pokka nødt til å ha lett sekk, ellers kommer jeg ingen vei. To ting, det ene har vært diskutert. Jeg er ikke enig i at en tarp går ut over sikkerheten. I sterk vind kan man bli nødt til å rigge den så lavt at det går ut over komforten, men det er en annen vurdering. Strengt tatt er vel mange av hensynene som er tatt i forhold til forskjellige valg i denne tråden i grenselandet komfort/sikkerhet. Ikke det at jeg mener man skal droppe komfort, jeg vil kose meg på tur, men det kan være greit å rydde i forutsetningene. Det er riktig at det er vanskeligere med tarp i høyfjellet uten trær, men ofte finner man en stein eller noe til den ene enden, jeg har brukt fiskestanga med stort hell. Husk, i sterk vind skal det være lavt, og presset på stanga blir rett ned. Den knekker ikke. Man har stort areal, og det er som regel ikke noe problem at det driver vann inn. Jeg lærte teknikken på www.rayjardine.com - gå inn på "tarp kit" og se de forskjellig bildene av oppsett. I skog, og i relativt stille vær, rigger jeg i ståhøyde. Nesten under alle forhold er tarpen mer komfortabel og tørrere enn telt. Det er kun i drivende snø jeg absolutt ikke vil bruke tarp. Nevnte Mountain Laurel har ultralette tarper, denne kaller de bomb proof, og den veier under 220 gram. Luksusplass for en. http://www.mountainlaureldesigns.com/shop/product_info.php?cPath=21&products_id=54&osCsid=26d60d8b28fcde969fe21f041e304195 Den andre saken hører jo egentlig ikke hjemme i sekken, men er relatert til emnet. Jeg er opptatt av vekta på støvlene. Den belaster riktig nok ikke skjelettet, men du skal ha den med deg opp bakkene. Selv på flat mark kan du regne høydemeter på den vekta, etter som du løfter den 1000vis av ganger. Off track, med steiner og høy lyng, må det bli myyye energi på lang marsj. Vanlige høydemeter kommer selvsagt i tillegg. Er det noen realister her som kan regne på det? Jeg prøver å finne fottøy som gir tilstrekkelig støtte til lavest mulig vekt, og bruker joggesko på god sti. Er det andre som har tanker rundt dette? Stein

I følge Finnmarksloven og friluftsloven skulle det vel være bortimot fritt frem for den som ønsker det å plukke det han eller hun måtte trenge til eget bruk. http://finnmarksloven.web4.acos.no/artikkel.aspx?AId=21&back=1&MId1=11&MId2=16

Ciao Var nylig på et orienteringsmøte i regi av Explore Travel i forbindelse med en tur dit i juni 2010. 12 dagers tur, alt innkludert + safari 31.450,-. Fjellguider skal ha 70$ og safariguidene 25 $. Svært lite annet kommer i tillegg. Dag 1. Reise Dag 2. Forbredelser Dag 3. 9 km - fra 1900 til 2700 moh. - 4 timer. Dag 4. 12 km - til 3700 moh. - 6 timer. Dag 5. 11 km - til 4700 moh. - 6 til 7 timer. Dag 6. Lang natt / dag, starter ved midnatt, toppen 6.30. med lang retur ned til 3700 moh. Dag 7. 21 km - 5 timer, ned til 1900 moh. med avslutning sammen med guider. Vet ikke hvilket selskap jeg kommer til å velge da denne tiden ikke passer meg. Ang. trening satser jeg på utholdene styrke for hele kroppen mer enn ren kondisjonstrening. Dvs. mange lette knebøy, sykkel, terrengløp, turer med tung sekk + generell styrketrening.

Er nok ute etter en litt mer robust bukse. Har ellers også sett på disse: Berenberg Vulkanlia: http://www.sportsdeal.no/produkter/1133131654/bukser/1149446147/1258980466 Arcteryx Beta AR: http://www.sportsnett.no/wsp/sportsnett/webon.cgi?func=show&table=PRODUCT&func_id=ARC240&var_1=ARC240-01&categorynu=AA22A&categorytxt=Bukse%20vindtett%2Fvanntett%20-%20herre&produkt=Arcteryx%20Beta%20AR%20Proshell%20Pants%20Men%60s Leser at beta ar har beskyttelse på sete, knær og ankler. Falketind har beskyttelse på ankler og knær. Vulkanlia har beskyttelse på "utsatte områder." Savner forøvrig lommer. Hadde gjort seg med en cargolomme.

Massiv V av Gjømmerdalsbreen er en av mange navneløse topper på listen i området rundt Gjømmerdalsbreen. Massiv V av Gjømmerdalsbreen er en krevende topp med ca 9 km marsj, bratt på slutten og en smal egg deler av veien opp mot toppen. Er vel en topp med veldig få besøkende, som de fleste andre toppene i området. Eneste muligheten for å se den fra “sivilasjonen” er i noen hundre meter fra Lavangsdalen ved den gamle brøytestasjonen. Etter fadesen igår da jeg ble jaget fra Tamokdalen av en utrolig hissig lokal gamling som desverre bodde i det eneste huset i umiddelbarhet av gårdagens turmål, bestemte jeg meg for å ta en topp der jeg kunne gå fra hjemplassen min. At jeg spurte om å få parkere i avkjøringen hans var tydligvis litt i overkant, ble truet med juling og hutet bort… hehe Starten går fra Laksvtan, ca 35 minutters kjøretur fra Tromsø. Starten av turen går langs lysløypa på Laksvatn, og er merket av på turkartene. Det er godt hugd sti til du kommer til Gjømmerdalen, derfra følger du Gjømmerdalen. Om sommeren ser du stien hele veien. På de første 4-5 km av stien kommer du deg bare opp 400 høydemeter, derfra blir det litt brattere de ca 2 km til du kommer til starten av Gjømmerdalsbreen på rundt 800 moh. Vi krysset stortsett rett over Gjømmerdalsbreen, som er en relativt sikker isbre, før i tiden når bygda hadde aktive skiløpere og skiskyttere brukte de å trene i på Gjømmerdalsbreen på sommeren. Vi så noen sprekker litt mer inn på midten av breen, men ingenting i nærheten av der vi krysset breen. Fra ca 1000 meter begynte det å bli brattere, å vi siktet oss inn på ryggen på ca 1100 moh, se inntegnet rute lengre ned. Derfra fulgte vi ryggen til topps, måtte ut av ryggen noen ganger på siden ned mot Gjømmerdalsbreen, var såpass bratt ned mot breen at vi lot skiene stå igjen der vi kom inn på ryggen. Fra toppen har du fin utsikt i alle retninger, og du ser sinnsykt mange spennende fjelltopper i alle retningene. Turen tok ca 5 timer og ble gjennomført i ca 20 cm nysnø i 16 kuldegrader fra startstedet på ca 25 moh. Flere bilder og turbeskrivelse: http://kugo.no/2010/01/massiv-v-av-gj%C3%B8mmerdalsbreen-1174-moh-2/

Lå under åpen himmel og snorksov til klokka 9. Det var -24 grader og stjerneklart: http://35354.vgb.no/2010/01/10/fjellgeita-sove-under-stjernene-i-24-graderen-treningssak/ God nytt år!

Jeg leser forresten at i gebyrsaken vil det nå bli foretatt habilitetsvurdering, http://www.dagbladet.no/2010/01/18/nyheter/miljo/innenriks/fiskeoppdrett/lisbeth_berg-hansen/9987452/ Må si jeg ikke ser problemet med å fryse gebyrer inntil det blir avklart om de er grunnlovsstridig. Jeg har ikke satt meg inn i saken men går ut fra at 1 mill i gebyr/bot er en så tøff reaksjon at den kan kvalifisere som straff, og skal dermed fastsettes av en domstol og ikke en tilfeldig byråkrat. Ikke noe fiksfakseri dette. Det var en tilsvarende sak angående tilleggsskatt der skatteloven har vært i strid med Menneskerettighetskonvensjonen, og Skatteloven ble dermed satt til side ved dom. Nå er lov og praksis endret. Gebyr er ikke det samme pr definisjon fordi et gebyr kan nektes vedtatt. Rent juridisk er dette en prinsipiell sak som kan være greit å få avklart. Fjæra som blir til 10 høns skyldes at noen legger sammen 2 + 2 og får 7. Om ministeren ikke hadde eierinteresser og saken hadde blitt løst på samme måte, hadde den blitt forbigått i stillhet.

http://www.dagbladet.no/2010/01/20/nyheter/innenriks/dyrenes_nyheter/dyr/10019782/ for meg ser det ut som ett vilsvin, det bøyer hodet mot siden/bakenden......(men hva er den svarte firkanten som er der hodet "skal" være?) ettersom det er snø, kunne det KANSKJE være en ide å se etter spor......

Blir vel ikke akkurat noen stor turrapport, men skriver noen ord likevel. Jeg og Øyvind (oyvindbr) ville nok en gang forsøke å nå Lauvkollen (Drammensmarkas og Modums høyeste topp) fra Røine, etter bomturen for to uker siden http://tinderanglerne.blogspot.com/2010/01/en-god-gammeldags-skitur.html . Det gikk strålende i et par dager gamle spor innover i skauen. Kilometerne går fort når to karer med felles interesse alltid har noe å prate om. Tidsskjemaet så bra ut for en vellykket bestigning helt til skiløypa stoppet brått 5 km før toppen. Begge syntes dette var ille, men en skitur utenfor oppkjørte løyper er jo alltid koselig. Satte feller på skiene og fordelte brøytingen broderlig videre mot målet. Mye (!) snø gjorde at snittfarten sank betraktelig. Vi presterte å miste løypa i nærheten av Rævassbjørn. Her skulle vi tatt til høyre, men fortsatte vestover i null sikt mot det nådeløst kuperte terrenget sør i Tandbergbrennene. Vi havnet i et område som minnet meg mye om den jævlige turen gjennom bjørkeskogen mellom Stølsmaradalen og Snørestødet i desember. Attpåtil hadde vi ski som gjorde det utrolig kronglete å ta seg frem. Etter at jeg på klønete vis trynte i en bratt snøskråning besluttet vi begge om å snu, og ta denne Lauvkollen en gang for alle en varm vårdag etter jobb. Returen gikk greit, med litt småkladding grunnet overvann på bla. Langtjern. Rakk tilbake like før vi ville mørknet ute! Nok en gang, tusen takk for veldig hyggelig turfølge, Øyvind!

http://www.vimeo.com/8937397 Her er filmen fra vår langtur sommeren 2009, Rogaland på langs. Vi gikk 270 kilometer på 21 dager, gjennom vakkert landskap. De to første ukene, var godværs-uker. Vi var veldig heldige. Vi opplevde utrolig mye i løpet av turen. Noe nedgang, men mest positive ting. I løpet av turen har vi blitt bedre kompiser. Vi kjenner hverandre bedre nå; hva som er svakheten og hva som er styrken i oss. Også noe av det viktigste, vi har hatt det utrolig morsomt og kjekt! Vi håper at dere liker filmen! Kanskje den kan inspirere? Villmarkshilsen Kristian Reinskau Knudsen og Kjetil Ydstebø

Etter en flott tur til Einangsnuten på Brokefjell http://tinderanglerne.blogspot.com/2009/11/einangsnut-brokefjell-927-moh.html var det fortsatt ikke slutt på helgens porsjon med frisk luft. Først sveipet jeg hjemom for å slippe av bikkja og pakke sekken på ny før jeg satte kursen mot Kleivstua på Krokskogen. Jeg skulle møte Bjørn-Even, Christoffer og Andreas ute i skogen mellom Sollihøgda og Kleivstua. De hadde heldigvis funnet en leir med mobildekning. Da de skulle overføre GPS-koordinatene viste det seg at deres GPS opererte med noen helt andre koordinater enn mine UTM, istedefor å bytte funksjon klarte de å forklare sånn omtrent hvor de var. Det ble en mørk og våt marsj med dårlig hodelykt innover mot Abboråsen. Isen hadde såvidt lagt seg over myrene, men jeg tråkket akkurat igjennom. Så ankom jeg det stedet jeg antok at de skulle være. Men jeg hadde ingen mobildekning og måtte bruke røsten til hjelp. Etter en del gauling fikk jeg respons, og til slutt fant jeg leiren, oppe på en kolle litt øst for hovedstien. De hadde kommet fra Sollihøgda og slått opp leiren noen timer før meg. Middagen var servert, og det ble en utsøkt porsjon elggryte, min livrett! Kvelden ble brukt til mye latter, juging og spøkelseshistorier under stjernehimmelen og foran bålet. Etter hvert som timene gikk fant vi ut at vi var mer sultne. Hmm... nå hadde det faktisk smakt godt med noe spicy, kanskje kinamat? Dermed ringte Andreas til Kinaekspressen og bestilte mat til fire sultne karer. -Ja, skal dere ha tilsendt maten? *Dere kan levere maten til: 60°02′03.80′′ N 10°18′04.36′′ Ø -Åja, men hva er adressen? *Vi holder til i Krokskogen i natt. -Er det vei inn dit? *Nei, men det tar bare en time å gå fra Kleivstua. -Eh, da tror jeg ikke vi kan levere maten dit. *Hva? Sa ikke dere i pausereklamen at dere leverer "OVER HELE LANDET"? Dette er skuffende! -Beklager, men sånn er det bare. *Vel, du får ha det bra... (legg på) Så nei, det ble ingen kinamat denne kvelden, men heldigvis hadde også vi noe godt på lur og delte broderlig til vi la oss under tarpen. Bjørn-Even nærmest insisterte på å ligge ute i natt, og hadde ikke tro på at det kunne regne (slik yr.no meldte) neste morgen. Heldigvis la vi oss under tarpen og sov søtt (i alle fall de som ikke ble skremt av skrekkhistoriene)... Neste måte voknet jeg av at føttene var klissvåte! Regnet hadde truffet soveposen, og den var gjennomvåt. Jeg klarte å få på noen plastposer før jeg vendte tilbake til drømmene. Påfølgende morgen fikk vi faktisk bål siden Andreas og Christoffer (rutinerte villmarkskarer) hadde sanket tørre kvister og lagt dem i en pose dagen før. Risgrøt og kaffe ble inntatt før vi pakket sammen det våte og la i vei mot Kleivstua. Noen filmklipp: Rapporten på Andreas og Christoffer sin blogg: http://villmarksonner.blogspot.com/2009/12/stjernenatt-godt-lag-og-skrekkhistorier.html Tusen takk for en kjempetur, gutta!

http://www.finn.no/finn/viewimage?finnkode=19348329&reference=9/193/483/29_1392551449.jpg&adheading=Fenix+HP10+Hodelykt+-+225+Lumen+-+lyser+120+meter%21&adTypeId=68&areaId=2636 Noen som kjenner til denne, med andre ord har prøvd dette monsteret på vinterstid? Lurer da på om den lyser så langt som produsenten hevder? Batterilevetid? Ekstern batteripakke? osv osv...

Hei Så vidt jeg har kunnet ta rede på er tallet på ca 3200 bjørner hentet helt tilbake fra 1994. I 2006 skrives det følgende: Bjørn finnes i dag i fem små områder på grensa til Sverige og Finland/Russland. Den nordligste er en del av den finsk-russiske bjørnestammen mens de andre er en del av en større bestand, rundt 1000 dyr, i Sverige. Antall bjørn i Norge beregnes ut fra antall voksne binner. I 2003 var antall voksne binner i Norge minimum 6-12. Det tilsvarer totalt langt under 100 dyr. Kilder: - NINA rapport temahefte 22, 2003, Rovvilt og Samfunn i Norge En veileder til sameksistens i det 21. århundre - NINA minirapport 007, 2003, Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2003 - Miljøverndepartementet, 2003. St.meld.nr. 15(2003-2004) Rovvilt i norsk natur. 134s. - Wam, H.K. et al., 2003. Ulv i Østfold 1999-2003 – et sammendrag av resultater fra forskningen. Institutt for naturforvaltning, Norges landbrukshøgskole. 21s. - Nettstedet www.miljostatus.no underområde Buskerud - rovdyr Når det gjelder vandringer vet vi at det kommer bjørn fra sverige og ned i sør - norge. Eksepler på det var "Deisjøbamsen" og "Läfto" Sistnevnte ble skutt i nærheten av Åmli, og av grunner jeg personlig fant helt urimelige. Det er også all grunn til å tro at de bjørn og ulv som observerse på i sørnorge og vestnorge er vandrere, selv om jeg selv har en mistanke om at det er en del ulv som har fast tilhold i sørnorge uten at det kan kalles en stamme. Dvs at det er nok av dem til at de formerer seg. (jeg heter ikke Ingstad:)

Og de gjør det. Trodde en som har vært i grensestyrkene hadde lært litt mer. http://www.dagbladet.no/2011/03/05/nyheter/innenriks/hammerfest/330_skvadronen/pal_kullerud/15691840/

Etter en vinter med rasfare og uvær fikk jeg endelig årets første Lyngentopp. Med en turkamerat som samler på toppene på Lyngenhalvøya ble det et litt utradisjonelt valg med Nallancohkka. Nallancohkka er ganske langt unna Lyngens mest besøkte topp. Den enkleste måten å komme seg på Nallancohkka på er å gå via Steindalsbreen og gå den i snøbakker fra vest, denne turen blir noen kilometer lengre i tillegg til at Steindalsbreen krever bruk av breutstur på en såpass snøfattig vinter som i år. Her er et eksempel fra i fjor. http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/her-blir-klatreren-reddet-opp-av-bresprekken-3241421.html Anmarsjen er på ca 7 kilometer i slakt terreng opp den fantastiske Steindalen med utsikt mot Lyngenklassikere som Steindalstindene, Gaskascohkka og Sfinxen, før det blir brattere opp mot renna . Renna starter på ca 700 moh, og ender opp litt øst for toppen på ca 1260 moh. P.g.a en del is i starten av renna satt vi igjen skiene ved innsteget, men renna var bred og ikke brattere en 35 grader i starten, så det ville absolutt vært mulig å gått deler av renna med ski på beina på den gode snøen som var under turen vår. Etterhvert blir renna smalere og brattere, den siste biten var ca 50 grader før vi kom opp på den i Lyngenmålestokk brede ryggen. Fra toppen av Nallancohkka er det fantastisk utsikt mot Steindalstindene, Imagaisi, Kveita, Nallagaisi, Gaskascohkka osv. Vi gikk turen i fantastisk vær, noen varmegrader i sola og meget gode snøforhold. Turkameraten min som har en del flere Lyngentopper av meg gikk renna uten stegjern.. Flere Bilder og turbeskrivelse: http://kugo.no/2011/03/nallancohkka-1328-moh-2/

Den eneste negative erfaringen jeg har med GPS er modeller med "touch screen" (berøringssjerm). Fungerer dårlig med votter eller hansker. Ofte dårligere lesbarhet på skjermen. Batteriene lever lenger hvis de f.eks. kjøpes på Biltema eller Ikea. Ikea er billigst. De dyreste batteriene er ikke de beste, ofte heller dårligst. http://www.dagbladet.no/dinside/2003/12/01/384964.html http://www.batmagasinet.no/baatweb/cms.nsf/BladarkivoversiktWeb/A0E0CEC18FFF73DBC1257618004820F3?OpenDocument