Søk i nettsamfunnet

Budsjett er veldig relativt ja, og det er stor forskjell på hva man får i de forskjellige prisklassene. Samt hvilken prioriteringer man har. Og hvis man kjøper billig så ender man fort opp med å bruke mer penger fordi man finner ut at man skulle ønske at man brukte litt mer i utgangspunktet. * Over tregrensen så er 9 til 11 fots stenger absolutt å foretrekke, lengre stenger gir større kastelengde. Som kan være svært viktig på fjellet. * Når det kommer til slukvekter, så er vet viktig å ha et spekter som går fra ca 6-15 gram. Og så blir det er spørsmål om personlige preferanser nøyaktig hvor man vil legge seg. Noen velger 4-16 gram for å kunne fiske godt på grunne vann, andre velger 5-20 for å havne midt i smørøyet, og noen velger 5-25 eller 6-26 gram for å kunne kaste litt tyngre sluker langt ved behov. Men den viktige vekten er uansett 6-15, da har man feks 6 grams spinnere, 7 grams skjesluker, 12 grams skjesluker, 12 grams atomsilda og 15 grams møresilda innenfor kastevekten. * Sneller kan være enten 1000, 1500, 2000 eller 2500 sneller. Jeg har selv en sterk preferanse til 2000 og 2500, jeg mener alt under den størrelsen stort sett er poengløst. Større sneller gir rett og slett lengre kasteavstander. Dyrere sneller har også en tendens til å ha mye lavere vekt, som gjør dem mer behagelige å bruke hvis man skal kaste mye. Det er også veldig deilig å ha mye snøre tilgjengelig på spolen dersom det skulle bli nødvendig å kutte vekk snøre pga knuter eller floker. * Snøre har mye å si for hvor langt man kaster, du kan enten ha billig monofilament-snøre, eller dyrt multifilament snøre. Men det som er en fellesnevner er at tynnere snøre kaster lengre. Så de fleste erfarne fjellfiskere fisker nesten utelukkende med multifilament for å oppnå større kasteavstand. * Så bør man også tenke på oppdelingen av stangen, vil man ha teleskopstang (som kan være svært gode), 3 delt stang, 4 delt eller 5 delt? 3 delte stenger er sterkest, 5 delte eller teleskopstenger har mindre transportlengde. På generelt grunnlag så kan jeg si at hvis jeg skulle ha kjøpt meg en budsjett stang i dag, til fjellbruk, så hadde jeg kjøpt følgende: * Shimano Sahara FJ https://www.skittfiske.no/shimano/243891/shimano-sahara-fj - God, relativt lett snelle som de fleste vil kunne være fornøyde med i mange år. Prisen ligger nett over 1000 kroner. Ville ha gått for 2000 størrelse. * Berkley Phazor Pro III 8'6 fot 3-18 gram 4 delt stang - https://www.skittfiske.no/berkley/234482/berkley-phazer-pro-iii-4-og-5-delte-haspelstenger-med-parabolsk-aksjon eventuelt oppgradert til Shimano STC Mini Tele stang i 9 fot, 7-21 gram. * Monofilament til backing - 150m multifilament i 0.10 eller 0.12 tykkelse over det. Da havner budsjettet på ca 2500 kroner inkludert noen snap swivels, snøre og sluker. Men da får du en pakke som vil gi svært god valuta for pengene som vil være mer enn god nok i mange år fremover.

"På fjellet" kan være så mangt. Er det snakk om mest over skoggrensa, eller også en del i skogstjern og lignende på fjellet? Det vil gjerne ha litt å si for lengde på stanga (lang stang er ugunstig der det er en del vegetasjon/trær ved vannkanten). Er det mest mindre fisk på noen hekto, eller også større fisk der du ser for deg å fiske? Jeg antar at du tar utgangspunkt i fisking fra land, ikke fra båt? Man ender gjerne opp med et kompromiss så lenge man skal ha en stang til "alt", men for at forumbrukerne skal kunne pense deg i retning av en kombo som funker best for ditt behov per nå, så tror jeg litt slik informasjon kan være nyttig Og i og med at du er ute etter en budsjett-stang og -snelle, så kan det være et tips å følge med på Finn når du vet litt mer om lengde, snellestørrelse osv., det hender at det dukker opp noen rimelige stenger der. Men sånn grovt sett, uten å vite mer spesifikt, så ville jeg sagt et sted mellom 7'–9' lengde, slukvekt 3–14 g (evt. 7–21 g for litt tyngre fjellfiske) og en snelle med størrelse 500 eller 1000 (eller tilsvarende, noen produsenter bruker andre benevnelser) er et godt sted å starte, særlig for litt lett fjellfiske. Greit å tenke på transportlengde av stanga også.

De grønne flammene er borte nå, det er vist vanlig hvis det er lenge siden den er brukt. Har sett noen bilder av det på CCS forumet Bestilte repkit av en på finn, det holder i første omgang. Som du sier så er den konkurranse dyktig med det meste på markedet, slettes ingen dum brenner. Har trua på dette kokeaparatet, det er simpelt å bruke å har relativt få deler som kan gå i stykker. En 111 føles en del skjørere enn en no.210/21. Det kan gått være, det må være en eller annen kjemisk reaksjon. Ikke bekymret, bare fascinert da jeg ikke har sett det på andre brennere som er laget i messing. Ja, jeg har sett bilder av det før, jeg vet det ikke er uvanlig når de har stått lenge. Men hvorfor akkurat disse å ikke nyere type brennere med messing deler? Kule bilder forresten, jeg hadde ikke mobilen med meg så jeg fikk knipset bilde av mine grønne flammer. Får bli i 2063 😂 Grilling av pølser på bålpanna å koking av vann til solbertoddy og kakao. Jeg digger den 🤭

Etter å ha hatt min første lengre skitur på fjellski i Januar over Hardangervidda gjekk det ikkje mange dagane før eg byrja å fundere på ein ny tur til dette vakre fjellandskapet. Å gå med pulk var ei åpenbaring for meg under turen på Hardangervidda, så det var berre å finne ut korleis eg skulle få fri. Er så heldig å jobbe turnus, så då tok eg ut ei veke ferie og fekk tima det slik at eg fekk to veker fri. Då var det berre å planlegge kvar eg skulle reise. Tenkte på Finnmarksvidda, men det vart ikkje aktuelt då det krever litt meir logistikk og peng for å gjennomføre reisa frå Oslo. Valet fall på å gå gjennom Skarvheimen og over Hardangervidda til Haukeliseter, transporten vart buss. Det gjekk lettare å planlegge og pakke til denne turen enn Januarkryssinga over vidda. Det var berre å finne fram igjen utstyret og legge igjen det eg ikkje brukte sist for å spare litt vekt. Handla mat for totalt 2000kr: 12stk Real Turmat, sjokolade, nøtter, løfser og snop. Med bussbillettar som havna på totalt ca 1200kr, så har ein 14 dagars ferie for ca 3200kr. Ikkje så gale det. Etter å ha komt heim frå nattevakt 1. mars og sove to timar var det berre å bryte seg opp, få i seg ein kaffi og kle på seg turklea. Ein god kompis køyrde meg til Sandvika bussterminal for avreise. Fekk som vanleg dårleg tida, var framme 1min før bussen skulle gå, sprang over plassen der med pulken på slep og ski i handa. Heldigvis var den forsinka så rakk det fint. Etter ein busstur på ca 4 timar vart eg satt av på Tyinkrysset. Fantastisk veir, sol frå skyfri himmel og vindstille. Endelig i gong! Dag 1, Tyinkrysset - Forbi Tenlefjorden 7km. Starta å gå ca kl 15. Fann vegen greit bort til skisenteret. Spurte mannen i heisbuda om det er råd å få tatt skiheisa opp, men det var strengt forbode med pulk. Lagå, då var det berre å trakke i veg oppover ei temmelig bratt preppa løype med 40-50kg pulk. Skia vart lagt på pulken og fekk maura meg oppover. Sveitta rann, men det var fint veir. Ca 300 høgdemeter seinare kom eg meg endelig opp til toppstasjonen og fekk på meg skia. Framleis litt stigning i 100 høgdemeter til eg kom opp på Vesleåntjernet. Flott skiføre å gå på, hardt vindpakka og tidvis skare. Fantastisk utsikt mot Jotunheimen i nord. Gjekk vidare over Tenlefjorden før eg slo leir rett før stigninga opp mot Sulebu. Slo opp teltet, Helsport Patagonia og innlosjerte meg. Utruleg deilig med god plass i teltet. Imponert over liggelengda, 235cm liggelengde gjer at posen ikkje subbar i duken noko som gir litt betre komfort på natta. Vekta er likevel noko dryg, 6-7kg gjer at det kanskje er litt tungt som solotelt. Etter å ha ete Monsen turmat som låg igjen frå forrige tur og trykt i meg litt kakao og ei løfse sov eg godt. (Avreise frå Sandvika) (KLAR!) (Bratt og tungt, men flott veir og upåklagelig utsikt) (Utsikt nordover til Jotunheiemen og Uranostind) (Suletind og Suleskaret som er morgondagens etappe.) (Første leirplass) Dag 2, Tenlefjorden - Eldrevatnet, Hemsedalsfjellet 19km. Etter ein halvtimes slumring var det duka for oppstandelse kl 0630. Børsta litt rim frå duken før eg byrja å fyre i primusen. Kokte opp vatn for dagen og fekk i meg graut og tre koppar kokekaffi. Kom meg i gong til avmarsj 0915. Sol, men litt vind frå sør på starten av dagen. -15C. Var ganske frisk vind på Sulevatnet, men kjekt å kjenne litt på det. Fulgte skutersport heilt opp til Suleskaret. Bratte spor, snøskuter har ikkje høyrt om bauting. På sunnmøre er vi kjent med bautefenomenet, det gjorde det noko lettare oppover. I skaret tok eg ei lenger pause i sol og vindstille. Tok ut soveposen for å tørke i den deilige sola. Mykje meir bet i sola no enn i januar, utruleg deilig. Vidare mot Eldrevatnet byrja vinden å snu, tok seg opp frå NV. Tippa vindkasta var oppimot 20m/s, vart blåst bortover av vinden. Heldigvis fekk eg vinden i ryggen! Ca kl 15-16 var eg vel nede ved Eldrevatnet. Litt strevsomt å sette opp teltet åleine i kast på opptil 19-20m/s, men fekk det opp på eit vis. Fredag var det meldt 20m/s på jamna og opptil 25-27m/s i kasta oppe på Bjordalsbu. Det er ikkje noko serligt til fjellveir, så då vart dag 3 brukt til å ligge i teltet og sture, lese bok og drikke kaffi. Deilig det også, men litt kjedelig når det er så pass tidleg i turen. Måtte ut fleire gongar for dag og grave vekk litt snøfokk frå teltet. På kvelden stilna det og fekk ein fantastisk stjernehimmel med måneskin. (Løypene preppar seg ikkje sjølv, deilige trikkeskinner som var for smale for mine fjellski.) (Det går stort sett i sjølfie og landskapsbileter på solotur...) (Sulebu. Her var folk så eg rasa meg kjapt forbi. Vert fort folkesky.) (Suletind.) (Pause i Suleskaret, vindstille og fint i sola) (Det vart litt pulkvelt på turen, her er beviset.) (Vinden tok seg opp iløpet av dagen, kraftige kast frå NV. Litt snøfokk frå fjellet i biletet.) (Leir ved Eldrevatnet. Var veirfast her på dag 3) (Godt med graut til frukost, blir ikkje lei den faktisk) Dag 4, Eldrevatnet - via Øljusjø til Bjordalsbu, 15 km. Stod opp kl 08. Skodde og white-out så drøyde an litt i teltet med litt svart gull og ei løfse. Kom meg vel avgarde kl 11, grei vind. Berre 10m/s frå NV på Eldrevatnet, men det tok seg meir opp når eg trakka meg vidare oppover mot Øljusjø. Tok ei pause om lag midt på Øljusjøen, nøtter og sjokolade. Kaldt med vinden og -15C, men heldigvis god sikt. Skal seriøst vurdere dunshorts/dunbukse til neste tur, sikkert godt i pausene. Evt berre kjøpe ein jervenduk og ha klar på toppen av pulken. Gjekk opp til Hemsedalstjønna, gjekk litt feil så det vart 70 høgdemeter meir enn nødvendig. Kjekt med gratis trim. Opp ytterligare 150 høgdemeter til Bjordalsvatna der eg fekk vinden i mot. På med skibriller og kjempe seg oppover. Var bratt nok, oppimot 25-30 grader på det brattaste. Ansåg skredfaren som låg då snøen var ekstremt tettpakka og det var avblåst på alle hamrane som var ovafor meg. Tenkte likevel det er greit å opphalde seg kortast mogleg i potensielt skredterreng så gjekk oppover så fort eg klarte. Truleg 15-16m/s på det jamne oppover stigninga der og heilt til eg kom fram til Bjordalsbu. Kjente røyklukt når eg nerma meg hytta, og plutselig stod eg 10m frå hytteveggen. I natt er det greit å sove på hytte vel? Det frista med ananas og vaniljesaus. Inne på hytta var det 5 tyske skituristar, frå Stuttgart. Eg fekk ein støyt akevitt i det eg kom inn døra og fekk smake tysk couscous med ein saus til. Hyggelige folk altso! Fekk tørka opp sovepose og skisko på hytta. Det er vel lov å unne seg litt komfort på tur? (Kryssa vegen på Hemsedalsfjellet) (Frisk vind, godt med skibriller då!) (Opp brattå frå Hemsedalstjønna mot Bjordalsvatnet og Bjordalsbu) (Her ser ein at det bles greit) (Ananas på boks med vaniljesaus er ein herleg dessert etter nokre timar i litt dårleg veir. Den var fryst så måtte tine den i keilen, noko som ga ein god og søt smak under seinare snøsmelting.) Dag 5, Bjordalsbu - Iungsdalskaret, 25km. Denne dagen hadde vinden løya litt, men var framleis absolutt tilstades. Sola hadde likevel gløtta fram og skulle gjere dette til ein bra dag. Etter frukost på Bjordalsbu kom eg meg avgarde kl 09. 16km med herlig, slak nedoverbakke i stikka løype til Djupsvatnet. Ekstreme vindskavlar på vatna, nokre rakk med opp til kneet. Stilig å gå på. Ved Mjolgedalsvatnet møtte eg ein kar med pulk som hadde gått frå Finse og var på veg til Bjordalsbu. Han kunne anbefale karbonadesmørbrød til lunsj på Iungsdalshytta. Det høyrdes jaggu godt ut, så då var det berre å gønne på vidare utan pause heilt fram dit. Der vart eg tatt godt imot av ei hyggelig vertinne som serverte tidenes karbonadesmørbrød med sylta raudlauk. Himmelsk! 160kr for smørbrød og kaffi, vel verdt pengane. Etter å ha nydt varmen og ein god kaffi maura eg meg vidare framover Iungsdalen. Opp nye 400 høgdemeter i motvind. Stikkene går som vanleg rett opp, så gjekk litt ut frå desse i kjent bautestil. Nokre stader går stikkene i så bratt terreng at det hadde vore strevsomt å gå der med randoski med full helløftar. Ikkje alltid naturlege vegval for ein skiløpar… Kom meg etterkvart opp og la meg til i skaret, litt høgt i terrenget. Det var meldt kaldt på natta, -25C så då er det lurt å legge seg i høgda. Fekk opp teltet og kokte vatn til Real Turmat og fekk i meg ei løfse. Vinden stilna og det vart ein fantastisk måneskinshimmel, nesten fullmåne no! (Klar til avmarsj frå Bjordalsbu) (Sørover over Bjordalsvatnet. Måtte prøve å vere litt meir kreativ i val av motiv.) (Stikka løyper heilt til Finse herfrå.) (Det var lite moglegheiter for å kjøpe Stølsrumme her denne dagen... Var vel stengt.) ( (Innover mot Iungsdalshytta) (Beste karbonadesmørbrødet eg har smakt.) (Vidare innover Iungsdalen etter ei nydeleg pause) (Vart forferdelig varmt på beina, luksusproblem.) (Vinden nektar å gi seg denne dagen. Opp Iungsdalen var eg så heldig å få den rett i fleisen.) (Men humøret er bra!) (Leir i Iungsdalskaret.) Dag 6, Iungsdalskaret - Flakavasskaret, 25km. Nydelig dag, sol, vindstille og kaldt. Sola varmar utruleg godt! Gjekk vidare 1 t mot Kongshellaren. Der vart det jaggu ein kaffi i solveggen. Vidare mot Geiterygghytta møtte eg eit eldre par frå Canada som skulle til Kongshelleren. Møtte også ein ire nede ved Bolhovd. Utruleg mykje utlendingar i fjellet! Det var eg ikkje klar over. Sola varma godt, måtte lufte på skiskoa heile dagen. Når eg kom ned til Geiterygghytta møtte eg to sunnmøringar som anbefalte vaffelpause, og slik vart det. Nydelig vafle av god størrelse med mykje rømme og sylte smakar godt for ein stakkars fjellfant. Klokka halv seks traska eg meg vidare etter at sola gjekk ned. Fann ut at eg like gjerne kan gå litt lenger når det er så fin måne og klarveir. Kaldt, -20C og eit nydelig skareføre. Gjekk opp bak Kittilsbunosi og vidare gjennom skaret til Storfonnosi og Godfjell. Målet var å komme seg opp Flakavasskaret, men det såg litt bratt ut. Prøvde meg likevel oppover. Gjekk opp litt langt til venstre under nokre berg, det vart etterkvart litt vél bratt. Var litt i tvil om eg hadde gått meg fast. Måtte ta av pulken og gå litt fram for å sjå om det var mogleg å traversere med pulk. Det gjekk akkurat, med pulken hengande på sida og slepte den framover bratta på skaren til eg kom fram i ei litt slakare stigning der eg kunne baute opp til toppen av skaret. Der oppe fann eg den finaste teltplassen eg har hatt nokon gong! Heilt nydelig utsikt både sørover og nordover. Vindstille og eit magisk måneskin. Deilig å komme seg inn i teltet kl 21, ete ein real og sovne i kulda. ' (Det var kaldt på natta, truleg -25-30 ℃. Rima godt både ute og inne.) (Og i trynet.) (Joggesko er steikje kjekt å ha i pulken. Fint på hyttene og når ein skal ta bussen.) (Kaffi i solveggen, godt å kose seg litt.) (Sørover!!) (Framme på Geiterygghytta) (Deilig vafle med mykje rømme.) (Det var ein nydelig kveld for litt skilauping og god trim) (Endelig oppe i Flakavasskaret. Gode gamle Orion kom også på besøk og skulle helse frå universets ytterpunkt. Kan ein finne flottare leirplass??) (Fire in the pot turmat, Pulled Pork. Heilt grei smak, var faktisk ganske tørr den maten. Vil ikkje anbefale den, men grei smak. Var likevel godt etter denne dagen.) Dag 7, Flakavasskaret - Finnsbergskaret, 26km. Sov litt frampå, ca til kl 08. Var litt trøytt etter gårsdagens strabas opp motbakkane, så kom ikkje meg avgarde før kl 11. Like greit å vente til sola kjem høgt opp uansett. Gjekk over Flakavatnet og vidare mot Finse, der eg var framme litt over kl 12. Der skulle eg kjøpe suppe på hotellet, men bankkortet låg i Oslo, så spurte om dei tok Vipps. Det var ikkje mogleg å få til, litt rart? Møtte heldigvis ein trivelig guide som kunne legge ut for meg så eg fekk vippsa han. Suppa smakte herlig! Rallarsuppe med reinsdyr og lammekjøt. Så fantastisk deilig å ta lønsjen på hyttene i området her. Skikkelig luksus! Møtte eit eldre ektepar her, der mannen hadde vore med å spele inn Star Wars Episode V. Isplaneten Hoth er tydeligvis Hardangerjøkulen og rett nedanfor hotellet på Finse i snøstorm! Det var eg ikkje klar over. Stilig. Satt på Finse i ca to timar og nytte fineveiret. Sol og vindstille. Klokka to maura eg meg vidare, målet for dagen var Finnsbergskaret. Gjekk raskt å gå i stikka løype opp til Finnsbergvatnet. Kjapt føre og følte meg i grei form. Tok berre tre timar til Finnsbergskaret og då la eg meg til der. Nydelig tur! Åt middag, leste bok og slappa av før søvnen tok meg. (Graut i dag også gitt.) (Her stod det eit telt. Steike fin teltplass!!) (Utsikt frå teltplassen) (Litt stilig fjellformasjonar) (Flott foss.) ' (Jervespor. Såg mykje spor, men ingen jerv på den turen her.) (Isplaneten Hoth, også kjent som Hardangerjøkulen her til lands.) (Finse! Endelig halvvegs på turen!) (Litt rart med togskinner midt oppå fjellet) (Hotellet) (Takk til guiden som la ut for meg. Litt betre kost enn nøtter og sjokolade.) (Finnsbergskaret) Dag 8, Finnsbergskaret - Gunnarhøgda, rett sør for Trondsbu, 27 km. Opp kl 08. Litt meir vind igjen i dag, 10-12m/s frå NV og -15C. Litt sur start på dagen med ein uheldig toalettopplevelse. Dei som veit, dei veit. Treng vel ikkje seie meir enn det. Når eg starta å gå var kroppen ganske tung, tenkte at det går seg vel til. Det gjorde det ikkje. Når eg kryssa RV 7 ved Halne var eg temmelig nære på å gi meg. Det frista skikkelig å berre ta buss tilbake til Oslo og ta seg ein dusj og ei pils. Hadde ein lang monolog til kameraet mitt der eg funderte på kva eg skulle gjere. Måtte ha to kaffikoppar før eg konkluderte med at det er svakt å gi seg no, så det var berre å bite tenna saman og gå vidare. Alt var tungt denne dagen, sjølv om vinden stilna og det eigentleg var ein ganske fin dag. Såg ein gjeng som kita litt sør for Hætjørna, det såg ganske artig ut. Kanskje det er neste tingen ein skal prøve? Stikkinga stoppa etter Hætjørna, så det var litt finare fjellopplevelse å gå vidare. Føles ut som ein går på ein motorveg når det er stikka løyper, men det er jo ei tryggheit i det også. Vidare sørover til Lundhauketjønn og ned Loftstovedalen til Bjoreidalen. Gjekk så oppover mot Trondsbu. Terrenget er no kjent Hardangervidda stil, langt, slakt og flatt. På slutten av dagen telte eg steg for å ha noko å styre med og halde haudet litt opptatt. Kom vel oppi 1042 steg. Slo leir kl 18 rett før Gunnarshøgda. (Halnehøgda) (Kaffipause og monolog for å motivere seg sjølv til å gå vidare) (Folk som kitar. Ser eigentleg ganske gøy ut, kanskje det blir neste prosjekt?) (Berre iløpet av nokre få kilometer endrar landskapet heilt karakter. Klassisk Hardangerviddelandskap her, langt og flatt. Ganske deilig å gå i.) (Kom over spor frå ein diger reinsflokk! Kult å sjå!) Dag 9, Gunnarshaug - Sandhaug, 12km. Dette vart ein kortare dag. Sol og lett bris frå sør. Litt mildare, sikkert -12-13C. Såg mykje reinsdyrspor og jervespor ved Langvatnet. Møtte to snøskuterar. Såg ein ravn. Ellers ikkje noko vilt å sjå. Kroppen føltes litt betre i dag, så planen var å gå vidare frå Sandhaug, men når eg såg at her var sjølvbetent del vart fristelsen for stor med ei natt på hytte. Møtte ein trivelig sørlending her som var på tur i ein månad, sprekt! Vi sprengfyrte og satt begge pris på ei natt i varmen. Fekk tørka skoa og kvilt meg godt her. Vart berre 12 km men no har eg god tid, då er det berre å nyte resten av turen. Deilig å kunne ta inn på ei hytte og sleppe å vakne kl 05 og småfryse. På kvelden vart det kaldt, -25C men ein fantastisk stjernehimmel. (Sør for Sandhaug ser vi at landskapet blir meir kupert.) (Sandhaug) (Tok inn på den sjølvbetente hytta. Deilig å fyre i omnen.) (Det vart ein heilt fantastisk kveld. Beinkaldt så det var godt å sove inne) Dag 10, Sandhaug - Hellevassbu, 35km. Etter å ha inntatt frukost, kaffi og fått vaska oss ut gjekk sørlendingen nordover og sunnmøringen sørover. Sol, vindstille og rim i ansiktet. Fantastisk dag. Gjekk Austre Lakadalen, over til Hansbu. Vidare opp til skaret til Jakobsbudalen der eg tok ei lita pause med kaffi og tjukkløfse. Gjekk så ned til Nedste Bjørnavatnet, der eg såg ein raudrev i himmelsjå. Fekk traska meg opp siste stigninga til Uravatna. Der var det litt vanskeligare å navigere med mykje moreneryggar og små helningar, men det gjekk greit nok å finne vegen ned til Hellevatnet. Planen var å telte, men tenkte at eg måtte bortom Hellevassbu og sjå korleis der ser ut. Tenkte at dersom der er folk, så søv eg i telt. Når eg kom dit var hytta tom, så freistinga vart for stor. Låste opp med DNT-nøkkel og såg meg rundt. Vurderte telt eit halvt sekund, men det kjem vel ikkje folk hit så pass seint på kvelden vel? Klokka hadde passert halv sju. Søv her i natt! Fyrte opp og åt frå fellesmatlageret. Deilig med knekkebrød og leverpostei som folk hadde lagt igjen. Litt fast føde gjer vel godt for magen no. Låg lenge i senga på stova og las bok. Litt vemodig at turen snart er over. Først no eg har begynt å komme skikkelig inn i turbobla. Kunne fint hatt ei veke til i fjellet. Alt har ein ende, men pølsa har jaggu to. (Fekk pannekake til frukost med sørlendingen, hyggelig fyr!) (Sørlendingen går nordover, Sunnmøringen går sørover.) (Det var kaldt i dag også, rima godt i fjonbarten) (Snart framme med Hansbu) (Meir kreativitet i valg av motiv. Vinn vel ikkje prisen for årets naturfotograf her...) (Biletet til tross er eg faktisk ganske fornøgd med livet her) (Einaste åpne vatnet eg såg på turen. Ein må vere forsiktig i elveosar sjølv om det har vore minusgrader stort sett heile vinteren) (Nede ved Hellevatnet etter litt knøding med navigering på Uravatna) (Herlige fruktcocktail!) Dag 11, Hellevassbu - Haukeliseter, 23km Stod opp kl 09, brukte god tid med kaffi og fyr i omnen. Etter mykje forsking fann eg ut at utan kaffi hadde turens vanskeligheitsgrad auka med 92%, P=<0,001. Mildt, berre -8C, litt vind frå NV. Gjekk greit opp Simletindskaret og vidare nedover dalen. Rett før stigninga opp til Mannevatn møtte eg to karar på skuter som var ute og stikke løyper. Dei kunne meddele at pga grunneigarkonflikt fekk dei ikkje lov til å stikke frå Mannevatn og ned til Venaretjønn før palmehelga. Lagå, tenkte eg, er jo ikkje så nøye med den kvistinga. Stigninga opp til Mannevatnet og skaret ved Vesle Nup var steintung og bratt. Vinden tok seg opp og eg fekk den midt i fleisen. Det byrja å snø og sikta vart verre og verre før eg nådde skaret. Der oppe vart det ganske flatt lys. No skulle eg gjerne hatt stikkene, for no starta ei manøvrering i ulendt terreng med mykje hamrar og bratte kantar. Flatt lys og såg ikkje forskjell på opp og ned. Dette gjorde dei siste 5km av turen til turens mest krevande. Gjekk meg litt vill, plutselig var pulken på veg utfor ein hammar, snudde og gjekk fiskebein litt oppover igjen. Plutselig var eg nede ved eit vatn, som var Loftsdokktjønn. Forbanna greier, litt for langt aust. Dreia litt meir sørover. Måtte fram med Norgeskart appen for å sjekke posisjonen. Alt for langt aust. Heldigvis letta sikta litt og eg fekk etterkvart rent meg ned mot Haukeliseter. Den nedkøyringa var plankekøyring i forhold til frå skaret og ned til Venaretjønn. Såg tre ryper der som beita på ein lyngrabb som såvidt stakk opp. Var nære på å slå opp teltet når sikta var på det verste, men det frista for mykje med burger og øl på Haukeliseter. Vel framme var det berre å kaste eine pulkbagen inn på rommet eg leigde, rett i restauranten og bestille ein burger og ei pils. Nydelig tur! (Fint å gå nedover dalen forbi Simletind) (Simletind) (Nede i Slirdokkhølen møtte eg to karar som var ute å stikka løyper. Slo av ein prat her) (Etter to timar med baksing i snøkave og whiteout var det deilig å få sikt og kunne renne ned til Haukeliseter. For ein nydelig tur!) (Treng vel ikkje beskrivelse av dette biletet) (Det er mogleg at det vart ein tur i stampen og vidare afterski etter måltidet) Dagen etter pakka eg saman, sjekka ut og satt meg på ein glovarm, full buss til Oslo. Passasjerar som kom på etter meg ville ikkje sitte ved sidan av meg, lukta kleda så gale etter 11 dagar med solkrem og sveitte?

Har to MRS selv, (fjord og skog-farge) Aldri prøvd noe annet.Er mye på fjorden og på skogsvann og litt elver. Starta min tredje hele sesong nå på mandag. Ble ca 50 turer i 21 og 22. Vurderte TZip, men droppa. Ser ikke behovet/poenget for meg. Er kjempefornøyd, både med båt og tilleggsutstyr samt servicen til Packraft Norge.

Kanskje ikke å lurt å sove i hengekøye i uvær Så ikke hele filmen, men ble rimelig sjøsjuk av å se på da han filma mens ha lå i køya. Var på en tur i midten av desember og under vinterens første snøfall. Som dessverre gikk over til regn på kvelden og full storm på natta. Fyret bål og satt opp tarp. Men vinden ble for voldsom og jeg måtte ta ned tarpen. Fant ut at det smarteste var å legge seg i lyngen og litt vekk fra trær som potensielt kunne blåse ned. Tror kanskje det var den natta jeg har sovet best ute. La meg i sovepose og fjellduken x-trem rundt 21 tiden og sto ikke opp før 8-9 tiden dagen etter på. Bortsett fra et par ganger i løpet av natta når vinden løyet noelunde så jeg kunne pisse, stående på liggeunderlag og medvinds

Hvor stabilt er et reisestativ på litt over 500 gram med en høyde på 72 cm og 138 cm med ekstra midtsøyle)? En kjapp test: Used on lowest height at 355 mm (photo #2) the stability is very close to my reference tripod (photo #1). At max height without centre extension, 719 mm (photo #3), the stability is surprisingly good, almost like my reference. Used with the centre extension at 1376 mm (photo #4), almost at working height, the stability is poor. See photo, which is the best of five photos with self-timer at 12s. With remote releaser, the stability might be improved. I will only use this height from 1/500s or better, or with mobile phone. https://flyalfscreek.wordpress.com/2023/03/04/stability-test-of-travel-tripod-aoka-cmp-163cl-with-aoka-kb-20-head/

Gøy å lese om soveposeerfaringene deres! @Myriameter takk for påminning om silkelakenpose, skal huske på den muligheten. Jeg synes det er litt gøy (og tankevekkende) at jeg i størsteparten av voksenlivet mitt (fra 21 år og til nå - og det har vært ganske innholdsrikt tur-messig!) i praksis har klart meg med to poser - WM Apache og Ajungilak Kompakt Spring. Spring-posen på sommeren, Apache vår og høst (og sommer på høyfjellet), og Spring-posen utenpå Apache om vinteren. Det trenger ikke være så avansert eller spesifikt, liksom - men i butikkene får man jo fort inntrykk av noe annet.

Eg er heilt einig i at modellar som Primus 210/Radius 21/Optimus 00 er suverene når det gjeld enkelheit både i bruk og vedlikehald (med eit atterhald om at det er veldig krøkkete å demontere/montere dysa). Etter mitt syn, er desse modellane dei beste allround-kokeapparat som nokon sinne er laga. Det er ikkje tilfeldig at dette er ein modell som har vore produsert i nærmare 100 år (Optimus 00 forsvann rundt år 2000, men det er ikkje lenge sidan eg kjøpte ein tilsvarande modell frå Manaslu) Det einaste eg reagerte litt på, var at det såg ut som du påstod at brennaren hadde vore i bruk i 85 år utan driftsproblem. Mi erfaring med gamle, godt brukte brennarar, er at dei treng litt rens før dei fungerer optimalt. Men ikkje stort meir enn det virkar som moderne, fabrikknye brennarar treng (basert på utallige trådar på dette forumet) Felles for samtlige modellar, er at det er viktig å kjenne og forstå sin eigen brennar for å sikre seg uproblematisk bruk. Til tross for problem som bruksanvisninga har hoppa bukk over, har likevel trådstartar funne ut av det og fått viktig lærdom om brennaren sin. Og han har vore flink å beskrive det her til glede for andre med tilsvarande problem.

Når det gjeld forvarming av Soto Muka, er ikkje marknadsføringa heilt korrekt. Sjølvsagt må Soto Muka forvarmast, men forvarminga foregår ikkje på same måte som din Radius 21. Om Soto Muka sin interne forvarming fører til meir eller mindre problem med soting, har eg ingen formeining om. Slik eg har forstått det, er Soto Muka ganske komplisert bygd, så vedlikehald er ikkje på langt nær så enkelt som dei fleste andre brennarane. Med unntak av stillebrennarar, ser eg heller ingen grunn til at dårleg forvarming skal føre til driftsproblem pga sot. Sot som resultat av dårleg forvarming vil bare bli danna utanfor dysa, så dette vil aldri tette dysa. Dersom din Radius 21 frå 1937 har vore brukt brukt jevnleg gjennom alle åra, har eg veldig vanskeleg for å tru påstanden om at han aldri har hatt behov for demontering av dysa. Eg har ein viss mistanke om at du ikkje har vore einaste eigar av denne brennaren, og at du ikkje har full oversikt over bruken og vedlikehaldet av brennaren. Dersom det kjem _eitt_ lite rusk inn i den brennaren, er det einaste måten å bli kvitt dette rusket, å demontere dysa. Å bruke rensenåla frå utsida, er bare ein midlertidig fiks.

Interessant diskusjon. Jeg har ikke denne brenneren, men den virker godt konstruert til sitt formål. Jeg har også inntrykk av at SOTO lager utstyr av høy kvalitet. Selv om jeg aldri har brukt akkurat denne, så har jeg erfaring med et tosifret antall ulike brennere og primuser av ulikt fabrikat og design. Jeg vil tilby forumets vise menn og kvinner tre observasjoner av generell karakter: 1. Som med alle apparater der forbrenning foregår (det være seg kokeapparat, varmeapparat eller forbrenningsmotor), så er «daukjøring» en sikker oppskrift på oppbygging av sot. Uansett hvor god en brenner er til matlaging og småkoking på lav effekt, så vil det være tilrådelig å alltid legge inn et par minutter med full effekt, for å rense systemet. Man bør dessuten ikke avslutte på laveste effekt; det gir unødig risiko for soting der soting kan forekomme. 2. Mer erfarne ekspedisjons- og turfolk enn meg har i artikler og podcaster diskutert diverse vanlige og pålitelige brenneres styrker og svakheter. Når de snakker om det (lille) de har opplevd av problemer, soting og dyseproblemer som utløser et uønsket behov for plunder og vedlikehold i felt, så synes de fleste å være enige om at dette synes å kunne relateres til dårlig eller inkonsistent kvalitet på forvarming. 3. Som med all produktdesign - uten unntak - så står man overfor valg og kompromisser. Noe må prioriteres, og andre ting må ofres. Man kan ikke få et ultralett telt som samtidig er best i storm; man får ikke en 100% vanntett jakke som samtidig puster godt gjennom tekstil og membran; man får ikke en supervarm sovepose som pakker så liten at du kan ha den i en stor jakkelomme, og så videre. En nettbutikk som markedsfører denne skriver «Soto Muka Stove er neste generasjons bensinbrenner som revolusjonerer bensindrevne turbrennere. Ingen mer skitten sot, ingen mer forvarming og ingen mer tidkrevende vedlikehold før og etter bruk.» Min påstand er, jf. pkt 2 over, at ved å lage et design som gjør at man kan hoppe bukk over forvarmingen, så er man nærmest garantert - i det minste ved langvarig bruk - en tilhørende større risiko for sot, og dermed risiko for tidkrevende vedlikehold. Uansett hva produsenten måtte skrive eller butikken måtte påstå. En brenner vil derimot ikke kreve vedlikehold eller rensing av dyse dersom den forvarmes rikelig med rødsprit, er glodvarm ved oppstart, og som kjøres på full guffe i et minutt før den stenges. Case in pont: Min eldste brenner en Radius 21 fra 1937 som stadig er 100% pålitelig, som MÅ forvarmes med sprit, og som aldri har brent dårlig eller hatt behov for demontering av dyse. Hvad tycks?

Hvis den sprekken har oppstått under normal bruk etter to ganger, og ikke fordi det skjedde noe spesielt (at du tråkket på den, mistet den fra stor høyde eller tilsvarende), så vil jeg vel anta at det er en god grunn for reklamasjon. Det er et sjansespill å ta med seg bare den pumpa på en tur der du er avhengig av å få brukt den. Er den kjøpt i Norge og den er under 2 år gammel, så er det bare å kontakte butikken og si at du vil reklamere på produktet. Reklamasjon og garanti er to forskjellige ting, så helt uavhengig av hva garantien dekker har du en egen reklamasjonrett der du uten kostnad skal få produktet reparert eller få en erstatning om det har en mangel (og "mangel" dekker mye mer enn bare en oppstått feil på produktet). Jeg ville tatt med den greia med den gule flammen i samme reklamasjonen. Det skal ikke være sånn, selv ikke på en MSR XKG EX så vidt jeg har skjønt. Sånt er veldig irriterende, men man må nesten bare gjøre det. Alternativet er enda mer irriterende. 😁 Ps. Det kan uansett være lurt å skaffe seg to pumper hvis man skal på lengre tur og ikke har med noe annet apparat i reserve. Hvis pumpa slutter å fungere er det utrolig greit å bare kunne skifte pumpe der og da og utsette reparasjonen av den dårlige til senere. Forbrukerkjøpsloven (det er kapittel 4 og 6 som er de viktigste i denne sammenhengen, men i mitt syn bør alle forbrukere sette seg inn i hele loven): https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-06-21-34

Hei. GPS-sporet mitt ble på 35 mil når jeg har redigert bort mesteparten av forskjellige ting jeg gjorde under veis som turer opp på utsiktspunkter, feilgåinger, dobesøk, osv. 5 mil er ikke store avviket på den avstanden der når man måler med en bærbar GPS for turbruk. Tenk på det som 35,5 mil +/- 2,5 mil. Jeg brukte 21 dager (lenger enn man trenger), men jeg ville ha litt korte etapper og en "fridag" i fjellet i stedet for bare å skynde meg hjem. Jeg er jo tross alt på tur for å være på tur, ikke for å komme fortest mulig fram. 5 mil spredd ut over 21 dager blir bare 2,5 km om dagen i snitt, altså helt uten betydning. Om du vil gå den på 10 dager blir det 5 km pr dag i snitt, men hvis du har det så travelt spiller det kanskje ikke så stor rolle om du i snitt går 3,3 eller 3,8 mil om dagen? Lengden vil også variere etter hvor du velger å overnatte. Fra Lygna til Skjellbreia er det en del utfordringer i så måte, så forskjellige varianter her vil gi forskjellige avstander. Ruta kan også være endret. Jeg gikk i 2019 og mener at Kittilbua var stengt ei stund da den ble renovert, og da var vel kanskje ruta endret noe ei stund. En GPS er også bare én mulig representasjon av sporet. Hvor lang avstanden blir målt til vil variere med GPSen og hvordan den måler avstand, hvor ofte den lagrer et punkt osv. Det vil også være feilkilder i GPS. Legg GPSen i ro et døgn på et sted og lag den logge, så ser du hvor mye posisjonen spretter omkring. Det blir fort hundremetre i timen selv om du står i ro. Feilen blir dog noe mindre når du beveger deg. To som går i følge vil høyst sannsynlig få forskjellig totalavstand. Så spørs det hva man egentlig mener med "hvor langt det er". Skal man måle hver eneste sving man gjør, eller skal man mer bruke den avstanden man får når man måler i kartet som jo vil bli en del kortere siden den ikke har med alle småsvingene i terrenget. Før brukte vi en liten dings med et hjul på som vi rullet langs sporet over kartet for å finne avstandene. En GPS gjør noe helt annet. Det fotfølger deg i terrenget og gjør i tillegg sine egne hopp og sprett til høyre og venstre for deg mens du går. Ofte blir man lurt til å tro at GPS-en følger stien nøyaktig, men hvis det ser sånn ut er det høyst sannsynlig fordi man har satt GPS-en til å sette posisjonen på sporet der sporet er nærmest den posisjonen den har beregnet. På Garmin sine heter det Ruting->Lås på vei. Jeg slår alltid denne av unntatt når jeg navigerer på vei (bil, motorsykkel, sykkel, fotgjenger i byen..) Om du ble klokere av dette vet jeg ikke da. Det kommer fort an å når ruta ble målt, hvem som målte den og hvordan. Fun fact: Johannes Rummelhoff brukte i juli 2018 bare 3 døgn, 11 timer, 54 minutter og 10 sekunder på Jotunheimstien. Deretter fortsatte han til toppen av Galdhøpiggen og hadde da brukt totalt 4 døgn, 8 timer, 39 minutter og 44 sekunder. I følge ham selv var dette 401 km og 12200 høydemeter totalt. Og da hadde han vært værfast i 6 timer før han kunne gå opp på Galdhøpiggen. Men han hadde support da, og hadde derfor minimalt med seg på ryggen. Jeg hadde forresten også hjelp to ganger under veis med forsyninger og bytte av utstyr. Tyngste sekken hadde jeg mellom Lygna og Skjellbreida. God tur. Jeg startet den 4. juni og kom fram til sankthans. Jeg ville nemlig følge etter våren/forsommeren oppover. Da får man blomstring og fuglesang hele veien.

Jeg bruker Exped Lyra II som mitt sommertelt. Funker fint i godvær, men tåler også regn over tid og vindkast. Er et tomannstelt, men jeg liker å ha god tumleplass og grei takhøyde. Bonus: To sideinnganger=god lagringsplass utenfor soveplass, samt mulighet for å skille sekk og matlaging fra hverandre. Totaltvekt: 2.055 gram. Link: https://bikeshop.no/exped/7640445457279/exped-lyra-ii-telt-215-x-130-x-110-cm-21-kg?gclid=CjwKCAiA3KefBhByEiwAi2LDHJbKH_1oRuyrLiF0gYhnxnRkHYQwBS_BeZwav4nbN8JVv3C6ozVmZBoCq8QQAvD_BwE

Ja, det ble tur :). Fullførte turen på 21 dager (1 hviledag). Og gikk ned 1kg, noe som forsvant på under en uke etter jeg var ferdig med turen.

Mulig litt OT? Uansett, noen erfaringer primært for fiske fra NZ. https://flyalfscreek.wordpress.com/2023/02/01/notes-to-self-fra-south-new-zealand-fluefiske-i-januar-2023/

Advarsel: Rapporten vart lenger enn først tenkt, men les viss du orkar! Har i om lag eitt år hatt ein plan om å gå over Hardangervidda på ski. Lysta til å prøve seg på det i januar var større enn å gjere det på våren. Dette for å forhåpentligvis kjenne litt på kulda, samt å gjere det til ei litt større utfordring. Har heller aldri gått med pulk før og var gira på å teste denne typen vinterfriluftsliv. Det var også pirrande å ferdast i fjellet på ei tid då det ikkje er så mange andre til fjells. Etter å ha fått bytta vekk nokre vakter (turnuslivet er flott slik sett) falt datoen på 18.-26. januar. Ein kompis eg bur i kollektiv med ville også slenge seg på, då vart vi to mann som skulle bryne oss på Hardangervidda midtvinters. Vi berekna 8 dagar på heile turen og utgangspunktet for rute skulle vere frå hytte til hytte, men vi belaga oss på å sove i telt. Vi tenkte å gå ruta som ligg på ut.no, men vi var fleksible på endring undervegs. Vi er begge passelig gode skiløparar og har vore ute ei vinternatt før. Eg har likevel aldri sove så mange netter i telt vinterstid før, så dette skulle bli spennande. I følge veirmeldinga var det spådd -25C, knall sol og vindstille frå onsdag 18. Januar til søndag 22. Januar. Heilt nydelig! Eg hadde følgt med på veirmeldinga i om lag ein månad og sett at det hadde komt bra med snø og vore stabilt -10C. I tillegg hadde eg sjekka isforhold på iskart.no. 18. Januar, etter at Markus hadde vore på jobb til kl 13, var det duka for avreise frå Oslo til Finse var på toget som gjekk kl 16:40 frå Sandvika stasjon. Vi kjørte bil dit og fekk lessa av parispulkar og ski. Togturen gjekk fint med studering av kart, kaffidrikking og elgpåkjørsel som gjorde at vi vart forsinka med 1t til Finse. Vel framme kl 22 gjekk vi ut av toget til -25C og ein nydelig stjernehimmel. Vi gjekk om lag 500m over Finsevatnet og slo leir der. (Markus klar for avmarsj i 500m før første leirplass og leggetid.) Første kvelden smelta vi snø til dagen etter og hadde det over i ein 1L termos kvar og ei 1L Nalgeneflaske i hardplast. Vi tok oss også ein Monsen turmat til kvelds. Eg åt Tikka Masala, knallsterke greier som gjorde -25C til +30C i teltet. Sveitta som ein gris. God smak, men litt for sterk for mi gane. Etappe 1, Finse-Finnsbergskaret, ca 15km: Første morgonen, 19. januar, forsov vi oss litt. Vakna kl 08, trøytte som kyrkjerotter. Fekk i gong brennaren (MSR Whisperlite) og smelta snøv og kokt vatn til frukost. Hadde laga meg rasjonar på 155g med havregrynsblanding. Brukte Ousland si oppskrift med gryn, tørrmelk, brunt sukker, rosiner og rapsolje. Knallgod graut. Hadde det enkelt og greit over i termoskopp og varmt vatn oppi. Heilt genialt med termokopp frå Stanley. Vi fekk pakka ned teltet, rulla det sammen og lagt det i skiposen. Då er det enkelt å slå det opp på kvelden. Kl 10:15 var det avmarsj frå Finsevatnet. -25C, vindstille og lett overskya, men sola kom gradvis meir fram iløpet av morgonen. Over Finsefetene gjekk det fint. Uvant, men utruleg deilig å drage pulk istaden for å gå med tung ryggsekk. Stigninga opp frå Finse opp til Brattefonnvatnet var litt tyngre enn forventa, men føret var upåklagelig. Passelig hardt med eit tynt lag vindpåverka snø oppå, nokre tyngre parti i mellom. Kortfellane satt godt. Frå Brattefonnvatna gjekk vi vidare mot Midtnutevatnet der vi tok ei pause. Nøtter, sjokolade og bixitkjeks. Bixitkjeks er kjekt, 76kcal per kjeks. Nydelig turmat. Vi merka godt kuldeforskjellen oppe i høgdene og nede på vatna. Må ha vore -30C nede på vatna. Heldigvis var det vindstille, så det var berre å gå på utan å sveitte. Nede på Finnsbergvatnet såg vi første jervespora. I enden, før bakken opp til skaret, såg vi at det kom ein kar med pulk bak oss. Såg ut som han slo leir i nordenden av vatnet. Opp bakken, som eg meiner blir kalla Wieselbakken, gjekk det greit sidan vi var så heldige med føret. Det var hardt og fint, men kjente blodpumpa fekk trimma seg. I toppen av skaret slo vi leir for å sleppe verste kulda nede ved vatnet. Klokka var vel bikka 16. (Midtnutevatnet. Fin, vindpakka snø.) (Opp stigninga frå Finnsbergvatnet, Wieselbakken(?)) Kl 20:30 var det leggetid etter inntak av Monsens turmat, jegergryte. Ikkje så veldig god smak, og erteprotein istaden for kjøt. Einaste som forsvarer den turmaten er prisen. Det funkar likevel greit når ein sper på med smør og spekepølse oppi. Drakk rett i koppen suppe medan vi venta på drytechen, det er ein sikker vinnar som forrett! Med smør oppi blir den ekstra god. Til dessert vart det fortært løfse frå Vestlandslefsa og litt sjokolade. Etappe 2, Finnsbergskaret-Skaupsjøtunga: Vi vakna ganske utkvilt begge to kl 03, men vi drøyde an heilt til kl 06:30. Eg spurde om vi skulle drøye an til kl 07, men det vart nedstemt. På an igjen med snøsmelting, havregraut og kokekaffi. Vi unnar oss den ekstra luksusen med kokekaffi, då det er mykje betre smak på enn pulverkaffi. Litt kos må det vere på tur. Etter oppvåkninga merka eg at det hadde danna seg rim på innsida av soveposen (Dunpose med gåsedun frå Mountain Hardware, Komf -17C). Tips for å unngå dette blir mottatt med takknemmligheit. Var nok -25-30C på det kaldaste på natta. Teltet var totalt nedrima, så det var berre å få fram snøbørsta og børste i veg. Vart behagelig når vi fekk i gong brennaren. (Middagsmat etter 1. etappe. Termokopp med suppe og monsens jegergryte. Lagde ei plate til brennaren av kryssfinér frå botnen av ei gammal skuffe. Festa flaska med ei skistropp.) Det var ein nydelig soloppgong når vi pakka ned teltet og satte i marsj. Nede på Drageidfjorden var det kaldare igjen. Vi passerte Krækkja på avstand om lag kl 12 og kom oss over Halnebotnane mot Halne. På toppen av Halnebotnane varma sola såpass mykje at vi kunne ta av oss Gore-Tex jakka og gå berre i nettingen. Her la vi også soveposane på toppen av pulken for å tørke dei i sola. Det fungerte bra. Nede på Halne Fjellstue tok vi ei litt lenger pause og hengte opp soveposane. Rart å sjå ein stor bilveg (Rv7) midt oppe på fjellet når vi har gått så lenge i tilsynelatande urørt natur. Vidare gjekk vi sørover på Halnefjorden, der vi igjen fekk kjenne på temperaturforskjellen. Kald luft trekk heilt klart nedover i terrenget! Når sola byrja å gå ned, la vi soveposane tilbake i arctic beddingen der vi har liggeunderlaga ferdig oppblåst, og soveposane ferdig utpakka. Det vart merkbart kaldare når sola gjekk ned. Halvvegs på Halnefjorden gjekk vi oppover på Skaupsjøtunga i eit magisk kveldslys og heiv opp teltet. Tørking av sovepose i sola var ikkje så effektivt, men det vart ikkje verre. Situasjonen holdt seg stabil. På kvelden kjente eg rimet smelta og trakk inn på kroppen i væskeform. På natta fraus det atter til rim heilt ytterst i soveposen. Alt i alt ein fantastisk dag med leggetid igjen kl 20:34. Sov som ein stein, sjølv om det var kalde -20C denne natta også. (Soloppgong i Finnsbergskaret.) (Kald dopause på Halnefjorden i solnedgong.) Etappe 3, Laurdag 21.01, Skaupsjøtunga-Reinavatnet/Krossovatn: Vakna igjen kl 03. 6-7t søvn er tydeligvis nok, men godt å ligge frampå heilt til kl 06. Då var det berre å bryte seg opp. Sov passelig godt, men utan varmeflaske i posen hadde det nok blitt kaldt med rim/dunblanding som isolasjon. På med dunjakke, rimbørsting, snøsmelting og koking. Rutinene byrjar å sitte og alt går mykje kjappare enn dei to første dagane. Det er meir behagelig å sitte oppreist i kuldegropa med klede på enn å ligge i ein rimfull sovepose. Dagen starta kaldt, men mildare enn nede på Halnefjorden. Trur det er lurt å telte i høgda under slike forhold. Kl 08:45 var vi klare til avmarsj, målet var Rauhellaren og så langt vidare vi klarte før dagen var over. (Avmarsj frå Skaupsjøtunga. Biletet gir ein svak smakebit på lyset denne morgonen.) Vi rann ned til Skaupsjøen og kryssa elva og myrterrenget her. Nydelige forhold. På veg ned frå Skaupsjøtunga såg vi mykje rypespor, men ingen ryper. Dei ser vel at vi kjem på lang avstand og spring vekk for å sleppe å flyge i det kalde veiret. Vilt som lev så høgt til fjells er ekspertar på kalde vinterforhold og sparer nok energi til dei verkeleg treng det. Under nedkjøringa var pulkane litt motvillige og rulla rundt fleire gonger. Artig med litt utfordringar! Vi såg tydelig at det var mindre snø her enn lenger nord, då det stakk opp mykje kratt og stein overalt. (Utsikt frå Skaupsjøen mot Kolvenuten og fjella rett nord for Rauhellaren.) Vi kryssa Skaupsjøtjønna og gjekk opp rett aust for Kolvenuten. Her var det litt vind som beit godt, så det var berre å gå på for å holde varmen. Oppover mot Tormodsbråtet er det ei lang og slak stigning som gir fantastisk utsikt nordover mot Hardangerjøkulen. Utruleg kor langt ein ser i dette flate viddeterrenget! (Utsikt frå Tormodsbråtet mot Kolvenuten og Hardangerjøkulen lenger nord. Soveposen ligg på toppen av pulken for å tørke i sola.) (Pause på Rauhellaren med studering av vidare rute.) Rett før vi kom til Rauhellaren såg vi eit mørkt dyr som sprang fort oppover ei stigning mot Langenuten, ca 1km hold. Konkluderte med at det måtte vere ein jerv då den forflytta seg utruleg raskt, noko vi fekk bekrefta då vi såg jervespor etter den. Ved ankomst Rauhellaren tok vi ei pause kl 14. Vidare satte vi kursen mot Reinvassdalen og slo leir under Festningsnutane. Kl 19 var vi ferdig med middag og snøsmelting, så var det kosefyring ein time og tørking av soveposane med varmeflaske og kroppsvarme. Det blir ikkje så mykje betre av soltørking på toppen av pulken, men det blir jaggu ikkje verre! Vart vel 20km+ denne dagen, heilt greit. (Leir under Festningsnutane.) Etappe 4, søndag 22.01, Reinavatnet/Krossovatn-Storodden på Mårsjøen: Som vanleg vakna vi kl 03-04. Tungt å stå opp, kroppen er stiv og støl etter all den gode trimmen! Greit nok når vi kjem oss i gong. Denne dagen gjekk vi over til Grøntjønndalen og ned til Mår. Etter 30min marsj såg vi reinspor frå eitt einslig reinsdyr med jervespor etter. Stilig at vi har litt rovvilt igjen i Noreg, men glad for at vi slepp å ha med rifle mot bjørn på slike turar. (Reinsdyspor med jerv hakk i hel.) Gjekk trått nedover Grøntjønndalen då vi gjekk igjennom snøen ned på lyng og kratt. Vi kom oss likevel fram til Mårsjøen. Vi konkluderte med at vatnet var trygt å krysse då det var godt nedtappa og det hadde vore stabilt kaldt i området sidan oktober ifølge iskart.no. Vi kryssa rett sørover mot Storodden. Gjekk på automatikk dei to timane vi brukte på kryssinga. Kroppen var sliten, men det var berre å maure på vidare til sola gjekk ned. Mykje viltspor midt på vatnet av både rev, rype og hare. Sola hadde varma mykje meir denne dagen, så soveposen var heilt tørre når vi skulle legge oss, deilig! Det vart også mildare når vi fekk satt opp teltet. Satt berre i nettingen når vi åt middag. Potetgull og løfse til dessert før ei god natts søvn. Etappe 5, Måndag 26. januar, Storodden ved Mårsjøen-Skånevatn rett sør for Strengen: Opp kl 06. Vindstille, overskya og mildare i veiret. Berre -5C. Innerteltet var fritt for rim så vi var takknemlige for å sleppe å børste. Dagen starta bra, men skulle vise seg å bli tung. Pakka ned og starta avmarsj mot Kalhovd og så langt sørover mot Helberghytta vi klarte. Etter nokre hundre meter såg vi to fuglar i himmelsjå, tenkte det var ravn så tenkte ikkje noko meir over det. Rett under Mårsbrotet kom det plutselig ei kongeørn flygande over oss, stilig! Plutselig ropar Markus ut og peikar opp mot toppen av Mårsbrotet, der ser vi plutselig at heile fjellsida blir brun og beveger seg. Der kjem ein reinsflokk springande på mellom 300 og 400 dyr. Dei stoppa og veira og såg på oss. Vi gjekk litt nærare så vi fekk dei på 350m hold. Dei såg på oss nokre minutt før dei sprang vidare over ein kant, og vi er atter åleine i fjellheimen. Dei etterlot seg eit oppfrest spor av tre trakkemaskiner i breidda. Naturopplevelse på sitt beste! (Markus med reinsflokken.) Vidare mot Kalhovd vart lyset flatare og flatare, og sikta dårlegare og dårlegare. Vi gjekk litt feil, litt for langt aust, men fant greit vegen ned til Kalhovd. Etter Kalhovd gjekk det tungt oppover mot Vegarhovde. Her gjorde vi ei gedigen tabbe med navigeringa, noko som resulterte i ein omveg austover på 5km ekstra. Vi endte opp heilt borte med Longtjønnan. Vi fulgte eit skuterspor hit. Stol aldri på skuterspor før du er heilt sikker på at det held rett retning. Her var det på med GPS'en og overraskinga var stor då vi såg kvar vi var. Då var det berre å bite tenna saman og sette kursen sørvestover mot Strengen. Her var det baksing for å finne fram til demninga og få kryssa denne. Det byrja å skumre og blåse opp. Sikta var betre på kvelden, men no brukte vi GPS'en. Vi var slitne etter å ha gått i trått føre og var litt demotivert etter omvegen. Vi vart einige om å gå 2,5km til opp til Skånevatn. Her slo vi leir nedafor hyttene med noko bjørkekratt. Litt meir lé for vinden. Det var mørke skyer i sør og var usikker på om vinden skulle ta seg opp meir. Vi sjekka veirmeldinga når vi hadde slått opp teltet og det var meldt oppimot 20m/sek i kasta iløpet av natta. Vi dobbeltsjekka barduneringa før vi la oss. Glad for at vi hadde med heilårstelt frå Hilleberg, så slapp vi å bekymre oss. Det reiv godt i duken iløpet av natta, så søvnen var ikkje heilt på topp grunna lydnivået. I tillegg slo det om til mildveir, +2-3C, så soveposen vart for varm. Måtte lufte, sovna, vart for kald og zippa igjen. Holdt på slik heile natta. Temperaturforskjell på 30C iløpet av turen. Ein tung dag, men reinsflokken og ørna redda denne dagen! Vart vel 25km i trått føre og terreng denne dagen, takka vere omvegen. (Nøkkelost på Kalhovd.) (Kryssa demninga på Strengen. Uhyggelig plass, framstod som ein forlatt industriby med demninga og veirstasjonen. Opplevelsen var nok prega av nedturen med omveg og at vi var temmelig kjørt. Likevel kult å sjå elva og den potensielle energien i vatn.) (Strengen. Fant ut halvvegs over brua at vi kunne gått over ei bru på nedsida. Lagå.) Etappe 6, Tysdag 24.01, Skånevatn-Rjukan: Vi stod opp kl 05:30 for å komme oss fram til Rjukan før Krossobana stengte kl 16. Vi var usikker på om vi skulle rekke det grunna veir og føre. Når vi starta kl 08:15 merka vi fort at det var klabbeføre. Det gav seg heldigvis når vi kom litt høgare i terrenget. Klok av skade frå gårsdagen og i frykt for white-out hadde vi satt opp flagg på GPS'en så navigeringa var enkel. Sikta var likevel god og det gjekk knirkefritt ned til Helberghytta. Dit kom vi fram kl 10:15 og vi nådde Gvepseborg og Krossobana kl 12:25. Vel nede på Rjukan, der det var -5C drog vi pulkane ned til sentrum og tok inn på første og beste pizzasjappe for eit realt festmåltid med Cola. Her fråtsa vi oss mette og fekk i oss ein kaffi. Desse siste 17 kilometerena gjekk betydelig fortare enn tenkt og vi var godt fornøgde når vi tok buss tilbake til Oslo 2 dagar før tidsskjema. (Siste leirplassen ved Skånevatn. Hilleberg Nammatj 3 GT var utruleg fint. Synes likevel det hadde vore praktisk med to inngangar slik som Keron har, då fotenden av soveposen butta inn i duken når vi låg på oppblåsbare liggeunderlag. Evt hatt eit lenger innertelt. Løyste det likevel greit med å hive ein vanntett pakkpose ned i fotenden.) (Klare for å fråtse i pizza og brus med sukker. Før avreise tilbake til Oslo.) Alt i alt ein nydelig flott tur. Håper nokre folk gidd å lese denne rapporten, som vart mykje meir omstendelig enn først tenkt. Hardangervidda i Januar er absolutt å anbefale når veiret klaffa så bra som det gjorde for oss! Hadde veirmeldinga vore dårleg (storm) hadde vi nok lagt turen til ein anna plass. Det var ikkje slik at vi skulle på død og liv krysse Hardangervidda, men det var hovudmålet. Desember og dagane i januar før avreise vart brukt til planlegging ved sida av jobb. Utstyr måtte handlast og kart måtte studerast. Eg kjøpte Nansen ski med BC-magnum og Alfa Outback skisko ein str opp. Ein testtur gav gnagsår etter 7-8km, men med teiping av hel var det ikkje noko gnaging. Hilleberg Nammatj 3 GT fekk vi låne, og var veldig fornøgd med det. Hadde ikkje tatt sjansen på 3-sesongstelt på vinterkryssing av Hardangervidda. No, ein dag etterpå, er eg i gang med å fundere på kvar neste langtur skal gå..... Diverse innspel, tips og triks er berre å kommentere, sett pris på all tilbakemelding!

Hadde sommeren 21 en tur på Isteren med kano og motor og kjørte rundt søndre delen av vannet - som ikke er vernet. Kastet meg derfor i veien i sommer med packraften for å se iltt mer av den vernede delen. 12. august 2022 var været godt og jeg parkerte langs Kopparleden der stien til Elvålsvollen går. Ruslet et par km ut til hyttene der jeg møtte en av grunneierne som slo av en hyggelig prat. Alltid moro å møte noen som vet litt mer om området en skal ut i! Vel nede på brygga så jeg ut over en blikkstille Isteren og iveren til å hoppe uti var stor. Og som alle advarsler om skiftende vær stemmer, tok det akkurat tiden det tar å blåse opp packraften med elektrisk pumpe, før det hadde blåst opp... Padlet i le av land og innover, men i det jeg rundet odden ble planen om å krysse vannet og padle nordover skrotet. Kliss alene og i et iskaldt vann der det ikke er motorbåter blir risikoviljen lav - og padleturen kort. Jeg loffet meg forsiktig nordover og la meg til på vestsiden på ei nydelig sandstrand. Et lite kvistbål og middag smakte likevel og selvfølgelig fortreffelig! Normalt er jeg mest glad i telt, men denne gangen var værmeldinga trygg og jeg skulle bare ha en overnatting. Dermed var hengekøye et fint alternativ. Bilder fra padlinga første kvelden ble det ikke, men morran etter våknet jeg til vindstille og flere-og-tjue-grader. For en plass! Bildene sier sitt.

Ikke som jeg har notert meg. Radius 21 og Svea 121 har samme prinsipp for oppbevaring av blindplugg (egen plassering på tank), og ser egentlig veldig like ut (hvertfall de jeg har sett). Primus 210 har, som du skriver, disse gjengene på brenneren og blindpluggen hengende i et kjede. Noen har også en løsning hvor blindpluggen skrur på enden av pumpestangen (f.eks Optimus 00 og Manaslu 121).

Er vel hver sin produsent sin variant av en 1-pinter med avtagbare kjelestøtter (og bråke renner) Radius 21, Primus 210, Optimus 00, Svea 121, Juwel 21, Burmos 21, osv. Litt forskjellige løsninger på kobling til tank, blindplugg, vindskjerm, men mye det samme 🙂

Forresten, hva er forskjellen mellom Radius 21 og Svea 121? https://classiccampstoves.com/threads/svea-121.13660/ https://classiccampstoves.com/threads/radius-no-21.10796/

Memento Mori har et blogginnlegg om bytte av såler på BC skisko. Men det tok tid før han fikk skoene tilbake: https://www.tur1.net/2022/03/30/bytte-av-sale-pa-bc-fjellskisko/ Sålen var svært slitt: https://www.tur1.net/2021/12/12/nye-bc-ski-og-skoytesko/

Det har du helt rett i. Rettet til 21 Lar det ligge her ei stund før jeg evt legger det på finn.no

Kjekke saker disse 3-beinte. Krever veldig lite areal under bruk og vipper ikke, det er praktisk. Men modellen din heter vel Radius 21, og ikke Svea 210? På bildet er min Primus 210 som ble brukt som teltvarmer og snøsmelter i helgen. (Turmaten på bildet var ikke spisende…)

Det blir litt for mange primusser etter hvert, så er det jo selvsakt gøy å selge dyrt, men det aller viktigste er faktisk å føle at når du kvitter deg med en primus du har hatt i mange år så får den også et godt hjem. Her her jeg en fin turprimus som virker, og en som har problemer med tilbakeslagsventilen, og som mangler litt deler, men som kanskje passer som reservedelsprimus. Modellen heter Svea 21. Er det noen her på forumet som kan tenke seg dette for kr 600 + evt frakt så er det bare å overbevise meg om at den får et godt hjem. Jeg bor i Hakadal og jobber i Oslo hvis det gjør frakt greiere.