Søk i nettsamfunnet

Mange damer jeg kjenner, inkl meg selv, bruker vinterposen mye av året. Det er egentlig kun på sommeren i lavlandet at jeg bruker tresesongersposen min som da sommerpose. Sommerposen går ned til -5, vinterposen som jeg bruker vinter, vår, sommer på fjellet og høst, går ned til -20. Hvis hun er frossen av seg ville jeg valgt en med veldig god margin på komf tempen, samt utstyre henne med en varmeflaske i posen. En annen ting du kan gjøre er å drite i om det er dame eller herrepose, men det har du kanskje tenkt på allerede Jeg har brukt Montbell sine poser, men den jeg hadde som gikk ned til -20 har gått ut av produksjon, så de har bare denne nå og den er ikke så varm som den eldgamle modellen de hadde. Dog: den er kanskje varm nok? Fordelen er at det er stretch i den hvilket gjør at du kan strekke deg litt ekstra, det er god plass i den synes jeg iallfall. Har plass til både meg selv og den snorkende bikkja på 12 kg. https://euro.montbell.com/products/disp.php?p_id=1121397 Annet alternativ som er langt billigere er vel warmpeace viking, de har en sånn ekstra skjøtestykke du kan kjøpe til om posen er for trang.

Hun er 12 uker nå, og passert 11kg Hun nekter å sitte i pulken i fart 😂 Men legger seg gjerne oppi den hjemme på stua. Heller ikke noe problem å bevege på den mens hun får godbiter i pulken. Men å bare sitte der, når det er så meget med spennende snø utenfor? Nei vet du hva! Vi kom oss vel 200 meter på første pulktur. Ikke oppkjørte løyper pga maskinhavari, men bra og bredt skispor etter mange turgåere. Hun slet seg ut og la seg ned, da snudde vi, men ville fortsatt ikke sitte om bord i "bussen".

Jeg har blitt glad i korte lette stenger med lav kastevekt. Den jeg bruker på fjellet er 210 og har oppgitt kastevekt på 0,5-4,5 gram😅 bruker den opp til 12 g normalt, men en 18 grams sildesluk i ny og ned går greit. Så i utgangspunktet er det 3-15g jeg ser etter. Makk og dupp er noe jeg bruker lite, selv om det alltid er med. Planlegger også å kjøpe en ultralett packraft for å bruke på vannet så rekkevidde er ikke det viktigste kriteriet.

Her er en liste over aktuelle webkameraer på eller i nærheten av MASSIV-ruten. Cams lyttes fra nord til sør (Sota Sæter til Haukeliseter) og selv om flere er ment å vise trafikk- og kjøreforhold på veiene, gir de alle et inntrykk av snøforholdene. En slik liste er tydeligvis ikke endelig, siden kameraer vil bli lagt til/deaktivert i løpet av tiden. De kan imidlertid gi en nyttig informasjonskilde for alle som planlegger å kjøre hele eller deler av MASSIV-ruten. Vær oppmerksom på at mange av kameraene som er plassert ved betjente hytter er aktive kun når hytta er betjent. 1. Sota Sæter: 1A (retning sør, Tverrådalskyrkja) https://bismoelektro.no/webcam/sota1000M.jpg 1B (retning nord øst, Liavatnet) https://bismoelektro.no/webcam/sota2000M.jpg 2. Nørdstedalseter: foreløpig ingen webkamera 3. Sognefjellet: 3A (6 x webcams): https://skjolden.com/sommarski/ 3B (Hervavatn, retning Skjolden) https://www.webcamsinnorway.com/webcams.php?viewcam=3703 4. Skogadalsbøen: foreløpig ingen webkamera 5. Fondsbu: 5A (retning sør øst) https://www.webcamsinnorway.com/webcams.php?viewcam=15 5B (retning sørvest) https://www.webcamsinnorway.com/webcams.php?viewcam=15 5C (Høystaka – foreløpig deaktivert) https://www.webcamsinnorway.com/webcams.php?viewcam=15 5D (Tyinholmen) https://www.tyinholmen.no/webcamera/ 5E (Tyinosen, retning Årdal) https://www.webcamsinnorway.com/webcams.php?viewcam=3851 5F (Tyin bom aust, retning Tyinkrysset) https://www.webcamsinnorway.com/webcams.php?viewcam=3570 5G (Tyin bom, retning bom) https://www.webcamsinnorway.com/webcams.php?viewcam=3571 6. Slettningsbu: selvbetjent hytte, ingen webkamera 6A (Kyrkjestølane, Filefjell v/Varden) https://www.vegvesen.no/trafikkinformasjon/reiseinformasjon/webkamera/#/vis/0529026_1 6B (Kyrkjestølane, E16 Filefjellstunnelen vest, retning Borlaug) https://www.vegvesen.no/trafikkinformasjon/reiseinformasjon/webkamera/#/vis/3000603_1 6C (Kyrkjestølane, E16 Filefjellstunnelen vest, retning Tyinkrysset) https://www.webcamsinnorway.com/webcams.php?viewcam=3855 6D (E16 Filefjell v/Smedalen) https://www.vegvesen.no/trafikkinformasjon/reiseinformasjon/webkamera/#/vis/1429041_1 7. Sulebu: selvbetjent hytte, ingen webkamera 8.Skarvheim DNT (R52 Breistølen, retning Borlaug/Lærdal): https://www.webcamsinnorway.com/webcams.php?viewcam=3649 9. Bjordalsbu: selvbetjent hytte, ingen webkamera 10. Iungsdalshytta: https://www.webkamerahallingdal.no/iungsdalen/iungsdalshytta001M.jpg 11. Kongshelleren: selvbetjent hytte, ingen webkamera 12.Geiterygghytta: foreløpig ingen webkamera, men Vestredalen Fv50, retning Hol: https://www.webcamsinnorway.com/webcams.php?viewcam=3643 13. Finse: 13A (Finse stasjon) https://www.bt.no/nyheter/i/pqR9V/Finse 13B (Finsehytta – foreløpig deaktivert) https://www.webcamsinnorway.com/webcams.php?viewcam=2205 13C (Finse Research Centre) https://www.webcamsinnorway.com/webcams.php?viewcam=1961 14. Krækkja: foreløpig ingen webkamera 14A Skulevika, Rv7: https://www.webcamsinnorway.com/webcams.php?viewcam=3614 14B Dyranut, Rv7, retning Haugastøl: https://www.webcamsinnorway.com/webcams.php?viewcam=3620 14C Leiro bom, Rv7, retning Dyranut/Haugastøl: https://www.webcamsinnorway.com/webcams.php?viewcam=3579 15. Stigstuv: foreløpig ingen webkamera 16. Sandhaug: foreløpig ingen webkamera 17. Litlos: foreløpig ingen webkamera 18. Hellevassbu: selvbetjent hytte, ingen webkamera 19. Haukeliseter: 19A http://94.139.67.154:50000/axis-cgi/jpg/image.cgi?resolution=800x500 19B (E134 Haukelifjell, retning vest): https://www.vegvesen.no/trafikkinformasjon/reiseinformasjon/webkamera/#/vis/1229026_1 19C (E134 Midtlæger, retning Røldal): https://www.webcamsinnorway.com/webcams.php?viewcam=3623

Stangen knakk i to med vindkast 20 her, og rev opp ytterteltet. Ville holdt meg unna 17 også etter denne erfaringen.

Sitat fra 2013: Har ofte tenkt å lage en tråd der vi kan legge inn bilder fra småturene man går til daglig. De fleste av oss går jo småturer i nærområdet vårt - kanskje andre vil se hvor du bruker å gå, sykle, padle, ro eller løpe eller fly? Post gjerne på direkten - kanskje nevne hvor du er og hvor langt du har gått - kanskje en lokal fjelltopp? Skriv gjerne en egen turrapport! Om du har gått en lang tur over flere dager og har mange bilder setter vi stor pris en vanlig turrapport. Da vil du kunne plotte turen på turkartet og det er lettere å søke seg frem til for andre senere. Har du oppdatert bloggen? post oppdateringer i "Jeg har oppdatert bloggen min" De gamle "hvor har du vært på tur" trådene finner du her: Hvor har du vært på tur i dag 2023 Hvor har du vært på tur i dag 2022 https://www.fjellforum.no/topic/53774-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2021/ https://www.fjellforum.no/topic/50489-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2020/ https://www.fjellforum.no/topic/47471-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2019/ https://www.fjellforum.no/topic/27011-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag/ Nytt år, nye turmuligheter!

Denne gang med innslag av "kultur". Det er ikke alltid lett å planlegge dagene når yr plutselig endrer sine varsler. Onsdag var Yr helt klar på at det ville komme regn – i bøtter og spann – på torsdagen. Da jeg sto opp på torsdagen var det mer snakk om noen dråper ut over dagen. Regnet hadde de «flyttet» til fredag. Min plan for torsdag var å ta en treningsdag inne. Det har blitt alt for mange dager på tur, og for få dager med styrketrening. Jeg kjenner at mindre en en gang i uka på trenings-studio gir negativt utslag. Det var altså ikke meningen at det skulle bli tur i det hele tatt denne dagen. Når det så blir omtrent opphold og lite vind, og det til og med var snakk om litt sol, så kunne det ikke bli en innedag. Jeg måtte på tur. Som vanlig var det ikke helt klart, hvor jeg skulle ta ut. Selv om det var varmegrader, så mente jeg det ville være best å ta en tur ute mot havet. Det er en del turer jeg kan velge mellom der. Etter å ha tenkt meg om, fant jeg ut at det ville passe å gå fra Varhaug gamle kirkegård og nordover. Det hadde blåst kraftig fra nord, og uten å tenke nærmere på det, mente jeg at vinden fortsatt kom fra den kanten. Så feil kan man ta. Jeg liker best å ha medvind hjemover, og selv om det bare var snakk om 7-8 m/sek denne dagen, så kunne det bli litt ubehagelig å ha den vinden rett i mot – med bare 3-4 grader i lufta. Tanken var å gå så langt jeg «orket» og så snu. Jeg var bestemt på at det ikke ville bli den lange turen helt til Hå gamle prestegård og tilbake. Det var dagen for en litt kortere tur mente jeg. Det blåste mer enn jeg hadde regnet med på Varhaug. I tillegg lå det snø i fenner bortover. Nå var det ikke is, men snøen var en overraskelse. Jeg hadde trodd det var snøfritt nede i sjøkanten. Sjøen gikk tungt, og det var hvite bølget langt til havs. Det må ha vært skikkelig vind ute i havet. Det var så avgjort ikke en dag med «godt» vær, selv om det gikk greit å gå tur. Det var ikke mange andre ute denne dagen. Det pleier alltid å være noen ved Bodle , men denne dagen så jeg bare en kar som strevde med å få på plass takpanner på naustet. Vinden hadde nok vært opp mot storm her nede ved sjøen. Siden det ikke skulle bli noen lang tur, la jeg turen ned til poddelen nedenfor Grødaland. Hvordan noen kunne finne på å bore etter kull her ute i sjøkanten er ikke helt lett å forstå, men noen hadde troen på prosjektet i 1870 årene. Det er vel antakelig den eneste plassen i Norge det er boret etter kull. Siden jeg var på kultursti, la jeg likegodt turen opp om Grødaland-tunet også. Grødaland er et tun med en samling av gamle Jærhus. Gamle i og med at de er fra 1750 tallet. Litt underlig å se bare en pipe på et ganske stort hus, og det ble tidligere ganske sikkert fyrt med torv. Det var kalde vintrer før i tiden. Det var selvsagt stengt og lukket, men jeg tok en kjapp runde og fikk sett meg om. Nede på «Kongeveien» fortsatte jeg mot Reimebukta. Jeg hadde ikke vært på tur mer enn i en time, og det ville gå fortere tilbake. Ved Huldresteinen kunne jeg se folk på vei sørover. En hel gjeng. Det var jo ingen andre ute denne dagen, så jeg ruslet bort mot sjøhusene og traff folkene. De var på en årlig tur nettopp denne dagen, og skulle tilbake samme vei som de var kommet. Det passet bra å snu ved sjøhusene. Det er omtrent halvveis mellom Hå gamle prestegård og Varhaug gamle kirkegård. Turen ville da bli på omtrent 11-12 kilometer. Helt passe denne dagen. Vinden jeg hadde hatt delvis bakfra på turen nordover, løyet og nesen forsvant. Det ble en helt vanlig tur mot kirkegården. Fortsatt var det snø, men det hadde tydelig minket på bare de to timene jeg hadde vært på tur. Det hadde vært en kort tur, på kjente trakter, men «omveien» om Poddelen og Grødalandstunet, gjorde at det ble en litt annerledes tur enn vanlig.

Hei, Ser at det er mange her som har stor oversikt over knivmarkedet, så kanskje dere kam hjelpe med å finne en kniv som passer mitt bruk. Jeg er på jakt etter en kniv som skal brukes som jakt, fiske og friluftskniv, siden jeg mistet min kjære Mora 2000 i høst. Bruksområdene spenner fra småhard bruk som batonnering og banking av is på isboret og finpirk-arbeid som filetering av småfisk og rypebryst. Jeg har vært superfornøyd med Mora 2000 kniven, men ønsker av og til at bladet kunne vært litt lengre. Og så er jeg litt redd for at kniven skal knekke snart under batoneringen, er like overrasket hver gang det går bra. De kravene jeg har satt til kniven er da at: -Bladet må være 12-14 cm -Fulltengs, eller deromkring så den tåler litt juling - bladtykkelse på rundt 3 mm. Vil ikke ha særlig tykkere enn dette, men må man så må man. - en slire som er funksjonell i beltet, dvs lett å sette kniven på plass mens man holder på med greier. Sliter litt med å se hvor praktisk disse amerikanske taktiske slirene man knyte på låret egentlig er. Slirene på Mora 2000 og hunterkniven er fantastisk bra synes jeg. Bestilte nesten Helle Digi Galgalu, men fant en review hvor sliren fikk slakt siden kniven ramlet ut i tide og utide. Så satt den på vent. Synes Fallkniven S1 er bra ut, men den har veldig tykt blad. Og så finner jeg flere amerikanske kniver som ser passende ut, men klarer ikke overbevise meg om at slirene er bra nok. Hunterkniven liker jeg godt både størrelsesmessig og sliren, men tror den også knekker til slutt med mye batonering også. Så, er det noen av dere som har forslag til kniver å sjekke ut som passer mitt bruk?

Vintereventyr i Børgefjell En pensjonert tannlege (73) med alt for stort liggeunderlag og en selvsikker ungdom (45) som slurver med å skru igjen korken på fuelflaska. Alt lå til rette for god stemming når far og sønn er på nytt vintereventyr, denne gang på loffen gjennom en vindtunnel i Børgefjell fra 2-10 mars 2023. God lesing! Dag 1: Majavatn – Jengelstien Dagen startet med buss for tog i snøbyger fra Trondheim og tidlig ettermiddag losset vi pulkene på Majavatn stasjon. Det var mulig å skimte noen smil gjennom snøkavet mens vi trasket av gårde med pulk-toget vårt innover mot Tomasvatn. Vi var jo endelig på tur sammen igjen. Snøbygene var tette, og vi skjønte fort at lia oppover mot Storelvhøgda kom til å bety kaving i løssnø. Det er jo ikke uvanlig å finne scooterspor oppover Jengelstien, men det måtte vi bare se langt etter denne dagen og vi var begge skråsikker på å ha satt verdensrekord i klabber. Mange kilometer ble det ikke da vi slo opp teltet i et lite skogholt, men gleden av å være på tur igjen var større. MSR-XGK’en ga snart fra seg den gjenkjennelige susende lyden som vi pulk-fundamentalister setter så uendelig stor pris på. Ute lavet snøen ned og vi var spent hvor mye vi måtte grave oppover i morgen tidlig for å finne veien ut av teltet. Senior hadde for øvrig brukt pensjonen til oppgradere til et nytt XL Ultra-Mega-Wide liggeunderlag for anledningen og kunne ikke lovprise komforten nok. Junior derimot, gryntet noen gloser fra sitt XS-underlag om at Patagonia ikke akkurat er Helsport sin største teltmodell og at pensjonistens nye himmelseng heller hører hjemme i et sirkustelt. Bilde 1: Klabb og babb med et smil opp Jengelstien Dag 2: Jengelstien – Storelvdalen Snorkel og periskop hører hjemme om bord på ubåter, men akkurat denne morgenen kunne det vært nyttig å ha mens vi fant veien ut av det nedsnødde teltet. Etter den obligatoriske havregrøtfrokosten gravde vi frem pulkene og fortsatte vassinga i nysnøen opp mot Storelvhøgda. Fort gikk det ikke og den mest effektive måten var å sette fra oss pulkene, tråkke opp et spor på 50m før vi gikk ned og hentet pulkene igjen. Omsider oppe på Storelvhøgda hadde vinden virkelig tatt seg opp og det blåste kraftig i de tette snøbygene. Utsikten innover Børgefjell var fraværende og begrenset seg til neste fjellbjørk. Sakte, men sikkert tråklet vi oss ned lia mot Storelvdalen og fant en teltplass nede på myra som lå litt i le av en kolle. Vi har vært mye på tur sammen og rutinene sitter forsåvidt godt så det tar ikke mange minuttene å få opp telt og etablere camp selv om det er litt ruskevær. Utover kvelden fortsatte vinden å ta seg opp og rusket godt i teltet. Det å ligge trygt og godt inne i teltet mens vinden herjer på utsiden er jo en av disse følelsene vi som er glade i vinterturer setter så uendelig stor pris på. Jeg lar meg aldri slutte å fascinere av tanken på hvordan noen millimeter teltduk, en sovepose og en brenner er alt vi trenger for å ha det trygt og godt, mens kong vinter nådeløst herjer utenfor Bilde 2: Idyllisk lunchpause i lia overfor Storelvdalen Dag 3: Storelvdalen – Topp av Orrekskardet Nok en dag med skikkelig ruskevær hvor det blåste kraftig fra nordvest med tette snøbyger og lite sikt. Vi ventet noen timer i teltet om morgenen før vi forsiktig satt kursen videre østover mot Orrekvatnet (598). Med så mye vær var vi bekymret for skredfare opp Orrekskardet så tok det rolig og var nøye med navigeringa. Vi holdt oss godt ute på vannet for å være sikker på at vi holdt god avstand fra de be bratte fjellsidene fra Sklettfjellet. Innimellom snøbygene lysnet det opp og vi fikk et blikk av det majestetiske fjellsidene før neste byge kom og alt ble hvitt igjen. Oppover Orrekskardet la vi kursen sørlig av der hvor stien går for å ha sikker avstand mot den bratte sørveggen fra Sklettfjellet, men det var et knudrete terreng oppe i lia og dårlig sikt gjorde at dette ble mye plunder og heft. Tidlig ettermiddag var vi endelig ute av skardet, vinden var fortsatt kraftig så vi satt opp camp like ved vann 680. Et av de ufravikelige kravene pensjonisten hadde når vi planla turen var at vi skulle ha med rikelig fuel for kosefyring og komfort. Det var derfor en noe muggen stemning da det viste seg at junior hadde slurvet med å skru igjen korken på ene fuelkanna om morgenen og at en av våre to 4L-kanner var tom som et resultat av et utall pulkvelt opp Orreksardet. Inne i teltet ble det dårlig med kosefyring denne kvelden, mens vi krysset fingrene for bedre vær. Bilde 3: Ruskevær i Storelvdalen Dag 4: Topp av Orrekskardet – Nord av Gaukarvatnet For en dag. Tre dager med lavtrykk var i løpet av natten blitt dyttet bort av et solid høytrykk som åpenbarte Jengelen i all sin prakt. Det var helt magisk å starte dagen med å skli ned lia mot Jungelvatnet i knedyp puddersnø, vindstille og blå himmel. Vi tok en pause utenfor Gran Jeger og Fisker Forening sin hytte før vi fortsatte sørøst og krysset Kjukkelva og fortsatte oppover langs østbredden av elva. Fjellene innover Børgefjell viste seg i all sin prakt dekket av hvite meliskapper. Vi satt opp camp på høyden nord av vann (702) nord av Gaukarvatnet. For et døgn siden herjet vinden og snøbygene her, men nå kunne vi vi nyte tørt klarvær og et tyvetalls minusgrader med dansende nordlys over teltet. Norsk vinter er utrolig! Løse korker på fuel-flasker var glemt og vi lot det blå lyset fra brenneren danse til langt ut på kvelden mens praten gikk løst mens vi mesket oss med kakao og sjokolade. Bilde 4: Herilg høytrykk Bilde 5: Nordlyset danser i Børgefjell Dag 5: Nord av Gaukarvatnet – Øst av Store Kjukelvatnet Vi har mange døgn sammen i vintertelt opp gjennom årene og en noe asymmetrisk arbeidsfordeling har etablert seg. Pensjonisten er bevisst på sine honnør-rettigheter og kort sagt foregår arbeidsfordelingen i teltet slik: Yngstemann våkner først, børster is fra teltduken, smelter snø, lager frokost og vekker pensjonisten når morgenkaffen er klar og temperaturen i innerteltet har nådd +20 grader celsius. Dagen i dag bestod av loffing innover selve indrefileten av Børgefjell mens vi snirklet oss nordover på østsiden av Kjukkelva oppover mot Store Kjukkelvvatnet (817). Jerven hadde lusket i forveien og vi fulgte sporene dens før vi dreiet østover oppover mot skardet som går over mot Viermadalen hvor vi satt opp teltet med ustikt mot Kvigtinden. Temperaturen bikket minus 30 og fullmånen lyste opp teltet. Eneste skår i gleden var når junior skrudde på in-reachen bare får å få vite at Ranheim hadde blitt slått 4-0 i en cupcamp mot Bodø/Glimt. Bilde 6: Radio og morgenkaffe, livet smiler Bilde 7: Fullmåne Dag 6: Øst av Store Kjukelvatnet – Nord av Jengelvatnet Det nydelige vinterværet vedvarte og vi fikk nok en magisk dag når vi snudde kursen 180 grader for å starte turen hjemover etter en lang frokost i teltet. Føret var upåklagelig, og vi fikk følge av en flokk på syv reinsdyr når vi rundet sørsiden av Litle Kjukkelen. Like etter møtte vi to karer på scooter fra Statens Naturoppsyn som var nysgjerrige på Jervsporene vi hadde sett disse dagene. En hyggelig prat og de to eneste menneskene vi møtte disse dagene i Børgefjell. De humret godt når de fikk høre at vi hadde campet øverst i Orrekskardet under uværet noe dager tidligere. Verre vindtunnel finnes visstnok i Børgefjell mente de. Noen timer senere var vi nede ved Jengelen og slo opp teltet tidlig ettermiddag. Bilde 8: Herlig med klarvær og høytrykk Dag 7: Nord av Jengelvatnet – Orrekelva Fremdeles klart og kaldt, men vinden har tatt seg litt opp igjen, så det ble litt surt og kaldt oppover lia fra Jengelen mot Orrekskardet. I det vi passerte den gamle teltplassen vår i vindtunnelen merket vi virkelig at været var i ferd med å snu og skyene veltet oppover skardet. Snøbygene kom sammen med vinden og det ble etter hvert ganske så surt. Nok en gang ble dette Orrekskardet en strabasiøs affære, og vi tok det rolig nedover siden sikten var dårlig. På en av våre tidligere vinterturer i Finnmark hadde vi en strabasiøs affære i drittvær gjennom Stabbursdalen som til stadighet hjemsøker oss fra minnebanken over steder som sikkert er idylliske i finvær, men som vi bare har opplevd i drittvær. Orrekskardet i Børgefjell finnes også på denne listen. Glad over å være ferdige med dette skardet som vi knapt hadde sett noe av, fortsatte vi over Orrekvatnet (598) og fant en teltplass i ly av en kolle nederst i Storelvdalen. Inne i teltet var stemmingen upåklagelig med DAB dekning på radioen og rause rasjoner med turmat, kakao og kaffe. Bilde 9: Luksus i teltet Dag 8: Orrekelva – Tomasvatnet Godt og kaldt med minus 30 på temperaturmåleren så det ble litt skrapejobb på junior denne morgenen for å fjerne is og rim som hadde samlet seg gjennom natten. Som is-skrape, har vi etter hvert funnet det ultimate (?) verktøyet, nemlig en kopp som brukes til å fore kyr med kraftfor. Den har en rett kant som gjør at isen løsner perfekt fra teltduken, og glir ned i selve koppen. Det har vært mye prøving og feiling opp gjennom årene med ulike is-skraper, men den som leter skal finne gull, og det finnes i en hylle hos Felleskjøpet. Etter nok en lang frokost satt vi kursen oppover mot Storelvhøgda og kunne nyte utsikten østover fra varden. Vi hadde god tid frem til toget i morgen formiddag så somlet oss nedover Jengelstien og fant en fin teltplass i skogen like overfor Tomasvatn. Nok en fin kveld i teltet med real turmat, kosefyring og radio. Livet er herlig og ukomplisert på tur. Eldstemann er jo pensjonert tannlege og mente at siden vi nå nærmet oss slutten av turen var det kanskje på tide å finne frem tannbørsten nederst i pulken. Bilde 10: Proviant anbefalt av tannlegen Dag 9: Tomastvatnet – Majavatn -Trondheim S En kort etappe på ski ned til Tomasvatn og videre på vinterveien til Majavatn stasjon hvor vi hadde billett med toget midt på dagen for hjemreise til Trondheim. Ni dager på tur og vårt første møte med Børgefjell. Nok et artig eventyr sammen, og det frister til gjentakelse, i alle fall hvis det meldes høytrykk i Orrekskardet 😊 Bilde 11: Majavatn Bilde 12: "Tog for pulk" - hjemreise Vedlagt ligger en kartskisse med omtrentlig trase og teltplasser (overført fra håndtegning på papirkart, ikke GPS track) Takk for turen! Hilsen Tore Haaskjold og Haavard Haaskold trase.pdf

Barmark i stede for is og snø i strandkanten. Det har ikke blitt så mange innlegg i loggen den siste tiden. Været får ta skylda for noe, men det har også blitt litt styr i forbindelse med Jul. Det har likevel blitt noen turer på et par timer. Jeg har gått hjemmefra og rundt Gruda og over mot Øksnavad og hjem. En flott tur på god vei og nok så flat, men 12 kilometer. Yr mente det ville bli et lite opphold i all ekstremvær på fredag før Jul. Nesten ikke nedbør, nesten ikke vind og nesten ikke kuldegrader. En strandtur ville være mulig, mente jeg. Det var hvitt ute i hagen da jeg kikket ut på morgenen. Yr mente det ville komme skyer innover rundt 12, og at skyene også ville inneholde litt nedbør. Her var det bare å komme seg ut for å utnytte det lille værvinduet. Jeg var i tvil om hvor jeg skulle gå. Først tok jeg sikte på å bare kjøre ned til Bore, men på vei nedover, så ombestemte jeg meg og tok til Orre og Friluftshuset. Bare et lite stykke nedover mot Bore, var det slutt på snø og det var tørt på veien. Nede ved stranden var det heller ikke frost. Temperaturen hadde antakelig ikke vært undere null den natta. Nå hadde ikke YR helt rett i alt. Det blåste, ikke mye men mer enn det de hadde meldt. Med temperatur bare litt over null og en liten bris – 7/8 m sek, så blir det kaldt, i hvertfall til jeg har fått gått meg varm. Jeg tok nedover mot Orre-elva, som er nesten 1,5 kilometer lengre mot sør. Her fulgte jeg stien på innsiden av strandsonen og sanddynene. Med vinden bakfra, ble det en grei begynnelse på turen. Elva hadde funnet nytt løp ytterst og var nå mye nærmere Åtangen. Ute på stranden med vinden rett i mot, var det ikke like lett å holde farten oppe, som nedover mot elva. Vinden var ikke sterk, men bød på så pass motstand at jeg måtte ta i. Det kunne merkes på pust og puls. Orrestranden er over tre kilometer fra Årtangen til Sørnes. Lengre mot nord er det også sandstrand til Revtangen, som igjen bare stikke ut i sjøen før det igjen er sandstrand. Fra Revtangen til Skarstein er det ikke mer en en kilometer, men det virker langt nok. Denne stranden har endret seg ganske mye. Jeg er aldri helt sikker på om det vil være sandstrand eller rullestein, etter en skikkelig høststorm. Det har vært et godt stykke med stein den siste tiden, og det var mer stein denne gangen enn sist jeg gikk her. Jeg var ikke sikker på om turen ville bli lengre enn ned til Skarstein. Tanken var å gå en grei tur, og det kunne egentlig passe å snu der. Det ville da bli omtrent en 10 kilometers tur. Nå hadde YR heldigvis tatt litt feil, og skyene de mente ville komme inn mot land ganske tidlig, var fortsatt ute i sjøen da jeg kom til Skarstein. Det var sol, tørt og vinden hadde løyet. Det var ingen grunn til å gjøre en kort tur ut av det. Jeg fortsatte nordover mot Reve havn. Det ville gjøre turen omtrent 40 minutter og 3 kilometer lengre. Denne dagen ville det likevel bli en helt grei tur. Det ble ingen stopp ved Reve Havn. Jeg hadde ikke med varm te, og savnet den da jeg sto ved den vanlige plassen for en pause. Det hadde passet med varm te og kjeks denne dagen. For å gjøre turen litt annerledes enn på vei nordover, tok jeg inn i dynene ved Skarstein. Det blir en tur opp og ned med ganske bratte kneiker og nedover ganske bratte bakker, og selv om det bare er noen meter opp og ned, er det nok til at jeg puster mer.... Det ble en fin tur sørover også. Et lite øyeblikk lurte jeg på å ta om elva igjen, men da jeg nærmet meg Friluftshuset var det enkelt å ta direkte mot bilen. Været på turen hadde vært mye bedre enn ventet, men sjøen gikk tungt og ved rullestein-stranden var det et ganske høy lyd. Det kom litt nedbør på vei hjem, og oppe i høyden (39 moh) var det mer snø enn da jeg startet. En flott tur å¨årets korteste dag, og med sola så vidt over horisonten.

Noe større enn det du etterspør, men jeg er veldig fornøyd med min Lundhags Gneik 34 liter sekk. Jeg bruker den nesten daglig når jeg går tur med hund. Hunden er koblet til d-ringene i hoftebeltet med en hanefot, og jeg har ca. 12 kg vekt i sekken for ekstra trening. Jeg bruker også sekken når jeg trekker dekk eller pulk. Da har jeg både hund og taudrag festet i d-ringene. Sekken er i et stille stoff, tåler mye bruk, har smarte løsninger og er passe stor til både dagsturer på barmark og til lengre turer med pulk. Kan absolutt anbefale denne sekken.

Hi, jeg planlegger en tur med en venn men datoene vi begge er tilgjengelige er 4-12 Mai. Er det trolig fortsatt gode forhold for å krysse Hardangervidda i Mai? Finse til Rjukan eller lignede. Ellers noen forslag til skitur i denne perioden? Tusen takk

En lang tur langs Nordsjøen. Sola var bare så vidt over kanten ved Obrestad fyr, da jeg kom til Hå gamle prestegård for å gå ned til Varhaug gamle kirkegård. Antakelig samme vei som presten gikk i gamle dager. Selv om klokka var godt over elleve, var det likevel morgenlys og ,selv om sola etter hvert kom fram, så var den ikke langt over horisonten. Det er ikke mange dagene til vintersolverv, og dagen blir ikke stort kortere enn nå, og sola er omtrent på sitt laveste. Turen fra Hå til Varhaug er en vintertur, jeg bruker når det ellers er snø og is andre plasser. Nå ville det denne dagen være mulig å gå på stranden, men jeg tenkte på en litt lengre tur denne dagen. Det er nesten en mil – eller mer korrekt 9 kilometer, mellom Hå og Varhaug. 18 kilometer er en helt grei tur, som nåe er blitt en langtur. Siden turen for en stor del går litt inne i landet, innenfor stranden for det meste, så er den ikke helt uten noe opp og ned, men det er ingen skikkelige bakker. Det er lengden som gjør denne turen til en liten utfordring. Siden det er flate Jæren på innsiden, er det ikke mye forskjell på naturen. Det mangler likevel ikke på ting å se på. Fra starten så er det Hå gamle prestegård som nå er en kulturell institusjon. På vei sørover går stien under Obrestad fyr, som i seg selv er greit å ta med seg, men rundt fyret – og videre langs stranden, er det også mange «minner» fra krigen. Det er til og med et felt med «Hitlertenner» ved Kalvabuktå – rett før Komedelen. Obrestad havn er også kjent fra krigshistorien og fra sagaen. Det er rester etter båthus fra vikingtiden like ved, og i havna ligger det fortsatt fiskebåter. Det er noe å se på for de fleste. I Reimebukta er det velholdte sjøhus, men også en «stolpebu» som holder på å falle sammen. Det er snakk om restaurere denne bua, men det ser ikke ut som det vil være mulig å bruke mye av det gamle – utenom steinmuren. Det er litt synd at turen kan bli litt ødelagt av lukta fra destruksjonsanlegget på Grødaland, men det går kjapt å komme forbi, og ned mot skipsopphuggingsplassen ved Bodle og videre mot Varhaug. Sjøhusene til Varhauglosene er merket med en plakett, og det virker litt utrolig at de kunne dra ut i nordsjøen fra dette stedet. Her går bølgene ofte store. Det ble som vanlig en stopp med kapellet, med 12 sitteplasser, som har erstattet kirka. Det ble også det tradisjonelle bildet av kors mot horisonten. Denne dagen var det lyden av bølgene som fulgte meg både sørover og nordover. Det har ikke blåst spesielt mye den siste tiden, men ute i sjøen må det ha vært vind, for bølgene slo virkelig innover. Med frost i bakken og så vidt tinvær ble det sleipt i stien. Det ble litt forsiktig gåing, og noen steg utenom noen issvuller. Yr mente det ville bli lett nedbør og mye skyer. Jeg hadde ikke dråpen på meg, og store deler av turen gikk i solskinn. Hjemme var det skyet. Det ble morgen lys fra starten, og sol et stykke underveis, men mot slutten av turen – like før tre på ettermiddagen, ble det solnedgang. Det er ikke mange timene med dagslys nå, men denne dagen fikk jeg utnyttet lyset bra. Som vanlig kunne jeg kjenne at jeg hadde vært på tur da jeg nærmet meg bilen, men likevel var jeg i god form og det hadde egentlig gått lett «nedover» og tilbake. En flott vintertur, nesten uten is.

Proviantering underveis er nok lurt, ja. Norge på tvers er ikke Canada på tvers (dessverre eller heldigvis), og det er bare å ta med seg den positive biten. Sånn som jeg ser kartet og mulig rute, så er det to som peker seg ut: overgangen Dovrefjell-Rondane og Alvdal. Sistnevnte er grei. Med hensyn til D-R, så kan det være en tanke å sjekke tog,- og busstider. Om dere kommer ned på f.eks Kongsvoll, så er en tur-retur til Dombås eller Oppdal for påfyll av matposen nærliggende. Underveis har dere også flere DNT-hytter, så dere sulter neppe ihjel Tid på tur er forunderlige saker og det er ikke til å lure på at timeplanen får en strekk. Skulle jeg gått den turen med et utgangspunkt på ca 3 mil om dagen, så er det 3 uker +. Kan jo gå til første proviantering og gjøre regnskap der. Kommer dere dit på mindre enn 5 dager, så har du ikke bommet. Det er også et spørsmål med målene for turen. Hvis det er Åndalsnes-Sølen så fort som mulig, så er det en greie. Hvis dere vil ha tid til avstikkere som f.eks Snøhetta og Høgronden, vel det tar mer tid enn raskeste vei. Bør også legge inn en eller to "full stopp" dager. Mest aktuelt i starten. Med mindre det er noe dere må rekke, så ville jeg hatt full åpning i kalenderen for turen. Det er en ting å løpe for å rekke middagen på DNT-hytta der fremme, men en helt annen ting å måtte stresse hele tiden for å nå et mål om 10 dager, 12 timer og 2 minutter. Typisk for en såpass lang tur er at formen blir bedre. Eller kanskje er det perspektivet som endrer seg. I alle fall; Sølen kommer til å bli den letteste toppen dere går opp til.

Kan tilføye at jeg brukte sekken på en 12-dagerstur i sommer hvor vekta de første dagene lå rundt 30 kg for å avlaste en hund med skadet pote. Synes det var litt i overkant mye i 85 L-sekken men 25-26 kg var veldig behagelig. Regner med 100 L er dimensjonert for å være komfortabel med 30 kg i seg.

på tilbud nå: https://sportoutlet.no/friluft-&-fritid/lykter/product/115152?c=59 Denne lille lykten har overrasket meg stort, og er nå alltid med i bukselommen eller henger på beltehempen på buksen. Det er helt utrolig hvor ofte man kan få bruk for en slik liten sak, om den er med på kroppen hele tiden, særlig i den mørke årstiden (man skjønner det ikke før man har prøvd). LMNTS Jarle Lommelykt. 17 gram, 200 lumen (turbo). Den tilsvarer Nitecore TIKI, i hovedsak, (det er samme skall og knapp). Sammenlignet med Nitecore sin dyrere lykt har LMNTS Jarle: - litt lavere lysstyrke på maks (turbo) - enklere betjening, og kun èn lysdiode pluss ladeindikator (lyser rødt inntil lading er ferdig). - Jarle har større batterikapasitet - Jarle har USB-C lading (Nitecore har micro-USB, kanskje nyeste har USB-C kan det se ut som). - gJarle har mangnet i hekken, det har ikke Nitecore. Veldig kjekt når man fyller spylervæske f.eks. Jeg har tatt noen runder sort elektrikerteip rundt, det er kjekt å ha hvis man trenger det til noe, og den blir mer behagelig å holde mellom tennene om man skulle trenge det. Karabinen jeg har satt på følger ikke med (kun nøkkelringen er med).

Flott takker for innlegg! Var bare en fem-dagers tur, tenkte at to 30 mah batterier holdt, men klart av billigste sort, det gjorde de ikke. Var ikke krise, hadde med ekstra mobil og nødpeilesender og sat-telefon (ingen dekning). Mao det gikk ikke ut på sikkerhet at jeg gikk tom for strøm. Bare at alle dingensen krever så mye for å lade opp. Mobilen krever sitt, og skal sende meldinger, sjekke været, sjekke epost osv der jeg har dekning. Og Gopro må lades. Og kamera (Lumix S5). Har hodelykter med 18650 batterier, men trengtes ikke denne gangen da var 4e semptember og lyst til sent om kvelden. Jeg bruker da mobilen mye om dagen, til gps og kart og bilder/video. Men klart det bruker sitt nesten 3500 mah om dagen. Har en 10-år gammel støtsikker Samsung mobil (ikke smart mobil) såkalt toughmobil som går sikkert flere uker på en lading (som en CAT eller noe går bare på 3g) som jeg kan ringe fra som nødmobil, men da den er så begrenset har skaffet meg istedenfor en backup smartmobil som er slått av hele tiden. Men ville hatt den med på lengre tur over vidda om vinteren med telenor sim klart. Da ville jeg da også hatt med Iridium InReach istedenfor 12 år gammel Spot nødpeilesender. Har da sat-telefon, men varierende suksess med den. Iridium 9575. Svimlende dyrt abbonnement, også på kontant kort. For 10 år siden hadde vi fortsatt utskiftbar batterier på mobilen (jeg hadde en Galaxy s5 active) og kunne ta med ekstra batterier til den. Og den gangen hadde jeg bare med en gopro hero4. Nå går det ikke an skifte ut batterier på mobilen, og batteriene er større. Samt det har blitt mer elektronikk i årene (kamera bl.a.). Skal sjekke den laderen Måssåbjønn! Spennende! Har en del 18650 batterier liggende, og billig på ebay, samt hodelykter som går på de! Har og to par ladere til de.

Hvis det er snakk om nødladere med 25–30k mAh @ 5.0 V, altså ca. 17–20k mAh @ 3.6 V (som er den spenninga det meste av småelektronikk med oppladbare Li-ion batterier bruker, og som man realistisk sett har disponibelt, derfor hadde det vært bedre om batterikapasitet var oppgitt i Wh), så tror jeg nok jeg ville vurdert en modulær løsning med f.eks. en XTAR PB2S med 4 stk 21700-batterier à 5000 mAh = 20k mAh @ 3.6 V. Da hadde jeg hatt muligheten til å ha med 5k, 10k, 15k eller 20k lt etter behov, og dermed kunne sluppet å dra med hele 20k på en kort todagerstur. I tillegg har man da mulighet til å bytte ut en battericelle om gangen dersom noen skulle bli dårlige. I tillegg kunne batteriene bli brukt i noen av lommelyktene mine når jeg ikke er på tur med nødladeren, eller jeg kunne tatt ut 18650-batteriet i hodelykta og brukt det til å lade mobilen om nødvendig, ettersom PB2S takler både 18650- og 21700-batterier. Muligens litt dyrere enn å kjøpe en rein nødlader, men det hadde vært verdt det for min del. Ellers er jeg enig med @Marius Engelsen ang. strømforbruket ditt. Om du er i områder med liten eller ingen dekning, men ikke har telefonen i flymodus, så vil den bruke mer batteri på å «søke» etter basestasjoner. Har vært på 5-dagers HV-øvelse med en nødlader på ca. 15000 mAh @ 5.0V, og trengte vel kanskje å lade telefonen et par ganger på den tida, blant annet fordi den var i flymodus en del av tida.

En liten oppdatering om den forsvunne pakken i følge sporingen. Sporingen står fortsatt fast på fredag 24 november og meldingen "Sendingen er dessverre feilsendt, men videresendes til riktig destinasjon. 24. november kl. 11.18" Nå er den underlig nok oppdatert med ny hentefrist: "Pakken må hentes innen torsdag 7. desember." Men den er fortsatt ikke kommet til riktig hentested. Faktisk ikke til noe annet hentested heller. Men hentefrist har jeg fått.. Men avsender Widforss, de skal ha behørig skryt for god service etter at jeg rapporterte saken til dem: "Lisbeth - Widforss 2023-11-29 12:05:35 Hei Hege Takk skal du ha. Jeg har opprettet en sak hos Bring på det med nr.xxxxxxx. Håper den kommer til rette fort. Jeg reserverer den siste sekken vi har igjen på en erstatningsordre i tilfelle den ikke dukker opp i løpet av de nærmeste dagene. Mvh Lisbeth"

Da er det kanskje på tide å ta hintet om at det kanskje er du som tar feil, heller enn alle andre? Mountain Equipment har også et godt rykte på seg som en produsent av kvalitetsprodukter, så når du kommer med slike påstander som du gjør i denne tråden bør de jo være hakket mer begrunnet enn med veldig anekdotiske forklaringer om at du synes sånn og slik. Og jo mer informasjon du kommer med etterhvert, jo mer virker det som det er «brukerfeil» eller urealistiske forventninger til et produkt basert på misforståelser av hvordan temperaturgrenser fungerer. Det virker fortsatt ikke som du helt har skjønt hva disse oppgitte temperaturgrensene gjenspeiler. For at du skal kunne forvente at en sovepose med T-comfort på -8 °C er komfortabel ned mot -8 °C må du jo ta hensyn til at laboratorieforsøk etter EN-standarden er gjort med visse forutsetninger om blant annet liggeunderlag og bekledning (og tilnærmet vindstille, så om du sover under åpen himmel vil det også kunne være nødvendig å ha en pose med temperaturgrense som er lavere enn lufttemperaturen). Om du går for et liggeunderlag med R-verdi = 2 vil komforttemperaturen i soveposen ikke kunne strekkes ned til det området som benyttes i testene, da de nok benytter litt bedre liggeunderlag enn dette (kan se ut som standarden spesifiserer R = 4,8 ± 7 %, altså betraktelig mer enn du brukte). R-verdi på 2 er relativt lite, og egner seg bare for sommerbruk. For sammenligningens skyld har vel disse 10–12 mm tykke celleskum-underlagene à la Ajungilak Bamse og Bergans Extreme en R-verdi på ca. 2, altså ikke all verden for et oppblåsbart liggeunderlag. Man kan selvfølgelig argumentere frem og tilbake om testene burde vært gjort med lavere R-verdi på liggeunderlagene i lab, men standarden er nå engang slik at det ikke er tilfelle. Og for soveposer beregnet på mer enn tresesongs bruk er det jo uansett urealistisk å belage seg på liggeunderlag med R-verdi så lav som 2. Det er vel gjerne sagt en tommelfingerregel om at R-verdi på liggeunderlag vinterstid bør være minimum 5. Jeg synes ut fra det du skriver at du tillegger Mountain Equipment i overkant mye ansvar for at du småfrøs. Du valgte jo å ha et lite isolerende liggeunderlag og å ligge uten ullundertøy i posen, og det virker som du ukritisk ser på T-comfort som en temperaturgrense som skal gjelde uansett. Om du hadde brukt et liggeunderlag med R-verdi på 5+ så hadde nok opplevelsen vært en annen.

Jeg er fornøyd med kjøpet allikevel (halve prisen av Western Mountaineering, Marmot, Feathered Friends), man må bare tå høyde for at de er andedun og man må gå et hakk varmere en anbefalt temperatur. En Western Mountaineering Bison er rundt 12-13k sammenlignet med 5k (på salg) med en ME Glacier Expedition. Ditto de fleste andre. Regnes som billigpose med fortsatt god kvalitet. Er da andedun vs gåsedun. Samtidig, man må flere hakk varmere. En 3-sesongs Helium 800 holder så vidt om sommeren på Hardangervidda eller høyfjellet, man må ha med undertøy osv. Selv om t-comfort er '-8'. Jeg ville sagt er en 0-graders pose. Men jaja alle sover forskjellig.

Jeg har aldri smakt Lars Monsen sin mat, men må innrømme at jeg blir djævelsk nysgjerrig på å prøve! Kan det virkelig være så ille? Litt som når 12 år gamle meg ble introdusert for røyk for første gang.

Synes Mac and Cheesen til Monsen er overraskende bra. Har til og med spist den til lunsj på hjemmekontor, og har vel en 10-12 pakker liggende Av dårlige alternativ, så har jeg til gode å få et godt måltid ut av Mountain House. Men det er vel 15 år siden sist jeg forsøkte, og mye kan ha skjedd

Jeg kjøpte meg et nytt par Åsnes Ingstad ski i våres. Et kjøp som i grunnen har vært veldig tornefull. Først var skiene knekt ved ankomst, så jeg fikk ikke brukt dem i vår - når jeg nå skulle ta de i bruk var venstre binding montert på høyre ski. Utrolig irriterende, men butikken har vært veldig grei og ordne opp og kompensere, så jeg blir å bruke høyre ski på venstre fot - sparer vel miljøet også for det har vært nok att og fram. Jeg har bare brukt Voile 3 pin tidligere, men på disse skiene har jeg kjøpt Rottefella Supert Telemark til mine Alfa quest. Jeg syns de er utrolig trange å få på og skoene får en veldig belastning når de er på. Det er bare å glemme å stramme mer til - kun øverste hakk er mulig. Noen som ser noe problem med å bruke det slik? Kan sålen knekke? I oversikten til Rottefella Rottefella Super Telemark passer best på de litt lavere såletykkelsene på mellom 12 og 15. Mine sko måler jeg til 17 mm på tuppen... https://www.fjellsport.no/merker/rottefella/rottefella-super-telemark-sort På skoene står det : Passer utmerket sammen med Rottefella Super Telemark https://oslosportslager.no/produkt/greenland-quest-advance-gtx-75-mm-fjellskisko-dame-38889.aspx

Lillebroren til denne ovnen er på vei nå (12"). Betalte ca. 4600kr. Linken er forhåpentligvis til 15"'en. Kommer nok til å kjøpe titanium pipe segmenter(36cm), to meter totalt, fra Pomoly for å slippe den skjøre "rullepipa" som følger med. MC TOMOUNT Tent Stove Titanium 15inch Wood Burning Stove Folding Portable for Camping Hunting 9.84ft Pipes Included https://a.co/d/igBYjj9