Søk i nettsamfunnet

Jeg er ny i Fjellforum, planlegger å gå indre Troms og Finnmarksvidda vest i sommer, 7 juli til 21 juli 2019. Har gått lite i Finnmark. Så hensikten med dette innlegget er å få nyttige kommentarer/innspill fra medlemmer av Fjellforum som er kjent i området. Planlagt rute: Buss Tromsø til E8 i Skibotndalenl 1 Fra E8 (Helligskogen) til Loassohytta 2 Loassohytta til Somashytta 3 Somashytta til Nedrefosshytta 4 Nedrefosshytta, opp av dalen ved Imojohka elv (alternativ Livdiidjohka eller Lagosjohka) til teltovernatting i nærheten av Njargavarritoppen. 5 Njargavarritoppen til telt 3 kilometer øst for Njivlojohka. 6 3 kilometer øst for Njivlojohka til nordvest av Soagnojavri (og øst av Bolihatt) Litt vei og litt sti underveis i området nord for Biddjovagge 7 På østsiden av Carajavri vannet starter en sti/vei østover retning Bolihat. Følgende natt: teltsoving på- vestsiden av, nord av Soagnojavri. 8 De to siste dagene før Masi gås på sti videre fra Bollihatt til Stueroaivi 9 neste dag fra Stueroaivi til Masi. Buss til Alta, evt Tromsø I Masi vil det bli tatt avgjørelse om turen går 5-6 dagsetapper videre til Stabbursdalen Naturpark. Nedenfor listes opp estimerte dagsdistanser 10 Masi – Savostanjavri 20,4 km, teltovernatting. 11 Savostanjavri - Joatkajaoure fjellstue 23 km målt, helårs betjent proviantsalg Joatkatjavre Fjellstue - teltplass N. Stabbursdalsvannet (Vuolit Rævttosjavri), 21 km 12 N. Stabbursdalsvannet - Telt ved Njåkajavri 23 km. 13 Telt ved Njåkajavri – Telt ved Stuorra Binalvarri 21km målt 14 Telt ved Stuorra Binalvarri - Stabbursdalen Nasjonalpark ved Austmo, 13 km målt Buss til Alta eller Tromsø Viktig informasjon/valg: Første usikkerhet er om det er noe å tjene på ved å følge finskegrensen fra Loassohytta i en halvsirkel nord, og nordøstover og sørøstover til Somashytta? Langs reingjerde?(Da går vi hele tiden i Norge). Eller , om er det lettere/raskere å gå gjennom Finnland fra Loassohytta til Somashytta ? Dette er en steinet etappe, lite stimerking sies det. Underveis i Finnland er det er i hvert fall 2 finske hytter som er åpne. Pihtsushytta og Komakihytta. Er det trygt/mulig å gå direkte fra Somashytta og ganske rett ned til Nedrefosshytta som beskrevet her? Somashytta til Nedrefosshytta. Vil gå ØSØ mellom Hårvvesjavri og Raikojavri og krysse Gånesjohka så høgt som mulig. Deretter nord for Doaresvarri og gå ned til Dahkojohka. Vil følge Dahkojohka frem mot det bratte partiet ned til Raisaelva (?). Begge sider av denne elva skal være gangbare ned til Nedrefosshytta. Finnes det kjentfolk som kan anbefale hvor langt sør på den merkede stien fra Nedrefosshytta jeg bør gå før man begynner oppstiging på østsiden av Reisadalen? Er det 4 km til Imojohka eller 6km til Livdiidjohka eller 9 km til Lagosjohka? Det burde det stå skilt som anviste retning for å gå til Masi. Har benyttet GPS som heter Satmap, active 10, og ønsker nå mere kart i Finnmark/Troms. Min er faring er at det kun er engelskspråklige representanter med rar dialekt å få i tale. Kartene finnes på små chip som kan lastes inn i Active 10. Hvis noen har god kontakt med Satmap er jeg interessert i å skaffe meg mere kart i Troms Finnmark. Har laget meg dekningskart, men spør likevel om det er det noen som vet noe nyttig om telefondekning langs den planlagte løypa ? Alle kommentarer er velkomne. Arne Linjordet

Det nærmer seg årets langtur og da er forberedelsene selvfølgelig i gang. Det er jo i så måte ikke så mye som kreves siden dette blir mitt 3 forsøk på å nå samme mål. Veien mot målet, bokstavlig talt, er stort sett den samme, men noen endringer har det blitt. Når det gjelder ruta velger jeg i år å krysse Nordmarka fra øst til vest. Ikke for å spare tid og krefter, tvert i mot, men mer for å få litt variasjon i forhold til tidligere turer. Selv om jeg er født og oppvokst i Groruddalen i Oslo´s utkant er Nordmarka stort sett et uskrevet blad for meg. Forespørsler her på Fjellforum med tilhørende gode tips og @Memento mori sine bilder av diverse skilt både i vinterdrakt og mer sommerlige toner nå nylig, vil forhåpentlig sikre at jeg ikke roter meg helt bort. Vist det står Hønefoss på skiltet når jeg kommer ut av skauen passer det bra med planen om å følge 7´ern videre opp Hallingdalen og over vidda mot vest. Når det gjelder utstyret, dvs sykkelen, har jeg også foretatt noen endringer. Tidlig i våres skiftet jeg til lettere gir etter gode råd fra @kardam. Prosjektet er beskrevet og ligger her på forumet under Sykkel for de som måtte være interessert. Et nytt sete ble det også når originalsetet ble erstattet av et Brooks B17. Husker ikke (jeg er snart 64) om jeg har skrevet noe om det på forumet, eller om det ligger her. Og for å toppe det hele ble nytt speil montert til applaus fra min kjære som ikke liker at jeg sykler på trafikkerte veier. Det gjør i og for seg ikke jeg heller, men noen ganger må man. Resten er stort sett gammelt og velkjent og trenger bare en siste sjekk før det forsvinner ned i sykkelveskene. Teller litt på knappene om jeg skal ta med et ordentlig kamera, eller om jeg skal satse alt på Gopro Hero 6. Er veldig fristet på bare Gopro, men lyden bekymrer meg. Skal telle noen fler knapper før jeg bestemmer meg. Foreløpig ser samlingen av elektronikk slik ut. Jeg velger egen lader til mobilen siden det er den som trenger påfyll oftest. Radio, kamera og hodelykt går sammen på USB-pluggen. Solcellepanelet får duge når jeg ikke har annen strøm i nærheten. Liggeunderlag og pute er pumpet opp for å sjekke om de holder på lufta. Thermarest NeoAir Xlite Large og pute fra JR Gear. Den gamle posen blir med i år også siden jeg ikke finner noen god erstatter. Posen har mange gode kvaliteter, særlig vist jeg ser bort fra dun og fjær. Men siden dunposer ofte rangeres nettopp for sine dun og fjærkvaliteter henger ikke denne helt med. Omvendt av min vektutvikling har denne posen lettet sin vekt med hele 412g. ja kanskje ennå mer. I sin ungdom veide den 1790g og på kjøkkenvekta nå idag klokket den inn på 1378g inkludert kompresjonsposen. Jeg har tidligere mistenkt at den var fylt med dun og fjær fra trekkfugl, nå vet jeg. Kommer til å oppdatere tråden med småplukk fram til turstart.

Bladde gjennom Exped-katalogen ifm en telt-tråd, og kom over Dreamwalker - som vel ikke treffer helt på noen av kravene dine, men kaaaanskje litt artig likevel? Modellene som nevnes i 2016-videoen er ikke i 2019-katalogen. Fjellsport har to versjoner, -2°C og -4° (sistnevnte med en eller annen membran): https://www.fjellsport.no/search/?q=dreamwalker. Ser jo kul ut, synes jeg, men aner ikke hvordan den funker i praksis

Trur bussen frå Vassbygdi tilbakers til Østerbø går 17:05 på ettermiddagen . Gjeld å komme seg tidleg i veg frå Østerbø , -det er monge utsikter ein vil nyte ! Lurt å få stadfesta busstidapå hytta før ein går ...

I går kom et Orion III UL 2019 modell i posten fra Fjellsport, hadde ligget som en restordre en stund før de fikk inn et telt for å sende meg. (Faktisk mistenker jeg at nettopp dette teltet ble returnert tilbake fra @Memento mori) I dag ville jeg finne ut om jeg skulle beholde det, eller om jeg skulle fortsette med min gamle 2017-modell. Utover fornyet garanti, var endringene nok til å rettferdiggjøre kostnadene ved en oppgradering? Tja - de ser i hvert veldig like ut, her er 2017 til venstre og 2019 til høyre: Den beryktede ventilasjonsglipen var 7-8 cm høy ved mønestangen på begge to (2019 nærmest) med rimelig tørr duk: Målt lengde, med godt utspente telt, var 221 cm i 2017-modellen (venstre) og 229 cm i 2019-modellen (høyre). 8 cm ekstra er jo ikke mye, men det er viktige cm... Ellers er det endret oppheng av dører, fra en "strammekrok" til en "strammeblokk" - jeg liker kroken best, slipper å tre strammere gjennom løkken. På ytterdøren er det redusert fra to oppheng til ett - for så vidt greit nok, jeg har vel stort sett bare benyttet et av dem uansett. Stengene er også endret fra å ha like ender, til at enden som skal tres inn i kanal er blitt buttere. Syntes for øvrig en av kanalene på 2019-teltet var uvant tung å få inn stanga i, tror jeg må sjekke om det er noe feil der. Så - blir det retur til fjellsport, eller blir det nytt telt på meg? Forskjellene er ikke store, så jeg føler ikke at det er et must. Antar at jeg snart vil legge ut en "vurderes solgt"-tråd på 2017-modellen, og hvis jeg kan få halve av veiledende nypris for det, så heller jeg nok mot at oppgraderingen er rimelig nok. Såvidt

Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten. Da var sommersesongen over for dette året. Det er vinter og snø i heia, og det ser ikke ut som om vinteren vil bli værende for bare en stund. YR melder kuldegrader og snø for hele 10 dagers perioden. Det er fortsatt et bittelite håp om varmere vær og regn, slik at det kan bli mulig med en tur innover. Jeg regner ikke med det. Det er vintersesong, som igjen betyr turer i nærområdet. Gjennom sommeren har det blitt mange turer innover til Blåfjellenden. Helst på fredag, med retur på lørdag. Tidligere år har det ikke blitt så mange vinterturer utenom lørdag og søndag. Nå har onsdag nesten blitt fast tur dag. Hva da med fredag?. Som vanlig – YR bestemmer. I hvert fall denne uka. Med dårlig langtidsvarsel og godt varsel for fredag, var det ikke vanskelig å se for seg en tur, en vintertur. Jeg tenkte på en tur til Bynuten eller rundt Lifjell. Bestyrerinnen dro på trening. Vel hjemme kom beskjeden om at hun godt kunne tenke seg en tur – i tillegg til treningen. Da kunne det ikke bli en langtur, og helst ikke mer enn en tur på rundt to timer eller 8-10 kilometer. Nå er tiden vi bruker på en tur også avhengig av høydemeter. Det tar lengre tid å gå oppover enn bortover, spesielt om bortover er på god jevn sti. Bestyrerinnen var enig i å ta til Gramstad og mot Bjørndalsfjellet. Opp og ned mot den toppen er ikke mange kilometer. Det blir ikke mer enn en time på tur – omtrent, og det er helst litt lite... Nå kan den turen lett forlenges med en runde mot Fjogstadnuten og Revholstjørn. Da blir turen i det minste opp mot 6-7 kilometer, og med et anstendig antall høydemeter. Turistforeningen vil okkupere parkeringsplassen ved Gramstad på lørdagen. 2019 lykter bak Dalsnuten. Det sto skilter om at parkeringsplassen på Gramstad var stengt. Det kunne selvsagt ikke gjelde på fredagen? Vi kom glatt opp til parkeringsplassen og det var andre biler enn vår, men ikke så mange som om skiltene hadde vært vekk. De første stykket går på vei. Vi ble litt skeptiske da vi så is på en pytt langs veien. Skulle det være is og glatt oppover? Det var det eneste tegn på frost vi så hele turen – heldigvis. Det manglet ikke på sorpe. Selv med nesten sol og lite nedbør den siste tiden, var det mye sorpe. Stien har heldigvis gangveier over de våteste partiene. Stien er mye brukt og det gir våte partier. Vi møtte ikke mange, men noen andre var på tur i samme området. Det satt også en jente på toppen da vi kom opp. Vi kunne se folk ved Mattisrudlå, men det var langt fra trengsel denne fredagen. Nedover gikk lettere enn opp. Nå gå jeg forsiktig nedover nesten uansett, men denne dagen var det glatt i sorpa. En liten utgliding ville gitt møkket buksebak – på en bukse som var skitten til knærene. Nede ved veien var Bestyrerinnen klar for en litt lengre tur. Det hadde gått helt greit å komme både opp og ned fra Bjørndalsfjellet. Og en times tur er ikke nok for oss, mente Bestyrerinnen. Det ble en grei tur oppover mot Fjogstadnuten. Her møtte vi flere folk enn mot Bjørndalsfjellet, selv om stien ser mindre «brukt» ut. Det siste stykket mot Gramstad går på god vei. Her kunne vi se merkingen for lørdagens begivenhet. Det kan se ut som om ungene får en flott opplevelse. Les hele artikkelen

Mot Blåfjellenden. Denne fredagsturen ville ikke helt bli som andre. Sosiale forpliktelser gjorde at jeg først kunne ta ut i tre-fire tiden. Nå er det ikke spesielt vanskelig – om sommeren. Sent i oktober, kommer mørket snikende ganske tidlig. Heldigvis skulle vi ikke stille klokka før på lørdag. Bestyrerinnen var ikke helt overbevist om at det var lurt å ta turen innover. Det kunne bli mørkt – det siste kvarteret. Nå ville det komme en gjeng ennå senere, så som kunne plukke meg opp om ting gikk galt.... Jeg har gått med lykt noen ganger. Det går senere enn i dagslys, men for meg som kjenner hver stein innover mot Blåfjellenden, vil det ikke by på problemer. Yr var rimelig optimistisk. De meldte lite vind nesten ikke nedbør, og temperatur over null. Det skulle gå greit å komme både inn og ut. Mente jeg.... I Hunnedalen var det overskyet og opphold. Ett stykke oppe i bakken kom det noe hvitt seilende. Bare noen flak av og til. Det ble ikke skikkelig snøvær, men det kom noe som etterhvert la seg i søkk og bak steiner. Det ble mer og mer hvitt jo lengre jeg kom oppover. Heldigvis holdt frosten seg vekk. Det var helt greit å gå, bare gangplankene som gjør det mulig å komme over de verste sorpehullene, var glatte. Her måtte jeg virkelig gå forsiktig. Det er kjekt å komme til Blåfjellenden. Denne gangen var det ikke snakk om å kunne sitte for meg selv og nyte freden og roen. Det var folk på hytta, og det ville komme flere. Kjentfolk, som det alltid er hyggelig å treffe. Det kan lett bli siste turen innover for 2019. Været bestemmer selvsagt, men det er ikke helt greit å suse innover heia med frost og is, i tillegg komme mørket fort på etter hvert. Skulle været ordne seg, med mildvær og regn, kan det være jeg tar turen. Denne gangen tenkte jeg litt på året som har gått – så alt for fort, turene innover, og om jeg får anledning til nye turer i 2020. Heldigvis er helsa fortsatt grei, problemer med knær og ankler går seg oftest til. Det ser fortsatt ut som om jeg har noen år igjen før støvlene settes på hylla. Det snødde om natten. Heldigvis holdt frosten seg vekk, slik at mesteparten av snøen tinte – nede ved hytta. Jeg hadde det heldigvis ikke travelt. Det kunne godt tine litt lengre opp også... Forrige gang så vi tårnfalk uten for hytta. Denne gang var det ørna som svevde over taket. Og for liksom å understreke at det fortsatt er noen småfugler igjen, en linerle trippet over rekkverket på terrassen. Det kom en gjeng springende, og tok en pause i hytta. Jeg tok ut i sporene etter gjengen. Det var en del snø oppover, og nesten snødekke øverst. Jeg gikk og kikket etter om det skulle begynne å fryse på. Frosten hold seg vekk og det tinte selv helt oppe i høyden ,men ikke så fort at det hvite forsvant. Snøen ga anledning til å ta noen litt annerledes bilder enn de vanlige. Det tok også litt lengre tid enn normalt å komme over heia, delvis fordi at jeg stoppet opp en del ganger for å kikke meg rundt. Det kan lett bli siste gang for i år... Les hele artikkelen

Mange bommer er private så jeg aner ikke hva slags krav de har på å legge det inn. Fant ikke noe om krav om merking men leste bare kjapt over https://www.skog.no/wp-content/uploads/2016/05/Private-skogsbilveier-ansvarsforhold.pdf

Da har jeg fått SL 2 2019 og lurer veldig på det samme.. Generelt over tregrensa men ikke noe topptur, skal gå Nordkalottleden fra medio juli. Etter å ha slått det opp i stua ser jeg godt poenget med fotavtrykk som er betydelig større enn Ringstind. Men nye Ringstind er jo gått ned på høyde til 95 og blir for lavt. Det jeg lurte litt på var at jeg ikke kan lukke de øvre ventilene i ytterteltet. Det samme med de øvre på innerteltet. Det er en liten trekant med myggnetting oppe på hver side over døra som er åpen. Hvordan blir det med trekk her, går det greit når det bare er oppe? Den ene markstroppen var festet i duken, veldig rart at det var den ene. Den ved glidelås på motsatt side av det røde merke for innertelt. Alle andre er festet sammen med stangkopp/ende. Ellers virker det veldig spennende og gleder meg til å prøve det ute. Mer enn god nok plass. 2 lommer i hvert hjørne. Fester til å henge i innertelt var bare på langsidene ikke midt over i toppen. Skal vel og finne ut av hvordan en får dette opp og ned alene i vær og vind.. 🤔

For this episode, Mark and Jonathan travel to Trail Days in Damascus, VA to interview some long-distance hikers who have found that hanging from the trees lets them get the rest they need to make their miles. They also interview some of the hammock camping vendors who attended the Trail Days festivals to show their new products and let folks interact with their product. Also in this episode, we discuss safety for hammock campers, and camping in general. They touch on a recent incident in which a young hammocker was killed by an improper hang, and discuss some general ideas for safely camping and being prepared for the worst. Finally, thanks to HauteHammock.com for being an Episode Sponsor for this episode – get 15% off of your next order by using the code “HYOH15” in the shopping cart. Show Notes/Links: News article about hammock camping incident: http://www.desmoinesregister.com/story/news/2016/05/16/brick-pillar-collapse-kills-child-des-moines-home/84471340/ Web app with “deadman switch”: https://www.hikeralert.com/ As always, we are also inviting comments and suggestions on our Facebook page – like us there at http://www.facebook.com/hyohpodcast and join the conversation. You can listen to or subscribe to the podcast from a link on our home page online at https://www.hyohpodcast.com. If you are really enjoying our podcast and want to continue to hear more, please be sure to become a patron at https://www.patreon.com/hyohpodcast. Thanks so much and keep on hanging around! Gå til artikkelen

Nå er arbeidet gjenopptatt med å etablere partyski i en av norges vakreste daler - Eikesdalen. Den flotte Aursjøveien slynger seg opp fra havnivå og opp til 900 moh før den passerer DNT Aursjøhytta og ned igjen til Sunndalen. Området er preget av kraftutbygging, men likevel mange urørte daler, flotte utsikter, og få kraftlinjer. Alt dette vil endre seg om utbygger får bygge skiheiser inne i landskapsvernområdet, og 500 nye private vinterboliger i skråningen. Departementet vil stille som krav til at utbyggingen ikke fører til økt ferdsel i villreinsområdet. Men skiheisene på andre siden av fjellet, Bjorli skiheiser, vil selvfølgelig gjøre det lett for fjellskifolket å krysse vidda mellom de to anleggene på 10-15km lett for barnefamilier. Så det kommer til å bli en populær tur. I tillegg er Aursjøveien i dag vinterstengt med tilhørende vanskelig fremkommelighet opp fra dalbunnen. Men med skianlegget vil hytteeiere som i dag har hytte rundt Aursjøen og Torbudalen enkelt kunne ta stolheisen opp, og begi seg inn til hyttene sine på fjellski sammen med barna. Det høres ut som en kjempekoselig tur de heldige hytteeierne. Men villreinen som i dag får fred på vinterstid vil med skianlegget bli skremt bort fra Aursjøen og området pga. økt ferdsel. Hva tenker folk, og hvilke erfaringer har man med å stoppe slike utbygginger i landskapsvernområder og villreinsoner fra andre steder? https://www.rbnett.no/nyheter/2019/05/05/Alpinanlegg-og-500-hytter-i-Eikesdalen-18966500.ece https://www.nesset.kommune.no/aktuelt/varsel-om-igangsetting-av-reguleringsplanarbeid-eikesdal-alpinanlegg.12896.aspx?fbclid=IwAR3Ms2ikBd2pTzTBiI5TrdFHBgiBM8RL4XGkZL0Piq7dl9G1P-sB0SL47cg

Today we meet James Brinkman or Snickers. James, like me, was a member of the Class of 2019. Indeed, we met and had dinner in Erwin TN on our respective hikes. James’ journey to the trail was somewhat tortuous, with a nasty accident as a young man and an addiction to pain killers messing up much of his early life. James is an inspiring example to all who believe that they can’t hike the Appalachian or any other long-distance trail. He faced his issues, moved past them, and got out into nature. As you’ll hear, it was just what he needed to do. You can connect with James on Facebook at https://www.facebook.com/profile.php?id=100006002928928 and on Instagram at https://www.instagram.com/beardly_mcbearderson/ I wouldn’t normally add his business Facebook page but I’m making an exception here as he intends to offer free massage sessions to healthcare workers once his business reopens. Good on you, James. Reach him there at https://www.facebook.com/JamesBrinkmannMassage/?__tn__=%2Cd%2CP-R&eid=ARCEnwVyhLueMAtMh9-_s7Q7LhepGjqCi9SUxgHQ0O21s62VQGTb9cLhPj6DX_8r9pZEA1ZTwPv7uTlG While I’m still pondering what to do with the middle section of the show, this week I have Steve Cole, an aspiring AT thru-hiker who went for a warm-up on the Tour Mont Blanc. He shares some of his experiences of this beautiful trail with you all. If you’d like to see more, check out this YouTube link from Abbie Barnes; it gives you a great little taster for what you’ll see on the TMB. https://www.youtube.com/watch?v=pzHJGRTjo2Q Grandma Gatewood continues to walk north, gaining publicity and admirers along the way as she heads into New York. If you like what we’re doing on the Hiking Radio Network, please consider supporting us with either a one-off or monthly donation. The donate button is on the Mighty Blue podcast page at https://mightyblueontheat.com/the-podcast/ Any support is gratefully received. The post Episode #214 – James Brinkman (Snickers) appeared first on Mighty Blue on The Appalachian Trail. View the full article

Forsøker en slags turrapport da det har vært litt lite av dem i det siste... Pga litt omstokking som følge av coronaregler osv så ble det en litt anderledes påske der det ble mindre tid med junioravdelingen for at ikke disse skulle reise for mye mellom forskjellige deler av familien og dermed utsette blant annet besteforeldre for potensiell smitte. Junior så dermed at det ville bli litt mindre ski og iskfiske i påsken og lurte på om det var mulig å få til en liten tur før påsken startet. Ettersom vi kan ta på skiene utenfor døra og gå på tur derfra ble det en ganske lokal overnattingstur, men en telttur er alltid bedre nne 2 dager i sofaen... Så da ble det å spenne på junior lillepulken og meg den noe større. Det var meldt skiftende med av og på med både snø og vind. Vi fikk forholdsvis mye av begge deler på vei innover, men fant likevel greit veien: 2020-04-04 17.36.57.mp4 Det ble litt brøyting i løssnø foran, men vi kom da etter hvert frem mot destianasjonen: 2020-04-04 17.56.17.mp4 Vel fremme er det ganske faste ritualer der vi begynner med å tråkke til en fin plass til teltet. Ved å la denne hvile noen minutter får vi gjerne et fast og fint underlag for teltet... 2020-04-04 18.01.29.mp4 Etter dette så er det å sette stormmattene skikkelig og dekke disse med snø. Junior har rutinene i orden: 2020-04-04 18.28.18.mp4 Til slutt graver vi en dugelig kuldegrop i forteltet. Når vi ikke skal ligge mer enn èn natt så pleier vi lage den ca "knedyp" slik at man kan sitte i innerteltet omtrens om man sitter på en stol med beina i kuldegropen. 2020-04-04 18.38.57.mp4 Vel på plass begynner det bli tid for litt mat. På såpass korte turer pleier junior å innvilge seg å ha med favorittstolen til tross for at den veier litt. Så lenge han trekker den selv så klager ikke faren heller 2020-04-04 19.49.47.mp4 Etter litt kortspill og radio så er det tid for å krype i soveposen. Til junior bruker jeg hans "sommerpose" nede i min tresesongspose og det fungerer meget bra så lenge temperaturen ikke ligger så langt på minussiden. Innen det var tid for frokost så hadde været snudd om til det penere. Det blåste litt til frokosten, men dette dempet seg raskt såpass mye at vi så frem til et par timer på isen også: 2020-04-05 10.01.41.mp4 Junior har for øvrig for lengst funnet ut at Paris-pulken fungerer utmerket som akebrett. Så når det blir for lenge mellom nappene så blir det gjerne muligheter for litt aking i bakken: 2020-04-05 14.28.30.mp4 Da det dukket opp flere og flere truende skyer i horisonten så ble det klart at nok et polart lavtrykk kom til å trekke inn fra havet så ble det litt hastepakking og dermed lite bilder fra hjemturen. Vi var heldigvis bare 2 minutter fra fremme da vind og snø igjen dekket det aller meste i en hvit grøt så vi kom oss trygt og greit hjem noen minner rikere,

Mulig det ikke trengs på 2019 modellen men de klarte det ikke på den forrige modellen der mange fikk sydd på ekstra!

Brukte kilimanjaro.no (i samme klynge som ToppAfrika og Top Experience) i januar i år: https://www.fjellforum.no/topic/47516-kilimanjaro-18-24-januar-2019-mange-mobilbilder-og-få-ord/ Synes organiseringen var helt OK, August og Isack var gode guider med kunnskap, humor og musikalitet - Isack virket å være kjent blant samtlige rangers og andre guider vi møtte på, en skikkelig skrønemaker Bærere, kokk, kjøkkenhjelp etc var alle som en hyggelige. Teltene bar preg av å ha vært brukt mye, men de gjorde fortsatt jobben helt greit. Tillegg: Et OK tips er å velge et reisetidspunkt etter månefaser, slik at man har nær fullmåne ved toppstøtet (går på natten). Med værflaks har man da en mulighet for å kunne gå med avslått hodelykt oppover et månebelyst fjell. Sjekk: https://www.timeanddate.com/moon/phases/@157976

20 kilometer i varmen er tur. «Syden» vil si sommer, sol og varme, bading og soling, og lite fjelltur. Bestyrerinnen og jeg har likevel funnet et sted der vi går omtrent en mil hver dag. Heldigvis er turen til «stranden» (ca 5 kilometer) forholdsvis grei om morgenen. Da er temperaturen ofte ikke mer en 23-24 grader. Det blir varmer ut over ettermiddagen. Hjemturen kan ofte bli «het». Nå er det bare ca 5 kilometer til badeplassen – og de samme fem kilometerne tilbake. Det er ikke noe særlig å skrive hjem om, heller ikke et blogg innlegg. Det ville jo blitt et innlegg til dagen med samme tur... 14 dager uten tur blir vanskelig, så Bestyrerinnen har funnet ut at vi kan «trene» ved å utvide den vanlige turen med noen kilometer – til dobbel lengde. Det er en «tur» uansett om det er flatt og uten bakker og stor sett på god strandvei. Fra Makarska til Basko Voda er det 10 kilometer langs sjøen. Med retur samme vei blir det jo en skikkelig dagsmarsj. Torsdag var det meldt vind og overskyet – og varmt. Over 30 grader. En grei tur i varmen mente Bestyrerinnen. Nå ble det jo selvsagt stopp med innlagt nedkjøling i saltvann. Adriaterhavet er noe helt annet enn Sandvatn hvor vi badet i forrige uke. Da var temperaturen godt under 20 grader – både i lufta og i vannet. Nå er vannet i Adriaterhavet nesten lunket – godt over 20 grader. Vi startet like over åtte på morgenen, og vi er ikke alene om å «trene». En god del jogger langs sjøen på morgenen. Det er ikke så mange som vandrer. En del speidere med store sekker går samme vei som oss, men ikke like fort. Tunge sekker i varmen gir mange pauser. For oss som ikke er vant med varme, er det vanskelig å huske på veskebalansen. For egen del hindrer helsa inntak av alkohol, og det blir derfor mye vann.... Med sol og vind i ryggen gikk det greit mot Baska Voda. Vi hadde med noe drikke, men gikk tom en god stund før Baska Voda. Heldigvis er byen full av plasser som selger drikkevarer... Neste stopp ville bli matpause – lunch – i Ptomajna. En liten by som tidligere var nesten uberørt av turister. I dag er Promajna En turistdestinasjon som alle byer på adriaterhavskysten. Masse turister fra området rundt Kroatia, og også mange fra lengre nord i Europa. Det er ikke en tung tur, men tørst tur. Selv om vi drakk mye vann ved alle stopp, ble det litt for lite. For egen del drakk jeg flere liter underveis, men nesten det samme etter turen.Denne gangen var det ikke bare varmen, men også vinden som spilte oss et puss. Det er lett å overse hvor mye svette som går med når den tørker omtrent med en gang. Selv om jeg burde vist dette, og egentlig tok hensyn til forholdene, ble det for lite vann underveis. Likevel er det kjekt å gå tur – også i syden. Det er alltid noe å se på. Kroatia er muligens et av de mer liberale land når det gjelder bekledning på stranden. Kjekt det. Tur er greit uansett. Les hele artikkelen

Jeg hadde 2 dager fri nå mandag og tirsdag og hadde bestemt meg for å komme meg ut en natt i køya. Inspirert av @a_aa sin tråd: 2018 - Minst en uteovernatting hver måned, så ble dette en god start på en overnatting ute minst en gang hver måned i 2019 Jeg har også bestemt meg å utfordre meg selv litt på disse turene, blant annet ved å tenke lettvekt og andre løsninger jeg kanskje ikke er så godt kjent med. Allerede etter første tur la jeg merke til det var flere ting jeg kan forbedre eller finne andre løsninger på Årets første tur gikk derfor til et område jeg er godt kjent med, Stordammen i Fredrikstad.  Det var endel frost og is på bakken, så broddene kom godt med! Siden det blir fort mørkt om dagen så var første prioritet å slå opp campen, dette gikk ganske fort og greit. Fant en fin liten plass med utsikt over dammen og ikke så langt å gå for å hente vann. Kunne nok ha en litt lenger avstand mellom trærne, men det var ikke noe problem.  Etter køya var slått opp var det på tide å få seg litt mat før ruskeværet kom. Det var meldt sludd, regn og vind fra sørøst både kveld og natt, med enda mer snø og vind dagen etter. Dette var forsåvidt helt greit, da jeg endelig fikk testet oppsettet i dårlig vær. Om det skulle bli for ille var det ikke lang vei til bilen og hjem heller  Litt bakt leverpostei i Eaglekjelen på dansk rugbrød var helt innafor! Videre la turen ned på vannet (isen) for å hente vann. Det var overraskende tykk is, rundt 20-30 cm noen meter fra land. Var likevel ganske forsiktig når jeg gikk ut, da det slo meg når jeg stod der ute at nå var jeg helt alene. Ting ble plutselig litt mer alvorlig en hva det ellers pleier å være.  Etter å ha hentet vann, strammet opp tarp og justert underquilten. Var det ikke annet å gjøre en å legge seg i køya. Det begynte å blåse på, og jeg angret på jeg ikke tok med en bok..  Etter ca 2-3 timer hadde det verste været gitt seg, da var det bare å ta frem alkoholbrenneren og koke vann til potetmos og steke noen ostegrill. To ting jeg fant ut her, alkoholbrenneren slukker når man setter noe rett oppå.. Må få lagd et lite stativ som går inn i kittet, og jeg fant ut hvor mange sprut med rødsprit jeg trengte. (Hadde fylt opp en liten pyrisept flaske og et sprut tilsvarte ca 10 ml veske.) Brukte også risten fra kvistbrenneren, noe ustabilt men det fungerte.   Etter middag så sovnet jeg ganske fort og jeg våknet ikke før klokken 10 dagen etter, så fikk mange timers god søvn Jeg hadde egentlig med meg litt havregryn som jeg tenkte å koke til frokost, men siden det begynte å blåse kraftig fra nord så spiste jeg heller restene av sjokoladen og tørka bananchips i køya før jeg pakket sammen. Jeg ble også overasket over hvor varm den nye dunposen min var, viking warmpeace 600, og imponert over hvor godt den holdt seg i fukt. Alt i alt var det en lærerik og vellykket tur!

Relevante lenker for podkasten uteliv: Hør på Spotify Hør I iTunes Følg Uteliv på Facebook Følg meg på Instagram Relevante linker for episoden Besøk Stein P Aasheim på netther Intromusikk: "Palatine Light" av 1099 Brukt med tillatelse fra opphavsperson. Podcasten Uteliv samarbeider med: Camp Villmark Norges største villmarksmesse ( Norges Varemesse 26. til 28. april 2019) Gå til Podcasten

Det ble en del snøsmelting og med tørr ved funker det bra. Men du ser det tar fyr under. Men både vann og kaffe ble det, og det veltet ikke mere. hengekøyeoppsettet ble så lav jeg kunne ha det, for å skjerme for vind. Men det subbet ikke. Naboen satt opp sin i kanten, men jeg ligger litt mer utpå. Råten snø, men klaker fort på kvelden. Helt klart vær, men litt vind, men betydelig mindre enn dagen før. Sola går ned ved 8 tia. Bålgrop klar. Lite pent bål. Mere kaffikoking og glør for matlaging. Entrecote - bakt søt potet og lange paprika. Naboen hadde real som base med litt ekstra kjøtt oppi. Blir litt crash i mat opplegget når han kommer på kort varsel, og jeg alt var på tur. Han hadde med smågodt også. Jeg hadde bare kamferdrops. Det ble mest prating og ikke mange bilder ble tatt, i seng kl 23 og helt stjerneklart. Bildet er tatt med iPhone.

Relevante lenker for podkasten uteliv: Hør på Spotify Hør I iTunes Følg Uteliv på Facebook Følg meg på Instagram Podkasten Uteliv på nett Relevante linker for episoden Se Jens i villmarka Se Helt alene Intromusikk: "Palatine Light" av 1099 Brukt med tillatelse fra opphavsperson. Podcasten Uteliv samarbeider med: Camp Villmark Norges største villmarksmesse ( Norges Varemesse 26. til 28. april 2019) Gå til Podcasten

Ser ut som "Komputer for alle" har en test/omtale av gratis redigeringsprogrammer i nr. 3. 2019.

Satser på et godt 2019, Kjell Iver. Nå har jeg både tid, planer og anledning 😂

Årets turhøydepunkt skulle bli en tur opp på hardangervidda. Når jeg så på kalenderen så fant jeg ut av at jeg faktisk hadde tid til en to ukers tur denne ganga, så da bestemte jeg meg for at det ville jeg prøve å få til. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å starte på Tinnhølen, men der skulle Monsen gå forbi samme dag som jeg hadde tenkt å legge ut på tur. I mitt hode betydde det at jeg ikke kom til å finne noen plass og parkere bilen, så derfor bestemte jeg meg for å ta turen inn fra Røldal og Valldalen i steden. Blir nå en tyngre inngangsport, men da visste jeg at det skulle bli greit å få parkert bilen. Sekken ble pakket 33 kg tung var den da jeg slang den på ryggen tidlig på morrgenen 13. juli. Fikk en negativ overraskelse så og si i det jeg fikk på meg sekken. Den normale inngangen (snarveien) hadde fra dette året blitt sperra noe som gjorde at jeg måtte gå en omvei opp mot middalsbu. På en så lang tur som jeg hadde planlagt så er nå ikke disse ekstra kiometerne noe å snakke om, men hadde liksom bare ikke planlagt dem i hode. Men nok om det. Nå har det seg sånn at dette året har jeg ikke fått gått så mye på tur som jeg pleier og formen med sekk på ryggen var deretter. Men jeg klarte nå å karre meg fram meter for meter i solsteiken, ikke en sky på himmelen, og heller ikke et vindpust var det denne dagen. Målet for dagen var å komme meg opp til Vassdalen, men med varmen som var så var jeg ganske så ferdig da jeg kom opp til holmavatnet at jeg valgte å sette opp teltet. Det gikk 5 liter med vann fra middalsbu til holmavatnet, så varmen var ikke min beste venn denne dagen. Fikk slengt ut noen sluker i holmavatnet men ble ikke fisk som forventet, det er jo tross alt nesten ikke fisk i vannet, men om en ikke prøver blir det aldri noe. Den perfekte turbil som gikk av med pensjon tidlig i høst Bråkafoss Teltplassen ved holmavatnet. 14. juli Våknet tidlig på morraen og fikk pakket teltet sammen før tåka kom krabbende opp fra dalen. Kort labbetur i dag, bare opp til vassdalen. så det var unnagjort på et par timer ca. fant meg en fin teltplass, satt opp teltet og pakket ut soveposen. Nå skulle fiskestanga testes litt mere aktivt her oppe. Testa flere vann i håp om å kanskje komme til et vann som ikke så mange har vært ved tidligere, men det ble mye resultatløs fisking. så når kvelden kom valgte jeg å gå ned til fotkjølo og slenge ut en spinner der, her vet jeg det er bitevillig fisk, og 3 kast senere var første ørreten på kroken, var ikke store tassen så jeg satt den ut igjen. På neste kast var det en ny prikkepetter på spinneren, denne var det litt bedre størrelse på. Nå var i hvertfall første kjenning på plass og turen hadde kommet ordentlig i gang. jeg ser liksom på turen fra valldalen opp til holmavatnet bare som en transportetappe som må bli gjennomført for å komme dit jeg ønsker. På vei inn til et vann langt oppe i høyden 15. juli Nydelig morgen nok en gang, sekken var pakket ca kl 10 og jeg begynte å gå retning Litlos, kan jo ikke gå forbi den hytta uten å få tatt en kald en, og den smakte veldig godt i varmen. Når den var konsumert var det bare å hive på seg sekken igjen, tengte meg inn til Grønndalen, men satte opp teltet ved invaldspytten. Nok en varm dag dette, så denne dagen ble det et godt forfriskende bad. var ikke spesielt varmt i vannet men det gjorde godt. Siden det var så varmt så ble jeg loiggende som ei strandrotte en liten time på utsiden av teltet og denne dagen. Fikk fiska i et par tre forskjellige vann her og det ble fisk, ikke noe å rope hurra for, men fin kondis var det på dem, og smakte godt gjorde de og. Da fiske var over for dagen satt jeg og så på kartet for å finne ut av hva jeg skulle finne på til dagen etter. Den orginale planen min var å gå mot hårteigen, men værmeldingen så ikke spesielt hyggelig ut og da fristet akkurat den delen lite, vurderte om jeg skulle ta en fridag er ved grønndalen og. Men jeg endte opp med at jeg ville gå til grotflott. Da jeg hadde tatt den avgjørelsen var det bare å skli ned i soveposen og gjøre seg klar for en god labbetur dagen etter. Morgenutsikt 16. juli Jeg gikk fra ingvaldspytten inn i grøndalen for så å gå mot stien mellom Litlos og Hadlaskard. Derifra så tok jeg egentlig bare en rett strek mot grotflott og gikk inn mot flautenuten. Ingen store problemer med navigeringen så syns egentlig at kilometerne ble tilbakelagt greit, nå var jo sekken blitt litt lettere samtidig som kroppen kanskje begynte å bli litt mere vant til å gå med sekk. Jeg hadde faktisk bare hatt en enkel helgetur dette året med sekk før denne turen, så sier seg selv at opptreninga kanskje ikke stod helt i stil til målet. Heldigvis er jeg eller i ganske så god form, så redda meg inn litt der. Men det er noe annet å være i god form, og det å være vant til å gå med storsekk. Fant meg en grei teltplass her på grotflott platået og tok det ganske med ro denne dagen, fisket litt og bare nøyt fjellet. Ble fiskemiddag på kvelden. Her fikk jeg mye fisk mellom 300 og 400g, men de smaker nå godt og gjør seg bra i steikepanna. Solnedgangen var av det finere slaget denne kvelden. Flautenuten 17. Juli Hviledag. Det var en mye gråere værtype denne dagen. Men etter frokost så heiv jeg på meg fiskevesten og tok med meg begge stengene mine, en flue og en slukstang. Jeg testa nesten enhver pytt her på platået men var ikke mye fisk som ville bite, etter endel timer så kom første regnskuren og første fisken beit, men også denne av det mindre slaget, så rett og slett ut som om det skulle bli en sånn tur hvor det var veldig vanskelig å få noe over 500g. Men de mindre fiskene smaker like godt, de er bare ikke like morsomme. Regnet økte på og jeg gikk tilbake til teltet og sov så og si vekk resten av dagen. Neste dag var planen og ta seg opp til Dimedalshøydene. 18. juli En grå morgen men det var heldigvis oppholds, så var egentlig en veldig fin dag å gå. ikke like varmt som det hadde vært de siste dagene. Selve turen gikk egentlig ganske så greit og jeg fant en fin plass oppe i høyden ved et vann hvor jeg hadde kortest mulig vei til de fleste vann her oppe. Her hadde jeg og tenkt å ta en ekstra dag, er så mange vann her som kan huse fin fisk så jeg ville ha muligheten til å finne noen av dem. Var godt med fisk i det vannet jeg satt opp teltet så matfisk var det ingen problemer med. I skumringa så jeg noe jeg aldri hadde sett før, en fjellrev, ganske morsomt egentlig. Største overraskelsen var vel egentlig hvor liten den var. 19. juli Denne dagen skulle vies masse fiske, men fisken var ikke helt i det humøret denne dagen så ble bare et par småpinner i løpet av hele dagen, så det var ganske nedtur. Men en kan jo ikke treffe på bettet hver gang en ønsker. Kom meg opp på en topp denne dagen og fikk ringt hjem og beroliget hun som bor der med at alt var fint med meg. Fikk også inn ei ny værmelding, og den så ikke dum ut. Teltplassen på dimedalshøydene 20. juli Flyttet camp litt denne dagen, var ikke lange labbeturen, men det var noen høydemeter ned. Så jeg slo vel opp teltet denne dagen i 12 tida. så med andre mye tid til å fiske, og det gjorde jeg. Fisk ble det og, faktisk den største på turen så langt, og den ble tatt på en liten mygg. Var blitt så lei av og slenge sluk ut i vannet uten og få napp, så fant jeg fram fluestanga og monterte ei mygg kasta pent ut og satt meg ned for bare å se på landskapet rundt meg. Etter kanskje en 4-5 min så kom en fin ørret og ville ha den lille saken jeg hadde lagd hjemme i stua. Fisken veide 550g, sånn som denne turen hadde vært så ble jo den et fint beist. Ble fisket endel resten av kvelden men fikk ikke noe større enn den jeg hadde fått på flua. Kaffe på tur er viktig Rund og finTjukk og fin 21. juli Ny dag ny vandring. Nå ville jeg sørover. Planen min var å gå sørover for å komme ned til kvenna og følge denne tilbake til Litlos. Denne dagen labbet jeg inn i helt ukjent terreng for min del, men kom til det vannet jeg hadde sett for meg hjemme kanskje skulle kunne huse fin fisk. Vannet var dypt og fint med noen litt grunnere områder. Alt tilsa at dette skulle være plassen. Eneste var at vinden hadde virkelig tatt seg opp endel nå, men teltet jeg hadde med på denne turen skal tåle ganske så mye (Helsport reinsfjell 2 pro). Monterte på litt våksne sluker og begynte deljinga med sluk, kaste sveive, kaste sveive, kaste sveive. Ikke et napp fikk jeg de første timene, ikke noe tegn til fisk så jeg, men jeg kunne nå se på steinene i vannkanten at det var fiskemat her, så mulighetene bør være der. Så kom hugget jeg hadde venta på, det føltes som noen virkelig røska til det de kunne på stanga, jeg var i himmelen i hele 5 sekunder så var den borte, og ikke et napp til fikk jeg her. Men vannet skal besøkes igjen, ingen tvil om det. 22. juli Denne dagen gikk turen ned til Kvenna. La meg til litt ovenfor øvsta krokavennet ved 1145. Her ble det fisk på første kast, en fin fin fisk på 450g og den gikk direkte i steikepanna. Her ble det mye fisk i løpet av dagen, største på 500g, men den var lang og tynn. så om en bare skal ha fisk er absolutt dette en fin plass. Hadde i utgangspunktet tenkt å bli her en dag til, men fant ut at jeg hadde lyst å ta turen til Litlos for litt luksus. Om en ser nøye etter så er det tre reinsdyr der 23. juli Pakka sekken tidlig på morraen og tok turen til litlos og var vel framme før 12 og fikk sikra meg ei seng. Denne dagen var tiltenkt litt komfort, så ble 3 retters middag og endel av de brune kalde gode. Det ble en ganske sen kveld. Utsikten på Litlos er det ingenting feil med 24. juli Våknet tidlig og begnyte å gå mot Vassdalen, dette var en grå dag og det var meldt enda gråere vær dagen etter. Så med tanke på at det var sånn vær som var meldt så begynte min tur å gå mot slutten, og etterhvert som jeg gikk denne dagen så ble jeg mer og mer motivert til å gå helt til bilen noe jeg også gjorde. Frista lite å bare sitte i et telt for å vente på at en dag bare skulle gå, så da fikk jeg da heller bare ta den turen helt ned til bilen. Alt i alt hadde jeg en veldig fin tur med gode temperaturer og et vær en bare kan drømme om. var to dager med regn ellers så var det så og si ikke ei dråpe. Uvant var det og å bli skikkelig sliten pga varme. Glad jeg var smart nok til å drikke masse vann. Og denne kommende sesongen kommer jeg til å få gått endel mere med sekk før langturen 2019 skal gjennomføres.

Så godt å se noen kommer seg ut på turer! Etter å ha hatt minst 30netter ute i året siste 9 åra ble 2018 av det kjipe slaget med bare 5 netter på tur for meg. Satser på bedre 2019!

Sola snur 21 desember 23:23. Det er ikke en dag for tidlig. Så du kan begynne å forbedre deg for å krabbe ut av dvalen et par dager før tiden 😀👍🏻