Søk i nettsamfunnet

Har sjekket litt mer. Kort sagt vil du typisk få nyttiggjort deg ca maksimalt 70% av energien som lagret i en powerbank. Dette vil si at en powerbank på 10 000 mAh vil gi deg ca 7 000 mAh eller mindre. Se: https://flyalfscreek.wordpress.com/2023/02/23/det-du-reelt-far-ut-av-en-powerbank/

Hei. GPS-sporet mitt ble på 35 mil når jeg har redigert bort mesteparten av forskjellige ting jeg gjorde under veis som turer opp på utsiktspunkter, feilgåinger, dobesøk, osv. 5 mil er ikke store avviket på den avstanden der når man måler med en bærbar GPS for turbruk. Tenk på det som 35,5 mil +/- 2,5 mil. Jeg brukte 21 dager (lenger enn man trenger), men jeg ville ha litt korte etapper og en "fridag" i fjellet i stedet for bare å skynde meg hjem. Jeg er jo tross alt på tur for å være på tur, ikke for å komme fortest mulig fram. 5 mil spredd ut over 21 dager blir bare 2,5 km om dagen i snitt, altså helt uten betydning. Om du vil gå den på 10 dager blir det 5 km pr dag i snitt, men hvis du har det så travelt spiller det kanskje ikke så stor rolle om du i snitt går 3,3 eller 3,8 mil om dagen? Lengden vil også variere etter hvor du velger å overnatte. Fra Lygna til Skjellbreia er det en del utfordringer i så måte, så forskjellige varianter her vil gi forskjellige avstander. Ruta kan også være endret. Jeg gikk i 2019 og mener at Kittilbua var stengt ei stund da den ble renovert, og da var vel kanskje ruta endret noe ei stund. En GPS er også bare én mulig representasjon av sporet. Hvor lang avstanden blir målt til vil variere med GPSen og hvordan den måler avstand, hvor ofte den lagrer et punkt osv. Det vil også være feilkilder i GPS. Legg GPSen i ro et døgn på et sted og lag den logge, så ser du hvor mye posisjonen spretter omkring. Det blir fort hundremetre i timen selv om du står i ro. Feilen blir dog noe mindre når du beveger deg. To som går i følge vil høyst sannsynlig få forskjellig totalavstand. Så spørs det hva man egentlig mener med "hvor langt det er". Skal man måle hver eneste sving man gjør, eller skal man mer bruke den avstanden man får når man måler i kartet som jo vil bli en del kortere siden den ikke har med alle småsvingene i terrenget. Før brukte vi en liten dings med et hjul på som vi rullet langs sporet over kartet for å finne avstandene. En GPS gjør noe helt annet. Det fotfølger deg i terrenget og gjør i tillegg sine egne hopp og sprett til høyre og venstre for deg mens du går. Ofte blir man lurt til å tro at GPS-en følger stien nøyaktig, men hvis det ser sånn ut er det høyst sannsynlig fordi man har satt GPS-en til å sette posisjonen på sporet der sporet er nærmest den posisjonen den har beregnet. På Garmin sine heter det Ruting->Lås på vei. Jeg slår alltid denne av unntatt når jeg navigerer på vei (bil, motorsykkel, sykkel, fotgjenger i byen..) Om du ble klokere av dette vet jeg ikke da. Det kommer fort an å når ruta ble målt, hvem som målte den og hvordan. Fun fact: Johannes Rummelhoff brukte i juli 2018 bare 3 døgn, 11 timer, 54 minutter og 10 sekunder på Jotunheimstien. Deretter fortsatte han til toppen av Galdhøpiggen og hadde da brukt totalt 4 døgn, 8 timer, 39 minutter og 44 sekunder. I følge ham selv var dette 401 km og 12200 høydemeter totalt. Og da hadde han vært værfast i 6 timer før han kunne gå opp på Galdhøpiggen. Men han hadde support da, og hadde derfor minimalt med seg på ryggen. Jeg hadde forresten også hjelp to ganger under veis med forsyninger og bytte av utstyr. Tyngste sekken hadde jeg mellom Lygna og Skjellbreida. God tur. Jeg startet den 4. juni og kom fram til sankthans. Jeg ville nemlig følge etter våren/forsommeren oppover. Da får man blomstring og fuglesang hele veien.

Ikke for sterk i alle fall. Fant denne: https://shoegazing.com/2021/05/23/guide-how-to-prevent-and-remove-mould-on-leather-shoes/ Sakser derfra:

Jeg brukte Abisko fjällstation for å kjöpe noe fiskeutstyr fra Sverige en gang i 2013. Og så vurderte jeg å ha stationen som depot en gang i 2019, men det rann ut i sanden. Snacket med personalen der den gang og de var ok med å få pakker levert til meg. Jeg tror at det er helt ok så lenge det er snakk om privatsendt turutstyr og enda bedre om du er gjest på stationen. Å få noet fra en butikk som jeg gjorde i 2013 tror jeg desverre er et heldigt unntak, kanske er det ok om man er gjest som sagt.

Gikk motsatt vei som del av en tur fra Sota Sæter til Haukeliseter i påsken 2019, ca midten av april. Veldig fin tur. Litt usikker på om alt er kvistet eller ikke i starten av mars. Litt avhengig av føre er det en del steder det kan være fint å avvike fra de kvista løypene. Er en del steder det går an å gå litt ulike varianter, mine valg kan du se her : https://www.strava.com/activities/2309948484, https://www.strava.com/activities/2309952862, https://www.strava.com/activities/2309954600, https://www.strava.com/activities/2309956881, https://www.strava.com/activities/2309960178, https://www.strava.com/activities/2309944419, https://www.strava.com/activities/2309946308 Om du har noen konkrete spørsmål eller rutetips er det bare å spørre!

Apropos holdbarhet, her er en oppdatering på siste fra Simms: https://flyalfscreek.wordpress.com/2023/02/11/one-trip-wading-shoes-simms-access-flyweight/ Litt tvilende til holdbarhet. Mine eldre Simms har holdt flere sesonger. https://flyalfscreek.wordpress.com/2021/05/28/how-heavy-are-wading-shoes-dry-and-wet/

For den som vil på topptur er dette et godt tilbud på atomic backland ski med binding. Totalt 4500 nok for begge deler. Altså ski og binding. https://www.xxl.no/atomic-touring-set-backland-95-backland-tour-22-23-alpinpakke/p/bp/1216096_b Tore

Jeg fikk hengekøye i julegave i 2018. Jeg testa ut konseptet i januar 2019. Å begynne med hengekøye i januar var kanskje ikke noe genistrek. Det ble fort både tarp og vintersovepose. Heldigvis var behovet for liggeunderlag dekket. Jeg startet med Bamse + Downmat 7, og endte opp med reinskinn og Bamse (synes Downmat bygde for mye). Til slutt investerte jeg i en billig underquilt på eBay (OneTigris). Første natta i hengekøya var det -12, andre og kaldeste natt var -18. Da hadde jeg heldigvis fått tak i vinterpose. Det verste de første nettene var å få alt til å ligge der man ville. Med flere underlag, flere soveposer, så var det litt kaos i køya til tider. Hengekøya ble flittig brukt i 2019, men så har jeg gått mer og mer tilbake til telt, og det siste året har jeg kun brukt hengekøye i nærheten av hus og hytte. De aller beste hengekøyeopplevelsene jeg har hatt, har vært de nettene om sommeren, der man ikke får sove på grunn av at det er så varmt på soverommet. For deretter henge opp køya (med myggnett!!) under åpen himmel er noe av det deiligste som finnes! Bilde: 23:55 - nesten midnattsol, garantert kokvarmt (ligger oppå soveposen). Her er det ingenting som slår hengekøye! Selv ikke en 180 cm kontinentalmadrass.. Konklusjon: Jeg kommer fremdeles til å bruke hengekøye fremover. I mindre grad enn jeg så for meg i 2019, da jeg investerte i ganske mye utstyr beregnet til køye. Noen ganger synes jeg at hengekøye er uslåelig, andre ganger er det rett og slett enklere med telt. Jeg liker tross alt best å være på snaufjellet!

Mulig litt OT? Uansett, noen erfaringer primært for fiske fra NZ. https://flyalfscreek.wordpress.com/2023/02/01/notes-to-self-fra-south-new-zealand-fluefiske-i-januar-2023/

Hei, da er vi på planlegging av tur i august 23., datter på 15 og mora Jeg lurer på om noen har gått strekningen fra Ritsem til Røysvatn og hvordan denne er? På kart ser det spennende ut, spesielt mtp variasjon vi vil møte når vi kommer over grensen til Norge. Jeg har vært i område rundt Hellemobotn som selvsagt er fantastisk spennende det også. Litt utfordring er nok logistikken her, da vi enten må ta fly til Bodø, buss og båt til Hellemobotn= 2 dager. Eller vi tar fly til Stockholm, så nattog og buss deretter til Ritsem. Variant 2 vil trolig være noe kjappere og vi kan starte å gå tidligere, samt at det ser en del lettere ut på kart, grovt sett, noe som kan være en fordel med en tung startsekk. Ønsker litt meninger/anbefalinger/ erfaringer rundt rutevalg her.

Advarsel: Rapporten vart lenger enn først tenkt, men les viss du orkar! Har i om lag eitt år hatt ein plan om å gå over Hardangervidda på ski. Lysta til å prøve seg på det i januar var større enn å gjere det på våren. Dette for å forhåpentligvis kjenne litt på kulda, samt å gjere det til ei litt større utfordring. Har heller aldri gått med pulk før og var gira på å teste denne typen vinterfriluftsliv. Det var også pirrande å ferdast i fjellet på ei tid då det ikkje er så mange andre til fjells. Etter å ha fått bytta vekk nokre vakter (turnuslivet er flott slik sett) falt datoen på 18.-26. januar. Ein kompis eg bur i kollektiv med ville også slenge seg på, då vart vi to mann som skulle bryne oss på Hardangervidda midtvinters. Vi berekna 8 dagar på heile turen og utgangspunktet for rute skulle vere frå hytte til hytte, men vi belaga oss på å sove i telt. Vi tenkte å gå ruta som ligg på ut.no, men vi var fleksible på endring undervegs. Vi er begge passelig gode skiløparar og har vore ute ei vinternatt før. Eg har likevel aldri sove så mange netter i telt vinterstid før, så dette skulle bli spennande. I følge veirmeldinga var det spådd -25C, knall sol og vindstille frå onsdag 18. Januar til søndag 22. Januar. Heilt nydelig! Eg hadde følgt med på veirmeldinga i om lag ein månad og sett at det hadde komt bra med snø og vore stabilt -10C. I tillegg hadde eg sjekka isforhold på iskart.no. 18. Januar, etter at Markus hadde vore på jobb til kl 13, var det duka for avreise frå Oslo til Finse var på toget som gjekk kl 16:40 frå Sandvika stasjon. Vi kjørte bil dit og fekk lessa av parispulkar og ski. Togturen gjekk fint med studering av kart, kaffidrikking og elgpåkjørsel som gjorde at vi vart forsinka med 1t til Finse. Vel framme kl 22 gjekk vi ut av toget til -25C og ein nydelig stjernehimmel. Vi gjekk om lag 500m over Finsevatnet og slo leir der. (Markus klar for avmarsj i 500m før første leirplass og leggetid.) Første kvelden smelta vi snø til dagen etter og hadde det over i ein 1L termos kvar og ei 1L Nalgeneflaske i hardplast. Vi tok oss også ein Monsen turmat til kvelds. Eg åt Tikka Masala, knallsterke greier som gjorde -25C til +30C i teltet. Sveitta som ein gris. God smak, men litt for sterk for mi gane. Etappe 1, Finse-Finnsbergskaret, ca 15km: Første morgonen, 19. januar, forsov vi oss litt. Vakna kl 08, trøytte som kyrkjerotter. Fekk i gong brennaren (MSR Whisperlite) og smelta snøv og kokt vatn til frukost. Hadde laga meg rasjonar på 155g med havregrynsblanding. Brukte Ousland si oppskrift med gryn, tørrmelk, brunt sukker, rosiner og rapsolje. Knallgod graut. Hadde det enkelt og greit over i termoskopp og varmt vatn oppi. Heilt genialt med termokopp frå Stanley. Vi fekk pakka ned teltet, rulla det sammen og lagt det i skiposen. Då er det enkelt å slå det opp på kvelden. Kl 10:15 var det avmarsj frå Finsevatnet. -25C, vindstille og lett overskya, men sola kom gradvis meir fram iløpet av morgonen. Over Finsefetene gjekk det fint. Uvant, men utruleg deilig å drage pulk istaden for å gå med tung ryggsekk. Stigninga opp frå Finse opp til Brattefonnvatnet var litt tyngre enn forventa, men føret var upåklagelig. Passelig hardt med eit tynt lag vindpåverka snø oppå, nokre tyngre parti i mellom. Kortfellane satt godt. Frå Brattefonnvatna gjekk vi vidare mot Midtnutevatnet der vi tok ei pause. Nøtter, sjokolade og bixitkjeks. Bixitkjeks er kjekt, 76kcal per kjeks. Nydelig turmat. Vi merka godt kuldeforskjellen oppe i høgdene og nede på vatna. Må ha vore -30C nede på vatna. Heldigvis var det vindstille, så det var berre å gå på utan å sveitte. Nede på Finnsbergvatnet såg vi første jervespora. I enden, før bakken opp til skaret, såg vi at det kom ein kar med pulk bak oss. Såg ut som han slo leir i nordenden av vatnet. Opp bakken, som eg meiner blir kalla Wieselbakken, gjekk det greit sidan vi var så heldige med føret. Det var hardt og fint, men kjente blodpumpa fekk trimma seg. I toppen av skaret slo vi leir for å sleppe verste kulda nede ved vatnet. Klokka var vel bikka 16. (Midtnutevatnet. Fin, vindpakka snø.) (Opp stigninga frå Finnsbergvatnet, Wieselbakken(?)) Kl 20:30 var det leggetid etter inntak av Monsens turmat, jegergryte. Ikkje så veldig god smak, og erteprotein istaden for kjøt. Einaste som forsvarer den turmaten er prisen. Det funkar likevel greit når ein sper på med smør og spekepølse oppi. Drakk rett i koppen suppe medan vi venta på drytechen, det er ein sikker vinnar som forrett! Med smør oppi blir den ekstra god. Til dessert vart det fortært løfse frå Vestlandslefsa og litt sjokolade. Etappe 2, Finnsbergskaret-Skaupsjøtunga: Vi vakna ganske utkvilt begge to kl 03, men vi drøyde an heilt til kl 06:30. Eg spurde om vi skulle drøye an til kl 07, men det vart nedstemt. På an igjen med snøsmelting, havregraut og kokekaffi. Vi unnar oss den ekstra luksusen med kokekaffi, då det er mykje betre smak på enn pulverkaffi. Litt kos må det vere på tur. Etter oppvåkninga merka eg at det hadde danna seg rim på innsida av soveposen (Dunpose med gåsedun frå Mountain Hardware, Komf -17C). Tips for å unngå dette blir mottatt med takknemmligheit. Var nok -25-30C på det kaldaste på natta. Teltet var totalt nedrima, så det var berre å få fram snøbørsta og børste i veg. Vart behagelig når vi fekk i gong brennaren. (Middagsmat etter 1. etappe. Termokopp med suppe og monsens jegergryte. Lagde ei plate til brennaren av kryssfinér frå botnen av ei gammal skuffe. Festa flaska med ei skistropp.) Det var ein nydelig soloppgong når vi pakka ned teltet og satte i marsj. Nede på Drageidfjorden var det kaldare igjen. Vi passerte Krækkja på avstand om lag kl 12 og kom oss over Halnebotnane mot Halne. På toppen av Halnebotnane varma sola såpass mykje at vi kunne ta av oss Gore-Tex jakka og gå berre i nettingen. Her la vi også soveposane på toppen av pulken for å tørke dei i sola. Det fungerte bra. Nede på Halne Fjellstue tok vi ei litt lenger pause og hengte opp soveposane. Rart å sjå ein stor bilveg (Rv7) midt oppe på fjellet når vi har gått så lenge i tilsynelatande urørt natur. Vidare gjekk vi sørover på Halnefjorden, der vi igjen fekk kjenne på temperaturforskjellen. Kald luft trekk heilt klart nedover i terrenget! Når sola byrja å gå ned, la vi soveposane tilbake i arctic beddingen der vi har liggeunderlaga ferdig oppblåst, og soveposane ferdig utpakka. Det vart merkbart kaldare når sola gjekk ned. Halvvegs på Halnefjorden gjekk vi oppover på Skaupsjøtunga i eit magisk kveldslys og heiv opp teltet. Tørking av sovepose i sola var ikkje så effektivt, men det vart ikkje verre. Situasjonen holdt seg stabil. På kvelden kjente eg rimet smelta og trakk inn på kroppen i væskeform. På natta fraus det atter til rim heilt ytterst i soveposen. Alt i alt ein fantastisk dag med leggetid igjen kl 20:34. Sov som ein stein, sjølv om det var kalde -20C denne natta også. (Soloppgong i Finnsbergskaret.) (Kald dopause på Halnefjorden i solnedgong.) Etappe 3, Laurdag 21.01, Skaupsjøtunga-Reinavatnet/Krossovatn: Vakna igjen kl 03. 6-7t søvn er tydeligvis nok, men godt å ligge frampå heilt til kl 06. Då var det berre å bryte seg opp. Sov passelig godt, men utan varmeflaske i posen hadde det nok blitt kaldt med rim/dunblanding som isolasjon. På med dunjakke, rimbørsting, snøsmelting og koking. Rutinene byrjar å sitte og alt går mykje kjappare enn dei to første dagane. Det er meir behagelig å sitte oppreist i kuldegropa med klede på enn å ligge i ein rimfull sovepose. Dagen starta kaldt, men mildare enn nede på Halnefjorden. Trur det er lurt å telte i høgda under slike forhold. Kl 08:45 var vi klare til avmarsj, målet var Rauhellaren og så langt vidare vi klarte før dagen var over. (Avmarsj frå Skaupsjøtunga. Biletet gir ein svak smakebit på lyset denne morgonen.) Vi rann ned til Skaupsjøen og kryssa elva og myrterrenget her. Nydelige forhold. På veg ned frå Skaupsjøtunga såg vi mykje rypespor, men ingen ryper. Dei ser vel at vi kjem på lang avstand og spring vekk for å sleppe å flyge i det kalde veiret. Vilt som lev så høgt til fjells er ekspertar på kalde vinterforhold og sparer nok energi til dei verkeleg treng det. Under nedkjøringa var pulkane litt motvillige og rulla rundt fleire gonger. Artig med litt utfordringar! Vi såg tydelig at det var mindre snø her enn lenger nord, då det stakk opp mykje kratt og stein overalt. (Utsikt frå Skaupsjøen mot Kolvenuten og fjella rett nord for Rauhellaren.) Vi kryssa Skaupsjøtjønna og gjekk opp rett aust for Kolvenuten. Her var det litt vind som beit godt, så det var berre å gå på for å holde varmen. Oppover mot Tormodsbråtet er det ei lang og slak stigning som gir fantastisk utsikt nordover mot Hardangerjøkulen. Utruleg kor langt ein ser i dette flate viddeterrenget! (Utsikt frå Tormodsbråtet mot Kolvenuten og Hardangerjøkulen lenger nord. Soveposen ligg på toppen av pulken for å tørke i sola.) (Pause på Rauhellaren med studering av vidare rute.) Rett før vi kom til Rauhellaren såg vi eit mørkt dyr som sprang fort oppover ei stigning mot Langenuten, ca 1km hold. Konkluderte med at det måtte vere ein jerv då den forflytta seg utruleg raskt, noko vi fekk bekrefta då vi såg jervespor etter den. Ved ankomst Rauhellaren tok vi ei pause kl 14. Vidare satte vi kursen mot Reinvassdalen og slo leir under Festningsnutane. Kl 19 var vi ferdig med middag og snøsmelting, så var det kosefyring ein time og tørking av soveposane med varmeflaske og kroppsvarme. Det blir ikkje så mykje betre av soltørking på toppen av pulken, men det blir jaggu ikkje verre! Vart vel 20km+ denne dagen, heilt greit. (Leir under Festningsnutane.) Etappe 4, søndag 22.01, Reinavatnet/Krossovatn-Storodden på Mårsjøen: Som vanleg vakna vi kl 03-04. Tungt å stå opp, kroppen er stiv og støl etter all den gode trimmen! Greit nok når vi kjem oss i gong. Denne dagen gjekk vi over til Grøntjønndalen og ned til Mår. Etter 30min marsj såg vi reinspor frå eitt einslig reinsdyr med jervespor etter. Stilig at vi har litt rovvilt igjen i Noreg, men glad for at vi slepp å ha med rifle mot bjørn på slike turar. (Reinsdyspor med jerv hakk i hel.) Gjekk trått nedover Grøntjønndalen då vi gjekk igjennom snøen ned på lyng og kratt. Vi kom oss likevel fram til Mårsjøen. Vi konkluderte med at vatnet var trygt å krysse då det var godt nedtappa og det hadde vore stabilt kaldt i området sidan oktober ifølge iskart.no. Vi kryssa rett sørover mot Storodden. Gjekk på automatikk dei to timane vi brukte på kryssinga. Kroppen var sliten, men det var berre å maure på vidare til sola gjekk ned. Mykje viltspor midt på vatnet av både rev, rype og hare. Sola hadde varma mykje meir denne dagen, så soveposen var heilt tørre når vi skulle legge oss, deilig! Det vart også mildare når vi fekk satt opp teltet. Satt berre i nettingen når vi åt middag. Potetgull og løfse til dessert før ei god natts søvn. Etappe 5, Måndag 26. januar, Storodden ved Mårsjøen-Skånevatn rett sør for Strengen: Opp kl 06. Vindstille, overskya og mildare i veiret. Berre -5C. Innerteltet var fritt for rim så vi var takknemlige for å sleppe å børste. Dagen starta bra, men skulle vise seg å bli tung. Pakka ned og starta avmarsj mot Kalhovd og så langt sørover mot Helberghytta vi klarte. Etter nokre hundre meter såg vi to fuglar i himmelsjå, tenkte det var ravn så tenkte ikkje noko meir over det. Rett under Mårsbrotet kom det plutselig ei kongeørn flygande over oss, stilig! Plutselig ropar Markus ut og peikar opp mot toppen av Mårsbrotet, der ser vi plutselig at heile fjellsida blir brun og beveger seg. Der kjem ein reinsflokk springande på mellom 300 og 400 dyr. Dei stoppa og veira og såg på oss. Vi gjekk litt nærare så vi fekk dei på 350m hold. Dei såg på oss nokre minutt før dei sprang vidare over ein kant, og vi er atter åleine i fjellheimen. Dei etterlot seg eit oppfrest spor av tre trakkemaskiner i breidda. Naturopplevelse på sitt beste! (Markus med reinsflokken.) Vidare mot Kalhovd vart lyset flatare og flatare, og sikta dårlegare og dårlegare. Vi gjekk litt feil, litt for langt aust, men fant greit vegen ned til Kalhovd. Etter Kalhovd gjekk det tungt oppover mot Vegarhovde. Her gjorde vi ei gedigen tabbe med navigeringa, noko som resulterte i ein omveg austover på 5km ekstra. Vi endte opp heilt borte med Longtjønnan. Vi fulgte eit skuterspor hit. Stol aldri på skuterspor før du er heilt sikker på at det held rett retning. Her var det på med GPS'en og overraskinga var stor då vi såg kvar vi var. Då var det berre å bite tenna saman og sette kursen sørvestover mot Strengen. Her var det baksing for å finne fram til demninga og få kryssa denne. Det byrja å skumre og blåse opp. Sikta var betre på kvelden, men no brukte vi GPS'en. Vi var slitne etter å ha gått i trått føre og var litt demotivert etter omvegen. Vi vart einige om å gå 2,5km til opp til Skånevatn. Her slo vi leir nedafor hyttene med noko bjørkekratt. Litt meir lé for vinden. Det var mørke skyer i sør og var usikker på om vinden skulle ta seg opp meir. Vi sjekka veirmeldinga når vi hadde slått opp teltet og det var meldt oppimot 20m/sek i kasta iløpet av natta. Vi dobbeltsjekka barduneringa før vi la oss. Glad for at vi hadde med heilårstelt frå Hilleberg, så slapp vi å bekymre oss. Det reiv godt i duken iløpet av natta, så søvnen var ikkje heilt på topp grunna lydnivået. I tillegg slo det om til mildveir, +2-3C, så soveposen vart for varm. Måtte lufte, sovna, vart for kald og zippa igjen. Holdt på slik heile natta. Temperaturforskjell på 30C iløpet av turen. Ein tung dag, men reinsflokken og ørna redda denne dagen! Vart vel 25km i trått føre og terreng denne dagen, takka vere omvegen. (Nøkkelost på Kalhovd.) (Kryssa demninga på Strengen. Uhyggelig plass, framstod som ein forlatt industriby med demninga og veirstasjonen. Opplevelsen var nok prega av nedturen med omveg og at vi var temmelig kjørt. Likevel kult å sjå elva og den potensielle energien i vatn.) (Strengen. Fant ut halvvegs over brua at vi kunne gått over ei bru på nedsida. Lagå.) Etappe 6, Tysdag 24.01, Skånevatn-Rjukan: Vi stod opp kl 05:30 for å komme oss fram til Rjukan før Krossobana stengte kl 16. Vi var usikker på om vi skulle rekke det grunna veir og føre. Når vi starta kl 08:15 merka vi fort at det var klabbeføre. Det gav seg heldigvis når vi kom litt høgare i terrenget. Klok av skade frå gårsdagen og i frykt for white-out hadde vi satt opp flagg på GPS'en så navigeringa var enkel. Sikta var likevel god og det gjekk knirkefritt ned til Helberghytta. Dit kom vi fram kl 10:15 og vi nådde Gvepseborg og Krossobana kl 12:25. Vel nede på Rjukan, der det var -5C drog vi pulkane ned til sentrum og tok inn på første og beste pizzasjappe for eit realt festmåltid med Cola. Her fråtsa vi oss mette og fekk i oss ein kaffi. Desse siste 17 kilometerena gjekk betydelig fortare enn tenkt og vi var godt fornøgde når vi tok buss tilbake til Oslo 2 dagar før tidsskjema. (Siste leirplassen ved Skånevatn. Hilleberg Nammatj 3 GT var utruleg fint. Synes likevel det hadde vore praktisk med to inngangar slik som Keron har, då fotenden av soveposen butta inn i duken når vi låg på oppblåsbare liggeunderlag. Evt hatt eit lenger innertelt. Løyste det likevel greit med å hive ein vanntett pakkpose ned i fotenden.) (Klare for å fråtse i pizza og brus med sukker. Før avreise tilbake til Oslo.) Alt i alt ein nydelig flott tur. Håper nokre folk gidd å lese denne rapporten, som vart mykje meir omstendelig enn først tenkt. Hardangervidda i Januar er absolutt å anbefale når veiret klaffa så bra som det gjorde for oss! Hadde veirmeldinga vore dårleg (storm) hadde vi nok lagt turen til ein anna plass. Det var ikkje slik at vi skulle på død og liv krysse Hardangervidda, men det var hovudmålet. Desember og dagane i januar før avreise vart brukt til planlegging ved sida av jobb. Utstyr måtte handlast og kart måtte studerast. Eg kjøpte Nansen ski med BC-magnum og Alfa Outback skisko ein str opp. Ein testtur gav gnagsår etter 7-8km, men med teiping av hel var det ikkje noko gnaging. Hilleberg Nammatj 3 GT fekk vi låne, og var veldig fornøgd med det. Hadde ikkje tatt sjansen på 3-sesongstelt på vinterkryssing av Hardangervidda. No, ein dag etterpå, er eg i gang med å fundere på kvar neste langtur skal gå..... Diverse innspel, tips og triks er berre å kommentere, sett pris på all tilbakemelding!

Jeg har lovet meg selv å gå mindre på ski, og mer på truger denne vinteren (men ble 25 km tors og fre og 67 km på lør) så framt snøen er trugbar. Starta perfekt med en "jule-trippel" samt 1. nyttårsdag. Perfekte turer. Forrige helg ble en bom... alt for våt snø, så det var håpløst, kun 2,5 km. (stampe i sirup, og fikk stadig snøballer under helen) Endte opp med 23 km til forts på brøyta vei i stedet, så jeg var happy. Ble en (fotofri) trugetur på søndag, mellom Spenningsby og Spikertjern, forholdsvis løs snø, men lett og gå, så da var jeg glad for at jeg hadde fått fri på mandag. Bussa inn til Skansebakken, uten noen konkret plan. Tidvis dårlig retning og orienteringssans, og erfaring fra tidligere turer, dukker det alltid opp "overraskelser" som gjør at kurs må endres. En del av sjarmen . Fulgte Tverrelva nesten opp til Nedre Lysedam, og sikta meg inn mot noen topper i østlig retning. Har GPS (og kart/kompass).. men selv med 1:20.000 kart, er det ikke alle bratte skrenter/vegger som er like synlig på Garmin (telefon med bedre zoom ligger i sekken).. så det var litt knot, (men kjempegøy) og bestige Larvikåsen. Måtte på et punkt gi opp, og ta en annen rute, da de siste 5-6 meterne rett og slett var for bratt til at det var forsvarlig, men å jobbe seg opp til snupunktet.... steike så kult, (og god mestringsfølelse) Siste biten gikk jeg på en skutertrase. Liker ikke å gå på truger på oppgåtte steder, men det funker av og til, og passa bra nå etter mye ulendt terreng. Skulle gjerne hatt litt fastere underlag, men ble da 11 km,. (3 km på skutertrase)... så selvsagt fornøyd (er jo det etter alle slags turer) Kjipt med mildvær igjen, men forhåpentligvis lenge igjen av vinteren.

Litt tilfeldig på nett kom jeg over hyttene som er til leie på Revlingsjøen. Sammen med et par karer planla vi og kastet vi oss i veien på kort varsel 23. september (2022). Vi ble advart mot tvilsomt fiskebett på denne tiden av året, men nå er det få som fisker like mye som meg og får så lite, så det skulle ikke hindre meg. Med leie av hytte fikk vi også nøkkel til bommen ved Elgå slik at vi kunne kjøre inn til Svukuriset (DNT-hytta) Hvilken luksus! Det betydde jo at sekken kunne fylles med varer som normalt ikke blir med når en må gå langt. Fra parkeringa er det omtrent 3 km bort til Revlingsjøan og hytta. Ei akkurat passe bu med god vedovn gjorde innlosjering og hyttekosen perfekt! Litt rufsete vær var meldt, og kom. Men igjen, med hytte er ikke noe et problem. Området er jo som kjent nydelig, så en rusletur med fiskestanga bort på det søndre vannet ble det også lørdagen. Fiskebettet var som meldt, fraværende. Vi trålet vannet(det nordre) med båt og kastet fra land rundt hele, resultatløst. Røya er beviselig nok lettere å lure vinterstid her. Søndagen ble lite fisking, så vi ruslet heller en tur opp på Litl-Svuku, ca 1153 moh. På tur ned fikk vi en reinsdyrflokk på 20-30 dyr forbi oss på relativt nært hold. Det var moro! En ganske lettbeint og sosialt fin tur i omgivelser som en vanskelig blir lei av.

Hei! Vi har vært heldige og arvet en norpulken arctic 2003. Vi er så vidt jeg vet i allefall tredje bruker, og det fulgte ikke med noen bruksannvisninger, og firmaet ser ut til å ha forsvunnet i 2019. Jeg tror jeg har fått satt den sammen riktig, med metallbøylen *under* trekket bak (den var opprinnelig montert utenpå alt, det virket rart), men jeg lurer på hvordan barnet skal festes. Setet har mange hull, og det fulgte med tre remmer (se bilde). Er det noen erfarne pulkbrukere som kan gi et tips?

Sitat fra 2013: Har ofte tenkt å lage en tråd der vi kan legge inn bilder fra småturene man går til daglig. De fleste av oss går jo småturer i nærområdet vårt - kanskje andre vil se hvor du bruker å gå, sykle, padle, ro eller løpe eller fly? Post gjerne på direkten - kanskje nevne hvor du er og hvor langt du har gått - kanskje en lokal fjelltopp? Skriv gjerne en egen turrapport! Om du har gått en lang tur over flere dager og har mange bilder setter vi stor pris en vanlig turrapport. Da vil du kunne plotte turen på turkartet og det er lettere å søke seg frem til for andre senere. Har du oppdatert bloggen? post oppdateringer i "Jeg har oppdatert bloggen min" De gamle "hvor har du vært på tur" trådene finner du her: Hvor har du vært på tur i dag 2022 https://www.fjellforum.no/topic/53774-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2021/ https://www.fjellforum.no/topic/50489-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2020/ https://www.fjellforum.no/topic/47471-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2019/ https://www.fjellforum.no/topic/27011-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag/ Nytt år, nye turmuligheter!

Kjæresten min og meg planlegger å gå fra Finse til Bergen i sommer, omtrent i slutten av juni og/ eller begynnelsen av juli. Vi ønsker å gå med minst mulig bagasje, og har derfor tenkt på en rute hvor vi kan sove i hytter på veien. Da kan vi unngå å drasse med oss telt, matlagingsutstyr osv. Vi er fjellvante og har gått en del flerdagersturer tidligere med dagsetapper på opp til 9 timer, men aldri i et slikt omfang som fra Finse til Bergen. Nedenfor er et utkast til ruteoppsett. Oppsettet består av ti etapper. Vi tar en ekstra hviledag der det trengs etter dagsform. Noen som har gått samme tur, og/eller er kjent i området som kan gi innspill til ruteoppsettet? Vi tar gjerne mot alt av kommentarer, f.eks. innspill til alternative ruter. 1. Finse - Hallingskeid (21 km, 7 timer) [https://ut.no/turforslag/1112154281/rallarvegen-langs-bergensbanen-til-fots-finse-hallingskeid] 2. Hallingskeid - Kaldavasshytten (16 km, 7 timer) [https://ut.no/rutebeskrivelse/136867/fra-hallingskeid-til-kaldavasshytta] 3. Kaldavasshytten - BT-hytten (22 km. Eventuelt kan vi også legge inn overnatting på Upsete imellom) 4. BT-hytten - Vossevangen (ca. 37 km, ca. 9t, mye asfalt gjennom Raundalen. Kan bli en heftig etappe for beina) 5. Vossevangen - Torfinnsheim (ca. 23 km, ca. 5t) 6. Torfinnsheim - Vending (19 km, 5t) 7. Vending - Gullhorgabu (20 km, 6t) 8. Gullhorgabu - Vaksdal (ca. 17 km, ca. 5t. Sover hos venn) 9. Vaksdal - Garnes (ca. 25 km, ca. 7t, langs bilvei. Sover hos venn) 10. Garnes - Bergen (ca. 20 km, ca. 6t)

Jeg trives i min Hennessy Azym zip, både til soving og slækking på dagsturer. Ikke alle netter jeg sover hele natta igjennom, men det funker. Begynte med køye rett for Kina-pesten kom. Telt i 2019. Sover ute (både telt og køye) kun fra ca +5 og oppover, og legger ikke ut på overnattingstur når jeg vet at det skal regne. (Litt natteregn er OK, da slår jeg opp tarpen. ) Jeg gleder meg til våren kommer og det blir henge-tid igjen. For min del håper jeg det dabber av litt, og at Tokstabook og Instface-folka (og de med bæreposer og boomblaster om man er ikke er alt for langt unna en p-plass.. (tenker ikke på ultranære områder rett ved bebyggelse) ) kommer seg ut av skogen "min"😈

Jeg er fornøyd med mine Alpina fjellskisko. https://www.xxl.no/alpina-xc-boots-alaska-22-23-langrennsstovel-fjellski-rod/p/1123114_1_style

Ein må nesten berre teste sidna der er ein variabel eller to. Som nokon som veldig nylig har bytta ut dei gamle tinga med nyere merino, så er eg temmeleg imponert over kva ein kan få ut av eit relativt tynt plagg. Men, men... No ville eg vel ikkje vurdert ein sovepose på anna grunnlag enn kva som fungerar for meg personlig. Eit skikkeleg måltid med nok fett vil sjølvsagt gjere ein stor forskjell. Får ikkje meir tilbake frå posen enn du har å gi. Karbohydratar varmar raskt, men dei vert og oppbrukt temmeleg raskt. Eg har berre sommerpose of vinterpose. Vnterpose er ein Carinthia Survival Down 1000. Når den er for varm har eg vanlegvis med ponchjo, enten Carinthia Tactical eller Thermarest Honcho Poncho der eg åpnar posen og brukar poncho til finregulering. Har ein 05 versjon a Def 4 også, men den veg ein kilo meir. Når eg no skal begynde å gå med pulk og hot tent har det lite å seie. Er mulig at svaret er så enkelt som ein litt varmere pose,m men mitt personlege valg som eg er veldig fornøyd med er desse to. https://www.aclima.no/aclima/105298/woolnet-overall-m-s-jet-black-l https://www.aclima.no/aclima/149902001-06/warmwool-overall-m-s-jet-black-l

Hvis det stemmer at man får kjøpt 4T bensin på flertallet av landets bensinstasjoner så er det «game, set & match». Da blir bensinbrenner den mest anvendelige sett i forhold til tilgang på drivstoff. Som nevnt kan man jo i påkomne tilfeller også ty til ordinær 2T, men da må man rense brenner og pumpe oftere (har jeg lest mange steder). I de aller fleste tilfeller står valget som oftest mellom rødspritkjøkken eller gass da «mannen i gata» enten utelukker multifuel eller mangler kjennskap til denne typen brennere. Da er det jo lettere med spritkjøkken enn gass hva tilfang på drivstoff angår. Har sett rødsprit i hylla på et utall dagligvareforretninger her på Østlandet. Coopen er da tross alt åpen 07-23 6 dager i uka. Dersom smørbrødene var tilberedt skikkelig så går de ned de også Snakker man om undertegnende (aka meg selv) så går det meste i grisen dersom jeg bare er sulten nok

Jeg har disse fjellskiskoene. Er veldig fornøyd. Ser at de er på tilbud. https://www.xxl.no/alpina-xc-boots-alaska-22-23-langrennsstovel-fjellski-rod/p/1123114_1_style

Da tar du nok litt feil der, men.... det beror på... flere ting. se (siste avsnitt) i denne, [...[topic/53222-spritbrenner-i-fortelt/#comment-481951 ( I det innlegget linker jeg til ei bok av Randulf Valle, men linken funker ikke nå, så her er en link som virker nå: randulfvalle.no/boker/23-hvorfor-er-det-sa-kaldt-a-vaere-vat.html )

Räkna in några centimeter för liggunderlag,jag har H unna med 25mm liggunderlag ok för 1.93L,HS glittertind lågt men ok. Provat ett Bergans sl dome då får du plats om du är L 2.05 men är väldigt omständigt att sätta upp själv spec i vind. Helsport sl sarek för lågt för mig men rymligt ifh till vikt,sedan ska du se upp med höjden i själva öppningen i dörren där många är nästan 10 cm ned från möjlig öppning som på HB unna. Sedan sitter man normalt sällan så upprätt i tältet utan ofta med böjt huvud när man byter om eller läser. Jag är inne i tältet så kort tid som möjligt utom när man blir´jagad´av mygg eller spöregn. Saknar inlägg från hundägare skulle tro att dyra tält och tunna ej passar med hund. Sedan är frågan om hunden måste vara i innertältet eller Absid det avgör ev val. Träffade 2p med stor vallhund som gått nästan lika långt i Sverige och hade 3p tält och stort förtält typ gt variant på Hilleberg. Om först 24 som du ska ut kan du ju hitta många begagnade på webben även om det var 23 någon månad borde räcka och många realisationer på nytt då sämre tider är på gång

Hva med disse? https://www.xxl.no/alpina-bc-boots-traverse-22-23-fjellskistovel-unisex-svart/p/1197080_1_style

Jeg tror ikke denne støvelen vil ikke passe. NNN og NNN BC er ikke det samme. NNN BC er bredere og har litt tjukkere pinne. Det ser ut til at XXL heller ikke har hel kontroll på dette. På denne skoen https://www.xxl.no/rossignol-bc-boots-bc-x-2-22-23-bc-fjellskistovel-unisex-svart/p/1167269_1_style skriver de at sålen er NNN BC, men skriver samtidig at den er kompatibel med NNN. Ut fra bildene er jeg ganske sikker på at Fisher støvelen du linker til ikke er BC, og at Rosignol sin er BC. (Selv om den ikke dukker opp når jeg filtrerer på BC-såle...) Det finnes meg bekjent ikke støvler som er kompatibel med både NNN og NNN BC.