Søk i nettsamfunnet

Jeg og min bror skal fullføre Hardangervidda på langs tur-retur fra 1-12 August, fra Dyranut-Rjukan-Rjukan-Dyranut. Spørsmålet mitt er om man ikke skal ta 8-10 dager og ta den 1 vei ? Vil det å ta den tur-retur gjøre slik at man ikke får nyte landskapet og naturen godt nok ? Blir da i underkant av 200km på 12 dager da. Takk for svar og innspill ! https://ut.no/turforslag/116310/hardangervidda-pa-langs

Har bestilt meg en Helsport Dovrefjell 4 x 3 m. tarp hos Magasinet til 499,- Planen er å bruke denne samens med telt på en MC tur sør i Sverige i sommer og siden tarpen jeg har kjøpt har totalt 12 stk. festepunkter for barduner, så lurer jeg på hva som generelt sett ses på som en god lengde hvis man skal være sikker på og få festet alle bardunene ved behov. Jeg er selvsagt klar over at at dette kommer ann på hvor langt trærne står i fra hverandre og hvordan bakken er etc. men hvis det er noen med erfaring med bruke av tarp her som kan komme med noen generelle lengder så hadde det vært fint. Jeg har bestillt meg Paracord 750 III som hovedfeste eller "ridged line" og Paracord 550 for barduner ellers. Plenen er å kappe Paracord 550 til passe lengder som skal brukes som barduner og feste en karabinkrok i enden på dem slik at det bare er å huke dem festepunktene til tarpen. Jeg har også bestillt meg Paracord 275 som skal brukes som strammere etc. men altså... Hvor lange generelt sett bør disse bardunene være?

Jeg bor på landsbygda, og for noen år siden boret jeg etter vann. Borehullet er 80 meter dypt, og pumpa henger på 70 meter. Det kom mye vann. Mye mer enn det enslige meg kan bruke daglig. Jeg kjenner også litt lukt av svovel av vannet av og til, men borefolkene sa at dette var normalt siden jeg får mye mer vann enn jeg faktisk trenger, og at mye da blir stående lenger i brønnen. Og de som har vært på Island kjenner vel til at vannet lukter svovel der.

Varierer vel og om man bruker den som ekstra pose, eller puster inni den. Orginalduken gir kondens, selv som dyne over føttene. Fora duk har jeg brukt som bivy/forsterker på høsten et par ganger. Det har fungert knall, men den har ikke vært zippet helt opp. Pusta heller ikke inni duken. Kjenner dog at lufta kan være noe klammere. Har en drøm om å sy en kopi, med membranstoff i stedet for potte tett. Burde fungere like godt til 90% av bruken.

ja dette er nok de beste rådene jeg kan ta med meg i starten. har i utgangpunktet ikke tenkt å la meg trekke for langt inn i budsjettet noterer med ned forslagene. jeg tenker også på om det er likegreit å ta bilder i jpeg, siden jeg er så ny likavel og kanskje ikke helt verdt bryderiet med andre format inntil vidre. er det generelt gode fordeler ved å lære meg enkel behandling? som feks jeg skulle finne på å ta et bilde jeg vil ha på veggen. fin informativ post! for det meste blir det nok bilder for å dokumentere steder jeg drar på for min egen del. er ikke spesielt aktiv på å poste på sosiale medier ellers, men blir nok delt noen der også når jeg får teket på å ta bilder. stativ er noe jeg merker jeg har kan trenge på de få testturene jeg har hatt med kamera. og tar med meg de andre forslagene om stativ i tråden. Skal kikke etter et lite greit stativ så jeg unngår en ustødig hånd eller sette kamera rett på bakken eller en stein. har i helst ikke lyst å dra med meg en tripod med lange ben uten at jeg må. Takk, veldig fint å se hva kameraet jeg har kjøpt kan få til! jeg har ikke helt forstått hva prime lens er enda, er et noe spesielt med de eller er det bare den lensa som sitter på kamera "hele tiden"? så lang når jeg har prøvd ut kamera syns jeg at jeg mangler litt mer zoom. uten å vite om priser enda har jeg sett et 15-200mm rf lense blitt anbefalt. har enda litt å lære om hva jeg trenger for de bildene jeg ønsker å ta. skjønner markedet åpner seg masse med å kjøpe et ef adapter, så jeg vet at den muligheten finnes. føler bare det åpner seg så enormt, og at det er lettere i hodet mitt å lære om de ulike lensene med et begrenset utvalg. En liten bag for å ha ting samlet og et par minnekort er bestilt, neste blir nok å kikke på tipsene og finne et stativ, ekstra batteri står på lista og får bestilles når behovet melder seg. En ny lense koster fort litt mer så dette blir en lengere vurdering, men blir sikkert tatt i løpet av sommern. foreløpig trekker jeg i retning av en med lengre zoom enn de 45mm jeg har, eller et med lavere fast (beklager terminologien) zoom. følelsen er at det 18-45mm jeg har og et stativ kanskje holder frem til jeg er mer utlært fototeknisk. takket være tipsene her kan jeg kanskje finne visuelle eksempler av de forskjellige lensene inne på flickr. Veldig bra respons, takker for alle svarene!

Er det noen her med ikke så store hofter som har erfaring med pakkramme sekken? Min bergans trollhetta må jeg stramme på maks for at den skal sitte men muligens pga slitasje da kan ikke huske at den var sånn da jeg kjøpte den. Måler jeg øverst på hoftekammen er jeg ca 84-85.

Kan ikke kommentere annet enn at jeg har brukt Rago X-tren i 4 vintersesonger og er godt fornøyd. En meget behagelig pose å sove i. Jeg har sovet i den godt nedenfor -20 C, som kanskje ville blitt for kaldt for deg, men den oppleves heller ikke for varm rundt 3-4 plussgrader på vårturer. Vekta på ca. 1,6 kg er okei for en slik pose.

Siden jeg er inne på historier fra Fidjadalen, så kan jeg jo og nevne at det har kommet opp folk (stort sett utlendinger) på truger i påsken, men også folk som har gått opp på beina. En kar brukte 12 timer.

For å sitere en kjent fotoskribent: "De 3 beste rådene for skarpe bilder er: 1. Stativ 2. Stativ 3. Stativ " "Fordelen" er at du ikke MÅ ha et tung og stødig, men kan velge et lavere og lettere til turbruk. Ellers så er det lurt å skjønne at i lang tid enda så er det DU som er begrensningen for de virkelige blinkskuddene. Ikke utstyret. 😉 Det som pleier være mitt personlige råd er å lære, se, øve og forstå komposisjon av bilder. Det er gjerne god/riktig/fornuftig komposisjon som hever opplevelsen av bildet. Normal følger jeg opp med tipset: Rydd bildet! Dette vil i turbildegategorien ofte si at du bør fjerne elementer som ikke bidrar positivt til bildet. Så som plastposer, matrester, ting som ligger og slenger av fysiske ting. Samtidig vil det si at du også "rydder innenfor bilderammen" ved å ta et utsnitt eller vinkel som gjør at du bare får m,ed elementer som har verdig for bildet og ikke så mye annet, Jeg bruker ofte setningen: "Hvis oppgsaven er å ta bilde av postkassa så har det ofte liten hensikt å få med hele nabolaget" Turfototips: Når det gjelder turforto så vil du sikkert finne en rekke steder der folk svarer følgende på spørsmål på hva som er det beste turkameraet: "Det beste kameraet er det du faktisk tar med deg og bruker". Og for å sikre bruken er det lurt med oppbevaring som sikrer at du har kameraet tilgjengelig mest mulig av tiden. Jeg har brukt et tungt speilreflekskamera mye og har derfor sørget for at det er tilgjengelig på brystet. Du får også hurtigklips som lar deg klikke kameraet fast på skulderreima f.eks. Flere tilgjengelighetstips her: Ellers så er det lurt å gjøre seg opp noen tanker om hva du faktisk skal bruke bildene du tar til. Om det stort sett er personlig bruk og sosiale media i små formater så slipper du unna med "enklere utstyr" enn om ambisjonene er fototapet... Flickr.com er et fint fotosted for å se, prate om og lære litt fordi veldig mange inkluderer Exif-data i bildene de laster opp slik at du kan se hvilke lukkertid, blenderåpning, ISO osv som er brukt. I tillegg til hvilket kamera eller objektiv (eller linse/lense som noen kaller det) som er benyttet. Du kan også sortere ut for å vise bare bilder som er tatt med et gitt kamera osv. Det vil gi deg en pekepinn på hva ditt utstyr faktisk kan få til om det benyttes rett. Og så er det lurt å finne ut typen bilder man vil/ønsker ta. Noen øver på "alt", mens andre spesialiserer seg på kun turbilder. Personlig driver jeg med mye rart innen foto, men for tiden går det mest i fugl (klikk på bildet for fuglealbumet på Flickr):

Gratulerer! Vi har da samme kamera🥳. Stiller meg helhjertet bak rådet om å gå, med stor s, sakte fram! For det er utrolig hva hjertet mener jeg har hatt behov for av tilleggsutstyr, nærmest som om hjernen er lagt i narkose. Trolig har slik kjødesløs handling ført til skilsmisser. Nå sitter jeg her med 6 objektiver, flere filtre enn James Webb teleskopet og en haug annet stæsj. Ikke engang spør om bildene har blitt bedre🤣. Jeg kjøpte en EF adapter, som gir tilgang til både Canon sine EF objektiver, samt andre produsenter som tilbyr EF kobling på sine objektiver. Det åpner både opp for store muligheter, og bankkontoen, vid åpen. Tør ikke engang sjekke nettet om Canon eller andre har produsert RF adapter. Omså, vær så snill å ikke si noe her eller del link😅. Det objektivet som er på kameraet det meste av tiden er Tamron 70-300mm. Nummer 2 er Canon 11-22mm. En skjelden gang, spesielt innendørs, setter jeg på Canon 32mm (Prime lens), som tilsvarer ca 50mm (Nifty fifty).

Jeg kjøpte et knallbra Sony A7 med flott optikk. Tok utrolig bra bilder, men siden det ikke var værbeskyttet, ente det opp med å ligge i sekken, eller hjemme🙈. Så solgte det og gikk for Olympus OM-1 som tåler regn. Ellers er det å bruke det, lære seg å bearbeide bildene, og teste mye. Fargejustering er et eget fag, og feks alle iPhone blåser opp fargene…. For min del blir det et tillegg for de bildene iPhone 13 pro Max ikke greier. Kos deg med det, og ikke vær redd for å bruke det, er vel beste rådet.

Gratulerer med nytt kamera! Jeg har ingen erfaring med Canon, men de er kjent for å produsere gode, realistiske farger rett fra kameraet, så er du heldig slipper du vesentlig etterbehandling, selv om dette kan være litt av morroa noen ganger. Personlig betaler jeg for Lightroom CC. Jeg har lenge vurdert å droppe det, men av og til får fotointeressen en oppsving, så jeg kommer aldri så langt GIMP er gratis og ganske greit å bruke. Jeg har ikke brukt det mye og egentlig ikke i det hele tatt til seriøs etterbehandling, men siden det støtter scripting så er det fint til batch-prosessering av mange filer - så jeg har brukt det innimellom ifm. jobb. Mitt beste tips mtp. tilleggsutstyr er å ta det med ro. Kjenn på behovet først. Når du merker at det er bilder du ikke får tatt fordi du mangler utstyr, da har du litt forutsetning for å vite hva du ser etter, og først da er det en viss sjanse for at du kjøper noe du faktisk får glede av. Foto er helt i toppsjiktet av hobbyer som kan generere utstyrsbehov (ekte eller innbilt) med tilsvarende utgiftsposter i budsjettet. NÅR DET ER SAGT så kommer du ikke utenom å bruke litt penger på optikk hvis foto skal være gøy. Meg bekjent har Canon vært restriktive med å la 3. partsprodusenter lage objektiver til RF-systemet, men her er det vistnok endringer på gang, så du kan forvente RF-objektiv fra både Tamron, Sigma og kanskje fler i tiden framover. Dette er bra både mtp. utvalg og pris. Noen ganger er kit-objektiv helt OK, men minst like ofte kan det være ganske begredelige saker og ett absolutt minimum for å få brukt kameraet. 18mm på Canon APS-C er 29-ish mm i 35mm ekvivalent. Det fungerer til landskapsbilder, men du vil nok raskt ønske deg mer vidvinkel. På landskapsbilder har du som regel god tid, så ett objektiv som er skarp helt ut i kanten ved nedblending er viktigere enn rask autofokus. Her kan eldre, brukt Canon optikk med adapter være gode kjøp. Disse er litt større og tyngre enn moderne RF objektiv for speilløse kamera, men dropper du zoom kan du allikeval finne noe som ikke tar alt for mye plass i sekken. Macro/nærbilder kan også løses med mellomringer, men du vil fortsatt trenge ett lyssterkt og skarpt objektiv som utgangspunkt. Jeg er ikke den beste til å gi råd her, da jeg har valgt å gå for dedikerte macroobjektiv, men det er altså mulig å bruke ett kurant portrettobjektiv e.l. med litt fikling Viktigst er å prøve seg frem og gjøre det beste mann kan med det utstyret mann har. Jeg gikk veldig lei av foto etter en periode med utstyrsjag og overambisiøse fotoprosjekt, mens jeg nå har funnet igjen gnisten i form av å kjøpe gammelt, "utdatert" fotoutstyr å se hva jeg klarer å få til med utsyr som tilsynelatende ikke har noe verdi lenger.

Hei. Dette kjenner jeg kan være et spørsmål som er vanskelig å svare på, men tar gjerne i mot alle råd likevel. Jeg er 181 cm, ca. 85kg. Jeg sover nok mest i telt, men også noen ganger på bakken under tarp og så vil det bli flere turer fremover med Amok Draumr hengekøyen jeg kjøpte meg i fjor. Er oftest på tur med mine to små på 4 og 7 år og kona i et Barents Trollheimen Classic 4-manns telt eller bare barna i et 3-manns Marmot Fortress. Som liggeunderlag bruker vi therm-a-rest skumunderlag underst og et Dura 8R øverst. Jeg har til nå brukt min Rab Alpine Pro 800 sovepose med 650 andedun, men til tider kan jeg være litt kald i den. Den har en oppgitt T-limit på -16, men har ikke oppgitt en T-comfort (antar T-comfort kan være rundt -5/6 grader). Selv i 2-3 pluss kan jeg være kald her. Sover oftest med ett tynt lag ull og ullsokker, lue og hals. Jeg er helt sikkert blitt bittelitt av en frysepinn på mine eldre dager (46 år), men jeg er skikkelig lei av å ikke være ordentlig varm når jeg skal sove og har derfor sett på en varmere pose. Akkurat nå står det mellom Rago Xtreme og Rago Svalbard. Det jeg lurer på er om jeg blir bra nok fornøyd med Extreme eller skal bevege meg opp på Svalbard bare for å være sikker. På den andre siden, er jeg urolig for at Svalbard kan bli FOR varm. Vi er aldri ute i skikkelig storm og når det er bikkjekald (enda), men -10-15 grader vil nok skje. Setter pris på alle innspill.

Selv sverger jeg til slike i tablettform. Tar mindre plass, mindre søppel og billigere. Og enklere å posjonere (bare å knekke halve tabletter). Denne kjøpte jeg til rypejakta i fjor: https://www.xxl.no/maxim-maxim-total-hydration-appelsin-appelsin/p/1090108_1_Style Før har jeg brukt mye High5's varianter. Mange forskjellige smaker: https://bikeshop.no/high5/59072/high5-zero-tropisk-tabletter-80gr-20-tabletter For meg holder det som regel med halv tablett. Det handler egentlig mer om å få litt smak i vannet enn selve energien. Så da har jeg med en slik tube til ca 40 liter vann for ca 90 kr. Ofte på tilbud disse.

Litt festlig at teltet er oppgitt til å være noen år gammelt, men har mange års brukstid igjen... småååskeptisk til tidsfølelsen til selger her, hvis teltet er fra 90-tallet.

Etter litt prøving og diskusjon med podene, gikk de seirende ut av tursko diskusjon. Blått par str 38 og svart par str 41. Prisen er ok, så gjenstår det å se på kvalitet/holdbarhet.

T-Comfort: -0°C, hvor lav temp har du brukt den i?

Det er en enkel prosess, men ganske forskjellig hva man bruker som varmekilde. Jeg har et røykhus som er 70x70 cm utvendig og ca 140cm høyt. Der har jeg montert et grillelement på rist i bunn som gjør at jeg klarer holde varmrmyketemperatur. Til kaldrøyk i den kalde årstiden bruker jeg en termostat i tillegg for å holde ca 10 grader ved kaldrøyk. Uten termostat lager elementet 70-80 grader i huset. Jeg bruker Smokai røykgenerator på 1 liter til både kald- og varmrøkt. Det er passe størrelse til den størrelsen hus...

Noen dager på etterskudd men var på helgetur sist helg. Skisesongen er på hell i de lavereliggende områdene der jeg bor, så pakket lett sekk med hengekøye, 3-sesongs sovepose og kvistbrenner. Lar ikke hundene bære kløv på ski. Gikk halvtime før skiene ble spent på, så var det sikksakk og av og på en stund imellom barflekker og snø, til jeg tilslutt ga opp og gikk noen km til fots. Fant endelig skiføre lengre inn i en dal. Leiren ble ved en klukkende bekk mens vårsola skinte gjennom den glisne furuskogen. Fikk angre på soveposevalget når gradestokken krøp til -10 C på natta. Men det kom ikke nedbør, heldigvis. Neste dag gikk turen lengre opp dalen og ned en sidedal. Skiføret var for det meste av typen som er best egnet for "spesielt interesserte", eventuelt for folk som ikke liker å gå på ski i det hele tatt. Spørs hvordan man ser det. Neste leir ble ved et helt bart område, og det ble ny kald natt. Da var det godt med et varmende bål den siste morgenen. Hundene storkoste seg med å klø ryggen i lyngen. Heldigvis flere vann med trygg is så skiene kunne brukes litt igjen. En flott vårtur, men angrer på at jeg ikke tok vintersoveposen. De 800 ekstra grammene hadde jeg gladelig bært!

Og 50 cm snøplugger veier 95 gram uten noe ekstra, snøankrene sitter mye bedre. Og, som du sier, gir de ekstra lengde til bardunene som trengs når man må grave ned festepunktet. Plastankrene er også glatte, og det må de gjerne være for at man skal klare å få de opp dagen derpå uten å skrape for mye. Strekket går rett mot flaten, så det har ingen hensikt å gjøre de mindre glatte. De sklir hverken opp eller sidelengs om man sette de ca. vinkelrett i forhold til bardunen . Snorene ryker ikke, da ryker teltet først Jeg har brukt 1,8mm e-bay snor. Snorer på vanlige snøplugger blir ett virvar med floker. De sitter ikke i nærheten like bra, og er mer arbeid å sette ned. Jeg bruke kun slike langs teltduken, med en kort snor i toppen for å finne de igjen og ha noe å dra etter. Med snøakrene slipper man floker om man bruker en matchende pakkpose og legger de «lag for lag i posen». Enda en fordel som man ikke har med plugger med snorer

Takk for link. Har kommet over den siden, men ser at de ikke har kortere segmenter enn 36cm. Jeg ser at big Agnes har telt med 12" teltstenger. Men antar dette da ikke er hyllevare...

Legger ved link til min nyeste «oppfinnelse» til snøanker i aluminium. Plastversjonen har jeg prøvd ut MYE, over mange år, i skikkelig uvær. Dette er ett design jeg varmt kan anbefale. De er helt RÅ, sitter som bare juling i alle forhold, og veier svært lite. Men de trenger en karabinkrok i stedet for den teite ringen, og de blir lett ødelagt av spaden. Så jeg har laget kopier av 0,7mm aluminium. Dette blir saker! Husk å gi de en liten bue/bøy mot teltet, så får de ekstra godt hold i snøen og blir helt avstivet i lengderetningen. (NB! Disse er til barduner på telt, ikke for å sikre mennesker ved redning) Ankrene er ca 20 cm høy, og 16 cm brede.

En lang men virkelig flott tur. Det hadde vært en kald tur lørdag, med vind og lave temperaturer- Når sola så sviktet, ble det en tur med glidelåsen på jakken helt under haka. Søndag skulle alt bli så meget bedre. Det var snakk om sol fra skyfri himmel, lite vind, og selv om det ville være kaldt fra morgenen av, så ville det bli varmere etter hvert. Siden det heller ikke hadde regnet siste døgnet, ville det også bli en ganske tørr dag. Det var fortsatt en vårtur jeg gjerne skulle ha tatt. Jeg hadde gått turen fra Sælandsskogen til Bjødnali over Håfjellet, for så å ta over fjellet til Ristøl og Lauvlia og ned til «Skogen», rundt Engjavatnet og tilbake til bilen tidligere i år. Jeg skulle gjerne ta den flotte turen en gang til – minst.. Det er bare noen få år siden første gang jeg gikk denne turen, og den har alltid hatt merkelappen «langtur». Normalt har denne tatt meg mellom tre og fire timer. Det har alltid blitt en god pause underveis, og i flott vær er det noe å se fram til. Forrige gang jeg gikk denne turen, begynte jeg å fabulere om å ta med Bjursfjellet i samme slengen. Det ville gjøre turen omtrent en time lengre. Den gang ble det ikke noe av «omveien». Da jeg kom rundt Engjavatnet, kunne jeg kjenne at det var nok med den vanlige turen. Det kunne jo være at jeg var klar for en tur til Bjursfjellet denne gangen. Det var mange biler på parkeringsplassen i Sælandsskogen da jeg kom. Det var ikke så underlig, med den flotte værmeldingen Yr hadde for dagen. Som vanlig tok jeg opp mot Stølssletta og Vindskaret. Det var spor oppover, og jeg kunne se noen på vei mot Håfjelltoppen. Det viste seg å være kjent folk, og vi tok følge fra toppen og nedover mot Bjødnali. Etter å ha tatt bildet av treet til broderen, tok jeg fatt på bakken opp mot gjerdeklyveren i skaret ned mot Ristøl. Stien oppover var godt synlig og fortsatt var det nødlinger som viste vei. Det må være flere folk som går opp til Ristølnuten enn da jeg la opp nødlinger for et par år siden. På Ristøl var det folk, og vi fikk (som vanlig) en hyggelig prat, før jeg tok over myrene mot Lauvlia. Hvor det også var folk, men denne gangen ikke noen jeg kjente. Fra Lauvlia til «Skogen» var jeg alene. Heldigvis var dyra fortsatt ute på marka, og jeg kom meg greit videre rundt Engjavatnet. Bortover mot Bukatoa og Solkjenn, kikket jeg oppover mot Bjursfjellet, og tenkte at dette egentlig var dagen for å se om det ville gå greit å ta med denne på turen rundt stølane. Det ble til at jeg tok over «den søta hålå» og oppover traktorveien mot toppen. I langsomt tempo. Det startet et par omtrent samtidig, og vi holdt nesten samme fart oppover, så det kan ikke ha gått veldig sakte. Opp mot toppen så jeg en hel gjeng som startet på turen nedover, og da jeg satt med te og kjeks, kom det opp flere folk fra Eikeland - den bratte veien. Det ble helst folksomt en stund. Nedover bakkene, tilbake mot «den søta hålå», gikk det greit, men det ble ikke til at jeg «slapp» meg nedover bakkene, så litt stiv og støl var jeg nok. Den siste bakken på turen, under Bukkanuten, på vei mot Jærbuskaret, laget heller ikke problemer, selv om jeg ikke helt fikk opp farten. De siste kilometerne innover mot parkeringsplassen er – heldigvis – temmelig flate, og de går på god vei. Jeg kan ikke helt si at jeg kunne tenke meg flere bakker og kilometer på beina, da jeg sto ved bilen, men likevel syntes jeg det hadde gått bra. Formen og beina var fortsatt brukbar. Etter 16 – 17 kilometer og en god del høydemeter, var det likevel helt greit å sette seg i bilen – etter nesten fem timer på tur.

Jeg stemmer også for La Sportiva Ultra Raptor II Mid GTX. Men vær obs på at disse er små og smale, så hun bør sikkert ha str. 41, særlig mtp på at de skal brukes på snø og dermed sikkert med ganske tykke (ull)sokker. Jeg har selv brukt slike sko veldig mye og over alt, inkl. på teltturer med tung sekk på høyfjellet. Grep og komfort er fullstendig overlegent, men de bør helst prøves i butikk først, for å være sikker på at de passer. (Det gjelder vel forsåvidt alle sko.)

Alle ryggsekker blir full uansett hvor store sekkene er. Jeg har gått fra å bruke en alltid full ( og svintung) 90L sekk, til nå å bruke en 65L sekk. Ikke bare er den tomme 65L sekken mye lettere enn den tomme 90L sekken, men jeg må være nazi når jeg prioriterer det som skal opp i den mindre sekken. Alt skal være mindre og lettere. Og dermed opplever jeg nå at jeg faktisk klarer å ha huset på ryggen med telt-sovepose-liggeunderlag-kokeapparat- fiskesaker-mat og alt det andre som gjør en tur hyggelig. Og likevel ikke bære over 16 kilo. Tips: Jeg liker whisky, men dagene der jeg kjøper en flaske på polet som jeg putter i sekken er over. Whiskyen tappes over på en tom plastbrusflaske. Og hvis man kjøper cask strength (som kan være nærmere 60%) vil en halv liter utgjøre 0,75L når man blander ut med litt friskt fjellvann som man ikke behøver å bære. Alle monner drar...