Søk i nettsamfunnet

Hei. Dette kjenner jeg kan være et spørsmål som er vanskelig å svare på, men tar gjerne i mot alle råd likevel. Jeg er 181 cm, ca. 85kg. Jeg sover nok mest i telt, men også noen ganger på bakken under tarp og så vil det bli flere turer fremover med Amok Draumr hengekøyen jeg kjøpte meg i fjor. Er oftest på tur med mine to små på 4 og 7 år og kona i et Barents Trollheimen Classic 4-manns telt eller bare barna i et 3-manns Marmot Fortress. Som liggeunderlag bruker vi therm-a-rest skumunderlag underst og et Dura 8R øverst. Jeg har til nå brukt min Rab Alpine Pro 800 sovepose med 650 andedun, men til tider kan jeg være litt kald i den. Den har en oppgitt T-limit på -16, men har ikke oppgitt en T-comfort (antar T-comfort kan være rundt -5/6 grader). Selv i 2-3 pluss kan jeg være kald her. Sover oftest med ett tynt lag ull og ullsokker, lue og hals. Jeg er helt sikkert blitt bittelitt av en frysepinn på mine eldre dager (46 år), men jeg er skikkelig lei av å ikke være ordentlig varm når jeg skal sove og har derfor sett på en varmere pose. Akkurat nå står det mellom Rago Xtreme og Rago Svalbard. Det jeg lurer på er om jeg blir bra nok fornøyd med Extreme eller skal bevege meg opp på Svalbard bare for å være sikker. På den andre siden, er jeg urolig for at Svalbard kan bli FOR varm. Vi er aldri ute i skikkelig storm og når det er bikkjekald (enda), men -10-15 grader vil nok skje. Setter pris på alle innspill.

Selv sverger jeg til slike i tablettform. Tar mindre plass, mindre søppel og billigere. Og enklere å posjonere (bare å knekke halve tabletter). Denne kjøpte jeg til rypejakta i fjor: https://www.xxl.no/maxim-maxim-total-hydration-appelsin-appelsin/p/1090108_1_Style Før har jeg brukt mye High5's varianter. Mange forskjellige smaker: https://bikeshop.no/high5/59072/high5-zero-tropisk-tabletter-80gr-20-tabletter For meg holder det som regel med halv tablett. Det handler egentlig mer om å få litt smak i vannet enn selve energien. Så da har jeg med en slik tube til ca 40 liter vann for ca 90 kr. Ofte på tilbud disse.

Litt festlig at teltet er oppgitt til å være noen år gammelt, men har mange års brukstid igjen... småååskeptisk til tidsfølelsen til selger her, hvis teltet er fra 90-tallet.

Etter litt prøving og diskusjon med podene, gikk de seirende ut av tursko diskusjon. Blått par str 38 og svart par str 41. Prisen er ok, så gjenstår det å se på kvalitet/holdbarhet.

T-Comfort: -0°C, hvor lav temp har du brukt den i?

Det er en enkel prosess, men ganske forskjellig hva man bruker som varmekilde. Jeg har et røykhus som er 70x70 cm utvendig og ca 140cm høyt. Der har jeg montert et grillelement på rist i bunn som gjør at jeg klarer holde varmrmyketemperatur. Til kaldrøyk i den kalde årstiden bruker jeg en termostat i tillegg for å holde ca 10 grader ved kaldrøyk. Uten termostat lager elementet 70-80 grader i huset. Jeg bruker Smokai røykgenerator på 1 liter til både kald- og varmrøkt. Det er passe størrelse til den størrelsen hus...

Noen dager på etterskudd men var på helgetur sist helg. Skisesongen er på hell i de lavereliggende områdene der jeg bor, så pakket lett sekk med hengekøye, 3-sesongs sovepose og kvistbrenner. Lar ikke hundene bære kløv på ski. Gikk halvtime før skiene ble spent på, så var det sikksakk og av og på en stund imellom barflekker og snø, til jeg tilslutt ga opp og gikk noen km til fots. Fant endelig skiføre lengre inn i en dal. Leiren ble ved en klukkende bekk mens vårsola skinte gjennom den glisne furuskogen. Fikk angre på soveposevalget når gradestokken krøp til -10 C på natta. Men det kom ikke nedbør, heldigvis. Neste dag gikk turen lengre opp dalen og ned en sidedal. Skiføret var for det meste av typen som er best egnet for "spesielt interesserte", eventuelt for folk som ikke liker å gå på ski i det hele tatt. Spørs hvordan man ser det. Neste leir ble ved et helt bart område, og det ble ny kald natt. Da var det godt med et varmende bål den siste morgenen. Hundene storkoste seg med å klø ryggen i lyngen. Heldigvis flere vann med trygg is så skiene kunne brukes litt igjen. En flott vårtur, men angrer på at jeg ikke tok vintersoveposen. De 800 ekstra grammene hadde jeg gladelig bært!

Og 50 cm snøplugger veier 95 gram uten noe ekstra, snøankrene sitter mye bedre. Og, som du sier, gir de ekstra lengde til bardunene som trengs når man må grave ned festepunktet. Plastankrene er også glatte, og det må de gjerne være for at man skal klare å få de opp dagen derpå uten å skrape for mye. Strekket går rett mot flaten, så det har ingen hensikt å gjøre de mindre glatte. De sklir hverken opp eller sidelengs om man sette de ca. vinkelrett i forhold til bardunen . Snorene ryker ikke, da ryker teltet først Jeg har brukt 1,8mm e-bay snor. Snorer på vanlige snøplugger blir ett virvar med floker. De sitter ikke i nærheten like bra, og er mer arbeid å sette ned. Jeg bruke kun slike langs teltduken, med en kort snor i toppen for å finne de igjen og ha noe å dra etter. Med snøakrene slipper man floker om man bruker en matchende pakkpose og legger de «lag for lag i posen». Enda en fordel som man ikke har med plugger med snorer

Takk for link. Har kommet over den siden, men ser at de ikke har kortere segmenter enn 36cm. Jeg ser at big Agnes har telt med 12" teltstenger. Men antar dette da ikke er hyllevare...

Legger ved link til min nyeste «oppfinnelse» til snøanker i aluminium. Plastversjonen har jeg prøvd ut MYE, over mange år, i skikkelig uvær. Dette er ett design jeg varmt kan anbefale. De er helt RÅ, sitter som bare juling i alle forhold, og veier svært lite. Men de trenger en karabinkrok i stedet for den teite ringen, og de blir lett ødelagt av spaden. Så jeg har laget kopier av 0,7mm aluminium. Dette blir saker! Husk å gi de en liten bue/bøy mot teltet, så får de ekstra godt hold i snøen og blir helt avstivet i lengderetningen. (NB! Disse er til barduner på telt, ikke for å sikre mennesker ved redning) Ankrene er ca 20 cm høy, og 16 cm brede.

En lang men virkelig flott tur. Det hadde vært en kald tur lørdag, med vind og lave temperaturer- Når sola så sviktet, ble det en tur med glidelåsen på jakken helt under haka. Søndag skulle alt bli så meget bedre. Det var snakk om sol fra skyfri himmel, lite vind, og selv om det ville være kaldt fra morgenen av, så ville det bli varmere etter hvert. Siden det heller ikke hadde regnet siste døgnet, ville det også bli en ganske tørr dag. Det var fortsatt en vårtur jeg gjerne skulle ha tatt. Jeg hadde gått turen fra Sælandsskogen til Bjødnali over Håfjellet, for så å ta over fjellet til Ristøl og Lauvlia og ned til «Skogen», rundt Engjavatnet og tilbake til bilen tidligere i år. Jeg skulle gjerne ta den flotte turen en gang til – minst.. Det er bare noen få år siden første gang jeg gikk denne turen, og den har alltid hatt merkelappen «langtur». Normalt har denne tatt meg mellom tre og fire timer. Det har alltid blitt en god pause underveis, og i flott vær er det noe å se fram til. Forrige gang jeg gikk denne turen, begynte jeg å fabulere om å ta med Bjursfjellet i samme slengen. Det ville gjøre turen omtrent en time lengre. Den gang ble det ikke noe av «omveien». Da jeg kom rundt Engjavatnet, kunne jeg kjenne at det var nok med den vanlige turen. Det kunne jo være at jeg var klar for en tur til Bjursfjellet denne gangen. Det var mange biler på parkeringsplassen i Sælandsskogen da jeg kom. Det var ikke så underlig, med den flotte værmeldingen Yr hadde for dagen. Som vanlig tok jeg opp mot Stølssletta og Vindskaret. Det var spor oppover, og jeg kunne se noen på vei mot Håfjelltoppen. Det viste seg å være kjent folk, og vi tok følge fra toppen og nedover mot Bjødnali. Etter å ha tatt bildet av treet til broderen, tok jeg fatt på bakken opp mot gjerdeklyveren i skaret ned mot Ristøl. Stien oppover var godt synlig og fortsatt var det nødlinger som viste vei. Det må være flere folk som går opp til Ristølnuten enn da jeg la opp nødlinger for et par år siden. På Ristøl var det folk, og vi fikk (som vanlig) en hyggelig prat, før jeg tok over myrene mot Lauvlia. Hvor det også var folk, men denne gangen ikke noen jeg kjente. Fra Lauvlia til «Skogen» var jeg alene. Heldigvis var dyra fortsatt ute på marka, og jeg kom meg greit videre rundt Engjavatnet. Bortover mot Bukatoa og Solkjenn, kikket jeg oppover mot Bjursfjellet, og tenkte at dette egentlig var dagen for å se om det ville gå greit å ta med denne på turen rundt stølane. Det ble til at jeg tok over «den søta hålå» og oppover traktorveien mot toppen. I langsomt tempo. Det startet et par omtrent samtidig, og vi holdt nesten samme fart oppover, så det kan ikke ha gått veldig sakte. Opp mot toppen så jeg en hel gjeng som startet på turen nedover, og da jeg satt med te og kjeks, kom det opp flere folk fra Eikeland - den bratte veien. Det ble helst folksomt en stund. Nedover bakkene, tilbake mot «den søta hålå», gikk det greit, men det ble ikke til at jeg «slapp» meg nedover bakkene, så litt stiv og støl var jeg nok. Den siste bakken på turen, under Bukkanuten, på vei mot Jærbuskaret, laget heller ikke problemer, selv om jeg ikke helt fikk opp farten. De siste kilometerne innover mot parkeringsplassen er – heldigvis – temmelig flate, og de går på god vei. Jeg kan ikke helt si at jeg kunne tenke meg flere bakker og kilometer på beina, da jeg sto ved bilen, men likevel syntes jeg det hadde gått bra. Formen og beina var fortsatt brukbar. Etter 16 – 17 kilometer og en god del høydemeter, var det likevel helt greit å sette seg i bilen – etter nesten fem timer på tur.

Jeg stemmer også for La Sportiva Ultra Raptor II Mid GTX. Men vær obs på at disse er små og smale, så hun bør sikkert ha str. 41, særlig mtp på at de skal brukes på snø og dermed sikkert med ganske tykke (ull)sokker. Jeg har selv brukt slike sko veldig mye og over alt, inkl. på teltturer med tung sekk på høyfjellet. Grep og komfort er fullstendig overlegent, men de bør helst prøves i butikk først, for å være sikker på at de passer. (Det gjelder vel forsåvidt alle sko.)

Alle ryggsekker blir full uansett hvor store sekkene er. Jeg har gått fra å bruke en alltid full ( og svintung) 90L sekk, til nå å bruke en 65L sekk. Ikke bare er den tomme 65L sekken mye lettere enn den tomme 90L sekken, men jeg må være nazi når jeg prioriterer det som skal opp i den mindre sekken. Alt skal være mindre og lettere. Og dermed opplever jeg nå at jeg faktisk klarer å ha huset på ryggen med telt-sovepose-liggeunderlag-kokeapparat- fiskesaker-mat og alt det andre som gjør en tur hyggelig. Og likevel ikke bære over 16 kilo. Tips: Jeg liker whisky, men dagene der jeg kjøper en flaske på polet som jeg putter i sekken er over. Whiskyen tappes over på en tom plastbrusflaske. Og hvis man kjøper cask strength (som kan være nærmere 60%) vil en halv liter utgjøre 0,75L når man blander ut med litt friskt fjellvann som man ikke behøver å bære. Alle monner drar...

Har to gutter på 9 og 10 som de siste årene har brukt Bergans Sjoa 2L skalljakker. Jakkene har vært slitesterke, brukt både på skole og tur. Selv ved hyppig vask har de vist deg tette. Eneste minuset vi har funnet er at jakkene er små i størrelsene. 10-åringen bruker str 14 år og kan til nød få en tynn strikkegenser under jakka, broren på på 9 bruker 12 år og har samme utfordring. begge har normal høyde og vekt for alderen. Alt i alt en hyggelig reise med Bergans, hadde fortsatt med samme merke hadde de hatt bedre utvalg i str xs på voksenjakkene. 10-åringen ønsket selv å prøve seg på Lars Monsen skalljakke, som for øvrig også er str 14 år, men med et hav av plass under, god plass til to gensere under når vær/temp tilier at det er nødvendig. Kommer tilbake med omtale av den i løpet av våren.

Jeg synes det er flott at du legger ut bilder. Kanskje ikke 'likes' reflekterer det, men jeg tipper de fleste som frekventerer her inne tenker det samme. Så bare kjør på du 🖖 Fotointeressen dalte endel for min del for 10'ish år siden og da ble speilrefleks og mTF kameraene lagt bort i takt med at mobilkameraene 'tok over'. Men den våknet litt til liv i fjor høst da jeg gjorde et godt kjøp på ett Sony RX100VII i forbindelse med at eldste dattera mi ville ta litt gode bilder og spurte om råd om hvilket lite kamera som ville duge. Og for to dager siden åpnet jeg pakka med ett Olympus M.ZUIKO DIGITAL ED 7-14mm f/2.8 PRO til mitt gamle Olympus E-M5 mk1. Nå er det bare få brukt det 😅

Har eit par med craft hybrid, ikkje vanntette men grei temperatur alikevell i vottemodus når det er 3°C og horisontalt regn her på vestlandet.

Dagens rypebilde: Jeg skal forsøke å ikke drukne dere med fuglebilder ut over våren, men dersom noen skulle spesiell interesse av å følge med på de fjærkledde jeg møter på tur i Finnmark så sortere jeg alle fuglebilder i eget album på Flickr: https://www.flickr.com/gp/espenorud/4XU0XcfBLy For de fotointeresssert så driver jeg og tester et Sigma 60-600 om dagen. Et billig, men ikke fullt så lyssterkt alternativ for komme nærmere på f.eks de fjærkledde. Foreløpig imponert detaljskarphet. Selvsagt ikke helt oppe og nikker med skarpheten til f.eks Canon EF 70-200mm f/2,8L IS III USM , men det forventer man heller ikke. Jeg synes det i godt lys gir veldig gode detaljer i fjærdrakt osv...

Du har vel teltet, eller er det kun bestilt? Så da kan du jo eksperimentere litt. Om man er på en campplass hvor man får flyttet denne bardunen opp pga. ett tre, en stein, oppoverbakke, eller lignende, vil man også oppnå det samme. Nederste bit av en fiskestang, eller ett repledd til en teltstang, veier svært lite, passer i stangposen og gjør kanskje nytten? Jeg ser ikke på dette som noe stort problem, for i 95% av været man er ute for vil ikke dette være noe viktig. Teltet virker tross alt svært bra ellers, synes jeg.

Har hatt sekken i 3 år og synes i det siste at uansett hvor høyt jeg fester hoftebeltet er det noe som siger ned og så si hviler på rævva mi. Har vært fornøyd med den før og vet ikke om den alltid har vært sånn eller jeg bare har blitt mere kresen. Skal uansett bytte den ut snart men må bruke den litt til. Merka rundt rødt på bildet der jeg føler den siger ned og presser på rævva. Det gjør det endel mere slitsomt og gå. Nederste på hoftebeltet er på høyde med det øverste på hoftekammen og allikevel får jeg følelsen av at det er noe som siger ned bak. Flere som har opplevd det? Er den rett og slett utslitt?

Hei. Har en Pickup hvor jeg har laget kryssfiner bunn av kryssfiner for å kunne overnatte i kassa på bilen. Har laget feste i rammen til 20mm pvc rør, slik at kassen får en form som en gammel prærievogn. Spenner en tarp over, og pvc-rørene gjør at tarpen holdes oppe og eventuelt vann renner av. Dette funket så bra at jeg kjøpte en litt tykk madrass 12 cm for å få litt luksus. Problemet er fuktighet og kondens, madrassen liker ikke så godt det… Målet på bed/kassen er 120*210. Noen som har noen gode ideer på hva jeg bør gjøre? Kunne self fått spesialsydd duk, men prisen blir deretter. Finnes det noen avlange billige telt som kanske kan brukes? Er jo en idee å lage ett vanntet trekk til madrassa, men det tror jeg blir ekkelt å ligge på. Takker for alle gode innspill:)

Dette er jeg absolutt enig i. Mange sier «storm» om frisk bris med litt kuling i kastene. Forskjellen på 10-15ms vind er veldig stor. 15-20 er enda større. Og forskjellen mellom 20-25ms er enorm. Synes jeg da. Jeg antar jeg har hatt Unna ute i 17-18ms kastevinder, middelvind kanskje 12-13ms. Det tålte det bra, men det er mye bevegelse i teltet. Det har to store flater, men de barduneres jo ganske greit egentlig. Jeg tror det ville taklet 20m/s, det har jo blitt brukt under Sydpol ekspedisjon, har jeg blitt fortalt (men med hvilke stenger, aner jeg ikke). Unna kan brukes med tykkere stenger, (staika stangsettet?), og det er mange som visstnok er fornøyd med det, har jeg lest. Usikker på om doble stenger går i stangkoppene der, men jeg tror faktisk det. Det vil jo gjøre at teltet blir betydelig roligere. Jeg tror det vil være ett godt valg om det skal brukes i mye skittvær, for tykkere stenger på over 10mm er veldig mye stivere enn DAC Featherlite 9,X mm, som brukes. Solou derimot, er vel dokumentert bra i stor vindstyrke på Youtube.

Om skoene trenger å være stabile eller ikke er vel stort sett avhengig av hvor mange kilo hun skal bære. Er det snakk om rene dagsturer med lett sekk? Eller er det snakk om ukeslange turer i fjellet hvor hun skal bære mat, sovepose og telt? Uansett så er min første tanke de skoene her: https://www.zalando.no/adidas-performance-terrex-mid-gtx-unisex-fjellsko-steelgrey-threeimpact-orange-ad543c02d-c11.html?size=40&lang=no&otid=default&wmc=SEM470_NB_GO._8547063993_710858624_36657267065.&opc=2211&mpp=google|v1||pla-294505072980||9047236||g|c||163890259613||pla|AD543C02D-C110065000|294505072980|1|&gad_source=1 De er halvhøye Gore-Tex sko, så vanntette og pustende, som er kjent for å være veldig komfortable. Det er sko som vil fungere veldig bra både til dagsturer og til langturer med en lett til medium sekk på ryggen. Jeg har aldri brukt dem selv men det er flere jeg jobber med som skryter veldig av dem. Men man må selvfølgelig prøve dem på, sko må passe til foten. Det som er en god sko for en person kan være helt feil for an annen.

Hei, min datter på 12 trenger nye fjellstøvler, str 40. Er det noen spesielle hensyn man bør ta? Hun veier jo mindre enn en voksen dame med str 40, og har vel ditto behov for litt lettere skotøy. Sikkert mindre behov for veldig stabilitet også, siden det er færre kilo som skal «stabiliseres».. Mottar gjerne konkrete tips

Jeg trodde ikke du brydde deg om slike detaljer jeg, @Marius Engelsen! Som @Måssåbjønn sier har ikke type tråd så mye å si dersom du skal sy webbing eller et sted hvor det ikke er strengt nødvendig at sømmen er "vanntett"/vannavvisende. I så fall tror jeg til og med Mara 100 i kombinasjon med en 80-universalnål vil fungere greit, og den selges i vanlige syforretninger som "Guterman sew all". Vil du imidlertid at sømmen skal være "vanntett" eller vannavvisende ville jeg helt klart valg en bomullstråd med polyesterkjerne som trutner når den blir våt. Dette bruker Helsport, Barents, Hilleberg, Nortent. Her er Aman Rasant 75 i kombinasjon med en 85 eller 90-nål et godt alternativ. Skal du sy i teltduk vil en lengre stinglengde på 3-3.5 mm være passende. Færre hull = sterkere søm.

Det er vel snakk om å sprette opp en søm på webbingen/reima for å smette innpå den doble stangkoppen, og ikke å sy i telduken? I så fall burde vel kanskje en universalnål i størrelse 90/14 med f.eks. Mara 70 (tex 40) eller Tera 80 (tex 35) være tilstrekkelig, tenker jeg, uten å være ekspert akkurat. Når du har valgt tråd er det gjerne en anbefalt nålstørrelse for den aktuelle tråden, da er det vel greit å forholde seg til den. Det er vel uansett kjekt å benytte en ny (skarp) nål. Når det kommer til å sy webbing er det vel vel så gjerne symaskina det står på – særlig nyere budsjettmasiner kan vel slite noe med dette, særlig hvis det er snakk om litt tykkelse på reimene. Hvis jeg er i tvil bruker jeg en av Husqvarna-maskinene mine med lavgir for litt ekstra «pønsj» på slikt. Jeg har Tera 80 liggende selv, og hadde nok derfor brukt det for min egen del, i og med at sømmen ikke får særlig påkjenning (hvis jeg tenker på rett søm), og brukt en nål i størrelse 70 til 90, litt avhengig av webbingen. For Gütermann-tråd (bl.a. Mara og Tera) kan man finne litt mer info om f.eks. anbefalt nålstørrelse i dette dokumentet fra Gütermann. Stinglengden kan det også være lurt å tilpasse til nålstørrelsen – tykkere nål kan nødvendiggjøre noe lengre stinglengde, slik at det ikke blir for kort avstand mellom hullene.