Søk i nettsamfunnet

Jeg ved ikke, hvorfor jeg nu kun kan vedhæfte et foto for hvert indlæg - det har tidligere gået fint at vedhæfte flere. Så nu kommer der et nyt indlæg for at kunne vedhæfte et nyt foto. Her ses topkronen i baggrunden. Tættere på ses Bjarne på eggen i lidt mere elegant stil end mig. Det er omtrent samme sted, hvor jeg sidder på eggen med et ben på hver side. Svaet med risset ligger lidt længere oppe - bag det sted, hvor Bjarne står. Fra vi gik fra P-pladsen ved udløbet af Storbregrovi, til vi var tilbage samme sted, brugte vi omtrent 12 timer. Det kan nok gøres hurtigere!

Beklager Kokken, men jeg tror ikke noen jegere med vettet i behold vil fortelle deg hvor rypa finnes... Spør man, peker de i 99% av tilfellene i stikk motsatt retning. Ingen ære blant småviltjegere, vet du! Håper likevel at du finner ut av det! Skitt jakt!

Heisan, En OBJEKTIV maate aa definere topper paa er rett og slett aa liste de etter primaerfaktor istedet for hoyde. Man ender da opp med en liste av "kremtopper" som ligger spredd utover landet. Norges 100 foerste, etter dette kriteriet er: http://www.ii.uib.no/~petter/mountains/Norway/norway_top100pf.html Denne listen har fjell fra 8 fylker, 64 fra Nord-Norge, derav 39 fra Troms med en rekke fine topper ogsaa fra Lyngen. Hilsen Petter

pb skrev: En OBJEKTIV maate aa definere topper paa er rett og slett aa liste de etter primaerfaktor istedet for hoyde. Man ender da opp med en liste av "kremtopper" som ligger spredd utover landet. Norges 100 foerste, etter dette kriteriet er: http://www.ii.uib.no/~petter/mountains/Norway/norway_top100pf.html Denne listen har fjell fra 8 fylker, 64 fra Nord-Norge, derav 39 fra Troms med en rekke fine topper ogsaa fra Lyngen. Hilsen Petter Oi oi Petter Ser det er bare 4 stk 2000-topper blandt disse 100 med høyeste primærfaktor. Her risikerer vi å bli skutt og kremert av 2000-samlerene dersom vi foreslår dette som Norges gjeveste topper.

SPOT er ikkje godkjent som "nødpeilesendar" korkje av DPC eller forsikringsselskapet slik eg forstår det, kun PLB/EPIRB med eigen radiolisens frå Tele Greenland blir akseptert (samme for Svalbard, men der har også eldre nødpeilesystem vore sidestillt fram til no). Forøvrig testa vi med Globalstar satelitt-telefon på Grønland i 2007. Dekningen for denne og for SPOT er ikkje heilt identisk, betre med SPOT på grunn av fleire aktive satelittar med L-band kontra med både L-band og S-band som er nødvendig for tovegs kommunikasjon, i tillegg til nokre andre tekniske forskjellar (antenne, effekt og feiltoleranse). Det var ingen kontakt i det heile, ingen dekningsindikasjon eller nokon som skulle tilsei at telefonen mottok signaler så lenge vi prøvde. Og vi prøvde ganske mange dager på rad, fleire gonger pr dag og ulike tidspunkt (ca 8-10 dagar). Problemet er nok først og fremst mangelen på dekkande bakkestasjon, kombinert med låg vinkel når det faktisk er bakkestasjonkontakt (Frankrike eller USA), men dette burde ikkje ha vore eit så veldig stort tema der vi var mned god sikt i alle rettningar. Vinkelen til satelitten er imidlertid ikkje noko lågare enn på Svalbard, og der har det jo vist seg at den fungerer nokre stadar ifølge postingar her på forumet. Teoretisk sett kan du ha deking frå 0-15 minutt pr time med Globalstar telefon i Tasiilaq på austkysten pr idag. ifølge Globalstar sjølv. Truleg noko meir med SPOT, men det ønsker ikkje Globalstar å gje ut informasjon om... Treff du då på nokre av dekningsvindua, så går nok meldingane til ein viss grad gjennom. I og med at ein slepp å logge seg på nettverket, samt unngår ulempen med den høge frekvensen på S-band nedlinken, så har ein SPOT mykje bedre utgangspunkt for å få sendt ein melding kontra ein ordinær satelitt-telefon. Er imidlertid litt skeptisk med tanke på den dårlege erfaringa vi hadde med vanleg Globalstar, sjølv om Globalstar etter dette truleg har omrokkert- og satt i drift fleire reservesatelittar som har betra dekninga sidan vi var der. På findmespot.com har Globalstar definert heile området Tasiilaq-Kangerlussuaq med 96-99% suksessrate innanfor 20 minutt, så det er jo bare å klage til Globalstar om det ikkje fungerer. Det skader sikkert ikkje å ha den med heller, foruten den ekstra vekta. På ein vanleg aust-vest kryssing på Grønland, så har både Iridium og Inmarsat nesten kontinuerleg dekning heile veien, men mest vanleg med Iridium. Det siste tida har eg fått inntrykk av at det på uplink med Iridium frå Grønland har vore noko meir forstyrringar enn "vanleg", utan at det igrunnen er noko stort problem. Skal eg tippe skyldes dette atmosfæriske forhold, og dette kan nok i visse tilfelle også ramme SPOT, då det er nærliggande frekvensar.

Surfing forbys, men alt annet er tillatt: http://wwww.friflyt.no/index.php?pagenr=12&articlenr=52294 Det samme har skjedd på Saltstein og Jæren. Man forbyr det kidsa driver men, men de feite femtiåringene kan kjøre så mye båt de orker og ha så mange løse bikkjer flyende rundt som de vil.

Jeg er ikke motstander av 2000 meter samlere. Blir bare så evindelig lei av å lese disse rapportene. Går som regel ut av tråden etter et par avsnitt. Førstegangsbestigninger er det ikke, de er jo besteget sikkert 1000 ganger før, men likevel bombarderes de med svar fra 10-12 likesinnede. Det diskuteres ned til det minste tak og fotfeste. Uinterresant for mange av oss som liker å finne vegen selv Turraporter som denne blir møtt med dundrende stillhet fra nerdene: http://www.ryggsekk.net/turer/trollfjorden-29aug08/trollfjorden-29aug08.htm Kunne de ikke heller legges inn et avsnitt på framsiden om 2000-rapporter der de som ønsket det kunne gå rett inn og vi andre rett forbi.

bruker ett cellplast(12mm termarest som er orange og man bretter det, ikke ruller) i bunn og ett oppblåsbart på toppen(ca 12 mm oppblåsthuske ikke navnet men det er faktisk women edition fordi att de er ofte varmere og lettere). fungerer som bare det på vinter camping. robert

Har nettopp yt mitt bidrag. Et flott tiltak. Oppfordrer vandrere, tindebestiger og turfolk til å støtte dette: http://www.friflyt.no/index.php?pagenr=12&articlenr=55640 Konto nummer : 3785 12 75704

Høres morsomt ut! Selvplaging kan vel diskuteres Hvertfall veldig deilig etterpå Så selvplaging er altså: * http://www.helgeland-arbeiderblad.no/sport/article3558589.ece * http://www.nxtri.com/mainmenu.asp?refnr=26 * http://www.styrkeproven.no/mainmenu.asp?refnr=4 * http://www.tot.no/article.php?ar_id=15344&fo_id=698 * https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldPid=104471 * http://www.ifriluft.net/content/view/95/55/ Sjekk denne også http://en.wikipedia.org/wiki/Ultramarathon

Etter en behagelig natt og velsmakende frokost på Raubergstulen satte Jon (8 år) og jeg bilen i annet gir opp bakkene til Juvasshytta. Vi var ikke alene, og i enda mindre grad da vi tok fatt på permafrostlandskapet frem mot kanten av Styggebreen. Det var en tresifret folkevandring forbi alpinanlegget på Juvass denne første lørdagen i september. Det var likevel ikke vanskelig å føle seg litt unik ettersom våre turplaner avvek litt fra alle andres: Vår plan var å overnatte på toppen av Galdhøpiggen og se sola synke bak Skardstind. Yr.no ga gode odds. Ikke desto mindre var sekken fylt av vinterutrustning, karbonader til kvelds og bacon til frokost. Med barn på tur er bare det beste godt nok. Jon har - indoktrinert som han jo er - flere 2000-metere i beina. Men den høyeste av dem alle hadde han til gode. En forsnakkelse fra hans side gjorde at han nå skulle tilbringe en hel sykel på Galdhøpiggen - 24 timer. Planen var å slutte seg til et kommersielt taulag over Styggebreen, overnatte nær toppen og returnere til Juvasshytta og bilen via Keilhaus topp (2355), Svellnosi (2273) og østspissen av Styggebreen. Full circle mao. Ikke et stygt ord sagt om å gå i taulag med hyggelige breførere og hundre spente kunder, men turen for to startet ikke før vi landet på nordøstryggen av Galdhøpiggen. Jeg konstaterte at Jon's instinkter var på plass - han søkte mot de brattere partiene utenfor snøstien. Samtidig var det også klart at hjernens ørelapper ikke var helt utvokst (skjer ikke før i begynnelsen av tyveårene - og det er grunnen til at jeg ikke fullt ut stoler på unge folk sine risikovurderinger...), og at han trengte litt korrigering da han nærmet seg stupkanten uten overdrevne tendenser til å falle av. Om alle de forsvunne fuglene på Lunde var folk, var de alle flyttet til Galdhøpiggen denne dagen. Ethvert forsøk på å leke fjellpuritaner er dømt til å mislykkes her. Nettopp derfor hadde vi heller ingen motforestillinger mot å nyte topphyttas leskedrikk med god samvittighet. En flat leirplass fant vi 25 høydemeter under toppen på kanten av stupet ned mot Storjuvbreen slik vi liker det når det er lite vind. Noen centimeters ny styresnø kledde landskapet i vinterens jomfruelig drakt. Under leirslagingen pådro vi oss - ganske forutsigelig - mange hyggelige spørsmål og kommentarer fra toppstøtere på vei ned fra fjellet. Det var ikke så mye teltslagingen som det faktum at Jon var med som vekket en smule oppmerksomhet. Dette var bare hyggelig, men det var likevel en større opplevelse å ha fjellet for seg selv etter klokken 18. Det er også på denne tiden fotolyset blir interessant. Den sikreste måten å skremme barn fra fjellet er å la dem fryse. Dununderlag, dunpose, ulltøy, fleece og et ekstra midnattsmåltid var sammen med en varmeflaske (vann for morgendagen) min resept og det fungerte til 95%. Greit er det også å slippe og gå ut for å tisse om natten. En stor tissekopp gjorde nytten for både liten og stor. Men det forutsetter god treffsikkerhet... Søndag morgen lot vi sola varme en stund før vi vurderte å stå opp. Jon lurte på hvorfor vi ikke kunne gå tilbake over breen, men ble fort fristet av muligheten til å sanke to nye 2000-meter topper i en eneste lang nedoverbakke. Spesielt populært var det å skli på snøen fra Galdhøpiggen og Keilhaus topp. Men all morro tar en ende (før den begynner igjen): Etter Svellnosi tok vi av fra stien ned til Spiterstulen og ned mot breekanten fikk vi ingenting gratis på den storblokkete ryggen og flanken. Her lærte Jon at breer ikke bør krysses uten tau og at snøflanker kan skjule is. Han lærte også at han er god til å balansere på stein. På 1600 meter bar det oppover igjen. Jon fikk GPS-en for å glemme at oppoverbakken var slitsom. En telefon fra mamma en halv time før Juvasshytta virket enda mer oppmuntrende enn tanken på en brus. Om han ble beroliget av mine kommentarer om at fjellet mot øst (Glittertind) er enda høyere enn Galdhøpiggen om vinteren, vet jeg ikke for sikkert. Jeg tror han lukter lunta og hvor det bærer hen. Nå gjelder det å så frø hos ham som gjør påsketur til Glittertind til hans eget prosjekt. Jeg er jo bare med ham på tur, må vite... Gunnar http://gunnarfermann.zenfolio.com/

Jubilumsveggen er gått om vinteren og i fri, men det er lenge siden. De som gikk den i fri mente det var svært løst og, så vidt jeg husker, en meget seriøs 5+ taulengde som både var løs og usikret. De anbefalte at man traverserer inn høyere oppe for å unngå denne (men da går man jo ikke hele veggen). Jeg har ikke hørt om repitisjoner av disse rutene siden 80-tallet. Det kan være de blir gått en skjelden gang, men det er i så fall maks. Min høyst subjektive mening er at veggklatringen i Hurrungene ikke er så mye å trakte etter. Ryggtraversene er brillefine, men med noen få unntak (Vestveggen på Storen) er det andre steder som gjelder hvis man ønsker fin klatring, i mange taulengder, i en vegg er f.eks Kjerag, Stetind, Mongejura bedre destinasjoner.

Det begynner vel å nærme seg sesongslutt på disse turisthyttene, men de har nok ihvertfall åpent til helgen. Jeg hadde ringt på forhånd for sikkerhetskyld. Gjendebu 61 23 89 44 Memurubu 61 23 89 99

Når jeg skulle kjøpe kamera falt jeg på 40D fremfor 450D av flere grunner. Kjappere seriebilder, med tanke på skibilder og andre action foto. Bedre værtetting, for ruskevær på fjellet. Større kamera, for meg ble grepet på 450 for lite slik at jeg fikk vondt i fingre og håndledd av det i lengden. Objektivet kommer ann på hva du skal ta bilde av. Vidvinkel tar seg godt ut på fjellet. Har ikke dette selv, men står på ønskelisten. Normal zoom. jeg bruker canon 17-85 og fornøyd med det. savner kanskje noe lysstyrke. Teleobjektiv. Er ofte stort og tungt. Skal du ikke ta bilder av dyr eller skikjørere på litt avstand trengs vel ikke dette. Ville kjøpt ett polaroid filter. Flotte farger og god kontrast. (tenkt på størrelsen på objektiv. Tenker du på flere objektiv, kjøp til det største og kjøp med step-up ringer.) Batterigrep trengs ikke på 10 dagers tur hvis det kapasiteten du er ute etter. I sommer tok jeg 900 bilder på 8 dager og hadde masse batteri igjen på min 40D. Skal sies at jeg da så minimalt på bildene på skjermen for å spare batteri. Kjøp evt ekstra batteri. En grund til å kjøpe batterigrep er hvis du velger 450D og vil øke størrelsen for bedre grep eller tar mye bilder i portrett og vil ha utløser og bedre grep når du holder kamera på høykant. Stativ? evt en fjernkontoll for å hindre bevegelse når du tar bilde av fargene etter at solen er gått ned.

Amnesti kan være å få levere våpenet for destruksjon-og bare det- uten å bli straffet. Så tok jeg vel feil da, men jeg vil fortsatt ha en link så jeg kan lese det med egne øyne. (Har en hagle som jeg kjøpte på 80-tallet, og som fortsatt er uregistrert...)

Fra våpenloven: § 7. Den som vil kjøpe eller på annen måte erverve skytevåpen eller våpendeler, må ha tillatelse fra politimesteren. Tillatelse gis av politimesteren på søkerens bosted eller - hvis søkeren ikke har bopel i riket - av politimesteren på oppholdsstedet. Tillatelse kan bare gis edruelige og pålitelige personer som har behov eller annen rimelig grunn for å ha skytevåpen, og som ikke av særlige grunner kan ansees som uskikket til det. Tillatelse kan ikke gis til person under 18 år. Unntak kan i særskilte tilfeller gjøres for person under 18 år men over 16 år, der våpen kan oppbevares av verge eller annen person som fyller de alminnelige krav til tillatelse. Tillatelse til å erverve revolver eller pistol eller til deler av slike våpen gis ikke til personer under 21 år. Kongen kan også fastsette høyere aldersgrense for andre arter skytevåpen og våpendeler, likevel ikke over 21 år. Erverves skytevåpen eller våpendeler ved arv, kan vedkommende politimester dispensere fra aldersgrensebestemmelsene på de vilkår han finner nødvendig i hvert enkelt tilfelle. Søknad fra umyndig må være tiltrådt av verje. Kongen kan gi forskrifter om skytterorganisasjoners og andre juridiske personer erverv av skytevåpen og våpendeler. Endret ved lover 23 juni 1978 nr. 69, 5 juni 1998 nr. 35. § 8. Enhver som vil eie eller inneha skytevåpen, skal ha tillatelse fra politimesteren (våpenkort). Bestemmelsene i § 7 annet-sjette ledd gjelder tilsvarende. For tillatelsen kan det settes som vilkår at adgangen etter § 11 til å overlate våpenet til andre ikke skal gjelde. Når særlige forhold tilsier det kan tillatelse gis for et bestemt tidsrom. Den som vil foreta en vesentlig endring av et skytevåpens karakter eller beskaffenhet, eller som eier eller innehar skytevåpen som er vesentlig endret, må ha tillatelse fra politimesteren. Dette gjelder også skytevåpen som er nevnt i § 5. Endret ved lover 23 juni 1978 nr. 69, 5 juni 1998 nr. 35.

Brukbar fart det på det føret. Vi hadde grisevarmt vær med tørt fjell, og en titt på når bildene ble tatt viser at da vi var kommet opp til hytta i Stølsmaradalen (med start fra Hjelle), var klokka rundt 09:30. Tilbake ved hytta var vi kl 19:00. Det er 9t 30min det. Dog, vi hadde pauser på flere av småtoppene på Midtmaradalsryggen oppover, og i det varme været ble alle topper nytt en stund. Bildene til Morten er jo som vanlig ren nytelse! Gjør seg de på skjermen! Kan ikke være lett å velge ut 12 stk til en kalender eller hvilke som skal inn en bok, med et slikt lager av bilder.

Jeg brøt spissen av en Hunter da jeg skulle skjære hodet av min første ren. Sendte spissen til Brusletto og mindre enn en uke senere fikk jeg en ny kniv i posten. DET gjør at jeg fortsatt bruker Hunter, nå 16 år senere. (Men det er litt overraskende om de ennå ikke har gjort bladet mindre sprøtt.) Forøvrig ble den ødelagte kniven et utmerket arbeidsredskap de neste 5-6 årene.

Denne fyren er sikkert mer forsiktig neste gang han er ute. http://www.tv2underholdning.no/moro/article2243371.ece

Mer i år ja. Må nok tilbake til `95 for å finne tilsvarende snømengder på sørvestlandet.

Det med vanntempraturen har helt sikkert innvirkning på fiskebettet, men en skal nok ikke legge altfor mye vekt på den. Det påstås at 12 grader skal være den idielle tempraturen, men jeg har selv opplevd eventyrlig fiske mens vanntempraturen har ligget på rundt 18 grader. Jeg tror forholdene ellers har vel så mye å si for fiskebettet. Nesten uten unntak, har jeg opplevd kjempebra bett rett før tordenvær. Pussig nok har jeg også opplevd det beste bettet på flue mens det var "bikjekaldt" og snø i lufta. Jeg har ved flere anledninger fått bra med fisk på flue,........ -tiltross for blankt vann. Noen ganger som jeg har trodd at forholdene skulle være idielle,........ har jeg opplevd å måtte gå hjem uten å ha kjent noe som helst!! Slik er fiske,........ -men..... "det er von i henganes snøre".

Her er en artikkel om akkurat dette temaet: http://www.tu.no/energi/article159982.ece For turbruk tror jeg LED definitivt vil ta over nesten fullstendig. Allerede nå begynner LED-lykter å bli på høyde med halogenlykter når det gjelder lysstyrke. Med tanke på at LED enda er en relativt ny teknologi så det er all grunn til å tro at det vil komme nye store freskritt som gjør lyktene enda bedre. Den største fordelen LED har i forhold til tradisjonelle halogenpærer er at de har en høyere virkningsgrad. Det vil si at mer av energien som brukes går med på å lage lys og mindre går for eksempel tapt som varme. Til turbruk er denne energien som går til varme ganske bortkastet. Det hjelper jo ikke noe særlig å ha på lykta for å få varme i teltet! Selvsagt er det grenser for hvor bra også LED-lykter kan bli. Som det så fint heter så kan ikke energi oppstå, bare gå fra en form til en annen. Derfor vil de aldri bli bedre enn den mengden med batteri eller andre energikilder man gidder å drasse med seg. LED-lykter er dessuten stort sett både mindre og lettere og dette er i alle fall en fordel for de som teller hvert gram de putter i sekken...

På slutten av 90. tallet dro en kompis og jeg ned til Killimanjaro. Startet "toppstøtet" kl 0100 fra Kibo Hut. Passerte mange på vei oppover. Etter rundt 1/2 time på Uhuru Peak, returnerte vi og tok en lengre pause på Gillmans Point (5600moh). Knipset masse bilder, pratet med folk og koste oss der. Vel tilbake på jobb igjen (jobbet i Midtøsten begge to da), spurte turkompisen om han kunne låne Diasbildene mine for å vise kolèger). Da jeg fikk kasetten tilbake, manglet ett bilde. Han hadde tatt bort selve kronbildet mitt. Ei 71 år gammel meget trivelig Sveitsisk dame sittende med en velfortjent røyk i munnen på Gillmans point. Kompisen syntes prestasjonen ved å bestige Afrikas høyeste fjell var dramatisk forringet av denne eldre damens tilstedeværelse

Takker for svar! Kan man muligens si at, med listen "seven second summits" til grunn, at rent kompetansemessig er det kun K2 som virker vanvittig urelasitisk aa komme seg opp paa? For meg virker denne toppen som ubestigelig av "vanlige d0dlige". Selvf0lgelig gitt at de finansielle rammene er paa plass, man har muligheten til aa akklimatisere seg, og at man rent klatreteknisk ligger paa ett nivaa paa sommer ruter HVS - E1 (Norsk 6- til 6?) og vinterruter II til III paa naavaerende tidspunkt? Har ingen erfaringer med den typer topper som er beskrevet paa en slik liste, og legger selvf0lgelig til at saanne utfordringer betyr en gjevn progresjon framover i kompetanse innenfor fjellet og teknisk utvikling. Har enorm respekt for fjellet, men med tanke paa at vi alle er i midten av 20 aarene saa ser vi en mulighet rent tidsmessig for aa utvikle oss, problemet ligger i aa sette seg realistiske maal i forhold til dette. Utrolig positiv erfaring fra dette forumet for0vrig! Staa paa! Magnus

Skal gå Hardangervidda på tvers med en kamerat i midten av August (Solheimstulen til Kinsarvik). Hårteigen er ett av målene på turen. Dersom værgudene er med oss vurder vi å overnatte i fjellduk på toppen. Må være fantastisk å få med seg solnedgang/soloppgang der oppe fra. Noen som har gjort noe tilsvarende og vet om det er greit å finne seg en plass som er brukbar MVH Trond C