Søk i nettsamfunnet

Dagsbesøk på turistforeningshytta. De siste årene har jeg gått opp til hytta i Viglesdalen en gang på våren. På denne turen, som på de fleste av mine turer, vil jeg gjerne ha godt vær. Denne dagen var det ekstra flott. På morgenen var det omtrent vindstille og vannene jeg kjørte forbi lå speilblanke. Med flotte vårfarger og blå himmel var det kjekt å kjøre innover mot Årdal og inn til Nes. Det hadde blitt en tidlig start på dagen. Ikke mye over ni var jeg på vei, og det tok omtrent en time på de nesten 80 kilometerne inn. Jeg prover å holde en fart som ikke gir trøbbel i en eventuell kontroll. Siden det er motorvei og lange tunnel, blir gjennomsnittsfarten høy. Nå ble det likevel en stopp i kontroll. Denne gangen promillekontroll. Null utslag – selvsagt. Det var andre enn meg som startet tidlig denne flotte dagen. Yr hadde lovet sommer, med temperaturer over 20 grader, og sol fra blå himmel. Det er jo egentlig ganske fantastisk å starte turen med sommertemperatur og sol, med litt vind til nedkjøling. Det er slike morgener jeg gjerne vil ha. Når en av grunnene til å besøke Viglesdalen er for å oppleve – nok en gang – naturen og landskapet, passet det bra denne dagen. Det er mange plasser nærheten av Stavanger som har flott natur, og landskap som fortjener et nærmere bekjentskap. Det er bare å vise til Prekestolen, Kjerag og Mån. Viglesdalen er godt kjent lokalt, men det er ikke mange utenfra nærområdet som tar turen inn til Nes for å gå 7 kilometer og 300 høydemeter for bli kjent med landskapet. Det er som nesen overalt, isen som har formet landskapet, men mye er også gjort av vannet fra isen. Her er det dype juv og stor jettegryter, men også flater med disse rare forhøyningene som ikke er helt enkle å «forklare». Det er Storånå som renner gjennom Viglesdalen. Det er samme elva som renner forbi Nilsebu mye lengre inne i landet. Selvsagt er elva regulert, som nesten alle elver her. Nå i snøsmeltingen er det likevel fortsatt fart og lyd i fossene. Fosser i flertall. Både Sendingsfossen og Hiafossen, og litt lengre inne Granefossene, er imponerende når vannmengden er stor. Denne dagen var det mulig å høre fossene på lang avstand. Det er laget stølsvei for å komme til fjells med sauene. Svenske slusker sto for arbeidet, omtrent som sjerpaer gjør i dag. Det er litt spesielt å gå på flott opparbeidet vei, med stabbesteiner mot juvet og elva. Mellom Hiavatnet og Viglesdalsvatnet er det laget bru. En skikkelig bru for de tre bukkene bruse. Her er det obligatorisk stopp for fotografering. På kartet kan det se ut som om «veien» går langs vatnet, men det er en god del opp og ned før flaten inne i selve Viglesdalen. For min del ble det noen små stopp innover. Her langs Viglesdalsvatnet var første gang jeg fikk se Bergfrue i full blomst, og selv om det antakelig er alt for tidlig på året, gikk jeg og kikket etter. Jeg møtte en del som hadde vært inne i dalen med telt, og det var fortsatt et par telt da jeg kom inn til flaten i Viglesdalen. Her er det ikke vanskelig å finne en passe plass til et telt. Det et flatt og greit underlag for det meste. Det er faktisk så pass åpent og flatt et det kan være vanskelig å snike seg vekk for et nødvendig ærend. Noe av vitsen med turen for min del, var å besøke hytta. Jeg pleier å besøke minst ti forskjellige turistforenings hytter i løpet av året, og nå fikk jeg krysset av en. Det ble stopp med mat og drikke og en strekk på benken før jeg startet på turen tilbake.. Ulempen med denne turen er at det blir samme sti opp og ned, men det er likevel forskjell på å streve seg oppover bakker, eller gå – forsiktig, for mitt vedkommende -nedover de bratte kneikene. Det var helt greit å komme ned til det åpne området en liten kilometer før bilen. Her var det fri sikt utover dalen og ned til parkeringsplassen. Jeg kunne kjenne at jeg hadde vært på tur – i noen timer, og så fram til pepsien i bilen.

+1 for Urberg-panelene. Det er vel omtrent de eneste med en LED-indikator som sier noe om effekten du får inn med panelet, noe som er genialt for å plassere panelet optimalt. Jeg skulle godt sett at de fortsatte å produsere 12w-utgaven. Den fungerte knall for meg en måned på Island uten noen andre strømkilder. Et stort minus er selvsagt at det ene av de to panelene døde i løpet av turen. Sannsynligvis dårlig kobling/ledning, men det ble umulig å feilsøke i felt. Fikk igjen pengene for panelet av Fjellsport, men savner andre konkurrenter i samme klasse prisklasse og størrelse, MED LED-indikator. Nitecore FSP30 virker som et godt panel til relativt lav vekt for ytelsen sin (625g). Ingen god indikator på effekt her, men det har i hvert fall USB-C port. Jeg vurderer dette til langtur neste år, men kommer nok til å koble/kutte av ett panel for å spare på vekta. På lang tur med begrenset telefonbruk er det også begrenset hvor mye effekt jeg behøver ut av panelet (som bevist med 12w Urberg-panelet som fint holdt meg gående sist, med relativt lite klare soldager). Og +1 på at powerbank med solcellepanel integrert er bare en teit gimmick

Støtter forslaget om Urberg28W og Andersson. Hadde goalzero 10w ellerno før og det var bare tøys. Med det nye panelet fra Urberg kan man se på et display hva amperen er når man lader og dermed få hjelp til å justere panelet optimalt mot solen. Panelet har også to utgangsporter og gummipakninger å plassere i portene når de ikke brukes. Jeg bruker dette panelet og lader opp en Andersson 20.000mah og er veldig fornøyd med denne også. Denne har 2 USB A pluss 1 USB C og Micro USB.

Et solcellepanel krever riktig vinkel og gode solforhold for å fungere optimalt. Så gode forhold at de nesten aldri er verdt å ha med seg, det er nesten alltid bedre å ha med en ekstra powerbank (eller 2, 3, 4, 5 ekstra) i stedet for solcellepanel. Ta feks Urberg 28W solcelle panel, det gir 28w under optimale forhold men det er kun med korrekt vinkel og optimale solforhold. Så på en solrik dag klarer du 60-80% av den oppgitte effekten (20w) mens på en overskyet dag klarer du 10-20% av oppgitt effekt (3-6w). Det sagt så er denne turen 2 mnd, så da kan det være verdt å investere i et solcelle-panel. https://www.fjellsport.no/turutstyr/solcelle-og-batteribank/urberg-solar-panel-28w-black Men hvis du har muligheter for å lade når du legger til land, så vil det vanligvis være smartere å ta med seg 2-3 ekstra powerbanker for å lade når du ligger ved land. Du har feks NetonNet sin 20000 mAh testvinner: https://www.netonnet.no/art/mobil-smartklokke/mobiltilbehor/powerbank/andersson-powerbank-20-000-pdqc-3-0/1004014.11546/ 20000 mAh er nok til å lade feks en iPhone ca 6 ganger. Så har du 2 stk kan du fint gå 12-18 dager uten å måtte lade dem, 3 er nok til 18-30 dager. Du bør forøvrig ikke ha en powerbank med integrert panel, det er bare en gimmick og forøvrig rett og slett farlig. En powerbank bør ikke ligge i sterkt sollys. Det er bedre å ha et separat panel og feks en powerbank som ligger inne i en ryggsekk.

Har en Tamron 70-300mm til mitt Nikon kamera. Perfekt størrelse for 95% av det en tar bilder av på tur, trenger ikke lenger sekken halvfull med forskjellige objektiv.

Jeg kan ikke skryte på meg god helse, 36 år, ligger nett under 100 kilo, sliter med både kneskade og plattfot. Går med staver i fjellet for å unngå smerter i kneet. Klarer fremdeles å gå 15 km med 17 kg på ryggen i bratte områder helt uten stier. Kunne gått lengre også. Og da har jeg i tillegg gått og fisket når jeg kom frem, som fort blir noen kilometer til. Hvis du tar det med ro kommer du deg lett i gjennom en slik tur.

Så herlig ! Da er det bare å gi gass. 🥳 Man lever bare en gang. Det var fløt fortsatt en god del is på Holmavatnet da vi var der i midten av august. Packraften på bildet er en 270 modell, og Brorsan som lånte den var såpass fornøyd at han kjøpte den av meg etter turen. Han var vel den som kubbet rundt minst av oss, og den som var lur nok til å ha gore-tex på seg slik at han slapp å sitte våt i packraften. Da jeg var på besøk heime i Nord-Norge i fjor og padlet en lokal elv sammen med ham, fikk jeg sammenlignet den mot en en annen mindre packraft han har kjøpt i etterkant, der jeg startet med med den minste og kubbet rundt flere ganger, mens han satt den største å lo.. Da vi byttet var det en helt annen opplevelse. Elva var litt roligere nedover derifra, men jeg merket at 270 modellen var mye mere stabil og derav mye mere tilgivende i elva. Jeg er 170 og bruker som regel en Alpacka Denali Llama, som er rundt 250 cm lang. Jeg når ikke ikke frem til potongen, men har ikke padlet så heftig med den at jeg har følt behovet for å spenne bena mot potongen. Og jeg er ikke så interessert i å padle noe særlig heftige elver Om du kjøper packraft fra en velrenommert produsent så bare husk. Båtene tåler mye, mye, mye mere enn du tror. Vi dundret inn i og over steiner, og det var ikke akkurat rullestein med glatt overflate... og jeg tenkte i begynnelsen noe sånt som - "ja ja, da kommer reparasjonskit'ene vi har med til gode allikevel, og det var jo kanskje dumt av meg å låne bort packraftene til disse to kronidiotene som kjører over hver bidige stein de ser.." Reparasjonskittene ble aldri åpnet. Det var dog litt slitasje/noen riper på bunnen der setet er og der vi hadde føttene. (dvs det som stikker lengst ned.) Det som fikk mest juling var årene, Jeg hadde en Manta Ray Carbon åre, der skaftet er carbon og bladene i plast, mens de to andre hadde årer i hel karbon. På deres hadde hadde alle bladene sprukket (er sandwich konstruksjon med to ytre lag av karbon limt sammen). Så gutta endte med å kjøpe årene av meg til kost pris, da de var nye da vi la ut på tur. Så anbefaler en to delt åre med skaft i karbon og blad i plast. (eventuelt fire delt om du ønsker den mindre, jeg har det, men deler aldri åren i mer en 2 når jeg er på tur) Vekt er jeg usikker på. Men tipper den lå mellom 17-20 kg med alt. Siden turen for det meste foregår på rumpa, så unnet vi oss luksus som Helinox stoler, godt å drikke og annet snacks. Vi delte telt og kjøkkenutstyr. Tja, trenger du ny sekk da? Jeg hadde en HMG Windrider 4400, mens de andre hadde hver sin Osprey Exos 58. Innholdet mitt var pakket i HMG pod's og lå i en gjennomsiktig søppelsekk inni sekken. De andre to brukte vanntette pakkposer og gjennomsiktig søppelsekk. Sekken min er laget i vanntett materiale med tapede sømmer, så jeg hadde mindre vanninntrenging enn de andre to når både vi og sekken havnet under vann. Men vi opplevde ikke at noe utstyr ble vått. Lineren av søppelsekk var med hanker som ble knytet sammen i toppen med en enkel 'kjærringknute'. Så jeg tror du fint kan bruke sekken du eventuelt har, så sant du får plass til alt du skal ha med deg, og heller pakke innholdet i vanntette pakkposer og bruke liner av søppelsekk slik vi gjorde. Packraften, åren, vesten og hjelmen var pakket utenpå sekken mens vi gikk. Jeg har i ettertid kjøpt en ny sekk for kano og packraft turer, en nydelig blå Exped Expedition 80L sekk som er vanntett (rulletopp og tapede sømmer). Dette pga at sekkene fikk en del juling når vi kubbet rundt i elvene og måtte snu packraftene mens vi sto ute i elva, og materialet som sekken min er laget av ikke tåler så mye gnisning mot stein eller lignede før det går hull på den. Det ble ikke noe skader på den i løpet av turen, men ønsker å beholde den så lenge så mulig, så den er hensatt til gåturer. Exped sekken er bombesikker, men ser dessverre til å ha gått ut av produksjon. Et godt tips er å pakke sekken noenlunde full, med vekt tilsvarende det den blir på turen, blåse opp packraften, og teste løsninger for å feste den godt til packraften. Merk at en del spennreimer ikke låser så godt når de blir våte. Vi festet sekken slik at vi kunne ta den på ryggen mens båten hang på, og gå slik som på bildet, mellom partiene som vi valgte å ikke padle. Vi startet å gå klokken 1705 og var fremme ved Holmavatnet 2120. En distanse på ca 13 km, kveldsmørket kom noen kilometer før vi var fremme ved vannet. Det går vei helt opp til Middalsbu, så vi valgte å gå opp til hytta og så følge stien som går mot Litlos (Som vi forøvrig tok inn på andre natten, anbefales!) Er ikke så mye stigning, så opplevde det ikke som en spesielt tung etappe. Men vi hadde ett par og tjue varmegrader de første timene, så litt svette ble vi. Nå klør det i 'Packraft-foten' gitt !

Vent litt til det blir mindre kaldt om nettene før du drar ut - snakker av erfaring. Ikke så kult om du har for dårlig utstyr og våkner 40 ganger fordi du fryser. Det krever litt tilvenning å sove i hengekøye, det med å ligge diagonalt. Hvor varm sovepose du trenger, siden den komprimeres veldig under kroppen din og kald luft blåser rett på. Teste ut forskjellige vinklinger/slakkhet på køya og mer, fins masse bra stoff på youtube. Personlig fryser jeg veldig lett, så kjører en dyr dun underquilt, oppblåsbart liggeunderlag og ok sovepose - selv med bare 10'C på natta. bedre å kunne justere med åpne soveposen enn å måtte hente fram klær i sekken (noe jeg aldri gjør, ligger jeg først i 'senga' så står jeg ikke opp :D)

Jeg har gått gradene, fra skumunderlag via oppblåsbart til underquilt. Har alltid ligget på diagonalen. I en del amerikanske hengekøyer så er det dobbel bunn. Da legger man liggeunderlaget mellom bunnene, og det holder seg bedre på plass. Speidersportkøya er enkel bunn (singel layer) og underlag vil ha vanskelig for å holde seg på plass. - Skumunderlag: det som glir lettest unna. Er vanskelig å legge på en fornuftig måte om målet er å ligge diagonalt. Funker bedre om man legger seg banan, men det har jeg aldri likt. - Oppblåsbart: om man blåser det opp til ca 70/80% vil det forme seg greit etter kroppen og køya, samtidig som det isolerer. Blåser man det opp til 100% får man fort samme utfordring som med skum, det fungerer bare om man ligger banan. I Amok og Haven-køyer er liggeunderlaget det som skaper struktur i køya, det er ikke nødvendig i banankøyer (gathered end). I Amok er man i tillegg avhengig av langsgående luftkanaler på liggeunderlaget. I speiderkøya, som etter sigende skal være bred nok til at man kan ligge godt på diagonalen vil retning på luftkanalene ha mindre å si. - Underquilt: dyr løsning om man kjøper fra utlandet, hektapåtur har en helt grei versjon, Falkeberg UQ i dun til 1399,- denne fungerer ypperlig. Underquilt er ikke svaret på alt, man er avhengig av at man får hengt den slik at den isolerer uten for store hulrom eller at den er for tett på. Kan av og til også være vanskelig å få den til å holde seg på plass. Det siste kan løses med noen klyper. Likevel, underquilten er utenfor køya, ikke noe man må ha inni slik som liggeunderlaget må.

Endringene er mye nyere og går mer ut på at de feks har begynt å samarbeide med motemerker om lite nyttige og svært dyre verktøy som dette. https://www.dfnionline.com/latest-news/victorinox-off-white-unveil-limited-edition-collaboration-22-11-2022/ De driver med mye rart og endringene har først skjedd de siste årene.

Sikkert en konkurrent Kjenner ikke til forholdene i New Zealand, men her på berget er nærmeste å ha en OF konto husrent for B og C kjendiser. Ja så sperrer ikke opp øynene om noen sier at det har OF Konto, men har tilgode høre om noen som faktisk betaler for OF konto Spesielt når du finner tilsvarende innhold gratis på pornhub. Mistenker at OF som instagram og andre sosiale plattformer og "antall følgere" er bare oppspinn og består av "booter", "media" og "likesinnende".

Mange fine tilbud hos speidersport, bl.a. flott hengekøye til 80% avslag! https://www.speidersport.no/norges-speiderforbund/114732/lett-speiderkøye-nsf-speiderkøya-lett

Hva tenker folk her på forumet om alpin anlegg på Svalbard? https://www.friflyt.no/skisteder/stolt-over-kraften-som-finnes. Ser ikke så veldig positivt med tanke på enda mer økt press på Svalbard som en "masseturisme" destinasjon. Jeg blir svett av å lese artikler på artikler om statsingen på Svaldbard de siste 20 årene, Samtidig leser artikel på artikel om hvilke utfordringer naturen og dyrelivet. Man kan diskutere for og i mot klimautfordringene inn i evigheten, men det er iallefall "noe" som skjer i artiske strøk når det gjelder temparatur økning og snø smeltingen. Dette medfører at naturen og dyrelivet blir ekstra utsatt og enda mer utsatt når vi mennesker skal peise på, enten for selvrealisering eller har behov for oppleve noe eksotisk. Savner debatt om dette som skjer på Svalbard. Har vi ikke fucka opp nok natur snart? https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/flere-kvinner-bor-pa-svalbard-1.16848287 https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/regjeringen-varsler-ny-stortingsmelding-om-svalbard-i-2024-1.16259758 https://www.nrk.no/sok/?q=Svalbard&scope=nrkno&from=80

Vurderte denne og storebroren 'Goal Zero Lighthouse Mini', da muligheten for å lade stæsj. primært Garmin klokka, men også hodelykt og kanskje mobil innimellom, var kjekk. Da kunne jeg droppet ladebanken, og jeg hadde en lykt som hadde lang driftstid siden jeg kjører teltlykta på laveste innstilling 98% av tiden. Spesielt på vinteren da det blir litt tid i teltet. Men siden den ikke har USB C og ikke har spredning av lyset under, så droppet jeg å bytte ut min Nitecore LR10 (bildet under) De fleste lyktene som selges ser ut til å være designet hovedsakelig for å brukes som en bordlykt for å spre lyset horisontalt, og ikke for å spre lyset ned og horisontalt. Eller så har de ett volum på 1 liter som en svær globe som skal henges i taket. Om Nitecore LR10 bare kunne hatt - Et batteri på 5000-7000'ish mAh med lav selvutladning - USB C kontakt med mulighet for input/output i samme kontakt. - Samme utforming og vanntetthet. så hadde jeg hatt en vinner. Nitecore LR10 (Dessverre discontinued..)

Jeg vet ikke om jeg er den rette til å komme med noen "test" av denne etter noen få netter i telt. Men samtidig er jo dette en billig sak. Det er en liten oppladbar simpel lykt til 259 kroner. Skulle batteriet ryke som skal være et 18650 Lithium batteri så kan man bare bytte det ut med et nytt. Det er ingenting formidabelt slik jeg ser det med denne lykten, men den er allikevel en av dem bedre i mine øyne da dem ikke har lagt vekt på høyest mulig lysstyrke. Den er også veldig liten. En kjekk og hendig sak som ikke koster all verden. Jeg har dog testet den i teltet for å sjekke lyset og på full guffe ble det flombelysning inne i teltet. Alt for sterkt lys til normal bruk. Halverer man lysstyrken vil jeg si lyset var mer normalt. Det betyr i praksis en batterilevetid på rundt 70-80 timer med god belysning. Det betyr at denne trolig ikke trengs å lades om man er på tur en uke eller to. Man kan jo også bruke denne under tarpen som vag belysning etc. Man får campinglykter som er større, dyrere og mer fancy enn denne, men hvor fancy lykt trenger man for å lyse opp teltet?

Fikk meg en natt ved Lille Åklungen i Nordmarka, Oslo. Datteren på 13 ønsket seg telttur med venninna i bursdagsgave og nå passet det. Plasserte jentene i telt og la meg i hengekøya ca 60 meter bortenfor. Pannekaker til middag. Strålende vær.

Jeg bor på landsbygda, og for noen år siden boret jeg etter vann. Borehullet er 80 meter dypt, og pumpa henger på 70 meter. Det kom mye vann. Mye mer enn det enslige meg kan bruke daglig. Jeg kjenner også litt lukt av svovel av vannet av og til, men borefolkene sa at dette var normalt siden jeg får mye mer vann enn jeg faktisk trenger, og at mye da blir stående lenger i brønnen. Og de som har vært på Island kjenner vel til at vannet lukter svovel der.

Hei igjen. Det har tatt sin tid å svare. Ja, dette ble bra! 👏🙌 Vi har nå hatt en del turer i Stølsheimen, og på Vikafjellet (Stordalen, Selhamar, Åsedalen, Målset, Vik, etc). Det har fungert over all forventning. Så langt har vi bare benyttet oss av "sikringsbua" der det finnes, og vi har alltid fått ha denne helt aleine, noe vi er svært fornøyde med. Ikke bare synes vi det er koseligere men den varmes da også fortere opp og hunden kan være med oss hele tiden. Hovedhytta er jo mer sosial, men sikrings hyttene er koseligere og mer intime. Andre som dukker opp vil gjerne rett inn i hovedhytta, og til "det store kjøkken" der. Så må jeg påpeke at vi nok har vært heldige, for det har ikke vært en eneste innvending på at hunden fikk gå løs rundt i hytteområdet. Faktisk føler jeg det nesten som at det blir oppfordret til det (tar litt hardt i her). "Klart hunden må få løpe" eller "hunder må få utfolde seg" er setninger vi ofte hører når jeg spør om det er greit at hunden er løs - da gjerne av den eldre garde . Når vi ankommer en hytte gjør jeg som deg. Binder hunden til jeg har kommet i hus. Altså skrevet meg inn, og gjerne fått inn sekk og pikkpakk, og gjerne byttet til tørre klær. Har hatt steder hvor vi har blitt værende en dag eller to uten at flere har kommet for å være i sikringsbua. De kommer som regel utover ettermiddagen, lager mat, er sosial, og sover til neste morgen. Før de så setter kursen videre. Noe vi også gjør, men ved anledning har vi som sagt blitt en dag eller to. Dette liker vi faktisk veldig godt, spesielt om barna er med (10-13år). Det er godt å nyte nærområdene, slappe av, og bare eksistere. Hunden i bur har gått så som så...hunden liker ikke det, men godtar det med litt protester i starten når natten senket seg. Vi har nok kommet til samme konklusjon som deg at vi bør være fremme senest i 17 tiden for å være sikret de beste plassene - noen steder enda tidligere. Så langt har ikke hunden måtte sove ute. Jeg vil fremover prøve å ha med et lite telt om vi skulle komme i den situasjonen. Et ultralett 1-manns eller to-manns telt veier ikke så mye, og vi liker jo den måte best da vi kan få de riktig fine utsiktene etc.⛺️ Når vi går så er hunden en del løs, skal innrømme det, men jeg har båndet/linen festet i min egen midje og når vi ser folk komme, eller hundens kroppsspråk tilsier at noe , eller noen, kommer kaller jeg henne inn og fester henne. Det har fungert helt utmerket. Sauer eller kyr i området gjør ingen ting. Hun strekker gjerne på halsen og er nyskjerrig, men hun er rå på innkalling. Ofte kommentert folk på hvor lydig hun er, uten at det er en målestokk🤭, men som du sier kan man møte folk som er redd hunder, eller bare synes det er ubehagelig å møte løs hund - vi synes å ha funnet en fin balanse for at alle skal trives i fjellheimen.😇 Alt i alt er vi veldig fornøyde med erfaringene så langt, og denne sommer-sesongen skal vi gå fra Bergen til Voss 4-5 dager (innom så mange hytter som mulig), samt Stølsheimen en uke (jeg er ikke religiøs, men min katedral er Åsedalen), så får vi se om vi går til Solrenningen også. Dog har jeg et håp om å gå hele Aurlandsdalen (aldri gått 😩), og Hardangervidden på tvers er "on the bucket-list"- de to siste hovedsaklig med telt. Skulle jeg få meg ny bil blir det en tur opp i Romsdalsalpene (barndom der). Til slutt vil jeg sende ut et ønske om flere fellesturer i DNT for oss som har hund...og er singel 😂😉

ja dette er nok de beste rådene jeg kan ta med meg i starten. har i utgangpunktet ikke tenkt å la meg trekke for langt inn i budsjettet noterer med ned forslagene. jeg tenker også på om det er likegreit å ta bilder i jpeg, siden jeg er så ny likavel og kanskje ikke helt verdt bryderiet med andre format inntil vidre. er det generelt gode fordeler ved å lære meg enkel behandling? som feks jeg skulle finne på å ta et bilde jeg vil ha på veggen. fin informativ post! for det meste blir det nok bilder for å dokumentere steder jeg drar på for min egen del. er ikke spesielt aktiv på å poste på sosiale medier ellers, men blir nok delt noen der også når jeg får teket på å ta bilder. stativ er noe jeg merker jeg har kan trenge på de få testturene jeg har hatt med kamera. og tar med meg de andre forslagene om stativ i tråden. Skal kikke etter et lite greit stativ så jeg unngår en ustødig hånd eller sette kamera rett på bakken eller en stein. har i helst ikke lyst å dra med meg en tripod med lange ben uten at jeg må. Takk, veldig fint å se hva kameraet jeg har kjøpt kan få til! jeg har ikke helt forstått hva prime lens er enda, er et noe spesielt med de eller er det bare den lensa som sitter på kamera "hele tiden"? så lang når jeg har prøvd ut kamera syns jeg at jeg mangler litt mer zoom. uten å vite om priser enda har jeg sett et 15-200mm rf lense blitt anbefalt. har enda litt å lære om hva jeg trenger for de bildene jeg ønsker å ta. skjønner markedet åpner seg masse med å kjøpe et ef adapter, så jeg vet at den muligheten finnes. føler bare det åpner seg så enormt, og at det er lettere i hodet mitt å lære om de ulike lensene med et begrenset utvalg. En liten bag for å ha ting samlet og et par minnekort er bestilt, neste blir nok å kikke på tipsene og finne et stativ, ekstra batteri står på lista og får bestilles når behovet melder seg. En ny lense koster fort litt mer så dette blir en lengere vurdering, men blir sikkert tatt i løpet av sommern. foreløpig trekker jeg i retning av en med lengre zoom enn de 45mm jeg har, eller et med lavere fast (beklager terminologien) zoom. følelsen er at det 18-45mm jeg har og et stativ kanskje holder frem til jeg er mer utlært fototeknisk. takket være tipsene her kan jeg kanskje finne visuelle eksempler av de forskjellige lensene inne på flickr. Veldig bra respons, takker for alle svarene!

Er det noen her med ikke så store hofter som har erfaring med pakkramme sekken? Min bergans trollhetta må jeg stramme på maks for at den skal sitte men muligens pga slitasje da kan ikke huske at den var sånn da jeg kjøpte den. Måler jeg øverst på hoftekammen er jeg ca 84-85.

Kan ikke kommentere annet enn at jeg har brukt Rago X-tren i 4 vintersesonger og er godt fornøyd. En meget behagelig pose å sove i. Jeg har sovet i den godt nedenfor -20 C, som kanskje ville blitt for kaldt for deg, men den oppleves heller ikke for varm rundt 3-4 plussgrader på vårturer. Vekta på ca. 1,6 kg er okei for en slik pose.

Kult at noen er aktive på Flickr fortsatt. Jeg tok selv en pause på 13 år, men er nå tilbake igjen. Så smått.

For å sitere en kjent fotoskribent: "De 3 beste rådene for skarpe bilder er: 1. Stativ 2. Stativ 3. Stativ " "Fordelen" er at du ikke MÅ ha et tung og stødig, men kan velge et lavere og lettere til turbruk. Ellers så er det lurt å skjønne at i lang tid enda så er det DU som er begrensningen for de virkelige blinkskuddene. Ikke utstyret. 😉 Det som pleier være mitt personlige råd er å lære, se, øve og forstå komposisjon av bilder. Det er gjerne god/riktig/fornuftig komposisjon som hever opplevelsen av bildet. Normal følger jeg opp med tipset: Rydd bildet! Dette vil i turbildegategorien ofte si at du bør fjerne elementer som ikke bidrar positivt til bildet. Så som plastposer, matrester, ting som ligger og slenger av fysiske ting. Samtidig vil det si at du også "rydder innenfor bilderammen" ved å ta et utsnitt eller vinkel som gjør at du bare får m,ed elementer som har verdig for bildet og ikke så mye annet, Jeg bruker ofte setningen: "Hvis oppgsaven er å ta bilde av postkassa så har det ofte liten hensikt å få med hele nabolaget" Turfototips: Når det gjelder turforto så vil du sikkert finne en rekke steder der folk svarer følgende på spørsmål på hva som er det beste turkameraet: "Det beste kameraet er det du faktisk tar med deg og bruker". Og for å sikre bruken er det lurt med oppbevaring som sikrer at du har kameraet tilgjengelig mest mulig av tiden. Jeg har brukt et tungt speilreflekskamera mye og har derfor sørget for at det er tilgjengelig på brystet. Du får også hurtigklips som lar deg klikke kameraet fast på skulderreima f.eks. Flere tilgjengelighetstips her: Ellers så er det lurt å gjøre seg opp noen tanker om hva du faktisk skal bruke bildene du tar til. Om det stort sett er personlig bruk og sosiale media i små formater så slipper du unna med "enklere utstyr" enn om ambisjonene er fototapet... Flickr.com er et fint fotosted for å se, prate om og lære litt fordi veldig mange inkluderer Exif-data i bildene de laster opp slik at du kan se hvilke lukkertid, blenderåpning, ISO osv som er brukt. I tillegg til hvilket kamera eller objektiv (eller linse/lense som noen kaller det) som er benyttet. Du kan også sortere ut for å vise bare bilder som er tatt med et gitt kamera osv. Det vil gi deg en pekepinn på hva ditt utstyr faktisk kan få til om det benyttes rett. Og så er det lurt å finne ut typen bilder man vil/ønsker ta. Noen øver på "alt", mens andre spesialiserer seg på kun turbilder. Personlig driver jeg med mye rart innen foto, men for tiden går det mest i fugl (klikk på bildet for fuglealbumet på Flickr):

Gratulerer! Vi har da samme kamera🥳. Stiller meg helhjertet bak rådet om å gå, med stor s, sakte fram! For det er utrolig hva hjertet mener jeg har hatt behov for av tilleggsutstyr, nærmest som om hjernen er lagt i narkose. Trolig har slik kjødesløs handling ført til skilsmisser. Nå sitter jeg her med 6 objektiver, flere filtre enn James Webb teleskopet og en haug annet stæsj. Ikke engang spør om bildene har blitt bedre🤣. Jeg kjøpte en EF adapter, som gir tilgang til både Canon sine EF objektiver, samt andre produsenter som tilbyr EF kobling på sine objektiver. Det åpner både opp for store muligheter, og bankkontoen, vid åpen. Tør ikke engang sjekke nettet om Canon eller andre har produsert RF adapter. Omså, vær så snill å ikke si noe her eller del link😅. Det objektivet som er på kameraet det meste av tiden er Tamron 70-300mm. Nummer 2 er Canon 11-22mm. En skjelden gang, spesielt innendørs, setter jeg på Canon 32mm (Prime lens), som tilsvarer ca 50mm (Nifty fifty).

Jeg kjøpte et knallbra Sony A7 med flott optikk. Tok utrolig bra bilder, men siden det ikke var værbeskyttet, ente det opp med å ligge i sekken, eller hjemme🙈. Så solgte det og gikk for Olympus OM-1 som tåler regn. Ellers er det å bruke det, lære seg å bearbeide bildene, og teste mye. Fargejustering er et eget fag, og feks alle iPhone blåser opp fargene…. For min del blir det et tillegg for de bildene iPhone 13 pro Max ikke greier. Kos deg med det, og ikke vær redd for å bruke det, er vel beste rådet.