Søk i nettsamfunnet

Hei Noen som har gått en del med Åsnes Ingstad? Ser for meg å skaffe disse, voile 3 pin og noen passende 75mm-støvler. Hvordan går det isåfall med lengre dager på tilnærmet flatmark?

Synes mine Salomon Speedcross 4 var dårlige på våt stein til å begynne med, men så ble bedre. Vått treverk som folk har satt ut i myrer er verst, da det er såpeglatt.

@Tessatroll - Har du prøvd både switchback og voile 3-pin med plaststøvler, på lignende ski? Jeg har forsåvidt en kompis som har samme skien med switchback. Jeg kan sikkert prøve hans en gang i vinter, så får jeg kjent forskjellen selv.

Jeg bruker Falketind 68 med Voilè 3-pin traverse bindinger og scarpa T4 støvler. Feller: Pomoca Race grip Pro med end-hooks, og mohair kortfeller. Dette gjør skiene svært lette og kjappe å gå med. Kjøreegenskapene og telemarksegenskapene er gode! Dette er ski som egner seg til turer hvor fjellski blir for pinglete, og tunge topptuplanker blir unødvendig eller for stort/tungt. Toppturer med litt flater og anmarsjpartier er området hvor dette oppsettet ruler. Fine å bruke til pulktrekking. Spørsmålet er om jeg heller skulle valgt Voile switchback. Det er fordeler og ulemper med begge løsningene. Med traverse trenger man ikke å bytte mellom kjøremodus og gå-modus, men å bytte mellom kabelmodus og uten-kabel modus er litt styr. Med switchback er man mer tvunget til å skifte over fra gå/kjøremodus oftere, men det går kjapt. Mindre kjangs for gnagsår med switchback kanskje? Jeg bruker disse skiene til alt av vestlandsterreng, de er «spesialbestilt» til gullfjellet, kvamskogen, bergsdalen med innlagte toppturer etc. Det er på gjennomslagsføre de kommer til kort ifht randoskiene mine.

Har hatt Salomon Ultra 3 GTX noen måneder nå, og er imponert over hvor godt de sitter på "alt", men det skal også sies at det er begrenset hvor mye jeg har å sammenligne med (har ikke eid veldig mange forskjellige sko/merker). Ellers har jeg inntrykk av at Salomon Speedcross-skoene har rykte på seg for å ha godt grep. Vet ikke om det er forskjell på gummi/grep i de forskjellige Contagrip-sålene, men mønsteret utgjør jo også en forskjell. Ganske grovt mønsker på Speedcross/Ultra X mener jeg, og da er det mindre sjanse for at sålen "clogges" med jord/gjørme, noe som i sin tur sikkert vil gi dårligere grep. Ellers er det vel slik som med bildekk: den gummien som er mykest og gir best grep er også den som slites fortest.

Klarte å stikke av bittelitt tidlig fra jobb og da rakk man plutselig en runde bak huset for å se etter fjærkre. Det var ingen overraskelse at dette fjellet er døpt Steinfjellet. Det var greit med solid fottøy med kurant ankelstøtte når man skulle forsere disse steinrøysene hvor det meste av hulrom osv var dekket av snø. Fjellet strekker seg til 364 moh og er dermed ikke av de aller høyeste. Jeg tok hjemturen over her og ble faktisk usikker på om det er et fjell eller om det bare er en gigantisk haug med stein Det spørs om ikke noen har hjulpet naturen bare litt med plasseringen av dette "kunstverket": Det er ofte spennende å lete etter fugl og klokken går fortere enn man hadde tenkt. Når det ble omtrent så mørkt som dette var det på tide å lete frem 1 av 3 hodelykter som ligger i sekken til slike turer. Nedstigning i mørket er ikke det gunstigste her så som sikkerhet er det minst 2 hodelykter i sekken til en hver tid...

Ok, det går fint 3 måneder? Jøss! De reklamerer med ekstreme slitestyrker til ekstrembruk, og skalljakker til nærmere 8000kr. Skal si budsjettet blit stort! Da må man finne på noe annet. (Sorry for litt off topic).

Mer generelt, beklager om du oppfattet det som spisset mot deg/din kunnskap på området. Min erfaring er at jeg ikke har hatt noen membranklær som holder tett over tid med aktiv bruk. En kamerat som klatrer fjell såpass aktivt at han har avtaler på klær og utstyr direkte med importører er så bastant at han mener GTX membraner holder 3 måneder med aktiv bruk. (Jeg opplever at dem holder lengre en dette med mitt bruk.)

Var en tur med flaketindsettet mitt i går med ungene i supersakte tempo og striregn. 1-2 år gammel falketindbukse, snart 4 år gammel falketindjakke. Goretex. Alt lekker, ble søkkvåt. Lei av å sende inn møkkaklær, men det går heldigvis an å sende inn. Hva synes du om holdbahet og tetthet på goretex pro light hittil? En trollveggen goretek pro jakke koster 7200kr (!)...

Har hatt min Optimus 111C i 19 år, og den er i flittig bruk. Ikke lenge siden den har fått en god rengjøring, jeg kan en del om disse brennerene, men tydeligvis ikke alt. Kokte suppe i dag, det blåste litt, jeg så det kom flammer under brennerhodet når den gikk på fullt, jeg måtte skru ned for å unngå dette. Hjemme på kjøkkenbenken får jeg den til å brenne fint på fullt, av og til en liten blå flamme under. Men etter å ha blåst litt på den kan det komme små blå flammer under brennerhodet. Jeg klarer av og til å blåse de ut. Det er ikke lekkasje fra pakkboksen eller dysen. Dysen er rengjort og ser tilsynelatende fin ut. Brennerskallene er rengjort, og det er lite sot på brenneren. Jeg forvarmer med bioetanol, det gir null sot. Flammene oppstår ikke av gass som ikke har kommet ut via ytre brennerskall. De kommer av gass som blir presset ned gjennom disse hullene: Det ser slik ut. Ute i vinden var det nok litt mer: Jeg har ikke lagt merke til dette før, kanskje det alltid har vert der? Kan noen med en 111C dobbeltsjekke med parafin og M dyse. 1: Er dette underburn? 2: Er dette normalt? 3: Om det er unormalt, hva kan årsaken være? 4: Er det noe å bry seg med? Takker for hjelpen

Vel, om bil er juks eller ikke, så bor ganske mange av oss milevis unna der vi gjerne går på tur. På rundt år 2000 hadde jeg en Audi A6 varebil som var akkurat lang nok til å sove bak i for oss som er passelig korte. Etterpå var jeg innom en Glelandewagen som jeg bygde opp rimelig fra bunnen av teknisk. Noen av de turrelaterte endringer/utstyr på Glelandewagen var bytte av dynamo til ca 3 ganger original effekt, dobbelt batterioppsett med eget startbatteri og forbruksbatteri (aldri tom for startstrøm selv om kjøleboks/forbruk gikk over mange dager mens bilen stod stille), taktelt, fleksibel innredning i bagasjerommet, med kjøleboks/oppbevaring i sidene, og skuffe med hel uttrekk som tåler 100 kg i full uttrekk, pluss mye annet. Skuffen med plate/lokk over fungerte også som bord / kjøkkenbenk. Bilen ble brukt i hverdagen, for turbruk, og som skrotbil. 😄 Per nå har jeg ingen dedikert turbil. Telt og annet turutstyr til camping på utsiden av helt vanlig bil fungerer brillefint det også. 😊 Ellers så kan forumet http://turpaahjul.com anbefales for dem som er ekstra interessert i turbil.

Jadda! Oktober-overnattingen er jaggu i boks, like ved Liatårnet, den høyeste toppen i Fjell kommune: Etter 30 døgn med over 660 mm nedbør her i Bergen, fikk vi et par døgn uten nedbør og sommertemperaturer, før det er på'n igjen - denne helgen skal det visstnok komme opp mot 180 mm... Uansett, jeg fikk tatt i bruk godværsdøgnene til å ta en uteovernatting og holde utfordringen min høyst levende. I går dro jeg rett fra jobb med ferdigpakket ryggsekk (i underkant av 13 kg inkl mat og vann) til parkeringen ved Fjell festning, og la i vei oppover i firetiden. I shorts og t-skjorte 😎 I stedet for å vrenge til høyre da jeg nærmet meg toppen, tok jeg til venstre og gikk opp til toppen like nordvest for Liatårnet. Hadde en tanke om at jeg kunne få litt ly fra den sørøstlige vinden der, og satte opp Golite Shangri-La 1. Vinden økte på mens jeg satte opp, og i kastene var den såpass kraftig at jeg ble litt skeptisk - røsket skikkelig i teltet, og pluggene hadde ikke godt grep i lyngen. Tok derfor en rekognoseringsrunde for å se etter bedre alternativer ved toppen, men det ble enten våt myr eller enda mer vindutsatt. Siden værmeldingen meldte en halvering av vindstyrken mot natten, bestemte jeg meg for å gjøre det beste ut av den plassen jeg hadde - spikket noen lange "plugger" av noen greiner og sanket noen steiner på 2-4 kg for å holde plugger/fester på plass. Det holdt fint gitt og i ti-elleve-tiden begynte vinden å løye betraktelig, det ble lett dulting istedet for røsking. Jeg hadde droppet å fyre opp gassbrenneren i det knøttlille teltet mens vinden sto på, og hadde spist meg såpass mett på det medbrakte "koldtbordet" at jeg rett og slett ikke gadd å styre med det da det ble forhold for det. Da var det heller tid for litt surfing på mobil og lytting på DAB-radio, før søvnen tok meg. Natten forløp rolig, selv om jeg nok hadde god bruk for øreproppene - det var fortsatt et og annet vindkast som fikk duken til å blafre. Måtte selvsagt ut mitt på natten for å lense, det var varm luft og strålende stjernehimmel I sju-tiden brøytet lyden fra mobilalarmen seg gjennom øreproppene, og etter å ha hørt morgen-nyhetene og økende vind utenfor, rullet jeg sammen liggeunderlag og pute, og stappet de og soveposen ned i pakksekkene sine. Deretter åpnet jeg teltet og gikk ut, og kunne se over på morgenrødmen i øst. Pakket ned resten og gikk nedover mot bilen rundt soloppgang for å komme meg på jobb i rimelig tid - og måtte stoppe to ganger å ta av klær fordi det ble så forbasket varmt. Hjernen min hadde ikke skjønt at lufttemperaturen lå på 17-18°C og istedet tenkt "oktobermorgen=kaldt", og hadde følgelig insistert på mye varmere klær enn kroppen likte Var på jobb i nitiden, veldig godt fornøyd med å ha fått til en tørr og flott overnatting i denne syndeflodsperioden

Jeg optimaliserer alltid mine bilder etter min dataskjerm som er på 17" og ser over det på jobben hvor jeg har en på 26" skjerm. Justeres ytterligere hvis det trengs på den. Ser at skjermene på telefoner og nettbrett viser en kraftigere kontrast på bilder enn en tradisjonell dataskjerm. Men det kan være en diskusjon som kan tas opp i en egen tråd hvis det trengs å drøftes videre, uansett er mine rapporter anbefalt å lese på en dataskjerm hvis man ønsker å få gjengitt bildene slik de er ment å fremstå

Store deler av året bruker jeg nevnte Norrøna Falketind som er en lett og myk skallbukse med 3/4 glidelåser på sidene i gtx light membran. Ved mye kulde (typ ned mot -20°C), mye vind og snø i øudta, osv. så foretrekker jeg bukser med bib, tykkere stoff, mer romslige i bena, gjerne 3L GTX/GTX Pro. God lufting er et kriterier men funker fint med 2/4 glidelås / lufting i lårhøyde. (Har bukser med lufting på utsiden av lår/innside av lår/glidelås i hel lenge på utside). Ang. store lommer så har jeg det på et par av de robuste bib-buksene, men foretrekker å ikke bruke disse lommene på oppover tur da jeg føler vekten på ting i lommene gjør at stoffet strammer/begrenser bevegelighet noe ift å gå oppover.

Jeg kjøpte en slik Norrøna Falketind-bukse til dette formålet. Delvis fordi jeg fikk den skambillig. Den erstattet Arcteryx Alpha SL. For meg satt ikke denne godt nok i livet. Og glidelås helt ned var ikke nødvendig. En 3/4 glidelås som Falketind holder lenge ift å dra den over støvlene osv. Du må finne ut om du vil ha en lettere variant ala dette eller noe heavy duty bomb proof ala Arcteryc Alpha SV eller Norrøna Trollveggen. Jeg syns de heavy duty-sakene er overkill for topptur. I alle fall i anmarsjen, som er brorparten av turen

Du kan prøve Mammut Mercury Mid 3. De er noe kraftigere og koster også mindre enn Comfort. Jeg har ett par av både Mercury og Comfort og veksler litt etter hva slags terreng jeg skal gå i.

Sålene mine ble ødelagt etter 3 helgeturer i Jotunheimen, elendig holdbarhet men veldig komfortable.

Nyeste batch fra eBay: - Titanium sett med en 750ml kokekar og en 450ml kopp + spork. Samt gode tykke oppbevarigsnett/poser. (Helt likt til tilsvarende sett/kit man får fra bla Toaks, og fler, bare med annen logo...) - Billige men gode skinnhansker fra Wells Lamont (modell:1209) som arbeidshansker og til ved og bålbruk på tur : Betaler ikke langt over 1000,- for et par fancy Crud Gjöra-hansker når man kan få disse på billigsalg. De gjør samme nytten og man behøver ikke å være redd for at de skal gå i stykker, da man får kjøpt enkeltvis, 2-pk eller 3-pk på eBay for 100,- og oppover + frakt.

PDF blekke fin å lese, lite utdrag: Cutting trees, excessive berry or flower picking and building tables, shelters or other structures may diminish the next visitor’s wilderness experience and may impact food and shelter that wildlife depend on for survival. Tekst fra Tonjes Facebook Det har vært et nesten 10-måneders langt turprosjekt her i Canada, Yukon. 24.august står hytta ferdig og vi flytter inn. Vi bor i hytta i drøye tre uker før noe skjer og vi blir tvunget til å leve resterende tid av oppholdet i telt. (24 august pluss 3 uker = September) Info er hentet fra innlegget legger opp i tråden. By September 2017, they were on the radar of conservation officers based in Ross River, Yukon. During a field inspection, officers discovered an illegal structure at Blomseth’s camp, and warned them about litter and the general condition of the site. Hva som skjer kan dere lese om i kommende bok, kan ikke spoile hele plotten her og nå. Jeg har gledet meg til å fortelle om hytta nettopp fordi jeg er så INNMARI stolt av den! Naturoppsynet i Yukon er ikke veldig imponert: She said Blomseth showed a complete lack of respect for Yukon wildlife laws. Det blir også brukt uttrykk som: for what they called a “10-month expedition.” Ut fra det jeg kan se, er allemannsrett i Yukon omtrent som i Norge. Det har blitt bygget en hytte uten lov, og tatt seg til rette også med jakt flere uker etter at sesongen er over. Vi hadde jo en tråd om Bushcraft og allemannsretten opp for noen uker siden. Syns personlig at blogger/influensere har et særlig ansvar for å opptre korrekt i forhold til lover og regler. Greit at de skal selge bilder og leve av dette også, men de har også et moralsk ansvar som de bør være seg bevisst. Foreslår også at tråden kanskje bør vurderes å lukkes.

Tror vi kan kalle det god gammeldags tjuvjakt... In March 2018, Blomseth and Eira were headed back to Whitehorse. They spoke with Ross River District Conservation Officer Tynan Thurmer, who reminded them the ptarmigan hunting season was closed for the year. Then the pair headed down the South Canol Road.On April 13, Thurmer saw a photo posted to Blomseth’s Facebook page. She held a crisp white ptarmigan in one hand, and there was a .22 rifle strapped to her back. The caption on the photo read “lunch is saved,” in Norwegian. Og at hun forsøkte å lyve om det når hun ble tatt: They asked Blomseth if she had shot anything along the South Canol Road, and she said no. They asked if she had shot a ptarmigan. Again, she said no, and added that she knew the hunting season was closed.Then they showed her the photo they found on her Facebook page.Blomseth said she couldn’t remember where it was taken.When the two officers told her it was an offence to lie to a conservation officer, she confessed. Men denne historien har vel strengt tatt ikke så mye med tema for denne tråden å gjøre...

Den ble faktisk nesten 4 cm høyere etter vask og tørk! Virker som en helt ny pose.. Igjen, takk for tipset!

Lett for en tråd å spore av når den er kommet til side 4 ja. Men vil ikke si ta det er helt på viddene å stille spørsmålstegn ved Tonjes motiv for innlegget. Jeg lurer mest på hvorfor hun ikke starter med seg selv og går foran som er godt eksempel. Vise hvordan hun mener det bør være.

Har en fjellpulken barnepulk fra 70-tallet. Egentlig ganske lik til den vi har i dag. Den har ver brukt MYE, og den er stødigere, tryggere, varmere og mye bedre å sitte i enn varepulker. Vi bruker den opp til 5 år alderen, for vi har unger som liker å spare på kreftene. De sitter godt beskyttet mot vind og vær i barnepulken, og har en stor sotet vindskjerm/solskjerm foran ansiktet. Ryggen på fjellpulkens barnepulk fjærer, har du unger som sover mye på tur ville jeg absolutt gått for en barnepulk. For sesongen blir det en 3, snart 4 åring som sitter en del i pulken og går en del selv, og en 6 åring som sitter seg ned foran på pulken noen ganger når hun blir sliten eller det er veldig bratte bakker. God trening for far 👍 Barnepulken kan brukes som varepulk, men kan ikke sammenlignes i kapasitet, og er tyngre å trekke. Pulkprisene på nye pulker er helt hinsides, jeg har gjort 2 ekstremt gode bruktkjøp på finn, og var veldig heldig der.

Tur med broderen. Søndagstur? Det var et meget godt spørsmål – på søndagsmorgen. Planen var å ta med Thor på tur. Thor er minste barnebarn, og 7 år. Begge barnebarna var på overnatting hos bestyrerinnen, med litt assistanse av meg... Jeg skulle altså ta med minstemann på en tur, og hadde tenkt at Dalsnuten måtte være et godt valg. Thor var ikke lysten på en tur. Hva skulle jeg da finne på? Broderen ringte og spurte om det ville bli søndagstur. Bestyrerinnen mente at jeg godt kunne ta en kjapp tur. Det ville antakelig være bedre enn å sitte hjemme – mørk i hu og med en sur mine. Det ble tur. Etter uker med dårlig vær var det helt greit vær på søndagsmorgen. Til og med værmeldingen var så pass god at det kunne passe med en tur. Værmeldingen lød på overskyet, lite vind, og ikke nedbør. Egentlig perfekt gå-vær. Broderen mente at det fikk holde med en litt lengre tur enn den vi vanligvis tar på Høgjæren. Onsdagsturen går normalt fra Holmavatn mot Steinkjerringa og videre til Synesvarden og tilbake. På gode dager, en tur på en time og et kvarter. Det var farten for lenge siden – noen år... I dag er vi glade om turen går unna på under halv annen time. Som sagt, var planen å ta en litt lengre tur denne dagen. Fra parkeringsplassen på Toppdal opp til Synesvarden og så ned til Steinkjerringå og samme vei tilbake. Broderen lunne tenke seg å gå i terreng, mer enn å gå på god sti. Han savner litt det å gå utenom god sti. Ankler og bein burde ha godt av litt trening i nettopp det. De siste gangene har vi vært omtrent alene på Høgæren. Været har holdt folk hjemme. Denne søndagen var det flere enn oss som ville på tur. Det kom en bil samtidig med oss på parkeringsplassen. Det var folk på Synesvarden da vi kom til toppen, og vi kunne se folk både ned mot Holmavatn og mot Steinkjerringå. Ikke så mye folk av det ble folksomt. Langt fra noe 17. mai tog, men mer enn det vi har truffet på en stund. Nede ved Steinkjerringå satt det en hel familie, og en jentunge satt – ikke med familien, men på fanget til Steinkjerringå. For vår del ble det et kort opphold ved statuen. Vi tok tilbake samme vei som vi hadde kommet. Hjemme hadde det regnet om natten. På høgjæren så det ikke ut som om det hadde kommet sørlig mye nedbør. Det var helst tørt i stien. Selv myrene var greie å komme over. Selv om det heter Høgjæren, så er det ikke så mange meter over havflaten. Bare så vidt over 350. Her går sauene ute nesten hele året – om vinteren er mild. I heia er sauene tatt ned. På Høgjæren lyder det fortsatt sauebjeller. Det gir en liten smak av sommer. Turen ble tilsammen omtrent 9 kilometer. Vi brukte nok så nøyaktig to timer. Til sammen var det også 350 høydemeter. Alt i alt en søndagstur som fortjener å bli tatt med i loggen. Les hele artikkelen

Hei, vi har fjellpulken barnepulk og pariser. Har brukt barnepulken litt men når vi er på tur med eldstemann 4 år så har vi gått over til å laste opp pariserpulken med alt utstyr og lage eit rom framme eller midt i der ungen sit. Vi har brukt Underlag, reinsdyrskinn og jervenduk og då er det godt og varmt. Viktig å ha godt underlag siden det kun er eit tynt plastlag til underlaget slik at alle humpar og ujamnhetar kjennes svært godt dersom du sit oppi. Denne løysinga er veldig fleksibel, dvs at det er lett for ungen å kome inn og ut av pulken, det er stort lastevolum og pariser er veldig lett å laste inn og ut og kan brukast til akebrett med meir. Og ikkje minst så er det lett for ungen å hoppe oppi utan å ta skia av dersom det er ein litt bratt bakke (det går sikkert an med fjellpulken og). Minuset er at den er mindre stabil men som sagt der vi går bruker vi dette oppsettet. Sist vinter så var ikkje fjellpulken ute av garasjen. Fjellpulken er veldig god å dra lengre strekker og er stabil på variert underlag. Den har liten lastekapasitet, usikker på om du får bagasje til 2-3 døgn med oppi den med ein unge i, vi hadde ikkje klart det. Men med pariser kan du berre henge den bakpå fjellpulken og dra 2 pulker. Fjellpulken fungerte veldig bra når det skal sovast 1 t medan eg ruslar rundt med ski innover fjellet. Som sagt så kjem det litt an på behovet og kvar du går. Vi går ikkje på noko lengre turar i ulendt terreng så pariseroppsettet fungerar strålande for oss.