Gå til innhold
  • Bli medlem

Søk i nettsamfunnet

Viser resultater for '용인출장미인아가씨『카톡: Po 3 4』〖Poo3 4.c0M〗출장연애인급역출장안마Y﹃↕2019-02-18-12-27용인✈AIJ▨출장오피출장맛사지출장샵콜걸♫출장여대생➻출장외국인§용인'.

  • Søk etter emneknagger

    Skriv inn nøkkelord separert med kommaer.
  • Søk etter forfatter

Innholdstype


Kategorier

  • Velkommen til Fjellforum!
    • Om Fjellforum
  • Aktivitet
    • Fjellvandring
    • Ski og vinteraktiviteter
    • Kano, kajakk eller packraft
    • Andre aktiviteter
    • Jakt og fiske
  • Turrapporter
    • Turrapporter
    • Ekspedisjoner og utenlandsturer
  • Generelt om friluftsliv
    • Hunder
    • Mat på tur
    • Barn på tur
    • Helse på tur
    • Foto/Video
    • Generelt om friluftsliv
    • Samfunnsdebatt
  • Utstyr
    • Bære- og fraktsystemer
    • Bo og sove
    • Primus og kokesystem
    • Vinterutstyr
    • Bekledning
    • Fottøy
    • Navigasjon og elektronikk
    • Kniv, sag og øks
    • Kano, kajakk og packraft
    • Alt annet utstyr
    • Kjøp, salg og bytte
    • Alle utstyrserfaringene
    • Gjør det selv
  • Diverse
    • Turfølge - forumtreff
    • Bøker - media - foredrag
    • Podcasts om friluftsliv
    • Åpne hytter
  • Turer og treff i Oslo-regionen sine Hva skjer
  • Utfordringer sine Personlige mål

Categories

  • Utstyrstester
    • Bære- og fraktsystemer
    • Bo og sove
    • Brenner og kokesystem
    • Vinterutstyr
    • Bekledning
    • Fottøy
    • Navigasjon
    • Alt annet utstyr
  • Nyheter
    • Artikler
  • Guider
  • Turrapporter

Finn resultater i...

Finn resultater som inneholder...


Startdato

  • Start

    Slutt


Sist oppdatert

  • Start

    Slutt


Filtrer etter antall...

Ble med

  • Start

    Slutt


Gruppe


Min blogg 📰


MSN


Skype


Interests


Sted

  1. Har selv hatt det for vane å ha med varme klær selv om soveposen er varm nok og mer til. Vær kan skifte og det kan bli kjølig, spesielt på kveld da det gjerne blir fuktig i tillegg.. 2 år siden var jeg i Femundsmarka godt uti juli, da var det i følge noen på hytte i nærhet 3-4 grader på natt. Men største utfordring var vind. Blåste ikke all verden men nok til at det tar varme. Gikk da i ulltrøye, lett dunjakke og skalljakke og det var kjølig nok. Brukte tarp som vindskydd. Klart man kan ligge mye i teltet men jeg liker ikke det. Liker være ute mest mulig i tillegg blir jeg forholdsvis stiv i kroppen hvis jeg skal ligge mange timer i telt i tillegg til det jeg sover. Noe jeg merket under 4 timer med regn og torden på Hardangervidda i fjor. Skal ikke mer enn regn og torden litt sent på ettermiddagen så blir det som regel kjølog resten av kvelden, hvertfall i fjellet. Så jeg tar med nok varmt tøy. Unntak var 3 netter i Femundsmarka i fjor langs Røa hvor det var veldig varmt og sikre værprogonser.
  2. Spenstig, og helt enig i at Iohan Gueorguiev har noen fantastiske filmer på youtube. Foto og video fra turen din vil helt klart gi deg minner du kan leve lenge på. Det vil også tilføre mer vekt da både kamera og batterier veier litt. På en så lang tur vil det også kreve litt ekstra vekt med en eller annen form for lademulighet underveis. Nå skal du jo gå alene og styrer tiden selv, men det er greit å være klar over at begge deler, og særlig video tar tid. Eksempelvis vil et opptak hvor du går, og selv er med i filmen ta 3-4 ganger så lang tid som om du ikke gjorde opptak. Strekningen du går er også blitt typisk 3x så lang. Men gøy er det.
  3. For å spela inn noko nytt så kan du jo sjå på liten og lett lavo, dette er golite shangrila 3 (som egentlig er 2 manns) med nytt merke. http://greenline.de.com/zelte/3-personen-zelte-und-mehr/mytrailco-pyramid-3-shelter.html evt eit større variant for 4-5. Har same sjølv. Ligg nokre erfaringar på forum her og på verdensweben. Super konstruksjon og lett men høg pris (Finnes i billegare versjon på ebay). At denne ikkje kan brukast på vestlandet er bare tull. Minuset er lite fortelt og at det er litt mellomrom mellom ytterduk og bakke (dvs trekk), slik dei likar det i US, for vår bruk er dette ikkje noko problem. Når det kun er meg så bruker eg einmanns-innertelt og har eit hav av plass i forteltet: https://mountainlaureldesigns.com/product/mld-pyramid-innernets/ Desse finn du til ein billeg penge på ebay. I høve til vind så vil nok kuppel og tunnel tole meir vind men vi har gått på høgfjellet med denne utan problem, utan at vi har vore ute i veldig sterk vind. Det ligg ein del diskusjon på forum her om kor mykje vind og slikt når det gjeld pyramidetelt. Eg ville ikkje tatt dette med i veldig sterk vind men hadde tatt det på sommartur på vidda. Denne typen telt finnes i mange versjoner f eks https://mountainlaureldesigns.com/product/supermid/ og ein haug med andre tilbyderer. Fordelen med desse er at dei er lette, veldig god plass inni, stor høgde i midten, kan fåast til ein rimeleg penge. Minuset er at ein del av plassen går vekk i kantane pga helning på duk (dvs ha eit godt påslag for di lengde), at dei kan vera mindre stabile enn tunnel og kuppel i vind. Sjekk alltid om teltstang ligg i pris og oppgitt vekt. Finnes i billegare versjon på ebay. Er du alternativ kan du jo vurdera trailstar, denne er lett men høg pris, finnes billegare versjoner på ebay, sjekk youtube for erfaringer: https://mountainlaureldesigns.com/product/trailstar/ (nb pris utan innertelt).
  4. Er ikke så mye ute vinterstid lengre men jeg har tidligere brukt skistøvlene med forsvarets fotposer. Kjøpte de ekstra store og klippet til ekstra såler av et billig sitteunderlag. TPå overnatting i Kollen brukte jeg ofte noen vinterstøvler ala de du linket til fra Xxl. Har det vært veldig kaldt, som en gang i Kollen med -18, så bruker jeg et par Icebug Sorix jeg har. Støvel med pigger under oppgitt til minus 40. Alikevel lette å gode å gå i. Vanntett så fine til pilking. Ser de har de også på Xxl https://www.xxl.no/icebug-sorix2-bugrip-vinterstovel-herre-svart/p/1136413_1_style?gclid=CjwKCAiA2fjjBRAjEiwAuewS_VpeTnFypDeMLYgmOfJnI8LZyDwnIVAFWpUFWPYQ-9lIOm2m1LTUXBoCKgkQAvD_BwE&gclsrc=aw.ds
  5. Kartverket har som regel grei oversikt. Denne siden kan fortelle deg hvor landets ytterpunkter er, både på øy og fastlandet. Morsomt at Lindesnes på en måte også er en øy, ettersom det er gravd en kunstig kanal i Sprangereid. Viktig å ha tunga rett i munnen her altså. Men kort oppsummert. Ettersom Sprangereidkanalen er kunstig er Lindesnes fortsatt å regne som Norges sørligste punkt på fastlandet. Tar man med naturlige øyer ligger det sørligste punktet på et skjær ved navnet Pysen, ca 3 mil øst for Lindesnes, ca 1 mil sørøst for Mandal. Norges nordligste punkt på fastlandet er Kinnarodden. Inkludert øy er det Knivskjelodden vest for Nordkapp. Angående rutevalg: det har aldri eksistert noen offisiell rute. Takk og pris for det! Et grelt eksempel på hva som kan skje er turistforeningens definisjon av "Norge på tvers" som nå på folkemunne takket være foreningens markedsføring er en fem- til syv-dagers tur fra Sylene til Trondheimsfjorden. Det er hverken korteste eller lengste sted tvers over Norge. Det er bare beleilig kort og tilfeldigvis turistforeningshytter med passe mellomrom langs ruten. At det ikke er noen offisiell rute på langs gjør at hver enkelt kan finne sin vei. Jo mer "sikker" en rute blir, jo mer vil folk bli kritisert hvis de måtte finne på å gå en annen vei. Likevel. Jeg har nevnt det her inne før, belgieren Willem Vandoorne la ut kartspor for en rute han valgte i 2012. Han gikk mye i Sverige i nord, men gjennom Sør-Norge er det tidvis detaljert beskrivelse. På en mulig trase. Jeg lever i drømmen om å gå selv en gang. Kanskje det blir etapper, kanskje hele i ett. Men her i huset må ungene ha flyttet ut av redet før det kan bli en realitet.
  6. Fra Hå gamle prestegård til Varhaug gamle kirkegård. Jeg er som oftest alene på lørdagsturene. På sommeren går turen selvsagt i heia – som oftest tilbake fra Blåfjellenden til Hunnedalen. Om vinteren blir det en del turer rundt Lifjellet. Fra Dale til Bymarka og opp til topps og ned til Dale. Til nå har disse turene gått på mellom to og tre timer. I det siste har jeg brukt lengre tid, forhåpentlig på grunn av bakfoten som ikke oppfører seg... Denne lørdagen var det meldt nedbør. Regn og skog gir av og til en trist tur, men som oftest er det tanken på å bli våt som er ubehagelig, når jeg første er blitt gjennomvåt gjør det sjeldent noe særlig. En annen vanlig vintertur er å gå fra Hå gamle prestegård til Varhaug gamle kirke – og retur samme vei. I kilometer er dette en ganske lang tur – opp mot 17-18 kilometer. Den er jo ikke så strabasiøs som avstanden kan gi inntrykk av. Langs sjøkanten er det lite bakker og mye flatt. I tillegg er det god sti eller flate fine jorder å gå på. En del av turen går også på gammel gårdsvei. Det er – rettelse - det var mulig å gå fort på denne turen. Ned mot militært utmarsjtempo, som er 9 minutter på kilometeren. Det var ikke tempoet jeg hold på lørdag, selv om det ble en tur langs sjøkanten på Hå. Det er ikke langt til bebyggelse der stien, også kalt «Kongeveien» går. Gardshusene og driftsbygningene ligger som oftest bare noen steinkast fra «Kongeveien». Det skulle gi mye folk og helst trengsel. Det stemmer i hvert fall ikke. Det var ingen andre på Hå Gamle Prestegård som skulle på tur. Jeg traff ingen før under fyret. Da gikk jeg forbi et par – og stor hund. De hadde startet fra Obrestad og på tilbakeveien traff jeg de samme igjen ved sjøhusene til Varhauglosene. De ville også til den gamle kirkegården for å snu, før de gikk samme vei tilbake. Ingen trengsel altså. Det kan nok være mer folk på en søndag, det er som oftest folk som går en vei med bil i begge ender. Jeg kan ikke helt bestemme meg for om YR hadde rett eller feil denne lørdagen. De meldte lett regn, og det jeg fikk på meg var bare noen dråper som fløy i lufta, men til gjengjeld var det vått hele tiden. Litt nedbør, vind i mot og bare 4-5 grader, er kaldt. Jeg var glad for vinterklær, og jeg beholdt både lue og vanter på hele turen. Normalt er det ganske sorpet med varmegrader. Siden det hadde vært tørt i noen dager, og faktisk sol på fredagen, var det egentlig bra forhold. Selv myrene var enkle å komme over. Bakfoten laget ikke store problemer. For første gang på lenge kunne jeg gå uten å kjenne at akillesen var i ulage. Likevel ble det halting. Den «karamellen» jeg fikk da jeg tråkket over for en måned siden, tar tid, og gjør at ankelen fortsatt hovner opp og blir vond – etter et par timer på beina. Et slik overtråkk blir jo bra – omsider, får jeg håpe. Les hele artikkelen
  7. Jeg var utrolig glad for dunjakka da jeg gikk Norge på langs i fjor. Når du stopper å spiser lunsj er det fryktelig knot a dra frem soveposen for å holde varmen. Stoltrekk til underlaget kan du droppe.
  8. Har brukt å kombinere 600 med ein tynn syntpose med comfort + 12 eller deromkring. Temp toleranse varierer jo litt med perioder og form, men det funkar til nedpå mellom - 15 og - 20 ein stad. Kaldaste eg har hatt i den kombinasjonen trur eg var tur i januar med et par og tjuge minus. Var overraska når eg vakna over at eg hadde sove gjennom natta i den tempen med dei posane. Mengde kle og evt varmeflaske varierer litt med luftfuktigheit, dagsform, tilstand på pose, lengde på tur osv.
  9. Hei! Eg svergar sjølv til Helsport, men har latt meg freista til å kjøpa eit Naturehike Opalus 3. Opalus 3 heldt overraskande bra kvalitet. Eg har dog kun testa det ut på Hardangervidda i bris og lett regn sumarstid. Til telting det varmaste halvåret ville eg ikkje vore skeptisk, men eg tek det ikkje med på ekstremtur. Pluss: Mykje telt for pengane. Naturehike kopierar skruppellaust frå kjende teltprodusentar og du finn igjen mange finessar frå langt dyrare telt. Minus: Bunnduken er i tynnaste laget, men dette er kompansert til ein viss grad med at det føl med eigen footprint. Glidelåsane er ikkje noko å skryta av.
  10. Veldig gode poeng her som antaelig kom litt for sent! Har endt opp med Helium 400 soveposen nå, og et synmat ul 7 LW underlag pluss akto teltet() Jeg fikk veldig bra pris på soveposen og liggeunderlaget og teltet kommer nok til å bli alt for varmt å sove i ja på sommern og alt for kaldt på vintern men da får jeg iallefall mere å klage på senere. Er jo viktig det også? Men med denne soveposen.. trenger jeg virkelig ta med meg typ både dunjakke og fleece jakke da tro^^ kan jo spare inn noen hundre gram der? Bukse tenker jeg ha den lundhaugs buksa som koster veil 2299 ( den veier vel lite og er vel bra?) Har også bestilt meg super lette og stødige Hoka Speedgoat 3 sko! Ull undertøy der er det vel bare å ta med det absoultt letteste jeg har? har typ 3 sett i alle varianter... .... Og,på NPL burde jeg ta med meg stol kiten som jeg får med på Synmaten min? Ja jeg tenker nok sove litt utsatt og drømmen er jo egentlig å kjøre litt sånn / offroad mountain pass gange.. men om jeg kommer så langt vil vi se... har forøvrig også en indre drøm om å bli youtube film skaper bare fordi jeg har sett en del videoaer fra F.eks han syklisten Johan " see the world" så drømmer litt om å ta med kamera/go pro? sikkert jøkla artig å leke litt amatørgeolog og vandrer osv på tutren og prøve å lage en koselig og chill doku serie om NPL/ geologi....
  11. Kult prosjekt! Akto er vel bra greier og vil vel tåle alt året rundt, men er litt tyngre enn lettare sommartelt som f eks ringstind superlight. Neoair Xlite er jo 350 gram, pakkar lite og har god komfort, men er dyrt. Sekk får du føle på sjølv, for meg er det verdt litt ekstra vekt for god sekk-komfort. Brukte Rab neutrino 400 endurance sovepose på sykkeltur NPL i fjor sommar, og denne var irriterande varm alle nettene unntatt den første natta på nordkapp (4 grader). Har du et backup isolasjonsplagg som f eks patagonia nano air eller ei lett dunjakke kan en fint greie seg med en lettare sovepose (vil tru 200 gram med god dun vil vere nok), eller quilt. Kjem an på kor utsatt du tenker å gå, og korleis været blir i sommar. Blir fort noken kg når alt skal med, så enklast å ikkje ta med så mykje. Er berre en ting å gjere, det er å vege alt utstyret en har og har lyst å ha med, så lage ei prioriteringslite over ka en faktisk måå ha med, og så handle resterande til slutt. Men et par utskeielsar, som et lite lommekamera, er jo kjekt å ha med.
  12. Har googla telt som en tulling nå, ser ut som om jeg er for fattig, for høy eller for svak. Lightheart Gear SoLong treffer veldig godt på alle punkter og ser ut som om det er et telt eierne ikke kan få sagt nokk godt om, per nå er det for dyrt men det havner på ønskelista til når huset er ferdig oppuset!! Lurer veldig på å bestille ett av disse teltene: https://pakklett.no/collections/tent/products/opalus-3p-2-3kg?variant=12393223323726 Dette er en del tyngre en jeg tenkte og mye større men mistenker at jeg kan ligge godt i det, her tror jeg til og med det er god plass til kjæresten eller en kompiss de gangene jeg ikke er på tur aleine. Er dog skeptisk til kvaliteten? https://sportsdeal.no/heldre-vidde-ultralett-camp-3-15767.html Dette virker og lovende, er lettere en Opalus (i følge reklamen i hverfall) usiker på om jeg tror på de oppgitte 225cm i liggelengde, men om det er tilfelle tror jeg det også kan være komfortabelt nokk. Kvalitet blir igjen et spørsmål? Er det noen som kjenner til noen av disse teltene og kan si noe positivt eller negativt om de? Helsport Nordmarka 2 virker forsåvidt som et trygt valg, men det er borte fra xxl sine sider og utsolgt på Helsport sine sider /:
  13. Helsport lager flotte telt. Et av de beste teltene de lager er Helsport Patagonia 3. Det er laget av en telt nerd som kan sine saker og har mange gode funksjoner for vinterbruk. Det er nesten rart at de produserer et så spesielt og spisst telt. Jeg er veldig glad i mitt. Det tar ganske stor plass i stua. Litt vanskelig å få det til å stå stramt uten plugger. Tre store gode ventiler i fotenden. Det er et nytt materiale inn i ventilkanten. En oppgradering. Veldig fint at Helsport har systemet med alder og serienummer på undersiden av teltnavnet. Stor god ventil i hode-enden med veldig bra bardunering. Bardunering som kan surres og festes selv med hansker på. Store gode bardunering flak. Du kan ha doble stenger og du kan stramme selv med votter på. Sammenhengende stormmatter og mulighet til å etterstramme pluggen er veldig flott. Tror Patagonia er eneste teltet som er laget med sammenhengende stormmatter. Stor ventil med gode barnduner i foten Den fremre stanga heller forover. Det at innerteltet heller framover gjør at kondens og rim ramler ned og ikke i hodet på deg når du åpner døra. Veldig smart tenkt. Det er myggnetting og tett duk både på innerteltet og ytterteltet på alle 3 ventilene i fotenden. Myggnetting øverst i døra. Myggnettingen hjelper også mot snøføyke inn i teltet. Her burde metalldelen vært tatt av, og tråden gått rett i selve glidelåsen for å slippe klirring. En av få ting som kan forbedres men samtidig noe du kan gjøre selv. Utrolig god liggelengde, innerteltet henger litt siden jeg ikke har bardunert i parketten. Stort fint tørkeloft. Gode lommer på begge sider Det er også tett duk som kan lukkes i innerteltet. Det er flere fester for snor i fotenden. Det er mye som kan justeres på ventilene fire snorer😀. Dette er ventilen i fotenden. Det er en ventil på hver side, begge med fullt sett med justeringer. Det er veldig god avstand mellom innerteltet og ytterteltet. Her har jeg satt opp litt lufting i innerteltet om du ser litt ut. Utrolig tett med oppheng av innerteltet, ikke spart noe på vekta her. Stor hempe på glidelåsen og veldig god glidelås som tåler ising. Vekt av et stang sett. Vekt av dobbelt sett med stenger og posen til stenger. Repstenger. 3960 er vekta med på teltet med et stangsett uten plugger. Veldig god snorlukking Vekt av repsettet som følger med. Det følger med bra med plugger. Dette er den nye typen ekstremplugger til Helsport, disse er veldig gode og er betydelig bedre en sølvpapirpluggene som teltet tidligere ble levert med. Det følger ikke med snø plugger lenger de må kjøpes separat, men jeg var heldig og posen til de lå med telt. Ganske lange plugger 20 cm. Pluggene er asymmetriske sikkert for å spare litt vekt, utrolig solid. Et stort pulktrekk som her ligger dobbelt følger med. I kjent stil er pakkeposen altfor liten. Her burde de ha laget større pose, noe alla det som Hilberg leverer med sine telt. Vekt totalt er 5,8 kg med alt som følger med, mye telt.
  14. https://www.businessinsider.com/cheap-and-expensive-wines-taste-the-same-2016-3?r=US&IR=T&IR=T Verden vil bedras Kristian. Dessverre. Det samme går forøvrig til Champagne også. https://www.telegraph.co.uk/food-and-drink/news/999-aldi-champagne-sparkles-in-blind-taste-test-trumping-laurent/
  15. Hvem er det som bestemmer at vi skal ha de riktige meningene? Ingen land vil bremse opp sin vekst. Økonomien og fremgangen, ja sågar politiske karrierer er avhengige av at vi ikke gjør noe. At vi ikke bremser, men heller fortsetter som før. Hvem er alle disse mektige folkene som knebler og er så fæle? https://financesonline.com/top-10-richest-companies-in-the-world-in-2018-by-revenue/ Topp 10 rikeste firmaer i verden. Her er det minimum 3 oljeselskaper. De har alt å vinne på at du er skeptisk. Leste den. Jeg forstår ikke hva jeg skulle få ut av dette? De konkluderte ikke med noe. Husk at global temperatur ikke har sammenheng med "lokalt vær". Golfstrømmen er årsaken til at vi ikke er et frossent land. Den er sterkere og svakere i perioder, og kan forklare variasjoner lokalt i Norge. Vi vet hvorfor istidene kom og gikk. Jordens bane går i en ellipse, som fører til at avstanden mellom solen varierer i en regelmessig syklus. Vi har primært to typer istider. For enkelhetens skyld er det store og små istider. Disse har gått syklisk og med jevne mellomrom de siste 2 millioner år. Dette er en av tingene som er feil fra pensum da du trolig gikk på skolen. Vi har funnet ut ganske mye siden 70 tallet. Isen varierer fra år til år. Ett år kan være veldig kaldt i antarktis, men supervarmt ellers på jorden. I år var det jo ekstremt snøvær i Chicago, mens vi har hatt februar-sommer i Europa. Slike variasjoner vil fortsette å skje, så selv om et team med forskere setter seg fast i isen så kan ikke det brukes som noe bevis. Jeg nevnte jo i forrige innlegg at global oppvarming i seg selv kan føre til en ny istid her i landet. Vi har hatt temperaturrekorder hvert år i en årrekke. Hvis du sjekker grafen som viser temperaturen så ser du at det høyeste punktet for varme på 80 tallet, sammenfaller med det kaldeste punktet i 2014. Derav har løgnen "stabil temperatur i 20 år" spredd seg. Men det stemmer ikke. Planeten er på vei oppover med en helt tydelig trend. https://www.ucsusa.org/sites/default/files/styles/embedded_original/public/images/2016/11/gw-annual-global-temperature.png?itok=2fnHlHmT Hvorfor er det propaganda? Hvem tjener på at vi må legge om samfunnet? Minner om at tre selskaper på topp 10 rikeste faktisk er oljeprodusenter. De stakkars forskerne som må søke om offentlige midler til å lage disse rapportene kunne blitt rike om de heller gikk til oljeselskapene og fikk betaling for å "motbevise" klimautfordringen. Slik som forskere gjorde da oljeselskapene tilsatte bly i bensinen. Selv om det skadet oss betraktelig så fortsatte falsk forskning å spre tvil om blyets giftighet, slik at de kunne fortsette å tilsette det i bensinen. Sikker på at du ikke bare overser forskningen fordi du kaller det for propaganda og andre negative ord? Politikerne blir avsatt på stedet hvis de rokker ved flyreisene til folk. Da kan du glemme gjenvalg. Derfor blir ikke flyreisene beskattet. Du husker kanskje flysete-avgiften? Det ble styr det... Kina er verdens største investor på grønn energi. Kina er verdens største marked for elbiler. Tyskland driver storstilt utbygging av sol og vind. Norge driver storstilt utbygging av småkraft og vind. Mange amerikanske stater har fortsatt å holde seg til klima-avtalen, til tross for den orange mannens brudd. Det er mye positivt på gang. Se lyst på livet, og prøvekjør en elbil. Det er mer konstruktivt. https://www.nationmaster.com/country-info/stats/Energy/Oil/Consumption/Per-capita Oljeforbruk per person: 32 Norway 48.51 bbl/day per 1,000 peopl 142 China 5.73 bbl/day per 1,000 peopl I Kina bruker de kun ca. 10-15% av vårt oljeforbruk per person. Norge er i verdenstoppen på utslipp per person. Jeg reagerer på at folk her sier at vi ikke trenger å bry oss når de store landene slipper ut mer. Nei, per person så gjør de ikke det. Det virker ikke sånn. Du fremstår som veldig hatefull ovenfor meninger og fakta som ikke taler i din favør.
  16. Takk for innspill. Jeg må innrømme at jeg har mistet litt av interessen for populærvitenskapelige greier som er laget for vanlige folk. Slikt blir ofte laget for å gi folk de riktige meningene. Og så må det de presenterer være lett forståelig og underholdende. Og da blir det lite igjen av den seriøse vitenskapen. Litt om klimaet i den lille istid: https://forskning.no/historie-klima/2008/02/den-lille-istid Klimaet er ikke enkelt å forstå. Men ganske mye viser konsekvensene av det. Typisk årringer i trær, pollen og frø i myrer og hva slags rester av dyr som ligger i avleiringene på havbunnen osv. Og selvsagt nedskrevede beskrivelser som artikkelen bla bygger på. Ingen vet helt hvorfor istiden kom eller gikk. Eller for såvidt noe særlig om de kalde og varme periodene siden. Typisk at mange av de som promoterte global warming i begynnelsen var de samme som promoterte faren for ørkenspredning og en ny istid på syttitallet. Det henger ikke på greip. For noen år siden ble den såkalte «hockeystickgrafen» publisert. Den som viste at det var langt varmere i dag enn på den tiden det vokste skog på Hardangervidda og man dyrket korn på Grønnland. Klimapropagandanen sa til og med at isen på nordpolen ville smelte og da kom havet til å stige. Ingen forskere sier slikt. Selv jeg forstår at is som ligger i havet ikke kan øke havnivået om den smelter. For en del år siden dro noen ipcc-forskere til sydpolen nøyaktig hundre år etter en tidligere ekspedisjon. De skulle gå i land på samme sted for å påvise de fryktlige konsekvensene av den globale oppvarmingen. De ble fanget i enorme ismasser langt til havs og måtte la skipet bli liggende igjen i isen. For en del år siden ble det i IPCC-regi laget et dataprogram som beviste hvordan temperaturen skulle stige i årene som kom. Faktisk var dette dataprogrammet det eneste «beviset» de hadde. I dag kan alle konstatere at programmets prognoser ikke hadde noe som helst med virkeligheten å gjøre. Den globale temperaturen har ligget på om trent samme nivå i tyve år. IPCC har tatt konsekvensen av alle feilene de har gjort og forså vidt alle de pinelige avsløringene. Som f. eks at den vitenskapelige delen av klimarapportene sier noe helt annet enn policymakernes del. Den politiske delen som mediene skal skrive om. Denne har nesten sluttet å nevne «global warming». I stedet har de laget en haug med nye ord som f.eks «klimafornekter», «klimautslipp», «klimaminnister» ol. «Slippe ut klima»!!! Alt skal skape en FØLELSE av en menneskeskapt krise selv om den ikke kan påvises. Krisefølelsen skal leve sitt eget liv uavhengig av været! Jeg fant et godt eksempel på den nye typen klimapropaganda. En artikkel i forskning.no med følgende prangende overskrift: Ny studie: 99,99 prosent sikkert at global oppvarming er menneskeskapt Forskere slår det fast med en statistisk «gullstandard». Men nede i teksten kunne man lese følgende: «Mens den nye studien tydelig angir at mennesket med 99,99 prosents sikkerhet har ansvar for den globale oppvarmingen, kan det ikke avgjøre hvor stor del av oppvarmingen som er menneskeskapt.» Dette er noe alle vet. De kunne gjerne lagt til tusen flere nitall. Mennesker påvirker klimaet. Hugger man f. eks ned skogen og bygger en by så vil bebyggelsen absorbere mye mer stråling fra solen enn skogen gjorde. Jeg har sett etter troverdig informasjon som sannsynliggjør klimakrisen i mange år men enda ikke funnet noe håndfast. Spesiellt ikke om co2. Det som har blitt publisert av «bevis» har siden vist seg å være bare påstander. Nyere forskning undergraver vel heller ideen om en menneskeskapt co2basert klimakrise. Men slik informasjon må man lete frem selv. Har til og med sett at forskere blir kontaktet med beskjed om ikke å publisere forskning som undergraver «klimakrisens troverdighet». Og etter en stund er nettstedet deres borte. Men når de blir pensjonister tar noen av dem bladet fra munnen. For min del hadde alt vært greit hvis noen virkelig tok konsekvensene av det de vil ha oss til å tro. Men i stedet for å gjøre noe selv planlegger politikerne bare stadig mer skatt på ting som folk flest ikke så lett kan velge bort. Hvis man f .eks hadde lagt like mye skatt på flybilletter som bilbruk hadde flytraffikken blitt redusert med 90%. Men det vil de selvsagt ikke. Tror nok man kunne finne mange slike eksempler. Det som bekymrer meg selv mest er en dramatisk økning i motorisert ferdsen i utmark. Stadig mer subsidier til veibygging i utmark. Stadig mer hyttebygging. Stadig mer flatehugst. Stadig mer vindmøller osv osv. Hele tiden. «Klimakrisen» viktigste funksjon ser ut til å være noe som bare tar oppmerksomheten bort fra det som virkelig betyr noe. Når det gjelder forbuk av fossilt brensel bekymmrer det meg mest at store land som f. eks Kina planlegger et forbruk i mange tiår fremover som er helt hinsides hva vi kan forestille oss. Og dette skal ikke koste dem noe som helst. Uansett hvor mye man beskatter norske forbrukere så vil betydningen være absolutt lik null i global sammenheng. Kanskje negativ, siden klimaskatter skal sendes til land som forurenser mye mer enn oss selv. Dette vet politikerne godt. Men de sier at alle må bidra, men det er ikke sant. I praksis krever de at nordmenn skal bidra tusen ganger mer andre folk. De har til og med sørget for at vi må betale straffeavgift for europeeisk forurensnig når vi bruker norsk egenprodusert vannkraft. Noen som tror at dette reduserer europeisk forurensning? Og EU’s ekstremt luksuriøse rikmannsbyråkrati har anntydet at de vil forskyne seg kraftig av energiskattene. Uansett hvor man snur og vender seg i disse spørsmålene så finner man bare juks og bedrag bak all den glatte propagandaen. Men mediene skriver bare det politikerne krever. Det må de for å beholde statsstøtten. Jeg synes altfor mange svelger det som skrives helt ukritisk. Men jeg er veldig åpen for informasjon som kan få meg til å forandre mening.
  17. Jeg ser Åsnes har kommet med smørefrie fjellski med fellealås for kortfelle: https://www.asnes.com/produkter/waxless/ (Eller er dette gammelt nytt, og jeg som ikke har fått det med meg?) Børge Ousland prøvde en gang ut smørefrie ski som hadde smørefritt belegg under hele skien. Hans erfaring var at dette gav bedre glid enn en kortfell, og bedre grep enn en kortfell på hans type turer. (Kilde: Ekspedisjonshåndoka - Børge Ousland). Jeg går en del i kupert terreng, og der er grepet til fellene bra å ha, men gliden er ikke allverden. Etter at fellene er tatt av blir det en god del renning i unnabakker,, men jeg savner å ha litt grep til å komme meg over små hauger og langs flater før det bærer nedover i neste unnabakke. Jeg tar ikke å smører skiene med festevoks/klister i slike tilfeller fordi at fellene må stort sett på igjen, og det tar tid å smøre og skrape. Å ta feller over festevoks forringer limet mye fortere enn å ta de på en ren ski. Jeg tenker derfor at smørefrie fjellski med fellelås høres helt genialt ut! Man kan bruke kortfellene som før, og når man skal renne nedover har man samtidig godt nok feste til at man klarer små hauger og flater uten at man må på igjen med feller eller smøre skiene! I mitt tilfelle brukes helst tyngre ski til rene toppturer, så litt redusert glid nedover kan godtas om man får betydelig bedre fart på flatene sammenlignet med kortfeller, hvis grepet er godt nok til å være brukbart. 1. Hva er deres tanker og/eller erfaringer med slike ski? 2. Hvor mye reduserer det smørefrie belegget gliden? 3. Hvor bra grep får man egentlig med smørefritt belegg? 4. Hvilke type fjellskiski egner seg bra/dårlig til å ha ett smørefritt belegg? (Amundsen, Nansen, Ingstad, Mountain Race?) 5. Fischer har også slike ski, og jeg har fått intrykk av at deres smørefrie belegg ansees som bra. Vil Fisher være ett bedre valg enn Åsnes i dette tilfellet?
  18. Flott tur, flott rapport og flotte bilder. Som tidligere nikotinslave selv så hadde jeg aldri turt å bare ta "en" til. Tilbakefallsfella er for meg for stor til det. Godt at andre er mer standhaftige. Er det lukkertiden som gir forskjellen mellom "Vintertelting under stjernene" 2 og 3? Eller er det redigering i ettertid?
  19. Gjest

    Ny lett tursko kombo

    Jeg har de siste par årene gått i tursandaler om sommeren, type Keen, med hard tå og åpen hæl. Det fungerer utmerket for meg, som sjelden går med tyngre sekk enn 10-12 kg. Vann renner ut like fort som det kommer inn, til forskjell fra lukkede sko. Hvis det er kjølig, og våte sokker blir kalde, bruker jeg vanntette sokker, type seal-skins. Jeg går ikke mye i ekstremt høyfjell (ur), og behøver derfor ikke veldig stive såler. Har ikke veid de, men de er lette!
  20. Thermarest har foresten laget et nytt uberlite liggeunderlag, du kan kanskje spare noe gram ved å bruke det? https://www.thermarest.com/new-2019/neoair-uberlite
  21. Ja det er 15kg sekk jeg drømmer om: Ultral lett under 10kg det blir nok bare for dumt.. Men Exos sekken jeg tenker den har ei maks veks på 18-19 kg det buuuurde vel holde til denne lengste etappa i NPL... Vil gjerne ha mest mulig inputs Og takk for linken! Hoka skoa jeg tenker ut er ikek gore tex eller.. Men gamasjer er jo Smart da! Har også investert i noen Fimbulvetr truger for noen år tilbake, og joggesko/gamasjer og de trugene over hardanger vidda det kan jo være et alternativ
  22. Ok det var et bra tips å velge sekk til slutt Har ikek bestilt en shait enda, men lønna i dag og da skal jeg bestille så langt jeg kommer. Tenkte ta med sekk i dag men det tipset der det var faktisk veldig smart Jeg også har vurdert ZZtelt og Quilt. Men hadde du lagt i vei på NPL med det? Veldig kjekt å få et enkelt ja eller nei fra en som har utstyret og som har gått løypa? Har tenkt på dette med 2 sett men jeg vil prøve å passe på å ikke nerde for mye. Det er litt teit å sitte med 3 sekker og 2 av ditt og datt nåppr mitt egentlige drøm det er å vandre ut fra godstolen min i en 15-16 kg sekk og i jogge sko.. Vil prøve å finne den gylne middel vei og da mp mann kanskje rekne med å drasse rundt på et Akto telt på sommern... Kunne ha vurdertt et slik Enan seff eller noe Scarp/ZZ men jeg har en knapp på den gode gamle.. Det er den jeg satt meg ut først og mann blir bare besudlet av å lese for mye hit og dit
  23. Syns vel ingen av de du har listet i første innlegg, virker spesielt bra til dette bruket, dog uten at jeg har hatt akkurat de konkrete modellene. Det går på for lite styrke i teltstenger, dårlig ventilasjon. På 4-5 mnd må du regne med litt forskjell vær. Jeg har både Zpacks Duplex og Unna. På en langtur i høyfjellet hadde jeg gått for Unna. Er det en del i lavere strøk, men noe høyfjell hadde det blitt Duplex eller muligens Plexamid. Hvor lang er du?
  24. Det finnes så mye forskjellig, du skal på langtur og trenger skikkelig telt høres det ut som. Jeg har selv ett abisko shape 3 jeg er veldig fornøyd med (2,7-2,8 kg komplett), abisko teltene pakker utrolig smått pga. duksammensetningen. Personlig ville ikke jeg satset på de letteste teltene. Jeg ville prioritert dør i innerteltet som kan stenges helt, eller ha full myggnetting. Og yttertelt som går ned til bakken, kjekt ved utrivelig vær. Fjellreven Abisko Lite 1 eller Abisko lite 2 tror jeg er gode telt. Abisko lite 2 og Abisko Shape teltene kan rulle opp begge endene av yttertelt og få svært god ventilasjon på varme dager. Nettingen i fotenden blir da ett flott vindu man kan se ut av, uten å få myggen inn. De høytplasserte ventilene er kjempestore, også godt egnet til vinterbruk. De har sterke stenger, hovedstangen er tykkere enn eks. Red Label serien. Abisko Lite 1 har forteltet på siden, slik mange trives med. Men disse en-stangs teltene ser tilsynelatende ut som at duken blafrer mye. (Noen som kan bekrefte?). I Abisko Lite 2 er både innertelt og yttertelt stramt som ett trommeskinn, og duken lager lite lyd. På den siden av bardunene som ikke har strammeren kan man sette inn ett strikk for å holde det stramt når det blir vått og strekker seg. Man kan også lage en baldakin: Unna er jo også ett spennende telt, men jeg får meg ikke til å tro at jeg kunne trivdes uten fortelt, og ser for meg at det lett blir vått når man skal inn/ut. Men jeg kan jo ta grundig feil. Ser dog ut som Unna kan bevege seg ganske mye i vind, utifra bilder jeg har sett på forumet.
  25. Nå er vel ingen av teltene du har lenket til superlette.. Synd at produsentene misbruker benevnelsene "Ultralight" og "Superlight" slik at vektklassene på teltene blir utvasket og lite sann. Som det er nevnt ovenfor får man telt som veier rett over halvkiloen, flere av disse står ikke veldig mye tilbake for teltene du har lenket til på de fleste bruksområdene, men det sier seg selv at det er gjort noen kompromisser for å dra vekta ned en kilo. Mitt tips til deg er å ta en titt på Tarptent Scarp 1: https://www.tarptent.com/product/scarp-1/#tab-id-2 Jeg har ikke eid, men har vært på langtur med Scarp 2, som er litt større, der vi var to i teltet. Scarp 2 var nest øverst på lista da det ble innkjøpt "lett 1-2 mannstelt", men Unna trakk det lengste strået. Flott telt til lang 3-sesong. Man kan handle teltet nytt fra Danmark hos forhandler, eller man kan bestille direkte fra Tarptent (linken ovenfor) Link til forhandler i Danmark: https://backpackinglight.dk/tents/tarptent-scarp-1
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.