Søk i nettsamfunnet

Å få gått resten av Smørstabbtindtraversen som vi i juli i fjor avbrøt i Bjørnskardet delvis på grunn av mye nysnø, var en av turene jeg virkelig så frem til i år. Det var behagelig kjølig og lettskyet pent vær da Tor Erik og jegg krysset broa like ovenfor punktet hvor Storbreagrove flyter nede i Leirdalen. Saksa krafset begge sine klør mot himmelen høyt over oss mens snøen for øvrig dekket det meste av landskapet over 1400 moh. Til Geite Lettgått sti fører inn til Storbrean. Området er overraskende rikt på flora og mange fargerike blomster i all sin beskjedne prakt ble passert på vei innover. Dessuten var det mange merker og diverse instrumenter å se som brukes av forskerne som jobber her inne hver sommer. Etter hvert kom vi inn på fast fin sommersnø og dro litt mer mot venstre enn stien og kom inn på den venstre bretunga på Storbrean. Vi ruslet oppover breen som med unntak av noen få kuler var helt snødekket og tok etter hvert opp i snøflanken ovenfor breen med rak kurs mot Geite. Bakken opp mot Geite er bratt og en del steder hvor vi måtte fra snø til steiner eller omvendt bød på en del utfordringer i form av uønskede gjennomtråkk ned i dype hull. Varmen kom sigende på og med tunge sekker fulle av foto- og klatreutstyr ble det en del svetting og pesing opp mot den slanke, høyreiste varden på Geite. Geite til Saksa Fra toppen er det en nydelig utsikt mot Stetinden. Leirvatnet var helt isdekt og det var generelt mye snø i sentrale deler av Jotunheimen. Storebjørn var fortsatt så og si uten antydninger til åpne sprekker, og det i hele Bjørnebreens lengde ned til dalen. Etter en kort pause på Geite fortsatte vi. Noen korte, bratte klyvepunkter måtte forseres før vi var nede på den forholdsvis horisontale forbindelseseggen mot Saksa. Første utfordring var en hammer i raudfjell som vi forserte via letteste vei litt ut til venstre. Vi var begge enige om at vanskelighetene her lå et sted mellom 2 og 3, trolig nærmere 2 og føltes heller ikke spesielt vanskelig siden det var mindre luftig og med et rødt fjell med betongfeste for støvler og rikelig med gode tak for hender. Videre vasset vi i halvråtten snø opp til den gamle Saksa Ø-1 på 2064 moh i Røynes liste. Som sist gang jeg var der klarte jeg ikke å finne noen primærfaktor over 4-5 meter på denne. Det er mulig snøen ligger svært dypt her, men 30m som i Røyne er det aldri, og da er det uansett snakk om permanent is, så denne kan man glemme. Det går i praksis ikke ned fra Røynes Saksa Ø-1. Da var det mer spennende med neste topp, "min egen" Saksa Ø-1 som jeg i fjor målte til hhv. 10 og 11 meter. Toppen er siste punkt før man tar fatt på selve oppstigningen mot Saksa fra øst og ligger på ca. 2100 moh. 9 meter ble resultatet denne gangen og det er meget fristende å stryke den fra alle lister (eller vil du laservatre den Torgeir?). Herfra var smalnet ryggen mer og mer av og med den storslåtte utsikten var det riktig så trivelig å rusle her. Første utfordring, et punkt på 4-5 meter hvor eggen smalner av til en knivsegg med overhengende stup like ut på nordsiden og bratte bratte sva på venstre side, valgte vi å sikre "just in case", selv om det egentlig var rimelig lettgått på det tørre varme fjellet. Fortsettelsen gikk opp en kort, slak urdekt hammer over et litt slakere strekk som for anledningen hadde ei snøfonn på og opp en ny liten, lettgått og litt luftig svahammer inntil vi stod innved den nesten loddrette østveggen på Saksa. Vi gikk litt ut til høyre og inn i skyggen hvor det meste ennå var vått og fuktig. En del løs grus oppe på steiner her i fjellsiden langt over Storbreen gjorde meg litt engstelig og vi hadde snart på tauet. Et meget enkelt drag førte opp fjellsiden og til slutt ut til høyre litt ovenfor skaret mellom de to Saksa-toppene. Klatringen var igjen mellom 2 og 3 vil jeg anslå, men for anledningen kan man godt plusse på en del for vått overrislet fjell som gjorde det vanskelig å få føttene til å bli stående der man satte dem. Luftig var det dessuten. Skaret mellom Saksa-toppene var fylt av en tykk snøfonn enna og hist og her lå det litt snø som var skyldig i den våte, sleipe klatringen. Sikkert enda finere her på sensommeren når det er helt tørt? På Saksa var det imidlertid trivelig og varmt. Litt sær avstikker til Bjørnskardet Etter å ha spist litt niste og betraktet to taulag som beveget seg fra Bjørnskard og ned på Bjørnebreen med kurs mot Storebjørn satte vi igjen sekkene og tok med oss tauet og litt sikringsutstyr nedover sørvestryggen i retning Bjørneskardet. Den første biten, drøyt 1/3 var fin, litt luftig, spasertur på tørt fjell. Det lå en del snø, men ut mot stupet i sør var det hele tiden en passe bred passasje med tørt, bart fjell. Vi kom snart til den første rappellen og firte oss raskt ned til denne og fortsette bort til neste kant. Denne virket å forsvinne over i et loddrett stup og vi var meget spente da vi firte oss ned. Fordelen var uansett at vi hadde topptau å gå opp igjen på. Også denne hammeren var grei og vi kunne snart konstatere Bjørnskardet for nådd. På Veslebjørn satt det en større gruppe mennesker med god utsikt mot oss og de lurte sikkert når de så oss klatre oppover igjen samme vei? Den første hammeren bød på flott 3'er klatring i tørt solvarmt punkt med et bratt opptak øverst som heller mot 4'er. På toppen av den øverste hylla lå en 100 kg steinblokk som bare bad om å bli tatt tak i. Heldigvis hadde vi undersøkt denne på vei ned og lot den klokelig bli liggende, men den var STYGG!!!. Etter at jeg som siste mann kom opp var det bare en ting å gjøre: "La den store stygge sten fallet utenfor stupet". Den andre taulengden (strengt tatt ikke en taulengde en gang) var langt lettere og på det tørre fine underlaget var sikring knapt nødvendig. Nesten 2 timer etter at vi ankom Saksa var fortsatt bare på Saksa og hadde ennå langt igjen. Ned fra Saksa, over 2077 og Kniven Været var nå strålende, men disig. Stor fordampning fra dalene ga etter hvert disig luft og en del høyreiste skyer med torden og bygeværspotensiale. Leirbreen var nesten helt uten blåis fremme i dagen og taulagene til Storebjørn hadde en helt uproblematisk oppstigningen i den fine sommersnøen. Vi kløv over nordtoppen på Saksa som etter målinger med slingringsmonn i tiltaltes favør ikke har enn primærfaktor på mer enn 8 meter. Nedover nordryggen på Saksa var det bratt, med mange avsatser, men fjellet var heldigvis fast og fint og det meste av snøen var borte på ryggen selv om denne var nordvendt. Vi kom oss derfor fint ned ryggen uten sikring. Flere rappellslynger vitnet derimot om andre, trolig under verre forhold, hadde rappellert ned her. Videre opp på topp 2077 moh (må finne et eller annet navn å bruke på denne i boka, blir for dumt å bruke topp 2077) var det spasertur. Nordvestryggen derimot var overraskende bratt. Vi studerte den ikke veldig nøye, men ved første øyekast luktet det rappell av denne. (Noen som har gått rett opp nordvestryggen?). Vi tok oss i stedet meget bratt ned på breen og rundet tilbake inn i skaret mot Kniven. Dagslyset begynte nå å få et umiskjennelig kvelddskjær og Tor Erik sørget for å holde koken oppe. At jeg ikke var fremme med kameraet en eneste gang mellom Saksa og Kniven i dette finværet sier vel en del? Opp til Kniven fra sørøst gikk greit, men det er skikkelig klyving opp en nesten loddrett skrent på ca. 3 meter. Fra Kniven kunne vi skue mot dagens siste mål, Støre Smørstabbtinden, som fra sørøst ser skrekkelig bratt og utinntagelig ut, men først mått vi komme oss ned fra Kniven. Hvor beste rute gikk hadde vi ikke peiling på, så vi begynte noenlunde rett ned fra toppen. Som fra Saksa var det bratte avsatser nedover, men til forskjell fra denne var det ispedd en del virkelig truende løsgods og godt overrislede sva. Vi fikk sneket oss ned uten taubruk, men satt med en følelse av at dette ikke var ideelle veivalg. Er det noen som vet om man skal gå et godt stykke ned mot vest før man svinger tilbake mot ryggen igjen for å få enkleste trasé på nordvestryggen til Kniven? Store Smørstabbtinden fra sørøst - klatring i griseløst fjell Et par minutter fra laveste punkt mot Kniven reiser den første av to markerte hamre seg mot Store Smørstabbtinden. Vi gikk en håndfull meter til venstre og et par meter opp før vi laget standplass. Tor Erik ledet opp den første hammeren med hjerte i halsen blant løse løse steinblokker. Jeg ville anslå vanskelighetene til i 2-3+, men risikomessig er det bare å plusse på for til dels råttent fjell med mye løst, også store blokker. Tordenskrall over Utledalen fikk oss til å stå på litt ekstra for å komme videre. En eventuell tordenbyge på toppen var ikke akkurat det vi ønsket oss. Etter noen få meter med lettgått terreng reiste den neste hammeren seg. Bratt og mørk der den var sminket i tykke lag med sort skropelav, for øvrig en vekst som farer ganske hardt med veik lavlandshud. Både hender og underarmer var etter hvert ganske såre. Taulengden var muligens litt lenger enn den første, rundt 30 meter. Det ble bratt et stykke oppi der. Med tærne på steiner som gynget under vekta og maaange meter luft under hælene, samtidig som hendene var på febrilsk jakt etter steiner som ikke rocket med når man ristet i de, ble dette litt spennende. Men det går jo som regel bra, også denne gangen, og den siste halvparten opp til toppen var trivelig klyving i kveldssola. Retur på Storbreen, uforsvarlig? Etter en kort , deilig, pause i vindstille på toppen, var det stormkjøkkenet og soveposen som var neste mål, helst med minimal knebelastning. Et kort bratt belte, ca. 50 høydemeter på nordvestryggen til Store Smørstabbtinden kunne oppvise mitt favoritt-terreng. Bratt og løst, sva og steinur. Overforsiktig karret jeg meg gjennom dette beltet og snart var vi nede. Akkurat denne passasjen gjør at Store Smørstabbtinden, for øvrig en nydelig topp, faller noen plasser på min favorittliste. Kanskje bedre å tusle opp på våren med ski når all den løse dritten er fastfrossen og nedpakket? Planen, etter diverse studier på oppturen var å følge Storbreen i nordkanten og tre av i Storbreahøes sørflanke like før det siste oppsprukne brefallet. Planen var dessuten å gå innbundet i tau med dertil tilhørende sikringsutstyr for anledningen. I starten fulgte vi en snørygg ut på breen hvor sprekker verken var å se, lukte eller høre, så taustasen ble liggende i sekken enda en stund. Videre kom vi nede på en horisontal breflata hvor tvilen kom svakt snikende, men tauet ble fortsatt liggende og snart var vi i kanten innunder Storebreafjellets steile sørflanker. Her hadde det i løpet av vineteren rast ned så mye snø at det som måtte være av sprekker sikkert lå 10 meter med snø under oss. Slik fortsatte det til vi skled av breen nesten helt nede. Via ei snørenne til venstre for breen kom vi oss helt ned til dalen og krysset Storbreagrove på den snødekte brefronten. Vi kunne faktisk gå på snøen nesten hele veien ned til bilen og var nede 1 time og 45 minutter etter Store Smørstabbtinden, og det enda vi brukte masse tid ned bratta fra toppen. 13,5 timer tok turen, hvorav svært mye var tid som gikk til sikring og taubruk. Avstikkeren til Bjørneskardet tok mellom 1-2 timer, men det er vel omtrent vet vi ville ha brukt ekstra om vi hadde gått Storbreatinden og Storebreahøe tilbake, så man kan vel si at med den formen vi var i er 13-14 timer den tiden det ville tatt oss å gott Storbreen rundt på alle fjellryggene. Jeg har slengt på en del spørsmål i løpet av teksten. Dersom noen har noen innspill i forhold til disse er jeg kjempetaknemmelig. Litt før 23 var vi i posen og med Leira som tordnet i bakgrunnen ble det en god natts søvn før vi neste morgen svettet oss gjennom "Skardstindtraversen" fra Illåbandet og over til Dumhøplatået. En flott og spennende tur med en kort kort taulengdes sikring og hele 7(!!!) rappeller. En flott hovedtopp ble det og hele 5 "timetringer" (Søraustre Skardstinden, Nåla, Vestre Skardstinden, samt to topper på Dumhøplatået). Men det mest fascinerende med denne turen var kanskje pinakkelen innunder Skardstindnåla. på ei nål omtrent 1 meter i diameter øverst balaneserer et hode i form av en steinblokk på 2-2,5 meter i diameter. Tor Erik prøvde seg, men psyket ut før det siste opptaket. Når vi så den fra vest etterpå så den jo helt syk(!) ut! Som om den kunne tippe når som helst. Bladet i Molladalen ser jo ut som en sjarmøretappe til sammenligning. Dagen etter det igjen var jeg alt annet en klar for tur. Bakkene ned fra Dumhøplatået var en riktig "knekiller", men sammen med Erik Aaseth, Kim og Line Dahlen ble det likevel en fin Urdadalstindtur. Erik kommer forhåpentligvis med en fyldig turrapport fra den.

Skal kjøpe et kuppeltelt nå, men blir litt forvirret i vrimmelen av merker og tilbud. Valget står mellom Helsport Istind 3, Hagöfs Genius 23, The North Face VE 25 og The North Face Merlin 33. Har også vurdert MSR Super Fusion 3. Istind er vel det teltet som passer best til de kriterier vi har satt oss, men har ikke stormmatter. Genius ser også ut til å være et bra telt, og har stormmatter og bra vannsøyle. VE 25 og Merlin 33 har dårlige vannsøyle, 1500 mm, er derfor litt skeptisk - men dette er tydeligvis US standard for et vanntett telt. MSR ser veldig, veldig bra ut, men er ganske tungt, over 5 kilo pakket. Noen erfaringer og kommentarer? Gode råd mottas med takk - så raskt som mulig!

Ja hele tiden. Går i halvsøvne, sjangler, peser, sovner, snubler rett som det er. Men søvn er viktig. En natt uten går jo på et vis, men det merkes lell. Morsomt var det på vår nattur til Lodalskåpa i mai. Vi startet 23 om kvelden og alle hadde vel stått opp rimelig tidlig den dagen og vært på jobb pluss maaassse kjøring. Oppe på Jostedalsbreen rundt kl. 04 var det flere av oss som nærmest gikk i søvne til tross for at det var rikelig med minusgrader og frisk vind rundt nasin. Nei, ideelt sett burde man hatt 9 timer søvn, grovbrød med brunost og masse vann før en god dagstur, men i praksis blir det jo slurvet masse. Regner med at du sov godt etter denne turen da?

Oppsummering uke 23: Mandag: Kveldstur Sotra Vest, 25km Tirsdag: Kveldstur i Loddefjord - Fana t/r, 80km Onsdag: Sofakosekveld... Torsdag: Tur på Ulriken, 520hm, ny pers (22sek bedre enn etter trd-osl 2003) Fredag: Hvile-/reisedag Lørdag: Trappeløpet i Høyanger, 11:42 (ny pers) Søndag: 2xStoltzekleiven, ny pers (21sek bedre enn etter trd-osl 2003) Lite sykling denne uka, men skal ta det igjen kommende uke. Da blir det mye sykling i Nord-Norge, i området Harstad/Narvik/Bardufoss. Formen er bedre nå enn etter Trondheim-Oslo i 2003 Tellerstand søndag kveld: 1388 km

Skisko til barn er generelt små i størrelsen, og skal man ha plass til sokker (og evt tykkere såle) så må man ofte opp etpar størrelser over "vanlig". Så til ei som bruker str 23 kan man fint kjøpe str 25 (som er minste skiskostørrelse). Madshus har hvertfall 90 cm ski, og de selger pakker til en rimelig penge litt nærmere jul hos de fleste sportsbutikkene. Obs og xxl fører hvertfall Madshus. (Der vi har kjøpt ski til ungene, skal over på par nummer tre til eldste på 6. Her har hvert par vart to sesonger, dog med nye sko hver sesong. Finn.no er finfint til slikt).

Nattmarsj denne lengste natta i året. Rakk opp på Himmelsyna føre sola snudde klokka 23:03. Svært utrivlige forhold med ekstremvær på grunn av all heksetrafikk på sopelimer over toppen på veg mot Bloksberg. Syntes jeg så en lysning på himmelen mot syd men det kunne også være en innbildning. Forventer å være hjemme klokka 3 i natt dersom vetter, tusser og troll lar meg gå i fred denne skumle natta. Eller jeg segner om av utmattelse. Drittvær.

Det er vel ikke belagt at ulven tok ned bestanden av elg på begynnelsen av 1800-tallet. For det første hadde elgstammen vært på et minimalt nivå siden 16-1700-tallet, da det kom forbud mot fangst i fangstgroper i de fleste områder. Det hadde også vært stor jakt på ulv, blant annet i ulvestuer, en slags stor fangstgrop. Kulebørsa kom også i den perioden. Å innføre en slags totalfredning vil ikke skape en stabil balanse. Til det er de menneskelige inngrepene i naturen for omfattende. Reinen er for eksempel avhengig av å kunne migrere mellom gode sommer- og vinterbeiter, men våre utbygginger av veier osv har gjort at den nå er isolert på 23 ulike områder, i stedet for å kunne migrere mellom dem. Slike ting gjør at visse arter som lever lettere nær mennesker vil kunne få et fortrinn. Eksempelet fra Yellowstone er derfor lite relevant i Norge. Det er et område med minimal menneskelig påvirkning.

For min del har jeg gått over til lett pakking grunnet rygg og skulder skade etter 23 år som elektriker.. Så hadde valget mellom å begynne å pakke lettere eller å ikke dra på tur i det hele tatt... Før hadde jeg en sekk på 23 kilo,men etter at jeg begynte å pakke mere fornuftig og med lettere utstyr er jeg nede i 8 kg inklusiv mat for 3 dager for en tur i fjellet. Så nå kan jeg gå på tur igjen uten å ødelegge skuldre og rygg. Jeg trener dessuten jevnlig styrketrening så det har ikke noe med for lite trening heller... Så motivasjonen til folk for å pakke lett er veldig forskjellig fra person til person derfor skal man ikke kritisere andre å si at det er bare å trene mere.. Er ikke alle som har helse til å bære tungt og det bedre at de kommer seg ut på tur med en lett sekk enn at de sitter hjemme i sofaen noe som gjør problemene verre.

Har nettopp diskutert fiskeutstyr med naboen. Han er på jakt etter et lettspinn sett til å ha med på fjellturer. For to dager siden kunne han opplyse at XXL og G-Max på Forus syd for Stavanger hadde salg på fiskeutstyr. Jeg vet ikke om dette også gjelder andre steder, men du kan jo sjekke. Når disse butikkene har salg på fiskeutstyr så har jeg selv opplevd å få utstyr til halv pris. Ellers angående vektklasse på stang til sjøørret. Ser at Lompa nevner vekt helt ned mot 3 gr. Dette mener jeg er for lett til sjøørret. Dette fisket foregår jo ofte langs sjøen, strender og svaberg, og da kan det være en fordel med noe kraftigere utstyr. Selv bruker jeg en Kinetic Discovery 10' stang med slukvekt 20 - 60 gr. Snelle Tica GD 3559. Dette utstyret passer meg bra til dette fisket, men jeg anbefaler ikke samme utstyret for deg. Verken snella eller ringene tåler sjøvann spesielt godt, og spolen på snella har, etter kun et par års bruk, stygge korrosjonsmerker på spolen. Ringene på stange er ikke heller like blanke lenger og dette kommer av at snøret drar med seg litt saltvann og når dette tørker så ligger saltet igjen og tærer på metallet. Jeg har også hatt en lettspinn stang av samme merket, men den knakk tuppen av under en fjelltur. Så fikk jeg ny i butikken, men denne holdt bare et par sesonger før den øverste delen knakk i tre deler. Jeg har et par Shimano beastmaster stenger og de er jeg veldig godt fornøyd med. Men disse har jeg kun brukt i ferskvann. Har sjekket litt på nettet og fant denne som så ganske ok. ut. http://www.skittfiske.no/Avdelinger/FISKEUTSTYR/Fiskesett/Haspelsett/Berkley-Phazer-10-6-20-50-Cardinal-SX60-Sj%C3%B8-Laks-combo149102-p0000132061 Denne snella har bremsen på toppen av spolen. Dette gir en mindre og lettere snelle enn hvis den sitter under snella. Om du liker det ene eller det andre er vel en vanesak, men jeg liker best at bremsen sitter på spolen på de små snellene, men når du kommer til denne vektklassen så synes jeg at det stort sett er det samme hvor den sitter. Jeg bruker stort sett lange slanke sluker som f.eks. Tobis fra Jensen i forskjellige farger, men imitasjoner av børstemark fisker også bra. Hvis du treffer når børstemarken gyter så kan du få en flott opplevelse. Da har sjøørreten fest og er ganske lett å få. http://blogg.vm.ntnu.no/polychaeta/2013/05/09/svermende-borstemark/ http://fiskebloggern.blogg.no/1394564861_brstemark.html

Hei, Jeg har endt opp med flere telt som så mange andre. 1) på sommeren alene: north face roadrunner 23, kuppeltelt 2 stenger (2 kg), med netting innertelt og to helt like utganger om jeg skulle ha behov for besøk eller ekstra god lufting. Fordel man blir ikke kokt og kan sove med svært god lufting som ikke blir plagsom selv under sterk vind med kast. Opplevde i helga med vannrett regn og god vind at det samlet seg vann mellom teltgulv og footprint (ekstra bunn). Fordel 2: kuppeltelt er svært enkelt å flytte om du legger deg på en stein. Det er bare å løfte. 2) med familien (2 barn, 2 voksne, sommer): Mountain Hardware Casa 4 (4 kg). Kuppeltelt med ståhøyde (1.68 cm) og innertelt med myggnetting/duk i kombinasjon. God plass, myggtett (svært viktig med barn i telt) og luftig. 3) ellers har jeg lavvo, helsport svalbard 5, mountain hardware trango 2, helsport ringstind 2 og desverre noen til som brukes svært lite. Ungene vil nok få sitt eget telt ganske snart da de er ganske viltre (5 og 7 år). For meg har lufting blitt mer og mer viktig. Tunneltelt = morgen "kok" og dårlig søvn om temp er over 5oC. Dette har nok litt med at jeg drar på korte turer ganke ofte når været er bra. Kan skjønne at de som skal på ekspedisjon kan ha andre prioriteringer. Men å kunne sove en sommermorgen i telt til klokka er 10 selv om sola står på er ganske unikt. tore

I natt hadde vi vår første natt i telt. Det fungerte bra. Vi begynner å få en forsmak på hva prosjektet vårt innebærer. Blant annet skjønner vi at maten vi spiser er viktig. Det er dessuten kjempehyggelig å få meldinger fra venner og kjente. Vi kom oss til slutt til Mogreina ved Gardermoen, og ligger ørlite foran skjema. Vi har fått tilbud om å overnatte hos familinen L'Estrange/Haukeland, noe vi sier ja takk til. Østlandssendingen har vært og intevjuet oss og gjort TV-opptak. Les også i bloggen vår

Fort gjort å fange hjort her ja..... http://www.abcnyheter.no/video/2013/05/16/hjort-kom-flyvende-gjennom-frontruta?autoplay=1

Litt på siden, hvordan pakker dere egg på tur? Jeg har kun forhåndskokt egg til kortere turer, så de ikke knuser, men det er jo litt kjedelig, og går dessuten utover holdbarhet. Jeg ville forresten ikke vært bekymret over holdbarheten på egg. De kan fint holde seg 3-4 uker, og lengre, i romtemperatur. Tekst om interessant utstilling om mat og "kjøleskap": http://www.kulturverk.com/2013/05/03/redd-maten-fra-kjoleskapet-tradisjonell-kunnskap-gir-moderne-losninger/

Denne da. Heng opp og knyt på en stein så har man lys/strøm http://realitypod.com/2013/01/gravity-powered-lights-embed-vid/

Ja da er turen så godt som ferdig planlagt! Vi starter fra Grensejakobselv den 23 juni, og håper å være i Halden i Oktober. Vi kommer til å oppdatere med foto/video og tekst underveis via facebook siden vår. Kult hvis folk vil følge med http://www.facebook.com/NorgePaaLangs2013

Hei, Vi er en gjeng ungdommer fra 20-23 år som har tenkt oss på hytte-til-hytte i påsken. Mandag - Torsdag f.eks. Vi har vært mye i fjellet fra før og kan gå lange dagsetapper, men har ikke vært noe særlig rundt på DNT hytter. Det vi lurer på er om det er noen hytter/turer som kan anbefales der kveldene kan bli litt "ungdommelige", med litt vin og moro. Vi ønsker å holde oss unna typiske hytter med mange barnefamilier. En tur i Rondane frister, men værmeldingen til uka er ikke helt perfekt så det er muligheter for å dra lenger sør også. Type Jotunheimen og Hardangervidda. Noen anbefalinger?

Tok en overnatting i fjellet i hjemtraktene mine, på Kvaløya utenfor Tromsø. Vekslende værforhold, fra pent og rolig til kuling og regnbyger. Kontrastene er store i fjellet! Fikk fiska en del, og landa seks fine steikfisk, den største på 0,6.. Ellers hadde jeg med en ung turkamerat, som såvisst ikke var veldig modig i halv sju-tida imårrest, da vi våkna til et jævla bråk og risting i teltet når kulingen stod på som verst. Rundt klokka 01 på natta: Trøtt valp Steikfisk 350g 0,6

Husker jeg drev med plukking og salg av multer for 10-12 år siden. 65 kroner kiloet Ble ikke rik på det, men tenkte å gjenoppta geskjeften i år, da jeg ikke har sommerjobb. Prisen må nok økes Er ellers veldig glad i ørretfiske, men som EvenAug sier, helst som del av en lengre tur. Treffer svært sjelden noen med fiskestang på min alder, men heller ikke så mange gubber. 23 år

Til den prisen du kan få Helsport Fjellduk til der så gjør du ingen feil om du velger den. Den har vært med meg på tur i mange år. Jeg bruker den dog ikke til soveposetrekk, da jeg synes kondensen blir for stor, men jeg bruker den ofte sommerstid til trekk over oppblåsbart liggeunderlag for å beskytte dette når dette brukes utenfor teltet på bakken. Også fint under liggeunderlaget i teltet, som bunnduk m.m. http://bjarnesturblogg.blogspot.no/2013/05/fjellduk-liggeunderlag.html Nevner for ordens skyld at jeg har en liten binding til Helsport.

Det er ikke vanlig å kastrere oksekalver lenger siden bøndene ikke får noen kompensasjon i form av høyere kjøttpris etc. Dette blir da bare en ekstra utgift som bonden ikke ønsker å ta. http://www.nofima.no/nyhet/2010/01/kastrerte-okser-gir-mer-og-morere-biff Oksene slaktes som regel når de har nådd en akseptabel vekt, og dette skjer ofte før de er fullvoksne. Dette styres av vektøkning i forhold til fórmengde. Kun dyr som skal brukes i avl får bli så store og gamle at det kan bli et problem, og da holdes de stort sett inne. Det er riktig at mange mennesker i dag har så liten kontakt med husdyr at når de ser et storfe med horn og uten jur så tror de at det er en okse, men det skal jo litt mer til enn dette for å være et hanndyr. Okser har f.eks. alltid en ganske godt synlig sak midt under magen i tillegg til det som henger mellom bakbeina. De har også ofte en litt kraftigere og rettere kroppsbygning, kraftigere nakke og en litt bredere hodeform. Storfe er også, så vit meg bekjent, det eneste dyret som skifter kjønn etter at de er døde ved at de kommer inn på slakteriet som ku og selges ut som okse. Grisunger blir kastrert siden svinekjøttet fra kjønnsmodne råner nesten blir uspiselig. I dag kastreres stort sett griser av veterinær, men før gjorde bonden dette selv og da kunne det hende at det av og til ble igjen en testikkel som av en eller annen grunn ikke ble fjernet. Fikk du en kotelett fra en slik gris så luktet det stramt av grisefjøs når den havnet i stekepanna. Men nå er vi snart langt inne i landbrukspolitikken og det var vel ikke akurat meningen. Her er en liten familie av rasen Hereford, med far, mor og barn.

Mange bekker små blir en stor å, heter det jo. Jeg blir ofte stilt spørsmålet om jeg er en sånn idiot som kapper av tannbørsten, for det synes de er så latterlig. Det er jeg helt enig i om det er den eneste anstrengelsen de gjør for å ha et bevisst forhold til lettere sekk. (Jeg har kappet min, men mest fordi den ellers måtte ligge diagonalt i toalettmappen). Som allerede nevnt, blir det nok slike små bagateller er det ikke noen bagatell lengre. Sånn i farten kan jeg heller ikke komme på å ha kjøpt noe for å spare vekt, jeg har alltid kombinert vektaspektet med at jeg var ved å kjøpe nytt uansett. Jeg har ikke letteste sovepose, eier ikke en friluftsartikkel i titan osv., men har skaffet meg god plass og lavere vekt ved å bruke det økonomiske uttrykket om at det er bunnlinjen som teller. Min vekthistorie er at fra jeg begynte å notere forbruk, nytte og alternativer og trodde jeg hadde den lettest tenkelige og optimale sekk rundt 1986 hvor jeg hadde redusert vekten fra 26 til "utrolige" 23, via en famøs fjelltur med 36 kg i -96, nå tusler rundt med 11000 til 14000 gram lettere sekk! Skriver det slik fordi det ser mest imponerende ut Det beste av alt er at i tillegg til mer orden, mindre volum og vekt, her jeg mer hensiktsmessig utstyr og muligheter for mye mer luksus. Luksus jeg faktisk ikke klarte å ta med meg da jeg var som sterkest og hadde best kondisjon.

Kom ikke på tur med denne sekken. Prøvde med vekt 16 kg og 23 kg flere ganger, det var noe som ikke stemte. Prøvde virkelig å like denne sekken siden den har mange detaljer som jeg liker. Men sekken føltes mer baktung enn andre sekker med samme vekt. Så nå har den status som lånesekk.

Undertegnede har hatt Bergans Trollhetta -95 i snart sju år nå. Kjøpte den etter at den ble brukt på 71 grader nord i sin tid. Utallige turer, sommerstid som vinterstid, har blitt tilbakelagt med den på ryggen. Og jeg har lastet den tungt. Har nok vært opp i 27-28 kilo, noe som er å sprenge skalaen på den etter min mening. Trollhetta fungerer, etter min mening, veldig bra fram til 23-24 kilo. En sekk som passer meg utmerket, og som jeg synes har glimrende bærekomfort. Men laster man tyngre, går det også markant ut over bærekomforten. Synes jeg. Derfor har jeg tatt konsekvensen av det, og anskaffet meg en Bergans Alpinist 110 liters-sekk for vinterturer og lengre sommerturer. Og den dagstursekken på Trollhetta, forresten? Den har jeg kasta.

Gikk denne for en uke siden. Mye snø i år. Ingen problem, men jeg var glad for å ha med gamasjer og ullvotter inkl vindvotter. I juli var noen av dagene kalde, særlig i høyden - på 1400 moh. Ned mot 2-3 grader, kuling og regn er kaldt! Ellers er bakken fra Kinsarvik til Stavali lang, bratt og tung, særlig som førsteetappe om du går med tung sekk. Kan være greit å vurdere telting på idylliske Nykkjesøy for å dele denne opp. Ved vannet over Stavali er det fine leirplasser for andre dag. Ellers ingen problem å finne fine leirer for telt. Jeg brukte 5 og 1/2 gådag m tung sekk (23 kg- mye godsaker) - telting - og 1 og 1/2 hviledag (litt pga været og litt for hvilen). Vet ikke så mye om fisking, men møtte mange som fisket og rapportene sier at det er mange fine fiskevann og at det ikke er sååå vanskelig å få fisk. Du kan kjøpe fiskekort for hele ruten til 500 kr (vet ikke hvor). God tur! +1 for Litlos om du vil innom en hytte på veien. God stemning og god mat!

Skal du på telttur med to voksne og ei svær bikkje, er det ofte bikkja som setter premissene for teltvalget! To voksne som kanskje har med seg et barn kan nøye seg med vanlige, gode, store to-manns for barmarksbruk. Det er bikkja som trenger spesialtilpassing med stort og godt fortelt. Det blir litt vanskelig med dome-telt siden forteltene er små. Mulig det beste blir tunneltelt med ekstra stort fortelt med inngang fra siden. I jungelen av telt anbefales Exped. Hilleberg er best, men priser seg ut. Helsport har aldri gjort noe galt, men rivestyrken er mulig for svak for skarpe bikkjeklør. Den prisgunstige "under-dog"; Exped Andromeda Extreme Plus (Pris ca 5000) http://www.oslosportslager.no/produkt/andromeda-extreme-23-manns-telt-5423.aspx Bare for å vise hva som finnes, der ytterduken er spesielt egnet for polarhund med klør; Den soleklare toppmodell; Hilleberg Keron 3 GT http://www.sportsnett.no/s/p.aspx?pid=380&cid=176