Måssåbjønn

Spørs litt hvilke bakgrunnskart og funksjoner man har behov for, men jeg bruker i all hovedsak OsmAnd~. Det finnes gratisutgave OsmAnd på Googles Play Store, samt en betalt utgave kalt OsmAnd+ med noen ekstra funksjoner. Man får vel stort sett de samme funksjonene med å laste ned OsmAnd~ fra F-Droid, da OsmAnd er en app basert på åpen kildekode, altså er OsmAnd~ lovlig om noen skulle undre på det, og bygget av kildekoden til OsmAnd+. Er vel eventuelt en nettverkstjeneste OsmAnd Live man ikke får gjennom OsmAnd~, men halvveis usikker på akkurat det. Det er flere grunner til at jeg liker denne appen. Den kan settes opp med ulike "profiler", altså én for bilkjøring/-navigasjon, én for turgåing etter veier tegnet inn på OpenStreetMap, én for sykling, padling osv. Noe av det jeg synes er kjekt med appen: Jeg har laget meg en profil for fjellvandring utafor sti, slik at navigasjonen går i rettlinje mellom rutepunktene, og ikke forsøker å rute meg etter eventuelle stier som finnes. Mulighet for å legge inn Norgeskart som bakgrunnskart, laste ned kart for offline bruk, søke i OpenStreetMap-data offline (gitt at man har lastet ned dette i appen) Man kan ha både bakgrunnskart og forgrunnskart, og kjapt bytte mellom disse ved bruk av en glidebryter på skjermen Man kan legge inn fjellskygge for terreng direkte i appen (de er sånn høvelig greie, ikke veldig detaljerte) Enkelt få opp avstand til et punkt ved et kjapt trykk på punktet, da får man opp avstanden til det punktet i luftlinje. Ved å trykke med to fingre får man avstand mellom de to valgte punktene Appen kan også settes opp til å vise soloppgang og -nedgang, stedhøyden der du er (omtrentlig, ut fra en litt grov terrengmodell) Enkelt å få opp koordinater f.eks. i UTM-format for gjeldende posisjon Man har mulighet for å få opp avstandsringer med kompasskurs som overlegg over kartet Mulighet for å planlegge ruter, lagre spor, og endre registrerte spor. Kan også få opp høydeprofil for sporloggen, med tydelig kilometermerking Appen kan som de fleste andre kartapper importere og eksportere spor som GPX-filer Ulempen er jo at ved søk på stedsnavn etc. så søker man kun opp mot det som ligger registrert hos OpenStreetMap, ikke hos Kartverket slik andre apper gjør.

Du kan få et greit oversiktsbilde av forholdene ved å bruke f.eks. Sentinel Hub Playground eller Sentinel Hub EO Browser, og velge satellittbilder fra Sentinel-2-satellittene. Playground er noe enklere i bruk, og mangler derfor en del av de mer avanserte funksjonene man finner i EO Browser, men begge lar deg velge bilder fra ulike datoer basert på et skydekke-filter (beregnet for fliser på 100 km × 100 km). Eksempelbilder fra 26. juni (det var relativt lite skydekke den dagen): https://sentinelshare.page.link/Y7iK Du kan også velge ulike visninger, slik som "True Color", "Normalised Difference Snow Index (NDSI)", "Normalized Difference Vegetation Index (NDVI)". Da kan man få et greit inntrykk av hvor det er snø, åpent vann, snøfritt osv.

Synes å huske at jeg har sett at noen her inne har brukt noen små prikker med silikon på liggeunderlag eller teltgulvet som en slags antiskli. Kan det være et alternativ?

Kom over denne i kjelleren i dag, en ubrukt Optimus No. 11 Explorer med alt inkludert: Vet ikke helt om jeg har hjerte til å få meg til å fyre opp denne... 😅

Vet ikke den nøyaktige vannstanden, men ser fra bilde tatt i går på Sentinel Hub EO Browser at det er noen meter under HRV (høyeste regulerte vannstand, 1055 moh.) i alle fall (der kan du også se litt hvor mye snø det er i området): Man kan se konturen av vannlinja ved HRV som et skille i vegetasjonsdekket, og at det er noen meter mellom vannflata og denne linja. Terrengmodellen som er å finne for området rundt Blåsjømagasinet på høydedata.no er skannet mens vannstanden var på HRV, altså er det vanskelig å gjøre et godt overslag ut fra et flybilde i og med at terrengmodellen bare dekker området fra HRV og opp (altså ikke noe overflate som er under vann når magasinet er fullt). Så da trengs nok litt mer lokal input for mer presist overslag

Kommer litt an på hvor mye du tenker å investere i en slik tarp? Jeg har tre stykk i den størrelsen; DD Hammocks Superlight Tarp (masse festemuligheter), Helsport Bitihorn Superlight Tarp og Sydvang Tarp 9 Ultralight 40D Nylon. Alle disse veier vel mellom 400 g og 600 g et sted, om jeg husker riktig. Prisene på disse er ofte hhv. i størrelsesorden 1000, 2000 og 1000 kr. Fjellsport har vel sistnevnte til 649 akkurat nå, men jeg betalte 540 for min for en stund tilbake. Så prisen tatt i betraktning får man kanskje mest for pengene på den Sydvang-tarpen. Ellers finnes det mange tarper i den størrelsen, og i alle prisklasser ut fra vekt, materiale osv. Eller hva med @ole_brum sin hjemmelagde tarp av silpoly? Den er enda lettere (og litt mindre). Jeg har aller mest lyst på en sånn selv 😅

Legger like gjerne en direktelenke til et slikt filtrert søk hos Lovdata her: https://lovdata.no/sok?q=forbud+mot+bruk+av+ild&filter=LOKALEFORSKRIFTER Da får man en sånn høvelig grei oversikt over hvilke kommuner det gjelder ut fra titlene. Dato for ikrafttredelse og varighet må man inn i forskriftene for å se, gjerne listet under § 6. Teknisk sett burde det være mulig å lage en løsning som henter kommunenavn og datoer forbudet gjelder, for så å tegne dette opp i en kartløsning. Dog koster en nøkkel til API-et til Lovdata 15 000+ kr per år, så det blir nok i overkant for et hobbyprosjekt, og § 4 i brukeravtalen tilsier vel at scraping ikke er helt innafor heller... Men det burde jo være mulig for det offentlige å lage en slik løsning, da jeg tror det hadde tilgjengeliggjort viktig informasjon mye bedre enn "det ligger som lokal forskrift som kan finnes på Lovdata.no".

Jeg kjenner ikke til noen veldig god oversikt i form av en kartløsning eller noe slikt (det hadde vært kjekt i grunn), men Lovdata har en fersk sak på hvordan man kan legge inn et filtrert søk på lokale forskrifter nettopp med tanke på lokale forbud mot åpen ild rundt omkring i landet nå i sommer God tur!

Vel, denne varte ikke så lenge, eller, @Skaubjønn på truger? Faktisk, ja, en forskrift er en forskrift, om du skulle være i tvil. Det virker selvsagt for de fleste. Jeg har tilgode å se en fagekspert ta til orde for at "sunn fornuft" kan trumfe en lokal forskrift, men du må gjerne vise til det om du vet om noen. Jeg venter også fortsatt på at du kan vise til kilder for dine påstander om at disse forskriftene er ut over det loven åpner for? Og når man begir seg ut i ukjent terreng bør man ikke være overrasket om man møter en motbakke eller to. Anbefaler deg å lese det jeg skriver en gang til. Jeg sier mye det samme, bare at det ikke er slik at styrtregn har den effekten du fremstiller det som. Dette tok en forventet vending i saklighet... @Tessatroll: Kanskje på tide å lukke tråden, ettersom tema har sporet av for lenge siden? Jeg melder meg i alle fall av, for tråden har ikke akkurat utviklet seg i en saklig retning som egentlig har så mye med opprinnelig tema å gjøre, fordi ikke alle er enige i premisset for tråden.

Tungt? Synes det er ganske enkelt jeg. Forbud er forbud, uavhengig av værmelding og andre kreative begrunnelser for å ta seg til rette. Og styrtregn er ikke like bra for å redusere skogbrannfare som regn over tid. Ja, nedbør er faktisk det eneste som kan redusere skogbrannfaren, og jeg har heller aldri sagt at nedbør ikke er viktig, men det stikk motsatte (bare mer nyansert enn din fremstilling). Kort oppsummert. Så fint, da er vi to da. Som universitetsutdanna fagperson innafor hydrologifaget selv, så vil jeg påstå at jeg har forståelse for nedbørens virkninger på naturen, og hvordan dette påvirker skogbrannfaren gjennom opptørking av terreng og vegetasjon. Jeg har ikke sagt noe om verken synsere eller YR, bare hvordan hydrologiske prosesser fungerer mtp. oppbølting av terrenget, hvor styrtregn ikke er det beste middelet for redusert skogbrannfare. Det står jeg ved. Ja, nedbør er det eneste som fungerer for å redusere skogbrannfaren, jeg var bare ute etter å nyansere at det ikke er slik at "nedbør er nedbør" – styrtregn hjelper på, men ikke på samme måte som regn over tid. Du må gjerne vise til faglitteratur som motbeviser det bl.a. Dingman skriver i sin lærebok i tilfelle (som i så fall burde være en smal sak for en som uttaler seg som fagperson?). Jeg er åpen for læring jeg, så lenge den er basert på litt mer enn løs synsing. Da stoler jeg heller på hydrologiprofessorene og Dingman, samt mine egne erfaringer. Vel, nettsiden du henviser til er beregnet skogbrannfare, ikke reell (fra nettsiden selv: "Vi beregner faren for skogbrann i hele landet, basert på informasjon om temperatur, fuktighet, nedbør og vind."). Dette er basert på modeller på samme måte som YR bruker modeller for å melde været. På samme måte blir det feil å si at YR sin værmelding er det reelle været, det er beregnet (modellert) vær. Jeg har selv vært på konferanse hvor disse regnemodellene ble gjennomgått av folka bak YR, så jeg vil også påstå at jeg har okei forståelse av hvordan slike modeller aldri kan sies å være "reelle". Jeg sjekker ikke YR for å vite om jeg skal ta på regnklær når jeg går ut, jeg sjekker de lokale forholdene (ut vinduet). Jeg har ikke telling på hvor mange ganger YR har meldt nedbør de neste par dagene, for så å oppleve at det faktisk ikke kom nedbør allikevel. På samme måte som lokale forskrifter basert på lokale vurderinger av fagfolk vektes tyngre enn en regnemodell for min del mht. skogbrannfare, Det er jo nettopp den reelle skogbrannfaren lokalt de lokale forskriftene skal hensynta, så jeg henger ikke helt med på logikken din.

Helt enig i at det skal mer enn et enkelt regnskyll til for å redusere brannfaren i noen særlig grad, men det er ikke slik at vann fra styrtregn ikke trenger ned i jorda, men at det blir en dårligere "utnyttelse" av vannet enn ved jevnt regn over tid. Når vannet trekker ned i jordsmonnet kalles det innenfor hydrologi-faget infiltrering. Infiltrasjonsraten, altså hvor fort vannet infiltrerer i grunnen, er størst i starten av en slik nedbørshendelse. Dette har sammenheng med at porene i grunnen er umettede, og dermed mye "tomrom" som fort kan fylles opp (og selvfølgelig avhengig av ruheten til overflata – kompakt overflate infiltrerer dårligere/saktere). Men etterhvert som grunnen mettes med vann vil infiltrasjonsraten synke, altså at vannet trenger ned saktere og saktere. Og hvis tilsiget fra nedbøren overstiger infiltrasjonsraten vil det kunne bli overflatevann/avrenning som ikke trenger ned og fukter opp grunnen. Det er gjerne dette som er grunnen til at en intens nedbørshendelse ikke gir umiddelbar effekt på fuktigheten i jorda og terrenget, fordi mer av vannet da vil renne på overflaten ut til bekker/innsjøer osv., og dermed ikke bli infiltrert i bakken. Som nevnt over, så er det ikke nødvendigvis slik at styrtregn gir veldig god effekt (men større enn null). En del av vannet som lander på vegetasjonen (intersepsjon) vil fordampe (evaporasjon), og dermed ikke gi særlig effekt på vanninnhold i terreng og vegetasjon. Dette blir da særlig gjeldende i skog, hvor mindre nedbør når direkte ned til bakkenivå. Dette kombinert med infiltrasjonsraten og nedbørsintensistet som nevnt over, så vil det være best med jevnt fordelt nedbør heller enn styrtregn for å redusere skogbrannfaren, er min tanke. Og jo varmere lufta er, jo høyere er metningstrykket (altså hvor mye fuktighet lufta kan ta opp) som igjen gir økt potensiale for fordamping, som igjen reduserer virkningen av eventuell nedbør (fordi mer av vannet føres tilbake til atmosfæren). Så jevnt fordelt nedbør over tid, med lavere lufttemperatur er nok det som ideelt må til for å redusere skogbrannfaren i noen grad. Så brannsjefen i Kristiansandsregionen har rett i det han sier i denne saken hos NRK: Det sagt, så er det selvfølgelig ikke slik at styrtregn har null effekt, bare at effekten ikke kan skaleres én-til-én med økt nedbørintensitet. Så styrtregn er bedre enn ikke noe regn, men mindre godt enn jevnt regnvær over tid. For de som er over snittet interessert i hydrologi kan jeg anbefale boka Physical Hydrology av S. Lawrence Dingman, den har gode forklaringer på det meste. For eksempel under kapittel 6.5 "Infiltration: Measurement and Qualitative Description" som tar for seg infiltrasjon. Det hydrologiske kretsløpet er ganske komplekst, og dermed vanskelig å gi en "fasit" på, da det avhenger av veldig mange faktorer.

Fra Forskrift om brannforebygging: Og videre (min utheving): Hvordan er lokale forbud ut over det loven åpner for, mener du, sett i sammenheng med innholdet i §§ 2 og 3? Komunen er faktisk pliktet til å forebygge brann etter forskriften. Har du lest annet enn § 3 tredje ledd punkt c, som er argumentet du har benyttet for at det "er greit" så lenge men "bruker hodet"? For meg er det i alle fall høvlig klart at kommuner faktisk kan, med loven i hånd, innføre totalforbud mot oppgjøring av ild innenfor kommunens grenser under gitte forhold. Og da gjelder ikke unntaket fra det generelle forbudet lenger, det er også åpenbart fra forskriftsteksten. Det kan som skrevet også innføres totalforbud selv utafor perioden for det generelle bålforbudet. Når du fremmer såpass direkte påstander om at slike forbud ikke er i tråd med loven, og at forbudene går utover det loven åpner for, så regner jeg med at du klarer å vise til kilder for disse påstandene, mer konkret enn "Lovdata.no" (som etter mitt syn sier det stikk motsatte)? Det er jo gjerne slik at den som fremmer en påstand også bærer med seg bevisbyrden for påstanden. Jeg anbefaler deg å ta til deg din egen oppfordring; kanskje det kan være nyttig med en liten lesestund for deg selv også? Kan anbefale å starte med Temaveiledning: Fastsette lokal forskrift om bruk av ild fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (i tillegg til forskriftsteksten, såklart).

Meget pent håndverk! Hva kom totalen på for materialene til denne? Har vært nysgjerrig på silpoly selv, men som du sier så virker det som mange produsenter holder seg til silnylon fortsatt. Har en symaskin jeg ikke har fått brukt nok enda...

Jeg har hatt Eagle Kvist med kobberbunn, men opplevde at nonstick-belegget ikke tålte særlig varme. Såklart skal man aldri bruke sterk varme på tom panne, men her var det ikke snakk om 2–3 kW liksom. Så litt sløvhet fra bruker, men også ganske tynt gods på panna som gjør at overflata fort blir (veldig) varm. Så den panna er kassert eter kort tids bruk, da jeg ikke ønsker å ta helserisikoen som slitt/brent teflonbelegg visstnok utgjør. Til hverdags bruker jeg utelukkende støpejerns- og karbonstålpanner, og synes de er mye bedre. De tåler varme mye bedre, har ikke belegg som blir skadelig om det utsettes for varme (eller slites over tid), kan benytte stålredskaper osv. Litt mer kjærlighet i form av vedlikehold av panna må påregnes for å unngå fastbrenning, men de tåler relativt røff bruk, og kan brukes på bål, gass, i stekeovn, induksjon etc. Jeg har derfor lekt med tanken på å dra med IKEA Vardagen karbonstålpanne på tur, selv om den veier noe mer enn aluminium- eller lette stålpanner, og ikke har sammenleggbart/avtakbart håndtak. Så i mitt søk etter turpanner i karbonstål var det dessverre lite å oppdrive, men kom over en som virka interessant for min del: OXO Outdoor 8" Carbon Steel Pan med avtakbart håndtak. Dessverre vanskelig å oppdrive her til lands, og veier jo tross alt mer enn klassiske turpanner. Så inntil videre blir det nok å bruke Trangia-panna med nonstick slik som @dsk.

Nå handler tråden om hvordan man kan lage mat på tur over noen dager når det er bålforbud, altså uten fyring av noe slag – i et forum bestående av friluftsfolk som kanskje er over snittet opptatt av at friluftsliv skal utøves på en måte som faktisk ikke forringer naturen og naturopplevelser for andre. Er du da virkelig overrasket over at du møter motbør når du fremmer holdninger om at det er greit å fyre under et bålforbud fordi du "bruker hodet", fordi noe annet er formynderi fra staten? At man veier sitt eget behov for kaffekos tyngre enn risikoen for å utløse en skogbrann som krever massive ressurser fra samfunnet for å håndtere? Jeg slenger meg på det et par andre her har sagt, at du får null sympati – og null respekt – fra meg. Og så er ikke dette innlegget fra deg et bidrag i å holde kvaliteten på tråden oppe akkurat... Så hjertens enig! Det er folk med de holdningene som enkelte her viser som gjør det nødvendig at vi har lover og forskrifter som kan forby enkelte ting i perioder. Ironisk nok, kanskje? Dette er holdninger jeg har mye mer sansen for! Så enkelt er det faktisk, godt sagt @Kristian V.! Det er fullt mulig å både overleves og trives på tur uten fyringsmuligheter, selv om det kanskje ikke er helt samme kosen for mange. Havregrøt, kaffe, te og en del annet kan faktisk tilberedes med kaldt vann i stedet for kokende vann, gitt at man tar seg litt bedre tid. Så under bålforbud kan en del av morgenrutinene flyttes til kvelden; tilsett vann til havregrøten, og legg kaffe/te i vann før du legger deg slik at det er klart over natta. Så er det fullt mulig med brød, spekemat, nøtter, sjokolade, tørket frukt og generelt tørrmat dersom man ikke har disse timene til å la ting godgjøre seg.

På sommeren hender det at jeg slår til og lager meg cold brew (kaller vi det kaldbrygget kaffe på norsk?), særlig nå som det har vært nokså varmt i det siste. Veldig enkelt i grunn, litt grovmalt kaffe legges i kaldt/romtemperert vann i 12–18 timer sånn omtrent, avhengig av temperaturen. Kaffen laget på denne måten smaker mindre bittert enn kokekaffe som har blitt kjølt ned. Kaldbrygget kaffe blir gjerne brygget som et konsentrat som kan tynnes ut med vann/melk og isbiter når kaffen skal nytes i sommersola. Burde være fullt mulig å gjøre slikt på tur under et bålforbud også (da er det jo gjerne tørt/varm i lufta uansett). På sist batch brukte jeg 100 g kvernet kaffe kombinert med 400 g vann, satt i kjøleskap i ca. 18 timer. Denne konsentrerte kaffen tynnes så ut i et forhold et sted mellom 1:1 til 1:4 litt avhengig av preferanse. Så det går litt mer kaffe per liter kaffe enn ved koking, Klart, det blir ikke den samme "hyggen" som man er vant med fra en varm kopp kaffe, men absolutt ikke så verst.

Da er det nok ikke 111B jeg har, men en "alminnelig" 111 😅 Husker jeg satt og kikka på hva som var ulikt mellom de ulike tidligere, og husken skulle ha det til at det var 111B, men nå tror jeg husken egentlig skulle være at det ikke var B jeg var på jakt etter da jeg kjøpte, for jeg ville helst ha en brenner som var beregna på parafin 🤔 Så fire heller enn to rør på brenneren, men da huska jeg vel motsatt av hva som var B og ikke? Uansett, en finfin brenner, det er egentlig det viktigste for meg

En liten kaffepause med en av mine to Optimus 111B-bråkebrennere. Ble i grunn nesten litt overraska over hvor effektiv denne var på å koke opp vann med, i og med at jeg som regel har brukt gassbrennere frem til nå. Litt småjustering må til på denne, men den funker i alle fall, og yter meget godt! Pussig nok smaker kaffen liksom litt bedre av nostalgien og stemninga en sånn brenner med litt personlighet fører med seg... Så hvorfor bruke et par tusenlapper på en nymotens multifuel når jeg heller kan bruke enda flere tusenlapper på enda flere Optimus 111 (hvor mange er nok, egentlig?), Primus 210, Radius 21 og Høvik 41?!

Ser at tråden er fra i fjor, så trådstarter har nok allerede gjort sitt valg, antar jeg. Nå har jeg bare "vanlig" packraft, men har fått med meg at noen av de som har XL/Dog-utgaver har kommet borti en utfordring med disse; frakt på sekk. En normalt lang packraft kan ofte festes på sekken i oppblåst tilstand, slik blant annet Monsen & co har gjort på sine programmer. Dette ha vist seg vanskeligere med de ekstra lange packraftene, har jeg skjønt. Så om planen er den type bruk, altså en del vandring med packraften på ryggen mellom ulike vann/vassdrag, så er det i alle fall en ting å tenke på. En fordel med Dog Edition må vel være at det er mulig å padle med spruttrekket på selv om hunden er med?

Antar at lenkene er døde, altså at affiliate-samarbeidet Skittfiske kanskje hadde tidligere er avsluttet, og eventuelt at brukerkontoen som disse lenkene var knytta til ikke lenger er aktiv. Det stemmer godt overens med at siden ikke er oppdatert på en stund, og at det lenkes til utgåtte produkter.

Lenkene på "Legg i handlekurv"-knappen er lenker som fører til et annonsedomene for affiliate-lenker, som så videresender til Skittfiske.no. Det virker altså som hele siden er basert på affiliate-linker. Det er flere røde flagg her: alle norske nettbutikker skal ha organisasjonsnummer tydelig tilgjengelig på siden (også forsiden). Dette står i de aller fleste tilfeller nederst på siden. Da har du mulighet til å slå opp organisasjonummeret hos Brønnøysundregistrene, hvor det da vanligvis er listet opp hvilket domene denne butikken opererer med. Om dette ikke finnes, så er det ikke en skikkelig nettbutikk, og du bør være obs på videre bruk av siden. Dette med org.nr. har med Angrerettloven å gjøre, noe registrerte nettbutikker som driver lovlig må forholde seg til. Jeg er ikke kjent med om Skittfiske har noen form for affiliate-samarbeid (finner ikke Skittfiske under samarbeidspartnere listet opp hos aktøren som benyttes), men det skurrer veldig i mine øyne at Wildseas fremstiller seg selv som en nettbutikk: Ellers er det ingenting under "Kontakt"-siden, og generelt vanskelig å finne informasjon om hvem som står bak siden. I tillegg er footeren på siden utdatert (© 2022 Copyright...), noe som ikke akkurat skriker av profesjonalitet. Og enkelte produkter som er listet på siden er ikke lenger i sortimentet til Skittfiske. Domenene er registrert på ulike foretak, så det er nok ikke Skittfiske selv som står bak dette. Da hadde det jo også vært litt spesielt å bruke affiliate-lenker til sin egen nettbutikk... Wildseas er registrert på Tool Domains, som er et norskregistrert utenlandsk foretak innenfor bransjen "Norsk domenenavn registering service" i brreg. Jeg hadde helt klart holdt meg langt unna å benytte nevnte sider. I mine øyne er det i grenseland til å være en form for svindel, da de fremstiller seg som en nettbutikk med et produktsortiment, mens de i realiteten er noe helt annet.

Ville tenkt noe i samme baner som @borgern, og uten å kjenne veldig til akkurat Ally-kanoer, så antar jeg at det er TPU- eller PVC-belagt nylon eller polyester som benyttes i disse, slik det gjerne er i en del packrafter? Ellers kan jo nevnes at Forsvarets gamle lagstelt har en slik "kappe" invendig som er i et lignende materiale. Bør vel uansett være tosidig belagt i tilfelle, i og med at det blir liggende mot bakken, og eksponert for vann både fra undersiden og oversiden, samt skitt og smuss fra bakken. Hvor det er å få tak i slike TPU-materialer er jeg jammen ikke sikker på, PVC-belagte presenninger er vel å få tak i f.eks. på Biltema eller hos Jula. Så om ikke Bergans kan gi et svar på metervare som foreslått over, så går det kanskje an å forhøre seg med packraft-produsenter om dette er å få tak i? Ellers er de vel et tips å sjekke inne på extremtextil.de, de har en god del ulike stoffer til ulik bruk, og da gjerne som metervare. De er også registrert i VOEC-registeret hos Skatteetaten, og derfor skal alle avgifter bli innkrevd ved kjøp (moms osv.).

Det tenker jeg også. Karbonmonoksid (CO) har omtrent samme tetthet som luft (hhv. 1,145 kg/m³ og 1,1839 kg/m³ ved 25 °C og 1 atm), og vil dermed verken synke til bakken eller stige mot taket i særlig grad, som et utgangspunkt. Men så lenge det er litt bevegelse i lufta på utsida av lavvoen så vil nok en liten vindtrekk på tvers over pipa skape et lite undertrykk som "drar" lufta (og CO-en) fra ovnen og ut, tenker jeg. Eller i det minste minsker mengden som siver fra ovnen og ut i lavvoen. Om CO-en er varmere enn lufta i lavvoen vil jo også bidra til at CO-en stiger opp i pipa, men det ser jeg for meg blir i beskjeden grad når det er bare glørne som ligger igjen i ovnen, altså når man har avslutta fyringa før man legger seg. Mens man fyrer vil vel den kullosen som produseres stige opp og forsvinne ut gjennom pipa på grunn av den økte temperaturen (redusert tetthet). Det er i alle fall mine umiddelbare tanker.

Jeg synes som nevnt at det var kjekt med en "fri" inngang på ene sida av teltet, slik at jeg slapp å klatre over pikkpakket i det andre forteltet, da MIL 1 LT er relativt lavt. Så med trangt fortelt var det et pluss for meg at bagasjen kunne ligge beskyttet fra regnet i forteltet, mens jeg brukte den andre inngangen til å bevege meg inn og ut av teltet. Om det er nødvendig eller ikke blir en smakssak, tenker jeg. Med to innganger kan man jo også bruke den som ligger i le dersom vinden har snudd og dratt med seg regn gjennom natta. Så for min del er det kjekt med to innganger, selv om det ikke strengt tatt er nødvendig. Veier ikke akkurat særlig mye mer med to innganger kontra én på teltet jeg har, så fordelene veier opp for ulempene for min del.

Kan bare svare for hvorfor Helsport MIL 1 LT har denne løsningen: modulbasert konstrusjon. Litt av poenget med Helsport MIL 1 LT, som var utviklet som et konsept for militær bruk, var at hver enkelt soldat skulle ha sitt eget telt, og at disse kunne kobles sammen i større enheter hvis man var et lag samlet. Det var vel derfor tenkt som en form for modernisering/fornying av den gamle éndukeren som man kunne slå sammen til en syvduker for knappetelt osv. ut fra hvor mange man var i laget. MIL 1 LT-konseptet besto av selve teltet, en kort kobling for å ha mellom to telt, en lang kobling med dør for å ha mellom to telt, fortelt og tarp. Jeg har alle bortsett fra tarpen. Flere oppsett kan sees i denne posten av @Knappetelt, samt et bilde av oppsettet med en tarp, som ikke er inkludert i katalogen fra 2016. En PDF over MIL-katalogen til Helsport fra 2016 kan finnes her. I tillegg har man jo muligheten til å ha bare ett fortelt på MIL 1 LT, da forteltene er løse. Da har man muligheten til å ha en inngang direkte ut i friluften, og en ut i forteltet, som fort blir lite å krype gjennom dersom det er litt bagasje osv. der. Jeg har i alle fall gjort det, å ha bagasjen i "bakteltet", og inngangen på andre siden. Men til trådens tema: jeg har ikke Hilleberg mesh innertelt selv, men ser absolutt fordelene med et slikt på varme sommerdager, særlig i myggsesongen! Dog ville jeg nok vært litt betenkt med kun å pakke med meg et slikt innertelt hvis værmeldinga var litt usikker mht. vind, avhengig av hvor tett ned til bakken man får ytterteltet. Men heller ikke der har jeg erfaring med Hilleberg-teltene.