Vinnerliste

Noen bilder fra 10 netter innover Saltfjellet i påska. Behagelig folketomt, kurant fiske og flere dager med strålende vær (og noen dager med den andre typen vær).

Med ETA påske for barnebarn nummer tre, og dei to andre framleis så små at dei må ha barnevakt når mor og far dreg på føden, vart det dagsturar og korte overnattingsturar i påska. Alt som innebar god dekning og kjapp utrykning, saman med @Sig Manog @graham. Det vart likevel både fjellski og randoski, tur med og utan bikkjer, slake turar og bratte turar, både til fots men også med isøksa framme. Eit lite biletedryss fylgjer. Floke nyt hytteliv og barflekk i Trøndelag. Ettermiddagstur på Sognefjellet, mot Skogadalsbøen. Slapp oss ikkje ned dit dog. Tur frå vinterparkeringa i Leirdalen og inn til Leirvassbu. Vaffel og kake til bursdagsbarn. Tur vidare inn i Gravdalen. Topptur til Rundhøe i Leirdalen, med påfylgjande telt og bål. Finfin dag på Leirbrean og Sokse. Bere føter i Bjørneskaret i strålande sol. Fottur for variasjon. Snøggtur "Tronoberget rundt" frå Tronoddbrue til Grjotheim. Skitur på Skaihøe. Ikkje nok snø til å ta strake råsa, men framleis mogleg å gå på ski nesten heile vegen frå Liasætre. Ein topp som ikkje gir spektakulær utsikt, men desto viare utsikt. Ein ser Rondane avd. nord og sør. Dovrefjellplatået med Snøhetta, Larstind og Storstygge. Jotunheimen avdeling aust og vest, Breheimen og Reinheimen "sør". Godkjent pluss.

1. mai-turen var årets første kløvtur, til Blikufjell i Åmot kommune. Vekas søndagstur gjekk frå Krossbu til Veslbreatinden

Jeg har satt meg som mål å komme meg for egen maskin, kneippmotor, fra Lindesnes til Kirkenes - en slags Norge på langs i etapper. I fjor høst syklet jeg fra Lindesnes til Haukeliseter. I vinterferien skulle jeg og min bror gå neste etappe, fra Haukeliseter til Finse. Denne turen ble dessverre avbrutt etter én natt da jeg følte meg dårlig. Vi gikk derfor tilbake til Haukeliseter og tok bussen hjem til Oslo. Det viste seg å være et klokt valg. Jeg fikk feber dagen etter. Den neste luken i kalenderen min var fra 4-13. april. Siden min bror ikke hadde mulighet til å bli med tok jeg turen alene. En ulempe med å gå alene er selvfølgelig at utstyr som man ellers kan dele må man nå frakte solo. En fordel med at turen ble utsatt var at jeg hadde fått tid til å trene opp kroppen litt mer. Det var også mer dagslys og varmere i været. Det gjorde at polarstøvlene og ytterposen ble liggende hjemme som sparte meg for et par kilo. Fredag den 4. avspaserte jeg noen timer fra jobb og tok bussen fra Oslo til Haukeliseter. Vel fremme tok jeg inn på et tomannsrom. Morgenen etter spiste jeg frokost, pakket pulken og hadde avgang Haukeliseter kl 9. Jeg tok toget hjem fra Finse kl 18:15 på onsdag, 5 dager etter jeg forlot Haukeliseter. Nedenfor har jeg skriblet ned noen notater som kanskje er av interesse for andre som vil prøve seg på en lignende tur. Vær, føre og rute Jeg kunne vel knapt vært heldigere med været. Det var frost om natten, rundt -10, og et par plussgrader og sol om dagen med hard føre som resultat. Det var generelt lite vind med unntak av den siste dagen hvor jeg hadde 10-15ms midt i mot størsteparten av dagen. Ruta jeg tok var stort sett "hytte til hytte" Den første dagen gikk jeg 25km, de andre dagene ble det 20-22km. Total distanse var ca 110km. Godt vær og føre gjorde at jeg brukte 5 dager på turen. Jeg hadde sett for meg å bruke 7. Dagen etter jeg tok toget hjem fra Finse var det stiv kuling og sludd, noe jeg er glad jeg slapp unna. Mat og drikke Jeg var veldig usikker på hvor lang tid jeg ville bruke og hadde pakket mat til 8 dager. Det viste seg å være alt for mye. Frokost bestod av 150g lettkokte havregryn, 50g kokosmelkpulver og 20g blåbærsuppe jeg hadde pakket i porsjonsposer. Dette ble tømt i en plastbolle som jeg har isolert med deler av et tynt liggeunderlag. Jeg helte på kokende vann, rørte rundt, satte på lokket og lot det trekke i noen minutter. Jeg tilsatte et smørøye de gangene jeg husket det. Til middag spiste jeg "posepotetmos" med smør og ost og spekepølse jeg hadde kuttet i terninger og pakket i porsjonsposer. På toppen strødde jeg litt sprøstekt løk. Det gikk med ca en halv pose potetmos per middag. Mat i løpet av dagen var div nøtter og tørket frukt jeg hadde en i rumpetaske på magen som ble fortært underveis. Drikke var vann av varierende temperatur. Parispulk med taudrag. Hjemmesnekret stroppesystem. Dette fungerer greit. Jeg skulle gjerne hatt en større pulk for å kunne pakke "lavere", men jeg synes ikke jeg kan forsvare å bruke mange tusen på en pulk som kanskje blir brukt 1-2 ganger i året. Skiene mine på turen var Åsnes Amundsen Fram smørefri. Jeg hadde med både lange (mix) og korte feller (mohair). De lange fellene brukte jeg ikke. Føret var så hardt at i de lengste og bratteste bakkene tok jeg av skiene og gikk på føttene. Den smørefrie sonen fungerte dårlig på det harde føret med pulk så det gikk i kortfeller. Da turen var over så jeg at kortfellene var delvis utslitt. Jeg burde nok ha gått for syntetfeller for slitestyrkens skyld. Teltet jeg brukte er et Tarptent Arc Dome 2 Ultra. Det fungerte fint til 1 person. Jeg hadde null erfaring med teltet fra før og det var en medvirkende årsak til at jeg valgte å holde meg nær DNT-hyttene. Mitt alternative vintertelt, som jeg har erfaring med, er et Hilleberg Keron 3 GT. Dette er litt for stort til 1 person, litt for lite for 2 og veier flere kilo mer. Hadde det blitt meldt dårlig vær ville jeg definitivt brukt det teltet. Jeg brukte 30cm MSR-snøplugger som jeg gravde ned på tvers. En ulempe med Arc Dome vs tunneltelt er de forholdsvis små forteltene. De er ikke et sted jeg ville forvarmet en bensinbrenner. Jeg brukte brenneren utelukkende utendørs, i en grop for å beskytte mot det lille det var av vind. Det var heller ikke snøforhold for å grave noe særlig kuldegrop så det gjorde jeg ikke. Litt mer om teltet finnes her. Sovepose og liggeunderlag var Western Mountaineering Kodiak (-11c comfort) og Exped Ultra 5R wide med et Mammut bamse skumunderlag på toppen. Det holdt meg god og varm alle nettene. Det ble tidvis veldig varmt siden jeg sov i Brynje Arctic ullundertøy med mesh og en fleeceliner til posen. Jeg var spesielt fornøyd med valg av liggeunderlag. Jeg har tidligere brukt et Thermarest Xtherm LW på vinterturer og det synes jeg er ubehagelig å ligge på i forhold til Exped Ultra. Kokeapparatene var MSR whisperlite og XGK II. Det var whisperliten som ble brukt da det andre hadde litt dårlig effekt. Jeg mistenker at det trenger en veldig god rens etter at jeg forsøkte å brenne brukt frityrolje i den. Bytte av dyse og staking med wire var ikke nok. Jeg hadde med drøyt 3L bensin som igjen var mer enn nok siden turen varte kortere enn planlagt.

Lavterskeltur med ei teltnatt. Behagelig å rusle i fjæra med lett sekk på ryggen. Noen snøfnugg i ny og ne som siste hilsen fra vinteren som har vært.

Bikepacking Halden/Oslo med 2 overnattinger denne helgen. Jeg tok toget fra Oslo til Halden på lørdagen og syklet stort sett langs Nasjonal sykkelrute 1 og Fredrikshaldske kongevei. Turen gikk via Sarpsborg over Glomma med byferga til Fredrikstad, opp til Moss og videre til hovedstaden. Nydelig overnatting på Geitøya ved Mærrapanna utenfor Fredrikstad. Mange fine partier og behagelig sykling opp til Moss: Det var ingen tvil at jeg nærmet meg Moss, med ferga uti fjorden: Nytt oppsett er styreveske til teltet og plass til stor Nalgeneflaske på gaffelen. Denne gangen var jeg selvforsynt og hadde pakket mat til nesten 3 dager. Den andre natten hadde jeg planlagt i gapahuk ved Årungen i Ås, men den var selvsagt opptatt. Da ble det på østsiden av Kinnåsen i stedet. Fin sykling den siste dagen langs den Fredrikshaldske kongeveien. Ikke den raskeste, men absolutt den koseligste veien.

Nettopp kommet ned etter en 5 dagers tur inni Børgefjell Nasjonalpark. Planen var å ligge i telt hele turen, men fikk tilfeldigvis nyss i at hytten til jeger og fisk var blitt ledig, så jeg dro ned i bygda og hentet nøkkelen slik at jeg kunne ha 2 dager der på slutten av turen. Pulken pakket og klar for avmarsj - i ordets rette forstand! Gikk hele veien opp til Storelvhøgda på bena med skiene på pulken! Skikkelig hard skare. Obligatorisk bilde fra Storelvhøgda - på med skiene og så er det ca 11 km igjen å gå inn Orrekskardet mot Jengelen. Teltplassen ved Jengelen. Jeg bruker dagene til å gå turer i området - over til Less-kjukkelen fikk jeg whiteout, men hadde også gode øyeblikk med vindstille og sol og snorking i lyngen. Rypen kaklet overalt, og naturen er i oppvåkning. Var over mot Langtjønna, Kyllingen, Blyvatnet og over Tunnurfjellet. Fantastisk skiføre. Koselig å lese i gjesteboken - og også mimre tilbake til tidligere turer jeg har vært her inne som er omskrevet i boken. Lørdags kveld kommer to karer som er kjent for oss på fjellforum - det er Lars og Kim som har tatt et helt år fri for bare å dra på tur. De hadde lånt en forlenger til isboret 3 uker tidligere, og skulle levere det tilbake. De fikk overnatte på hytten siden jeg var alene og dette var de takknemlige for. Mye turprat og de hadde mange erfaringer å dele etter å ha vært kontinuerlig på tur siden i fjor høst. De hadde kutte mye sosiale medier med unntak av Fjellforum, og lovte de skulle skrive en rapport etter turen her hos oss I dag søndag gikk vi ut - fortsatt glitrende skiføre, men jævlig varmt, solsteik og vindstille, så vi svettet og solkremen gjorde øynene såre og ømme. Ikke et vindpust før vi var nesten nede ved bilen. Karene imponerte med skikjøringene ned "bratta" mot Tomasvatn med taudrag og 2 pulker uten noe heft. Jeg kjørte de til Majavatn stasjon slik at de kan fortsette prosjektet med Femundsmarka senere.

Ny overnatting i Østmarka. Langfredag ble det mye bedre vær enn det var meldt. Jeg og kona tok med stort telt, ferske råvarer, skjærebrett og kniv. Det var koselig å lage litt ordentlig mat ute og breie oss i tremannstelt. I det siste har jeg bevisst unngått å campe ved vann. Da behøver man ikke gå langt inn i marka for å være alene. 2 liter medbrakt vann var akkurat nok.

Vinteren 24/25 kan vel de fleste enes om at ikke skriver seg inn i historiebøkene som den beste og utviklingen mot påske tilsa at tur på hytta ville bli mindre spennende. Selvfølgelig kan vi kose oss på hytta uten snø, men planene om å ta med barn og hunder på toppturer i nærområdet og lek i snøen, det så litt mørkt ut. Diverse alternativer ble diskutert, teltleir i jotunheimen feks, men det var ikke så tiltalende for de på 4 og 7 hvis resten skulle på randoturer. Mor i huset som, i alle fall tidvis, er ambisiøs optimist forslo å ta toget til Finse og gå noen dager med telt og full pakke. Far var som vanlig litt skeptisk, det var tross alt 6 barn i alderen 4-13 år som skulle være med og ikke alle er superivrige til å gå langt på ski. I fare for å bli stemplet som den alltid kjipe måtte undertegnede bare bite det i seg og være med på å planlegge tur. Planen ble å kjøre til Ustaoset, ta toget til Finse og gå tilbake. Og hvis dere lurer på hvorfor vi kjører til Ustaoset og ikke bare tar toget fra Oslo, prøv å kom dere til Oslo S og tilbake med 3 pulker, 6 barn og 2 hunder. 4-åringen måtte ha med pulk og vi trengte 2 transportpulker for å få med oss alt. Planen var at våre 2 Sibirske huskyer skulle trekke en fjellpulken 168 alene, men dette hadde vi ikke prøvd før så barnepulken ble rigget med dragfester bak for å ha en liten transportpulk hengende på slep, sånn i backup. Lørdag 12. April Avreise Fetsund kl 0600 med bil og henger for å nå toget 12:08 fra Ustaoset. Vi hadde beregnet god tid, men var litt usikre på parkeringsmuligheter. Google hadde gitt oss indikasjoner på at det var parkeringsmuligheter på stasjonen, men det stemte ikke. Bagasje og unger ble lesset av på stasjonen før vi etter litt rundspørring fikk leie en parkering til 200kr dagen. Jaja det fikk heller være. Toget var stappfullt med pulker og utstyr, vi var vist ikke de eneste som skulle starte fra Finse denne palmelørdagen. Det gikk vist av 150 personer, noe flere en vi foretrekker å starte en tur med, og langt flere en de 2 som gikk av toget sammen med fruen en onsdag 4 uker tidligere. Etter opptelling på perrongen for å være sikre på at alt og alle var kommet av toget var det bare å spenne skiene og skli forbi Finsehytta og svinge i retning Krækkja. Varmegrader og slush gjorde føret litt trått, men sirkuset var i gang. Det var tidvis litt misnøye og klaging når vi startet på stigningene, ungene var vist mest gira på gaming og avslapping i påsken, men det ga seg fort. Faktisk var interessen stor for å trekke pulk, tvillingene på 13 og brødrene på 11 og 9 konkurrerte nærmest om å trekke pulk opp bakkene, og det med smørefrie/felle-ski av ymse slitte kvaliteter. Hundene løste også oppgaven trekking av pulk fint, selv om de ikke forstår helt det med jevnt og passe tempo, det er full spiker eller full stop p. Været skiftet litt med overskyet og sol, tidvis kunne vi skimte Hardangerjøkulen opp på vår høyre side. Etter 9km ble det camp ved Brattefonnvatnet og skydekket lettet og gjorde at vi kunne spise middag ute i strålende sol. Det ble lek og morro ute og rundt teltet. Etter at ungene hadde lagt seg insisterte fruen på at vi måtte vente til fullmåneoppgangen. Det ble ganske magisk. Søndag 13. april Det var en del minusgrader i løp av natten, men ikke verre enn at de voksne klarte seg fint med 3 sesong pose, ungene hadde fått vinterposene. Etter frokost ledet fruen raskt og effektivt riving av leir. En Artic bedding fikk alle liggeunderlag tømt for luft, og en sovepose. På den måten slapp vi i det minste å rulle og pakke 7-8 underlag, men måtte fortsatt blåse opp. Nattefrosten ga litt raskere før og alle ivret i vei. Motivasjonen for noen av barna var egentlig at vi skulle gå alle milene helt frem første dagen, slik av vi kunne dra hjem. Egentlig liker de godt å være på tur så litt rart. Uansett, vi var alle litt spent på monsterbakken som mamma hadde dratt pulk opp noen uker før, og denne monsterbakken var motivasjon i seg selv. Og til monsterbakken kom vi til slutt, etter at undertegnede vist nok med viten og vilje hadde sent hunder og pulk etter mamma for en stygg takling. Jajaj, man får tåle noen gloser etter slike uhell. Når monsterbakken kom skulle alle gutta vise at de var menn, her skulle det helst dras alene, men de forsto raskt at det var bare å samarbeide. De imponerte foreldre og andre skuelystne stort med innsatsen. Også Lillesøster på 4 fikk noen km på ski denne dagen. Etter en 11-12km kom vi oss frem til Krækkja der det ble vaffel, de burde jobbe litt med kapasiteten på vaffelsteking. Ventetiden ble lang når vi skulle ha 8 vafler. Interessant hvordan historien om sirkuset vårt på tur ble gjenfortalt på engelsk i peisestua før vaflene var ferdig. Teltleir nr 2 ble på en odde rett bortenfor Krækkja. Drittværet som egentlig var meldt tidligere på dagen begynte så smått å sige inn. Vi var glade for at vi ikke fikk regn og vind midt på dagen. Mandag 14. april. Igjen hadde vi fint skareføre og kunne suse avgårde over Store Krækkja og Ørteren før vi krysset RV7 ved Lægreidstølen. Her var det fullstendig galematias, biler parkert over alt, kø, folk, hunder… Vi startet videre mot Tuva, men 4 åringen var kald og sulten så det ble å søke ly bak første løa, frem med primus, varmeflaske, mat og Kakao før alle igjen var klare for fight. Løypa innover mot Tuva var i overkant befolket for vår smak og det var ikke lett å få hundene til å gå dit vi ville når det var så mange Settere å leke med på alle kanter. Ble fort bedre når vi krysset Nordover en mer direkte rute mot Ustaoset. Nok en gang ble Mor og Far overlatt til en lett sekk og måtte nøye forvalte hvem som skulle få lov til å trekke pulk. Mest stas var det å trekke lillesøster på 4, selv om dette nok lett var den tyngste pulken, Det ble en ganske tidlig leir, til noen sin fortvilelse. De ville jo tilbake. Uansett med en fin barflekk, lovnad om skihopp konkurranse og nok Snop (påskeharen hadde klart å legge 6 egg langs løypa vår) ble det en super ettermiddag med lek morro og alle ønsker om å komme hjem ble glemt. Tirsdag 15. April Siste dag var gutta i full fyr igjen og satte i vei med pulker og hunder, mens lillesøster som vanlig dikterte hvem som skulle dra hva og gå hvor. Vi voksene begynte å bekymre oss litt for snømengder, nedkjøringer og isforhold på Ustevatnet. Snøforholdene gikk stort sett bra, litt sikksakk og noe tråkking i lyng tåler vi. Gutta på 13 imponerte stort ned bratte bakker med pulk hengende bak, helt uten skader på pulkdrag, seg selv eller lillesøster, selv om det ble noen bråstopp i vierkratt her og der. Hundene måtte slippes ned de bratteste bakkene for å berge storpulken sånn nogenlunde helskinnet. Det var utenfor sesong for sauebeite og reinsdyr var ikke observert, så da fikk det heller være at de jaget ett rypekull avgårde. På tross av 45km på delvis skarpt skareføre hadde poter holdt fint uten sokker hele veien, men etter den nevnte rypejakten måtte vi frem med sokker for å beskytte potene siste biten. Vel nede ved Hornbustølan, på sørsiden av Ustevatnet, ble det fort slutt på skiføre, men isen på vannet så grei ut. Ungene var derimot ikke helt enige og var redde for å gå over vannet, en lokal hytteeier støttet deres skepsis. Han var derimot i førsteomgang ikke veldig løsningsorientert for hvordan vi skulle få 3 pulker, 6 barn og 2 hunder med oss 7-8 km på grusveien bort til bilen. Han foreslo at vi kunne prøve å søke opp grunneier som kunne låse opp bommen. Etter litt om og men ble det til at noen av oss gikk for å hente bilen, mens han kunne åpne bommen på telefon når vi skulle inn. Vi takket for hjelpen, men syntes vel egentlig det var litt lite hjelpsomt å bruke 20min og en tur med bikkja før han fant på å hjelpe oss selv. Kort oppsummert en fantastisk tur som gikk over all forventning. Erfaringer: ungene trenger skikkelige dunjakker beregnet på tur. Det skal være like lett eller lettere å holde varmen for dem. Noe votter og klær av ymse kvaliteter trenger oppgradering. Barna trenger ski med mer fjellskikvaliteter.

2 turer fra Gautefall de siste dagene: Lørdag 12. April: Felehovet Sør - Reinvassnuten - Stolsvassnuten - Breivassåsen/Austre Breidvatnet - Felehovet Sør. 18,6 km / 6t 40min. Mandag 14. April: Felehovet Sør - Reinvassnuten - Stolsvassnuten - Breivassåsen - Mjåvatn - Felehovet Sør. 20km / 6t 50min. Bilder fra 12. April: Utsikt ned til Reinsvatn og Gautefall: På vei opp mot Stolsvassnuten, ser bakover mot Reinvassnuten: Stolsvatn: Berghyl: Utsikt fra Breivassåsen, og ned på Austre Breidvatn. Austre Breidvatnet: Tollbutjønn: Bilder fra 14. April: Reinsvatn: Stolsvatn: På vei mot Berghyl: Berghyl Utsikt fra Breivassåsen, og ned på Austre Breidvatn. Breivassåsen i bakgrunnen: Mjåvatnet:

Er litt treg, fant denne tråden først nå... Grunnet helse og andre hindringer fra særlig turvirksomhet de siste årene, har jeg levd stedfortredende gjennom Lars Monsen! Kjendiser bryr ikke jeg meg heller om, men både Monsen og gjestene hans har vært til glede og inspirasjon. Programmene hans kan selvfølgelig diskuteres som alt annet, og da blir ståstedet mitt at Monsen har laget noen fantastiske serier, og jeg har ingen innsigelser mot noe av det jeg har sett. D.v.s., litt mer turmatfinesse enn ørretmølje til frokost, middag og kvelds hadde vært interessant, men mannen er vel glad i ørret, da... 😛 Det at seriene varierer i stil og innhold, og at Monsen selv blir eldre og tilsynelatende roligere er bare naturlig og bra. Det er ikke tvil om at det har hjulpet meg med å "holde motet oppe", og nå i år, etter en nødvendig operasjon, skal jeg atter til fjells. Turterrenget er til og med valgt utifra en gammel Monsen episode. Gleder meg sykt - klarer nesten ikke å tenke på annet :-))

Utrolig lite snø i Trollheimen i påsken også. Men kom man høyt nok var det greit. Kunne runde av påsken med et par solo-døgn i telt med et helt fantastisk vær. 1.påskedag var fjellet på sitt aller fineste med helt blikkstille og ikke en sky på himmelen. Helt alene i fjellet, bare selskap av rein, rype og ørret.

Den fjerde overnattingen i Østmarka denne våren. Jeg prøver nye stier og camper steder jeg ikke har vært før. For inspirasjon anbefales boka "Østmarka fra A til Å"

Dag 104, 2026 km. Jeg har kommet i mål! En helt utrolig tur, I et ufattelig vakkert landskap. Patagonia anbefales på det sterkeste! Ellers har jeg masse gode anbefalinger på fantastisk tur utstyr jeg har brukt i veldig krevende terreng!

Tur på Gautefall igjen, mandag 21. April. Felehovet Sør - Stolsvatn - Stolsvassnuten og tilbake via Tollbutjønn. Gikk en del utenfor sti denne gang, for å bli mer kjent og se litt nytt. 19.8km / 6 timer. Stolsvatn og Stolsvassodden, med Mjeltenatten i bakgrunnen: Stolsvassodden. Var for mye vann til å gå ut til ytterste del. Stolsvassnuten: Oppe på Stolsvassodden, utsikt ned til Stolsvatn og bort på Mjeltenatten:

Var ute på tur ved Dælivann, her i Bærum, i går for å fotografere fugler. Har fotografert toppdykkere der før. Men da har de vært ganske langt ut på vannet. Men i går traff jeg på et par stykker ganske nært inne i en vik. Satt å fulgte med på at de dykket etter mat, da den ene av de dukket opp med denne abboren i nebbet. Har fulgt med at de har dykket tidligere, uten å tenke så mye over hva de var ute etter. Så ble derfor litt overrasket. Måtte lese meg litt opp i etterkant. Teknikken deres er gjerne å jakte fisken når de er på vei opp til overflaten igjen, siden fisken da kan sees i sillutt mot himmelen. Abboren ble slukt hel på høykant. Så meget fornøyd med det fotografiske resultatet i går. Og lært noe nytt om toppdykkere også.

Et lite døgn ute, fra fredag ettermiddag jobb til i går. Denne gangen litt lenger innover enn til Maridalsalpene. Framme rundt halv åtte. Hørte mekregauken på natta, en spesiell naturopplevelse: i halvsøvne høre noe som ligner en mekrende geit. Morgensol og rolig formiddag med papiravis og te. Bekken som jeg plumpa i. Fortsatt is på Øyungen og Kalven (her), og svaner (ved en av dem):

Påsken blir bestående av dagsturer istedenfor tiltenkt flerdagers telttur. Det er noe gøy med det og. Det er sjelden vare jeg går med fjellski uten pulk, og man får fort gått litt mer kupperte og bratte turer med bare en liten sekk på ryggen. I går tok jeg turen opp fra Geilo og nesten helt opp på platået til Hallingskarvet ved Skarvsenden. Mest for å bekrefte at "ja, det går an å gå trygt opp her", som jeg drømmer om å gjøre med telt i sekken en dag. Artig nedfart til Geilo igjen i knallvær. Å kjøre på fjellski utenfor skisporet lenger ned gikk fortere enn langrennsski i slushen I dag ble det en kortere tur fra Lægreidstølen litt langs med skisporet men med litt avstikkere opp og ned "toppene". Jeg angrer ikke på at Nansen waxless-skiene er de som ble tatt med denne påsken. Selv om Falketind 62 Xplore er bedre å kjøre nedover med er Waxless overlegent når man går uten pulk for kombinasjonen fart og feste uten å dille med av og på med kortfeller. Nesten så man hadde ønsket seg Falketind 62 Xplore Waxless! Skarvsenden: Fra Skarvsenden med det bratteste partiet tilbakegjort:

Det kommer til å bli partier med mye vei-trasking under Norge på Langs. Da er det er fint å forberede kroppen litt. Det ble tidlig opp 2. påskedag for å gå en treningstur på 30 km med ~14 kg i sekken på en salig miks av asfalt, grus og skogsstier. Turen fulgte Alnaelva i Oslo fra Svartdalsparken og helt opp til Grorud og Lillomarka før vi svingte ned Solemskogen og Kjelsås og videre ned til Sagene for å runde 30 km. Turen langs Alnaelva kan anbefales Mange fine grønne lommer viklet inn i tunge industri- og boligområder. Med litt slitte Alta Lone Peak-sko med lite demping + nok asfalt er det ikke sjokkerende at man i dag er litt øm i føttene. Utover det er det godt å kjenne at kroppen er justert inn på at 30 km dagsetappe til fots går helt fint, selv etter en litt slapp periode med lite trening pga. sykdom og litt vondt kne i det siste.

Jeg sover kanskje 100 netter i året i hengekøye og mulig 10-15 netter i telt. I år har jeg tenkt på endre litt på det siden jeg har fått meg en kajakk. Så da ble det denne helt nylanserte Adventure Reinsfjell SL 3 Dome fra Helsport. Nå har jeg ingen andre telt å sammenligne med, men slenger ut noen bilder for dere som har lyst å se. Ligger på en Exped matte med Zenbivy sove systemet i teltet. Har helt slutta bruke sovepose (-15 til +20) etter jeg fikk Zenbivy. Har en Helsport Spitsbergen hvis det krabber under -20 da (dette i hengekøye) Jeg er kjempefornøyd med det teltet her. Ser utrulig fint ut også. Fargene på teltet blander seg godt inn i naturens farger. Jeg bruker også en footprint, men siden det ikke var å finne til Adventure, så bruke jeg Reinsfjell Superlight 3 sin som passer ganske så bra. Godt og romslig inne for 2, kan bli trangt med 3. god takhøyde og liker godt nye nye festepunktene Helsport bruker her. Ha en god kveld videre 🤗

Fin dag på jobb i dag, med Opptur!

Det ble en fin solskinnsdag inn til Nordre Sålefjell idag på 10,79 kilometer og ca 3 timer. Halveis opp til Sålefjell møte jeg et hav av ungdomsskule elever som også var på vei både ned og opp av fjellet. Søre Sålefjell, 132 m.o.h, er Karmøys høyeste topp.

Fra en tur mellom Haugastøl og Hallingskarvet. Nikon D800 med Nikkor AF-S 16-35G f4

En flott vårtur. Det er selvsagt en del plasser i mitt område der våren kommer tidlig. Selvsagt ligger disse ofte i en sørvendt skråning og gjerne i le for vind både fra vest og nord. Det blir gjerne et besøk i disse områdene tidlig på våren. En vårtur er langs sjøen ut mot Bymarka og videre opp til Lifjellet i Sandnes. En annen plass jeg også liker å besøke på våren (og ellers) er «Skaret» inn av Fjogstad. Begge disse plassene er flotte, også utenom våren. Nå blir det også nesten årlig – på våren, en tur opp Urådalen fra Sælandsskogen og opp mot Bjødnali. Det er en tur i et landskapsvernområde, som er kjent for skogen med varmekjære trær – mye eikeskog. Det har blitt hevdet at eikeskogen er en siste rest av den skogen som en gang dekket hele Jæren. Eika blir grønn ganske sent, men oppover Urådalen er det også andre busker og trær, og mange av disse blir grønne skikkelig tidlig. Dalen ligger lunt til og det er opparbeidet stølsvei fra Sælandsskogen og opp til Moldtjørn. Gjennom nesten hele året blir det mange turer fra Sælandsskogen og opp til Bjødnali og videre. Nesten alltid går turen opp mot Stølsletta, til Vindskaret og så om toppen av Håfjell og ned til Moldtjørn. Den turen gir i hvert fall en skikkelig bakke, mens turen gjennom Urådalen går oppover uten annet enn en og annen liten kneik. Nå er nok turen om Urådalen også litt kortere enn turen over Vindskaret. 10 minutter er selvsagt meget viktig... Alt da jeg parkerte i Sælandsskogen var det klart at dette ville bli en skikkelig vårtur. Der var bjørkene så vidt grønne. De hadde fått den lyse grønnfargen, som bare vare en kort tid tidlig på våren. I sol, men med litt vind, ville det bli en ny tur i bare ullblusen, mente jeg. Selv turen fra parkeringsplassen og langs Taksdalsvatnet mot Urådalen var denne dagen flott. Det var begynt å bli grønt på trærne lags veien, og i enden av vatnet var det grønne marker. Opp over dalen er det mye stein, og når dette blir betegnet som stølsvei, så betyr det ikke at den er farbar for annet en hest. For to-beinte, tar det tid å gå enten på stein eller mellom steinene. En grunn til å gå om Vindskaret er selvsagt at stein blir glatte i regn og på vinteren er det mye nedbør. Denne dagen var det virkelig flott å gå oppover Urådalen. Bekken laget lyd, og mellom det lyste hvitt i de små fossefallene inne i mellom grønne blader. Småfuglene var på plass, og jobbet sikkert med sitt. Det er ikke mer enn to-tre kilometer opp til Bjødnali, og jeg hadde jo tenkt meg på en litt lengre tur enn det. Etter å ha tatt bildet oppe ved gården, tok jeg veien videre mot Skogen. Innover veien mot «skogen» er det lerketrær- Nåletrær som mister nålene om vinteren og får nye på våren. Nå var det så vidt grønnfarge på trærne. Det ble et par bilder her også denne dagen. Planen var opprinnelig å også gå opp til toppen av Bjursfjellet. Det ble det ikke noe av denne dagen heller. Jeg hadde valgt de gamle ALFA Impact denne dagen, og etter skifte av såle og Gore-tex, er de blitt trangere enn før. Det hjelper heller ikke at jeg har en storetå som ikke er helt grei. Det gjorde vont etter hvert. Over Engjamyra, bestemte jeg meg for bare å ta opp mot Jærbuskaret og videre tilbake mot bilen. Nede langs ånå innover mot Sælandsskogen var det grønt. Grønne marker og grønne trær. I sola minnet det om sommer. Det ble bare en ganske kjapp og kort tur denne dagen. Hele turen er på omtrent en mil og denne dagen var for flott til å holde øye med klokka.

Jeg har fly Trondheim-Kristiansand 13mai og starter å gå 15mai fra Lindesnes. Går via hardangervidda, om våren har rukket å rekke opp dit. Resten av ruten er lagt opp, men ikke spikret. Legger opp til å kun sove i telt gjennom hele turen. Har ingen depoter planlagt og skal prøve å leve på fisk, potetmos og meierismør til lunsj og middag. Frokost blir det havregrøt med sukker og smør. Kommer til å ha med meg litt for mye havregryn og potetmos, så hvis fisket er dårlig, så overlever jeg åkkesom. Nøtter og rosiner vil være mellommåltid gjennom hele dagen. Jeg har ingen hastverk med å komme meg meg til Nordkapp og det viktigste for meg er å nyte. Hvis jeg møter ett godt fiskevann, så tar jeg meg gjerne 1 dag med hvile der. De dagene jeg går, så legger jeg bak meg 2,5-3mil. Alt i alt tror jeg at det vil lande på +- 5mnd.

Det var nesten sommer på tilbaketuren. Etter 27 påsker, ble det for første gang ikke mulig å komme inn til Blåfjellenden dette året. Det manglet snø. Vi har tidligere hatt år med lite snø, men det har – til nå – alltid vært mulig å komme inn til hytta, selv om det var null snø rundt selve hytta. Nå viste bilder at det faktisk var så lite snø at det ville være mulig å gå innover – på beina. En skikkelig tidlig start på sommersesongen. Jeg har et år, kommet inn 3. mai på beina. Den gangen med mye is i stede for snø. Jeg fikk rapport om forholdene innover i starten av april, og hadde selv en «prøvetur» innover. Forholdene var da omtrent som normalt for slutten av mai. Etter en uke med fortsatt mildvær og noe regn, mente jeg det ville være greit å komme innover uten ski. Det ble mye kikking på værmeldingen.. Yr mente det ville bli bra vær fra skjærtorsdag til 1. påskedag. Jeg gjorde meg klar for en påsketur til Blåfjellenden, selv om det ikke var forhold for ski. Bestyrerinnen mente jeg burde ta med meg mat for to overnattinger, og jeg fikk med meg ekstra brød og pepsi max. Siden det ikke hadde blitt en tur innover med sengetøy, måtte jeg – heldigvis – utsette den jobben. Det ville antakelig være nok å ta fatt i uansett. Det var jo mer enn 5 måneder siden sist jeg var innover. Jeg satset på støvsuging, rydding og vasking. Selv om Yr mente det skulle bli bra vær, så var det en sur vind fra nord som møtte meg da jeg gikk innover ganske tidlig på Skjærtorsdag. Jeg fikk bruk for vinterutstyret, som selvsagt var med. Jeg møtte kjentfolk på veien innover. Det kom to karer imot. Den ene med en stor grein i hånden, og en ødelagt fot. Dette var en kar som hadde vær på hytta sammen med oss en påske for et par år siden. Jeg kunne heldigvis hjelpe mot smertene, med noen små greier.Det kom flere imot. Det var folk som var på dagstur, og som jeg møtte da de var på vei tilbake. Et par karer hadde stor fart, men likevel tid til en liten prat, midt i bakken over Saftbekktjødnet. Der jeg satset på å kravle gjennom ura, men disse to hadde løpt oppe i fonna over ura. Jeg kom selvsagt over ura. Det hadde vært noen snøfenner tidligere på turen, men den første tredjedelen var omtrent snøfri. Det var mer snø øverst, og i bakken nedover mot Blåfjellenden var det fenner på de vanlige plassen. Etter å ha gått innover så tidlig i sesongen som mulig i ganske mange år, vet jeg om noen steder der det kan være lurt å gå utenom stien. Et par plasser valgte jeg å gå rundt, men ned «renna», som jeg ofte bruker første gang jeg går innover i sommersesongen, var ikke mulig. For lite snø. Det ble en hyggelig kveld på hytta, etter noen timer med jobbing. Morgenen ble skikkelig flott, med blå himmel og sol. Selv om det hadde vært nesten frost på natten, så steg temperaturen fort. Etter noen timer til med jobbing, tok jeg oppover bakken mot Hunnedalen Sola steikte, og oppover bakken , som lå i le av vinden, ble det varmt. Oppe i høyden var det greit med bluse og mellomlag,og lue, men vantene ble liggende i lomma. Det gikk lettere på tilbakeveien. Det er faktisk mye greiere å gå opp fenner enn nedover. I ura fant jeg «stien» og egne nødlinger fra tidligere år, og kom fort gjennom. Nedover mot Fossebekken og videre mot Hunnedalen, ble det sommertur. Den siste tredjedelen var jo uten snøfenner, og det var tørt i bakken. Sola skinte, og jeg kunne kjenne varmen av sola i ansiktet. Turen nedover bakkene mot Hunnedalen, var virkelig kjekk. Det ble en tur av de helt sjeldne. Sol, varme og tørre forhold, og det beste av alt, jeg følte ikke at det var tungt. Jeg håper virkelig at det blir flere slike turer denne sesongen. Nede ved bilen viste termometeret 15 grader. Jeg var omtrent gjennomvåt av svette. Det var en virkelig flott påsketur.

Teltliv i Indre Troms.

Påske og våt nysnø! Med swix sin nye supersmørning blir påskeføret en lek. Litt værre for hunden som får nysnø i pelsen

Ett av vårens mål har vært å få til noen gode bilder av snøspurven som er her en kort runde her på våren før de reiser videre nordover. Det har jeg lykkes med bare noen få meter under høydegrensa for furuskogen. Det har tidvis vært frustrerende for de er nesten umulig å fryse i dårlig lys da de ikke sitter rolig i det hele tatt når de er på bakken, men noen blinkskudd har det blitt underveis. Så med snøspurven så tror jeg jeg skal la være å plage dere med pippipper en stund da det snar forsvinner såpass mye snø at man kan komme seg litt mer rundt til fots igjen. Andre med sær interesse for små og store fjærkledde kan likevel følge med i fuglealbumet på Flickr om man ikke ønsker å gå glipp av vt pippipper som skulle dukke opp i løpet av våren og sommeren også. (Flickr lager klikkbare bilder av albumlinkene):

Ble en ganske så tøff jomfrutur. Endte opp med sterk kuling utover natta med vindkast opptil 20-21 m/s. Teltet stod stødig men etter 3-4 timer så kastet jeg inn håndkle, og fant en lunere plass lenger inn i skogen. Var enkelt ta det ned i sterk vind og sette det opp igjen. ⛺️

Jeg har sagt det alt for mange ganger før, men: Jeg bruker en Osprey 105-liter på så vel dagsturer som langturer. Da har jeg èn sekk som er stor nok til mine lengste turer med telt og greier og så trenger jeg ikke bruke penger på mer enn 1 sekk. Sekken er såpass lett i seg selv at det utgjør minimal forskjellig. (Hvis du likevel har eller skal ha en storsekk altså....) Og så er det nesten plass til hele fisken i sekken de dagene man får noe som er verdt å ta med hjem...

Påskeaften ble to gamle parafintravere tatt i bruk for å lage nydelig utendørs middag.

Hei, mitt navn er Alexander Jensen. Etter å ha vært en stille leser på forumet over lengre tid så prøver jeg meg på en post. 18. mai 2025 går startskuddet for et eventyr jeg har drømt om lenge. Jeg skal gå Norge på langs til fots fra Lindesnes i sør til Nordkapp i nord. Turen vil i hovedsak følge UT.no sin tur langs Nordryggen med noen variasjoner. Ruten er lagt opp med mål om å få oppleve mest mulig av den magiske naturen vi har rundt oss. Ruten er derfor lagt opp på kryss og tvers av grensen. Norge består av utrolig mange perler som på grunn av utfordringer med logistikk kan være vanskelig å få oppleve. Denne turen gjør at jeg får sett steder jeg mest sannsynlig aldri vil se igjen. Det vil bli en utfordrende tur. Grunnen til at jeg kan gjennomføre denne turen er fordi min unike kone tar en enda større ekspedisjon hjemme. Nemlig å være alenemor de månedene jeg er på tur. Det tøffeste med turen vil være å forlate familie og venner over en så lang periode. Dersom du ønsker å følge min reise så vil det bli lagt ut daglige blogginnlegg på min nettside www.hikingnorth.no underveis. Her har jeg delt mine pakklister, rutevalg og skrevet noen ord om bakgrunnen for mine utstyrsvalg. I år har det vært en spesielt varm vår og snøen smelter fort. Den opprinnelige planen var å få til noen mil med ski i Setesdal- og Ryfylkheiane og over Hardangervidda. Med den værutviklingen vi ser nå er det store sjanser for at det kan bli tilnærmet gangbart hele veien allerede fra starten av juni. Tidligere sesonger har det av noen blitt opprettet grupper på Facebook eller liknende for de som har tenkt å gå turen det året. Dette for å kunne utveksle tanker og erfaringer. Dette gjør også at man kan få et enkelt overblikk over aktuelle personer som man muligens kan bli å møte på turen. Vet det har vært flere tråder på forumet allerede om folk som tenker å gå turen. Jeg ønsker at dette kan være en tråd der alle som tenker å gå turen kan legge inn noen ord uten å være redd for å kapre tråden. Skriv gjerne hvem som skal gå, rutevalg, retning og dato. Eventuelle begrensninger eller ekstra utfordringer er også veldig interessant. Ønsker alle en riktig god påske!

Slenger meg på tråden! Vi er to brødre som starter fra Nordkapp i slutten av mai. Det er risiko for ganske drit forhold i starten, men vi har god tid og er forberedt på å bruke den. Mye snø i nord i år så vi har et håp om å benytte ski første ukene. Prøvd å grave fram hva som er rimelig å forvente av snø på den tiden, men noen fasit blir det nok ikke før vi lander i Lakselv. Hører litt med de bemanna hyttene på vidda og sjekker SeNorge når det nærmer seg, veldig åpen for tips. Uansett gøy å høre fra andre som også går i år. Vi bruker ut.no sin Langs Nordryggen rute som utgangspunkt med noen mindre justeringer, fortsatt ikke helt spikra.

Det er noe eget med sånn nattstemning i fjellet og rød/gule telt som trigger lølelsene og lysta til å rekke en tur til før vintern slipper taket her nord. Her har påsken blant annet blitt brukt til å jakte på en "titting" som pleier å stikke innom på denne tiden av året på veien mot Svalbard/Grønland. De er jaggu ikke enkle for de sitter ikke stille lange tiden av gangen. I og med at som regel opptrer i flokk så er det også ganske skvetne. Litt som når rypa flokker seg på høsten. Det blir veldig mange øyne som holder vakt og det holder at en av dem skvetter så forsvinner hele gjengen. Fikk likevel et par tellende resultater og håper på flere før sesongen for disse brått er over:

En kort tur. Etter å ha prøvd de gamle Alfa Impact med nye såler på en litt lengre tur- med et heller vondt resultat, var jeg langt fra sikker på om jeg i det hele tatt burde ta på tur. Muligens ville det ikke skade med en kjapp og lett tur. Bare for å sjekke. Nå var ikke været det aller beste. Selv om det var nevnt sol i værmeldingen, så var det vind og lav temperatur som holdt meg tilbake. Nå har jeg gått i både vind og med lav temperatur noen ganger før, det står i hvert fall ikke på klærne. Jeg har hatt liggende et par nye Alfa Impact. Det kan se ut som om disse skoene går ut fra ALFA sitt sortiment, og jeg kjøpte et nytt par. Bare for å være sikker. Disse skoene har ligget klar. Det paret jeg har brukt i mer enn to år, begynner å bli slitt. Mønsteret på sålen er nesten forsvunnet og hælen har bare omtrent halv høyde. Jeg har lenge tenkt å ta i bruk det nye paret. Problemet er at nye sko alltid er litt trange i starten. Det har som regel ordnet seg ved at jeg ikke har på mer enn et tynt par med strømper. Med det eldste paret ute av bruk, det neste utslitt, burde jeg tenke på det nyeste paret. Det kunne være en tanke å kombinere en kjapp tur med å ta i bruk det nye paret med ALFA Impact. Heldigvis har jeg Borestranden like i nærheten. Der er det flatt men stor sett veldig greit å gå. Det ville jo være mulig å snu om skoene – eller beina – ikke var klar for en tur. Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å gå mer enn til Fuglingene og tilbake. En tur på snaut 5-6 kilometer. Det ville jo være mulig å fortsette mot Reve havn, å gjøre det til en så pass lang tur at den kom med i loggen – med nød og neppe. Jeg pakket opp skoene. Fant fram turklær og kjørte ned til Bore. Der var det denne dagen ikke mange andre som ville på tur. Noen er der selvsagt, bikkene må jo luftes. Nye sko er litt stive, og føles trangere enn gamle inngåtte sko. Jeg kunne godt kjenne at de nye tok litt på samme plass som de gamle med nye såler. Jeg lurte på om det ville bli noe som liknet på tur. Ved Fuglingene fortsatte jeg videre, og etter en stund glemte jeg nesten at jeg hadde på nye sko, og fortsatte bare sørover. Jeg havnet selvsagt på Reve havn før jeg snudde. Denne gang uten noen pause. Tilbake samme vei som jeg var kommet, men etter hvert fikk jeg vondt. Det var kanten helt øverst på skoeskoen som tok bort i på leggen. Dette er noe jeg har kjent på nye sko tidligere. Det pleier å rette seg etter bare noen få gangers bruk. På en måte må skoene gås inn, men ikke for annet en å få «åpningen» stor nok. Jeg har nå tre par ALFA Impact, og litt avhengig av om jeg får ny såle på det mellomste paret, så har jeg sko i tre til fem år. Jeg får se hva jeg gjør da. Det ble en tur som mange andre. Omtrent 9 kilometer. Null bakker, og godt underlag, gjør at farten ble nesten 5 kilometer i timen. Jeg var egentlig godt fornøyd da jeg igjen sto ved bilen.

En tur til Tåkeheimen fra tirsdag 06 mai til Onsdag 07 mai Værmeldingen hadde vært så som så uka og dagene før tirsdagen, men det ble nydelig vær på tirsdagen, og hadde håpet på at det skulle bli bra nok til å ta seg en tur opp på Helgelandsbukken på onsdag, men våknet til snøfall og tåke, så da ble det heller retur til Holmvassdemningen i whiteout.. Nok en gang der man sikksakker seg ned i sneglefart fra tretten-null-to / 1259 høgda siden man hverken ser om det går opp eller ned eller bortover eller tilbake. 😣 Føret var bra tirsdagen med 8 minus som kaldeste underveis, mens onsdagen var det plussgrader og under 7-800 meter var nysnøen blitt veldig kram og nedenfor holmvassdemningen så var den blitt litt råtten her og der, så ble ett par saltoer (les: Svalestup med trynet først ned i snøen) når snøen gav etter i nedkjøringene 😂 Møtte en person, og så enda en til på avstand som også var på tur, begge på tirsdag i finværet, tilfeldighetene gjorde at vi kom opp samtidig på 1259 høgda som ei jente på randotur, kom fra hver sin side da hun hadde vært ute på Botntinden. Hun ble kanskje lettere skremt av to tullinger som kom vasene opp på toppen ullundertøy/ brynje netting på over og underkropp, men viste det ikke 😅 Uansett vær, bra tur, og med tredje året på rad med en skiovernattingstur i mai opp på Svartisen med Brorsan så kan det vel snart kalles tradisjon. På vei opp. Like overraskende digg å kjøre inn i første tunnelen der det er bart og påbegynnende grønt før man kjører inn, og hvitt og vinter når man kommer ut av tunnelen 😍 Bilen parkert og skiene på. ECF23294-C9AC-484E-80BA-C5C1ECF01FDF.mov Fulgte veien opp til holmvassdemningen Oppe på demningen Flotte forhold 🙌 Vi fulgte renna som går opp mot breen så og si fra demningen. Bretunga strekker seg litt nedover renna, men man må helt opp for man kommer 'på' breen. 1259 høgda kan skimtes Litt zooming hjelper på Hadde sett frem til snadder nedkjøringen her, men det får bli neste gang (når man ser noe 😶‍🌫️) Toppen av Middagstuva. Hun vi møtte på 1259 høgda hadde allerede vært oppe på middagstuva, og hadde nok akkurat kjørt ned da vi så sporene. Skjelåtinden stiger majestetisk opp i det fjerne. Helgelandsbukken likeså Og selvfølgelig tretten-null-to høgda 🥳 Skylaget dekket seg til etterhvert som vi nærmet oss Tåkeheimen og innhyllet helgelandsbukken i så måte. Ankomst Tåkeheimen ! Måtte grave litt før vi kom oss inn i hyttene (sikrigshytta har do) Lukene skalkes før avgang. Sporene våre var delvis snødd igjen, og knapt synlige flere strekk, men det gikk greit å følge de tilbake. Men lite å ta bilde av da vi to på tur stort sett bare så hverandre.. 🫥 Digg med skitur ass!

Kvistbrenner fra Bushcraft essentials (LF Titan) for anledningen brukt med en spritbrenner fra Trangia.

Sesongåpning av kvistbrenneren min forleden. Sur vind, så måtte grave meg litt ned i sneen. Helt nydelig å sitte der og fyre opp kvistbrenneren med noe tørrosp jeg plukket med meg på vei opp i høyden. Så en kaffekok, en sjokoladebit og en pølse over bålet. Under kvistbrenneren legger jeg litt noe halvråtten ved så den ikke synker ned i sneen. Veldig fin løsning hvis man vil ha et lite og effektivt bål som er lett å ha kontroll på. Dette er Firebox sin alu-modell. Veier litt, men bærer gladelig med meg den for kosens skyld!

Ruten min er skildret i detalj på nettsiden min. Her kan det trykkes inn på hver etappe og deletappe for ytterligere informasjon. https://hikingnorth.no/planlegging/rute/

En aldri så liten turrapport fra påsken. Lite snø satte preg på turen. Dette var første tur med DJI Osmo med i bagasjen. Fint lite kamera som lett blir det kameraet man velger å benytte på grunn av vekt og generelle egenskaper.

Jeg finner ikke igjen den "andre" posten i en annen tråd hvor dette ble nevnt. Min rute går så vidt inn i et av restriksjonsområdene, men slik jeg tolket restriksjonene var det lov å ferdes på etablert sti. Dette må jeg dobbeltsjekke før vi nærmer oss 👍 Vi er inne på tredje dag (eller dag 2, fordi vi har hatt en kortere dag 0) av vår Norge på Langs og hvis det er en en anbefaling å gi så langt til med-NPL-ere er det: Det er ikke er verdt å prøve ut lure rutevalg for å unngå vei i noen stor grad de første dagene. Mye av det som har vært selv veldig korte traktorveier eller stier på kartet har bydd på usannsynlig mengde bushing, og her så langt sør er det lik flått-o-rama. Spesielt med hund som går inn i alle kratt blir det mye flått-sjekk jobb. I tillegg til man ut fra disse bushe-sesjonene ofte ender opp i bakhagen til noen 🙃 Vi har endret litt mindset nå, og kommer til å bare banke på med vei og grusvei frem til vi er i litt mer fjellområder.

Da har jeg vært og plaget pippippene i Finnmarks skogkledde områder igjen som fortsatt har overraskende mye snø. Gikk trygt på is over elva der man på samme dato tidligere år har måttet benytte kano. Gitt siste diskusjoner om objektiver og cropping og diverse utstyr så slenger jeg ut bildet i Full størrelse på Flickr denne gang. (Normalt reduserer jeg bildene til nett ned til 2500 pixler på langsiden). Så det skal la seg trykke + på bildet noen ganger for detaljer. Legger også med Exif-dataene i fall det er andre særinger her som også synes slik er moro. Denne ble fotografert på 600mm med 1,4* teleconverter i tillegg, men likevel vil jeg påstå den var nære fotografen. Det kan se ut som disse blir litt mer tillitsfulle over tid bare man beveger seg veldig veldig sakte når man f.eks må justere kameraet. De ekstra sære kan trykke Show EXIF inne på Flickr så dukker alle tekniske detaljer om bildet opp.

Kjøpte dette liggeunderlag for drøy måned siden og har ventet på å få testet det ut og i helgen som var, så fikk jeg gjort det. Jeg sliter veldig med ryggen, sliter mye med søvn og trengte å ha noe tjukkere enn Exped Ultra… Første inntrykket er kjempe bra, aldri sovet så godt i telt! Pakkes lite og bruker vell egentlig ikke mere plass en Exped som jeg har, anbefales!

Jeg klarer meg finfint med en 65-liters sekk til en liten helgetur med to overnattinger. Jeg bruker et Reinsfjell SL 2-telt som får plass inni sekken, sammen med det meste andre. Jeg har ikke øks eller kikkert med til fjells. Sist helg med ny 65-liter: Turen kan du lese om her hvis du vil.

Trangia Mini for vann til rett-i-koppen Lasagne lunsj og en kopp kaffe. Enkelt og greit

Merkelig. Jeg binder alltid fast hunden. Ser ingen grunn til at hun skal stå å stresse ved føttene mine, når hun kan ligge å slappe av ved sekken Jeg fisker mye med flue, og da er det sjanseløst å ha hunden løs, så for oss er det rutine at hun legger seg ned sammen med sekken. Første gang jeg fiska med flue på fjellet, satte jeg flua inn i en ukjent schæfer som kom luskende bak meg. Ubehagelig opplevelse.

Er vel et sånt tilfelle hvor teorien er mye enklere enn praksisen, og det er ikke sikkert du har tida på din side i og med at hunden allerede er 9 år. Men jeg tenker at her kan du bruke samme fremgangsmåte som når man trener bikkja til å ikke spinne stua rundt og sprette i sofaen når det ringer på døra. Det er mange små steg som til sammen ender i den adferden man ønsker seg. Først må man ha kontakt, så kontakt-trening (typ: "se på meg" bra - godbit), deretter introdusere et teppe, sitte/liggeunderlag etc. som er hunden sitt (må nødvendigvis være noe som er enkelt å ta med på tur). Så skal man lære hunden å finne teppet, legge seg, og bli på underlaget sitt uavhengig av hva som skjer (finn plassen din - bli) kanskje av og til noen hyggelige ting som skjer hvis man blir på teppet sitt f.eks griseøre og så kan man introdusere fiskestang - ta på fiskestanga, hunden skal fortsatt ligge på teppet sitt, veive med fiskestanga, fortsatt på teppet, kaste ut --> bli på teppet (først i stua, så på plenen, så ved vannet etc.). Det er MASSE jobb, særlig når man skal avlære en adferd, og mange ganger et skritt frem og to tilbake ... men det lar seg gjøre.

Jeg starter turen siste helga i mai. Jeg har også konkludert med at ski utgår helt. Rutevalget i starten klarer jeg ikke å bli enig med meg selv om, om det blir Rjukan/Geilo eller om det blir farbart over Haukeli-Sandhaug-Geilo. Det vil bli tatt litt på sparket. Kjekt at dere går i forveien og sjekker forholdene

Det hjelper ikke.. NRK har fortsatt sitt dypdykk i arealplaner. Denne gang ser de på hvilke arealer som er avsatt til fremtidige utbygginger. Det er ikke akkurat lystig lesing, men det gir også en nyansert bilde på arealbruk. https://www.nrk.no/dokumentar/xl/en-planlagt-naturkatastrofe_-her-er-kommunenes-storstilte-planer-for-a-bygge-ned-natur-i-fremtiden-1.17205278