Vinnerliste

Høyst velkommen, og høyst nødvendig tur i en hektisk jobb-hverdag. Syv dager i telt gjør godt for sjela. Spesielt med en titanium ovn gående, godt selskap og til tider bitevillig røye og ørret. Turen begynte med minusgrader, men som sikkert andre har opplevd denne uka så ble det mildere og mildere. Det betydde ski hver gang man skulle ut på isen og fiske/sjekke ståsnører. Likevel så ga innsatsen resultat, fangsten endte på i underkant av 20 ørreter og røyer. Fiske tilside, for det sakte tempoet, stillheten, frisk luft og flammene fra både ovn og bål, ble balsam for sjela. Vel hjemme begynte det de fleste kjenner igjen. Rutiner med tørking av klær og utstyr, gjennomgang av brukt utstyr, og oppladning av elektronikk. Rart med det, hva som skal på plass før tur, og jobben etter tur😏. MOV_0802.mp4 MOV_0807.mp4 MOV_0803.mp4

Familien til madammen har hytte ved Krokvatn. Litt vanskelig å se på kartet i trådstart, men det blir mer eller mindre omkranset av vindturbiner. Jeg tror ikke vindkraft har nubbesjans i disse områdene. Det er svært viktige vinterbeiter for Saltfjellet reinbeitedistrikt. Det er svært populære friluftsområder. Og det er allerede stooor motstand mot disse. En annen ting som man bør engasjere seg i, er dette dolomittuttaket på Ljøsenhammeren til SMA: https://xn--bodposten-n8a.no/onsker-fortgang-i-konsesjonssak-i-bodo/ Hvorfor? Disse sakene har en sammenheng. En konsensjon til dolomittbrudd vil brukes som et argument av Nordic Wind. De sier allerede at vindkraft ikke vil ha noen effekt på reindrift fordi det er planlagt dolomittbrudd i trekkveien til vinterbeitene, og ar vindkraft derfor ikke vil påvirke vinterbeitene.

Hei igjen! Jeg gjennomførte turen min i sommer! Det var den mest fantastiske og minnerike turen jeg nok mest sannsynlig vil oppleve på denne jord. Turen var en oppdagelsesferd fra dag 1, akkurat som jeg ville ha det. Vil dere høre mer om turen så hør på podcasten "uteliv" 1. mars. Ellers har dere spørsmål skal jeg svare her!! mvh Pål Atle

13. februar ble det kjent at Nordic Wind ønsker å bygge en av Norges største vindmølleparker i gamle Skjerstad kommune (senere innlemmet i Bodø). Dette innebærer nedbygging av enorme områder med vakker natur som er viktig for vilt og beitedyr. Områdene er kjent for fantastisk fiske, og grenser også opp mot noen av områdets fineste og populære fjelltopper som Børvasstindene og Lurfjellet. Mange mener at utbygging av vindkraft er nødvendig for gjennomføringen av det grønne skiftet. Til de som mener dette vil jeg minne om FN sin rangering av de største truslene mot livet på jorden: 1. Tap av natur, 2. Utnyttelse av natur, 3. Klimaendringer. Nordland har dessuten et kraftoverskudd på over 7 twh, ifølge flere kilder. Jeg håper at dette vil engasjere dette forumet og at så mange som mulig vil signere dette oppropet.

Hei! Jeg skal nå i sommer til Canada og nærmere bestemt nordvest territoriene. Jeg reiser fra Norge den 30.juni og kommer tilbake den 9.august. Planen er å starte i Whati community og padle med packraft/gå til Deline ved den store bjørnesjø. Ca 600km. Jeg vil være alene på denne turen, der jeg vil ha med meg alt av utstyr uten noe etterforsyning. Ruta jeg skal følge er ikke beskrevet noen plass, men har hatt kontakt med en canadier som har fulgt store deler av ruten, han hadde heller ikke funnet noen beskrivelse . Jeg har brukt 2 år på planlegging og tenkt over mange scenarioer og kjøpt inn det jeg mener er relevant til en sånn tur. Jeg ønsker innspill av dere som har vært over til Canada om det er noe spesielt jeg bør tenke over, kanskje noe dere gjorde erfaringer med?. Ellers visst det er andre innspill så er jeg veldig takknemmelig. Mvh Pål Atle Fagerli

Selger en ubrukt oilskin tarp jeg fikk i gave, da jeg allerede har en fra før. Nydelig kvalitet. 3x3m https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=341466423

Har begge knivene. Kjøpte Bamsen etter å ha lånt opphavets Hallingen i oppveksten. Det kan diskuteres opp og ned, fram og tilbake om Brusletto er bra eller ikke. Tror uansett du i dag får bedre kniv ved å se på Helle.

Siden den ikke skal bæres på tur, kanskje heller ei "bålkasse", som rommer litt lengre kvist enn de mindre kvistbrennerene. For eks Urberg Rogen Portable Wood Stove www.prisjakt.no/product.php?p=13123417 (ingen fan av Urberg, men noen ganger treffer de. Denne blir vel litt mer som Tom sin hjemmelagde, bare "litt" dyrere) Alternativ: Tentipi Hekla 7 www.speidersport.no/tentipi/900193/bålkasse-tentipi-hekla-7 -- Finnes også i en større utgave: Tentipi Hekla 30 www.speidersport.no/tentipi/186616/stor-bålkasse-tentipi-hekla-30 Til begge de to fra Tentipi får man også et stativ / en "stand", (men da begynner det å bli dyrt!, og det var vel helst det du ville unngå): www.speidersport.no/tentipi/113886/stativ-til-bålkasse-tentipi-hekla-fire-box-stand

69kr på ikea:

Da er vi to like glad i pinnekjøtt 🙌.

Eg vart så glad det var tett før eg tok til å grine når du drog lokket av kjelen 🤩🤩🤣

Det så digg ut! Utrolig så fort disse vintrene passerer - bra at utstyret blir luftet.

Veksler hyppig mellom Solo Stove (Titan for fjell, ranger for annet), og nyeste: X-Fire 19 fra fyren som lager Xboil alkoholbrennere. Bruker denne til nesten alt, med litt tilleggsutstyr. Lett, fleksibel, enkel.

Jeg har samme, bare en billig ebay-versjon.

Forberedelser Endelig – efter flere års tørke ble det tur til en ny nasjonstopp. Jeg har flere ganger i årene før pandemien vært i kontakt med Mouflon Tourism, et lokalt reiseselskap som holder til i Tamanrasset, helt syd i Algerie, nærmest midt i Sahara. De har hver gang svart at toppen er utilgjengelig, og at det ikke er mulig å komme dit, uten at jeg har fått noen konkret forklaring på hvorfor. På peakbagger.com er det tidligere kun logget 2 bestigninger av Tahat, i 1987 og 2006, en lite besøkt topp er alltid en fristelse. Så gikk det noen år med et relativt utilgjengelig utland, før jeg igjen kontaktet selskapet. Da var det plutselig mulig, og det var på tide å starte planleggingen. Petter, Runar, Jon og Mère Brimborion ville være med. Reiseselskapet sendte oss invitasjon, og vi måtte bestille audiens i den algirske ambassaden. Her er det meget begrenset åpningstid, og man må i tillegg ha forhåndsavtale. Da vi endelig kom inn der, ble vi mottatt som grever, og fikk god hjelp til å fylle ut skjemaene. Her var en helt annen vennlighet enn den man møter for eksempel på den kinesiske eller russiske ambassaden. Visum fikk vi alle etter en stund. Vår lokale turoperatør operatør gratulerte oss med visum, en noe uvanlig kommentar. En tur til Algerie er med andre ord noe som må planlegges i god tid. Reisen til Algerie Vi møttes på formiddagen på Gardermoen, fikk en svært hompete tur til Paris med Sas, flybytte på den mest rotete storflyplassen i verden og videre til Alger som tok imot oss med noen kraftige regnskyll, det regnet godt enkelte plasser innendørs faktisk. Derfra var det over på innenriksfly til Tamanrasset med ankomst 02:30 om natten. Lange overgangstider på grunn av få fly som gikk og ikke gjennomgående billetter, men vi kom da greit frem. På flyplassen i Tamanrasset så vi frem til å bli hentet og kjørt direkte til hotellet, før alle de andre passasjerene, siden vi alle reiste med kun håndbagasje. Slik gikk det ikke. Ved ankomst med innenriksfly i Tamanrasset ble vi bryskt avkrevet passene våre og måtte vente ganske lenge på at politiet skulle registrere oss som ankomne utlendinger. Flyplassen var tom for andre folk før vi kunne reise derfra. Om vi ble tatt imot som grever på den algirske ambassaden i Oslo, ble vi tatt i mot som presidenter i Tamanrasset. Transporten inn til sentrum foregikk med politieskorte, politi med blålys både foran og bak de 2 sivile bilene vi kjørte i. En litt overraskende start, men god stemning. Turdag 1: Ved avreise fra hotellet ble vi hentet av 2 velbrukte Landcruisere, med 2 sjåfører, 1 kokk og en turguide. I tillegg stilte det algirske militæret med 6 karer og 2 stk Gelendewagen. Disse 10 menneskene var med oss på hele rundturen. De er jo helt normalt at man trenger 4 terrengbiler og 10 personer for at 5 fjellvante utlendinger skal på tur. Tilstedeværelsen av forsvaret var obligatorisk for alle utlendinger i Tamanrasset-området. Gratis sørvis fra den algirske staten, som hverken vi eller reiseselskapet betalte for. De grønne mennene hadde helt sikkert noen fine dager, en grei avveksling fra å surre rundt i en militærleir. Vi kjørte inn til Assekrem, der grunnleggeren av Tamanrasset by hadde hytta si, nesten på toppen av fjellet. Underveis var det litt bading i rennende vann, kikking på helleristninger og jettegryter. En rolig start. På kvelden gikk vi opp på toppen av Assekrem for å se solnedgangen, som var litt overskyet og hytta til Foucauld . Fjellet ble målt til 2733 moh i følge egen GPS, mot 2780 på kartet. Overnatting i en liten steinbu. Assekrem er Algeries nest høyeste fjell, ca 10 km i luftlinje fra Tahat Avreise fra hotell i Tamanrasset Digre jettegryter - akkurat som i Norge Bading i elven - akkurat som i Norge Malerisk landskap En pause i ørkenen Perfekt mat hver dag Ved fjellpasset på Assekrem, der vi overnattet Petter oppe på Assekrem - med sikteskive Turdag 2: Noen av oss tok turen opp på en lokal knaus for å bivåne soloppgangen før frokost. Kjøring til foten av Tahat, men veien var såpass dårlig at vi gikk minst halvparten av turen, mens bilene kom efter, men ikke stort mer en gangfart på dem heller. Efter en god lunch i basecamp, startet vi turen opp på Tahat, og det var en grei fjelltur, ca 2 timer opp. For en gangs skyld ble Petter hengende igjen bakerst, med sitt nyopererte kne. Heldigvis gikk det bra med ham, han slapp å komme i en situasjon der han måtte velge mellom å ofre toppen eller kneet. På toppen brukte vi lang tid med de sedvanlige aktivitetene som fotografering, kondorering, gratulering, kransekakespising og akevittsuping. I tillegg ble det bokbad med Mère Brimborion og Ibsen-deklamering ved Jon. Vår lokale turguide Osmane var med på notene, men syntes nok kanskje vi brukte lang tid på toppen. GPS viste her en høyde på 2899 moh, som er lavere enn kartmålinger på 2918 etc. På enkelte eldre kart vises en høyde på 3004 moh. På toppen var det et metallskrin med gjestebok, flagg og bønneteppe. I følge boken er det ikke så sjelden at det er folk på toppen, men det er stort sett lokale folk. Vi møtte faktisk ingen andre utlendinger på vår reise i Algerie. De få andre turistene vi møtte var algirere, botsatt i landet eller i Frankrike. Litt gråvær på toppdagen, men fint rundskue likevel til alle de andre fjellene i Hoggar-området. Tahat er ikke et spesielt høyt fjell, men med relativt høy primærfaktor og sekundærfaktor. På veien ned igjen kom det noen regndråper, og det begynte å mørkne da vi ankom basecamp. En herlig middag med couscous og kamelkjøtt ventet oss ute i ørkenen, mens ørkenrevene lusket omkring i utkanten av leiren og håpet på noe restemat. Overnatting i telt. Soloppgangen på Assekrem Kamelmøkk ble brukt til å lage et uttrekk som ble drukket under pandemien, derfor ingen covid-krise i dette området. Siste steget til toppen Felleskjøpet skal alltid promoteres De norske tuaregene på toppen, med medbragt kake Kondorering Kamelen kikker mot Stetind? Matlaging i BC Det algirske forsvaret var med oss og passet på så vi ikke fant på noe galt Petter på toppen med dårlig kne Vår lokale fjellfører, Osmane Toppen sett fra området ved BC. Herfra 2,3 km i luftlinje opp, ca 700 høydemeter Død Mouflon Turdag 3: Vi fikk en god vandring langs et kameltråkk fra basecamp, frem til en bratt knaus som så ut som et norsk troll. I munnen på trollet var en fin hule der det var skygge for solen. Her satt vi en stund og slappet av, mens bilene kjørte en lengre vei rundt. Nok en herlig lunch i ørkenen, før vi fortsatte med bil et lite stykke forbi klatretoppen Ilamane. Vi ruslet en kveldstur i nærområdet og så på sære steinformasjoner, mens middagen ble tilberedt. Uti kveldinga kom det en bil kjørende. De hadde kjørt i flere timer fra Tamanrasset for å levere ferskt brød til oss. Sørvisnivået skal man ikke klage på. Overnatting under en stjerneklar himmel midt i Sahara måtte oppleves, så jeg lot teltet stå ubebodd. Matlaging over bål Fra vandreturen langs et kameltråkk Vi led på ingen måte noen nød Enkelte grønne vekster var det å se Jammen dukket det ikke opp et norsk troll! I hula, som var munnen på trollet Tahat sett gjennom et hull i trollets bakhode Runar fant noen fine steiner som kunne brukes til sherpatrappa på Hakallestranda, men dessverre reiste vi med kun håndbagasje, så vi får hente det en annen gang. Gjerdestolpe-fjellet. Her var naturlige gjerdestolper i mengder, firkantet i motsetning til de sekskantede formasjonene som finnes en plass i Nord-Irland, Giants castaway.. Ilamane, en klatretopp. Det går visstnok en boltet rute opp på venstre side. Er det Hufsa som har tatt seg en tur fra Mummidalem montro? Siste camp i ørkenen Eller var det en madonna-figur dette? Turdag 4: Nok en dag der vi ruslet et godt stykke, mens bilene kjørte en annen rute. En kamelflokk rulset rolig foran oss. Etter en stund tok bilene oss igjen ute på en slette, og vi kjørte i retning Tamanrasset. En liten visitt hjemme hos familien til den ene sjåføren, før vi fortsatt til lunch under et akasietre, og besøkte på et lite museum med masse helleristninger i området. Vi fikk en liten tur i Tamanrasset by, med omvisning i fortet som Charles de Foucauld bygget for mange år siden. Foucauld var en fransk soldat, geograf, munk, etnograf og eneboer i tiden da han bodde i hytta si på Assekrem. Fortet virket veldig sprøtt, man kunne knapt ta på noe som helst uten at det smuldret opp. Denne bygningen ville ikke kunne takle masseturisme! Her møtte vi en av Foucoulds etterkommere, som viste oss rundt. Sen middag på Mouflon turisme sitt sted i utkanten av Tamanrasset, før vi ble kjørt sent om kvelden til flyplassen med politieskorte for hjemreise klokken 01:25 neste dag. Flytidene i Tamanrasset er direkte ukristelige, og fly til Alger går stort sett bare en gang daglig. Hjemreisen samme rute, med nok en interessant opplevelse på CDG i Paris, fortsatt en svært forvirrende plass. Her er det best å ha god tid til neste fly. Fra broen over "elven" i Tamanrasset. Her regner visstnok litt i juli/august. Siste skikkelige regntid var i 2015... Fra fortet i Tamanrasset, der 42 mennesker bodde. En av etterkommerne til Foucould viste oss rundt Oppsummering: En lett fjelltur med en kronglete adkomst – til et land der vi ble svært godt mottatt av alle vi møtte. Her er det ingen fare for å møte naboen på ferie!

En flott tur med flott følge. For noen år siden fant vi en ny plass å besøke. Hjermandsplass ligger et drøyt stykke opp og inn av Norskeplassen, men det var turen til denne plassen og videre ned til Eivinds plass jeg tenkte på denne dagen. Turleder Edvin var ikke sen om å hive seg på. Det ville bare bli oss to. Sigbjørn kom ned en uke før oss og var nå på vei hjemover – til kulde og is – i hvert fall kuldegrader på natta. Nå var det i utgangspunktet bare et forslag, og vi var begge enige om at vi fikk se på dagsformen litt lengre innover. Først måtte vi i alle tilfeller innom Norskeplassen. Det ble en tur innover i god fart, men uten at vi presset oss. Vi så lite folk og på Norskeplassen var vi alene da vi gikk over for å fortsette videre mot Dusjen og starten på stien mot Hjermandsplass. Nå tar vi vanligvis inn mot «Våres plass» og videre oppover mot Karpedammen, men i stede for å ta ned der, går vi veien mot Dusjen, Denne gangen møtte vi et par, som var litt usikre på hvor stien ned mot Arguineguin tar nedover. Den starter omtrent på samme sted som stien mot Hjermandsplass, bare på andre siden av veien som går mot Cortadores. Vi tok følge oppover veien, og av en eller underlig grunn fant vi ikke stedet der stien mot Dusjen tar av fra veien. Her har Edvin og jeg rotet tidligere, så det er en mulig forklaring – at vi roter... Oppe under Dusjen sa vi takk for følget og tok nedover den ganske bratte bakken, mens paret tok nedover på andre siden. Det var hyggelig med følge, veien oppover kan lett bli litt kjedelig. Stien videre til Hjermandsplass og Eivinds plass, er den kjekke delen av turen. Her går det først nedover og så både opp og ned, over tørre bekker og opp bratte sider der stien henger litt i dalsiden. Rett før Hjermandsplass går stien forbi en «bygning» og her ligger fortsatt «løven» og passer på. Heldigvis var det denne gang vann i kassen på Hjermandsplass. Denne dagen hadde jeg tatt med for lite å drikke, og var glad for å kunne kjøpe en flaske varmt vann. Videre nedover er det lett å gå. Det er temmelig flatt og mye god sti – et stykke. Nedgangen til bunn av dalen, er ikke lett å gå. Her er det bratt og mye løs stein. Tidligere var stien langs dalen mot Eivinds plass nesten skjult. Noen har ryddet og rensket, og gjort det greit å komme fram. Det er igjen en bratt bakke opp til stien som fører direkte nedover til Eivinds plass. Vi kom opp den bakken bare litt andpustne. Nede i dalen hvor vinden ikke fikk tak og sola var midt i mot, var det skikkelig varmt enkelte plasser. Oppe på toppen av åsryggen og med litt vind ble det helt grei, men nå hadde vi vært på beina en stund, så det passet godt med en pause på Eivinds plass. Bakken opp til Sukkertoppen fra Eivinds plass er lang og krever litt krefter. Vi så etterhvert slutten på turen og for bare over Norskeplassen og nedover mot brattebakken til Natural Park. Selv om turen denne gangen hadde noen innslag av «transportetapper», så hadde vi en virkelig flott langtur. Det ble omtrent fire timer og slik vi gikk denne, var den på omtrent 16-17 kilometer. Denne dagen var det akkurat nok. En flott tur og det var kjekt å kunne sjekke ut en skikkelig langtur.

Den store hva ser du på youtube tråden har ganske mye bra!

Så tilfeldig denne på NRK2. Interessant. Og folks jakt på gull må ha vært helt ekstremt motiverende 🙈 (man kan sikkert se hele serien på YouTube 😂 )