Vinnerliste

Volandstinden ble dagens turmål. Det er en liten topp på 457 moh. i Flakstad kommune i Lofoten. Lengde ca. 5 km t/r, tok 3 timer. En enkel tur i pent vær ble det. Volandstinden: Retning sør: Mot nord, tettstedet Ramberg: Retning øst:

Jeg hadde bange anelser for Hardangervidda fra nord til sør denne uka og neste. Fulgt med en stund nå...temp, nedbør, vind og snøforhold i høyden. Men hetebølgen fra Europa kommer hit, så nå blir det akkurat sånn passe med alt...og vel så det. I tillegg til tre uker før-tia-smelting. Med avreise i morgen tidlig og ti dager med madammen i flott natur, er sommeren "reddet" for denne gang, vil jeg tro. Vi har de siste somrene hatt et par sure turer på Hardangervidda, som har blitt amputert underveis....halvveis og i start. Og egentlig hadde vi lovet hverandre å ikke gå med tung sekk lenger. Slikt kan vi ta i nærområder på Hardangervidda, med fiskestang hvor kanskje noen poteter får lov å være med. Heller hoppe fra hytte til hytte, var tanken. Men da det nærmet seg, var romansen brutt med tanke på å legge igjen friheten til fjells. Telt, kokeutstyr og dertilhørende. Glad det ble slik i år og...selv om sovepose, liggeunderlag og ditto er skåret ned på. Og! Fiskestanga blir hjemme!!! Bare mas, om man ikke velger å ha fisket i sentrum. Heller da en sammenleggbar sak til treskjæring, litt tegnesaker med og noe god ost og spansk pølse. La myriameterne og naturen være mer enn godt nok. Og så er det jo alltids morro med jomfruturer. Denne gangen blir en litt kostbar svenske med....Hilleberg Enan, som jeg har stor tro på. Ikke minst ift kondens, der hode-/ fotende er løftet opp i en kile. Ringstind 1 SL måtte gi tapt etter mang en flott, men uvisse og noe fuktige fjellturer. Datra ville gjerne ta over denne lettvekteren, så da blir det trippel lykke! Vi har falt litt for Vestlandet. Spennet i naturopplevelser er stort. Kulturlandskap i oppstigningsfasen med kanskje noen blå hytter å sveipe innom for litt rømmegrøt, og selv setring litt innover i fjellheimen med historisk sus, gjør inntrykk. Om det blir Dyranut eller Liset som blir startstrek, får morgendagen vise. Eneste skjæringspunkt er Hadlaskard fra tidligere tur på tvers av denne vidda. Ellers blir det nye stier å tråkke ned til Haukeliseter. Uansett latterlig billig med offentlig transport fra litt utenfor Drammen og opp. 275,- med litt tog og noe mer buss. VY er desidert den som tar seg best betalt for kilometerne. Haukeliekspressen merkes med tusenlapp tilbake til østlandet, eller noe mindre med noen hundrelapper mot vest. Godt når sommeren kommer og tar èn...og ikke er den som er mest gjerrig!

Skal få til en noe mer utførlig turrapport når jeg får igjen følelsen i beina 😂

Fikk levert en Cumulus Panyam 450 nå akkurat, gledes å prøve den ut! Men blir nok par uker til ettersom jeg er blitt forkjølet… Bestilte den 24.06, så gikk fort:) Valgte å få den bredere, deilig med litt bedre plass i posen:) Prisen ble 4684kr + import 1378kr

Ikke i dag, men i går kom jeg og samboeren hjem fra fire dagers lavterskel-tur i Jotunheimen. Vi kjørte til Eidsbugarden og gikk Fondsbu-Olavsbu-Gjendebu-Torfinnsbu-Fondsbu. Det ligger fortsatt en god del snø over ca 1300 meter, men den er fast og fin og bærer godt. Turene er jo veldig flotte, og hyttene helt topp. Som så mange andre, trives vi best på Fondsbu 🥰 På Torfinnsbu var det nokså sørgelig utvalg i matlageret, de har nok ikke hatt mulighet til å fylle på siden det ikke er mulig å komme til med båt. Så det var tomt for både knekkebrød og pålegg, nesten tomt for hermetikk og nesten tomt for kaffe. Vi klarte oss greit med det vi fant av tørrmat, men det er nok ikke mange dagene før det er helt tomt hvis folk fortsetter å komme på besøk. Vi var åtte personer der den natta vi hadde (og flest utlendinger på noegesferie), som jeg syns er overraskende når to av tre ruter dit er nokså krevende.

I dag så ble det tur til fjellet Kati 933 moh. i Sørfold kommune. Lengde ca.12 km t/r, tok 5 timer. Kati er midt i bildet med snø: Nesten oppe på Kati: Mot nord: For de som holder på med klatring så er det kanskje noen kjente topper i panoramaet under: Sjunkhatten til venstre for midten, Trolltinden nesten midt i, Strandåtinden litt til høyre, Husbyviktinden til høyre i bildet. Mot sør:

Jeg padler nok havkajakk mer enn de fleste. Egentlig ca. hver dag nå om sommeren. Jeg har padlet fra Bergen til Sandnessjøen. Stykket fra Bergen til Selje var i en kajakk med ror (Norse Freyja): Resten av strekningen i en kajakk med senkekjøl, en Njord som jeg har laget selv: De som sier at ror er dritt, eller senkekjøl er dritt, prater bare dritt. Det må du ikke høre på, begge deler fungerer like bra, og har litt fordeler og ulemper. ———- Freyja kunne aldri hatt noe annet enn ror, for det er en retningsstabil kajakk som reagerer svakt på kanting. Den trenger ror for å svinge i vind og varierte forhold. Kan fint padles med roret oppr når man padler mot vinden eller det er vindstille. Njord reagerer bra på kanting. Den har for så vidt nok retningsstabilitet til at et ror kan fungere, men da må man padle med svakt skråstilt ror i eks. sterk sidevind og sidestrøm, så her er senkekjøl det rette og utvilsomt mest energieffektive. Den er relativt nøytral i vinden, men dras selvsagt litt imot vinden. Med senkekjølen kan jeg finjustere kursen, og den går snorrett uten å kante mot vinden. Jeg vil ikke anbefale hverken det ene eller det andre (ror vs. senkekjøl), fordi begge deler fungerer helt eksemplarisk i alle forhold når det er montert på den rette kajakken! Du blir en like god padler med begge deler. ———— Når det gjelder stabilitet: ikke bekymre deg for det. Omtrent Alle vanlige havkajakker med bredde over 50 cm er så stabile at du blir vant med kajakken din uansett. Jeg har 51 cm bred kajakk, og tar både bilder og spiser lunch i urolig sjø. Rundbunnete havracere kan nok være utfordende. ————- Det jeg kan si er at jeg anbefaler absolutt å velge en kajakk som har passelig volum for deg. Ikke for stort! Med din vekt og høyde, og ønske om en rorkajakk, kan jeg varmt anbefale Norse Freyja. De er relativt lette i vekt, selv for glassfiberkajakker å være (finnes og i carbon). Den er rask, har smalt åreisett og lavt fordekk, glir gjennom krappe bølger uten å miste fart og rett og slett en utrolig god havkajakk for både tur og trening! Bagasjeplassen er ikke den største (fordi den har lavt volum). Men jeg klarer å pakke alt jeg trenger for en liten uke på tur i den, medregnet mat og 10 liter vannpose (fyller vann hver tredje dag, har da 2 liter camelbak på ryggen i vesten, og en liten drikkeflaske til bruk i camp og ved pauser ila dagen slik at jeg slipper å dra fram hele vannsekken når jeg skal lage mat/kaffe underveis). Den er dog veldig retningsstabil på godt og vondt. Skal du bare sitte og humpe og bumpe i bølger, og ikke er ute etter å komme så langt avgårde, er nok en kortere og mer manøvrerbar kajakk bedre. Da kan eks. søsteren, Norse Idun, være et godt valg. Den er kortere, mer lettsvingt, reagerer bra på kanting, og har derfor senkekjøl. Den går mer over bølgene enn gjennom, så det blir mer opp og ned som gjør at du ikke får like god framdrift mot korte krappe bølger, men så dykker den heller ikke like lett i medsjø. Den surfer enormt lett i medsjø, noe som er gøy. Har også noe mer volum og bredere åreisett. Ikke samme glid og effektivtet som den mye lengre og litt slankere Freyja. Gode kajakker begge to, men jeg liker personlig Freyja best av de to. For jeg liker å komme langt avgårde med minst mulig energiforbruk og ha en effektiv padlestilling. Det er nok mange andre merker som har lettsvingte kajakker som er minst like gode som Idun, utvalget her er ganske bra. Men det er ikke mange lavvolum-kajakker som er både raske og effektive på lange distanser som slår Freyja, synes jeg! 😀

Norsk Matterhorn? Da jeg så denne toppen i går, antok jeg at det var Falketinden, siden jeg var i det området. Men nå er jeg ikke så sikker, ettersom jeg passerte den «ekte» Falketind omtrent to timer senere. Dessverre tok jeg ikke frem kompasset for å sjekke retningen, men jeg tror nå det kan være Koldedalstinden. Bildet ble tatt på fjellet mellom Tyinosen og Koldedalen (Breikvam), over den sørlige armen av Trollsjøen sett til venstre (nordvest) av stien. Jeg brukte 10x zoomfunksjonen på mobiltelefonen min. Kan noen oppklare forvirringen? ......og her i normalt perspektiv som viser den sørlige delen av Trollsjøen med strømledningen (trestolper) på den andre siden: Og her den «ekte» Falketind, sett senere på veien til Koldedalen:

Jeg har sett på Stellar selv. Rask, lett og helt riktig skrogform for ror. For min del måtte det blitt 18R da, men den har sikkert for stor volum i sittebrønnen til en liten kar som ikke er EU-størrelse.

Tusen takk nok engang, Marius.. 🙌🏻Det ble en Stellar 16s, kjempefornøyd. Den er noe skjør, men veier ikke mer enn 17. Skal brukes som turkakakk, dvs plass til telt mm for opptil en ukes tur. Var på tur nå i helgen, og hadde mye ledig plass selv etter at telt, stol, kokeutstyr, mat mm var stuet inn. 😊

Virus klarer seg relativt dårlig i det fri, så du skal være ekstremt uheldig med vannkilden din for at dette skal bli ett problem, men hvis du er veldig i tvil så kan du koke vannet eller bruke en Steripen.

Jeg har som kjent masse erfaring med Hilleberg Unna og tarp i kombinasjon. Men jeg har mer eller mindre gått helt over til å bruke Exped Orion Extreme 2 på kajakktur, og da blir behovet for tarp noe mindre. Jeg har den allikevel med, fordi det er utrolig kjekt med tak over inngangen. Men på orion kan man ordne seg med en liten baldakin ved hjelp av en snor og døren. Fungerer svært bra, og er kjapt og enkelt å sette opp. Det blir akkurat nok til at jeg kan sitte i Ground Chair i forteltet og nyte usikten i regnet, og det holder regnet unna innerteltet når jeg har døren åpen for utsikt og luft

Fredag, 04 juli, 05:00: Suletinden 1780moh: Utsikt på vei mellom Sulebu og Kyrkjestølane: Hurrungane kikker mellom skyene:

Ubrukt (i følge selger) Cumulus Panyam 450, med pertex quantum Pro stoff, kjøpt på Finn. Kr. 2200......Må vel være en god deal?

Det er mange gode og populære engelske produsenter i dag også. Citus 55/60 er mer som en treningskajakk enn en havkajakk. Den har ikke vanntett skott framme, så man bør ha flytepose i tilfelle velt. Trolig vanskelig å komme oppi dersom man velter, mangler deksrigg, og ingen lårstøtter (gjør rullen nesten umulig). Har også underliggende ror, så da er der veldig uegnet til tur hvor man går i land i fjæra. En bred kajakk blir kanskje mer stabil på flattvann. Men det er ikke ustabilt å padle på flattvann, det er i bølger man trenger stabilitet. Og da er det en fordel med en kajakk som har lavere primærstabilitet og ikke vil følge bølgene så mye. VKV beskriver dette bra med sine rundere bunnprofiler. En bakebolle fyllt med litt vekt vil bare duve opp og ned i bølger, og hole seg mer eller mindre vannrett. En isboks vil rugge fra side til side i bølgene, men føles mer stabil på flattvann. Alt med måte, selvsagt. Jeg har forresten også tro på VKV kajakkene om man vil padle med ror, og samtidig ha god bagasjeplass (men hvor mye skal du egentlig ha med da??). De har racing-kajakk inspirert sits og åpning, slik at man virkelig kan dra på og padle effektivt. Antagelig litt mer krevende i veldig grov sjø, og å rulle med. (Man tilpasser sittebrønnen litt hvis man vil ha rullevennlighet på disse. Jeg antar med litt padding/skum for lårgrep). Jeg har ikke prøvd disse, det er noe ganske annerledes enn den trange Njorden jeg padler i dag. Kajakker må uansett testes, og aller helst på vannet!

Avhengig av bruk: kanskje noe helt annet enn havkajakk?? Turkajakk som fx Citius 55 eller Citius 60 (mer stabil,) begge med skott og luke. I glassfiber, vekt ca. 15 kg. Jeg har padlet en del langturer i turkajakker fra legendariske Struer kajak med telt, bagasje mv. De er retningsstabile og har ror + evt "skjegg". Jeg er enig i at mange, særlig havkajakker er veldig tunge. Den jeg hadde veide 12-15 kg. Vær obs på at det ikke er bredden i sig selv som gjør kajakken stabil, men i langt høyere grad bunn tversnittet på midten: flat, bred U-form mest stabil, rund som trestokk = ustabil (bare kapproings kajakker). Dette er grovt formulert. Der er mellom varianter bl.a. en del havkajakker med "knekkspant" som kan være bra. Før var det noen engelske kajakk produsenter, som hadde noe bra.

Hvor erfaren er du, hva skal du bruke den til, hvorfor vil du ha ror på den, og hvilket budsjett har du? 23kg er egentlig nokså lett for en kajakk (selv for en glassfiberkajakk, min glassfiberkajakk veier f.eks 25kg). Skal du vesentlig under dette må du gjerne ha karbon-kajakk, men da går prisen fort opp og den blir litt mer skjør. Derimot er vel Hasle excursion kjent for å være en ordentlig "balje" som gir lite padleglede. Jeg har ikke prøvd den selv, men har kun hørt folk snakke negativt om den. Ellers vil jeg anbefale en kajakk som har senkekjøl, og heller lære deg å svinge uten ror (f.eks med et teknikkurs). Skal du ha noe som er en del lettere i din størrelse, ender du kanskje opp med denne på 19kg. Den er knalldyr, og har ikke ror. https://www.padlespesialisten.no/products/ph-cetus-lv-carbonkevlar-lettvekt-utstillingsmodell2 En annen glassfiber-kajakk som jeg ser flere anbefaler er denne, men den veier fort det samme som din: https://www.padlespesialisten.no/products/norse-idun Pilegrim expedition er en knallfin kajakk, men veier også 23-24kg https://www.alfafritid.no/products/ndk-pilgrim-expedition Skal du ha kajakk som er veldig lett og ha ror og håndterer bølger, bør du også vurdere surfski. Disse har dog enten ingen lagringsplass eller neo begrenset. Her er to stk som har noe plass og veier en del mindre enn din (og er fortsatt forholdsvis stabile) https://bull-ski-kajakk.no/kajakk/bater/surfski/epic-v5-tourer-performance-surfski?in_stock[0]=1 https://bull-ski-kajakk.no/kajakk/bater/surfski/epic-v8-tourer-performance-surfski?in_stock[0]=1 Du bør uansett helst prøvesitte kajakken på forhånd for å sjekke at den passer (å kjøpe kajakk er nesten som å kjøpe sko, passer den ikke så vil den aldri være bra for deg).

I dag så ble det tur til Sandhorntinden 993 moh. i Gildeskål kommune. Oppstart ved havnivå, lengde t/r ca. 10,2 km, tok nesten 5 timer. Utsikt fra toppen, havtåka kommer lurende:

Camping på Lifjell sin onde tvillingbror; Mælefjell. Mye spennende stein her oppe. Heldigvis en hyggelig teltplass ved Flisetjønnene.

Nydelig! Ser ut som en ekte hytte-hytte 🥰 Gjelder n + 1 på hyttemarkedet og? 😁

Og her har det blitt kjøpt hytte i dag 😁

Ble en helgetur i flott vær til Sætervatn. Vatnet ligger i Sjunkhatten nasjonalpark, men på motsatt side av det området jeg ferdes mest i. Det er likevel den mest traffikerte delen av nasjonalparken. Ca. 3 km gåing og 2,5 km padling hver vei. Fant meg en flott liten øy i innerenden av vatnet.

Selv har jeg moddet Unna litt: - Alle glidelåsdragere av metall, utenom hovedglidelås, klippes vekk og erstattes med tynn bardunsnor. Dette gir mindre vekt, og mindre bråk. - Jeg har byttet til tynnere og lettere barduner. De originale er kjempebra. Den eneste fordelen med å skifte barduner er at man sparer vekt og volum. - Jeg har sydd en tynn strikk på bakveggen på teltet. Denne strikken knyter jeg i hempen på innsiden av ytterduken. Da holdes teltveggen litt mer ut mot ytterteltet, og holdes mer i ro i vinden. Her kan du se en god framstilling av hvor mye vind Unna tåler med de originale stengene, doble stenger, og ekstra barduner. For min del betyr dette at teltet holder rikelig med originalt oppsett. Jeg for min del elsker å kombinere Unna med en tynn og lett tarp når det regner. Slår tarpen opp over teltet, med en stokk/stav som teltstang, slik at man får en slags baldakin-løsning.

Man får jo bare umiddelbart lyst til å reise ut på tur igjen med sånne stemningsvideoer! Aldri vært i det området, annet enn på nabofjellet Sørbølfjellet i barmarkssesongen to ganger. Med kort kjøreavstand fra hovedstaden havner stedet lett på listen over steder jeg må sjekke ut. Kanskje litt glissent med snø der nå? Det ser tynt ut på snøkartene i hvert fall.

Takk for fin film! Gleder meg til å komme meg opp i sommerfjellet nå!

Flott video, flott tur! Var dette over en av de unormalt varme høsthelgene?

Jeg venter på neste versjon av teltet, slik at de får fikset et par dealbreakere for min del. Den største er nok inngangen til innerteltet. Hva i alle dager tenkte de på her? Dersom de hadde lagt sjelen sin i det, kunne de nok ha klart å gjøre den bittelitt mindre.

Kom over dette teltet: https://www.trekkertent.com/home/home/35-saor.html Ser jo veldig spennende ut. Hva tenker Unna-menigheten? Er Saor oppe å nikker med de store gutta?

Som ligger i … ? Det er nok den nord-amerikanske turkulturen med «thru-hiking» og «trails» gjennom USA og Canada som har gjort slike lettvektsprodukter veldig populære. Jeg har flere slike produkter selv, og de fungerer bra. Men de er nok 3-sesongsprodukter i skandinavisk målestokk.

Virket ikke så veldig "stormworthy" som de selv kaller det nei. 😄 Men man må huske at en amerikansk "storm" egentlig bare er en ansamling med mørke skyer. Her en en oversettelse til norsk: rain storm: det regner litt hail storm: det hagler litt snow storm: det snør litt wind storm: det blåser litt

Det kan virke som at flere designgrep er gjort for å få vekten under 1 kg. Et eksempel er bunnduken på 15D silpoly. I mine øyne ville minimum 20D - helst 30D - vært bedre for et telt som skal være mer robust og ikke konkurrere med de letteste mid-teltene. Jeg skulle gjerne også sett mindre myggnett i innerteltet. Typisk sparer dette også litt vekt. Er det flere som synes det er rart at glidelåsen til ytterteltet ikke går ned i et hjørne, men snarere stopper «midt på» panelet? Da må man enten rulle vekk to dører, eller bruke en ekstra plugg. Jeg har hatt lyst til å lage min egen lettvekstversjon av Hilleberg Unna, og fikk ikke mindre lyst nå