Vinnerliste

Da har jeg kanskje endret preferanse på turpute. Jeg kommer kanskje til å fortsette med dunputen på fotturer, for den veier nesten ingenting og tar nesten ingen plass når jeg putter den ned i kompresjonstrekket med soveposen: Dog, i det siste, har jeg begynt å sove mer på siden, og ønsker av og til litt høyere pute. Jeg har derfor kombinert dunputen noen ganger med en liten Exped oppblåsbar pute, eller bretter puten dobbelt hvis jeg snur meg over på siden ila natten. Men det er også greit med en pute som ikke trenger noe justering/forming, eller flytter på seg, når man ligger med hendene nedi en innsnurpet sovepose. Jeg kjøpte derfor den billigste memoryfoam-puten på Jysk. Prisen er jo gitt bort til 85kr! https://jysk.no/soverom/puter/ergonomiske-puter/memoryskumkonturpute-30x47x9/7-vanse Denne måtte selvsagt moddes. Så jeg tok den ut av trekket, kappet av en del i bredden, og sydde inn trekket: Denne endte på bare 400 gram, og når jeg bretter den på midten, ruller sammen, og stapper den nedi kompresjonstrekket til soveposen tar den omtrent like mye plass som en stor appelsin Jeg kunne nok gjort definitivt gjort den enda mindre, og kuttet av de to øvre hjørnene som ikke er nødvendig, men jeg så ikke helt poenget med å spare 100 gram på kajakktur. Puten ble virkelig bra, og kombinert med Thermarest Neoloft har jeg sovet bedre enn noen gang i telt!! 👍😃 Det er mer slitsomt med dårligere hvile, enn å bære 400 gram ekstra, synes jeg

Hva skjer hvis et Toaks spritbrennerkit og stormkjøkken fikk et barn? Kanskje noe ala dette? Har brukt standard vindskjerm ala Biltema etc, og to stk vanlige 2mm sykkeleiker i stål. Funker ganske bra

En uke i Split i anledning min datters bryllup, ga oss tid og mulighet for et par fine turer i den bynære parken Marjan. Fin avveksling fra trasking i bygater, og mange fine utsiktspunkt.

Jeg skilte dette ut som et eget emne. Røverkjøpstråden er kun for å poste røverkjøp, og hver gang det postes noe der blir det trigget Pushvarsler og e-poster - så post kun Røverkjøp der.

Du kan finne alt du trenger på din lokale Bua, hvor du kan låne for å prøve. Da bruker du ikke penger, men du må regne med å lese en bruksanvisning eller to, selv om de fleste telt nå til dags er ganske intuitive å sette opp. Det meste i livet verdt å gjøre krever egeninnsats. Også teltturer. Du lærer litt om ditt eget utstyr, dine preferanser og dine evner hver eneste tur. Litt av gleden ved teltturer er nettopp den evnen til å improvisere når ting skjer. Å mestre vær og vind og å klare seg. Å tenke sjæl. Du får kanskje en våt tur fordi du har satt teltet opp feil, eller du kan tatt sommerpose til vårvær i høyden. .. Men du bare tar med den erfaringen til neste tur. Jeg har gjort masse feil på mine mange hengekøye- og teltturer, men hver bidige feil har gitt et innskudd i erfaringsbanken som gjør hver eneste fremtidige tur bedre. Stikk innom Bua. Lån utstyr. Reis kort med lav terskel. Rinse. Repeat. Når du finner ut at dette er noe for deg, se til forumet, se til Finn. bygg utstyrsbanken din litt og litt. Lykke til

Jeg bruker Therm-a-Rest RidgeRest Classic. Ca 400g

Er du interessert i fiske, friluftsliv, teltliv, vannliv, korte turer til vanns, lengre turer til vanns både med og uten bæring, ja da kan jeg anbefale deg en packraft. Det er den kjekkeste og beste investeringen jeg har gjort innen mitt friluftsliv på mange år. Jeg har til nå 10 turer i år der packraften har vært transportmiddelet dit jeg ønsker å campe. Vil du se hvordan jeg bruker denne farkosten, ja så sjekker du bloggen min her.

Vikafjell bretti. Ikke bare se på vekt på slike, se på målene også, noen er veldig smale (og derfor lette). Vi brede kan klippes om nødvendig.

Skal være forsiktig med å gi en totalvurdering etter 2 netter , så ansee dette som en vindusmelding. Jeg er 191com og veier dessverre nesten 120kg. Jeg er meget godt fornøyd med Torv 7. Ventilen holdt min vekt, noe jeg har slitt med hos andre merker. Sidestabiliteten var god. Lyden i stoffet var godkjent. Brukte soveposen som teppe og hadde ingen problemer med kulde fra bakken. 7/8 pump med pumpesekken var nok. Selv til fullpris på kr 1300 er dette godkjent i mine øyne.

Ny runde i Østmarka denne helgen. Jeg hadde veldig lyst å prøve det nykjøpte mesh-innerteltet til Unnaen. Temperatur under 10 og sur sønnavind gjorde at jeg vurderte vanlig innertelt, men jeg var altfor nysgjerrig. Umerket sti opp Deledalen og etterhvert umerkelig sti (jeg fant ingen..) inn til Musehogget er for spesielt interesserte. Jeg fikk i alle fall testet den nye sovekabinen. Heldigvis har Unna duk ned til bakken og det gjorde sitt til at det ikke ble for kjølig. Klokka 23 viste Yr 7, føles som 4. Med litt varmere vær tror jeg det blir helt sjef å ligge i Unnaen med åpen ytterdør og se landskapet og myggen utenfor.

Hvis du har det mørke bildet i råformat så kan jeg kikke på det og se om mine støyfjerningstriks "redder det" for deg... Jeg har et par verktøy som håndterer verre utfordringer enn litt bildestøy vidu-video-2789171098178020.mp4

Var nylig på hengekøyetur. Godt å rusle med fjellstøvler på beina, lett sekk og se våren på vei i fjellskogen. Trivelig å se fuglene i full aktivitet med sitt. Kaffeoppkok har man alltid tid til. Første overnattingstur med kløv for unghunden. Ca. 2,5-3 kg totalvekt på den. Det holder for nå. Og "gamlefar" fant veien oppi hengekøya.

På 17. mai hadde vi storfint besøk av en mår, som var på tur til fuglematerne våre bak huset. Fikk en lang serie med bilder, men synes dette ble finest. Det er noe med den lave kveldssola som lyser opp overkroppen. Bildet er tatt halv ni på kvelden.

*Denne rapporten skrives over litt tid, så denne vil oppdateres jevnlig* Førstereisgutt i Femundsmarka. Jeg hadde et par tre år drømt stadig mer om en tur i dette området, og gjerne alene. Vinteren 20/21 ble litt rar med avslutning i en jobb jeg hadde hatt i 10 år, med siste dag satt til 30. april, begynte planleggingen ganske fort etter jul. Med fri fra mai ble snødybderapporter, turrapporter og YouTube-videoer gransket daglig. (En stor takk til alle som deler turene sine med beskrivelser og videoer. Dere er til stor inspirasjon!) Ettersom kalenderen var åpen, kunne jeg være stand-by og følge med på værvarselet for avreise. Og plutselig, var det meldt stødig oppholdsvær, snøen var borte og avreisedato bråbestemt til 27. juni. Ruta var godt planlagt, men det viste seg at isen på Femunden ikke helt hadde slipt taket, så kvelden før avreise ble startpunkt endret og jeg reiste til Jonasvollen der de sjøsatte båten når jeg kom. Isen gikk i vika den morgenen jeg kom! En humpete snau halvtime senere ble jeg slipt av i Nordvika, og plutselig stod jeg der mutters alene. Og apropos alene. Jeg har vært mye alene, på kortere turer. Aldri alene på overnatting på skogs. Så jeg må innrømme jeg var ganske spent på hvordan jeg ville takle det. Og hvertfall helt alene uten umiddelbar exit. Og nå stod jeg der, alene med tre netter og noen mil villmark foran meg. Følelsen da var… deilig! Endelig! Men virkeligheten innhentet meg kjapt. Arrogant som jeg hadde vært med pakkingen, hadde jeg ikke testet sekken, eller veid den, med alt i. Pokkern og tung den var! For sikkerhets skyld fylte jeg opp to liter(!) med vann, før jeg begynte stigningen mot Røvoltjønnan og nasjonalparkgrensen. (Jada, jeg har lært… litt) Jeg veide når jeg kom hjem, og trolig hadde jeg mer enn 35 kilo tung sekk, for fire dager i passe fint vær. Lykkefølelsen steg like kjapt som høydemeterne og synkende mobildekning. Til tross for svette og bannskap over idiotpakking. Etter kort tid var jeg ved røvolltjønnan. Det ble ingen fisking der da jeg var litt for ivrig på å komme meg videre innover. I stien kunne jeg konstantere kun ett sett fotspor, trolig noen dager gamle. Jeg gikk rundt tjønna på nordsiden og fortsatte mot Skogtjønna før jeg tok inntok middagen. I det jeg begynte siste etappen ned mot Øvre Roasten begynte jeg å bli klar for teltet og fant et tjern som kunne bli en fin teltplass. Ikke akkurat lett på tå, men til sinns stabber jeg meg ned på tjernet, og selvfølgelig, der var det et telt! Etter å ikke ha sett tegn til liv hele dagen, skulle jeg hvertfall ikke legge meg oppå en annen. Det skulle også vise seg at det var eneste tegn til liv jeg skulle se disse dagene. Så dermed stabber jeg videre til Øvre Roasten, noe som var millimeter på kartet, men laangt for en sliten kropp. Vel nede ved vannet var det ikke vanskelig å finne seg en idyllisk plass. Teltet ble slått opp i en fei og litt kveldsmat ble inntatt før fiskestanga måtte prøves, dog uten ønsket resultat. Våknet lørdag morgen til et nydelig vær. Frokosten gikk ned på høykant og sekken pakket etter at fiskestanga nok en gang fikk prøvd seg. Derfra gikk jeg inn i enden av vannet der elva kommer ned. Der var det fanstastisk plass for fiske, så jeg tilbrakte naturlig nok litt tid der i en resultatløs kasteorgi. - langs Øvre Roasten - Der Røa går ned i Øvre Roasten. Det er nok flere enn meg som har kastet mang en sluk her! Jeg ønsket å fortsette langs Røa og ikke gå litt lenger inn i «hovedstien». Med altfor grovt kart ble det litt spennende navigering, men rett over åsen fra har, gikk jeg inn i …? For et område! Jeg ble stående å måpe ei stund for å ta inn skuet. Det lar seg jo vanskelig fange på et bilde. De som har vært der vet. Dette området skulle jeg gjerne tilbrakt mer tid i. Videre tuslet jeg inn på «halvøya» i Røa og rundt oppsynshytta. Tok meg en lunsj og fisket litt. Lunsjpause. Røa som kommer ned. Full av real turmat, sjokkis og kaffe tøffet jeg videre oppover Røa. Det var ganske strabasiøst, men vel verdt slitet. Stoppet og fisket litt her og der, men hverken så eller kjente noe. Tilbake til grovt kart - for her kom første bommen. Jeg ble forrvirret av forsvinnende stier, for mange venstresvinger og manglende referanser i terreng. Så i stedet for å stole på kart og kompass fikk jeg en times strafferunde bort til den andre stien og tilbake før jeg innså at kanskje beste terreng referansen jeg hadde var … elva! Jaja, heldigvis ingen andre å skylde på eller krangle om veivalgene med… Likevel var det grådig fint der jeg gikk meg bort og da, hehe. Målet for dagen var Storbuddhåen. Der hadde jeg sett noen youtubere campet på en odde, et sted jeg var gira på å finne. Røa går jo igjennom Stobuddhåen, så her var det bare å følge på rundt langs vannet. En liten kikk oppom frysihjeltjønna og utpå odden i Storbuddhåen. Her fant jeg Plassen. Aah. Gleden var stor da jeg fikk satt opp telt og kastet ut markstanga i god tid før middag. Så satt jeg i sola, fisket, spiste og koste meg fra kl 16 til 23. Bak odden mot Frysihjltjønna ligger en liten morenetopp. Øverst der fikk jeg sporadisk telesignal og fikk sendt livstegn hjem etter et døgn med radiostillhet. Og nevnte jeg på at jeg koste meg? Stille, helt stille! Ikke et fly, mygg eller en lyd. På tur langs Storbuddhåen. (Mener jeg bildet er fra) Teltplass på odden Og her ble jeg sittende. Helt greit å våkne til dette. For været var like bra dag tre. Kaffen måtte kokes på bål. Skikkelig gris med furu-nedfall, men alltids fint med bål. Steinfyllinga var der fra før av, bare så det er sagt. Morentoppen mot Frysihjeltjønna. Der var det så vidt telesignal. Teltplassen på odden - med vann på begge sider. Utsikt fra moreneryggen. Teltet ligger ute på toppen midt i bildet. Morgenen etter fisket jeg litt rundt på odden, men måtte konstatere at selv med ei markstang ute i timesvis, og over natta… og de fleste slukene og spinnerne prøvd, ble det real turmat nok en dag. Jeg pakket sammen litt etter frokost og satte kursen mot Storfisktjønna/DNT-stien. På veg gjennom skogen kom jeg forbi en høy morenerygg, kastet sekken og klatret opp. Der var det fantastisk utsikt, og såvidt 4G dekning. Jeg kostet på meg noen villmarksskrytemeldinger og obligatoriske livstegn før jeg krabbet ned igjen. Lurer på om denne toppen heter mobiltoppen? Jeg var ikke førstemann til topps der… Fortsetter*

Hund. Den gode gamle turkompisen har vandret over til de evige jaktmarker, og vi har sett på alt som er av hunder til salgs eller omplassering. Det er mange fine hunder der ute, og lysten er sterk, men vi har tenkt å ta oss en liten pause før vi finner en ny.

Kortreist tur, rett på baksiden av huset (østmarka): Dagen derpå, kaffe må til:

Ett av vårens mål har vært å få til noen gode bilder av snøspurven som er her en kort runde her på våren før de reiser videre nordover. Det har jeg lykkes med bare noen få meter under høydegrensa for furuskogen. Det har tidvis vært frustrerende for de er nesten umulig å fryse i dårlig lys da de ikke sitter rolig i det hele tatt når de er på bakken, men noen blinkskudd har det blitt underveis. Så med snøspurven så tror jeg jeg skal la være å plage dere med pippipper en stund da det snar forsvinner såpass mye snø at man kan komme seg litt mer rundt til fots igjen. Andre med sær interesse for små og store fjærkledde kan likevel følge med i fuglealbumet på Flickr om man ikke ønsker å gå glipp av vt pippipper som skulle dukke opp i løpet av våren og sommeren også. (Flickr lager klikkbare bilder av albumlinkene):

Fin video! Jeg driver og klargjør tursykkelen for sesongen og skal teste med hjemmelaget voks! Hvordan lager du hjemmelaget dryppvoks? Samme ingredienser bare mer parafinolje? Helårssykkelen jeg bruker til/fra jobb har belte istedenfor kjede. Det kan også anbefales

Det er noe eget med sånn nattstemning i fjellet og rød/gule telt som trigger lølelsene og lysta til å rekke en tur til før vintern slipper taket her nord. Her har påsken blant annet blitt brukt til å jakte på en "titting" som pleier å stikke innom på denne tiden av året på veien mot Svalbard/Grønland. De er jaggu ikke enkle for de sitter ikke stille lange tiden av gangen. I og med at som regel opptrer i flokk så er det også ganske skvetne. Litt som når rypa flokker seg på høsten. Det blir veldig mange øyne som holder vakt og det holder at en av dem skvetter så forsvinner hele gjengen. Fikk likevel et par tellende resultater og håper på flere før sesongen for disse brått er over:

Fra en tur mellom Haugastøl og Hallingskarvet. Nikon D800 med Nikkor AF-S 16-35G f4

*Fortsetter her* Vel nede fra mobiltoppen tuslet jeg videre mot Storfisktjønna. Landskapet der er fint med mange vridde gamle furuer, morenerygger og generelt trivelig landskap. Ble ørlitt usikker på hvor dette bildet er fra, men lurer på om det er på tur opp mot Storfisktjønna. Svipper innom grava til han … Lars - som jeg ikke husker navnet på - men en her inne skrev en fin historie om - og tenkte noen gode tanker på livet han levde her ute. Var vel også her ei monsterfuru ligger veltet og som er et lite landemerke. Oppe ved DNT-stien kastet jeg av meg sekken og tok en liten svipptur oppom enden av Storfisktjønna før jeg fortsatte mot Kløftåtjønna. Jeg leste tidligere om en som hadde tatt turen innom vannet Kløfthåen, og tenkte det var en fin lunsjplass ettersom det på kartet ser ut til å ligge inntil stien. Noe det gjør i luftlinje… Tosk. Igjen, litt grovt kart og arrogant tolkning ga meg en halvtimes klatring i stor og bratt steinur. Men jeg kom da fram med alle bein intakte, dog mange kalorier fattigere. Nede ved vannet var det fint, og enda bedre var det med sola som skinte godt slik at jeg fikk tørket svett kropp og føtter. Nede i «gropa» ved vannet var det ekstremt stille, så lunsjen ble en god time. Vannet der var for grunt til at jeg gadd å fiske. Og igjen, glup som jeg var, fant jeg en tilsynelatende flatere veg ut, som tok meg et kvarter å komme tilbake til omtrent samme vegen jeg tok opp… Glemt var dumme veivalg når jeg kom meg ned igjen på stien og tøffet videre mot planlagt neste leir ved Krokhåtåen. Mulig jeg nå begynte å bli godt sliten, for det syntes langt. Det er noen morenerygger en skal passere, på tvers. Og lengre ble det jo når jeg enda en gang gikk feil og fikk en strafferunde ut på feil side av Krokhåtåen. Det er vel en liten sti som går på nordsiden av Grøtåa mot Grøtådalen(?) Men igjen, været var fint, kroppen fungerte og jeg var jo på tur! Utløpet fra Krokhåtåen er delt i noen løp, og der er det heldigvis broer og bra merket. Igjen et artig landskap og oppleve. Etter noen broer og forsering av skog kom jeg frem til leirplassene ved Krokhåtåen. Der er det vesentlig mer brukt, og plass til mange. Det var egentlig på høy tid å slå leir, men jeg vet ikke, jeg «følte» ingen god ro i plassen og dro frem kartet for å vurdere alternativene. I ett av vannene så jeg til og med at det vaket ivrig, men ikke en gang det utløste leirlyst. Etter litt sjokolade og drikke bestemte jeg meg for å gå videre og se om jeg fant et bedre sted. Rart med det når en er alene om disse funderingene… Bildet er fra kloppene over myra ved Krokhåtåen. Var første stedet jeg virkelig fikk dyppa beina i vannet (les: myra!) Gjennom vinteren konsumerte jeg som tidligere nevnt en del filmer og bilder fra området. Og ett sted hadde jeg lyst til å sjekke ut, det ganske kjente Oasen. Motivasjonen ble dermed satt på å komme meg opp dit, noen som var en drøy times marsj videre og gjerne motbakke. Rundt 20-tiden var jeg fremme, vel sliten og drøye syv timer siden forrige måltid. Teltet ble satt opp i en fei, våte filler vrengt av og maten kastet innpå. En snau timere var både formen og humøret på topp når jeg endelig kunne nyte synet av plassen jeg var på! Og for en plass! Ikke tegn til liv, hverken insekt eller folk. Og her ser en kilometervis. Halvparten av bildene jeg tok på turen er vel herfra. Så kvelden ble sen og sola lav før jeg krabbet inn i teltet. Beklager bildeorgien, det kommer flere hehe. Jeg sov godt den natta, selvfølgelig, og våknet til nok en fantastisk dag. Morgenen gikk naturligvis rolig for seg. Jeg hadde god tid til en eventuell henting på Haugen gård, men likevel pakket jeg etterhvert sammen. I utgangspunktet hadde jeg satt en dag til i reserve i tilfelle vær, veivalg eller eventualiteter gjorde det nødvendig. Mat hadde jeg også igjen, tross ingen fisk. Jeg kjente godt etter i det jeg ruslet stien forbi Falkfangerhøgda, og jeg var egentlig fornøyd. Føttene var kjeie etter ca tredve timers marsj på fire dager, og skulle jeg hatt en overnatting til måtte ha hvilt mer. Så kursen ble fast mot Haugen. Bildet er fra stien mot Haugen med Røvolltjønna litt forbi vannet på bildet. Glad, sliten og fornøyd innså jeg at turen gikk mot slutten - men dette var starten. Hit skal jeg tilbake. Stien ut fra Oasen mot Haugen er grei, steinete men flat. Gikk forbi sandbanken ved nasjonalparkgrensa og nedover i skogen. Fin sti, men en merket jo at det er litt mer trafikk her på hvor slitt den var. Nå har ikke jeg gått opp fra Haugen før, men det må da være en del lengre opp til snaufjellet enn fra Nordvika? Husmannsplassen ved Haugen. Skikkelig trivelig tun! Vel nede på brygga ved Haugen var det godt å få av seg sekken og dyppe tærne i det kalde vannet. Rakk å kaste noen kast i Femunden også før båtskyssen fra Jonasvollen tok meg med over igjen. Avslutter selve turrapporten her og lager en liten «etterpåord» i neste omgang.