Vinnerliste

Lavterskeltur med ei teltnatt. Behagelig å rusle i fjæra med lett sekk på ryggen. Noen snøfnugg i ny og ne som siste hilsen fra vinteren som har vært.

1. mai-turen var årets første kløvtur, til Blikufjell i Åmot kommune. Vekas søndagstur gjekk frå Krossbu til Veslbreatinden

Hadde noen bilder av teltet i bruk God plass, også med to mellomstore/store hunder som fikk inn under en regnskur.

Slenger på et par ekstra bilder fra mitt telt sin første tur i 2016 siden jeg for en gangs skyld siden satt midt i bildearkivet. Det er liten tvil om at det er refleks i bardunene. Må også legge til at jeg synes 2 Campen er ekstremt romslig for 1 pers. God plass i forteltet og god plass til å være skikkelig rotekopp når man er alene:

Jeg mener at når jeg spør trådstarter om hans eller hennes intensjoner bak hvorfor de lurer på dette, så er det fordi jeg selv tydelig forklarer hvorfor jeg stiller spørsmålet. Jeg opplever at det er veldig mange mennesker som kun er ute etter å finne feil hos andre. Personlig liker jeg å se slike TV-serier og personligheter som underholdning. Men hvis alle hele tiden skal lete etter feil hos andre, blir det ikke akkurat særlig givende for bransjen å fortsette å tilby denne typen underholdning i fremtiden.

Dette minner meg om da jeg var dommer under VM i fluefiske i Vefsn 2013. En fyr fra Mongolia brukte noen nymfer som det var bundet inn 30g bly (minst!). Den flua plaska og dundra rundt i vannet, og skremte trolig all ørret til å bli anadrom og legge på svøm ned Vefsna. Etter 30 min ga han opp å fiske mer i sin sone. Ikke var han fluefisker heller, men en mongolsk rapper, som hadde kjøpt seg plass på det mongolske laget for å promotere sitt nye album.. xD

I lavlandet fungerer det nok fint. Og om dere uansett har med gåstaver er det mye vekt å spare. Jeg er 176 og opplever liggelengden som god nok. Brukes som regel skumunderlag på sommeren men Thermarest Neoair Xlite stjeler ikke så mye høyde at det er noe problem. Ellers god plass i teltet. Opplever volumet som ganske likt Allak 2. Men man har jo selvfølgelig teltduken nærmere trynet enn i et tunneltelt. Jeg satte på en glidelåsglider ekstra på dørene på mitt telt for å få toveis glidelås, ellers fornøyd med løsningene. Litt mer plundrete å slå opp gåstavtelt generelt synes jeg. Man må ofte flytte et par pluggfester underveis i prosessen, men opplever ikke som noe problem. Med all ventilasjon langs bakken er det også lurt å ha med vindskjerm til brenneren deres. Det blir litt trekk i forteltene.

Ble en ganske så tøff jomfrutur. Endte opp med sterk kuling utover natta med vindkast opptil 20-21 m/s. Teltet stod stødig men etter 3-4 timer så kastet jeg inn håndkle, og fant en lunere plass lenger inn i skogen. Var enkelt ta det ned i sterk vind og sette det opp igjen. ⛺️

Jeg sover kanskje 100 netter i året i hengekøye og mulig 10-15 netter i telt. I år har jeg tenkt på endre litt på det siden jeg har fått meg en kajakk. Så da ble det denne helt nylanserte Adventure Reinsfjell SL 3 Dome fra Helsport. Nå har jeg ingen andre telt å sammenligne med, men slenger ut noen bilder for dere som har lyst å se. Ligger på en Exped matte med Zenbivy sove systemet i teltet. Har helt slutta bruke sovepose (-15 til +20) etter jeg fikk Zenbivy. Har en Helsport Spitsbergen hvis det krabber under -20 da (dette i hengekøye) Jeg er kjempefornøyd med det teltet her. Ser utrulig fint ut også. Fargene på teltet blander seg godt inn i naturens farger. Jeg bruker også en footprint, men siden det ikke var å finne til Adventure, så bruke jeg Reinsfjell Superlight 3 sin som passer ganske så bra. Godt og romslig inne for 2, kan bli trangt med 3. god takhøyde og liker godt nye nye festepunktene Helsport bruker her. Ha en god kveld videre 🤗

Disse tåler bra med vind om man bardunerer de riktig (gjelder de fleste telt), har campet mye i ett slikt på Sunnmøre , også på vinter. Fikk riktignok en god bøy i den ene teltstanga etter en natt med 70cm snø, så anbefaler å passe på ved snøfall. Det er ikke beregnet for vinterbruk men det går fint. Teltet er også overraskende romslig i forhold til vekten. obs, Stangkanalene er en svakhet på disse, man må være litt forsiktig når man trer i stengene, hvis ikke trer man de tverrs igjennom kanalen..

Jeg har brukt mitt 2-manns i Finnmark hovedsaklig til jakt og fiske siden 2016. Aldri hatt noen problemer verken med vær eller vind. Det skal sies at jeg planlegger ikke turer i storm eller telter på de mest værutsatte plassene, men duverden å mye det faktisk kan regne den dagen rypejakta starter Jeg er ekstremt overdreven ifht å tørke telt og lavvoer etter tur. De henger ute en dag eller så i finvær og så henger de over en stol inne et døgn før de pakkes ned. Sist hjelp en kompis meg å ta slenge det sammen ifm nedpakking og kommenterte: "Har ikke du hatt dette i 10 år eller noe? Det ser jo nytt ut..." Jeg har selvsagt klart klassikeren å ikke legge en pakkpose i fotenden når man telter i nedoverbakke et par ganger med påfølgende gjennomtrekk av vann til soveposen, men det har jeg stort sett gjort med alle teltene mine foruten Helsport Svea som har fortelt i begge ender. Så om man bare ikke har gullfiskhukommelse på det der i gleden over å ha kommet seg på tur så går det helt fint... Orker ikke sende samme svaret til spørsmålet ditt på Facebook, så du får guide folk som lurer på det samme der hit

De eldre er nok tyngre enn de nye. Har en gammel militærsekk fra den gangen norrøna produserte disse. Tenker ikke så mye på tyngden av sekken når jeg bærer tungt og lasten er ujevn. Ramma hindrer at sekken skifter form. Hoftebeltet er akkurat passe. Og lett å justere. Nå bærte vi noen lass planker opp på fjellet for å bygge bro på akkurat dette bildet. Finnes ikke bedre sekk til denne bruken. Lurer på om sønnen har baltoro pro 100 og den egnet seg ikke til å bære planker. Tore

Da har jeg vært og plaget pippippene i Finnmarks skogkledde områder igjen som fortsatt har overraskende mye snø. Gikk trygt på is over elva der man på samme dato tidligere år har måttet benytte kano. Gitt siste diskusjoner om objektiver og cropping og diverse utstyr så slenger jeg ut bildet i Full størrelse på Flickr denne gang. (Normalt reduserer jeg bildene til nett ned til 2500 pixler på langsiden). Så det skal la seg trykke + på bildet noen ganger for detaljer. Legger også med Exif-dataene i fall det er andre særinger her som også synes slik er moro. Denne ble fotografert på 600mm med 1,4* teleconverter i tillegg, men likevel vil jeg påstå den var nære fotografen. Det kan se ut som disse blir litt mer tillitsfulle over tid bare man beveger seg veldig veldig sakte når man f.eks må justere kameraet. De ekstra sære kan trykke Show EXIF inne på Flickr så dukker alle tekniske detaljer om bildet opp.

Skjønner ikke hvorfor de skal komme i de triste grå fargene. Men kanskje det bare er meg som syns telt skal være grønne

Enig med 3 siste - ville hatt en #4 og en #6 om jeg skulle ha med 2 alternativer. (Nå er jeg såpass "heldig" at jeg er satt opp med 12 fluesstenger som dekker det aller meste av nordiske og tropiske forhold, men ville fortsatt hatt med disse som 2 alternativer på fjellet for å dekke det meste av forhold og alternativer.) Det kan være lurt å tenke slik at de forskjellige klassene skal håndtere forskjellige størrelser/tyngder fluer i steder for nødvendigvis vinden. Det kan også være nyttig å velge f.eks gode mikrodiameter fluesnører om du ofte er utsatt for vind. Hva merke/modeller angår så er det omtrent som med bil. Det er mye smak og behag ute og går og det er vanskelig å velge feil om man handler anerkjente merker. Selv har jeg omtrent utelukkende haspelstenger fra Fenwick fordi de på tidspunktet jeg handlet masse stenger hadde gode lette stenger med gode egenskaper og fordi jeg ventet til høsten kunne kjøpe 4 for prisen av 1 i stedet for å handle 1 til fullpris i hovedsesongen.

Gode svar fra Gabs88 og ingen87. Selv om tørrfluefiske selvfølgelig er det morsomste, er det ikke alt for ofte fjellet er gavmild med gode forhold. Derfor er en sekser gull for å håndtere vind og kaste ut en marflo imitasjon eller streamer så langt som mulig. Det er moro å kjøre fisk på en sekser også🙂 Med litt tålmodighet går det an å gjøre meget gode kupp på fluestenger på Finn. Spesielt på gamle modeller til high-end merkene. Stanga jeg bruker i fjellet er en Orvis Helios 2 kjøpt rimelig på Finn. Da tåler jeg også å pakke den i sekken uten stangrør (og kan spare litt vekt), noe jeg ikke gjør med full-pris stengene mine😅 På Instagram’en min kan du se litt resultater av fjellfiske med sekser: https://www.instagram.com/rogerkvernmo?igsh=MXY1dTk1NWRjaGRtZA%3D%3D&utm_source=qr

En annen måte å se på ting er at hvis du bruker dobbelt så mye på en enkelt #6 stang og snelle, så får du gjerne et 6er oppsett som er såpass lett at det kjennes ut som en 5'er i hånden når du kaster. Forøvrig blir ting veeeldig avhengig av område men jeg tilbringer 90% av tiden fisketiden min i Sognefjellet og områdene rundt, fra Valdres til Årdal til Skei, det er svært få gode muligheter i fjellet her for å fiske med tørrflue, og du ser veldig få i fjellet som fisker med flue i det hele tatt. Men igjen, dette er områdeavhengig, andre steder har veldig mange flere muligheter for godt fiske med tørrflue. Men tråden i seg selv handler jo om fjellfiske, så det er verdt å tenke litt på hvor mange muligheter du faktisk kommer til å ha for å fiske med det utstyret du kjøper deg.

Ble en Bergans Alpinist 130l på meg har ikke fått testet den enda skal prøve og få meg en tur neste helg med den tenker og laste rundt 30kg og se synest den satt mye bedre enn para ranger men igjen er vanskelig og si om den er bedre må nesten gå med den et par timer og se kan gi en oppdatering her når eg har fått testet

Etter et lite dypdykk i digital arkivet til Nasjonal biblioteket fant jeg det som ser ut til å være bakgrunnen for forbudet mot bensin på Optimus 111 i Forsvaret. Forbudet går helt tilbake til 1956. I Kunngjøring til Forsvaret. Avd. I, nr. 2. 1956 fant jeg følgende kunngjøring: Jeg fant også at Optimus 111 ble godkjent for bruk i Forsvaret i 1952 i følge Kunngjøring til Forsvaret. Avd. I, nr. 17. 1952. I tillegg var nok også Fuhrmeister Nr.8 i bruk, vet ikke når den forsvant ut av Forsvaret. Som det nevnes i kunngjøring så var det i følge sivile myndigheters bestemmelser forbudt å bruke bensin på slike kokeapparater. Alle kokeapparater som skulle selges i Norge måtte sendes inn til testing. Og det ble normalt bare godkjent for bruk med parafin, uavhengig av hva apparatet var konstruert for. Det var forbudt å bruke apparatene med andre væsker enn det de var godkjent for. Eksempelvis ligger det for øyeblikket et par Optimus 111 stillebrennere for salg på Finn, som fortsatt har klistremerket med godkjenningen fra Statens branninspeksjon på metallkasse til brenneren, som informerer om den kun kan brukes med parafin i Norge. Mens det på originalemballasjen som også er avbildet sammen den ene av brennerene, står at den kan brukes med parafin, bensin og sprit. Mer om gjeldene lovgivning på denne tiden finnes på side 67 og 68 i boken Brannloven av 19. november 1954 med kommentar. Det var først da EØS avtalen trådet i kraft i 1994 at dette forbudet ble opphevet, som følge av Norge måtte følge EU sitt regelverk i følge Ski & Snø Nr. 4. 1995. Forbudet fra Generalintendaten i 1952 etterhvert også tatt inn i Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Teksten har variert i litt over årene i de utgavene jeg har hatt mulighet til kikke på. Lenge var den likelydende som teksten i kunngjøringen fra Generalintendaten, om at Optimus 111 var konstruert for parafin og ikke ville tåle belastningen med bensin. I tillegg var det også føyd på fare for brann og eksplosjon ved bruk av bensin. Men det siste ble etterhvert tatt bort. Mens 2024/2025 utgaven som jeg lenket til tidligere nøyer seg med å bare fastslå at: "Forsvarets OPTIMUS 111 skal kun fyres med bruk av parafinholdige petroleumsprodukter." Forsvaret har tydeligvis valgt å holde på forbudt mot bensin på Optimus 111, selv om forbudet mot bensin forsvant på 1990 tallet for kokeapparater som var konstruert for det. Det er nok en meget fornuftig tilnærming i med at Forsvaret hadde en blanding av Optimus 111 modeller kjøpt inn over tid. Der bråkebrennerene bare skulle ha parafin, som Marius nevner i foregånde post. Mens stillebrennere kunne bruke både bensin og parafin. Men der 111T måtte påmonteres et struperør ifølge bruksanvisningen for å bruke bensin. Mens andre varianter av stillebrenneren ikke trengte det. De årene jeg var ute ved avdeling fra 84 frem til begynnelsen av 90 tallet så hadde vi en blanding av både bråke- og stillebrennere. Og det ville jeg anta det fortsatt var lenge etter at forbudet ble opphevet sivilt. Og at det kanskje fortsatt er, i den grad det fortsatt er igjen noen Optimus 111 i Forsvaret. Og i så tilfelle blir det i en avdeling for komplisert å holde orden på hvilken brenner som kan bruke hvilket brennstoff, hvilke som må ha ekstrautstyr (som vel heller ikke finnes i Forsvaret) for å bruke bensin. Og det enkleste er å bare kunne forholde seg til en drivstofftype i avdelingen. Så da blir det eneste riktige at det fortsatt er et forbud mot bruk av bensin på Optimus 111 i Forsvaret, inntil alle er erstatt med andre kokeapparater. Det kan selvsagt være andre forhold som jeg ikke kjenner til som spiller inn også. (Må si at Nasjonal bibliotekets digital arkiv, er en gullgruve for å søke etter informasjon om historiske temaer eller finne gamle bøker om turliv og ekspedisjoner eksempelvis.) PS: I litteraturen fra 1950 tallet og tidligere så ble parafin betegnet som petroleum.

Mi erfaring er at til slik bruk skal du ha meir plass enn du trur. Lange dagar gir hovne føter og tung sekk gjer at føtene "sig" utover. I tillegg er det lurt å snøre skoa ved å bruke kameløyrer slik at ein held fotne på plass, men det veit du sikkert frå før.

Ikke prøvd selv, men følger noen som sikkert kan vitne om god erfaring med det: Lukas og Kim fra Sverige brukte et Anaris på Norge på Langs i 2023. De har en lang og fin videoserie fra turen på YouTube:

Med ETA påske for barnebarn nummer tre, og dei to andre framleis så små at dei må ha barnevakt når mor og far dreg på føden, vart det dagsturar og korte overnattingsturar i påska. Alt som innebar god dekning og kjapp utrykning, saman med @Sig Manog @graham. Det vart likevel både fjellski og randoski, tur med og utan bikkjer, slake turar og bratte turar, både til fots men også med isøksa framme. Eit lite biletedryss fylgjer. Floke nyt hytteliv og barflekk i Trøndelag. Ettermiddagstur på Sognefjellet, mot Skogadalsbøen. Slapp oss ikkje ned dit dog. Tur frå vinterparkeringa i Leirdalen og inn til Leirvassbu. Vaffel og kake til bursdagsbarn. Tur vidare inn i Gravdalen. Topptur til Rundhøe i Leirdalen, med påfylgjande telt og bål. Finfin dag på Leirbrean og Sokse. Bere føter i Bjørneskaret i strålande sol. Fottur for variasjon. Snøggtur "Tronoberget rundt" frå Tronoddbrue til Grjotheim. Skitur på Skaihøe. Ikkje nok snø til å ta strake råsa, men framleis mogleg å gå på ski nesten heile vegen frå Liasætre. Ein topp som ikkje gir spektakulær utsikt, men desto viare utsikt. Ein ser Rondane avd. nord og sør. Dovrefjellplatået med Snøhetta, Larstind og Storstygge. Jotunheimen avdeling aust og vest, Breheimen og Reinheimen "sør". Godkjent pluss.

Utrolig lite snø i Trollheimen i påsken også. Men kom man høyt nok var det greit. Kunne runde av påsken med et par solo-døgn i telt med et helt fantastisk vær. 1.påskedag var fjellet på sitt aller fineste med helt blikkstille og ikke en sky på himmelen. Helt alene i fjellet, bare selskap av rein, rype og ørret.

Er vel et sånt tilfelle hvor teorien er mye enklere enn praksisen, og det er ikke sikkert du har tida på din side i og med at hunden allerede er 9 år. Men jeg tenker at her kan du bruke samme fremgangsmåte som når man trener bikkja til å ikke spinne stua rundt og sprette i sofaen når det ringer på døra. Det er mange små steg som til sammen ender i den adferden man ønsker seg. Først må man ha kontakt, så kontakt-trening (typ: "se på meg" bra - godbit), deretter introdusere et teppe, sitte/liggeunderlag etc. som er hunden sitt (må nødvendigvis være noe som er enkelt å ta med på tur). Så skal man lære hunden å finne teppet, legge seg, og bli på underlaget sitt uavhengig av hva som skjer (finn plassen din - bli) kanskje av og til noen hyggelige ting som skjer hvis man blir på teppet sitt f.eks griseøre og så kan man introdusere fiskestang - ta på fiskestanga, hunden skal fortsatt ligge på teppet sitt, veive med fiskestanga, fortsatt på teppet, kaste ut --> bli på teppet (først i stua, så på plenen, så ved vannet etc.). Det er MASSE jobb, særlig når man skal avlære en adferd, og mange ganger et skritt frem og to tilbake ... men det lar seg gjøre.

Jeg bruker mest flyfoto med mapbuilder overlay, mapbuilder overlay viser da alle stier, veier osv. For min del gir det ofte mest nytte. Eventuelt konturlinjene man kan skru på i kartet. Slope angle shading gir jo også et mer intuitivt overblikk over høydeforskjeller og bratthet enn relief-kartet gir. Jeg er også glad i muligheten til å få merket opp strukturer i kartet, da dukker alle hytter osv opp. Dette er jo en del av de tingene som man ikke finner på alle kart, Eventuelt konturlinjene man kan skru på i kartet, små veier og hytter dukker feks ikke opp i Google Maps. Samtidig så får man jo feks Live Satelite Photos med Pro versjonen. Det blir jo omtrent samme som Copernicus, å få tilgang til satelittfoto som bare er noen få dager gammelt kann jo ha enorm verdi til tider. Men jeg er usikker på om live satelitt-bildene man får via Caltopo faktisk holder høy kvalitet i Norge, eller om det primært er en USA-basert tjeneste. For min del er dette nok til at jeg kan planlegge det jeg går av turer uten at jeg trenger å holde på slik jeg har gjort tidligere med å kombinere mange ulike kart-tjenester. En annen funksjon som frister med Pro er jo muligheten for å printe kart. Du kan printe kart i A4-størrelse på fotopapir i høy kvalitet med alt du trenger å vite. Så det er mye snacks kombinert i en enkelt kart-tjeneste. Og jeg skraper jo fremdeles kun overflaten av det som er mulig i denne.

Jeg hadde det samme problemet på min XGK EX som ble kjøpt her i høst. Den brant ikke rent og hadde den flammen du viser i videoen. Jeg fyrte opp primusen og kjørte den varm før jeg slukket den og vippet av flammesprederen. Med et stort skrujern strammet jeg til dysen. Det var lite som skulle til, kun noen få mm rotasjon. Så lot jeg den bli kald før jeg forvarmet den og fyrte opp på nytt. Da var det en helt annen effekt (og lyd) og ren blå flamme.

Jeg foretrekker plater i treverk, gjerne med aluteip under brenner. (Varmerefleksjon i teorien, samt beskytter mot søl av forvarmingsvæske). En annen ting er at mange hull i platen gjør at søl av forvarmingsvæske renner ut dersom brenneren ikke har en tilstrekkelig god kopp. Treverk er lettere, stivere ifht. tykkelsen og isolerer mye bedre mot underlaget (snø/teltbunn). Men jeg har MST trillium base, og den har sitt bruksområde den også. F.eks. når jeg bruker XGK II i innerteltet, da kan den stå og brenne på ett skumunderlag uten å skade underlag eller teltbunn.

Etter å ha funnet ut at å bruke spade eller lokket til kjelen som primusplate ikke var den mest praktiske måten å spare vekt på, har jeg laget en lettvektsversjon av primusplaten min. Fremdeles overbevist om at kryssfiner er tingen, har jeg laget en plate bestående av to 3mm kryssfinerplater stiftet sammen med 1mm plast fra en dokumentmappe. Plaststykket gjør at de to platene kan foldes sammen og blir liten og kompakt. Hele greien veier ca.120 gram. Platen kan bare foldes den ene veien, og man kan enkelt flytte både flaske og brenner med en hånd.