Vinnerliste

Stoppet på Dovrefjell på vei hjem. Kjørte forbi 3 veldig store grupper jegere m/hunder som var på vei ut i fjellet. Heldivis ikke noen biler/jegere der jeg parkerte, som var på andre siden av E6 for Fokstugu Fjellstue. Kom meg på en topp som heter Fokstuguhøe. Dessverre dårlig med utsikt, alle veier. Hadde tenkt å gå videre på flere topper, men det var dårlig sikt, kald vind og litt småregn, som gjorde det litt utrivelig. Valgte derfor å gå ned igjen. Alle toppene i området var dekt i tåke. Kanskje ikke den beste dagen/tidspunktet for tur. På vei ned så jeg et par reinsdyr og et par ryper. Enkel og rask tur, ca. 10 km tur/retur, brukte 3 timer totalt. Alt i alt, fornøyd med turen. Får gjøre et nytt forsøk neste år.

Det kan det gjøre, det kan også gå helt fint. Det er også vanskelig å si ut i fra et bilde om det er greit å jakte et sted eller ikke, kommer jo helt an på hvordan jakt, hva man jakter med osv. På det bilde du har lagt ved kan man jo helt klart ikke skyte mot bygningene og den retningen du sier du skal gå, men hvordan det ser ut andre veien og oppover mot skogkanten, og hva avstandene er, er jo vanskelig å si. De fleste jegere med noe omløp vil jo ikke skyte når de ser turgåere i terrenget. Jeg pleier å tenke som så at selv om jeg har rett til å gå et sted så er det veldig sjelden _nødvendig_ for meg å vase midt oppi der jeg vet at de sitter på post eller holder på med et drev. Den soppen er langt mindre lettskremt enn viltet de jakter på. De sitter neppe på post der 24/7 fra september til slutten av desember. Hva med å rett og slett prøve å få til en dialog og spørre om når det er størst sjanse for at de sitter der og når man kan gå der uten å forstyrre. Nå er det jo folk som slett ikke er interessert i dialog, men da har man i alle fall prøvd .. og kanskje man kan bevare nabofreden også.

Samfunnet har blitt mer og mer personfokusert de siste årene. Det gjelder også Fjell & Vidde (F&V) og øvrige media. I hver utgave av F&V så er det et Portrett, det vil si et intervju med en person. I utgave 2 i år så er det 8 sider intervju med hundekjører Hanna Lyrek sitt friluftsliv og 9 sider intervju med ei som de kaller for Mor Utladalen. Er dette så veldig interessant for meg som turgåer? Det er også en artikkel som heter "Chatteheimen en kunstig samtale om friluftsliv" som beskriver KI sine muligheter til å innhente informasjon om friluftsliv på nettet. Totalt irrelevant for meg, det har ikke noe med mitt friluftsliv å gjøre. Fjellpride var det også en artikkel om. Jeg kommer neppe til å stille der. I utgave 3 så er det 8 sider intervju med bestyrerinnen på Fondsbu og en 3 sider artikkel som heter "Huset som luktet melk og bomull" av Kari Slaatsveen. I utgave 4 så er det 8 sider intervju med Anne Lindmo og hennes friluftsliv. Dessuten en artikkel som heter "Vår haust draumen om fjellet, sanninga om september" som beskriver fargene i fjellet og at det begynner å bli kaldt. I denne utgaven så er det også en 12 siders artikkel som heter "Dystopisk kjærlighetsbrev" som beskriver ei dyster framtid og med mange rare bilder. Tidligere så leste jeg F&V for å få forslag til å gå turer. Det finner jeg lite av i nyere utgaver som likner mer på ukeblader og Se & Hør. Heldigvis så har jeg tatt vare på mange av de gamle utgavene.

Du kan ikke gå på jorder for å komme til utmark, du kan gå på (etablert) sti eller traktorvei i innmark som fører til utmark (altså ikke "snarveien tvers gjennom åkeren som "alle" går på). Etter 14. oktober kan man gå på innmark dersom det er frosset og snødekt. Hører ikke så veldig ofte om problemer med å spasere på stubbåker, men er noen som er redd for spredning av floghavre og slikt. Uansett ikke greit av en jeger å si at man kan bli skutt ved å gå på jordet da, det er jo alltid jegeren sitt ansvar å vite hva man skyter på og at man har sikker bakgrunn.

Det er ikke fri ferdsel på innmark, så, hvis han er grunneier, så kan han vel strengt tatt det. Måten du beskriver at han ordlegger seg på, er, i beste fall, jævlig umusikalsk, og i verste fall, det høres jo ut som han nærmest truet deg, ulovlig.

Er det bare meg, som syntes at Fjell & Vidde har gået fra at være et inspirerende turmagasin med god inspirasjon til fine fjellturer, flotte og koselige hytter og interview med inspirerende personer. Nå er alt i bladet i et grått og dystert design og de fine bilder fra fjellområder og folk på tur, er nå mere bilder i et kunstformat og så igjenn i disse mørke og kjedelige nuancer. Vekk er også små kart med turforslag, beskrivelse af ruten og hytter mv. Artikler om natur, naturpolitik, miljøbeskyttelse er også vigtigt, men kan sagtens lages mer inspirerende vil jeg mene. Jeg er ikke imot endringer, og nytt skal også prøves. Men for meg at se, så har Fjell & Vidde beveget ganske langt bort fra det som burde være det vigtigste, nemlig at inspirere til tur. Når folk er ute kommer også bevidstheten om det at passe på naturen. Ønsker ikke at dette skal være en debat for og imot DNT, men kun om Fjell & Vidde. (Er dansk, så beklager en blanding af norsk og dansk)

Hei. Den største forskjellen på heltau, halvtau er vel BRUKEN dei er tiltenkt for. Dette gjør også at dei har forskjellige egenskaper i korleis dei oppfører seg. Heltau er en arbeidshest og tåler som regel høyere krefter over flere ganger og masse slitasje. Dei er generelt litt tyngre enn halvtau. strekken i tauet er mer motstandsdykktig og kan dermed ta mange og harde fall før elasisiteten reduseres. Den vil som regel også påføre høyere krefter (fangrykk) på det som opptaar kreftene i eit fall, eks. bolten eller sikringsmiddel, eller klatreren selv. Siden fangrykket er høyere, kan dette ha større innvirkning ved naturlig sikring på marginale plaseringer. Noter at type håndbrems er også spiller en stor rolle her. Alt dette ette gjør at det passer godt til boltede ruter (sportsklatring) , spesielt der man vet at man vil falle mye. Halvtau er vel tillegnet mere naturlig klatring i fjellet, der en egentlig ikkje ønsker å ta fall. Dermed er det som regel ikkje ratet til å klare så mange og harde fall, og oppføre seg likt, som eit heltau. Fallene vil som regel vere mykere , men påvirke tauet mer, slik at elasiteten i tauet avtar raskere. Tauet henter seg også ofte senere inn igjen, enn eit heltau, slik at man ikkje ønsker mange harde fall etter hverandre. Halvtau er laget for å brukes i par i senarioer der man klatrer på led. Dette gjør at du får dobbel redundans i systemet ved eks. taukutt ( to tau må kappes istedet for eit) . Det gir deg full lengde på rapellene. Gjør redningscenarioer lettere ( flere muligheter med to tau). Selve klatringen kan få vesentlig mindre taudrag ved bruk av halvtau(rutene i fjellet kan vandrer mye), samt muligheten til å få flere valg ved sikringsarbeidet ; Man kan klippe begge viss man vil ha mindre dynamikk i eit fall, eks. over eit utspring, eller man kan klippe berre eit vis man vil minske belastningen på ein marginal sikring . Når alt er sagt, er desse forskjellene ikkje skrevet i stein og gjerne "visket" litt ut i dagens valg av klatretau. No får en dobbelt og trippel sertifiserte tau, i et og samme tau, som kan brukes til det meste. Det tar ikkje vekk det faktum at halvtau er å betrakte som mest brukt i alpin/fjellklatring, og heltau oftest brukes til sportsklatring på klippe. Be safe 😃

Grunneier kan vel til en viss grad nekte deg å gå over jorde/dyrkamark, da man kan påberope seg at det fører til «nevneverdig skade». Nå virka det ikke som denne jegeren du møtte var grunneier, så han har nok ingen «makt» over deg direkte. Friluftsloven § 3 sier at du kan ferdes til fots på frossen eller snødekt mark i perioden 15. oktober til 29. april. Men det gjelder som sagt ikke dersom ferdselen er egnet til å volde nevneverdig skade, noe din bruk av området ikke tilsier at du gjør. Så det er vel ikke helt innafor lovverket å gå over jorder per i dag, i og med at vi ikke har kommet til 15. oktober og at marka ikke er frossen/snødekt. Truslene fra jegeren er uansett ikke greit, ingen jeger med respekt for seg selv, viltet og andre løsner et skudd før man har forsikret deg hva man skyter mot. Om det er tilfelle burde vedkommende miste retten til å eie våpen. Se også hva Miljødirektoratet skriver om ferdsel i innmark.

Der var du også våknet ja 😂 Du har et eget høysete der nede skal jeg fortelle deg 😇🤣 Jeg har akkurat handlet meg litt fjellreven knask, så jeg får vente til jeg blir nødt å finne egen julepresang tror jeg 🙈

Fikk en sterk følelse av "Déjà vu" her nå... 😂 @tshansen Du kan like gjerne bare bestille med en gang, du vet, og vi vet, at du kommer til å handle til slutt uansett, så ikke noe vits å utsette.. 😜

Du vet det finnes en spesiell plass i H.... for slike som deg. Du snakker om å deale doughnuts til en som er på hissig slankekur eller akkurat har fått diabetes diagnosen 🙈 Likte veldig godt den Trooper..... sukk

Jeg tror faktisk jeg har funnet meg en ny favoritt. Helle Bleja Virkelig en positiv overraskelse. Samme må sies om Helle Temagami, denne havner mellom Mora Wit og Casström no.10 Det jeg merker som mest utslagsgivende for kniver jeg personlig liker best, er tykkelsen på bladet. En for tykk kniv føler jeg begrenser mer enn det bidrar, hotspots er også en uting som gjør kniver vond å bruke i lengden. Selv om Casström har veldig godt ergonomisk håndtak, opplever jeg at Temagami fra Helle å være bedre for mine XL hender. Men Mora Wit er hakket bedre å treskjære med. Den nye Bleja kommer til å være med i lommen hver dag framover. Fy flate for en allsidig og god kniv.

Vi har fått mange "nye venner" etter at vi begynte med mer turer i den furskogkledde delen av Finnmark fra i sommer av. Granmeisen er kanskje den mest uredde av dem: Det tar ikke lang tid før de er såpass trygge at de kommer svært nære om man er rolig i bevegelsene: https://www.instagram.com/reel/Cxm-DjbPAtX/?utm_source=ig_web_button_share_sheet&igshid=MjAyZTYwOWFjOA%3D%3D&fbclid=IwAR2G5gsrk12g844twQ4pJkwPdwqItea0cFOvZhCAfFV6dv8YuggkGEU5W3g

Rettelse: Har sneket seg et eksemplar inn i boden 😅

Siden det var en så flott søndagstur på Lifjell den 17. september, så tok jeg like gjerne turen opp igjen på lørdagen som var også. Og Lifjell skuffet ikke da heller, selv om det var delvis overskyet og kaldere vind Ble litt kortere rute denne gangen, men tok meg god tid etter jeg passerte Øysteinnatten - 15km og 4t 40min. Ser ned på Storsteintjønna og Sandtjønn Gaustatoppen i det fjerne.. Bæ-bæ Storsteintjønna Bekken og småvanna mellom Sandtjønn(helt til venstre) og Storsteintjønna, til høyre utenfor bildet. Skåråfjellholmen Norsjø i det fjerne

Det er i hvert fall ikke vanskelig å skjønne hva du mener. Det er en stund siden jeg har giddet å bla gjennom, men gjorde det med den siste utgaven jeg fant her nå. Ikke en gang et skikkelig bilde på forsiden. Det er for såvidt det samme med en utgave fra 2022 som også ligger her ulest, når jeg sjekker. Der har de i tillegg en sak inni på hele 15 sider, kune med tegninger til illustrasjon. I tillegg synes jeg formatet nå er noe drit å ta med seg noe sted, i motsetning til før i tiden da det var mer praktisk enn vanlige blader. Da jeg meldte meg inn var det først og fremst fordi jeg ville støtte det lokale turlaget som gjør en kjempejobb, men det som fikk meg til å endelig gjøre alvor av det var at jeg fikk se en del utgaver av Fjell og Vidde, og ville ha dem. Det ville jeg nok ikke gjort nå – men så er ikke verden like fokusert på papir, heller, så kan det hende det bare er ei mer eller mindre styrt avvikling av hele bladet?

Det ble en fisketur med turkameraten på tampen av sesongen til Storhiåsjøen i helga 8.-10. september; her hadde vi ikke vært før. Vi kjørte til Hiåvollan og parkerte bilen; derfra var det bare noen få lettgåtte kilometer langs en veltrampet sti opp til vannet, hvor vi raskt fant en fin teltplass. Dessverre virket det som om vannet kun huset steikefisk av liten størrelse; dvs. de fleste vi kom i kontakt med var 100-300 gram, og den største vi fikk her var i underkant av halvkiloen. På lørdagen blåste det ganske sterk vind, men likevel vurderte vi at heller enn å fortsette fisket i S., skulle vi heller ta en tur opp til noen høytliggende tjern for å sjekke disse på lørdags ettermiddag. Det var tydeligvis fisk i disse tjernene, men den eneste vi fikk opp var en gytefisk på 600 gram. Det var turens største fisk, så fangstmessig kan man vel si at turen var en flopp. Vi fikk dog luftet oss skikkelig og ble en erfaring rikere, iallfall.

Sitt på Ryptinden 586 sammen med @graham. Kommer fra Sæterfjellet og Sæternibba. Aktive dager - satser på å gå et par topper til i dag - nydelig vær. I går var vi åå Hornstinden 885 i Vevelstad - og dagen før hele 6 små topper i den lokale fjelltrimmen i et drivende regnvær - nå nytes real og kakao.

Et par turer i helga, i kjente trakter for min del, og nå som høsten er i gang, blir det ekstra fint her oppe fremover Første turen: Heiland - Solhomfjell med ekstrarunde for å komme opp igjen til Solhomfjell, og så tilbake til Heiland via Marishei - 18,2km Andre turen: Sandtjønn - Havrefjell - Ormfjell - Solhomfjell og så tilbake til Sandtjønn via en annen rute(samme rute som turen over) - 20,3km Blir mye bilder på turene, men her kommer bare litt fra begge... Standard utstyr i sekken, + noe mat eller sjokolade.

Knutshøe på Torsdag - 14,5km og 5t 12 min. Besseggen på Fredag - 16km og 7t 55min. - Kunne nok gått denne turen fortere, men tok igjen en gruppe med kjentfolk som tok båten inn før meg, så gikk i rolig tempo sammen med denne gruppen resten av turen. Bilder fra Knutshøe: Utsikt ned mot Leirungsdalen Bakover mot høyeste punkt på Knutshøe Utsikt over mot Bessegen og Memurubu Gikk Leirungsdalen tilbake. Bilder fra Besseggen: Venter på båten. Utsikt over til Knutshøe og Leirungsdalen. Besseggen Utsikt ned Besseggen nesten fra toppen, og mot Memurubu Utsikt ned mot Gjendesheim Overnatting og middag på Maurvangen camping, rett på andre siden av innkjøringen til Gjendesheim. Meget god mat der, hvertfall det jeg spiste, biffsnadder med indrefilet.

De som ikke tåler å se mye hud får bla videre 🙈 Siden Hagløfs buksen er såpass tynn i stoffet kan man slippe nedre del ned på anklene, brette ned sokken, og fortsette å gå. Blir det kaldt igjen trekker man opp sokkene, og zipper på igjen nedre del. Veldig praktisk, selv om det ikke er så instagram-vennlig.

Vel, det er jo akkurat det denne 90-åringen hevder at de gjør.

Så de skyter med rifle med flere hus som bakgrunn. Soterer under "uaktsom og skjødesløs omgang med skytevåpen". Et siste strå er å høre med andre på jaktlaget og få deres versjon av situasjonen. Hvis de støtter denne fyren, så er lensmann neste stopp. Alternativt kan du glemme hele greia og passe nøye på ikke å huske noe når 180 gr bly og kobber pløyer gjennom et hus og en nabo eller to. Det er et svært populært valg.