Vinnerliste

Jeg tror faktisk jeg har funnet meg en ny favoritt. Helle Bleja Virkelig en positiv overraskelse. Samme må sies om Helle Temagami, denne havner mellom Mora Wit og Casström no.10 Det jeg merker som mest utslagsgivende for kniver jeg personlig liker best, er tykkelsen på bladet. En for tykk kniv føler jeg begrenser mer enn det bidrar, hotspots er også en uting som gjør kniver vond å bruke i lengden. Selv om Casström har veldig godt ergonomisk håndtak, opplever jeg at Temagami fra Helle å være bedre for mine XL hender. Men Mora Wit er hakket bedre å treskjære med. Den nye Bleja kommer til å være med i lommen hver dag framover. Fy flate for en allsidig og god kniv.

Da er nordlyssesongen i gang for fullt her nord til glede for oss som tilbringer mer tid ute enn inne...

Mulig fiks for ødelagt BC-støvel? Kanskje noe man bør ha i pulken sammen med ekstra skitupp?

Vi har fått mange "nye venner" etter at vi begynte med mer turer i den furskogkledde delen av Finnmark fra i sommer av. Granmeisen er kanskje den mest uredde av dem: Det tar ikke lang tid før de er såpass trygge at de kommer svært nære om man er rolig i bevegelsene: https://www.instagram.com/reel/Cxm-DjbPAtX/?utm_source=ig_web_button_share_sheet&igshid=MjAyZTYwOWFjOA%3D%3D&fbclid=IwAR2G5gsrk12g844twQ4pJkwPdwqItea0cFOvZhCAfFV6dv8YuggkGEU5W3g

Jeg kom ikke lenger enn ut i hagen, men falt for fristelsen til å "dokumentere" siste rest av årets sommer.

Blant skogens fugler har vi nuh kommet til kjøttmeisen:

Mora annonserte nylig en ny Kansbol Hunter (s) [s=rustfritt stå] www.youtube.com/watch?v=uDI1QSKxElk - morakniv.se/en/product/kansbol-hunting-s/ Til forskjell fra den tidligere Kansbol modellen kommer hunter-versjonen i Mora sin signal-orange farge ("Hi-vis orange"), samt at kniv-ryggen ikke er flatslipt for å kunne brukes med fyrstål, men er heller avrundet (som Mora 2000). Til jaktbruk kan man ønske å kunne holde en finger på knivryggen, eller gripe om ryggen, for bedre kontroll/styring av bladet. Avrundet rygg er da å fortrekke. La ikke merke til andre vesentlige forskjeller nå. Ellers selger de nå Kansbol i fire varianter, i tillegg til "Hunter" utgaven, alle i rustfritt stål. Kansbol med enkel slire, i fargen "burnt-orange": morakniv.se/en/product/kansbol-with-polymer-sheath-s/ Kansbol med enkel slire, i fargen "dala-red": https://morakniv.se/en/product/kansbol-dala-red-edition-s/ Kansbol med multi-mount, i fargen "burnt-orange": morakniv.se/en/product/kansbol-with-multi-mount-s/ Kansbol med survival kit, i fargen "burnt-orange": https://morakniv.se/en/product/kansbol-with-survival-kit-s/ Både Surivalkitet, Multi-mount settet, samt vanlig belte-heng - selger de også separat.

Dersom den er titanium blir den enda finere enn som så ^^ Men kjekt du fant ut av det- kos deg på tur!

For min del er Comfort +/- 0 grader alt for kjølig om det er antydning til frostnatt...

ok, da kjøpte jeg ett underlag til som jeg kan ligge oppå Exped Flexmat Plus Blue LW. Kanskje jeg kan teste det til helgen.

Hei igjen og tusen takk for svar trodde det var sånn belegg eller noe som skulle varmes sammen med kvistbrenner,n sånn at den ble gråfarget plasten er fjernet nå Takk for tips har nå ringfinger pekefinger og tommel innhyllet i plaster så får file kantene i morgen hansker av samme type er bestilt

All plasten må fjernes. Ellers brenner den seg bare fast. Grunnen til at det er plast, er for å beskytte platene, når de blir presset til rett form. Kan også være lurt å kjenne (forsiktig) om det er noen skarpe kanter på ovnen. Disse fjerner du med en fil/sandpapir eller kniv. Da slipper du å skjære deg på tur. Et par tynne arbeidshansker gjerne i lær, og også kjekt å ha med. Da blir bare de sotete, og ikke du, pluss at du kan håndtere ovnen lettere når den er varm.

Rettelse: Har sneket seg et eksemplar inn i boden 😅

Egentlig litt overrasket over at det ikke har blitt nevnt i tråden så langt, men jeg vil slå et slag for symaskiner fra sveitsiske Bernina. Selv har jeg to stykker, en Bernina 700 og en Bernina 831. Betalte henholdsvis 500 kr og 0 kr for disse. De er ikke mye brukt av meg foreløpig, men planen er å bli bedre kjent med dem gjennom vinteren. Disse er laget i meget solide materialer, og er dertil tunge. Ikke noe plast, skjermer og kretskort på disse, og de har nok mange år igjen om de vedlikeholdes. Motoren er nok det første som kan tenkes å slites ut over tid. Arbeidshester deluxe for hobbybruk i alle fall. Kjenner også noen som har hatt en Bernina 600 i jevnlig bruk (ukentlig, tidvis daglig) siden maskina var ny for drøyt 60 år siden (omtrentlig), og det har aldri vært problemer med denne etter mange titalls mil med sytråd på ulike prosjekter. Den har vært inne på service to-tre ganger, ellers rengjort og oljet. Maskina funker fortsatt uten problemer, og har ikke gitt noen tegn til at den synger på siste verset. Maskina har vært brukt til å sy alt mulig av klær, drakter, vesker, kostymer, bamser, sofatrekk og slikt gjennom årenes løp. Man trenger derfor ikke en fancy maskin med masse dekorative broderisømmer, touchskjerm og annet dilldall for å lage det aller meste. Ville definitivt investert i en solid arbeidshest av noe eldre årgang heller enn en ny plast-maskin som selges i dag.

Eller henge det på en kleshenger i skapet som man gjør med bukser. Ted hos Exped foreslår det i en instruksjonsfilm på Youtube.

Har den senere tiden økt innsatsen på turfronten i den noe mer furuskogdekte delen av Finnmark. Dette medfører lit økt satsning ifht å få avbildet noen av skogenes innbyggere. Her representert ved en av de mer fargerike kråkefuglene: Wikipediainfo om Nøtteskrika:; https://no.wikipedia.org/wiki/Nøtteskrike

Kjøpte ikke disse, ble bare fasinert over regneferdighetene til XXL.

Har du også en Helsport Bitihorn SL tarp og er dritt lei den elendige pakkposen som medfølger? Nå kan du få en mye bedre! Jeg sydde en av lett ripstop PU nylon*, og det kan du også gjøre. Jeg brukt en rektangulær stoffbit på 30x45 cm, foldet alle kantene og laget en snorkanal. Ingen eksponerte råkanter som kan rakne. Tredde i snor med snorstrammer. Hvis du ikke gidder å gjøre det selv har jeg heldigvis løsningen! Da jeg først sydde én kunne jeg like gjerne sy noen til. Selger derfor tre pakkposer som passer Bitihorn SL perfekt for 80 spenn (50 + 30 frakt). Høy kvalitet. Ta kontakt om du er interessert. Innsiden. Ingen eksponerte råkanter som kan rakne: *https://www.extremtextil.de/en/groundsheet-ripstop-nylon-pu-coated-10000mm-65g-sqm.html.

Jeg hadde en gjennomgang av utstyret for noen år siden for å få en behageligere tur og greide mer enn å halvere grunnutrustningen. Hva man har med avhenger selvfølgelig av hva slags tur det er. Utstyret her er beregnet for fottur i skog og fjell. Jeg bruker omtrent 1 kg mat pr dag. Om man kan basere seg på bål slipper man å drasse på mye gass eller annet brensel.

Brukte alt på turen. I vekta er det innbefattet 2 gassbokser, 5 dl cognac, fiskeutstyr og kamerautstyr.

Svakt øyeblikk her. Soto Stormbreaker bestilt etter å ha gjort litt research for dagen og blitt mer og mer betatt. Fikk jo vesentlig tilbake på skatten - Er min gode unnskyldning 😅

På tur denne helga med Toaks Titanium Backpacking Wood Burning Stove (small). Jeg har lurt på om denne er i miste laget for å være funksjonell men den funka fint, både til koking steking. Hele greia med kjele(0.75L) tar ikke stor plass sammenpakket. Fordelen med konstruksjonen er at den tar ca 3 sekunder å sette sammen. God tur!

Tok en tur opp til Ustaoset for et par uker siden, litt hvitt var det og blåste småfriskt oppe i nærheten av Ustetind, som jeg tok en liten dagstur til. "Basecamp" var nede ved Ustevatnet på motsatt side av Ustaoset, Her er det altså Ust som gjelder. Her utsikt mot Hallingskarvet, som lokker med mer vind og mer hvitt. Rett bortenfor Ustetind, med utsikt ned mot Ustevatnet. Jeg tok toget til Ustaoset og rusla ca tre km innover, hadde pekt meg ut en plass som så lovende ut. Plassen ser vel ok ut den, men dette er en myr og jeg ble fort våt og kald selv med fjellskoa og fotposer utenpå. Jeg kikka på kartet seinere på dagen og ser at det er tydelig markert en myr nettopp på denne plassen. Så mye for å bruke kart! Jeg mekka isolasjon til to Nalgeneflasker med hjelp av et liggeunderlag som jeg klippet opp, og gaffa, så klart. Orginal isolasjon fra Nalgene koster 300 kr til hver flaske, ikke så veldig fristende å bruke penger på. Jeg brukte to lag med skumplast på lokket, det funket ganske bra, men jeg må passe på å klemme hardt nok når jeg skrur av og på, fort gjort at det lekker hvis jeg ikke får skrudd til skikkelig. Skumplast og gaffa er gøy. Jeg har ikke testet disse, vil være bedre mot fuktighet og hadde basset bra på turen her. Jeg lot de ligge igjen hjemm, de tok for mye plass, mens dunposer fra Exped, som jeg hadde med på turen vil funke bedre å ha i fotposene ved tørt føre og er veldig gode å på seg i soveposen. Disse er gode, prisen på 749 er rimelig høy, synes jeg, men det er verdt det. På turen testet jeg et nytt vaskevannsfat, nemlig en Kiwipose; fylte den med kaldt vann og blandet med kokende vann. Det funket bra, la posen på bakken og fikk tatt en grundig vask med vann og såpe. Det er lykke å få vasket seg skikkelig på tur! Jeg fikk testet multifuel-brenneren på turen, neste gang skal jeg bruke rødsprit til forvarming. Jeg fikk tips her på forumet om bruk av pipette til å fylle i skåla. Har fått tak i pipette på apoteket, koster 10 kr. Skal teste på neste tur, blir nok lite søl ved bruk av denne. Her er det bra med kondens, kanskje ikke så rart iom at jeg ligger midt i en myr, men alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Det er litt artig å se hvor man begynte og hvor man er 😋 her er et bilde av den første skjeen jeg laget ved siden av den siste jeg laget nå hører det med til historien at det har blitt laget ganske mange skjeer denne vinteren, men det er utrolig hva man kan få til med litt tålmodighet og ønsket om å lære noe nytt 👍 mange har brukket, gått i bålpanna eller bare ligger under stolen for å minne meg på at ikke alle blir bra men jeg har så smått begynt å forstå hva som sprekker, hvordan jeg tørker de og noen små andre triks i Ludo 😂 Så får vi bare se hvordan man klarer å spinne dette videre. Tenkte å lage en egen post med tekst å bilder rundt hvordan jeg lager en skje helt fra valg av emne til ferdig innsatt med olje 👍

Søndag 30 september var vi klare. Bilen var pakket, hundene danset gledesdansen i hundegården, heftig begeistret for at turutstyret ble lagt i bilen. De vet så alt for godt hva dette betyr! Bilen trillet ut fra tunet, og turen var igang! Da vi hadde kjørt i noe som virket som en "halv evighet" begynte vi endelig å nerme oss. En liten pause ble det langs veien, rett ved en gammel eplegård som også hadde lagt ut epler til selvbetjening. Vi tok med oss en pose med nydelige epler,og eplebonden fikk en 100 lapp ( det vi hadde) så der vil jeg tro han hadde litt av en fortjeneste, posen kostet egentlig 20 Men pengene var vel fortjent, for maken til fantastiske epler har vi aldri smakt. Etter denne lille oppfriskningen tok vi fatt på siste del av turen, veiene var noe dårlige, og pøs regn og mørket gjorde ikke tingene bedre. Gleden var derfor stor da vi ENDELIG kom frem til Geilo og Dyranut. Teltet ble satt opp og både vi og de 4 beinte var fornøyde da vi krøp inn i soveposene for noen timers søvn, før den virkelige turen begynte. Tidlig neste morgen våknet vi til strålende sol,vindstille og ikke en lyd å høre. Vi fortet oss å pakke sammen, før vi gikk ut av teltet. Og FOR et syn som møtte oss. Da vi kom på kvelden var det jo mørkt og vi så derfor ingenting av naturen. Det var derfor med glede vi nøt utsikten at snødekke på fjelltoppene,blandet med helt fantastiske høstfarger. Virkelig en fin start på turen, og ikke minst en herlig plass å nyte den første frokosten Hundene hadde vært klare for tur siden kvelden i foveien da vi først startet turen i bil, og de nerest skalv i iver da jeg fant frem kløvene. De satt seg pent ned og ventet spent på hva som skulle skje. På med sekker og kløver, magebeltet og bånd festet, DA kunne turen begynne for alvor! Bikjene startet intenst som de alltid gjør,og det er litt av en kraft de har når de virkelig bestemmer seg for å hjelpe til å få opp tempoet fremover;) Den første biten var rellativt bratt,og med ganske tunge sekker så måtte vi ha ettpar stopp. Alikevel gikk det veldig bra,med tanke på at både vær og vind var med oss. Etterhvert roet hundene seg og trakk i et jevnt og fint tempo. Etter noen timer kom vi frem til Stigstuv,der vi bestemte å spise lunsj. Hundene var ikke helt innstilt på en pause,men slo seg fort til ro alikevel, mens vi varmet vann på primusen for å lage til lunsj, bestående av kyllinggryte (drytec). Videre bar turen i rettning mot Rauhelleren. Vi bestemte oss for å fortsette ettpar timer før vi slo opp teltet for kvelden. på den måten hadde vi tid til å stoppe å se litt rundt oss, ta noen små pauser,og bare nyte naturen. Været var fremdeles godt, og hundene beviste nok en gang at de virkelig var i sitt rette element. De koste seg med å spise bær,lyng, og diverse avfall fra rein og andre dyr, vasse gjennom små bekker,balansere på steiner,og ikke minst gjøre en fantastisk innsats med både kløven og hjelp for oss. Vi fant oss et fint sted å sette opp teltet, og ble liggende i myke "senger" av reinlav og små busker. Hundene krøp først ned i jervenduken, men fant ut at det ble i overkant varmt ( omlag 0 grader ute.ikke frost) Vi koste oss med middag,bestående av kjøttkaker og spagetti ( også drytec) før vi ble sittende å prate litt over ettpar kopper te mens telysene vi hadde med oss, både gjore det hyggelig å lunt i teltet. Da vi våknet dagen etter ble vi overasket, for jammen lyste det ikke sol i teltet også denne dagen? Glade kunne vi konstantere at været nok en gang var med oss! Hundene sto allerede ved inngangen til teltet og maste om å komme ut. De løp rundt og koste seg i laven mens vi pakket utstyr og telt,og fikk i oss noe frokost. Rauhelleren var neste punkt på turen. Terrenget på vidda er jo generelt veldig greit å gå i, så tiltr oss for litt hit og dit,opp og ned, så får man aldri de absolutt største utfordringene, noe som gjør at man kan nyte turen og kose seg med både natur,dyr og sellskap. Etter noen timer til fots ankom vi rauhelleren. Ingen av hyttene på turen var åpene, da vi valgte å gå utenfor sessongen, men vi koste oss alikevel med lunsj,kaffe og kjeks utenfor teltet, mens hundene tok en velfortjent pause. Etter lunsj fortsatte vi turen i rettning mårbu. Nok en gang fant vi en fin plass å legge teltet for natten, noe som sikret god nattesøvn. Da vi våknet Onsdag morgen kunne vi fort merke at været ikke var med oss denne dagen. Turen til Mårbu ble derfor et kapittel for seg selv. Heldigvis hadde vi godt tøy begge to (gore tex) noe som holdt oss tørre en stund, men alt har sine grenser. Da vi måtte passere to bekker som helt klart var langt over sine bredder, ble vi gjennombløte i beina begge to. Etterhvert som tiden gikk hadde også så mye vann kommet på innsiden av jakkene våre at det hjalp fint lite med gore tex på utsiden. Vi kom frem til mårbu og laget oss lunsj i et forykende tempo, rett på andre siden av en stor hengebro. Hundene var kjempe flinke å passerte hengebroen uten problemer. Jeg var en smule mer gele i beina, men glad for å komme på andre siden å få lunsj. Vi gikk raskt videre igjen med rettning mot Kalhovd. Da ettermiddagen kom og vi bestemte oss for å sette opp teltet, snek minusgradene seg på. Dette i kombinasjon med klissbløtt utstyr kan dere jo tenke dere selv. Da jeg skulle ta av meg skoene var jeg så kald at jeg ikke kjente tærne mine, og det med god grunn. Sokkene hadde nemlig fryst til og fått et godt lag med rim på seg. Iinn i teltet bar det, og på med tørt ull fra topp til tå, og ned i varme soveposer. Hundene var også kalde, og tilbragte sin første natt vellvillig i jervenduken. Dagen etter våknet vi med et stort smil om munnen, solen var nemlig nok en gang på plass! vi pakket utstyr og satte kursen for Kalhovd. Turen gikk veldig fint, og vi kunne nok en gang kose oss med natur og utforske litt utover stien vi gikk på. ( veldig glad for vår garmin gps,som tok oss tilbake på rett spor uansett hvor mange utforskende veier vi valgte å ta.) Rett før vi skulle sette oss for å spise lunsj, møtte vi to andre (turens første menneskelige kontakt. hehe.) Som skulle til Mårbu for å overnatte. Vi snakket litt løst og fast med de, før vi gikk videre. Da vi nermet oss Kalhovd kom vi over en stor bekk hvor det nesten ikke var mulig å passere, vi brukte lang tid å roste vel nermest hundene opp i skyene, som tilslutt endte med å måtte svømme over til andre siden! Glade var vi da vi endelig anom Kalhovd å satt oss ned i husveggen for å kose oss med litt mat. Vi valgte å gå litt til før vi slo opp teltet for natten. Da vi våknet var også været greit, vi konkluderte med at vi alt i alt hadde vært veldig heldig med været denne turen! Da vi hadde spist frokost,pakket utstyr og kommet oss noen km avsted, kom plustselig Umbro,den yngste hunden, i full fart, tydelig fornøyd og stolt. Jeg så han hadde noe i munnen, og det så bemerkelsesverdig levende ut. Det viste seg at gogutten hadde vært på lemmenjakt og fanget en lemmen! Heldigvis fikk vi avverget at han spiste den Da vi nermet oss tiden for lunsj, måtte vi passere enda en bro som var delvis tatt ned for sommeren, dette gjore det noe ubehagelig å passere, men med litt tid og tolmodighet fikk vi både oss og de 4 beinte over Vi slo opp teltet over fikk en god natt søvn før lørdagens "siste" etappe Da lørdagen kom, var målet å gå til Helberghytta. Nok engang var værgudene med oss, og vi kom oss frem til Helberghytta før mørket kom. En litt spennende del av turen, der vi passerte vannkraftverk og virkelig fikk se flere naturkrefter i aksjon! Natten kom, teltet var satt opp og hundene var glade for å hvile etter en lang dag. Søndag morgen kom, og vi var veldig klare for å ta den siste biten av turen mot rjukan og taubanen! Etter litt under 2 timer gange i kjempe fint terreng,kom vi frem til Taubanen, og den følelsen var ubeskrivelig herlig! Solen skinte men gradestokken var et lite stykke under null. Vi var tidlig fremme og måtte vente 1 time på første taubane. Hundene hvilte i jervenduken og koste seg med å spise kjøtt. Vi spiste lunsj og nøt den gode solen mens vi ventet. Vel nede hadde vi ikke så altfor god tid, vi hadde kun en mulighet til å treffe riktig buss,og den gikk om bare 45 minutter. Heldigvis møtte vi på ei svært hyggelig dame i bilettluka til taubanen, og hun forklarte oss korteste og beste vei til bussterminalen Vi kom frem til bussen 10 minutter før den gikk,og rakk tilogmed en hamburger på narvesen før vi gikk satt oss på bussen i retning geilo hvor bilen ventet på oss. 2 bussbytter og 1 tog senere, befant vi oss ved bilen, og jeg skal love dere vi var en fornøyd gjeng på 2 og 4 bein som satt seg inn i varmen og pekte snuter og neser hjemmover! Hele turen var en fantastisk opplevelse, og jeg kan virkelig anbefale den på det sterkeste! Vi fikk tydeligvis ikke helt nok, å sitter allered å planlegger ny tur ti våren