Vinnerliste

Når ultra-lett blir .... for dumt

@Marius Engelsen Snota har langt større fortelt. Jeg har modifisert mitt innertelt på unna, men til tross for det er forteltet på Snota mye større. Lå bla i forteltet noen timer en uværsdag😂 Plassen i forteltet er helt super. innerteltet på Snota er da selvfølgelig desto mindre. Jeg har et Thermarest large underlag, i bredden kan jeg legge noe klær, I lengden har jeg også litt å gå på. Ellers er innerteltet akkurat nok til å sove i. Blir kanskje litt lunere, men ikke noe jeg har målt. Ihvertfall er Snota den klare vinneren av lettvektstelt jeg har prøvd fra bla MSR, BA, Tarptent, etc Unna er lettere å sette opp og har enklere bardunsystem. En klar forbedring på Snota er å rydde opp i antallet barduner i hodeenden. En annen forbedring på Snota kunne vært å stramme opp innerteltet Jeg liker å ha bagasje, sko og mat i yttertelt. Liker også å ligge å lage mat fra innerteltet. Der vinner Snota. Men romfølelsen og kvaliteten til Unna er uslåelig. Beholder nok Unna i tillegg som vintertelt og «nærtelt», så får Snota være med når jeg går lengre og vil ha en lettere sekk. Dette er mine subjektive oppfatninger. Snota er veldig tilpasset mine behov og det har vært et kjærkomment tilskudd i teltfamilien🤩

Fikk kjøpt en helt ubrukt Omnifuel, litt uvant siden jeg pleier å kjøpe de som ikke virker… Men da øynet jeg en sjelden mulighet! Ut med dysa og sjekke. Alt ser reint og pent ut. Hvor mye produksjonsrester ville det være i den? Krana var fin, litt fett bare. Demonterte slik jeg gjør på brukte, pumpa/flaska er brukt til å rense en i går, så den og ny miljøbensin var reine! Dette kom ut av slangen, når jeg spylte gjennom. Med kran og brennerhodet spylt. Sluttresultatet. Og boksen var rein fra start. For mye produksjonsrester etter min smak, og det vil trolig bli mer etter første gangs bruk. Så lærdomen er: skyld gjennom en ny brenner, test den og rens en gang til. Da blir du kjent med brenneren, og unngår oppstartsproblemer på første turen. Om du må rense litt på tur, er du også kjent med brenneren. 🤗

DCF kommer i mange tykkelser, og hva de fleste benytter er gjerne .51 oz. Jeg har en tarp i dette, og ville ikke gått for telt i så tynt stoff. Men som en liten godværstarp er det passende. .75 oz som MLD nå bruker er nok et bedre valg, Trekkertent mener jeg tidvis tilbyr enda tykkere DCF stoff i sine telt. Har noen pack liners og matposer i skikkelig tykk DCF og disse virker veldig solide. Det nye store er Ultra stoffet som man en tid har kunne fått sekker i fra flere produsenter (MLD, Atom Packs osv.) og nå telt fra Tarptent. Mange likheter med DCF til en hyggeligere pris.

Milrab selger Helsport Lofoten Scouter 2 til 739,-! Det må da være en god deal, selv om Scouter-modellene kanskje ikke er de råeste Helsport-teltene. https://www.milrab.no/utstyr/telt/3-sesongstelt/helsport-scouter-lofoten-2-tent-granit-green-cloudberry/?gclid=CjwKCAjwxaanBhBQEiwA84TVXL_PP5iEmn4wULnbZHtxbvAQiXH04xLFyKYoyulIwi9bU1fSgplvwRoC7MAQAvD_BwE

Har brukt Snota i sommer og er fornøyd ift mitt bruk. Stort fortelt og godt med rom for å lage mat fra senga. Grei vekt på 1,4-1,5 kilo. Teltet er valgt på alle turer fremfor mitt Hilleberg unna😮

Ut av Norge og til topps på Isle of Man. Til Snaefell kan du ta toget. Vi entret den elektrisk drevne vognen i Laxey (som kommer av Laksaa eller lakseelv) og hoppet av underveis, på Bungalow stasjon, for så å gå de siste par hundre høydemeterne til toppen. Snaefell betyr Snøfjell og toppen ligger på svimlende 621 moh. Der oppe ventet utsikt i alle retninger, dvs. til Irland, Nord-Irland, Skottland, Wales og England. Hadde det vært litt mindre disig ville vi ha sett Scafell Pike og Snowdon. Etter obligatorisk fotografering og geocaching var det tid for forfriskninger: Det nedlagte, gamle hotellet nær toppen er blitt kafé, så der sørget vi for å innta scones, te og annet snadder. Ned igjen satset vi på toget. Isle of Man må være skinneentusiastenes våte drøm, for øya har flere jernbanestrekninger der gamle tog puster og går, noen elektriske og andre kullfyrte damptog, noen er smalsporet og andre normalsporet, noen med venstre- og andre med høyrekjøring. På vei mot toppen på gresskledd grunn: Utsikten, denne er østover: Gammel og god; Snaefell Mountain Railway: Toget og hotellet som er kafé: Geocachere i aksjon: Og noen lokale næringsmidler:

Knutshøe på Torsdag - 14,5km og 5t 12 min. Besseggen på Fredag - 16km og 7t 55min. - Kunne nok gått denne turen fortere, men tok igjen en gruppe med kjentfolk som tok båten inn før meg, så gikk i rolig tempo sammen med denne gruppen resten av turen. Bilder fra Knutshøe: Utsikt ned mot Leirungsdalen Bakover mot høyeste punkt på Knutshøe Utsikt over mot Bessegen og Memurubu Gikk Leirungsdalen tilbake. Bilder fra Besseggen: Venter på båten. Utsikt over til Knutshøe og Leirungsdalen. Besseggen Utsikt ned Besseggen nesten fra toppen, og mot Memurubu Utsikt ned mot Gjendesheim Overnatting og middag på Maurvangen camping, rett på andre siden av innkjøringen til Gjendesheim. Meget god mat der, hvertfall det jeg spiste, biffsnadder med indrefilet.

En grei, men lang tur i godt vær Det blir vanligvis ganske mange turer til Blåfjellenden i løpet av en sesong. Tidligere ble det ofte en dagstur inn, etter som årene går har det blitt mindre og mindre av dagsturene og oftere en overnatting før jeg tar turen tilbake. Dette året har det ikke blitt noen dagstur til Blåfjellenden til nå, selv om jeg har vært frem og tilbake på dagen både til Sandvatn og Tomannsbu. Var formen fortsatt såpass bra at jeg kunne ta en tur til Blåfjellenden. Om jeg ikke gjør det mens jeg kan, kan det lett ha vært siste gang for denne dagsturen – forrige gang. Værmeldingen for søndag var bra, og selv om jeg hadde hatt en hviledag fra turen til Melands Grønahei, så kunne jeg fortsatt kjenne at det hadde vært to litt lengre dager på tur enn det jeg vanligvis går. Det blir heldigvis litt lettere sekk på dagsturer, enn når jeg overnatter. Likevel syntes jeg sekken kjentes turn ut da jeg heiv sekken i bilen. Da jeg tok sekken ut av bagasjerommet på parkeringsplassen, lurte jeg på om det var noe i sekken jeg kunne legge igjen. Og så glemte jeg hele sekken. Den var liksom bare med, uten noe problem i det hele tatt. Oppover de første bakkene sa jeg til meg selv at det ville bli en lang dag. Her var det bare å ta det med ro, og finne tempoet for de lange turene. Det gikk likevel ganske greit innover, selv om farten selvsagt ikke helt er den samme som i ungdommen – da jeg var mellom 60 og 70. Noe overrasket kunne jeg likevel konstatere at turen innover hadde gått på en helt grei tid, selv sammenliknet med «gamle dager». Noe hang nok sammen med været. YR mente det ville bli både varmt og at sola skulle være framme en god del av tiden. Nå startet jeg tidlig, og da var det fortsatt overskyet, og slik ble det nesten hele turen innover. Det var god temperatur ved start, omtrent 15 grader, og selv om det ble varmer på turen innover, var det hele tiden greit å gå. Det er ikke alltid at tingene stemmer slik som på denne turen. Nede på hytta var det solskinn og varme. Det ble sommer igjen. Det satt folk på terrassen og solte seg, og for min del ble det te og mat utenfor på trammen iført minst mulig. Både blusen og kortbuksa ble omtrent tørr ganske kjapt. Det var ikke meningen at jeg skulle «jobbe» denne dagen, men det er alltid noe som bør gjøres. Litt rydding, slitt arbeid med kosten, og alt ser så meget bedre ut – for de neste gjestene. Det tar ikke lang tid før det er nytt støv og sand på gulvet og det igjen virker litt «rotet». Oppholdet på hytta ble lengre enn en vanlig pause. Jeg tenkte på turen opp bakken. En stigning på godt over 200 høydemeter. Spørsmålet var om det ville bli en grei tur tilbake eller om jeg ville slite. Det var selvsagt alltid mulig å ta nok en pause underveis. Ting ville antakelig gå seg til. Det gikk mer enn greit opp bakken. Som vanlig ble det til at jeg gikk i et tempo som ikke brakte pulsen for høyt, men på toppen var jeg i overraskende god form. Nå var sola framme og det ble varmt. I bakkene der trekken ikke fikk tak, ble det mer enn varmt, det ble hett. Det ble en skikkelig sommertur tilbake, med sola i ansiktet og trekken bakfra. Nesten nede ved bilen kom det et følge i mot. Det var Olav og sønn, sammen med to andre som ville inn til Fidjastølen for å forberede sauesankingen i uka etter. Det kan ikke være store timebetalingen for alle timene som blir tilbrakt i helga, men for en arbeidsplass.

Tur til den berømte Preikestolen med samboer og onkel ungen 19-20.aug. Vi ankom Jørpeland lørdag ettermiddag med piss regn og vind på ca 22 m/s ++. Heldigvis hadde jeg booket leilighet på forhånd (airdnb) til søndag så vi kjøpte oss noe mat og fikk ladet batteriene etter en lang kjøretur. Sto opp til strålende sol søndags morgen og Smurte nistepakke og pakket ryggsekken klar til preikestolen. i Juli måned hadde det vært ca 100 tusen oppe på preikestolen. Denne ruten har jeg og onkel ongen på 9 år gått opp før så ruten var vi kjent med. Vi brukte ca 4,5 - 5 timer opp og ned fra preikestolen med litt små pauser, kø og fotografering. Det var veldig MYE turister både på vei opp og ned fra preikestolen denne gangen. Turen i seg selv opp til preikestolen gikk veldig fint med strålende sol. Trenget var veldig bra iforhold til Gaustatoppen da den består kun av stein. sherpa har vært veldig flinke her som har laget veldig gode stier. En av disse som la stein var lakpa tshering sherpa, som dessverre døde i jordskjelvet på base Camp på sørsida av Mount Everest i 2015. På toppen er det helt fantastisk utsikt over Lysefjorden. En tur som dette anbefaler jeg alle og gå når dere er i Rogalands området. Det er vel 30-40 min fra Stavanger sentrum. Plan var også og ta turen til Kjerag som er på andre siden av fjorden, men den ble satt på hold denne gang. Det er 2 til 3 timer med bil fra preikestolen til Kjerag.

Ikke forsøkt selv, men Barents Snota Ultralight kan være et alternativ å sjekke ut.

Lett er relativt. Men ett godt og romslig telt er det som gir mest økt komfort per ekstra gram av alt du kan ha med på tur. Exped Orion Extreme synes jeg er helt knall. Orion UL er sikkert bra saker om du vil ha lettere. Største ulempen med UL telt synes jeg er døren i innerteltet. Den er ofte av sorten som er tett nede, og har mesh oppe. Det gir ikke mest varme/le når det blir surt vær, det gir ikke best ventilasjon i myggsesongen, og det ødelegger også all utsikt fra myggfri sone. Vanlige telt har en mesh-dør og en helt tett dør, det gir full fleksibilitet i alt slags vær

I likhet med andre her på forumet slo jeg til da Helsport Bitihorn SL tarp kom på salg nylig. Siden jeg lager turutstyr selv ville jeg få tak i en slik tarp for å se hva jeg kan lære og bruke i mitt eget design, men også hva som kan forbedres på Helsport sin tarp når jeg skal bruke den. I den forbindelse har jeg gjort meg noen refleksjoner som har ført til modifikasjoner av Helsport-tarpen som jeg mener har forbedret den. Det dreier seg rundt egenskapene til silnylon, som jo brukes i både tarper og telt, og derfor håper jeg disse refleksjonene kan være nyttig for flere her på forumet. Min måte er heller ingen fasit, og jeg regner med flere meninger om temaet, og vil gjerne ha innspill og kommentarer! Både silnylon og silpoly som brukes til tarp og telt har et ripstopmønster som forsterker stoffet i den retningen mønsteret er vevd. Imidlertid er stoffet lite stabilt 45 grader på ripstopmønsteret, hvilket i både polyester og nylon (men mest i sistnevnte) fører til at stoffet kan strekkes (bias stretch). Dette er illustrert med bildet under: Dette kan demonstreres ved å dra i stoffet i ulike retning. I video 1 ser vi at stoffet strekkes veldig lite i retningen til ripstopen: Video 1.MOV Stoffet strekkes enda mindre om vi drar i ripstopretningen langs sømmen. Sømmen motvirker altså strekk: Video 2.MOV Om vi derimot drar 45 grader på ripstopen ser vi hvor mye silnylon kan strekkes: Video 3.MOV Et av problemer med strekk i en tarp er at bardunfestene i hjørnene er 45 grader på ripstopmønsteret. Når silnylon naturlig strekkes over tid kan det gi en slapp tarp, som opplevelse mest mot nettopp hjørnene. Dette kan adresseres på flere måter. Man kan selvsagt etterstramme tarpen, men det kan jo være kjipt om natten eller i regn. Mitt alternativ (som andre på forumet også har nevnt) er å feste kraftig strikk i hjørnene. Og her er det viktig å vite at det forskjeller på strikk. Jeg har brukt en ekstra sterk 3 mm strikk. Man kan også lage en dobbel løkke dersom man ikke har dette. Poenget er at man må kunne strekke bardunen stram uten å makse strekken i strikken. Strikkens elastisitet gjør at når silnylonen i tarpen etter hvert strekkes vil den likevel holdes stram. Jeg valgte også å feste en O-ring i acetal mellom strikk og bardun for å redusere friksjon og slitasjen på strikken. For fire hjørner veier strikk + O-ring totalt 12 gram. Som en sidefortelling er dette også et viktig tema for hengekøyer. Siden disse potensielt skal håndtere mye vekt og samtidig gi god liggekomfort har flere produsenter begynt å bruke nylon med dobbelt ripstopmønster. Det gjør at stoffet også stabiliseres 45 grader på den vanlige ripstopen, hvilket skal gjøre at man ligger mer behagelig. Uten at jeg har testet køya deres vet jeg at Bark bruker dobbel ripstop i sine hengekøyer. Jeg håper noen fant dette innlegget interessant. Det er mye mer man også kunne diskutert blant annet silnylon versus silpoly versus DCF, men det lot jeg bevisst ligge og holdt meg til silnylon.