Vinnerliste

Turen går fra Alta til Mo i Rana, sommeren 2015. Etappe 2, 15. - 20. juli Overnatting: Cikenaljavrrit (telt) Nedrefosshytta (Troms turlag DNT) 2 netter Reisadalen/Mollisfossen, telt Telt ved Cieknaljavrrit. Mellom Masi og Biddjovaggi er det mye myr og kratt, og knapt stier. Når det byr seg en mulighet for bilskyss fra Masi til Biddjovaggi, så takker jeg ja. Sparer ca 4 mil med ikke så spennende terreng, og kommer meg inn til de nedlagte gruvene ved Biddjovaggi. De fleste som skal inn i Reisadalen fra Kautokeino, velger merket sti i dalen inn. Jeg har i stedet lyst til å fortsette Finnmarksvidda til den stuper ned i Reisadalen. Det blir et godt valg. Går en 6-7 km inn til innsjøen Cieknaljavrrit, fin teltplass hundre meter fra vannet. Her har vært folk før, dessverre en del søppel. Har sekken full av god mat etter proviantering i Masi, og det er såpass kaldt at myggen holder seg unna. Her er til og med litt ved, så jeg fyrer bål og innvier ny kaffekjele som er innkjøpt hos kjøpmannen i Masi. Totalt la jeg igjen nærmere 3000 kroner der, i mat, kjele, ny kniv, 1 kg tørket reinkjøtt (smaker fantastisk godt men kilopris på linje med rent gull). Får ingen kontakt med fisken i vannet, men ser flere fine vak. Morgenen etter derimot, får jeg en liten pannefisk i elveoset jeg krysser. Har akkurat spist frokost, men tar den med som lunsjmat. Kaffekjelen er ny fra Masi, den blir aldri så ren som her igjen. Eagle products minste type, det ble fristende å spare 100 gram på å kjøpe en ny kjele. Turen mot Reisadalen blir en av de fineste på hele turen! Nærmere 25 km, siste rest av vidda, og når Reisadalen åpner seg er det Norge på sitt vakreste. Det karakteristiske fjellet Jierta er hugget ut i landskapet og en god veiviser. Jeg kommer meg ned i Reisadalen på sørsiden av Imojohka, etter å ha fulgt dalsøkket Luvddidgorsa (som mer og mer blir en liten canyon), det er bratt på slutten, men veldig fin tur. Fra vidda og først ned gjennom bjørkeskogen og så ned i den gamle furuskogen, her er kontraster. Mye elgmøkk, og hører store dyr som flytter på seg. Her slutter Finnmarksvidda, og Reisadalenn åpner seg. Det blir seint før jeg kommer meg til Nedrefosshytta. Der er det ingen, det passer bra for jeg er sliten. Satser på to dager her, og dagstur til Imofossen i morgen. Det er helg, så antagelig kommer det folk på hytta. Tror jeg, men det skal vise seg at jeg har hele hytta for meg selv i to netter. Mulig det er myggen som holder folk unna. Joda, det er en del mygg langs Reisa, men ikke alltid så ille som her. Godt å gå med lett sekk i retning Imofossen, etter å ha jaget mus på hytta om natta. Jeg tåler mus, men liker ikke at de romsterer rundt i sekken min. Turen opp mot Imofossen går i vilt og ulendt terreng, og selve fossen er flott skue. Det er første gang jeg er i Reisa nasjonalpark, og det er mektige inntrykk. Dette er virkelig en canyon! Vilt terreng oppe ved Imofossen. Jeg bruker to dager ut til Saraelv. Ingen steder er Nordkalottleden så dårlig som fra Nedrefoss og ut dalen. Jeg skjønner opplegget, folk får skyss med elvebåt, så nesten ingen går stia. Jeg har også mulighet for båtskyss, men velger å gå. Dette er laksefiskernes domene, og flere steder ser jeg tålmodige laksefiskere i elva med en enda mer tålmodig båtfører på land. Ingen får fisk, jeg sniker meg til noen kast i ei bukt, i håp om en smålaks eller ørret. Det blir ikke noe på meg heller. Jeg får noen timer med høljaregn, og får testet utstyret. Med høyt "ormegress" som blir søkkvått, blir det en våt tur ut dalen. Mye insekter, jeg slår opp telt når jeg skal spise. Ettermiddagsluren strekker seg helt inn i nattetimene, det spiller ingen rolle, det er uansett lyst. Dessuten har jeg det ikke travelt. Siste dagen før Saraelv kommmer sola, og det er godt å tørke telt og støvler, dessuten lade opp batterier. Har med solcellelader, det fungerer ganske greit. Reisadalen ved Nedrefosshytta.

Fuggelis hårreisende meninger om det som er vår nasjon og vår kulturs største utfordring, gjør at undertegnede har liten respekt for den mannen.

Litt turplanlegging høres ut som en god idè, det blir nok fort litt Hardangervidda på meg også

Jeg velger å ikke la meg skremme. Akkurat nå er jeg helt trygg. Og dette utnyttes for alt det er verdt. Fremtiden er usikker og kan se veldig dyster ut, men hva som kommer vet vi ingen ting om. Derfor nyter jeg dagens trygghet og gjør det jeg kan for å sikre en god fremtid. Så enkelt er det. Det er vel det Fugeli vil frem til også. Ikke kast bort dagen på bekymringer og ikke dyrk frykten pga dette. Gå ut og nyt suse fra furua. Og nå fikk jeg brått lyst å droppe jobb i dag og stikke til skogs lurer på om det klør litt ekstra i halsen nå *host*.

Ja. Vi er jo etterkommere av jegere som i 9950 år har båret skutt elg og rein hjem til na mor uten høye jaktstøvler. I tillegg kommer det vel 190.000 år med utvikling før det igjen. Anklene våre er ikke feilvare. De som har hatt svake ankler, har jo ikke overlevd til å reprodusere seg. Amerikanske thru-hikers går 3000km i løpet av en sommer meg slike trail runners. De hadde vel brukt militærboots de også, om anklene var svake. Forskning har vel heller ikke vist noen støtte for at tunge sko forhindrer skader ved normalt friluftsliv. Vi skal gå langt og komfortabelt, og har ikke behov for stivt fottøy som sikrer godt steg mens vi bærer ladd våpen i skyteposisjon. Noe som jegere, politi, og militære har behov for.

Sommeren 2015 gikk jeg fra Alta til Mo i Rana. Det var første gang jeg dro på langtur, noe som ble en veldig positiv erfaring. Jeg gikk mesteparten av turen alene, men hadde selskap på enkelte etapper, totalt brukte jeg 63 dager. Har lenge hatt en plan om å lage en turrapport her, men det har kommet litt i bakleksa. Nå har jeg ihvertfall en liten rapport fra etappe 1, som gikk fra Alta til Masi. Øvrige etapper kommer etter hvert. Austerelvdalen - Masi Biddjovaggi - Saraelv Saraelv - Helligskogen - Rosta Frihetsli - Björkliden Bjørnfjell - Narviksfjellene - Ritsem Saltoluokta - Sarek - Padjelanta - Sulitjelma Sulis - Lønsdal Lønsdal - Saltfjellet - Virvasshytta Etappe 1: Austerelvdalen (Tverrelvdalen) til Masi 6. – 15. juli 2015 Overnattinger: Austerelvsetra (telt) Reinbukkelvhytta (Alta og omegn turlag DNT) Falkvannet (telt) Bojobæskihytta (AOT DNT) Jotka fjellstue, 3 netter (Statens fjellstuer/privat) Virdnedorru (telt) Valjeguragierratjavri (telt) Masi (campinghytte) Den første natta blir turens dårligste. Etter formiddagsfly fra Oslo, handling i Alta og taxi til Austerelvdalen, deretter 5 km til fots inn til den gamle setervollen ved Austerelvsetra. Det regner hele natta, ingen skrur av lyset og hjernen klarer ikke å koble over i hvilemodus. Resultatet blir ei natt med lite søvn, men det plager meg ikke. Tankene i hodet er utelukkende positive, til det som blir min første langtur. Jeg har tatt fri uten lønn frem til slutten av september. Målet er å kjenne på langturfølelsen, fiske, nyte naturen, ta inn inntrykkene, bruke sansene, møte mennesker underveis og høste nye erfaringer. Her skal ikke settes noen rekorder, og turen ender der den ender. Planen er å gå inn til Suoppatjavri, der fikk jeg mye sprek ørret på en tur for mange år siden. Etter ei dårlig natt med lite søvn er jeg mer lysten på tak over hodet, og velger Reinbukkelvhytta (AOT). Den er under restaurering, og godt utstyrt innvendig. For å starte med lett sekk, har jeg lagt opp til proviantering på Jotka om 3 dager, dit kommer en gammel turkamerat. Våren har kommet sent til Finnmark i år, det ligger en del snø, og jeg skjønner av hyttebøkene på Reinbukkelv og Bojobeaski at folk har gått på ski til langt uti mai. Det gjør at det er forholdsvis lite mygg ennå, og jeg har ei kjempefin natt ved Falkvannet. Det skal være et bra ørretvann, men jeg får ingen kontakt. Rypekyllingene spretter mellom beina på meg, og storjoen gjør sitt beste for å jage meg unna reiret. Folk ser jeg knapt, bortsett fra enkelte terrengsyklister i trang dress og skoene skrudd fast i pedalene. Bojobeaskihytta er et skikkelig mygghøl, men fin hytte. FM-radio med god dekning, det blir en kveld med NRK P1. Derfra til Jotka får jeg endelig kontakt med viddas finnmarksørreten, og lander en sprek ørret på drøyt halvkiloen i et navnløst vann (548 moh) mellom Bojobeaski og Jotka. Den havner i panna samme dag. Forsyninger på Jotka, og jeg og kompisen får enerom. Lisa og Steinar er trivelig vertskap, og her har vi vært før og er på hjemmebane. Røya i Jotkajavri er villig som aldri før, og vi lurer også ei kilosrøye i Johansjavri. Kompisen slår følge til Masi, en tur på rundt 4 mil. Vi tar to overnattinger i telt underveis og har godt med tid. Ved Virdnedorru er harren bitevillig, vi får to pene harr på like mange kast. Litt skuffet over at det ikke er rødfisk å hente, så vi avblåser fisket og går i hi for myggen. Myggklekkinga har hatt gode dager, men det er kjølig på kveldene og absolutt levelig. Vi følger ATV-spor fra Jotka til Masi, og ser ingen til fots, kun et par syklister. I Masi er det butikk og campingplass. Ove butikksjef har kjøpt inn turmat og et par andre ting jeg har avtalt med ham, og vi blir tatt godt i mot. Kompisen reiser hjemover, og jeg benytter anledningen til å sende hjem fluestanga og diverse utstyr som ikke er livsviktig. Her ryker turshortsen, hodelykta, håndkleet, ekstrasokkene og en del annet. Den første etappen har gitt mersmak, kroppen og utstyret fungerer, både hodet og kroppen er kommet i langturmodus. Overnatter ved Falkvannet, nå kommer sommeren! Jeg har Reinbukkelvhytta for meg selv. I juli er det ikke mye folk på Finnmarksvidda. Noen har flyttet ovnen ut i sola. Mange fine plasser på vidda, dette er mellom Jotka og Masi.

Leste akkurat en reportasje i Dagbladets nettside om at Per Fuggelli har fått spredning av kreften, og at han nå har fra 2 måneder til 1 år igjen å leve. I interjuet sier han noe som vi friluftsfolk bare må trykke til våre bryst og være takknemliglige for at vi bor i Norge: Han kommer også igjen gjerne med et nytt «siste råd» til flokken. - Vi må vaksinere hverandre mot frykt. Vi lever i det tryggeste sekundet i historien, på det tryggeste stedet på kloden - nyt det.

Slet litt med anklene før, men for en del år siden fant jeg ut at jeg skulle gå i mer minimalistisk retning når jeg kjøpte sko og støvler. Etter det er overtråkk blitt en svææært sjelden foreteelse For meg er poenget at hele foten skal være nær bakken - jeg ofrer altså demping for økt stabilitet. Samtidig synes jeg det er godt at ankelknokene har litt beskyttelse mot kvister, røtter og steiner, så jeg har gått for nesten-lave sko med tynn såle. De jeg bruker er forlengst gått ut av produksjon, og jeg er nå på mitt nest siste par av Inov-8 Roclite 400 GTX - når det siste paret er utslitt må jeg vel ut lete etter noe tilsvarende. Her er noen som ikke er så heldige at de får velge fotens høyde over gulvet selv - det går ikke særlig bra :

Retur fra jobben i dag gikk via en rute opp til Gravdalsfjellet jeg aldri har gått før, et lengre stykke på skogsvei enn jeg før har gått. Fin rute, og jeg la inn en kaffekokepause på det som muligens er Fyllingsnipa. Hadde med Svea123R på tur for første gang på lenge, og den funket som alltid upåklagelig Etter kaffen bar det videre til toppen av Gravdalsfjellet, med utsyn mot Bergen både bak og foran diverse fjelle og hauger - håper på en tur mellom mastene ila helgen: Det ble en ny kokestopp på Holefjellet - enkel middag i ettermiddagssol (jeg må lære meg å ta med smør og noe protein i tillegg - ikke F om jeg blir mett av det der ): Desserten besto av "solnedgang som drops" bak Lyderhorn: Dette er vel ca et kvarter etter solnedgang, og et kvarter før jeg er nede :

Nesten. 1. E fækk me nye læsta i hælga. 2. Ka i hælvete, fær du å spreng her ute i hosslæstan.

Inntil det motsatte er bevist, er vi nok trygge i norsk fjellheim. Det gjelder ikke å ta sorgene på forskudd. For egen del holder jeg på med planleggingen til en tur til (jeg tar sjansen og sier det) Hardangervidda: "Holken, here I come - again" Den største faren er nok bilturen Nøtterøy - Synken.

Kommer nok helt an på hvor godt og alsidig de anklene er trent før man forlater stien og folk. Typen min & meg er to skoleeksempel der. Jeg har aldri hatt behov for ankelstøtte og "aldri" overtråkket. (Den ene gangen jeg gjorde det - vollyballspill av alle ting - rev jeg senen så mye at det ble 14 dager med lettgips. Heldigvis hadde jeg flaks med opptreningen så den ankelen ble aldri noen "problemankel" selv i ettertid.) Jeg har aldri hatt behov for høy støtte før nå - som jeg har lagt på meg "en tursekk" over ganske kort tid. Nå kjenner jeg at dersom jeg tar noe særlig vekt i tillegg til kroppsvekta trenger jeg litt ekstra stivhet der. Men målet er jo å bli så sterk igjen at ankelen bærer meg og det jeg tar med uten det behovet. Kjæresten har en historie med mye overtråkk og trengte i allfall i starten da vi ble sammen ankelstøtte - selv uten oppakning på bare "dårlig vei". Med mer trening (turer i terreng ) har ankelstyrken hans kommet seg og han sier seg (og jeg ser) at behovet ikke er det samme. Men han ville ikke drømme om å ta ut i grumsete terreng uten iallfall litt støtte. Så jeg er enig i at "mennesket i utgangspunktet ikke trenger ankelstøtte", men man kan heller ikke fri seg fra hva man har gjort før og hvilken styrke man "på gående tidspunkt" har i ankelen. Å hinke ned på et kraftig overtråkk er ikke gøy... For meg er det litt artig at denne diskusjonen kommer opp. For 15-25 år siden bandasjerte "alle" hesteeiere føttene til hestene før selv småtrening. Etterhvert skjønte de fleste at dette faktisk gjorde at hestene fikk svakere bein (muskler man ikke trener opprettholder ikke den samme styrken) enn om mesteparten av treningen foregikk uten. Og så fikk man heller spare bandasjene til når det virkelig var kritisk å unngå overtråkk og heller bruke treningen til å få styrken på plass.

En grei sjekk på temperaturen er å se om pisseflaska har frosset i løpet av natta..

Ja, jeg fortsetter å trene. For å kunne gå noen små rusleturer etter hvert. Jeg har passert 10 turer over 770 moh i Januar. Tenker å fortsette i samme tempo. Har faktisk gått av meg nesten 7 kilo siden jul. Det er bra, da orker jeg mer. Siste trugetur var i går. Nesten snøstorm men det var verdt det. Hadde tenkt samme turen i dag men jeg feiget ut og hadde kald pils i kjøleskapet, klotsuppe av moder,n osv osv... Masse unnskyldninger, jeg er fortsatt en latstokk. Treningsturer er ikke så spennende å legge ut. Jeg går alltid alene så det blir ikke mer spennende av den grunn Hadde tenkt å reise til Lyngsalpene denne måneden. Får se om jeg gjør det. Baden Wurtenberg i Tyskland har jeg også en invitasjon til. Uansett, Til Hong Kong i Mars har jeg kjøpt billett til. Så den turen blir det noe av. Her et bilde av trugeturen som ikke ble noe av i dag. Den kommer i morra Ha en fin kveld. http://www.lassemyrdal.com/423943309 Lasse.

Video:

Ja er plassen jeg ser etter, og dette er ment hovedsakelig å kunn bli brukt av 1 person, så blir veldig bra, skal opp til Finnmark iGjen om 4 uker for å være på tur i 4 uker og ser frem til å teste dette da, ja eneste lille minus må vell være oppsetinnga, men ser ikke på dette som noe stort problem, har sommer telt som har samme greia.

Kommer til å bestille meg nytt vinter telt i disse dager, er nesten 100 % bestemt på Bergans Helium Dome 3, jeg setter også stor pris på plass og Høyde. https://www.xxl.no/bergans-helium-dome-3-71-nord-3-manns-telt/p/1088489_1_style

Etter at fjorårets store sommertur havarerte, er jeg nå i gang med å legge nye planer for denne sommeren. Jeg velger å skrive litt om den her inne, først og fremst for innspill. For det andre i tilfelle noen andre befinner seg i området på samme tid, eller rett og slett ønsker å henge seg på hele eller deler av turen. På en eller annen dato i begynnelsen av juni starter turen fra Finsehytta. Derifra følger jeg stinettet forbi Krækkja, Tuva eller Heinseter, Åan, Solheimstulen, Imingfjell, Lufsjå og Daggrø til familiehytta - Knatten - på Veggli. Der settes ski og øvrig vinterutstyr igjen sammen med teltet, som byttes ut med tarp. Fra Knatten bærer turen ned til bygda ved Lågen som blir utgangspunktet for kanoturen ned til Larvik. Ettersom jeg går alene og ikke har noe jeg skal rekke lar jeg vær, føre, humør og terreng styre tidsbruken. Regner med at jeg kommer til å bruke mellom 12 og 14 dager fra Finse til Larvik. Utstyr pakkes i henhold til føre og vær; både fjellstøvler og -ski tas med om nødvendig.

Jeg bruker ofte høye støvler. Ikke fordi jeg trenger ankelstøtte, men det å gå med lave sko i våt, gjørmete myr som det er mye av i Midt-Norge er ikke spesielt artig.

Men istedet for å forsure dagen idag med temaer som kan bevege seg mot områder som dette forumet ikke omfatter så skal vi være glade for at de fleste av oss har tilgang til natur ikke langt unna der vi bor, der er vi alle rike!

Og har du to du kan avse så har du fleece lakenpose etter noen minutter ved ei symaskin. Det vil iallfall øke temperatuern.

Det teltet ser fint ut. Jeg har et som ligner. (eldre versjon? Mitt heter Twin arch) Det er en produsent som lager skikkelige ting. Ulempen med dette teltet er at man må sette opp innerteltet først, og så legge ytterduken på etterpå. I regnvær kan dette bli litt vått (øv hjemme). Det har også lite fortelt, men for en mann er det nok. Fordelen er at det har fin høyde inni, og at det står uten bruk av plugger. (-Eller man må ha et par plugger på ytterteltet ved inngangen..) Jeg har ofte brukt mitt på padletur, og kan sette teltet rett på svaberget. Jeg kjenner ikke akkurat den posen, men Mammut er jo en bra produsent, så du får ikke dritt. Den blir litt tyngre enn den trenger å være, men det er noe som må veies mot pris.. En lakenpose kan fort legge til 3-4 grader i komforttemp. Har du et billig fleecepledd så kan det pakkes i sekken. Det øker temperaturen bra. Husk at når det blir litt kaldere, så vil mye av varmetapet bli mot bakken. Du må derfor ha et underlag som isolerer.

En mann det står stor respekt av, men at det er hans "siste råd" har jeg ingen tro på..

Kan dette være noe? - http://www.skittfiske.no/WebPages/Produkt/ProduktInfo.aspx?plid=158278

Bærekraften i dette kan ikke måles dersom man later som om Norge er en isolert øy. Selv om Norge har et selvstendig ansvar betyr ikke det at vi ikke skal ta hensyn til hva som skjer i andre enden av skogen..

Hva med disse? http://www.magasinet.no/partisalg-restesalg/friluftsutstyr/tarp-dovrefjell-4-groenn http://www.magasinet.no/partisalg-restesalg/friluftsutstyr/mammut-ajungilak-tyin-3-season-sovepose da har du noen kroner igjen til liggeunderlag og myggnett ;D flott å sove under tarp bortsett fra når knotten herjer som verst. Posen er god og varm til 3 sesongs bruk og en tarp er alltid nyttig. -Magne

Læsta. Hossa. Hosslæsta. Raggsokka.

Fant denne nå NRK i dag som underbygger det du skriver. Det er Stormberg som nå tar grep Slutter å merke bambus som antibakteriell Klesprodusenten Stormberg endrer markedsføringen av bambusklær. Bambusklær er laget av viskose, og har ingen naturlige antibakterielle egenskaper. Forbrukerinspektør Marit Evertsen Grimstad har sett nærmere på bambusklær. Nå endrer flere produsenter merkingen. Journalist Hanna Seferowicz Stormberg har hevdet at deres tøy av bambus er naturlig antibakterielt, og har rådet kunder til å vaske bambusundetøy først etter 2–3 gangers bruk. Det slutter de med nå. Etter at NRK Forbrukerinspektørene gjorde klesprodusenten oppmerksom på manglende dokumentasjon for de antibakterielle egenskapene, velger de å fjerne påstanden. Petter N. Toldnæs sier at Stormberg skal merke klærne sine som bambusviskose i fremtiden. – Så lenge forskningen ikke kan vise at de samme egenskapene som er i råstoffet også er i det endelige produktet så synes vi det er riktig å ikke ha det med, sier Petter N. Toldnæs, som er kommunikasjonsansvarlig for Stormberg. Har også sakset dette: Hva er viskose? I Örnsköldsvik i Sverige lager de viskose av gran og furu. Viskose er en tekstilfiber av cellulose (som oftest laget av trær). Den grupperes blant regenererte kunstfibrer. Viskose ble tidligere betegnet som kunstsilke. Den har også blitt kalt rayon, men denne betegnelsen er ikke godkjent i Norge. Viskosematerialer har vi hatt siden slutten av 1800-tallet. Kilde: Store Norske Leksikon Kan lage klær av bambus Bambus tilhører gressfamilien og har et miljøvennlig rykte. Den har antibakterielle egenskaper som sitter i barken. Visste du at man kan faktisk lage klær av bambus, men det må ikke forveksles med viskose. Klær av bambus ligner på lin, eller hemp og er mye mer kantete og hardere enn viskose-klær. Kilde: SIFO

Veldig mange av oss har startet utforskingen av friluftsliv her på fjellforum. Du kan finne poster tilbake i tid der mange av oss også var "nybegynnere" eller spurte spørsmål om alt mulig. Etter hvert er det jo også blitt en database over ganske mye kunnskap her på fjellforum. Så sånn sett kan ofte et diskusjonsforum kanskje gi like mange svar som et blad eller en bok? Må innrømme at bunken med blader jeg mottar fra de 3 friluftslivsorganisasjonene blir lite lest. Det er på en måte begrenset hvor mange vinklinger man kan ha på jakt og fiske også - det meste er fortalt før - og ofte bedre.

For sovepose ser jeg at mange, også her inne, kjøper seg Maountain Hardwear Lamina 20, denne får du til en pen pris om du er medlem av turistforeningen, forsåvidt pen pris uten medlemskap også. Ikke noe å si på vekten. Link Telt er litt vanskeligere. Mange er fornøyd med Helsport Nordmarka 2, du kan jo ta en tur på nærmeste XXL og spørre om de har et liggende på lager. Alternativt ser dette greit ut, litt opp i pris med OK vekt og nokså likt Nordmarkateltet. Ellers har Sportsnett i Oslo dette inne til en meget pen pris og vekt. Så lenge du skal holde deg under tregrensa trenger du ikke telt til 5 lapper eller mer. Alternativt går du all inn med en gang og skaffer kun presenning.

Nå får du det til å virke som om ulven er kaldblodige massemordere, som dreper for å drepe og ikke for mat. katter er vel mye mer kaldblodig morder der enn våre rovdyr. Men de er jo bare søte og de holder vårt fang varm om kvelden så de er godtatt. Ja ulv er et rovdyr som trenger kjøtt. Og de tar de byttedyr som er enkelt å ta. De bryr seg ikke om byttedyret har en plastbit i ører. Men de er ressursbesparende også og vil ikke bruke energi på å drepe bare for å drepe. Jeg tror gammel historie om de grusomme ulvene fortsatt sitter for mye igjen hos folk. At de har et ufortjent dårlig rykte. Men jeg vet også at rovdyr kontra beitedyr er en veldig vanskelig situasjon. Vi er avhengig av denne maten og vi må satse mer på beitedyr fremover. Vi kan ikke ha digre kjøttfabrikker der dyr fores opp på soya fra Amazonas. Da er det faktisk bedre for miljøet at vi begrenser rovdyrbestanden. Og det er kjipt som faen.

Det er jo ikke så enkelt som det. Man kan godt feks være opptatt av naturvern og likevel mene at rovdyrene må holdes nede på et lavt nivå av hensyn til beitedyr. Feks så er reindriftsnæringa motstandere av både kraftutbygging og gruvedrift - altså naturvern (bortsett fra barmarkskjøring med ATV), mens de samtidig er tvunget til å skyte rovdyr av hensyn til reinen. Så å være opptatt av naturen og samtidig skyte dyr med skarpe tenner er veldig mulig og overhode ikke noen motsetninger. Dette med rovdyrpolitikk/forvaltning er skikkelig vanskelig altså. Jeg liker også at jeg har muligheten til store naturopplevelser i møte med store rovdyr mens jeg er ute i villmarka, samtidig så har jeg stor respekt for dem som driver med rein og sau og prøver å skape seg en tilværelse i mye nærmere kontakt med naturen enn oss byfolk som bare bruker den som rekreasjon. Jeg har sjøl hatt en fantastisk opplevelse på fjellet en gang da jeg plutselig stod ansikt til ansikt med en svær jerv på 3 meters hold. Bjørnen har jeg enda til gode å møte, men jeg har nok vært nær mange ganger. I en verden med stadig større befolkning og knapphet på ressurser, i tillegg til at det er smart å være sjølforsynt til så stor grad som mulig så er det ikke noe smart alternativ å skulle legge ned alt av beitenæring i Norge. Vi trenger maten av rein og sau, i tillegg trenger vi arbeidsplassene etterhvert som fler mister jobben i olja.... Er det noen jeg synes synd i i denne debatten så er det sauebøndene i nærheta av ulvesonene på Østlandet, de er nærmest rettsløse. Der får ulven forskyne seg grovt. Hele Nord-Norge, den delen av landet som faktisk fortsatt har store nok sammenhengende villmarker til å teoretisk sett huse en stor og levedyktig ulvebestand er definert politisk som ulvefri sone pga reindrifta. Det er det gode grunner for. En enkelt ulv kan slakte ned et utall rein iløpet av ei eneste natt, reindrift og ulv er rett og slett ikke forenelig... Derfor blir all ulv som vaser seg inn i villmarkene i Nord skutt asap, og det hender rett som det er at det kommer ulv fra Russland og Finland inn i Troms og Finnmark. Jeg vet av flere som har sett den på fjellet. Jeg har også snakket med reindriftssamer på fjellet som forteller hvordan bjørnen, som kommer sulten ut av vinterdvalen på våren, går rett bak reinflokkene og gasser seg i nyfødte kalver i mai. De ser bjørnen oppe på fjellet hver eneste dag i mai og er svært så frustrert over at folk i Oslo skal bestemme over rovviltforvaltninga i deres områder og påføre reindrifta store og helt unødvendige tap.... Kanskje ikke så rart at det foregår en del krypskyting.... Personlig skulle jeg ønske at det var enda mer rovdyr å se på tur, men likevel mener jeg at de som faktisk står han av og prøver å livnære seg av markens grøde gjennom reindrift og sauehold bør ha siste ord i rovdyrdebatten. Det ER en grunn til at det var skuddpremie på alt av rovdyr i gamledager....

Har kjøpt meg to sesongkort lokalt i år og bestiller meg nå sesongkort for Femundsmarka, Børgefjell og Hardangervidda til turene i sommer. Jeg er da ikke så gniten....

Tenk heller på følgende scenario og hvilke konsekvenser det får: Statskog får ikke solgt fiskekort Statskog får ikke betalt ut lønn Statskog selger fiskevann og jaktterreng for å tjene penger Statskog er nå så lite at det ikke kan kjøpe tilbake noe terreng Private ser sitt snitt til å tjene adelen Fiskekort selges for 10.000,- sesongkort - markedsføres som ekslusive og avsondret fra "allmenheten" Jaktterrenget leies ut for 50.000,- og markedsføres sammen med fin brandy, som ekslusivt. Så står vi der med prinsippene våre og kjefter og smeller mot staten som ikke ville betale for oss. Har kjøpt 3 sesongkort så langt. Blir å kjøpe flere kort hvis jeg skal til andre områder.

Om fordelene er store nok til å legge 5-600 kr i ny pels i forhold til fuskepelsen du har fra før er vanskelig å si noe om. Jeg synes det var verdt pengene. Sent from my iPad using Tapatalk