Vinnerliste

På tide å skrive litt om turen jeg tok 24 til 26 oktober i fjor. Har lenge hatt lyst til å gå Nordmarka på langs. Tok toget på eftan fra Oslo og gikk av på Grua. Derfra tok jeg drosje opp til parkeringsplassen på østsiden av Mylla. Var allerede blitt mørkt da jeg startet turen så jeg planla å finne en teltplass på nordsiden av Ålsjøen. Det hadde kommet mye regn de siste dagene og alt var vått, men etter litt jobb fikk jeg fyr på bålet. (Bålplass foran stua). I løpet av natten snødde det en 7-8 cm. Italienske farger er ikke hverdagskost. Etter frokost gikk turen mot Kollern, etter råd fra Manepe. Fin sti oppover. Blå himmel rett under null og helt sjef. Toppen. Her traff jeg en gammel mann som gikk på dagstur. King kong utsikt vestover. Norefjell muligens? Flott, krokete furu like syd for utsikten. Så ble det væromslag. Temperaturen sank og det begynte å blåse og snø/ hagle. Brød med multesyltesøy gjør susen. Her er man på veien opp mot Roensetra. Denne gamle steinmuren var vel en hundre meter lang og lå like før jeg passerte Elgstøa. Noen som vet hvilken funksjon den har hatt? Grense? Bygdeborg? Over Katnoshøgda blåste det såpass at jeg vurderte om det var trygt å ferdes. Kom fram til Katnosa gård i åttetiden. Var jævlig kald. Satte meg inne i låven på gården. Like kaldt inne som utenfor, men det var ihvertfall vindstille. Spiste en porsjon Real, drakk kakao og hadde marsipan til dessert. Så var det bare å komme seg i teltet. Natta ble kald. Soveposen var i kaldeste laget. (Fikk en telefon fra en kamerat. (Hadde noe defekt elektronisk utstyr han skulle frakte til Tyskland for service, så da måtte jeg skynde meg mot byen for overlevering.)) Gamasjene lå igjen i gangen hjemme. Snøen som kom gjorde at jeg ikke så klart hvor det var gjørmehull og hvor det ok å sette føttene, så det ble endel plumpinger. Morgenen etter startet jeg tidlig. Kom fram til Sandungen i ellevetiden etter noen timer på grusveien. Lunsj nede ved Vesle Sandungen. Fikk også tørket buksa for is. Hadde med en slik kaffepose. God kaffe. Emballasjen gikk på bålet. Sola varmet og det var nærmest vindstille. Happy camper. Matpause ved krysset ned mot Langlidammen. Havregrøt er snadder! Te? Kaffe! Ohh, the magic ingredient. Ved Kjelsås. Perfekt timing som vanlig. Neste buss passerte ved Sinober, men det gjorde godt å vandre helt ned til sivilisasjonen. Takk for titten.

Noen mobil- og andre uskarpe bilder, i tilfelle noen kunne være interessert. Bilde 1: En hastig falseprøve som nevnt tidligere på tråden. Behøver ikke være Dahls, selv om den er best 2: Det mest brukte oppsettet. Komplett ca 150 gram med brennstoff, fyrstikker og 4-5 kopper kaffe 3: Samme sett pakket 4: Ølboksvarianten satt i en snyltekopp 5: Innholdet. Ølboksen er lakkert med ”hotpaint”. Samlet vekt 126 gram 6: Fiskebolleboks. Boks 19 gram, hjemmelaget kjeletang ca 20. Novaen min er helt kanon, men veier nesten et kilo med fylt 600ml flaske. Og da er hverken vindskjerm, kaffe eller fyrtøy medregnet… For meg er slik pusling litt som fluebinding og annen friluftsrelatert moro. Det er gøy både å lage og teste forskjellige spritbrennere også.

Troll?

Når det gjelder Gaustatoppen, så er det dessverre der som andre steder. Det er mange som ikke respekterer været! Vi skulle opp på søndag, men vi valgte å la være, nettopp pga været. Hadde flere tatt hensyn til det, samt være kledd for fjellet, så hadde det kanskje ikke vært så mange som hadde trengt assistanse. Men jeg mener også at man skal ringe AMK om man er skadet og la de avgjøre om de skal sende helikopter eller ikke. Jeg hadde selv en opplevelse i mai i fjor. Jeg falt og vrei kneet kraftig på vei ned en bre. Vi ringte først en lokal betjent hytte og spurte om de kunne hente meg med skuter. Ville jo ikke ringe AMK.. Fikk bare beskjed om at de ikke gjorde slikt og dessuten hadde de ikke bensin på skuteren. Jeg hadde ingen annen mulighet da, enn å ringe AMK. De ville sende helikopter, men jeg synes det var flaut, jeg mente at skaden kanskje ikke var så ille. De spurte om det var noen hytter med skutere i nærheten og jeg fortalte de ha slags svar vi hadde fått fra den nærmeste hytta. Damen i tlf ble ikke blid da hun hørte det! Hun ville fortsatt sende helikopter, men jeg sa at vi kunne kanskje høre med en hytte litt lengre bort. Hun tok kontakt med den hytta og der hadde de noen meget hjelpsomme karer. Ble fraktet ned, men takket nei til videre lege. Veien var jo nattestengt.. langt å kjøre for ambulansen og mye styr tenkte jeg . Dust sier jeg nå! Måtte ha noen til å kjøre bilen min hjem og fortsatt smerter i kneet, etter snart et år. Moralen er: Ta i mot den hjelpen AMK tilbyr når du er skadet, det er de som har kompetansen! Kunne vært spart for mye smerte om jeg hadde kommet meg til legen med en gang. Men ikke ring, bare for at man ikke gidder å gå! Hilsen fra Heidi Ps.sorry, måtte bare blåse ut litt

Jeg er veldig lite opptatt av klær og merker når jeg blir sett. På jobb og ellers i sivilisasjonen. Handler på salg på Cubus og HM. Aldri bukse til mer en 250. Genser til maks 200. Når jeg går i fjellet treffer jeg stort sett aldri folk. Går oftest soloturer og holder meg unna hytter og merkede stier i den grad det er mulig. DA er jeg opptatt av hva jeg har på meg og er ikke så nøye på hva ting koster. For meg handler det ikke om å bli sett, men eget velvære. Gleden over å ha klart å plukke ut det utstyret i den store jungelen, som er fungerer for meg. Jeg gleder meg fint lite over en ny bil. For meg er bilen et fremkomstmiddel. Friluftsliv og utstyret som skal til for å gjøre turen optimal, det er hobbyen min, og det GLEDER meg. Helt uten at jeg blir sett!

En sak har alltid to sider. En jeg kjenner veldig godt tok seg en tur alene i fjellheimen for ikke så lenge siden. Først gikk han fra Gjendesheim over Besseggen til Memurubu, for deretter å fortsette opp mot Surtningssue. Underveis fra Memurubu omtrent oppe ved Raudhammeren kom han i skade for å ødelegge noe medisinsk utstyr, og som han fortalte meg hadde han to valg. 1. Fortsette opp på toppen med uvissheten om å komme seg hjem igjen, eller 2. snu og komme seg ned til bilen igjen. Selvfølgelig kunne han gått innom Memurubu for å be om assistanse og jeg er sikker på at han hadde blitt skysset med båt inn til Gjendesheim da, men stoltheten var nok for stor. Så vedkommende som var fullstendig utslitt av medisinske årsaker fortsatte på stien langs Gjende, formen ble dårligere og dårligere og krampen rev i bena hans, samtidig som blodsukkeret nærmet seg ketoacidosisk nivå, men han fortsatte. Etter oppkast, krabbing av de små oppoverbakkene langs vannet kom han omsider frem til bilen der hvor det befant seg reservedel. I den situasjonen mener jeg det kanskje burde blitt ringt assistanse eller i det minste kontaktet personalet på Memurubu. Han er kanskje den rake motsetning av de som blir beskrevet i artikkelen. Som flere skriver mellom linjene må en ha respekt for naturen og en bør kjenne seg selv og IKKE minst en må ha med seg nok utstyr for du vet aldri hva som kan skje når en kommer litt bort fra asfalten. Det er vel flere en meg som kan skrive under på at en har blitt overrasket over væromslag i fjellheimen. Uansett er det bra at redningsetaten eksisterer og jeg mener en heller får ringe en gang for mye enn for lite, det har vært nok ulykker og skader i fjellene våre, vi har ingen å miste. Og selv om en bør kjenne seg selv bedre er det fortsatt bedre at en blir fraktet ned fra fjellet enn at ens ånd vil vandre der for evig

Flere uker med frost har gitt oss mange fosser her i distriktet som står som bautaer. Men de skal ikke bare stå der til pynt, de må klatres. Ingen klatring er så heftig som soloklatring i foss. Total skjerpings må til. Var så konsentrert i dag at jeg helt glemte å ta på hansker i 10 minus de fire timene som gikk for å komme opp to taulengder. Fort gjort å surre til økser, tau, slynger og skruer. En herrlig stund i naturen.Heftig naturopplevelse. Første halve taulengde er lagt ut. Rappelert ned på den andre halvdelen og starter å plukke sikringer. Måtte gå på prusik opp igjen siden tauklemmene selfølgelig lå igjen hjemme på kjøkkenet... Godag mann økseskaft Oppover Kalhovdfossen, enda på første taulengde Den befriende rappeleringen nedover Så er det hjem og rydde opp i rotet

Men er fortsatt spent på hvordan de er, hadde vært kult om noen delte noen erfaringer

åja gå inn på gamme.no og gå på utstyrstester i fanen øverst deretter trykker du på den testen der de tester støvler og gamasjer ellerno

Enig med alle de tipsene over her. Kjøp deg ett billig borrsett, en billig skrumaskin, 4 bolter, 4 muttere og 4 breiskiver (store skiver) eller bytt ut de brede skivene med en platebit eller list du kan bore hull i med det nye borsettet ditt. Bruk uansett skiver inni pulken, selv med en listebit eller aluminuimsplate. Mutterene kan gjerne være av typen med en nylonskive på, slik at de ikke skrur seg ut av seg selv. Eller så må du benytte en sprengskive inntil mutteren i tillegg til den andre skiven. Clas Ohlson eller bitema har alt du trenger. Popnagler blir glatt og fint på innsiden av pulken, men det blir ikke fullt så sterkt som en skikkelig bolt. Og en bolt er mye lettere å reparere eller skifte ut enn en popnagel. Så slipper du å kjøpe den dere tangen og da.

Møtte en gammal krok i marka for noen år siden. Han var sikkert godt over 80, og fortalte meg at han i ungdommen reka rundt i ukesvis med bare ett tjukt ullteppe han og bikkja sov under foran bålet. En blikkboks funka som svartkjele, og han fikk godt med fisk. Han fikk stjerner i øynene når han snakket om dette, og jeg følte meg litt beklemt der jeg sto med storsekk og kløv på bikkja.. Kunne virkelig ha tenkt meg en kveld foran bålet med han og hans historier!

Han er vel på tur da...

Litt av meningen må jo egentlig være å klare seg med minst mulig også? Det var ett ut i naturen program på NRK for en stund siden. Da var det en kar som klarte seg med det han hadde i en liten skolesekk på ryggen og sjøstøvler ute i lang tid. Han fisket (med en tilfeldig utvalgt gren som fiskestang), lagde bål og sov under forskjellige trær på veien. Riktignok ikke vinterstid i snøen. Ikke noe fancy drikkesystem heller. Bare en liten trekopp. Så ser man også på gamle filmer av de som vandrer ute. De har jo bare en liten ransel med seg på tur og ett ullpledd rullet sammen under topplokket på sekken. Når ble det egentlig populært med 100 liter+ sekk på tur? En sovepose (eller ett godt pledd når det er varmt), kniv, fyrstikker, fiskesene + krok, og en ekstra ullgenser i sekken pluss litt mat i tillegg til klærene man gikk i holdt "før i tiden". "Sikkerheten" var nok ikke ivaretatt like bra som i dag hvis en ulykke skulle være ute, men så tror jeg ikke at det var vanlig før å drive "friluftsliv" for å tøye grensene like mye under dårlige forhold heller. Så veldig behagelig tror jeg ikke det var hvis været ble dårlig heller. Når det er sagt, så kjenner jeg kun til "det moderne friluftslivet", slik jeg bedriver det.

Fine dager på isen i det siste. Engesetdalsvannet utenfor Ålesund;)

Kansje ikke helt hva tråden sikter til, men jeg føler meg så beæret av å kjøre lastebil når jeg kommer over slike pærler som dette. Bildet ble tatt langs Riksveg 70 fra Sunndalsøra til Kristiansund.

Kanskje det var døren til kabelbanen de ikke fant?

Kan det ha vært en "silent killer" fra turkompisen?

Mulig dere har vært i nærheten av myr/vått område. Ser du likevel skriver at det var tørt vær, men det er ikke nødvendigvis slik at bakken er tørr. Jeg vet selv at gasser/lukt kan komme opp fra myr eller våte områder. Det kan være gress som råtner på bakken, eller at det kommer fra selve myra.

Misforstå meg feil. Eg synes det er flott at vedkommende tok kontakt før det var for sent, kunne redergjøre for hvor han var, og fikk hjelp før det gikk galt. Og samtidig fikk med seg kameraten sin. Likhetstrekkene med slike historier/situasjoner er personer som ikke er i form, ikke er forberedt, er uerfaren eller blir overrasket. Enten av vær eller av selve turen. Eller en god blanding av alle elementene. Og når situasjonen først har oppstått så mener eg at de må få hjelp, for en situasjon kan _fort_ utvikle seg fra dårlig til værre. En sliten person kan fort gjøre feil - noe som kan føre til mer eller mindre alvorlige skader. En uerfaren person kan fort ta feil eller dårlige avgjørelser - med samme resultat som over. En person uten rett utstyr kan være mer utsatt enn man først tror - og kan få tilsvarende resultat som over. Osv. Resultatet er, mener eg, at selv en irriterende og uskyldig uerfaren turgåer som er sliten bør hentes ned av kvalifiserte personer(ikke nødvendigvis helikopter). Risikoen, dersom vi legger lista for høyt for å tilkalle hjelp, er at man i stede for å hente ned slitne og kalde turgåere må hente ned alvorlig skadde personer, eller det som værre er.

En løsning jeg bruker er: Bear Grylls feltflaske. Vært litt skeptisk til noen av produktene men denne fungerer bra. Flaske med et drikke/kokekar festet i bunnen. Kan du ha med hele flaska med vann dersom du vil eller bare ta med kokekaret løst i lomma. http://ultimatesurvivaltips.com/bear-grylls-canteen-review/ http://eagleproducts.no/lykt_brenner_2/ Nr 5 fra toppen, det stativet som bruker brenseltabletter. pakker flatt og går fint i sidelomme på turbukse. Med denne kombo kan jeg velge om jeg vil ta med vann, ta med brenner eller bare ta med kokekar, ta vann i ute og varme på bål.

Enkelt friluftsliv er vel synonymt med det utstyret som gjør friluftslivet enkelt?

Har to jakker i Ventil/ Etaproof. Jeg synes de fungerer mye bedre enn tradisjonell bomull, som lett blir stive og trekker fuktighet. Epic synes jeg ikke fungerer. Jeg har en første- generasjonsjakke - den er potte tett. Mikrofiber er mitt foretrukkete materialet om vinteren. Dessverre er ikke Norrøna Sydpolen og oppdrive lengre, men jakka til Bergans er sikkert bra.

Det var ved Lustadvannet mot Skjækeerhytta jeg gikk. Er meldt snø mot slutten av uka her nå!!

beste turutstyr uten hysteri er : GODT HUMØR

Kjør på! Gå på alenetur så mye du vil. Og gjerne ta en tur ekstra for å gjøre folk ekstra "urolige". Jeg er sterk tilhenger av det enkle liv i ensomhet ute i naturen. Mer enn gjerne i selskap av en hund. Hva er vel bedre? I dagens moderne teknosamfunn er det nærmest et ufravikelig krav om at man "må være tilgjengelig", nesten uan-faen-sett. Folk sitter i kinosalene, på restauranten, på møterommet og i skolesituasjon og oppdaterer fjasbokstatusene sine. I mine øyne er det sykt. Jeg opplever det som respektløst når noen jeg evt sitter over en kaffekopp med, tar fram mobilen sin. Om så bare i et flyktig øyeblikk. Det er helt vanlig i dag. Sikkert bare jeg og noen få andre fossiler som gidder å bry seg om det. Jeg vet jeg "henger etter" i mine meninger her, men jeg står på at jeg synes det er idiotisk. Og trist. Få ting er deiligere enn å slå av mobilen, melde seg ut av det moderne samfunnet, og komme seg ut på tur. Nyt alenelivet på tur. Nyt lydene, inntrykkene og lukten av naturen. Det er hva livet dreier seg om. Kanskje vi sees på fjellet! Det blir i såfall på god avstand

Jeg innrømmer det. Jeg har to hobbyer: tur og turutstyr.

Skjønner ikke begrepet "holder"? En gore-tex jakke holder 1-2 år og bukse holder 6 mnd?? Blir plaggene da ubrukelige? I så fall er det rent ran at plaggene koster 4-6000,-! Har et Norrøna Trollveggen sett som er fra ca 1995, men som er like bra idag. De holder i massevis. Og ja, jeg er mye på tur hele året med mange forskjellige aktiviteter. Ja, jeg blir våt i aktivitet med disse plaggene som med helt nye(som jeg også har). Men mesteparten av det våte som kommer fra utsiden forblir på utsiden, og våte fra innsiden blir alle plagg. For min del blir gleden av en tur mye større hvis jeg liker utstyr og klær, og kjenner at det er kvalitet. For 20 år siden, da jeg startet med jakt og fiske, førte jeg logg. Som avslutning på hver tur hadde jeg satt opp utstyr/løsninger jeg var fornøyd eller misfornøyd med. Det var enten smilefjes eller terningkast. Startet allerede da å evaluere utstyr og klær. Tanken var da å finne noe bedre. Begrensningen den gang var penger. Selv idag evaluerer jeg klær og utstyr hele tiden. Jeg er ikke på lange ekspedisjoner, men som familiefar i turnusjobb blir det maaange lange dagsturer lokalt i fjell og skog. Har mye utstyr og dyrt utstyr, men det er i bruk hele tiden. Føler jeg har det som fungerer for MEG. Når vi ser folk på tur med gamle falmede klær og en dvask sekk, eller siste nytt i farger og utstyr, har de en ting til felles: De er ute!!(ettersom vi kan se de) De opplever annet enn TV og data, og koser seg i naturen. Er det ikke det det koker ned til?

I sommer fikk jeg litt penger til overs, siden sommerferien til syden ble skrinlagt sammen med forholdet til hun jeg skulle på ferie med. Jeg bestemte meg da for å bytte ut rimelig mye gammelt utstyr i utstyrsgarderoben min. Så den gamle sekken min, som trofast har skrellet hudlag på hudlag av hoftene mine i sikkert ti år ble byttet ut. Til en dritdyr sekk, som den skranglete ryggen min klarer å leve med. Den gamla jakka mi ble hengt pent på plass i skapet, og jeg sprader nå rundt i en arcteryx som jeg fikk for prisen av flybilettene. Norønnabukser med fancy farger på glidelåsene erstattet de klamme gamle grønne, og jeg har også en irrgrønn norønnalue som faktisk er ganske så digg. Nytt liggeunderlag fra exped og ny sovepose ble det også, selv om jeg måtte leve på havregrøt resten av mnd. Problemet er jo bare hva naboene tror? Når de ser meg sprade rundt i dette utstyret til flerfoldige tusen? Kanskje de tror jeg er en av de som kun har kjøpt meg disse dyre plaggene, kun for å lufte bikkja? For jeg bruker jo dette daglig på småturer i skogen. Eller kanskje noen humrer av meg, hvis de møter meg på fjellet med alt dette nye og fancy. De kan jo ikke vite at også jeg har fryst meg gjennom en haug av netter med elendig utstyr siden jeg begynte å "sove ute" for 15 år siden.. Ting er ikke nødvendighvis sånn som man tror, selv om man til stadighet ser de som er "grepet av utstyrshysteriet"

Hehe... Jeg la forresten merke til dette innlegget i bloggen til trådstarter: http://steinm.blogspot.no/p/kjekt-ha.html Kjekt å ha, gitt.

Kanskje vi bør få med noe mer enn de tabloide overskrifter før en tar stilling til enkeltsaker. Stavanger Aftenblas hadde følgende vedrørende saken som startet tråden: "De tok turen opp for å undersøke. Hun hadde da pådratt seg en liten kneskade, men mente selv hun skulle klare å gå ned. Hun prøvde å komme seg ned, men greide det ikke. Det var også for dårlig vær til å fly helikopter. Derfor pakket vi henne inn og ventet til det lysnet, sier Åmlid. Mannen og barnet ble sendt ned til ei hytte" Det mangler kanskje noen opplysninger eller mulige andre vurderinger i en del av de saker som er nevnt tidligere i tråden.

Nei, det mener jeg ikke. Men jeg kan forsikre deg om at det gjør svinaktig vondt å riste rundt på en skuterslede når kroppen ikke henger sammen. Takk og lov at det finns morfin! Forresten, det der med varig men: Det tok 10 timer før jeg ble operert (eller i hvert fall vridd på plass under narkose) og det blir sagt at det er pga at det tok så lang tid at jeg fremdeles har problem med bevegeligheten etter 2½ år.

Solnedgang over Ramskaret natt til i dag

Sov i bilen på en avsidesvei på Dovre forrige uke. Ble vekt av heftig knurring som viste seg å være en gjeng fjellrever som lekte 5m fra bilen. Telte 6-8 hvalper og to voksne. Ble tatt mange bilder!