Vinnerliste

Jeg fikk en ide om å lage et telt til soloturer i Nordmarka. Det skulle være i stand til å holde i regn og dårlig vær, men slike turer tar jeg som regel når været er ok. Det skulle også ha myggnetting. Jeg ville lage det i silpoly og det skulle helst veie under 500 gram. Jeg landa på et design som kan minne om MLD Cricket, men med integrert myggnetting. Designa det i sketchup og sydde det i fjor (hadde aldri sydd før, bratt læringskurve). Veldig fornøyd med resultatet. Etter noen turer i Nordmarka økte selvtilliten og jeg testa det på Saltfjellet/Beiarfjellet med regn gjennom natta. Duken var stram som en tromme og holdt meg tørr.

For ett eventyr det var å krysse Hardangervidda, alene. Og for ett (u)vær det har vert! 😅 To dager før jeg reiste var det -19C og gnistrende vinterføre! Uken etter at jeg har kommet hjem skal det igjen være stabilt med kuldegrader, og tørr fin snø. Jeg pleier ikke å være så heldig med været, og har måttet håndtere det værste man kan få på vintertur: ØS PØS REGNVÆR! Hadde jeg ikke vert Bergenser, ville jeg dauet på vidda 😅 Dag 1 av 7: Haukeliseter - Mannevatn Distanse: 11km Temperatur: -2C - +2C Sikt: Stort sett whiteout* Vær: Snø, regn Vind: Rundt 1-5 m/s. Startet sent på ettermiddagen etter å ha gått av bussen ved Haukeliseter. Det hadde snødd i mage dager, så det var dyp snø. Det var rundt null grader, vindstille og snøvær. Det ble noen heftige høydemeter, med en tung pulk på slep. Jeg har jo med mat, utstyr og drivstoff for 7 dager på tur. Planen er å følge kvistet rute innover fjellet. Det var stort sett whiteout, så jeg ser ikke forskjell på himmel og bakke. Kvistene er fjernet deler av strekningen (på grunn av villreinen), og en gruppe som kom ned sa jeg burde snu fordi det var umulig å finne veien og se hvor man går. Jeg forsikret om at dette gikk fint, og fortsatte. Jeg orienterte meg etter GPS, og jeg kunne skimte stavhullene i snøen, og noen steder skispor, etter de som kom ned. Da går jeg ihvertfall ikke utfor en kant. Jeg følger disse så lenge det går, og slår leir om jeg ikke har spor eller kvister å følge. Det sluttet å snø, og gikk over til REGN! Det skal ikke REGNE på hardangervidda i begynnelsen av April! Litt forbi Mannevatn kom kvistmerkingen tilbake. Første leir ble etablert, og det ble brukt en del parafin på primusen for å tørke våte klær utover kvelden. På vintertur pleier ting å holde seg ganske tørt, så dette regnet, kombinert med kulde, snø og vind, skapte mye utfordringer utover uken. BILDER: https://www.instagram.com/p/C5rIrX4sLai/?igsh=cG04bDJvMWc2ZjRt Dag 2 av 7: Mannevatn - Hellevassbu Distanse: 14 km Temperatur: 0C - +2C Sikt: Tidvis god sikt Vær: ØS PØS REGN! Vind: 6-12m/s, kastevinder ca. 15-19m/s Da jeg kom ut å skulle ta ned teltet var ALT glasert! Ett tykt lag is dekket alt av telt, barduner, ski og pulk. Det var yr og kald vind, altså underkjølt regn. Etter å ha banket og skrapt is av alt utstyr, gikk det over til ØS PØS regnvær! Dette var helt feil til å oppdage at membranet i ski buksen min er utslitt. Jeg kjente vannet trenge gjennom langs bena, og fyllte opp skiskoene til randen med vann ganske fort… Det hadde også snødd mye om natten, så jeg gikk i dyp våt løssnø med sørpe på toppen. Skituppen var ofte under snøen, og hvert stavtak sank 40cm ned i snøen, og trinsen tok med ett halvt kilo sørpesnø opp for hvert tak. Jeg rakk å tenkte at med disse forholdene kommer jeg ALDRI til å nå Finse, før også vinden tok seg kraftig opp, og sikten ble dårlig. Vannet surklet i skiskoene, og jeg visste at teltet var pakket ned helt vått. Etter 14km i sørpesnø ankom jeg Hellevassbu, og var helt utslitt. UAKTUELT å sette opp telt nå, og bruke hele natten på å tørke ting. Her var flere som hadde søkt tilflukt fra uværet, og ikke hadde beveget seg ut i dag. Det ble fyrt i alle vedovnene, og alt ble hengt opp til tørk. Utover natten hadde jeg høy hvilepuls, og hørte uværet ta seg opp utenfor hytten. Jeg kvapp og våknet hver gang hytten ristet. Det var gått over til kraftig snøvær, og om det i det hele tatt er mulig å bevege seg ute i morgen, blir det blodslit gjennom dyp løssnø… Shit, jeg kommer meg aldri til Finse… BILDER: https://www.instagram.com/p/C5rRtW1tlqN/?igsh=b2xnNWt5dnlwZDZn Dag 3 av 7: Hellevassbu - Bismarvatnet Distanse: 31 km! Temperatur: -4C - +5C Sikt: Stort sett veldig bra sikt. Vær: Mest sol! Og snøfokk Vind: Mellom 0-15m/s, kastevinder ca. 17-20m/s Alt utstyr og bekledning var tørket, og jeg var klar til å prøve meg ut. Jeg fant en søppelsekk til bagasjen, og laget en «regnskjørt» av en annen søppelsekk slik at jeg kanskje overlever i tilfelle mer regn på turen. Der blåste heftigere enn i går, og det føyket godt langs bakken, men vindretningen betydde medvind - så jeg prøver. En ting vind gjør, det er å lage bra SKIFØRE! All snøen fra natten hadde blåst bort, og regnet hadde fryst, så det var skareføre, og jeg kunne gå fort. Vinden bakfra er MYE bedre enn vind imot! Første par timene var det riktignok mye oppover. Og fokksnøen som kom bakfra smeltet når de traff bindingene som solen varmet opp, og det iste hele tiden mellom skosåle og binding. Isen og måtte fjernes ett par ganger i minuttet til tider. Aldri opplevd maken, men om det ikke fjernes kan man trakke ut bøylen av skotuppen, og da er turen over, for det er en av de få tingene som ikke går å reparere i felt. Fenomenet varte heldigvis bare en times tid. De fleste holder seg nok inne i dag på grunn av vinden, men jeg storkoste meg. Jeg så kun èn gruppe på tur, eller var fjellet folketomt. Jeg gikk innom Litlos Turisthytte og støttet de med å kjøpe meg en kaffe og noe attåt. Etter lunch ga vinden seg og Hardangervidda viste seg fra sin beste side! 😍 Etablerte camp på Bismarvatnet, og siden det kun har føyket snø i dag, og ikke regn, kunne jeg krype i posen varm og helt tørr! BILDER: https://www.instagram.com/p/C5sPcmFNQv3/?igsh=MWJ5NzN4NWVsZmRvMQ== Dag 4 av 7: Bismarvatnet - ved Trondsbu Distanse: 27 km Temperatur: -4C - +6C Sikt: Alt fra god sikt, til whiteout Vær: Skyer, litt tåke, og REGN (igjen)! Vind: 0-10m/s, kastevinder ca. 12-13m/s NYDELIG morgen! Kuldegrader og lite vind. Pakket ned leiren, og børstet alt omhyggelig fritt for snø slik at alt skulle pakkes tørt ned. I dag blåste det relativt lite, målt i «Hardangervidda-skala». Jeg traff på folk fra Sandhaug Turisthytte, de forteller at det skal komme regn i dag, og ekstremt mye vind i morgen. HVA!?! Jeg som trodde kampen mot uværet var over for denne uken! Jeg kom meg relativt kjapt og greit til Sandhaug. Føret var greit og jeg kunne til en forandring gå litt uten hette og slalombriller. Jeg gikk inn på Sandhaug for å sponse de med en kaffe. Været ble værre, og hytten ble fort fyllt opp av gjester som søkte tilflukt for været som skal komme de to neste dagene. Flere som prøvde å krysse vidda, tar to dager her og går hjem igjen, pga. uværet som kommer. Det begynte å regne i det jeg gikk fra Sandhaug. Skjørtet jeg laget av søppelsekken klarte å holde vannet ute av buksen, selv om det ser helt idiotisk ut. Heller tørr og teit, enn våt og kul. Den våte snøen gav etterhvert sugende føre og seig framdrift som sugde energi. Satt opp teltet litt forbi Trondsbu. Utstyret ble nøye tørket med klut før det ble tatt inn i innerteltet. Helt tørr bolig, men dagens klær var helt våte og ytterteltet var ikke ett blivende sted, fordi det regnet kondens fra ytterduken når den ristet i vinden. Primusen kom i gang, klær til tørk i taket, snøsmelting, matlaging og annet «husarbeid» tok resten av kvelden. God natt. BILDER: https://www.instagram.com/p/C5seg2VtTaX/?igsh=MWxuc3Y5azhvemdxZA== Dag 5 av 7: Ved Trondsbu - Kjeldebu Distanse: 15 km Temperatur: -1C - 5C Sikt: Greit først på dagen, så totalt whiteout. Vær: Brutal vind, sol, skyer, snøfokk! Vind: 13-18m/s, kastevinder målt med vindmåler til 25m/s!!! Fikk pakket teltet relativt tørt, til tross regn i går. Det har blåst opp i løpet av natten og fryst på i dag. Kanskje er det slutt på regn? Skareføre og fokksnø leverte meget bra glid! Når jeg nærmet meg Dyranut økte vinden på kraftig, og kom rett imot. Så kraftig at kortfellene ikke gav godt nok feste på flatene lengre! Vinden tillot ikke å stoppe for å skifte til langfeller. Etappen til Dyranut Fjellstue ble derfor ett blodslit. Spiste lunch der og fikk skiftet til langfeller. Imens var det kolonnekjøring på veien. Planen var å gå ett stykke forbi Kjeldebu, med Kjeldebu som nødly om det skulle bli for ille. Vinden ble etterhvert så brutal at fokksnøen satt ned sikten til nesten ingenting. Jeg måtte gå forbi kvisten langs ruten, og søke etter neste kvist mellom bølgene av snøfokk. Brått blåste det så mye at vinden endret lyd fra skrikende uvær til dyp bass, og jeg så en tømmerstokk komme fykende rett over meg! (Trodde jeg). Men det var snøfokken som begynte å «rulle» i bølger over hodet på meg, og laget «tømmerstokk-skygger». Nå var det ikke kjangs å få satt opp telt lengre. Så plan B blir å grave en kantgrop, og vente der til det er mulig å campe. Men siden det ikke regner er jeg tørr, så jeg holder varmen godt. Jeg vet hvor jeg er, og hvor jeg skal: Kjeldebu! Jeg fortsetter! Ved Kjeldebu er det kaotisk! Jeg finner etter en stund døren til hytten, og må ta av skiene forsiktig for at de ikke skal fly avgårde. I det jeg skal ta tak i døren og kaste inn skiene stuper en mann ut. Han holder døren åpen med hele kroppen, mens det sitter en dame på huk og tar tak imot skiene og bagasjen. Det er umulig å høre hva de sier. Døren smeller igjen bak meg. Ikke overraskende så jeg ikke ett eneste menneske utendørs i dag. På dette tidspunktet melder NRK om at forholdene er så dårlige at kolonnen har kjørt seg fast på Hardangervidda! BILDER: https://www.instagram.com/p/C5s6_XsMM99/?igsh=ZzU4aHJjMGNhbGRu Dag 6 av 7: Kjeldebu - Store Hansbunuten - Distanse: 23km - Temperatur: -1C - +4C - Sikt: 1km tidvis. Ellers tåke og yr - Vær: Regn, og sludd, igjen… - Vind: 8-13m/s, kastevinder 17-19m/s Utsikten fra hytten var nydelig, hadde det ikke vert for været… Vinden pisket nemlig våt nysnø, sludd og regn opp langs vinduene. Det ble ikke tatt ett eneste bilde under marsjen i dag. Det er ikke så enkelt, eller fristende, når alt er vått og kaldt. Bakken var dekket med myk bløt nysnø, men det var ikke sugende føre (enda), så framdriften var god. Vinden var rolig, foreløbig. Etterhvert tok vinden såpass mye at jeg måtte støtte meg på stavene i kastene, og det regnet og sluddet sideveis. Jeg ble pissblaut, skoene ble fyllt med vann, hanskene ble gjennomvåte, og det var mye motbakker. Føret ble sugende når snøen ble våtere. Jeg gikk hele dagen uten å ta pauser, det var for kaldt og vått til det. Slikt vær og føre krever mye energi. Oppsett av teltet var litt utfordrende i de sterke kastevindene som nok var minst 15m/s+. Men dette har jeg øvd på hjemme, så oppsettet gikk bra. Utpå kvelden måtte jeg ut igjen å grave snøankrene til bardunene dypere ned i snøen, for vinden dro de opp! Glidelåsen i ytterteltet ble jobbet opp av vinden, jeg måtte derfor improvisere med litt tråd og knyte igjen glidelåsdrageren. Resten av kvelden ble brukt til primusfyring og tørking av klær, mens teltet ristet ganske mye i vinden. BILDER: https://www.instagram.com/p/C5taP9zIFv0/?igsh=MTYya2RjZXh6eWl2Nw== Dag 7 av 7: Store Hansbunuten - Finse! Distanse: 7 km Temperatur: -1C - +4C Sikt: God sikt Vær: Litt sol, og litt regn. Vind: 6-8m/s, kastevinder på 10-12m/s Siste dag! Kanskje for første gang har jeg tid til å gå ut av «planlegging og gjennomføringsmodus», og kjenner i magen at turen snart er over og at krysningen faktisk kommer til å bli gjennomført! Krysningen av Hardangervidda har ikke bare tatt 7 dager. For meg har den tatt 3 år, på en måte. Siden jeg for 3 år siden lå i teltet, i storm, utenfor Krækkja, og dro ned til Haugastøl dagen derpå med halen mellom bena, har jeg hatt ett ønske om å fullføre det jeg startet på. Men, dagen begynte nydelig, og med lite vind. Flekker med blå himmel, og gløtt med sol, kledde fjellene i området veldig godt. Etter å ha pakket campen, for siste gang, begynte jeg på sjarmøretappen ned til Finse. Enda en gang begynte det å regne, og blåse litt, men det plaget meg ikke i det hele tatt. Jo nærmere jeg kom Finse, jo sterkere ble mestringsfølelsen. Og enda sterkere ble den av at jeg hadde gjennomført turen alene, i dårlige forhold, og med mange uværsdager i løpet av uken. Planleggingen av turen har også krevd sitt. Siden jeg har gått alene, og må klare meg på egenhånd, utenfor mobildekning, har jeg alltid måttet ha plan A, B og C, i tilfelle det skjer noe uforutsett. Jeg har snudd ruten i forhold til været, og jeg har flere ganger i løpet av turen møtt på folk som gir opp på grunn av vær og forhold. Det har fått meg og til å tvile. Da jeg ankom Finse kjente jeg meg: ustoppelig! For ett eventyr! BILDER: https://www.instagram.com/p/C5t2buaIsZc/?igsh=MTZmZHloYzcyNm0xZQ== IMG_5221.mov 73445371019__C9E1479D-05FF-41C1-85AE-72883D66D23A.mov

NERDERIER: (Slutt å lese her, hvis du ikke er interessert i rare detaljer ) Litt nerderier trengs, jeg lister opp noen momenter som jeg har erfart under turen: 1: Artic Bedding: Jeg har ikke dette, så ta dette med en stor klype salt. Men jeg så flere som brukte dette. Jeg tenker at med så ufattelig mye regn som jeg hadde på turen, så ville ikke denne kunne brukes, for den kan ikke tas klissvåt inn i teltet. Jeg hadde søppelsekker i pulkbagene mine (ikea poser med glidelås), for å holde ting tørt. Samtidig slet mange jeg traff med veltende pulker på skaren i den voldsomme sidevinden som man opplevde. Så lavt tyngdepunkt og lite vindfang var vesentlig til tider. 2: Pulkdrag: Jeg gikk halve første dagen med taudrag, og opplevde 4 velt. Skiftet til fast drag og hadde 0 velt resten av turen, selv i hard sidevind og skareføre. Samtidig tror jeg taudrag ville vert utfordrende i de lange nedoverbakkene på bristende skare hvor man hverken kan ploge eller svinge, og pulken har mye bedre glid enn skiene. Også når jeg hadde vindkast på godt over 20m/s flere dager, bakfra, så er det kjangs for at pulken vil gått forbi meg om jeg hadde brukt tau. Og tidvis måtte jeg gå helt inntil kvistene på grunn av dårlig sikt eller sugeføre hvor scooterspor var eneste stedet med god glid, da vil man gjerne slippe å styre med at pulken vil på andre siden av kvisten enn seg selv. 3: Skifeller: Jeg brukte mohair langfeller 30% av turen, mohair kortfeller 65% av turen og smørefritt mønster 5% av turen. Uten langfeller viller jeg måtte snudd før Hellevassbu. Utrolig mye enklere å komme seg fram med langfeller når det er vanskelig og/eller bratt med pulk. Mohair feller glir også meget bra på snø. 4: Klestørk: Å tørke klær på kroppen under slike forhold var bare å glemme. Det er inn i teltet å skifte til tørt og fyre brenner som gjelder. Sikkerhetsnåler var genialt til å sikre at hansker, lue og annet tøy ikke faller ned på primusen når alt rister i vinden. Jeg hadde noen i repkittet mitt. Så sikkerhetsnåler skal henges opp på torkesnorene i alle teltene mine nå 👍 Jeg gjorder faktisk snøsmelting og matlaging i innerteltet flere dager, da med god lufting. Fordi kondensen regner voldsomt fra ytterteltet når det er sørpesnø, regner ute, og teltet rister i vinden. Alt i ytterteltet ble vått når det blåste. 5: Divstoff: Jeg bodde 2 netter på hytter, og en kveld hentet jeg overvann for å slippe snøsmelting. Det gikk kun 1.3 liter parafin, selv med timesvis med tørking. Jeg tror det var en fordel å ta med Optimus 111T, fordi denne kan stilles lavt og fortsatt brenner meget bra. Da går det lite parafin, og med redusert lufting i innerteltet blir det allikevel over 20-30 grader ved taket. Forbruksdetaljer: Lørdag: Steke middag, koke vann, tørke tøy, fyring for varme. Søndag: Smelte snø, koke vann til frokost, litt varme under spising av frokost. Mandag: Koking av overvann til middag, en periode med lett tørking og varme. Tirsdag: Koking av vann til Frokost, litt varme under spising. Smelting av snø og koking til middag. Mye tørking av vått tøy og støvler. Onsdag: Smelting av snø og koking til frokost, samt oppvarming for tørk av kondens. Torsdag: Koking til middag og smelting av snø, samt masse fyring for tørk og varme. Fredag: koking til frokost, og fyring for varme og tørk av kondens. 6: Strømforbruk: Hodelykt: Nesten ingenting Iphone: ladet 2 ganger. Mest i flymodus, bilder, litt podcast i teltet, og ett par nedlastede filmer. Garmin GPSmap 67 logget hele turen, og ble brukt aktivt. Den brukte 50% av batteriet. Brukte kun kartet i teltet. 7: Vekt: Pulk+sekk+mat+taudrag+stivt drag+mat+fuel etc. Ca 40 kilo. Mat for 7-8 dager (rikelig). 8: Klut: Kluten må faktisk få bli nevnt også. En Wettex-klut, slik som blir hard som papp om de tørker helt, var fantastisk god å tørke søl og kondens med. Faktisk innvendig i pissblaute sko kan den suge opp en del fuktighet også. Jeg tørket egentlig hele ytterteltet for kondens før jeg pakket ned, så hadde jeg tørr camp å sette opp. Klipset løs halve innerteltet, og tok resten ut via ventilen i fotenden: I innerteltet var det veldig lite kondens under turen. Og i de tilfellene der var fuktig, fyrte jeg brenneren en stund før jeg krøp ut av posen. EDIT: 9. Brenner: Valgte Optimus 111T denne gangen (stillebrenner). Jeg var svært fornøyd med valget, selv om jeg kunne valgt eks. MSR XGKII, Simmerlite eller 111 bråk, som også er i samlingen. Fordelen synes jeg er: - Brenner perfekt på parafin/tennvæske. Dette er mindre eksplosivt og merkbart drøyere i bruk enn bensin. - Perfekt og kontant flammeregulering. Stenger med en gang man skrur igjen, ingen etterflamme etter den stenges. - Brenner veldig blått og fint, også på lavt nivå. Dette gir mindre forbruk ved kosefyring i innerteltet, når man ikke har behov for mye effekt. - Ingenting å sette sammen, så veldig kjapp å få i gang. - Kjapp å pakke ned, kompakt i pulken, og veldig bra beskyttet som den er. Kan slenges rett i pulken eller pulkbagen, og ferdig med den. Lighter, tennstål, rødsprit, og en liten trakt passer alt i kassen. - Stille, og god flammespredning til steking. - Veldig stødig. Samt gode kjelestøtter. - Lite fotavtrykk når den er i bruk (krever lite plass). - Lite som kan gå galt, om den er bra vedlikeholdt. - Eneste ulempene er at den veier litt mer enn eks. XGKII med tilbehøret, men vektforskjellen blir meget liten på en så lang tur. Og den blir litt varm under når den er i gang veldig lenge til tørk/varme. Det har jeg løst med å legge leathermanen under, eller vippe opp brenneren og stikke reguleringsrattet inn mellom brenner og kassen. Brennerunderlaget jeg bruker er tilskjært av gymgulv fra biltema, som er lett og har god friksjon.

Da er jeg framme. Sludd og regn sidelengs og en helvetes vind i går, men jeg var sterk og avsluttet med siste natten i telt 😅 Nå skal det bli godt å komme hjem å tørke. Det har vert litt av ett eventyr, turrapport kommer

Noen dager på etterskudd men var på helgetur sist helg. Skisesongen er på hell i de lavereliggende områdene der jeg bor, så pakket lett sekk med hengekøye, 3-sesongs sovepose og kvistbrenner. Lar ikke hundene bære kløv på ski. Gikk halvtime før skiene ble spent på, så var det sikksakk og av og på en stund imellom barflekker og snø, til jeg tilslutt ga opp og gikk noen km til fots. Fant endelig skiføre lengre inn i en dal. Leiren ble ved en klukkende bekk mens vårsola skinte gjennom den glisne furuskogen. Fikk angre på soveposevalget når gradestokken krøp til -10 C på natta. Men det kom ikke nedbør, heldigvis. Neste dag gikk turen lengre opp dalen og ned en sidedal. Skiføret var for det meste av typen som er best egnet for "spesielt interesserte", eventuelt for folk som ikke liker å gå på ski i det hele tatt. Spørs hvordan man ser det. Neste leir ble ved et helt bart område, og det ble ny kald natt. Da var det godt med et varmende bål den siste morgenen. Hundene storkoste seg med å klø ryggen i lyngen. Heldigvis flere vann med trygg is så skiene kunne brukes litt igjen. En flott vårtur, men angrer på at jeg ikke tok vintersoveposen. De 800 ekstra grammene hadde jeg gladelig bært!

Søndagsturen! Litt lenger inn på heia fra Solhomfjell, denne gang fra Heiland, over til Uvdalen, opp til Kvenntjønnane og bort til Mjeltenatten. Denne stien er en del av løypa fra Heiland til Gautefall på UT.no. Nå er straks snøen borte og vannene isfrie der også.. dette var en herlig tur, som ga sjela skikkelig ro! Fortsatt en del snø på Uvdalsveien, så den blir ikke åpnet enda.. Uvdalen: Uvdalsvatn: Oppe ved Kvenntjønnane Kvenntjønnane sett fra stien mot Mjeltenatten: Mjeltenatten Utsikt fra Mjeltenatten, mot Stolsvatn, og Stolsvassnuten til venstre. Utsikt ned mot Hellersvann: Tilbake ved Kvenntjønnane: Tid for middag: ..og ikke minst, tid for å slappe av! På vei ned til Uvdalen igjen, og Uvdalsvatn. Stien tilbake mot Heiland går over fjellet ca midt i bildet. En god og lang tur

Vi har pusset opp turboden og jeg fikk så mange gode tips og idéer med å lese diverse innlegg her så jeg ville dele vårs løsninger så kanskje noen andre kan ha nytte av de (Si i fra hvis det er et bedre sted å legge dette, fant ingen gamle innlegg der det var helt passende) - Romdeler til større ting som telt, sitteunderlag, hengekøyer, fotposer, sommerdunposer, Jervenduker o.l. - IKEA BILLY bokhyller med mange ekstra hylleplater til småting som fiskeutstyr, kjøkken, turmat, kart osv. Hver hylle har kun ett «tema» eller kategori - Elfa stativ 90 cm høye til klær og tilbehør. Oppå de er det en benkeplate der vi har alle ryggsekker. På enden av benkeplata er det en bokhylle der vi har sko. Den er litt høyere enn benkeplata så ikke sekkene sklir av (andre enden er mot vegg). Ovenfor sekkene er det veggkroker fra Biltema der fiskestengene oppbevares. - Solid klesstativ fra butikk. På hoveddelen henger jakker og under de så er det flytteesker med vintersoveposer. De står på stanga til stativet så de ikke står rett på kjellergulvet. På ene uttrekksdelen av stativet henger vatterte bukser på S-kroker og på den andre utrekksdelen henger kleshengere med oppblåsbare liggeunderlag. Alt er gjenbruk av ting vi hadde i huset fra før, så ikke særlig pent og fancy men veldig mye bedre enn hva vi hadde før. Rommet er like over 6 kvm.

Fikk meg en natt ved Lille Åklungen i Nordmarka, Oslo. Datteren på 13 ønsket seg telttur med venninna i bursdagsgave og nå passet det. Plasserte jentene i telt og la meg i hengekøya ca 60 meter bortenfor. Pannekaker til middag. Strålende vær.

Sesongens siste skitur for meg. Vinterutstyret rigges ned og pakkes bort, og sekkene forberedes til barmarkseventyr. Turen gikk til Dagalifjell denne helgen i helt konge forhold fredag og lørdag, typ shortsvær (hadde jeg hatt det med). Litt dårlig sikt på søndag, men det var ikke noe å klage på. Det var første gang for min del i området. Det er fort gjort å tenke Hardangervidda og Imingfjell når man er i disse traktene, men det var jaggu finere på denne siden av fv40! Ikke så viddete og mer fjell å både se og gå på. Tipper det er gode snøforhold i noen uker til her. Parkerte på Vasstulan og gikk litt her og der innover fjellet østover, med mini-topptur opp høyeste punkt, Fjellbunuten (1340) og Høghovda (1302) blant annet. Upåklagelig utsikt i nesten alle retninger. Imingfjell i bakgrunn: Hallingskarvet!

Og der! fikk jeg endelig ålet meg nærme nok en rype i snøen til å få et kurant bilde. Det har stått på ønskelista en stund!

Enda en lørdagstur til Gautefall, denne gangen i bedre vær og høyere temperatur. Parkerte på et annet sted denne gangen, ved Felehovet Sør, for å komme raskere opp på "fjellet" så jeg slapp mye skog og skiløypetraseer i starten. Fikk heller litt mer grusvei å gå på, ca 2,5km, men det gikk ganske greit, var ikke et tettbygd hyttefelt så mye fint å se langs veien. Nesten så jeg fikk lyst på hytte der selv! Turen denne gang gikk også til Reinsvassnuten og Stolsvassnuten, men istedenfor å gå tilbake samme ruta, ble det en runde rundt Austre Breidvatnet, som var en fin runde som ikke var så alt for tung, så kan. Konklusjonen med denne runda med mye vann, var at man burde hatt med fiskestang også, for her tror jeg det kan være gode fiskemuligheter. Snøen på 30-50cm i skyggepartier på stien og myrer som jeg måtte gå over forrige helg var nå nesten helt borte. Så et par dager til nå så tipper jeg det er helt snøfritt der oppe. Totalt ble turen ca 20km og 5,5t. Parkering rett ved veien: Godt skiltet: Fine broer for krysninger av vann og bekker: Utsikt ned mot Reinsvatnet fra Reinvassnuten: Mot Stolsvassnuten: Stolsvatn: Hanetarmane: Solhomfjell til venstre, Havrefjell og Ormfjell bak til høyre, med Hanetarmane i front: Følger stien mot Austre Breidvatnet: Heimre Breidvatnet: Bekken og broa mellom Austre Breidvatnet, som man ser mot, og Heimre Breidvatnet: På toppen av Breivassåsen, med utsikt ned mot Austre Breidvatnet: Reinsvassnuten til venstre, Stolsvassnuten til høyre, sett fra Breivassåsen: Her som det lille vannet renner ned fjellet skal man knekke av hovedstien og ned mot Austre Breidvatnet: Nede ved Austre Breidvatnet og en liten pause: Fin sti langs vannkanten det siste stykket: Kart over ruta:

Årets første overnattingstur med kanoen. Kaffe på trofaste kvistbrenneren fra @Tom42. V_20240415_090104_ES0.mp4 Leir på ny plass. Tydeligvis mye som blir ført med strømmen hit for alt av tang og tare var full av søppel. Samlet en bag full. Trist å se, men nå ser det heldigvis bedre ut til neste gang!

1.mai var det sommer og sol her så det ble og ta en tur inn ti Campingvognå og gjøre den klar til sommer. etter jeg var ferdig med og vaske \ beise terrassen hadde jeg fortsatt litt tid igjen før det ble kveld og solå var fortsatt på sitt beste. Turen endte opp på 14,39 km på 04:45 timer inkl små pauser der jeg var innom Liabøstølen , Akslandsstølane og Vasstølsvatnet. vi er da i Vindafjord , Imsland ikke så langt fra Sauda. Fra Akslandsstølane kan du ta turen opp til Akslandsnuten som er 821 meter er den fjerde høyeste toppen i Vindafjord. her er Vasstølsvatnet, bra fiske og bade vann. inn til venstre hvor det er mest snø på toppen ligger myrstøl. der kan du finne kong Håkon 7 sitt sirlege monogram på steinhella. Her har du Akslandsstølane, det er faktisk første gang jeg er oppe her og besøker disse. her ser du ned på Myrstøl , er nokså høyt oppe og bilde er tatt fra en Huawei mobil med litt ymse zoom. det var sol og fint vær og jeg gikk tomt for vann så da var det godt at det var noen snø flekker der jeg kunne smelte snø i flaskå. Pause på toppen og var helt utkjørt etter mye gåing i tunge oppover bakker. sinnsykt mye oppoverbakker igjennom hele turen så da får man virkelig testet ut hvor god kondisjon man har. kom meg til topps og turen stopper der da jeg ikke hadde med meg bedre klær til og vandre i snø. inn til høyre går turen til Akslandsnuten. det blåste nokså bra her oppe og jeg gikk i kun netting og t.skjorte. På vei ned gikk jeg innom Liabøstølen , denne stølen ligger ved vasstølsvatnet helt på andre siden.

Lørdagstur fra Gautefall til Reinvassnuten og Stolsvassnuten. Tenkte det var på tide å gå inn i mitt favorittområde fra andre siden denne gang, så da ble det en god tur på 2 mil og 6,5time. Parkerte ved Bjønntjønn og gikk derifra, men det finnes flere parkeringsalternativer, men da blir det mye hyttefelt-gåing, noe jeg ville unngå. Turen startet kaldt og grått vær, men når jeg var på Stolsvassnuten kom finværet og turen ble hyggeligere. Var en enklere tur uten bratte stigninger fra denne siden, enn fra Gjerstad-siden, så tung tur ble det heller ikke. Alle stikkryss var godt skiltet i de fleste retninger. Liten P-plass ute ved hovedveien: Fortsatt is på vannene her oppe. Utsikt fra Reinvassnuten og ned mot Reinsvatn. Stolsvassnuten, med Mjeltenatten midt i bildet, og Stolsvatn til venstre. Isfritt på Stolsvatn.. ...og isfritt nede ved Hanetarmane. Så nå er det bare å klargjøre fiskestanga! Bjønntjønnfossen: Løypa for dagen: Neste gang vurderer jeg å gå en annen sti tilbake fra Stolsvassnuten, som går på andre siden av det store vannet midt på bildet (Austre Breidvatnet).

Så veldig mye nærmere enn dette har jeg ikke tro på at jeg kommer i vår:

En tråd med +30 poster om turkopp. Only on fjellforum 🤣.

Da har det atter en gang blitt helg i furuskog i Porsanger. Lurer på om lavskrika holder på med hekking om dagen for tror det er første gang jeg ikke har sett en eneste lavskrike. Det ble imidlertid full klaff med dompap. Hadde på det heftigste 3 par i trærne rundt meg. Innimellom var de så greie å lade på steder de lot seg fotografere. Artige fugler med et rolig og avslappet "språk" når de kommuniserer. Ofte sitter den ene maken i et tre og holder oppsyn mens den andre spiser og så bytter de plass etter hvert. Det ble en rekke bilder hvorav jeg har lagt ett her, men inne på Flickr har jeg plukket ut 2 bilder av hann og 2 av hunn.

Dagens rypebilde: Jeg skal forsøke å ikke drukne dere med fuglebilder ut over våren, men dersom noen skulle spesiell interesse av å følge med på de fjærkledde jeg møter på tur i Finnmark så sortere jeg alle fuglebilder i eget album på Flickr: https://www.flickr.com/gp/espenorud/4XU0XcfBLy For de fotointeresssert så driver jeg og tester et Sigma 60-600 om dagen. Et billig, men ikke fullt så lyssterkt alternativ for komme nærmere på f.eks de fjærkledde. Foreløpig imponert detaljskarphet. Selvsagt ikke helt oppe og nikker med skarpheten til f.eks Canon EF 70-200mm f/2,8L IS III USM , men det forventer man heller ikke. Jeg synes det i godt lys gir veldig gode detaljer i fjærdrakt osv...

Det skjer bra ting i høyden nå! Solhomfjell (Gjerstad) på lørdag, en del mindre snø enn de to siste turene! Mye smeltevann overalt, men gikk greit å gå. Med den tempen(13-15varmegrader) som var i helgen er det ikke lenge før det er snøfritt og full vår der oppe. Gleder meg! Utsikt mot Gautefall, snart kan man begynne å gå den veien også, med isfrie vann og fiskestang Utsikt mot Havrefjell, og i skyggesiden ligger det litt mer snø..

For denne helgens tur hadde jeg på forhånd ordnet Fjällräven Abisko bardunsnorer på alle teltets punkter, i tillegg til at jeg fikk tak i en pakkpose til et Abisko Shape 2 for Vern 1-teltet. Mye bedre! Ikke bare ser teltet bedre ut nå med litt mindre glorete farge på bardunene, men totalpakken føles mye bedre. De to bardunene over/under hverandre på hver langside vurderer jeg å kombinere til én. Det føles overkill med begge to. Teltet må ut i skikkelig uvær før jeg bestemmer meg 100% for dette. Litt for luksus og moro skyld tok jeg med et Helinox Table One Hard Top på turen - Dette gikk veldig fint å ha i forteltet for frokost- og middagskokkelering på morgenen med åpen dør - Bordet fikk også plass med lukket dør, men jeg ville ikke kokkelert så mye da det er kort vei opp til "taket" fra brenneren. Det var også god plass til hund på ~20 kg i teltet med meg. Ny "funksjon" funnet som irriterer smått: Det er mer eller mindre umulig å åpne/lukke døren nære enden uten å hekte seg fast i enten strikk-loopen eller andre andre gule loopen som er der for å holde på plass sammenrullet dør. Jeg må nok gjøre om vaner skapt fra Fjällräven-telt hvor dørene ender "i bunn" og ikke på siden, så får jeg heller aldri glide forbi det bokstavelige irritasjonspunktet på Vern 1-døra. Overlegen pakkpose, nesten halve volumet fra orginalposen, og fremdeles ikke så komprimert at det blir steinhardt og vanskelig å pakke igjen.

Brukte inneklemtdagene på noen dagers kanotur. Padlet ut onsdag, fant en fin leir og lå der til fredag. Torsdag gikk jeg en dagstur rundt i området Mye snø i Lofotfjellene ennå! Leiren ble på ei fin gresslette. En tarp og ei padleåre fikk gjøre nytten. Kvistbrenneren var eneste brenner. Tørt i terrenget, men det var vindstille så fyrte forsiktig nede i fjæra. Vakker kveldsstemning! Det ble latmannsliv med rolige rusleturer, boklesing, kaffedrikking og masse hundekos.

Handla kløv til bikkja

Trimmer hundene på ski stort sett hver eneste dag. I går tok jeg meg ekstra god tid, og nøt en kjele kaffe og en sjokolade fra kvistbrenneren. Herlig å kunne slappe av på en lyngflekk i sola! V_20240417_154946_ES0.mp4

Inspirert av stadig økende utvalg fugler man klarer å fore/lokke inn/snike seg innpå så røyk jeg på nytt objektiv for å komme enda nærmere våre fjærkledde venner da ikke alle er så lite skvetne at de aksepterer folk på et par armlengdes avstand. De ble brukbar klaff på første prøvetur:

Vårlig i Oslo nå, og den beste tiden for tur: Fuglene synger, og myggen har ikke kommet ennå. Tåka kom i åttetiden i går kveld, og forsvant i tolvtiden i dag, og det var igjen sol og vårstemning.

Vemodig når det som normalt skulle skje i mai skjer i april. Tok en beslutning på å bruke føten innover veien i Simskardet - det var ganske tungt å gå, men skiføret ville blitt enda verre tror jeg. Sitter nå mellom bruene ved sommerparkeringen - det er stor vannføring og isgang og det er utrolig tidlig, men sånn er det i år. Ikke lett for di som ferdes inni fjellet når det blir bare mildvær regn og vind.

Vår gode mann Mads setter standarden nok en gang skyhøyt for hva angår friluftsfilmer. Hjelpe meg for en nytelse det er å se folk som legger så mye tid og sjel i produksjonen sin. Takk!!!

En kort men flott tur. Det ville være bra vær på lørdag. Fortsatt ville ikke temperaturen være i nærheten av sommer, men det ville i hvert fall ikke være frost på natten i lavlandet. Hvor i alle dager burde jeg ta på tur? Det har blitt en del turer de vanlige plassene, og noen turer på litt mer uvanlige plasser. Jeg hadde litt problemer med å finne en plass jeg virkelig hadde lyst å gå. Det gikk litt tid med til å tenke igjennom dette. Månafossen og Fidjadalen dukket omsider opp i hukommelsen. Dette er en plass jeg har gått gjennom mange år. Det var muligens på tide å sjekke opp forholdene i Fidjadalen. En av grunnene ar at det tar tid å komme inn til Eikeskog. Hjemmefra og til parkeringsplassen går det fort en time. Og det samme tilbake. Denne dagen var jeg i tillegg tilbøyelig til å være tidlig hjemme, min yngst fyller år, og det var snakk om kake... Fidjadalen er en av de flotteste plassen jeg vet om. Det er en dal med virkelig flott natur. Nå, regnet jeg med at våren så vidt var kommet, og at det ville være forskjell på hvor langt bjørka er kommet fra nede ved parkeringsplassen og inne i dalen. Selv om det tar tid å komme inn til Eikeskog, og det er en skikkelig bratt bakke opp til Mån, og jeg ikke hadde tid til en langtur, så syntes jeg det var på tide å sjekke ut Fidjadalen. Jeg har i ganske mange år hatt en natt i telt inne ved Månastølen en gang på våren. Det var ikke en slik tur jeg tenkte på denne dagen, men tok med mat og drikke. Alt på vei innover mot Eikeskog kunne jeg se bjørk med blader. Det var sol og blå himmel, og jeg lurte på hvor mye mer grønt det ville være på tilbaketuren. Det viste seg å være ganske mye mer grønt. Det er vår. Oppover bakken mot Mån var det bare enkelte grønne trær, og innover dalen ble det mer og mer vinter. Med sol og blå himmel, og snø på fjelltoppene innover var det likevel virkelig flott. Igjen fikk jeg se dalen på sitt aller fineste. Det var kjekt å være tilbake. Bakken opp var nå enklere å gå en tidligere. Nye kjettinger og trapper hjelper godt. Jeg ble likevel skikkelig andpusten oppover, og lurte på hvordan det ville være å ha 10 kilo mer på ryggen. Jeg får forhåpentligvis sjekke ut det. Snøsmeltingen var ikke kommet i gang. Det viste tydelig der stien går helt nede i elva, og hvor vi som regel i snøsmeltinga må klatre oppe i fjellveggen. Denne gangen var det bare å gå på steinene. Jeg møtte et par stykker som var på vei nedover. De hadde ligget i telt oppe ved gården. Det var også en hel teltleir rett etter at jeg hadde passert husene. Det var spor av folk innover, og er godt stykke inne i dalen, sto det folk. De hadde vært inne ved ura, men ikke forsøkt å komme over. Jeg var kommet for å sjekke hvor lang tid det egentlig tar å krysse ura under Månvatnet. Det gikk ikke fort med meg. Jeg gikk forsiktig, og et par plasser måtte jeg stoppe opp for å finne «stien» - egentlig merkene. Jeg brukte ca 15 minutter innover og litt mindre på vei tilbake. Mange som tar turen – som tar 5-6 timer fra Blåfjellenden og ned – husker ura som den stor «hindringen. 15 minutter av en tur på 6 timer. Jeg regnet litt feil. Denne dagen måtte jeg være tilbake i firetiden, og da jeg kikket på klokka i det jeg kom over ura, så sto det 14.00. I følge min hukommelse så hadde jeg da brukt omtrent to timer. Problemet var bare at jeg hadde brukt tid på veien, og snakket med folk på vei oppover – slikt tar tid. Jeg fikk det for meg at jeg hadde dårlig tid. Det ble til at jeg snudde like over ura. Bak meg hadde jeg folk. Jeg var et stykke på vei mot andre siden da folkene startet på ura, Da jeg gikk tilbake møtte jeg ingen. Jeg tok igjen to jenter/damer rett før garden, og det var de som hadde forsøkt seg på ura, og syntes den var for «tung» den dag, De ville likevel forsøke seg på å gå opp til Blåfjellenden senere på året. Jeg har også planer om å gå Fidjadalen i år, men da nedover. Det er adskillig lettere en å gå opp.

Stadig skiløb fra huset her i Colorado. Jeg måtte bære skiene op måske 10 minutter

Noen nye erfaringer med teltet etter å ha tatt det med på vintertur denne helgen: De nye stengene fungerer finfint og helt problemfritt. Ser bra ut gjør de og. Jeg opplever ikke den samme "slappheten"/fleksen sett fra video tidligere i tråden i de nedre krysspunktene på stengene så lenge bardunen er godt surret rundt korset og strammet skikkelig. Vet ikke om dette kommer av bedre stenger eller om jeg bare har gjort en bedre jobb. EDIT: En mulig forklaring på dette er vesentlig lenger bardun på dette punktet enn orginalt. Mer stabilitet utover, og ikke så mye nedover. Se egen video under. Jeg prøvde også å krysse de langsgående stengene sine barduner, men opplevde ikke noen forskjell til eller fra i stivheten på oppsettet. For vinterbruk fungerer teltet overraskende godt. Selv om jeg foretrekker større telt til denslags kunne jeg fint dratt på flere vinterturer med dette teltet. Noen highlights: - God plass innerteltet gjør at jeg tar med akkurat de samme tingene helt inn i innerteltet som jeg gjør i mitt Keb Endurance 3. - Om det er dårlig vær KAN man faktisk ta en hel Fjellpulken Transporter inn i forteltet og lukke dørene for å pakke ut. Man må sette pulken halvveis inn først, sette seg inn og dermed ta pulken siste stykket inn før man kan stenge døra. Når man er ferdig pakket ut kan tom pulk dyttes ut og flippes fra teltet. Sannsynligvis litt lettere å kun ta eventuell pulkbag inn på samme måte. - Det fungerer helt fint å både kokkelere og fyre for varme i innerteltet på opphøyd primusplate/boks (moderat flamme!). Jeg fikk faktisk til å kle meg om, pakke sammen soveposer og alt div med brenneren gående og innertelt dør delvis lukket. Det blir fort varmt i et så lite telt, selv på laveste flamme. Imponerende for et ettmannstelt! - På samme måte som jeg pakket ut kunne jeg pakke pulkbagen helt ferdig før jeg går ut av teltet uten problem. Veldig viktig punkt for meg. - Ved vind og snøvær bør hodeenden være mot vinden, så er det relativt enkelt å knipse ventilasjonslukene fri for snøføyke i blant. IMG_3875.mov

For 3 år siden skulle jeg gå Høgruta i jotunheimen. Den ble avlyst pga. korona, men jeg ville ikke la friuken bli kastet bort på å gjøre nyttige ting hjemme. Hva som skjedde, og hvorfor turen ikke gikk som planlagt, kan leses her: Nå, 3 år senere, fikk jeg endelig fullført turen, til tross enda værre forhold! Noen av hovedgrunnene til at jeg kunne presse meg lengre i tøffe forhold nå var: 1: Jeg har mer erfaring med å gå i hard vind i fjellet. Primært etter turer i Jotunheimen. 2: Hyttene var koronastengt sist gang, men det var de ikke nå. Når jeg går alene, over hardangervidda, må jeg ha både plan A, B og C for at jeg skal ha muligheter dersom noe uforutsett skulle skje, eller uværet setter inn. Hytter gir en god ekstra sikringsmulighet.

Legger ved link til min nyeste «oppfinnelse» til snøanker i aluminium. Plastversjonen har jeg prøvd ut MYE, over mange år, i skikkelig uvær. Dette er ett design jeg varmt kan anbefale. De er helt RÅ, sitter som bare juling i alle forhold, og veier svært lite. Men de trenger en karabinkrok i stedet for den teite ringen, og de blir lett ødelagt av spaden. Så jeg har laget kopier av 0,7mm aluminium. Dette blir saker! Husk å gi de en liten bue/bøy mot teltet, så får de ekstra godt hold i snøen og blir helt avstivet i lengderetningen. (NB! Disse er til barduner på telt, ikke for å sikre mennesker ved redning) Ankrene er ca 20 cm høy, og 16 cm brede.

Mer fra de nordligste furuskogene. Polarsisiken er forholdsvis lettskremt, men sitter man rolig lenge nok så hender det de sitter rolig lenge nok til å bli fotografert. Ikke veldig enkel å skille fra gråsisik og jeg trenger i de fleste tilfeller assistanse fra mer erfarne fugletittere...

Jeg er i grunn enig med det i at bildet er mye mer sammensatt enn bare ferdsel, og det er ingen tvil om at presset på arealer gjør at de "urørte" får økt ferdselstrykk. Det er noe av det jeg savnet i "Oppsynsmannen", hvor de ser på arealinngrepet, men ikke på sekundære effekter som forstyrrelser. Når man legger et hyttefelt med 1000 hytter til fjells, så får man veier og infrastrukturen til hyttene, men også 1000 mennesker +++ som skal bevege seg ut fra dette hyttefeltet. Altså er arealtapet mye mer enn bare det som fysisk blir nedbygd. Mitt poeng er bare at stenging av turisthytter ikke er i strid med allemannsretten, og at jeg tror at man må regulere ferdsel i bestemte områder i bestemte tider. Kanskje en liten innskrenking av allemannsretten, men likevel ikke mer enn at man klarer å oppfylle kravene i naturmangfoldloven eller andre bestemmelser i friluftsloven som går på at man ikke skal påføre miljøet skade. Et poeng som jeg synes er dårlig belyst er hvordan dagens ferdselsmønster har endret seg. Ja man hører noen varsku om nye ferdselsmåter som kite, sykkel, fatbike, osv, men en ting jeg synes er lite omtalt er når ferdsel skjer. For eksempel ser man folk på toppturer på kveldene, Med kraftige Lupine-lykter er det ikke lengre noe problem å utføre sin hobby også i mørket. Jeg gjør det selv, så skal ikke stå å moralisere rundt dette. Går man 30 år tilbake i tid var det ingen som sto på topptur-ski i mørket. Da fikk dyrelivet et pusterom i fravær av dagslys. Vi ferdes hele døgnet, og vi ferdes i årstider der det før var lite tradisjon med å dra på tur. Dyrelivet får mye mindre rom til å hente seg inn. I tillegg er Norge og allemannsretten tilgjengeliggjort for resten av verden, i en helt annen grad i dag enn på 50-tallet da den ble innført. Innen 2030 skal 68 millioner utlendinger besøke Norge (tall presentert av Innovasjon Norge hentet fra egne notater). Mange av disse skal på fjellturer. Å legge til rette for at disse IKKE går inn i sårbare områder, mener jeg er en god tanke. Uavhengig av om vi snakker om villrein, fjellrev, jaktfalk eller kongeørn. Jeg tror allemannsretten blir mer presset om vi ikke gjør slike grep.

En ny runde på en gammel tur. Det var lenge siden, riktig lenge siden, jeg hadde tatt turen rundt Lifjellet fra Dale. Tidligere en av mine vanligste turer, men som etter hvert ble en langtur og - mindre vanlig. Den siste tiden har jeg gått flere langturer og da burde turen rundt Lifjellet være aktuell igjen. Turen vil antakelig ta nesten tre timer nå, mens jeg nok gikk den på to timer og tyve minutter tidligere. Det virker som det er kortere og kortere tid mellom hver fødselsdag, men jeg bruker lengre og lengre tid på samme turen. Det er ikke helt lett å forstå. Det må være langt over 30 år siden første gang jeg gikk turen rundt Li. Stien og turen er ikke helt den samme som i starten. Det har blitt noen omlegginger etterhvert, og jeg har funnet noen små «omveier» som i hvert fall gjør turen lettere. Denne dagen la jeg inn et besøk på Søsterhytta – Dagturhytta et stykke fra Dale. Stien fra Dale til Søsterhytta er godt brukt, så det må være en del folk som tar turen utover langs fjorden. Denne dagen var det antakelig en skoleklasse med ni-ti åringer. Tingene gikk ikke lydløst for seg. Turen rundt Lifjellet, som er nesen ti kilometer, går delvis i et «tungt» terreng, og for mange vil nok rundturen ta 5 timer – i godt vær. Nå er det ikke så mange som går rundt, men derimot en hel del som løper. De bruker antakelig ikke mer en en drøy time. Jeg starter alltid fra Dale og går først langs fjorden utover. Den merkede stien går et stykke oppe i bakken, mens jeg følger en umerket sti nesten nede ved sjøen. Denne dagen var stien sperret av et tre som hadde blitt blåst overende i stormen. Det gikk greit å omme forbi. Litt lengre ute langs fjorden, dukket det opp en liten bjørk som omtrent var grønn, og som var den egentlige grunnen til at jeg valgte denne turen denne dagen. Den lille bjørka har jeg tatt bilder av i noen år. Den er vanligvis den første bjørka som blir grønn i området. Nedenfor Lifjellet, nesten mot sør, er det både lunt og solrikt. Det er kjekt med en ny vår. Det gir håp om nye turer i heia, og overnattingsturer til Blåfjellenden. Det er virkelig noe å se fram til. En av mine «omveier» er en snarvei. Jeg tar oppover lia mot toppen på den gamle stien fra Bymarka. Den går i dalen nedenfor den nye stien, og er nok noe kortere, men har ikke samme utsikten som den merkede stien. Frans Olsen som la opp denne stien, var opptatt av utsikt. Det var en hele gjeng på vei oppover langs berget ovenfor der jeg gikk. Jeg kunne høre pratingen, og etterhvert fikk jeg øye på folkene. Det gikk noe fortere der jeg gikk, og etterhvert forsvant de bak meg. Fra et stykke oppe i lia (Det står en stolpe i «stikrysset») tar jeg også snarveien rett mot masten på toppen. Det sparer antakelig noen minutter, men stien er nå ikke helt lett å følge. Det er nok ikke mange andre som går her. Det hadde vært en ensom tur omtrent hele veien etter at jeg gikk fra Søsterhytta. Nedover fra toppen var det mer folk. Det kunne merkes på stien som ikke er blitt «bedre» opp gjennom åren, selv om det lagt ut ganglemmer i myra nederst. Turen var nok «tøffere» enn en del de turen jeg vanligvis går nå. Den tok meg i hvert fall godt tre timer – på tross av snarveiene. Det er likevel kjekt å møte våren og grønne bjørker.

Den grunnleggende allemannsretten: "I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet". Hvordan kan stengte hytter i kalvingsland innskrenke dette? For meg er det er virkemiddel for at enhver skal kunne ferdes hensynsfullt med tilbørlig varsomhet. Igjen, alle trenger ikke å være overalt hele tiden. Det vil være enorme naturområder tilgjengelig hele året selv om enkelte områder er utilgjengelig i hekke og yngletid.

568 km unnagjort ... Fortsatt laaangt igjen 😅

Hei. Jeg var på telttur i Jotunheimen og har lagd en 42 min lang video 👍🙂 https://youtu.be/XwPZU4rbquM?si=VlrVCUrgpA50V71S

Forretningsidé: Whiskice. Iskuber med røyksmak! Noen er skeptisk til røkt mat pga fare for kreft. Jeg kompenserer med litt krefttjuke 😅 Det røykes.. Ferdig bacon, passe røkt, passe salt.

Det var liten respons på dette innlegget, men jeg endte opp med å kjøpe soveposen. Vil derfor skrive litt om mitt inntrykk for andre som eventuelt ønsker å vurdere denne. Soveposen ble levert med oppbevaringstrekk i netting og vanntett pakkpose. Soveposen føles litt trang ut, men er trolig grei nok. En normalbygd kropp vil nok trives bra i posen. Omkretsen ved skuldrene er 150 cm og jeg har fått opplyst at posen har samme mål som Exped Trekkinglite. Stoffet er behagelig og posen har etter det jeg kan se god fordeling av dunet. Glidelåsen er full lengde, men går ikke under fotbladet slik at posen kan benyttes som teppe. Jeg har ikke behov for det, men nevner det da jeg har sett dette beskrevet på noen Exped soveposer. Den har også samme oppbevaringslomme som Exped beskriver på andre soveposer. Til halv pris fremstår soveposen som et godt kjøp. Til full pris ville jeg kanskje sett på andre alternativer. Først og fremst en med litt større omkrets og høyre zip. Det er dog personlige preferanser og ikke noe negativt ved soveposen.

Også oppdateringer på facebook: https://www.facebook.com/share/p/Nmqssay3pDcb1UGx/

Med første levering av DAC Featherlite NSL 9mm stenger fikk jeg laget de to langsgående stengene. Noen førsteinntrykk fra stua: - DAC-stengene er noe, men ikke veldig mye stivere enn de orginale Nortent-stengene. Ikke overraskende så "føles" DAC veldig kvalitet ut i forhold. - For de langsgående stengene gikk det veldig fint med 40cm seksjoner over hele linja bortsett fra endene som er temmelig korte, som forventet siden det ikke er den største bøyen i disse. Et minus med at endene er så korte er at de er litt mer kronglete å håndtere ved nedpakking, siden strikken hele tiden vil rette ut leddet - Stengenes totalte lengde sammenpakket blir noe lenger enn de orginale, men det gjør ikke meg noe som alltid pakker teltstenger på utsiden av sekken. - Totalt en del lavere vekt per langsgående stang enn de orginale fra Nortent. Færre seksjoner bidrar nok en del. DAC Featherlite NSL 9mm (inkl. DAC endestykker og Nortent strikk) - 210g Nortent 9mm (inkl. Nortent endestykker og strikk) - 247g - Ser jo litt kulere ut med gule stenger 😎 Jeg tipper jeg får resten av de bestilte stangseksjonene før neste helg, da blir det prøvetur med nye stenger over hele linja.

Er det meldt storm holder man seg vel hjemme. Blåser det opp til storm så får man heller gå noen høydemeter ned for å finne le. Hvis jeg havner i en situasjon slik disse folka på youtube har oppsøkt har jeg gjort en serie med feil lenge før jeg har dratt teltet opp av sekken. For de som har som krav at teltet skal tåle orkan i kastene så er det nok litt "jeg kjøpte meg en pickup i tilfelle jeg skulle finne på å dra på maxbo og kjøpe noe plank en gang" ute og går.

Uansett hvor paradoksalt det høres ut så stemmer det. Det er omtrent ingen andre som bryr seg/vet om villreinen i Norge. Villreinen hadde vært fullstendig borte om jegere ikke ga den en stemme og oppmerksomhet. Anbefaler å høre Podkasten Uteliv's episoder om villrein/friluftsliv/friluftslivjournalistikk og påvirkning på naturen. Lærer mye

Har aldri savnet barduneringsflak på mit Keron 3GT, satt opp med rett metode er teltet pølseskinn uten sidebarduner. Når jeg har fått opp fasongen på teltet ved å bruke 2 plugger langs bakken i hver ende, og barduner på i endene som holder teltet oppe. Så bestemmer jeg meg for hvilken ende som er "best" som den er, så drar jeg teltet stramt ved å flytte de nærmeste stengene nedover, og plugger stangen ned mot bakken. Tar en og en stang til jeg har komt til siste (4). Så flytter jeg endepluggene i siste enden så de står riktig og strammer endebardunene. Deretter tar jeg sidebarduner bare for å holde fasongen. Det er en vesentlig forskjell på Helsport/Barents og Fjellreven/Hilleberg, det er innvendige stangkanaler vs utvendige. Mitt inntrykk er at med innvendige blir det "veldig mye duk" som er værre å få stram, og barduneringsflak er til for å bøte på det. Med utvendige kanaler står stengene i fint spenn, og duken holdes stram mot stangkanalen. Strekker du så teltet, så blir duken stram i sin helhet. Koblingen mot innerteltet få også bedre arbeidsforhold, slik at det er lettere å unngå at innerteltet tar borti ytterteltet

Dette med å legge over en stein har jeg en litt pussig opplevelse med. I 1986 var jeg på fottur på Svalbard. Langt fra folk, og ganske øde. Og av og til bare må man. Kikket meg rundt for sikkerhets skyld, siden det ikke var noe å gjemme seg bak. Løftet på en passende stor flat stein. Og oppdaget at en annen fant steinen først.. Ikke en gang på en alenetur i en øde dal på Svalbard kan man være trygg for andres dritt! 😁

Legge stein rett oppå bæsj er noe drit for den som kommer etter og for eksempel skal ha en stein til å feste teltbardunen med. 🤮💩

Det ble 23 km på beina i dag. Gikk fra Gransherad over Heddalsåsen tilbake til Notodden. Fantastisk vær for å gå i. Prøver som vanlig å sette sammen litt lyd og bilde i løpet av helgen på min YouTube kanal "GubbePaaTur".

En lang vårtur. Det var ikke lenge siden jeg hadde gått tur med utgangspunkt i Gramstad. Likevel var det nettopp Gamstad jeg tok sikte på. Det var meldt tørt og greit vær med sol store deler av dagen. Det ville fortsatt være ganske bløtt i myrer og stien ville nok fortsatt være sorpet og glatt, men en flott dag måtte utnyttes. Denne dagen hadde jeg egentlig sett fram til en stund. Planen var å ta en riktig lang tur med mange og dryge bakker. Jeg var langt fra helt sikker på om formen var god nok for den planlagte turen, men siden det ville være ganske enkelt å korte ned, om det ble for stritt eller kroppen ikke fungerte, så «måtte» jeg jo forsøke meg. For et par år siden ble de vanlig turene ut fra Gramstad, opp til Mattirudlå og Bjørndalsfjellet og så Fjogstadnuten og på gode dager også Dalsnuten, utvidet til noen ganger å ta med Resasteinen og tilbake til Dalsnuten via «Skaret» eller Dalevatn. Turen om «Skaret» - om jeg strever meg opp til toppen av Dalsnuten i tillegg, er på tre og en halv time. Den lange turen om Dalevatn og Dalsnuten tar opp mot fem timer – inklusive pause. Det var denne turen jeg tok sikte på denne dagen. Dette er også en tur jeg ser fram på våren. I Kjerdal, som ligger nedenfor Dalevatn, kommer våren tidlig. Dalen ligger mot sørvest, og fanger sol hele dagen, og ligger i le for nesten alle vindretninger. Det er flott å møte våren med grønne bjørker og grønne marker, og med sol blir det nesten sommervarme i lia. Den første utfordringen på denne turen er Mattirudlå og Bjørndalsfjellet. Siden jeg tar turen inn Bjørndalsmyra og så over Kulheia tilbake til Bjørndalsfjellet, er ikke turen så bratt som om jeg skulle gått opp Rindå fra Paradisskaret. Det var andre på tur denne dagen, og både på vei oppover og nedover møtte jeg folk. Fjogstadnuten er noen høydemeter oppover fra veien, men det er egentlig greie bakker. Det var ikke snakk om å ta en kortere tur da jeg sto ved sti-delet for Resasteinen og kikket over Svarthålsleite mot Sørdalsleite og Resasteinen. Det ble til at jeg satset på en langtur denne dagen. Løemyr var som vanlig ganske våt, men heldigvis er det nå ganglemmer på det våteste partiet. Ved Resasteinen satt det to damer, og vi fikk en hyggelig prat om stier og ruter i området. Fra Resasteinen tok jeg direkte mot skaret under Skjørestadfjellet og mot flyvraket – og videre mot øst. I stedet for å svinge ned mot Skjørestad og Skaret, tok jeg over haugene – med tydelige varder, og ned til skogsveien mot Midtskaret. Videre nedover mot Dalevatn, var det vått. Jeg fant mine egne merker nedover lia, og kunne se at det også var andre som hadde tatt denne veien mot Dalevatn. Jeg kan ikke tenke meg at denne ruta tar mye mer tid enn å gå den merkede rute over Kjedalsfjellet. Den er i hvert fall mye mindre bratt. Det ble pause ved demningen. I sola og litt i le for en kald trekk, ble det en hyggelig stund i eget selskap. Veien nedover mot Dale ble omtrent som ventet. Det var sol og varmt. Bjørkene var grønne og markene like så. Her var det skikkelig vår. Bakken fra Dale til toppen av Dalsnuten er fortsatt like lang og bratt som alltid. Det er ikke en bakke jeg tar i full fart. «Sakte i bakken», er mer min stil her. Jeg kom inn på den vanlige stien mot toppen, rett bak en gjeng – antakelig – amerikanere. Da var det bare å henge på oppover trappene. Heldigvis tok de den bratte stien mot toppen, mens jeg kunne ta det litt rolig over marka og mot «bestemor»stien på sørsiden. Denne dagen var det en hel del folk på toppen, men for meg ble det en kjapp runde rundt varden og stien tilbake til Revholstjørn. Tilbake på god vei, etter nesten fem timer, noen kilometer på sti og noen hundre høydemeter, var det greit å kjenne at det fortsatt var litt futt i beina. Jeg hadde klart en ny langtur, og ser etter hvert lyst på sommersesongen. Det skal i hvert fall være mulig å komme inn til Blåfjellenden.