Jeg trenger hjelp ned. Ulv Ulv, har ingenting i naturen og gjøre(?)

[Jushekaggen]

Det er jo litt interessant, Disse tre tingene som er nevnt i overskriften er tre sensitive områder for veldig mange i disse dager.

Jeg vil bare gjøre oppmerksom med en gang, at jeg er ikke en som skal starte debatt angående ulv, og jeg er heller ikke en av dem som stiller meg i sterk posisjon når det gjelder om ulven skal leve eller dø.

Jeg håper bare jeg får se den en gang, uavhengig av om den vil spise meg, eller om den løper sin veg.

 

Grunnen til at jeg starter denne tråden er fordi jeg lenge, faktisk veldig lenge har vurdert og melde meg inn i ett hjelpekorps. Det jeg har undersøkt litt på er om det hadde vært bra og melde seg inn i Røde kors, også er jeg nysgjerrig på om det er noen andre frivillige enheter som bistår slik som i påske osv.

En dag når dette er grundig undersøkt vil jeg hvert fall være med.

I den forbindelse var jeg i dialog med en fra Gudbrandsdalen denne helgen. Gjennom praten av det å hjelpe mennesker kom vi inn på Besseggen, som også er ett heftig tema om dagen, og tro meg. Det er ikke noe mindre blant disse menneskene som faktisk rykker ut som nødetater når det gjelder det å hjelpe andre.

Vedkommende sier til meg at de har fått mange telefoner denne sommeren, det har vært telefoner fra mennesker for den minste ting.

Eieren som kjører båten har stoppet opptil flere som har møtt opp i miniskjørt og høy hælede sko for å gå Besseggen.

 

Han jeg snakket med sa at en standard telefon fra mennesker på Besseggen i dag er at de trenger hjelp til å komme ned igjen. De orker ikke gå.

Når de får beskjed om at det kan ta opptil 3-4 timer før de får hjelp, så responderer de med at de går ned igjen selv.

Men kanskje det som er verst av alt, er at de som er med i nødetatene for å hjelpe andre, de rikker nesten ikke på en finger lengre så lenge det er beskjed om at noen trenger hjelp fra Besseggen.

Det kan være hvor som helst andre steder, og han har nesten for mange folk til å hjelpe. Men akkurat denne kanten av fjellet er det ytterst få som ønsker å bistå, nettopp fordi folk har skreket ulv så mange ganger. De har gått mannsterke å båret flere ned som fint kunne gjort det selv.

Det var ett Ambulansehelikopter som rykket ut på ulv ulv aksjon, og det som skremmer meg da er at De som står til fare for å virkelig trenge dette helikopteret denne dagen, faktisk står til fare for å ikke få den hjelpen de trenger.

 

Jeg synes det er forferdelig å trekke en konklusjon om at noen ikke har noe i naturen og gjøre, Det må vell kanskje finnes alternativer for hvordan man kan informere om turen underveis, slik at man kan benytte seg av "Det er aldri for sent å snu".

 

Jeg er redd for at noen andre medmennesker virkelig trenger hjelp en dag, og ikke får det på grunn av en slik situasjon. Men like vell er det skummelt og ikke rykke ut for å hjelpe de mennesker som sier de er i nød, er det ikke?

 

Jeg må nok tenke litt mer på om jeg vil, eller ikke vil melde meg inn i noe hjelpekorps. Men jeg ønsker å høre hva deres erfaringer er, om dere er med i ett?

Etter praten med han karen jeg tok en kaffe med, har ikke dette helt gått ut av hodet mitt, så jeg ønsker bare å skrive det jeg hørte, og se hvilke tanker dere har rundt dette.

For skremmende, det synes jeg det er, uansett hvordan man reflekterer det, og ser på det.

 

 

 

 

 

 

[snurrehaler]

Har ytterst lite å bidra med, men fikk lyst til å dele at jeg for noen år siden møtte en ung (vestlig) dame på vei ned Mt. Fuji i Japan... i flip-flops. Her snakker vi en vulkan med ganske skarpe steiner, hun så ikke veldig fornøyd ut. Så det er ikke bare her i Norge man møter mennesker som kanskje skulle satt seg litt mer inn i hva det vil si å gå på fjelltur.

 

Jeg synes du skal melde deg inn, for selv om det er 99 mennesker som står å roper ulv på Besseggen, så er det plutselig 1 der som virkelig trenger det. Da er det jo greit desto mer hjelpemannskap de har, så alle slaskene ikke vil ødelegge for den ene som faktisk trenger hjelp.

[Thoreau]

Har du blandet to ulike innlegg her?

 

Men jeg er enig i at de rykker ut på for mye. Det må knuses noen egg for å lage omelett. Om noen ikke er skadd må de betale en egenandel på 5000, eller noe. Bevisbyrden må være lav.

[The Lone Wolf]

Jeg sitter igjen med det samme spørsmålet som Thoreau jeg også. Når dét er sagt så er det en selvfølge når en er opptatt av friluftsliv og natur å ha en hel kjede av naturens dyr i økosystemet..

Om det ikke er en réell nødsituasjon så send regninga for utrykninga til vedkommende som har kontakta nødhjelpa. Ankepunktet er det at utrykninga da er opptatt med en falsk alarm istedetfor å kunne være lettere til disposisjon for en evt réell nødsituasjon..

[Dag G - Evje]

Ferdsel i naturen bør inn i skoleverket. Både sporløs ferdsel og vurdering av egne evner er på idiotnivå i dag.

[Friluftsnoob]

Det må koste dyrt for den som er sliten å tilkalle helikopter. Er du skadet må du selvsagt få hjelp, men ikke om du har gått på en tur du ikke er kapabel til å fullføre. 

 

For å få ned ulv ulv andelen må det virkelig koste skjorta å tilkalle hjelpeorganisasjoner. 

[Gjest]

Ferdsel i naturen bør inn i skoleverket. Både sporløs ferdsel og vurdering av egne evner er på idiotnivå i dag.

Hadde vært fint å få mer av dette inn i skolen, men vil vel tro at det skorter en del på lærekreftene.. Hjelper lite å sette det på timeplanen, hvis læreren selv er en av dem som ikke orker å gå over Besseggen uten å måtte ringe 113.

[Gjest]

Han jeg snakket med sa at en standard telefon fra mennesker på Besseggen i dag er at de trenger hjelp til å komme ned igjen. De orker ikke gå.

Når de får beskjed om at det kan ta opptil 3-4 timer før de får hjelp, så responderer de med at de går ned igjen selv.

Men kanskje det som er verst av alt, er at de som er med i nødetatene for å hjelpe andre, de rikker nesten ikke på en finger lengre så lenge det er beskjed om at noen trenger hjelp fra Besseggen.

Det kan være hvor som helst andre steder, og han har nesten for mange folk til å hjelpe. Men akkurat denne kanten av fjellet er det ytterst få som ønsker å bistå, nettopp fordi folk har skreket ulv så mange ganger. De har gått mannsterke å båret flere ned som fint kunne gjort det selv.

Det er en alvorlig ting du påpeker, og det spørs om det burde vært et mer stasjonært opplegg akkurat på en plass som Besseggen. Det er mange (Campingplasseierne, båteierne, hytteeierne, parkeringsplasseierne, DNT-Oslo osv) som gjør gode penger på Besseggenturistene. Det drives aktiv markedsføring for å få mange folk dit. Kanskje det burde settes inn litt ressurser på en lokal "redningstjeneste"?

La meg legge til at jeg generelt mener at vi som beveger oss ut i naturen skal tilegne oss nødvendig kunnskap, utrustning og fysisk form for å gjennomføre turene, men akkurat her hvor alle nybegynnerne trekkes ut gjennom aktiv markedsføring, så kan man kanskje vurdere en annen modell..?

[Gjest Landsem]

Hadde vært fint å få mer av dette inn i skolen, men vil vel tro at det skorter en del på lærekreftene.. Hjelper lite å sette det på timeplanen, hvis læreren selv er en av dem som ikke orker å gå over Besseggen uten å måtte ringe 113.

 

De lærerne som er fjellvante er en generasjon som er i ferd med å dø ut. De som blir lærere i dag har vokst opp med nett og skjerm og har ofte ikke engang sjøl opplevd å gå eller sykle til skolen, men sittet i et bil- eller bussete. I gamle dager var det alltid en eller annen gym- eller realistlærer som hadde tilknytning til idretten eller frivilleig naturbruk av ymse slag som tok tak i slike ting. Det kunne være besøk til gamle støler eller lokale topper. Ofte var elevene med på aktiviteter utenfor skolen i regi av famile og fikk det inn der. Eller rett og slett bare oppvokst på gard. Særlig på bygda. Speidern og DNT var byfenomen.

 

Det er et paradoks at vi i dag har høyskolegrader i naturbruk, mens den uformelle innlæringen barn fikk før er nesten dødd ut. Hvor er akademikerne som har lest tjukke verk om da bestefar lærte bort kunsten å lage seljefløyte eller stav til å gå i fjellet med? Eller hvor det er best å grave etter mark for å fiske steikefisk i bekken?

 

Eller står de ved en grill på Sognvann og griller industripølser, mashmallows og deler ut gratis Kvikklunsj på "Kom-deg-ut-dagen"? Trenger de tennbrikker for å fyre opp bålet?

 

Når det gjelder Besseggen og dårlig vær er det egentlig ikke så mye mer å lære enn at man lar være å gå når man får anbefaling om det. Noe som de i båten og Memurubu burde ha greie på. 

[Vagvær]

Som (relativt ung) lærer kjenner jeg meg/oss ikke helt igjen i disse generaliseringene. Mulig noen sitter på statistikk om læreres fysiske form som jeg ikke har sett.

[Dag G - Evje]

Hadde vært fint å få mer av dette inn i skolen, men vil vel tro at det skorter en del på lærekreftene.. Hjelper lite å sette det på timeplanen, hvis læreren selv er en av dem som ikke orker å gå over Besseggen uten å måtte ringe 113.

Tror det finnes mange friluftsintereserte lærere. Dessuten kan jo lærere også lære..

[GeirMU]

 

Han jeg snakket med sa at en standard telefon fra mennesker på Besseggen i dag er at de trenger hjelp til å komme ned igjen. De orker ikke gå.

Når de får beskjed om at det kan ta opptil 3-4 timer før de får hjelp, så responderer de med at de går ned igjen selv.

 

 

En kamerat hadde med broren sin for å erobre Besseggen, en skikkelig byfis fra Stokholm. 

På turen underveis ga broren fullstendig opp, la seg over en sten og ropte på helikopter. Da sa kameraten min: Vet du hva det vil koste å tilkalle et (han nevnte et fiktivt høyt beløp i tillegg)? Vel, han kom seg over på (tror) 9 timer og overlevde. Han valgte å “satse livet” for 18000, tror jeg ble nevnt

 

Problemet er vel de stedene som har en status å kunne beferde, dermed skal kreti og pleti over - mange som ellers ikke har peiling på fjellvandring.

Men ja, noen - alle av oss - har et visst ansvar for å advare når vi tydelig ser at det er en person med bekledning á la crocs som tydelig vitner om at de ikke vet hva de begir seg ut på. Hindre de kan vi vel ikke.

 

 

Men det er noe med menneskeheten: Mange av oss er stein stokk dumme på ting vi ikke har gjort oss erfaring med. I tillegg kan vi bli for vant med at det finnes et hjelpeapparat som “ordner alt.”

[Vagvær]

Ved min(e) skole(r ) er vi blandt annet på Galdhøpiggen (fra Juvvasshytta) i 5./6. klasse, bretur på Bøverbreen i 6., Besshøe på ski i 9., og Besseggen i 10. Lærerne innehar kompetansen til å gjennomføre disse turene selv, og den store majoriteten av elevene gjennomfører disse oppleggene. Det er alternative turer på de to sistnevnte (tur rundt Brurskaret og langs Gjende) - men de fleste elevene er med på "storturene". Dette er i tillegg til en rekke andre dags- og overnattingsturer i nærområdet.

[+Bjarne H.S.]

Ferdsel i naturen bør inn i skoleverket. Både sporløs ferdsel og vurdering av egne evner er på idiotnivå i dag.

 

Sporløs ferdsel er et av kompetansemålene i valgfaget Natur, miljø og friluftsliv for ungdomstrinnet + litt til. Du finner disse på udir.no

[GeirMU]

Ved min(e) skole(r ) er vi blandt annet på Galdhøpiggen (fra Juvvasshytta) i 5./6. klasse, bretur på Bøverbreen i 6., Besshøe på ski i 9., og Besseggen i 10.  

 

Din skole befinner seg midt i det - og ser verdien av det - men hva med Oslo-skolene?

[Vagvær]

Det er heldigvis såpass rom for lokale fortrinn at det skulle gå helt greit. Man må utnytte den naturen man har rundt seg. Det viktigste er at friluftsliv blir prioritert og planfestet. I Vågå har vi en lokal læreplan i friluftsliv som er "bestilt" og "ratifisert" av kommunestyret. Dette betyr at disse oppleggene SKAL gjennomføres - og det må settes av penger til det. Kan på det varmeste anbefale å forsøke å få til dette flere steder. Flere av turene krever busstur på rundt en time - man kommer seg til mange fine steder i samme radius rundt Oslo også - legg på en drøy time så er du sågar på fjellet.

[Noli]

Din skole befinner seg midt i det - og ser verdien av det - men hva med Oslo-skolene?

Min erfaring er at Oslo-skolene er ganske flinke til å komme seg ut og benytte seg av marka. Det blir selvsagt ikke like "spektakulære" turer som skolene i Vågå, men elevene i Oslo skal jo oppfylle kompetansemålene i naturfag og kroppsøving de også.

[GeirMU]

Min erfaring er at Oslo-skolene er ganske flinke til å komme seg ut og benytte seg av marka.

 

Men hva går det ut på da, Noli? Spissformulert: "Villmarkstur" til Lutvann for å grille pølser? Det mest villmarkse jeg har vært borti var en skoleklasse som kanopadlet på Svartoren og skulle visst ligge i telt et sted. Men ungdommene var i godt turhumør de

[REs]

Til trådstarter vil jeg bare si at hvis han lurer på å melde seg inn i et Hjelpekorps så er ikke det noe å lure på.

Det er bare en liten hake og det er at hvis du, i likhet med meg, får Røde kors hjelpekorps i blodet, så blir du aldri kvitt det.

Du lærer ikee bare å sette plaster på skrubbsår, men den ativiteten de driver med blir lett en livsstil

Vokser du opp i et bedehusmiljø så vil det som regel prege deg hele livet på et eller annet vis, og sånn er det også med Røde kors. 

Ingen hjelpekorps er helt like, og jeg kan bare uttale meg om det hjelpekorpset jeg ble medlem av da jeg var 17 år og hva  jeg har fått ut av det. Jeg er fremdeles medlem, men ikke aktiv, og jeg er snart 60 år.

Men hva har jeg så fått av ballast i løpet av de ca. 25 årene da jeg var aktiv medlem?

Først lære du førstehjelp med en del tillegskurs for å kunne utføre noe mer enn ren førstehjelp i situasjoner der folk er alvorlig skadet. Så har jeg lært å kjøre ambulanse og snøscooter, bruke forskjellige typer sambandsutstyr, massevis av kunskaper for å kunne leve, overleve og å hjelpe andre ute i naturen både sommer og vinter pluss en unik opplæring innen snøskred og skredredning. Du kan få lederopplæring og instruktøropplæring og du vil i løpet av den tiden du er aktiv tilegne deg en livsstil og holdninger som gjør deg i stand til å se en del ting fra flere sider. 

I Røde kors er et menneske et menneske uansett hvem det er, hvordan det ser ut, hva det gjør eller hvor det kommer fra.

Du vil sannsynligvis også oppleve et vennskap som ikke er en selvfølge i em del andre lag og foreninger som tilbyr aktiviteter for barn og ungdom, og du skaffer deg venner for livet.

Er du friluftsinteressert og kommer inn i et hjelpekorps som har tjeneste i fjellet så er det nesten ikke grenser for hvilke aktiviteter du kan få drive med.

Men det finnes tilsvarende grupper både hos Norsk Folkehjelp og Rovernes beredskapsgruppe i speideren.

Noen steder er disse gruppene like aktive som Røde Kors Hjelpekorps.

 

En annen ting som ble nevnt i denne tråden er om de som tilkaller hjelp uten å være i reell nød eller de som oppfører seg uansvarlig skal måtte betale for "unødvendige" redningsoppdrag.

Dette spørsmålet ville ikke en gang bli stilt i et hjelpekorps.

Og siden vi nå står foran et valg så kan jeg nevne at jeg personlig ikke kan forestille meg at du finner mange som stemmer FRP i et hjelpekorps.

 

Til slutt en liten selvopplevd episode i disse dager når hele Europas øyne er rettet mot flyktninger som prøver å finne veien til et bedre liv. Det trenger ikke være verdensproblemer før et problem eller en ulykke kan virke uoverkommelig for den eller de det rammer.

En påske ble hjelpekorpset som jeg var medlem i alarmert og beskjeden var "liten unge gjennom isen".

Vi rykket ut og kom til et lite tjern like ved noen hytter. Isen var snødekt  med en liten åpen råk et stykke ute fra land. I snøen var det spor etter små barneføtter og noen unger kunne fortelle at kammeraten deres hadde forsvunnet ned i hullet.

Noen hadde klart å skyve en båt mesten ut til råka, og jeg og to andre personer kom oss opp i den båten. Jeg festet et tau rundt livet og var klar til å "bade". Det var nå nesten en time siden ungen ble meldt savnet og i slike situasjoner så kan det stå om minutter og sekunder. Noe andre mannskaper tok et raskt søk langs bredden av vannet, menst for ikke å stå uvirksomme å se på oss som var i båten.

Rett før jeg hoppet i vannet hørte vi en stemme som ropte: "SE HVA JEG FANT!"

Og der stod en av våre mannskaper med en liten unge som han hadde funnet sovende i en grop i snøen.

Jeg mistet min far da jeg var 12 år og trodde lenge at det ikke fantes noe som var verre en det. 

Nå har jeg barn selv og vet at det nok ikke finnes noe som er verre enn å miste et barn, selv om jeg heldig vis har sluppet å oppleve dette, og da kan jeg godt forstå hvordan de foreldrene hadde det som trodde at det mest verdifulle de hadde lå nede i det mørke kalde vannet.

Hvordan de opplevede å få barnet sitt tilbake må vel kanskje oppleves for å kunne forstås, men vi som var medlemmer i hjelpekorpset den dagen hadde også en veldig god opplevelse.

Jeg har vert med å redde mennesker som garantert ikke hadde levd i dag hvis ikke hjelpekorpset hadde eksistert og jeg har gått i timer og dager i fjellet på leting etter mennesker som var forsvunnet. noen ganger med positivt utfall og andre ganger uten resultat. Men det har aldri vert stilt spørsmål om verdien av innsatsen eller om noen skulle gjøres økonomisk ansvarlige etterpå.

Hvorfor vet jeg ikke, men det kommer vel av at jeg er så preget av holdningene til Røde Kors etter alle disse årene.

 

Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen.

[Gjest]

Tror det finnes mange friluftsintereserte lærere. Dessuten kan jo lærere også lære..

Det tror jeg også, men det er ikke gitt at de sitter jevnt fordelt utover i den norske skole... Mitt poeng var bare at dette ikke er gjort med et par setningers tillegg i læreplanene. Dette handler om større samfunnstrender.

[Kristian den ukristne]

 

Eieren som kjører båten har stoppet opptil flere som har møtt opp i miniskjørt og høy hælede sko for å gå Besseggen.

 

 

 

Er det noe å klage på og nå? Tenk hvor god motivasjon det er for de som går bak

[+PTG]

Mitt inntrykk er at de i hjelpekorps er dedikerte, og her på innlandet er de spesielt aktive rundt ferietider på fjellet. De tilbringer store deler av sin ferietid som bemanning på de forskjellige hyttene/kontaktpunkt. Jeg tipper at det ikke er få gnagsår og annet småtteri de må hjelpe til med mellom større saker.

Å velge å være hjelpemannskap bør derfor stikke dypere enn bare å hjelpe de som er i "virkelig krise", for når alt kommer til alt så kan man si at ingen burde få hjelp da alt er selvforskyldt.

Ble tatt av ras -> tja, du burde jo ikke akt der.

Stor nedkjøling -> du burde ha innsett at stormen ble hardere.

Gikk gjennom isen -> hvorfor skulle du utpå der.

Prøvde deg som turist over Besseggen -> hva i den formen som du er i...

Gnagsår -> har du ikke gått inn skoa...

Fikk en komet i hodet -> OK, det betrakter vi som ikke selvforskyldt. Deg skal vi hjelpe

[REs]

Vi har et uttrykk som sier:

Hva ville du på gjerde, du visste det var piggtråd?

Men vi vet jo at det som er uforsvarlig oppførsel av noen godt kan være forsvarlig for andre.

Hvem skal avgjørde dette?

[Jushekaggen]

@REs

Takk for ett godt utfyllende svar som kan gi meg innsikt i den generelle tankegangen på hvordan ting fungerer.

 

Jeg ser det er noen som spekulerer i om jeg har blandet to andre tråder her, jeg tar på meg skylden for ikke å ha sjekket om det er en tilsvarende tråd i forumet, som jeg kunne fått mitt svar fra. Men fra en annen side viser det kanskje hvor viktig noen av disse trådene i temaet er, om det har blitt tatt opp tidligere. Jeg skal ta min lærdom i å prøve å ikke kopiere andre her

 

Ser også at det er noen som nevner at det burde vært lagt inn obligatorisk i skolen, og at @Vagvær har noe opplegg for dette i Vågå.

Jeg kommer fra andre siden av fjellet, og der har de også ett opplegg for å lære seg det med å være i fjellet. I starten er det fokus på å lære om det å være der, kart, kompass, bål osv. Men så går det over til turer.
Turene blir lengre på videregående (Alt etter hvilket valgfag man velger, og linje man går), men anledningen er der også på videregående for de som ønsker, til tross for at det grunnleggende er på barne og ungdomskolen.

Dette tror jeg er verdier av å gå på en skole med 50/60 elever, i stede for mange av mine venner som har vokst opp mer sentralt der det kanskje ikke er tilbud om noe slik. Og det er trist.