Spor av folk

[REJOHN]

Spor i sorpa.

Hjortefot og venne hans hadde gode kunnskaper om spor. De kunne se (fritt fra fantasien) en del spor og si at her hadde det gått 6 hester og 7 mann en glad dag i mars eller der omkring. De var aldri i tvil om hvem som hadde satt sporene eller hvor mange de hadde vært.

Og selvsagt var det ikke vanskelig for disse ekspertene å kunne si hvor lenge siden sporene var satt.

 

For egen del finner jeg det ikke like enkelt. Å se forskjell på hjort og Hjortefot  klarer jeg, men jeg må innrømme at det ikke alltid er like enkelt å si om det var sau eller rådyr som satte sporene, og for den saks skyld, det blir heller ikke enklere om sporene er ”gamle”. 

Det er jo helst spor etter folk, jeg først og fremst kikker på. Selv om det er mer spennende med elg, hjort og rein, så er slike spor adskillig mer sjeldne.  Og det er ikke ofte sporene etter dyr er ferske.

Så det blir menneskespor jeg går og kikker på.  

Når det gjelder spor i stien, ble det tidligere telling etter systemet  en-to-mange folk. I dag ble det fremgang, med en-to-tre- mange. Det hjelper med erfaring….

Jeg må – motvillig – innrømme å ha tatt feil en del ganger, og trodd at spor foran i stien var etter  to personer, og der det senere ved ankomst til hytta viser seg å være både fire og fem personer som er gått før.  Med andre ord et gått stykke før jeg når Hjortefotnivå.

Det er stor forskjell på hvordan sporene blir satt, alt etter været. I tørt vær, er det mange ganger vanskelig å finne spor i det hele tatt. Etter en del år, klarer jeg å ta hensyn til hvor sporene er satt for å kunne si noe fornuftig om hvor lenge siden det skjedde. I sola tørker sporene fort opp, og de blir nærmest (for meg) umulige å tidsbestemme. I skygge, klarer jeg i hvert fall å vurdere alder sånn noenlunde – det vil si om de er ferske (dagens) eller fra gårsdagen.

I regn er det mulig å si noe om hvor lenge det er siden sporene ble satt ved å se på om sporene er fylt med vann, og om pyttene er grumsete eller ei.

Enklest blir det i snø, her er det ikke vanskelig å se om sporene er fra samme dag eller tidligere. Det er faktisk mulig å si noe om hvor lenge siden de er satt på timebase. Alt avhengig av temperatur og sol. Men selvsagt det er fortsatt enkelt å ta feil.

Men det som jeg er mest overrasket over er at jeg enkelte ganger nokså lettvint slenger ut at her har det gått fire mennesker og de er et stykke foran, men at vi tar innpå,  -  og ha rett.

At jeg er opptatt av spor, sier antakelig noe om hvor ensporet jeg er underveis.

Hva jeg gjør på tur? Ser etter spor fra andre folk….  Jeg har nok blitt litt sær på mine gamle dager.

 

Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

[+Grimner]

Du får kanskje trøste deg med at Fennimore Cooper ikke hadde allverdens greie på hva han rørte sammen - i alle fall om man leser Mark Twains ramsalte anmeldelse.

 

Fant meg selv på Hardangervidda stående midt mellom to kvadratiske hull i bakken, fylt med stein. Vendte blikket over et lite vann og der kom det en reinsflokk. Gamle spor av folk og fe gir gåsehud og er en artig hobby når man likevel går der og slenger

[REs]

Nå er vel dagens mennesker flinkere til å sette andre spor enn de som lages av beina.

Vi brekker og hugger i greiner og trær, vi tramper ned gress og planter, kyllinger og egg i reir. Vi fyrer bål som ryker som en dampmaskin og forlater en raste- eller overnattingsplass som om vi hadde bodd der i ukevis.

Men det kan være vanskelig å avgjøre alderen på et spor etter en Vibramsåle.

Jeg har forsøkt med på dette i forbindelse med ettersøking etter savnede personer, men det er ikke enkelt. Spesielt ikke langs T-merkede løyper.

Dyrespor er derimot noe enklere. Å se hvilket dyr som har gått forbi er ikke så vanskelig, men hvor gamle spora er kan være verre å bestemme. Det eneste er det dyra legger igjen på bakken. Dette kan du ofte lett se om er ferskt eller flere dager gammelt. Og så kan det ofte være ganske lett å se hvem som har spist av kongler eller planter og trær.

 

Det finnes en del grei litteratur om slike ting.

Her er noen eksempler:

 

http://www.adlibris.com/no/product.aspx?isbn=8711162325

http://www.adlibris.com/no/product.aspx?isbn=8712032719

http://www.naturogfritid.no/830308/Dyrespor

http://www.adlibris.com/no/product.aspx?isbn=8203390951

[REJOHN]

Du får kanskje trøste deg med at Fennimore Cooper ikke hadde allverdens greie på hva han rørte sammen - i alle fall om man leser Mark Twains ramsalte anmeldelse.

Det er noen år siden jeg leste Fennimore Cooper, og jeg tror ikke jeg har lest vår felles venn Samuel Langhorns anmeldelse før nå.

Jeg måtte slå opp og lese. Det var ingen forsiktig og tilgivende anmeldelse.

Med tanke på egne små epistler er jeg glad fyren ikke lenger er blandt oss....

[REJOHN]

Nå er vel dagens mennesker flinkere til å sette andre spor enn de som lages av beina.

Vi brekker og hugger i greiner og trær, vi tramper ned gress og planter, kyllinger og egg i reir. Vi fyrer bål som ryker som en dampmaskin og forlater en raste- eller overnattingsplass som om vi hadde bodd der i ukevis.

Men det kan være vanskelig å avgjøre alderen på et spor etter en Vibramsåle.

Jeg har forsøkt med på dette i forbindelse med ettersøking etter savnede personer, men det er ikke enkelt. Spesielt ikke langs T-merkede løyper.

1

Det er spor etter Vibramsåler, som er vanligst, og her finnes det ikke mye litteratur. Her bør "noen" ta ansvar.

[NUT_Fant]

Du får slå deg i sammen med en aborginsk sporfinner !

 

Kan huske å ha lest at der Coopers sporfinnere gikk seg vill kunne en aborginsk sporfinner finne dem og lose dem hjem med "bind for øya", ikke Davy Crockett altså.

 

 

 

"(Aboriginerne er veldig dyktige sporfinnere, og de hjelper ofte politiet med å finne forbrytere den dag i dag)."

Link

 

 

Barry Porter (68), som selv er aboriginer og jobber som sporfinner for politiet,

 mener Nadens aboriginierbakgrunn hjelper ham på rømmen:

 

Les mer her !

With mounting evidence and stories circulating about their seemingly miraculous ability to find people, Aboriginal trackers' abilities became legendary in the minds of white Australians. To the British people who had arrived in Australia after its establishment as a British colony in 1788, who were unfamiliar with the Australian landscape, these skills were remarkable and seemed almost magical.

[GBS]

For noen år siden lette vi etter en koie, det gikk ikke sti dit, iallfall ikke fra den kanten vi kom. Ganske raskt fikk jeg øye på uhyre svake spor etter en person, og vi begynte å følge dem. Stort sett mose, myr, og mye stein i område og veldig tørt.

 

Sporene var ikke lette å se, og jeg oppdaget etter hvert at det var vanskelig å følge dem når jeg virkeilg konsentrerte meg og kikket nøye etter dem.

Det var mye lettere å gå etter sporene når jeg bare lot tankene streife fritt og la "instinktet" ta over.

Vi fant koia og så i gjesteboken at det var noen dager siden denne personen hadde vært der. 

 

Hm, har vi en nedarvet sporfinnerevne fra gammelt av som har gått tapt/blitt svekket av for mye trasking på fortau og asfalt?  

Det var iallfall en morsom og tankevekkende opplevelse for meg

[hrt]

Har ofte lagt merke til noe liknende  når jeg har fulgt gamle umerka stier,

at dersom en går på innstinkt og ikke så mye ser etter stien så følges den alikevel .

[Lindap]

Det instinktet er vel at du tenker hvor personen mest sannsynlig har gått. Det er sannsynligvis samme veien du hadde valgt. Ueg synes også det er morsomt å følge slike vage stier. Noen ganger er det lett, men det kan også være at stien bare slutter.

[REJOHN]

For noen år siden lette vi etter en koie, det gikk ikke sti dit, iallfall ikke fra den kanten vi kom. Ganske raskt fikk jeg øye på uhyre svake spor etter en person, og vi begynte å følge dem. Stort sett mose, myr, og mye stein i område og veldig tørt.

 

Sporene var ikke lette å se, og jeg oppdaget etter hvert at det var vanskelig å følge dem når jeg virkeilg konsentrerte meg og kikket nøye etter dem.

Det var mye lettere å gå etter sporene når jeg bare lot tankene streife fritt og la "instinktet" ta over.

Vi fant koia og så i gjesteboken at det var noen dager siden denne personen hadde vært der. 

 

Hm, har vi en nedarvet sporfinnerevne fra gammelt av som har gått tapt/blitt svekket av for mye trasking på fortau og asfalt?  

Det var iallfall en morsom og tankevekkende opplevelse for meg

Litt merkelig det der. Jeg har gjort nøyaktig den samme erfaringen. Jeg tror det kan komme av at det er enklest å følge den naturlige leden.

[REs]

Jeg tror kanskje at vi er litt for mye opptatt av å se etter spor fra sko. Moderne mennesker som beveger seg i naturen har en tendens til også å sette andre spor.

Brukket kvist, avrevne blader på trær, gress som bøyer seg feil vei, stein som er beveget på etc. etc.

Og når det gjelder stier som ikke lenger synes så er det en grunn for at de gikk akkurat der de gikk. Stiene ble ofte laget der det var lettest å gå og hvis du er litt over middels vandt til å ferdes i naturen så har du sannsynligvis innarbeidet en viss teft for hvor det er best fremkommelig.

Jeg har gått på fjellet  med mange slags folk og veldig mange følger stien slavisk. Jeg er ikke så flink til det og velger ofte min egen sti. Som turleder i T får jeg ofte litt kjeft for dette. T legger ikke alltid stiene der det er lettest å gå, men ofte der det er mest å se. Over en topp, langs en elv, forbi en foss etc.

I gamle dager gikk ikke folk i fjellet uten at de var nødt og da gikk de som regel den raskeste og letteste veien.

[Kjell Iver]

Snakker om spor etter folk - leste dere artikkelen i avisen om de sporene som de hadde funnet borti England? 800 000 år gamle fotspor. Rimelig spesielt!

http://www.bbc.co.uk/news/science-environment-26025763

[REJOHN]

Snakker om spor etter folk - leste dere artikkelen i avisen om de sporene som de hadde funnet borti England? 800 000 år gamle fotspor. Rimelig spesielt!

http://www.bbc.co.uk/news/science-environment-26025763

Og jeg har problemer med å se om spor er dagens eller gårsdagens.

 

 

Men jeg må innrømme at historien om Pildown mannen poppet opp....

[Gjest]

 T legger ikke alltid stiene der det er lettest å gå, men ofte der det er mest å se. Over en topp, langs en elv, forbi en foss etc.

 

Siden jeg lever av å tyde gamle spor, har jeg kjeftet en del på DNT for dette. Man har ikke alltid vært like bevisst hva oppmerking av stier fører til..

 

Et fint eksempel nord for Krækkja turisthytte. 3-400 m vest for hytta går stien helt inntil ei 1000 år gammel fangstgrop for rein. Det ble kanskje litt farlig med et dypt hull like ved stien, så de fylte det nesten helt igjen så ingen skulle falle nedi. Da var det ikke lenger noen som så fangstgropa, så man tok en av hellene og reiste den opp, slik at folk kunne se restene av gropa. Denne reiste hella ble i neste omgang en perfekt stein for å male en rød T...

[REJOHN]

Siden jeg lever av å tyde gamle spor, har jeg kjeftet en del på DNT for dette. Man har ikke alltid vært like bevisst hva oppmerking av stier fører til..

 

Et fint eksempel nord for Krækkja turisthytte. 3-400 m vest for hytta går stien helt inntil ei 1000 år gammel fangstgrop for rein. Det ble kanskje litt farlig med et dypt hull like ved stien, så de fylte det nesten helt igjen så ingen skulle falle nedi. Da var det ikke lenger noen som så fangstgropa, så man tok en av hellene og reiste den opp, slik at folk kunne se restene av gropa. Denne reiste hella ble i neste omgang en perfekt stein for å male en rød T...

Lever av å tyde gamle spor? Det må være en noenlunde riktig jobb for et friluftsmenneske.

Fangstgropa på stien mellom Stakken og Nilsebu (ved Dyrgrovstjørn) like ved den t-merkede stien er også nesten ødelagt. Men det er ikke på grunn av "vandalisme", mer fordi folk rett og slett ikke vet hva slags grop der er.

[Gjest]

Lever av å tyde gamle spor? Det må være en noenlunde riktig jobb for et friluftsmenneske.

Fangstgropa på stien mellom Stakken og Nilsebu (ved Dyrgrovstjørn) like ved den t-merkede stien er også nesten ødelagt. Men det er ikke på grunn av "vandalisme", mer fordi folk rett og slett ikke vet hva slags grop der er.

Uvitenhet er vel største årsaken til at kulturminner blir ødelagt, på fjellet som i bygd og by. Men en observant leser av kart ville kunne få noen hint av navnet på vannet..

 

Det er en bra jobb for en som liker seg ute. Bare så synd at det er så mye byråkrati som må gjøres inne..