Gå til innhold
  • Bli medlem

Nano teknologi, hjelper det


Dag G - Evje

Anbefalte innlegg

Bruker å sette fjellskoa (Alfa Walk King) inn med skokrem etter tørk for å dekke skraper og riper.

Deretter sprayes de med KIWI Aquastop Nano for å gjøre dem helt vanntette.

Vanntette blir dem, men de skal de nå også være siden de har gore tex membran.

Blir ikke fuktig så svettedampen må også forsvinne en plass.

Men er Nano'en egentlig bortkastet ?

 

flpw.jpg

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nanoteknologi har sikkert noko for seg til sitt bruk, men det er veldig missbrukt i markedsføring. Ser eg 'nano' på eit produkt, reknar eg instinktivt at det er eit overprisa produkt og velger noko anna for å vera på den sikre sida.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror @Gemajohn har det beste forslaget for å finne svar på spørsmålet.

Jeg er fristet til å si at gode støvler trenger normalt stell og at den sprayflaska lukter av lurium. Prøvd nok av diverse sprayprodukter som lover "vanntett i en fei" og det er sant... i fem minutter. Antar at fett lær holder lengre enn en tynn film av ett eller annet utenpå. Men prøv - det hadde vært morsomt å ta feil :)

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er selv noe skeptisk til alt hva nano er. Begrunnelse: flere av nanosized strukturer i bruk har strukturelle likheter med de som finns i asbest. Felles for dem er at de er så små at de penetrerer hjærnhinnen. Hjerhinnen skall normalt beskytte hjernen fra mindre hyggelige besøk. Siden vi ikke hatt nano-x så lang tid i utstrakt bruk kan ingen vite langtidseffektene. Uansett hva noen sier. Brr...

Nano partiklar har flere hyggelige funksjoner. Fint brukt i DWRer (durable water repellents), sannsynligt da som i sprayen her, men å i solkrem som blir gjennomsiktelig, svettluktdrepende klær, og antibakterielle bekegg, smussavvisende belegg.

Alltså tror jeg att sprayen fungerer; det er i hvert fall mulig å lage DWRer med hjelp av nano-partikler. Men vaks fungerer det å, og vi har hatt det lenge nog for å vite langtidseffektene, på mennskjer og natur.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingenting er feitere enn fett, Har smurt mine gammle Alico støvler med rent grisefett ,noe som fungerte helt fint.

Skal jeg synse litt vil jeg anta at naturens eget middel tyri må være noe av det beste som finnes,eller bivoks som er foreslått .

Nano sprayen er sikkert brukelig på danseskoa :mrgreen:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er selv noe skeptisk til alt hva nano er. Begrunnelse: flere av nanosized strukturer i bruk har strukturelle likheter med de som finns i asbest. Felles for dem er at de er så små at de penetrerer hjærnhinnen. Hjerhinnen skall normalt beskytte hjernen fra mindre hyggelige besøk. Siden vi ikke hatt nano-x så lang tid i utstrakt bruk kan ingen vite langtidseffektene. Uansett hva noen sier. Brr...

Nano partiklar har flere hyggelige funksjoner. Fint brukt i DWRer (durable water repellents), sannsynligt da som i sprayen her, men å i solkrem som blir gjennomsiktelig, svettluktdrepende klær, og antibakterielle bekegg, smussavvisende belegg.

Alltså tror jeg att sprayen fungerer; det er i hvert fall mulig å lage DWRer med hjelp av nano-partikler. Men vaks fungerer det å, og vi har hatt det lenge nog for å vite langtidseffektene, på mennskjer og natur.

 

Begrepet "nano", som i nanoteknologi, trer i kraft når geometrien til partiklene, og ikke bare atomtype, bindinger og og det relative antallet av hver atomtype, påvirker egenskapene til materialet. Av ren nysgjerrighet, har du noen kilder til hjenehinne-penetrasjonen?  :shock:  hva legger du i strukturelle likheter? Nå er det ikke gitt at "nano" brukt for å selge produkter involverer noe faktisk nanoteknologi, annet enn at partiklene sprayen består av er i størrelsesorden nanometer. 

 

edit: orker ikke utbrodere mer.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begrepet "nano", som i nanoteknologi, trer i kraft når geometrien til partiklene, og ikke bare atomtype, bindinger og og det relative antallet av hver atomtype, påvirker egenskapene til materialet. Av ren nysgjerrighet, har du noen kilder til hjenehinne-penetrasjonen?  :shock:  hva legger du i strukturelle likheter? Nå er det ikke gitt at "nano" brukt for å selge produkter involverer noe faktisk nanoteknologi, annet enn at partiklene sprayen består av er i størrelsesorden nanometer. 

 

edit: orker ikke utbrodere mer.

Begge utsagnene er førsta hands sitat fra en person i 'nanoforskningsgruppa' i en av Norges størsta industriforskningsmiljøer. Det var tre personer med forskjellige doktorgrader på området. Årtall må ha vart mellom sirka 2003 og 2008, da jeg jobbet i en annen forskningsgruppe i samme miljø. Jeg vet ikke om man syftet på nanorør eller annen konstruksjon. Det spesifike eksemplet var solkrem som blev transparent; mannen ville ikke ha det på seg selv eller ungane sine.

Sidan hverken jeg - eller min kilde - fremstår med navn syns jeg det er helt greit med skepsis. Jeg har inga tilsvarende eksempel fra voksenes verden. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil ikke helt premiere språket og stavingen din(touchtelefon? :P ), men det finnes altså en forskningsrapport som sier at partikler i "nanostørrelse" kan penetrere hjernehinnen?

He he, min beste Snorsk kombinert med en surfplatte fra Apple :-) Før å svare på spørsmålet ditt: Jeg vet ikke hva min kildes kilde var. Blir alltså opp til deg om du bør stole på det. Men: jeg googlede 'nano brain penetration' og fandt diverse rapporter. Mangler dog selv kunnskap om å tolke dem videre.

Setter en stopper her for egne videre inlegg; syns det blir altfor off topic ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, i følge Wikipedia (eller noe lignende: http://en.wikibooks.org/wiki/Nanotechnology/Health_effects_of_nanoparticles), så vet man foreløpig ikke nok til å si akkurat hva "nano" er eller om og hvor skadelig det er. Ett felt man bør følge litt med på i årene fremover - dagens tips: hvis du ser krigsoverskrifter i en avis om hvor farlig "nano" er, så er det antagelig rent tull. Følg heller med på hva forskning og vitenskap sier, ikke hva en eller annen journalist koker i hop.

 

Personlig foretrekker jeg å huske på at pussemidler ikke er til innvortes bruk - uansett innhold.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.