Gå til innhold
  • Bli medlem

Bomtur til Skarstind, men utrolig godt for sjela 4. desember 2008..


askogvoll

Anbefalte innlegg

Bomtur eller ei, utrolig fornøyd med turen var jeg likevell :P

Etter å ha postet en post som heter "turfølge søkes", så kom det svar fra et par FF - medlemmer. RM ytrer ønske om å bli med, og jeg plukker han opp klokken 01.38 i Trondheim før vi kjører sørover.

Ankommer Geitsetre (faktisk med bil) ca halv syv, og kaffe, skiver og frokostblanding fortæres før trådposter drikker enda en kopp kaffe før motivasjonen stiger til et akseptabelt nivå. RM stikker ut og pakker sekk og div mens undertegnende fortsatt sitter og varmer seg på kaffen og varmeapparatet i bilen.

Etter et relativt kjapt klesbytte er begge klar, og vi begynner å gå på venstresiden av Nørdre Illåe. Det er tungt å gå, og ikke minst for RM som har satset på Randonee utstyr og tunge plastikkstøvler. Jeg noe skeptisk til turutstyret siden jeg ikke er noe dyktig på ski, og for denne anledning ble det 1 - 0 til trugene (hm, har Mayhassen brukt dette mot meg før montro?).

Etter å ha gått noen høydemeter får jeg beskjed om å gasse på, slik at jeg får sjansen til å rekke toppen i løpet av dagen. RM vil bekymre seg med nedstigningen, mens jeg går videre mot Vestre Skarstind.

Utsikten er fantastisk og bildene under forteller hvorfor det kanskje ikke ble en så stor bomtur i dag allikevell.

Jeg vil allikevell ikke utelate mitt mislykkede bestigningsforsøk på Skarstind. Jeg står nede i skaret mellom Vestre Skarstind og den første hammeren som står som en vegg mot Skarstinden. Tankene svirrer rundt å prøve å gå hammeren, men løs is og snø setter rask en stopper for det. Videre tenker jeg på det Morten sa til meg i går om å traversere et par snørenner og slik omgår de tre hammerene. Mens jeg står midt i den første snørennen med nysnø til midt på lårene og en hard snøflate under, mens jeg samtidig kan skimte laaangt der nede hvor jeg vil ende opp om snøen løsner, kutter jeg ut ideen med å traversere snørennene for omgåelse av hammerene.

Jeg går tilbake til skaret og gjør et par telefonsamtaler, og jeg blir ikke noe klokere. Hammeren vil jeg ikke gå direkte på pga løs is og snø, og alle de andre forslagene innebærer kryssing av meget utsatte snørenner med mye nysnø og slik jeg ser det, ustabile snømasser. Med tungt mot tusler jeg tilbake til Vestre Skarstind og tar frem termosen med kaffe og børster snø av en stein og leter frem kameraet. Jeg kjenner at kulden river i nesen, men allikevell er utsikten helt fantastisk. Skydekket som ligger under meg, hurrungane som titter frem blant alle de andre 2K toppene i horisonten. Kaffen smaker godt og i et lite øyeblikk kjenner jeg at jeg får gåsehud og glemmer bomturen til Skarstind.

Går tilbake til bilen og plukker opp RM som har vært litt utålmodig, og nesten kommet til RV 55 i sin søken etter å holde varmen. Noen mil senere etter en lang dag med ca 70 mil i bil og 7 timer på tur er vi tilbake i Tr Heim.

post-2512-133474596889_thumb.jpg

post-2512-133474596898_thumb.jpg

post-2512-133474596906_thumb.jpg

post-2512-133474596915_thumb.jpg

post-2512-133474596924_thumb.jpg

post-2512-133474596932_thumb.jpg

post-2512-133474596941_thumb.jpg

post-2512-133474596948_thumb.jpg

post-2512-133474596956_thumb.jpg

post-2512-133474597278_thumb.jpg

Vis rapporten i Turkartet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det virket jo alldeles ikke verst det der :D Kan nesten angre på at jeg ikke ble med! Tittet på webkamera på Lom, Turtagrø og Fondsbu i dag jevnlig. Der var det bare tåkeheimen. Men så var det blå himmel bak skitrekket ved Juvasshytta. Da gikk det opp for meg at du var over skyene :)

Fint at været var på din side denne gangen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Motivene må ha vært verdt turen, ja!

En tur over Skardstind uten tau på denne tiden av året er uansett ambisiøst. Med tau også for den del siden det er korte dager.

Noen her på forumet som har gått hamrene rett på vinterstid?

Hvordan var skikjøreføret, RM? God nok såle eller mye stein som stikker opp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er alltid synd å ikke nå hovedtoppen. Men når man først har vært helt nede i kjellern og likevel ikke føler at man kan klare det uten at det går utover sikkerheten, ja da er det bare å kose seg med resten av turen, nyte landskapet og beundre toppen som ble for tøff i denne omgang. Det er ikke mange forunt å oppleve storfjellet på denne årstida, og jeg blir bare mer og mer klar over hvor heldig man er når man faktisk får oppleve det. Sommeren er fin den også, men stortopper i vinterdrakt og med november/desemberlys over seg er det ingenting som kan måle seg med. Jeg hadde garantert storkost meg på Vestre Skarstind! :shock:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Disse snørennene og omgåelsene mot Skardstind, er det den såkalte "Toms Chaussé"?

Nei, Tom skrev om, og ivret for en eller flere direkte varianter fra dalen nær fronten på Nørdre Illåbrean. Hvem som begynte å gå disse omgåelsene vet jeg ikke, er sikkert en gammel rute. Fikk første gang info om dem via en innsendelse til etojm.com for mange herrens år siden. Nå er deler av omgåelsene "merket" med små / spredte varder, men ikke tydeligere enn at man bør vite ca. hvor man skal gå. Egentlig kan jeg kun se at disse vardene er til hjelp til å finne rette nedgang om man kommer ovenfra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utsikten er fantastisk og bildene under forteller hvorfor det kanskje ikke ble en så stor bomtur i dag allikevell.

Nei, dette så absolutt ikke ut til å ha vært noen stor bomtur! :shock: Virker som du fikk mange gode turminner her ”askogvoll”.

Vakkert…? JA!

All ære til de som drar til slike stortopper på denne tiden av året og deler turminner med oss andre. Selv er jeg blitt altfor glad i å nyte tiden på toppene under langt mer bekveme forhold til at slike turer er noe særlig aktuelt på denne tiden av året. Går glipp av noe da, ser jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liten digresjon:

I henhold til "Rock climbs in Jotunheimen Norway" fra 1953: "The W. ridge has n e v e r been climbed, although serious attempts were made in 1880 by S. Wleugel, in 1883 by C. Mathiesen and in 1884 by C. Mathiesen, S. Thor and S. Wleugel. Three successive cairns indicate the spot where each attempt stranded".

Hadde vært artig å lese rapportene fra disse turene før jeg selv skal en tur opp dit. Regner imidlertid med at de gamle steinrøysene forlengst er tatt av ras og at fjellsiden er spekket med nye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter her nå i en varm lesesal, og ikke noe annet enn gårsdagens tur klarer å være tydelig for meg. For den som var redd for at desemberbestigningene var over finnes det en gyllen mulighet den 20. og 21. desember. Den som måtte finne tid til dette så nært julaften må gjerne si ifra. Det blir nok som Nils sier; du må ikke være for glad i å nyte tiden på toppene under langt mer bekveme forhold fordi det blir sparsommelig med pauser og stopper pga manglende dagslys.

Jeg vil uansett anbefale alle som kan å ta seg en tur ut i fjellet nå, det er absolutt verdt det når du ser solen titte frem mellom andre 2000 meter topper i både fjernt og nært, og du vet du kanskje er en av de få som besøker topper på denne høyden i Norge denne dagen..

Neste prosjekt er som sagt den 20. og 21. desember da eksamenene er ferdig for denne gang.. Hva er ikke koseligere enn å være på tur på årets korteste dag..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan var skikjøreføret, RM? God nok såle eller mye stein som stikker opp?

Skiføret var akkurat grunnen til at jeg måtte snu denne gangen; det var veldig utfordrende å gå oppover i støvler. Vi startet å gå i mørket, så det var vanskelig å vurdere hva som ville være lurt og ikke. Jeg kom opp ca 400 m fra der vi parkerte bilen, og brukte sikkert to timer på det. Siden dette var 1/3 av stigningen tenkte jeg at det var best om Askogvoll fikk ta toppene sine, for jeg følte meg sjanseløs der.

Da jeg kjørte ned igjen var det veldig flatt lys, så det var utrolig vanskelig å beregne terrenget. Så det ble noen svinger i løse lufta, og en del småfall. Jeg vil si at det ikke er såle til å stå på ski på dette fjellet ennå, og Askogvoll mente det heller aldri ville bli det. Høyere var det tydeligvis mye mer snø, så der kunne det gått helt fint.

I området rundt var det veldig fint, mange av fjellene har nesten ingen steiner i snøen. Jeg gikk opp og sto ned 100 m et par ganger for å holde varmen. Gikk også innover mot (EDIT) leirvassbu (/EDIT) tre kvarter for å se utsikten, for det ble fort veldig kaldt når man har kledd seg for å være i bevegelse (og bilnøkkelen er over alle hauger). Det er veldig lite snø på veien, men det går fint an å gå på ski der og. Så til slutt gikk jeg ned til broa, og da var Askogvoll tilbake i bilen og plukket meg opp.

Jeg er veldig glad for at jeg fikk være med på denne turen. Jeg har blitt overbevist om at truger er suverent i nedsnødd isete ur, og at det sikkert går like fort som fjellski oppover og kanskje bortover, så de fikk en plass på årets ønskeliste gitt ;) Også har jeg innsett at jeg har et stykke å gå med formen min, og fikk en del tips til det med kneproblemer. Det ble mange fine bilder på meg også (landskapet er fint der nede også), og jeg har absolutt lyst til å dra tilbake. Kanskje klatre Nåle til sensommeren?

Tusen takk for en veldig fin tur!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Heriks fremhevet denne emne

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.